NO333746B1

NO333746B1 - System for undervanns-kraftgenerering

Info

Publication number: NO333746B1
Application number: NO20061676A
Authority: NO
Inventors: Michael David Perry; Duncan Bartlett Gilmore; Raymond Lindsay Hope; Gary James Campbell; Melissa Louse Kruger; Carmen Patricia Keating
Original assignee: Atlantis Resources Corp Pte
Priority date: 2003-09-19
Filing date: 2006-04-12
Publication date: 2013-09-09
Also published as: EA200600435A1; EP1676028A1; NZ546276A; AU2004274515A1; MA28139A1; GEP20084418B; ECSP066508A; US7654082B2; KR20060090832A; IL174328A0; AU2004274515B2; AP2093A; CA2540574C; JP2007506018A; AP2006003561A0; US20060192389A1; CA2540574A1; OA13311A; NO20061676L; EG24488A

Abstract

Et undervanns-kraftgenereringssystem 10 har et linjelegeme 30 som beveger seg langs en definert strekning. Et antall foiler 40 driver linjelegemet under utnyttelse av en vannstrøm. Strekningen ligger i et plan som er i hovedsaken perpendikulært på vannstrømmen. Et kraftuttak 144, 134 er forbundet med linjelegemet for produsering av kraft.

Description

Oppfinnelsen vedrører et system for undervanns-kraftgenerering. Særlig, men ikke ute-lukkende, vedrører oppfinnelsen et system for omdannelse av den kinetiske energi i bevegende vann til elektrisk energi.

Ren kraftgenerering er blitt meget aktuelt som følge av den globale oppvarming. Det har vært utviklet fornybar og ren kraftgenerering ved bruk av solceller, vindturbiner og bøl-geturbiner. Det har imidlertid ennå ikke vært utviklet et effektivt fornybart kraftgenereringssystem som utnytter havstrømmene.

US patent nr. 4.383.182 beskriver en innretning for generering av kraft fra havstrøm-mer. Innretningen er forsynt med vinger og er forankret til havbunnen. Et antall propel-ler er festet til vingen og roteres av havstrømmen. Propellenes rotasjon medfører en rotasjon av en generator som leverer elektrisitet. Problemet med denne innretningen er at den ikke lett kan flyttes for derved å kunne ta hensyn til endringer i retningen av hav-strømmene. Videre er energiproduksjonen avhengig av størrelsen og antallet av propel-ler som benyttes for et spesifikt strømningsområde.

US patent nr. 4.163.904 beskriver et undervanns-turbinanlegg for produksjon av elektrisk kraft under utnyttelse av havstrømmer. Turbinen drives av vannet som strømmer forbi turbinbladene. Også her vil den elektriske produksjon være proporsjonal med det vannområde som turbinanlegget kan dekke.

US patent nr. 4.335.319 beskriver en hydroelektrisk kraftinnretning med et krafthus med en kraftgenerator over vannflaten. En hydraulisk turbin senkes fra krafthuset når havstrømmene anses å være tilstrekkelig for drift av turbinen. Ulempen med denne innretningen er at det er nødvendig med energi for heving og senking av turbinen. Videre vil det havstrømområdet som kan utnyttes, være lik turbinens innløsareale.

US patent nr. 5.440.176 beskriver et hydroelektrisk kraftanlegg som ligner på det i US patent nr. 4.335.319 ved at flere turbiner heves og senkes i avhengighet av havstrømhas-tigheten. I det i US patent nr. 5.440.176 beskrevne kraftanlegg har man de samme ulemper som i den innretning som er beskrevet i US patent nr. 4.335.319.

US patent nr. 6.109.863 beskriver en helt neddykkbar innretning for produksjon av elektrisitet. Innretningen innbefatter en bøyestruktur med en tilhørende motor. Motoren er forbundet med flere vinger. Disse vingene roteres av havstrømmene for derved å pro- dusere elektrisitet. En ulempe med denne innretning er at produksjonen av elektrisitet er avhengig av det strømningsområde som vingene kan dekke.

US patent nr. 4.313.059 beskriver et system for produksjon av elektrisitet fra hav-strømmer. Systemet benytter to motstandslegemer som er forbundet med endene på en kabel. Midten av kabelen er lagt rundt en generator. Motstandslegemene senkes i havet og beveges fra en motstandsstilling til en ikke-motstandsstilling for resiproserende bevegelse av kabelen. Ulempen med dette systemet er at generatoren må være av en type som kan levere energi ved rotasjon i begge retninger. Videre vil energitilførselen ikke være konstant, fordi generatoren hele tiden endrer retning.

GP patentsøknad 2.214.239 A beskriver en innretning for utvinning av kraft fra naturlige fluidstrømninger. Innretningen innbefatter et kontinuerlig belte med et antall vinger. Det kontinuerlige beltet strekker seg rundt et par sylindere som er drivforbundet for drift av en generator. Det kontinuerlige beltet orienteres slik at vannet vil strømme over vingene for derved å drive beltet og rotere sylinderne. Problemet med denne innretningen er at vannet strømmer gjennom et fremre vingesett og deretter gjennom et bakre vingesett på det kontinuerlige beltet. Dette gir turbulens i det vann som går gjennom det bakre vingesett, hvorved innretningens virkningsgrad reduseres.

US patent nr. 4.589.344 viser et system for utvinning av kraft fra fluidstrømninger, hvori systemet omfatter et flertall seil-drevet vogn koblet til å danne en sammenhengen-de kjede og to seilene er festet til hver vogn, idet den ene er rettet oppad og den annen blir rettet nedad, og vind eller vann strømmer normalt i forhold til skovler.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å overvinne eller redusere i det minste en eller flere av de foran nevnte ulemper eller å tilveiebringe forbrukere med et brukbart eller kommersielt valg.

I en utførelsesform, selv om den ikke behøver å være den eneste eller mest generelle, er oppfinnelsen realisert som et undervanns-kraftgenereringssystem innbefattende: minst et linjelegeme som er bevegbart langs en definert strekning, et antall foiler festet til linjelegemet, og minst et kraftuttak som er drivforbundet med linjelegemet, hvilke foiler medfører at linjelegemet beveges langs den definerte strekning som følge av en vannstrøm, idet den definerte strekning ligger i et plan som er i hovedsaken perpendikulært på vannstrømmen.

Den definerte strekning kan være en skinne, hjulpar, et antall skiver e.l.

Linjelegemet kan være en kabel, et belte, en kjetting eller et liknende kontinuerlig legeme.

Kraftuttaket kan være driveforbundet med en pumpe eller generator eller en liknende innretning.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av den nedenfor gitte, detaljerte beskri-velse.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningen hvor

figur 1 viser et grunnriss av en undervanns-kraftgenereringssystem ifølge en første utfø-relse av oppfinnelsen,

figur 2 viser et frontrisse av de to drivenheter som utgjør en del av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 1,

figur 3 er et sideriss av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 1,

figur 4 er et sideriss av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 1,

figur 5 er et grunnriss av en skinne som vist i figur 1,

figur 6 er et tverrsnitt gjennom skinnen tatt etter linjen A-A,

figur 7 er et tverrsnitt gjennom skinnen tatt etter linjen B-B,

figur 8 er et grunnriss av en vinge-forsterkningsplate og en forbindelsesarm,

figur 9 er et grunnriss av en vinge-forsterkningsplate og en forbindelsesarm som vist i figur 8,

figur 10 er et sideriss av forbindelsesarmen i figur 8,

figur 11 er et frontriss av en foil-bæreanordning,

figur 12 er et grunnriss av foil-bæreanordningen i figur 11,

figur 13 er et sideriss av foil-bæreanordning i figur 11,

figur 14 er et riss nedenfra av foil-bæreanordningen i figur 11,

figur 15 er et detaljert frontriss av kraftuttaket i undervanns-kraftgenereringssystemet, figur 16 er et utsnitt av kraftuttaket i undervanns-kraftgenereringssystemet,

figur 17 er et utsnitt av et sideriss av undervanns-kraftgenereringssystemet,

figur 18 er et perspektivriss av et undervanns-kraftgenereringssystem ifølge en andre utførelse av oppfinnelsen,

figur 19 viser et pespektivriss med drivenheter som utgjør en del av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 18,

figur 20 er sideriss av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 18,

figur 21 er et grunnriss av en drivenhet i et undervanns-kraftgenereringssystem ifølge en andre utførelse av oppfinnelse,

figur 22 er et sideriss av et undervanns-kraftgenereringssystem ifølge en tredje utførelse av oppfinnelsen,

figur 23 er et grunnriss av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 23,

figur 24 er et frontriss av to drivenheter som utgjør en del av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 23,

figur 25 viser en foil som utgjør en del av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 23,

figur 26 viser et sideriss av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 23, med en bakre og fremre trakt,

figur 27 viser et grunnriss av undervanns-kraftgenereringssystemet i figur 27,

figur 28 er et perspektivriss av nok en utførelse av den i figur 26 viste foil,

figur 29 viser et perspektivriss av den i figur 26 viste foil,

figur 30 viser nok et perspektivriss av den i figur 26 viste foil,

figur 31 viser et perspektivriss av et festeelement som utgjør en del av den i figur 26 viste foil, og

figur 32 viser et grunnriss av festeelementet i figur 32.

Figurene 1 til 4 viser et undervanns-kraftgenereringssystem 10 som benytter vann-strømmer for produksjon av elektrisitet. Undervanns-kraftgenereringssystemet 10 innbefatter en ramme 20, en skinne 30, et antall foiler 40 og et kraftuttak 50.

Rammen 20 består av et sylindrisk hovedlegeme 21 med to krummede festearmer 22. Det sylindriske hovedlegemet 21 er hult og har en sentral skinne 23 som strekker bakover fra det sylindriske hovedhus 21. På det sylindriske hovedlegemets 21 sider er det anordnet sidefinner 24.

De krummede armer 22 benyttes for holding av undervanns-kraftgenereringssystemet 10. Kabler (ikke vist) er festet til endene av hver av de krummede armer 22 og er forankret til en havbunn eller elvebunn for derved å holde undervanns-kraftgenereringssystemet på plass. Alternativt kan kablene være festet til en bro, en båt eller en liknende struktur.

Skinnebæreelementer 25 er festet og strekker seg ut fra det sylindriske hovedlegemet 21. Disse skinnebæreelementer 25 benyttes for å holde skinnen 30. Hvert skinnebære- element 25 består av en skinnearm 26 og skinnevugge 27. Nærmere detaljer er vist i figur 17.1 vuggen er det to boltehull 28 or fastgjøring av skinnen til vuggen 27.

Skinnen 30, vist mer detaljert i figurene 5 til 7, har oval form. Skinnen består av to side-skinneplater 31, en bunnskinneplate 32 og to L-formede skjøteplater 33. Skinnen 30 har i tverrsnittet form som en rektangulær kanal.

Hver av foilene 40 består av to vinger 41, vist i figur 17, og en forbindelsesarm 42. De to vingene 41 skrår bakover i forhold til hverandre og skrår nedover mot forbindelsesarmen 42. Vingene 41 er av fiberglass og har dråpeform sett i tverrsnittet. Hver vinge har en vinge-armeringsplate 42, vist i figur 8 og 9, hvilken plate strekker seg sentralt gjennom vingen 41. Foil-forbindelsesarmen 42 vist i figurene 8, 9 og 10 er tilformet av en foil-forbindelsesplate 44 og to skråstilte forbindelse-vingeplater 45. Forbindelse-vingeplatene 45 benyttes for montering av de respektive armeringsplater 45. Fiberglass er støpt rundt armeringsplatene 43, forbindelses-vingeplatene 45 og toppen av foil-forbindelsesplaten 44 for derved å tilveiebringe foilen og dens vinger.

Et antall hull 46 er tatt ut gjennom foil-forbindelsesplaten 44. Disse hullene 46 benyttes for montering av foilen med en ønsket vinkel i forhold til foil-bæreanordningen 60.

Foil-bæreanordningen 60, vist i detalj i figurene 11 til 14, innbefatter et kjede-bæreelement 70, to topphjulsammenstillinger 80 og bunnhjulsammenstillinger 90. Kjede-bæreelementet 70 har form av en c-formet kanal. En bærer-forbindelsesplate 71 er festet til og strekker seg oppover fra kjede-bæreelementet 70.

Hver av topphjulsammenstillingene 80 består av en toppaksel 81 hvor det er montert to topphjul 82 ved toppakselens 81 ender. Hvert av topphjulene 82 har et hjulspor 83. Mellom topphjulene 82 og toppakselen er det anordnet skiver 84. Bærer-forbindelsesflaten 71 benyttes for montering av hver toppaksel. Hver toppaksel er svingbart montert i bærer-forbindelsesplaten 71 ved hjelp av en festetapp 85.

Hvert bunnhjulsammenstilling 80 består av en bunnaksel 91 med et bunnhjul 92 anordnet nær enden av bunnakselen. Bunnhjulet 92 er et enkelt hjul. Kjede-bæreelementet 70 benyttes for montering av bunnakselen. Mellom bunnhjulene 92 og bunnakselen 91, og mellom bunnakselen 92 og kjede-bæreelementet 70, er det montert skiver 93. Et kjede-monteringselement 73 er forbundet med kjede-bæreelementet 70. Kjede-bæreelementet er forbundet med en drivkjede 74. Drivkjedet 74 strekker langs skinnens 30 utstrekning. Ved bruk plasseres hjulsporene i topphjulene på toppen av sideskinneplaten 31 slik at derved foil-bæreanordningen 60 kan bevege seg langs toppen av kanalen 30. Bunnhjulene 92 runder seg av langs innsiden av kanalen 30. Bunnhjulene 92 holdes i kanalen ved hjelp av en smørestrimmel 75 og hindrer at topphjulene sporer av fra kanalen 30. Toppakslene 81 svinger når foil-bæreanordningen 60 beveger seg rundt skinnens 30 krummede avsnitt. Figur 18 viser at akslene 81 svinger når foil-bæreanordningen 60 beveger seg langs skinnens 30 krummede aksler.

Kraftuttaket 50 som vist i figurene 15 og 16, innbefatter et hovedgearhjul 51 montert på en hovedgearaksel 52. Hovedgearakselen 52 er montert via skinnen 30 og det sylindriske hovedlegemet 21. Hovedgearakselen 52 er montert nær midten av skinnens krummede avsnitt. Hovedgearhjulet 51 samvirker med drivkjeden 74 og drives av denne når foil-bæreanordningen 60 beveger seg langs skinnen 30. Kraftuttaket 50 innbefatter også et bunngearhjul 53 som er festet til den andre enden av hovedgearakselen 52 relativt hovedgearhjulet 81. Bunngearhjulet 53 befinner seg inne i den sentrale finne 23.

Ved kraftuttaket er det anordnet en hastighetsøkende anordning 100. Denne hastighet-søkende-anordning 100 innbefatter et stort tannhjul 101 og et mindre tannhjul 102, begge montert på en hastighetsøknings-aksel 103. Hastighetsøkings-akselen 103 er montert for rotasjon i det sylindriske hovedlegemet 21. Hastighetsøkings-tannhjulene 101 og 102 er anordnet i den sentrale finnen 23. Det mindre hastighetsøkings-tannhjulet 10 er vesentlig mindre enn bunn-tannhjulet 53. Hastighetsøkings-tannhjulet 102 er forbundet med bunn-tannhjulet via en kjede 104. Det store hastighetsøkings-tannhjulet 101 har samme større som bunn-tannhjulet.

To pumpeanordninger 110 og 120 er anordnet ved hastighetsøkings-anordningen 100. Hver pumpeanordning innbefatter et respektivt pumpe-tannhjul 111 og 121 montert på en respektiv pumpeaksel 112 og 122. Hver pumpeaksel 112 og 122 er forbundet med og driver pumper 114 og 124. Den første pumpeanordning 110 innbefatter også et overfø-rings-tannhjul 113 montert på pumpeakselen 112. Det store hastighetsøkings-tannhjulet 101 er forbundet med det første pumpetannhjul 11 via en kjede 115. Overføringstann-hjulet 113 er forbundet med det andre pumpetannhjulet 121 via en kjede 125. Hver pumpe er forbundet med en turbin (ikke vist).

Foilene 40 er festet til foil-bæreanordningen 60 ved hjelp av to foil-festeplater 47. Foil-festeplatene 47 er forbundet med foil-forbindelsesplaten 44 og med bære-forbindelsesplaten 71. Vinkelen til foilen 40 kan innstilles ved hjelp av et antall hull anordnet i foil-forbindelsesplaten 44. Foilvinklene bestemmes av ulike faktorer så som vannhastigheten og vannstrømmens retning.

I bruk plasseres undervanns-kraftgenereringssystemet 10 i en vannstrøm på en slik måte at skinnen 30 vil befinne seg i hovedsaken perpendikulært på vannstrømmen. Vann-strømmen vil virke på foilene 40 og medføre at disse driver drivkjeden 74 langs skinnen 30. Drivkjeden 74 driver i sin tur hovedtannhjulet 41, hovedakselen 42 og bunn-tannhjulet 53. Bunn-tannhjulet 53 driver det store hastighetsøkings-tannhjulet 101, det lille hastighetsøkings-tannhjulet 102 og hastighetsøkings-akselen 103. Rotasjonshastigheten til det store tannhjulet 101, det lille tannhjulet 102 og akselen 103 er vesentlig større enn rotasjonshastigheten til hovedtannhjulet 51, hovedakselen 52 og bunntann-hjulet 53.

Det store hastighetsøkings-tannhjulet 101 driver det første pumpetannhjulet 111, den

første pumpeaksel 112 og overførings-tannhjulet 113. Rotasjonshastigheten til det førte pumpetannhjulet, overførings-tannhjulet 113 og den første pumpeaksel 112 er vesentlig større enn rotasjonshastigheten til det store hastighetsøkings-tannhjul 101, det lille has-tighetsøkings-tannhjul 102 og hastighetsøkings-akselen 103. Overførings-tannhjulet driver det andre pumpetannhjulet 121 og den andre pumpeakselen 122. Pumpeakselen 112 og 122 driver de respektive pumper 114 og 124, hvilke pumper leverer trykkvann for drift av en turbin for derved å tilveiebringe elektrisitet.

Sidefinnene 24 kan innstilles slik at den rotasjon av skinnene 30 foilene 40 gir, ikke medføre noen destabilisering.

Figur 18 viser et kraftgenereringssytem 201 ifølge en utførelse av oppfinnelsen. Kraftgenereringssystemet 201 har et anker 204, fire kabler 203, en bæreramme 204, fire finner 205, en nedre drivenhet 207 og en øvre drivenhet 208.

Ankeret 202 er fast festet i havbunnen 206. Fordelaktig er ankeret 202 et fjellanker som velkjent og ankeret 22 er således fast festet i havbunnen 206. Eventuelt kan ankeret 202 være av betong eller av et tungt metall, slik at vekten av ankeret 22 gir sikker plassering av ankeret 22 på havbunnen 206.

Fire kabler 203 er fast festet til ankeret 202, som vist i figur 18. Kablene 203 kan dreie seg fritt om ankeret 202. Rammen 204 er festet til hver av kablene 203 ved en respektiv kabelende som vender fra ankeret 202. Rammen 204 har to horisontale elementer 209 og to oppreiste elementer 210. Hver kabel 203 er tilknyttet der hvor de horisontale elementer 209 og de oppreiste elementer 210 i rammen 204 møtes.

En øvre drivenhet 208 og en nedre drivenhet 207 er festet til rammen 204, som vist i tegningsfiguren. Finner 205 er festet til hver ende av den øvre drivenhet 208. Tilsvarende finner 205 er festet til hver ende av den nedre drivenhet 207, slik det er vist på tegningsfiguren. Dette vil bli nærmere omtalt nedenfor.

Rammen 204, den øvre drivenhet 208 og den nedre drivenhet 207 kan eventuelt festes til kabler som går til en båt, eller som er fastgjort til havbunnen uten oppankring med kabler festet til et anker. Alternativt kan kablene 203 være festet til rammen 204, den øvre drivenhet 8 og den nedre drivenhet 207 i en respektiv ende mens den andre respektive kabelenden er festet til en fast struktur, eksempelvis brosøyler eller en kai.

Figur 19 viser et perspektivutsnitt av den øvre drivenhet 8 og den nedre drivenhet 207. Den øvre drivenhet 208 og den nedre drivenhet 207 har hver to kraftuttak i form av sirkulære strukturer 211, en indre føringskabel 212, en ytre føringskabel 213 og et antall motstandselementer i form av foiler 214.

Hver sirkulær struktur 211 er roterbar og har et konisk hus, en generator (ikke vist), et indre hjul (ikke vist) et ytre hjul 216 og et antall eiker 217. Det indre hjul (ikke vist) har sin senterakse i den sentrale aksel (ikke vist) til den sirkulære struktur 211 og er roterbar. Det ytre hjul 216 er roterbart og bæres av den sentrale aksen i den sirkulære struktur 211 ved hjelp av flere eiker 217. Det ytre hjul 216 og det indre hjul (ikke vist) roterer om den samme sentrale aksel (ikke vist). En generator er drivforbundet med den sentrale aksel (ikke vist) i den sirkulære struktur 211. Generatoren omformer den sirkulære strukturs 211 rotasjonsenergi til elektrisk energi og man vil forstå at generatoren har en elektrisk kabel tilknyttet for transport av den genererte elektriske energi fra kraftgenererings-systemet 201 og til et bruksområde, så som en fjerntliggende oljerigg eller et kommersielt elektrisk nett.

Det koniske huset 215 besitter generatoren og dens elektriske og/eller mekaniske kom-ponenter mot skader. Som vist i figur 19 er en ytterkant av det koniske huset 215 til hver av de sirkulære strukturer fast festet til rammen 204.1 tillegg sikrer rammen 204 at de sirkulære strukturer 11 har innbyrdes avstand som vist, uten at avstanden mellom dem varierer.

I den øvre drivenheten 28 går en ytre føringskabel 213 rundt de to sirkulære strukturer 211 som utgjør en del av den øvre drivenhet 28. Den ytre føringskabel 213 har kontakt med det ytre hjulet 216 i hver av de sirkulære strukturer 211.1 tillegg går en indre fø-ringskabel 212 over indre hjul (ikke vist) i hvert par av sirkulære strukturer 211, som utgjør deler av den øvre drivenhet 208. Et antall foiler 214 utgjør en del av den øvre drivenhet 208 og er tilknyttet den ytre føringskabel 213 ved en ende av hver foil 214 mens de er løsbart fastgjort til den indre føringskabelen 212 ved den andre enden av den enkelte foil 214.

Foilene 214 er jevnt avstandsplassert langs den ytre føringskabel 213 og den indre fø-ringskabel 212 og kan bevirke dreiebevegelse av de ytre hjul 216 og de indre hjul (ikke vist) i hver av de sirkulære strukturer 211 som utgjør deler av den øvre drivenhet 208.

Man vil forstå at den nedre drivenhet 207 strukturelt sett er lik den øvre drivenhet 208.

Fordelaktig er foilene 214 av nylon og har en stiv tilbøyet stang (ikke vist) som sikrer at den enkelte foil 214 vil være korrekt orientert. Dette vil bli nærmere omtalt nedenfor. Eventuelt kan foilene 214 være av et fleksibelt materiale annet enn nylon, så som en fleksibel plast e.l. Alternativt kan foilene 214 være av et mer stivt materiale så som fi-berplast, plast, en fiberkompositt e.l.

Figur 20 viser et sideriss av kraftgenereringssystemet 201. Som vist rager foilene 214 ut fira den øvre drivinnretningen 208 og den nedre drivinnretningen 207 som følge av det trykk som tilveiebringes av vannstrømmen i en retning perpendikulært på drivinnret-ningenes tverrsnitt. I figurene 18 og 19 er ikke samtlige foiler vist, men man vil forstå at det forefinnes fire foilerader, to i hver drivinnretning, slik det er vist i figur 19.

I bruk blir krafitgenreirngssystemet 201 plassert i et havområde hvor det finnes sterke og konstante strømmer. Eventuelt kan kraftgenereringssystemet 201 være forankret til en elvebunn eller et annet areale hvor man har strømmende vann.

Kraftgenereringssystemet 210 er plassert slik at vannstrømmen vil være tilnærmet perpendikulært på tverrsnittet til hver av drivenhetene 208 og 207 som vist i figur 18.

Foilene 214 virker som seil og vannbevegelsen perpendikulært på den enkelte driven-hets tverrsnitt medfører at foilene 214 beveger seg i en sirkulær retning i den enkelte drivenhet. Bevegelsen av foilene 214 rundt den øvre drivenhet 208 og den nedre driven het 207 medfører således at den ytre føringskabel 213 og den indre føringskabel 213 i hver drivinnretning vil rotere den enkelte sirkulære struktur 211.1 tillegg tilveiebringes det et løft som virker på den øvre drivstrukturen 208, den nedre drivstruktur 207 og rammen 208.

Det er viktig at rotasjonsretning for foilene 214 i den øvre drivinnretning 208 er det

motsatte av den for foilene 14 i den nedre drivinnretning 207. Dersom eksempelvis foilene 214 beveger seg i en retning med urviseren i den øvre drivinnretning 8, så beveger foilene 214 i den nedre drivinnretning 207 seg i en retning mot urviseren. Disse motsatte bevegelsesretninger for foilene 214 på den øvre og nedre drivinnretning 208, 20 gir

en utbalansering av de rotasjonskrefter som virke på hele kraftgenrerings-systemet 201, slik at man derved vil være sikret at kraftgenreringssystemet 201 forblir riktig orientert, som vist. I tillegg bidrar finnene 205 til stabilisering av den øvre drivenhet 208, den nedre drivenhet 207 og rammen 204. Finnene 205 bidrar også til å gi et løft for den øvre drivenhet 208, den nedre drivenhet 207 og rammen 204.

Dersom eksempelvis foilene 214 i den øvre drivenhet 208 og i den nedre drivenhet 207 alle beveger seg med urviseren, så vil det på kraftgenreirngssystemet 201 virke en netto rotasjonskraft med urviseren, hvorved hele systemet påvirkes til rotasjon. Derfor har den enkelte foil 214 en stang (ikke vist) som sikrer at foilene er riktig innrettet, slik at de beveger seg i den ønskede retning i drivinnretningene. Denne stangen virker omtrent som bommen om bord på et seilfartøy.

Som nevnt kan foilene 214 være av et mer stivt materiale og vil da kunne orienteres slik at den riktige rotasjon induseres i den øvre og nedre drivenhet 208, 207.

Når de ender av foilene 214 som er løsbart tilknyttet den indre føringskabel 212 får kontakt med inder hjul (ikke vist) i den sirkulære struktur 211, vil foilene frigjøre seg fra den indre føringskabel 212. Det er viktig at den enden av den enkelte foil 214 som er fastfestet til den ytre føringskabel 213, forblir intakt. Når således den enkelte foil 214 beveger seg rundt den sirkulære struktur 211 vil den enden av foilen 214 som er tilknyttet den ytre føringskabel 213 forbli tilknyttet mens den enden som er tilknyttet den indre føringskabel 212 frigjøres og tilknyttes igjen like før foilen 214 beveger seg vekk fra den enkelte sirkulære struktur 211.

Fordelaktig skjer frigjøring og gjentatt tilknytning av den enkelte foil 214 relativt den indre føringskabel 212 ved hjelp av en kjededrevet mekanisk drivinnretning som bringer foilenes 214 frigjorte ender fra frigjøringsstedet og til tilkoblingsstedet.

Som nevnt er en generator (ikke vist) anordnet i det koniske huset 214 for den enkelte sirkulære struktur 211, og generatoren er drivforbundet med et ytre hjul 216 og et indre hjul (ikke vist). Hver generator omformer rotasjonsenergien fra den enkelte sirkulære struktur 211 til elektrisk energi, på i og for seg kjent måte. Bevegelsen av foilene 214 som følge av vannstrømmen perpendikulært på tverrsnittet til den øvre og nedre drivinnretning 208 og 207, medfører således en dreiebevegelse av det indre hjul (ikke vist) og det ytre hjul 216 i den enkelte sirkulære struktur 211, og den ikke viste generator i den enkelte sirkulære struktur 211 omformer denne rotasjonsenergien til elektrisk energi-

Man vil forstå at hver av de elektriske generatorer har et utløp og er elektrisk koblet til et område hvor den av kraftgenereringssystemet 201 tilveiebrakte elektriske energi kan brukes. Slike områder kan innbefatte fjerntliggende oljerigger eller kommersielle strømnett.

Eventuelt kan et annet par drivinnretninger, fastgjort til ankeret 202 ved hjelp av ekstra kabler 203, utgjøre en del av kraftgenereringssystemet 201. Et slikt innretningspar kan være anordnet over, under eller på hver side av de to her beskrevne drivinnretninger.

Man vil forstå at en antall kraftgeneringssystemer 201 kan anordnet slik at det enkelte kraftgenereringssystem 201 befinner seg nært inntil de andre. Ekstra kraftgenererings-systemer 201 kan tilsettes i samsvar med et eventuelt øket behov for elektrisk kraft.

Figur 21 viser en drivenhet 218 som et alternativ til den øvre og nedre drivenhet 208, 207 som er beskrevet ovenfor. Drivenheten 218 har et antall foiler 214, en ramme 220, indre føringsspor 220 og ytre føringsspor 223.

Rammen 220 er et fagverk bestående av flere elementer. Rammens 220 oppgave er å virke som bærer for drivenheten 218 og sikre at dens strukturelle integritet bibeholdes. En fagperson vil forstå at rammen 220 kan ha andre strukturelle utførelser og allikevel oppfylle samme hensikt.

To bærekabler 221 er festet til rammen og gir ekstra bæring av drivenheten 218.

Et indre føringsspor 222 og et ytre føringsspor 230 er anordnet ved hver ende av rammen 220. Disse føringssporene er halvsirkulære og er anordnet slik at begge har det samme sentrum. En ikke vist transportinnretning er plassert på det indre føringsspor 222 og det ytre føringsspor 223 og følger en halvsirkulær bane rundt hvert spor.

Et antall kraftuttak som utgjør en del av drivenheten 218, er dreibart montert i rammen 220 i form av skiver 225. Selv om opplagringen ikke er vist i figur 21 vil en fagperson forstå at skivene 225 kan monteres ved hjelp av en arm, en fagverkskonstruksjon, et fremspring e.l. forlengelser av rammen 220.

En generator (ikke vist) er tilknyttet hver drivskive 225, og hver generator kan omforme rotasjonsenergi til elektrisk energi. Man vil forstå at den enkelte generator er koblet til et strømnett.

En føringskabel 219 strekker seg rundt skivene 225 i en enkelt, ubrutt bane og kan bevege seg i denne banen. Føringskabelen 219 har kontakt med hver skive 225 og holdes på plass ved hjelp av den kraft som tilveiebringes ved at føringskabelen 219 er spent rundt skivene 225. Skiven 225 er bevegbart montert i rammen 220 og spent slik at den bidrar til å holde en konstant spenning i føringskabelen 219. Tre kabel-innretningslegemer 224 har kontakt med føringskabelen 219 og er anordnet i rammen 220 mellom skiven 232 og skiven 226. Disse kabel-innretningslegemer 224 påvirker føringskabelen 219 slik at den kan gå over drivskiven 230 og tilbake igjen for kontakt med drivskiven 226.

Et antall foiler 214 er løsbart tilknyttet føringskabelen 219 i hver foilende. En tilknytningsinnretning (ikke vist) er anordnet ved hver ende av den enkelte foil 214.

Drivenheten 218 virker på tilsvarende måte som den øvrige drivenhet 28 og den nede drivenhet 27 som er beskrevet foran, idet bevegelsen av vannet forbi foilene 214 medfø-rer at foilene 214 beveger seg hvorved også føringskabel 219 beveges i en fastlagt bane.

Foilene 214 beveger seg i en rett bane mellom det indre og ytre føringsspor ved hver

ende av drivenheten 218. Når foilene 214 beveger seg i denne rette banen, er de tilknyttet føringskabelen 219 ved hjelp av en her ikke vist tillknytningsinnretning. Den tilknytningsinnretning (ikke vist) som befinner seg ved hver ende av den enkelte foil 214 vil

imidlertid frigjøre seg fra føringskabelen 219 før foilene 214 går inn i den halvsirkulære bane som dannes av de indre og ytre føringsspor ved hver ende av drivenheten 218. Når foilene 214 beveger seg i den halvsirkulære bane i de indre og ytre føringsspor ved hver ende av drivenheten 218, blir tilknytningsinnretningen (ikke vist) beveget med den ikke viste transportinnretning som er anordnet i det indre og ytre føringsspor 222,223. Etter den halvsirkulære banen vil tilknytningsinnretningen (ikke vist) frigjøre seg fra transportinnretningen og igjen knytte seg til føringskabelen 219. Hver foil 214 blir således igjen fast festet til føringskabelen 219 i hver ende av foilen 214. Foilene 214 beveger seg på denne måten i en oval bane rundt drivenheten 218.

Man vil forstå at den ikke viste transportinnretning kan være en kjededrevet mekanisk innretning som beveger tilknytningsinnretningene, og derved foilene 214, i de indre og ytre føringsspor når foilene 214 er frigjort fra føringskabelen 219. Alternativt kan transportinnretningen være i form av en serie av hjul eller kan være av en transportørbeltety-pe.

Tilknytningsinnretningen (ikke vist) ved hver ende av foilen 214 er av en utførelse liknende den man finner i skitrekk. Innretningen har således en løskjørbar kleminnretning for tilknytning til og frigjøring fra føringskabelen 219 og kan således beveges mellom en fastklemt stilling for tilknytning til føringskabelen og en åpen stilling for frigjøring av tilknytningsinnretning, og derved av foilen 214, fra føringskabelen 219. Som i den nedre og øvre drivenhet 207,208 som beskrevet foran, er foilene 214 i drivenheten 218 innrettet for utnyttelse av energien til vann som beveger seg, fortrinnsvis en havstrøm. Denne bevegende vannmasse medfører at foilene 214 tilveiebringer en bevegelse av føringskabelen. Føringskabelens 219 bevegelse gir en rotasjon av skivene 225, og denne rotasjonen omformes til elektrisk energi ved hjelp av de generatorer (ikke vist) som er tilkoblet disse skiver.

Man vil forstå at drivenheten 218 kan erstatte den nedre og øvre drivenhet 207,208 i kraftgenereringssystemet 201 og kan festes til havbunnen eller en brosøyle på samme måte som dette. I tillegg kan et antall drivenheter 218 være sammenstilt på samme måte.

Figurene 22 og 23 viser et undervanns-kraftgeneringssystem 232 ifølge en ytterligere utførelse av oppfinnelsen. Figur 23 viser en øvre drivenhet 234 og en nedre drivenhet 235. Disse danner samen en del av kraftgenereringssystemet 233.

Som i de foran beskrevne utførelser er kraftgenereringssystemet 233 fastgjort til hav-bunnnen ved hjelp av et anker 202.

Kraftgenererings-systemet 230 innbefatter videre fire kabler 203, en ramme 204, en øvre drivenhet 234 og en nedre drivenhet 235. Kablene 203 er festet til ankeret 202 og til rammen 204. De øvre og nedre drivenheter er montert i rammen 204.1 tillegg er en skinne 236 montert på rammen 204 ved hver ende av denne, for stabilisering av rammen 204 og drivenhetene.

Et kraftuttak i form av en roterbar drivskive 237 er anordnet ved hver ende av den øvre drivenhet. En drivaksel 238 går ut fra sentrum av den enkelte drivskive 237, og hver drivaksel 238 kan rotere sammen med drivskiven 237. En innstillingsinnretning er montert ved hver ende av rammen 204 nær hver drivskive 237 og knytter den enkelte drivskive 237 til rammen 204. Fordelaktig er innstillingsinnretningen i form av to forlengbare armer 239.1 en ende av hver arm 239 er fast festet til rammen 204 mens den andre enden av den enkelte arm 239 er festet til drivakselen 238 på en slik måte at akselen 238 kan rotere.

De forlengbare armer 238 er teleskopiske, slik at de kan brukes for endring av vinkelen til den enkelte drivaksel 238 relativt erammen 204 og derved endre vinkelen til drivskivene 237.

Et kjedehjul 240 er tilknyttet en drivaksel 238 mellom drivskiven 27 og rammen 204.

Dette kjedehjulet 240 kan rotere med drivakselen 238 og har mekanisk forbindelse med en pumpe 241 ved hjelp av en drivkjede 242 og pumpeakselen 246. Pumpen 241 har en åpen inntaksåpning som muliggjør at vann kan strømme inn i pumpen 241. Pumpen 241 har en høytrykk-utløpsåpning. En slange, ikke vist, er koblet til pumpens 1241 utløps-åpning for leding av trykkvann vekk fra kraftgenereringssystemet 233. Dette vil bli nærmere omtalt nedenfor.

Eventuelt kan kjedehjul- og pumpearrangementet forefinnes for begge drivskiver 237 i drivenheten 234.

En drivkabel 243 er lagt rundt drivskivene 237 i den øvre drivenhet 234. Et antall motstandselementer i form av foiler 240 er forbundet med drivkabelen 243 med innbyrdes jevne avstander.

Figur 25 viser et perspektivriss av en foil 244 som utgjør en del av kraftgenererings-systemet 233. Foilen 240 er et rektangulært legemene som er deformert slik at det har en halvsirkulær form. Foilen 240 er av et stivt materiale så som aluminium, fiberglass e.l. Et antall festearmer 245 forbinder foilen 244 med drivkabelen 243. Hver festearm 245 er fast festet til en ende av en foil 244 og til drivkabelen 243.1 figur 25 har foilen 244 to festearmer som er tilknyttet foilen 244.1 figur 23 har der imot den enkelte foil 244 fire tilknyttede festearmer 245.

Fortrinnsvis er foilene 244 fiksert festearmene 245. Eventuell kan foilene 244 være svingbart forbundet med bærearmene 244 for derved å sikre optimal innretting.

Den nedre drivenheten 235 har liknende trekk som den foran beskrevne øvre drivenhet 234 . Som vist i figur 23 er imidlertid pumpe- og kjedehjularrangementet i den nedre drivenhet 235 anordnet i forbindelse med drivskiven 237 som befinner seg på den motsatte siden av rammen 204 sammenliknet med pumpe- og kjedehjularrangementet for drivskiven 237 i den øvre drivenheten 235. Eventuelt kan begge drivskiver 237 i den øvre drivenhet 234 og i den nedre drivenhet 235 ha en tilordnet kjedehjul- og pumpeanordning.

Ved bruk blir kraftgenereringssystem 233 på samme måte som i de foran beskrevne utførelseseksempler neddykket i strømmende vann, eksempelvis i en elv eller i en konstant havstrøm. Vannstrømmen medfører at foilene 244 vil bevege seg og derved bevirke at kabelen beveger seg rundt i respektive drivenheter, i en fastlagt bane. Bevegelsen av drivkablene 243 medfører en rotasjon av drivskivene 237 og derved en rotasjon av den enkelte drivaksel 238. Det enkelte kjedehjul 240 roteres og bevirker at den respektive pumpe 241 trekker inn vann ved pumpeinnløpet. Vannet trykksettes i pumpene 241 og sendes ut under trykk gjennom den ledning som er tilknyttet pumpeutløpet.

Trykkvannet føres til en landbasert kraftgenereringsstasjon hvor den mekaniske energien i trykkvannet omformes til elektrisk energi ved hjelp av kjente fremgangsmåter. Eventuelt kan trykkvannet føres til en oljerigg, en båt eller et trykkhus på havbunnen nær kraftgenereirngssystemet 233, for omforming til elektrisk energi.

Figur 26 viser et sideriss av et kraftgenereringssystem 233 med en fremre trakt 247 og en bakre trakt 248. Figur 27 viser et grunnriss av et kraftgenereirngssystem 233 med en fremre trakt 257 og en bakre trakt 248. Den fremre trakten 247 er anordnet på rammens to oppstrømsside. Tilsvarende er den bakre trakten 248 anordnet på rammens to ned- strømsside. Fordelaktig er den bakre trakt 248 og den fremre trakt 247 montert på rammen 2.

Den fremre trakt 247 og den bakre trakt 248 samvirker for oppfanging av vannstrøm-men for derved å øke vannhastigheten i nærheten av drivenhetene. Slik øking av vannhastigheten gir et mer effektivt genereringssystem.

I kraftgenereringssystemet 233 skjer tilveiebringelsen av elektrisk energi på et sted i en avstand fra kraftgenereringssystemet 233. Kraftgenereirngssystemet 233 vil ha lavere vedlikeholdskostnader som følge av det faktum at de elektriske omformingsinnretning-er, så som generatorer, ikke er anordnet under vann.

I likhet med tidligere utførelser kan et antall drivenheter være samlet for derved å øke kapasiteten til den elektriske energigenerering.

Figurene 28-30 viser perspektivriss av en andre utførelse av foilene 244, i form av en foil 250. Foilen 250 utgjør en del av kraftgenereringssystemet 232 som et motstandselement. Foilen 250 innbefatter et par vinger 25 IA og 25 IB, en stabiliseringsfinne 252 og et tilknytingselement 253.

Vingene 25IA og 25IB danner en innbyrdes vinkel, som vist på tegningen. Stabiliseringsfinnen 252 strekker seg fra der hvor vingene 25 IA og 252B møtes. Fordelaktig er vingene 25IA, 25 IB og stabiliseirngsfinnen 252 utformet i ett. Alternativt kan vingene 25IA og 25 IB være utformet som egne elementer relativt stabiliseringsfinnen 252, idet da stabiliseringsfinnnen 252 fastgjøres der hvor vingene 25 IA og 25 IB møtes.

Vingene 25IA, 25IB og stabiliseirngsfinnen 252 er tilformet av et lett og stivt materiale så som fiberglass, plast e.l.

Som særlig vist i figurene 28 og 29 ser man at hver av vingene 251A og 251B har av-smalnede tverrsnitt. Vingen 25 IA har en fremre kant 254A, en bakre kant 255A, en nesedel 256A og en tynn haledel 257A. Vingens 25 IA tverrsnitt er størst ved neseparti-et 256A og avtar så via halepartiet 257A til et minimum ved den bakre kanten 255A. Vingen 25IB har et tverrsnitt lik tverrsnittet til vingen 251 A.

Tilknytningselementet 253 strekker seg fra stabiliseringsfinnen 252 ved en distal ende relativt vingene 25 IA og 25 IB. Som vist tjener tilknytingselementet 253 til en fastgjø-ring av foilen 250 for drivpåvirkning av kraftgenereringssystemets 233 drivkabel 243.

Figurene 31 og 32 viser tilknytningselementet 253 mer detaljert. Tilknytningselementet 243 innbefatter et rett avsnitt 258 og et u-formet avsnitt 259. Ved den ene enden av dette avsnittet 258 er det et korrugert parti 260. Dette korrugerte partiet 260 befinner seg inne i stabiliseringsfinnen 252 og bidrar til fastgjøring av det rette avsnittet 258 til finnen. Fordelaktig er stabiliseringsfinnen 252 tilformet rundt det rette avsnittets 258 korrugerte parti 260 anbringes i stabiliseringsfinnen 252 etter at stabiliseringsfinnen 252 er tilformet.

Det u-formede avsnitt 259 strekker seg fra en ende av det rette avsnittet 258 som er distalt relativt korrugerte parti 260. Det u-formede avsnitt 259 er sveiset til det rette avsnittet 258. Eventuelt kan det u-formede avsnitt 259 være festet til det rette avsnittet 258 ved hjelp av kjemiske festemidler, så som lim, eller ved hjelp av mekaniske festemidler, så som nagler, bolter e.l. Alternativt kan det u-formede avsnitt 259 være utformet i et med det rette avsnittet 258. Som vist i figur 32 danner det rette avsnittet 258 en vinkel med det u-formede avsnitt 59, slik at de to avsnittene altså ikke er parallelle.

I det u-formede avsnitt 259 er det utformet et åpning 261 ved den distale enden. Drivkabelen 243 i kraftgenereringssystemet 233 går gjennom åpningen 261 slik at tilknytningselementet 253 ikke kan bevege seg langs drivkabelen 243. En del av drivkabelen 243 er således fastgjort på en ikke-glidbar måte i tilknytningselementets 253 åpning 261.

Som nevnt er et antall foiler 250 plassert i indre avstander langs hver av drivkablene 243 i den nedre og øvre drivenhet 235,234 i undervanns-kraftgenereringssystemet 233. Foilene 250 er vinkelstilt slik at de vil fange opp med kinetiske energien i vannstrøm-men.

Foilene 50 beveger seg i drivenhetene i en retning som indikert med pilene i figur 29. Det profilerte tverrsnittet til vingelegemene sikrer at foilene 50 på en effektiv måte kan fange opp vannets kinetiske energi.

Man vil forstå at foilen 250 kan benyttes som et motstandselement i et hvilket som helst undervanns-kraftgenereringssystem som utnytter vannets kinetiske energi.

Det foran beskrevne undervanns-kraftgenereringssystem er miljøvennlig da det utnytter naturlige vannstrømmer for tilveiebringelse av elektrisitet, uten forurensninger. Den tilveiebrakte elektrisitet er en fornybar energikilde av vannstrømmer av den type som finnes i elver, i havet og i tidevannsstrømmer, alltid vil være der.

Undervanns-kraftgenereringssystemene har alle minst et linjeelement som beveger seg langs en definert bane. Banen er anordning i et enkelt plan. Undervanns-kraftgenereringssystemet er plassert slik at planet og derved banen vil være plassert perpendikulært på vannstrømmen. Når foilene drives av vannet oppstår det derfor mindre turbulens, med øket virkningsgrad. Nok en fordel med banen anordnet perpendikulært på vannstrømmen er at foilene alltid vil gi en drivpåvirkning på linjeelementet i banen.

Ulike endringer og modifikasjoner kan tenkes uten at man derved går utenfor oppfinnel-sens ramme.

Claims

1. Kraftgenereirngssystem avpasset for å levere kraftutbytte fra vannstrømning,karakterisert vedat systemet omfatter: en ramme; flere bærere koblet i serier langs en strekning, idet strekningen ligger hodedsakelig i samme plan; et spor som understøtter bærerne fastgjort rammen, hvori sporet omfatter en rektangulær kanal som har motsatte sidesporplater og en bunnsporplate og hvori bæreren omfatter et legeme, en første hjulsammenstilling som har et par hjul, idet hvert hjul er avpasset for å rulle langs en kant på et av sideplatesporene, og en andre hjulsammenstilling som har et hjul avpasset for å rulle langs en indre overflate av en av sideplatesporene; flere folier, hver montert på en av bærerne, og at foliene er avpasset for å føre bærerne fremover langs strekningen i reaksjon på vann som strømmer i en retning hovedsakelig perpendikulær på planet, hvori hver av foliene er tilformet av to utspredte vinger og en forbindelsesarm; og et kraftuttak virksomt avpasset for å utvinne kraft ved bevegelse av bærerne langs strekningen.

2. Kraftgenereringssystem ifølge krav 1,karakterisertv e d at systemet videre omfatter en drivkjede som forbinder bærerne og virksomt forener bærerne med kraftuttaket.

3. Kraftgenereringssystem ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at kanalen videre omfatter en smørestrimmel anordnet på en av sideplatesporene tilliggende hjulet på den andre hjulsammenstillingen, og at smørtestrimmelen er avpasset for å tilbakeholde hjulet i kanalen.

4. Kraftgenereringssystem ifølge ett som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat hjulene til den første hjulsammenstillingen har spor for derved å motta kanten av sidesporplaten.

5. Kraftgenereirngssystem ifølge ett som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat bæreren omfatter to av den første hjulsammenstillingen og to av den andre hjulsammenstillingen .

6. Kraftgenereringssystem ifølge ett hvilket som helst av kravene 1 til 5,karakterisert vedat systemet videre omfatter et anker for montering av systemet på en havbunn eller et elveleie.

7. Kraftgenereringssystem ifølge ett hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat rammen omfatter et sylindrisk hovedlegeme med to bueformede fastgjøringsarmer, og at fastgjøringsarmene er montert på ankeret.

8. Kraftgenereringssystem ifølge ett som helst av kravene 1 til 7,karakterisert vedat rammen videre omfatter sporstøttedeler som strekker seg fra det sylindriske legemet, og at sporstøttedelen understøtter sporet.

9. Kraftgenereringssystem ifølge ett hvilket som helst av krav 1 til 8,karakterisert vedat strekningen er generelt ikke-rund i utforming.

10. Kraftgenereringssystem ifølge ett hvilket som helst av krav 1 til 9,karakterisert vedat kraftuttaket er virksomt tilknyttet en generator for produksjon av elektrisitet.

11. Kraftgenereringssystem ifølge ett hvilket som helst av kravene 1 til 10,karakterisert vedat kraftuttaket er virksomt tilknyttet en pumpe for pumping av vann.

12. En anordning for kraftgenerering omfattende en første og andre kraftgenereringssystem ifølge ett som helst kravene 1 til 11,karakterisert vedat det første kraftgenereringssystemet er montert ved det andre kraftgenereringssystemet, hvori de foliene fra det første kraftgenereirngssystemet roterer i en motsatt retning i forhold til de foliene fra det andre kraftgenereirngssystemet i reaksjon på vann som strømmer i en retning hovedsakelig perpendikulær på det respektive kraftgenererings-systemet.

13. Kraftgenereringssystem ifølge ett hvilket som helst av kravene 1 til 12,karakterisert vedat en folie er montert på hver av bærerene.

14. Fremgangsmåte for generering av kraft av vannstrømmer,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: (i) tildannelse av et krafgenereirngssystem som omfatter: en ramme; flere bærere koblet i serier langs en strekning i lukket sløyfe, idet strekningen ligger hodedsakelig i et plan; et spor som understøtter bærerne fastgjort rammen, hvori sporet omfatter en rektangulær kanal som har motsatte sidesporplater og en bunnsporplate og hvori bæreren omfatter et legeme, en første hjulsammenstilling som har et par hjul, idet hvert hjul er avpasset for å rulle langs en kant på et av sideplatesporene, og en andre hjulsammenstilling som har et hjul avpasset for å rulle langs en indre overflate av en av sideplatesporene;flere folier, hver montert på bærerne, og at foliene er avpasset for å føre bærerne fremover langs strekningen i reaksjon på vann som strømmer i en retning hovedsakelig perpendikulær på planet, hvori hver av foliene er tilformet av to utspredte vinger og en forbindelsesarm; og et kraftuttak virksomt avpasset for å utvinne kraft ved bevegelse av bærerne langs strekningen; (ii) anordning av kraftgereringssystemet i en vannstrøm, og at vannet strømmer i en retning hovedsakelig perpendikulært på planet; (iii) muliggjøring at vannet strømmer gjennom kraftgenererinssystemet for å føre bærerne fremover langs sporet; og (iv) utvinning av kraft fra kraftuttaket.

15. Fremgangsmåte for generering av kraft ifølge krav 14,karakterisert vedat kraftgenereringssystemet anordnes i et hav.

16. Fremgangsmåte for generering av kraft ifølge krav 14,karakterisert vedat kraftgenereringssystemet anordnes i en elv.

17. Fremgangsmåte for generering av kraft ifølge ett hvilket som helst av kravene 14 til 16,karakterisert vedat kraftuttaket virksomt tilknyttes en generator for produksjon av elektrisitet.

18. Fremgangsmåte for generering av kraft ifølge ett hvilket som helst av kravene 14 til 16,karakterisert vedat kraftuttaket virksomt tilknyttes en pumpe for pumping av vann.

19. Fremgangsmåte for generering av kraft ifølge ett hvilket som helst av kravene 14 til 18,karakterisert vedat en folie er montert på hver av bærerene.