NO333696B1

NO333696B1 - System og fremgangsmate for momentan hydrostatisk drift av hydrodynamiske aksiallagre i en vertikal fluidfortregningsmodul

Info

Publication number: NO333696B1
Application number: NO20101770A
Authority: NO
Inventors: Ole Petter Tomter
Original assignee: Vetco Gray Scandinavia As
Priority date: 2010-12-17
Filing date: 2010-12-17
Publication date: 2013-08-26
Also published as: US20140270608A1; NO20101770A1; EP2466139A3; BRPI1105919A2; US9568013B2; CN102606617A; EP2466139A2; US8752674B2; US20120160327A1; MY179310A; CN102606617B; AU2011254076B2; AU2011254076A1

Abstract

Fremgangsmåte og middel er beskrevet for aksiell støtte av en pumpe- eller kompressorrotoraksel (6, 7) under oppstart eller nedstenging av en vertikal fluidfortrengningsmodul (1) for undersjøisk drift, som inkluderer en motor (2) og en pumpe eller kompressor (3), som omfatter trinnet med momentan tilførsel av smørefluid for hydrostatisk drift av hydrodynamiske aksiallager (11) fra overflaten eller landbasert fluidtilførsel via strømningsreguleringsmiddel (36, 38), innrettet i samband med en undersjøisk trykkreguleringsenhet (19) konfigurert for å styre tilførsel og utløp av barriere- og smørefluider til og fra nevnte modul (1).

Description

System og fremgangsmåte for momentan hydrostatisk drift av hydrodynamiske aksiallagre i en vertikal fluidfortrengningsmodul

Teknisk område for oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse vedrører et system og en fremgangsmåte for momentan hydrostatisk drift av hydrodynamiske aksiallagre for rotorer i pumper eller kompressorer som er konstruert for drift i undersjøisk produksjon av hydrokarbonfluider, idet pumpen eller kompressoren blir drevet av en motor og sammen med motoren er innrettet i en fluidfortrengningsmodul som er vertikalt orientert under drift, og der barriere- og smørefluid blir sirkulert for å hindre inntrenging av sjøvann og produksjons-fluider i hulrom, tetninger og lagre i fluidfortrengningsmodulen.

Bakgrunn for oppfinnelsen og tidligere kjent teknikk

Pumper og kompressorer som brukes ved utvinning av hydrokarbon-produkter på store havdyp er utsatt for et krevende miljø, inkludert f.eks. høye trykk i størrelsesorden godt over 100 bar. For å unngå inntrenging av væske, gass og faststoffpartikler i motor- og pumpe-/kompressorstrukturer, blir hydraulikkfluid med noe høyere trykk sirkulert gjennom strukturene for å sørge for smøring og barrierer som hindrer inntrenging av skadelige stoffer. Typisk blir, barriere- og smørefluid sirkulert gjennom motorstrukturen med et første trykk, og barriere- og smørefluid blir sirkulert gjennom pumpe- eller kompressorstrukturen med et trykk som er litt lavere enn trykket i motorfluidkretsen. En trykkdifferanse på om lag 5-10 bar blir ofte brukt og er tilstrekkelig til å skille motor- og pumpe-/kompressorfluidkrets-ene, og samme trykkdifferanse kan være brukt for å skille barriere- og smørefluidkretsene fra produksjonsfluidet i pumpe eller kompressor.

Motorene, pumpene eller kompressorene som blir brukt til dette formålet er kraftige konstruksjoner som krever betydelig kraft for å sette pumpens eller kompressorens rotor(er) i rotasjon, og krever lagre med lang levetid for å ta opp aksialkraften som blir påført rotoren av dens vekt og av produksjonsfluidet. Når rotoren dreier, blir smørefluid satt under trykk og ført av rotoren eller ved middel tilknyttet rotoren for å føres til skråstilte lagerklosser på et aksiallager for å tillate opp-bygging av en hydrodynamisk smørefilm og derved holde kraftutsatte flater atskilt med en fluidfilmstrømning mellom flatene.

Under stillstand kan de kraftutsatte flatene komme i kontakt f.eks. under påvirkning av vekten av rotoren, eller som følge av det statiske trykket i det pumpede mediet under stillstand. Overgang fra rotasjon til ikke-rotasjon og omvendt, dvs. ved oppstart og nedstenging, utgjør et problem ved at den hydrodynamiske driften av aksiallageret svikter når rotorhastigheten ikke er tilstrekkelig til å atskille de kraftutsatte flatene. Ved oppstart og nedstenging forårsaker rotasjon av det "tørre" lageret slitasje på de kraftutsatte flatene. Oppstart av en pumpe eller en kompressor med tørre lagre fører initialt til et svært høyt krav til dreiemoment, hvilket krever en tilsvarende overdimensjonering av det undersjøiske kraftnettet og av motor og transformatorer, osv.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse har til mål å unngå problemene med slitasje på aksiallagre og fremskaffer en løsning som reduserer kravet til dreiemoment og dermed kraft- og strømkrav ved oppstart av motor- og pumpe-/kompressormodul.

Målet blir oppnådd i et system for kortvarig hydrostatisk drift av hydrodynamiske aksiallagre i en vertikal fluidfortrengningsmodul for undersjøisk drift som omfatter en motor og en pumpe eller kompressor, idet nevnte modul er koblet til en trykkreguleringsenhet plassert undersjøisk og innrettet for å regulere tilførsel og utløp av barriere- og smørefluid til og fra nevnte modul. Barriere- og smørefluid blir sirkulert inne i motoren med et første trykk i en barriere- og smørefluidkrets, og barriere- og smørefluid blir sirkulert inne i pumpen/ kompressoren i en barriere- og smørefluidkrets med et andre trykk som er lavere enn nevnte første trykk.

En fluidtilførselslinje er innrettet til å forbinde en strøm-ningsreguleringsenhet og hydrodynamisk(e) aksiallager/aksiallagre i pumpen/kompressoren, og strømningsreguleringsmiddel i fluidtilførselslinjen kan styres for å gi en momentan tilførsel av fluid til aksiallageret/aksiallagrene med et trykk som er tilstrekkelig til å generere en fluidfilm mellom kraftkoblede flater i aksiallageret/aksiallagrene under henholdsvis oppstart og nedstenging av pumpen/kompressoren. En fluidkommunikasjon er innrettet for avløp av fluid fra aksiallageret/aksiallagrene til barriere- og smørefluidkretsen i pumpen/kompressoren, hvorved det blir generert fluidstrømning (drivtrykk) mellom de kraftkoblede flatene under henholdsvis oppstart og nedstenging, som svar på fluidutløp fra trykkreguleringsenheten til en prosessfluidstrømning.

Ved dette arrangementet blir det sikret at hydraulikkfluid er øyeblikkelig tilgjengelig med tilstrekkelig trykk og volum for å atskille kraftkoblede flater ved oppstart og nedstenging av pumpen eller kompressoren. Utløpet av fluid fra lageret/lagrene via barriere- og smørefluidkretsen i pumpen/kompressoren og trykkreguleringsenheten vil i tillegg sikre at passende trykkdifferanse mellom barriere- og smørefluidkretsene i henholdsvis motor og pumpe/kompressor blir opprettholdt ved trykkregulering i trykkreguleringsenheten. Ved å innrette fluidtilførselen til lageret/lagrene fra en strømningsreguleringsenhet plassert undersjøisk, oppnås rask respons og en kompakt struktur.

I en foretrukket utførelse omfatter strømningsregulerings-middelet en strømningsreguleringsventil, slik som en av/på styreventil, og en tilbakeslagsventil innrettet i serie i fluidtilførselslinjen som fører til aksiallageret/aksiallagrene. I tillegg kan strømningsreguleringsmiddelet omfatte en trykkreguleringsvent.il. Trykkreguleringsventilen kan være tilknyttet en elektrisk motordrift som tillater fjerninnstill-ing av det hydrostatiske trykknivået som blir tilført.

Strømningsreguleringsmiddelet kan være plassert inne i en undersjøisk strømningsreguleringsenhet eller i trykkreguleringsenheten, som begge kan være innrettet som uttakbare enheter fra systemet.

Fortrinnsvis vil hydrostatisk drift av aksiallagre bli håndtert fra overflaten via strømningsreguleringsmiddel som reagerer på elektriske styresignaler.

Hydrodynamisk drift av aksiallageret/aksiallagrene kan inkludere tilførsel av hydraulikkfluid fra trykkreguleringsenheten (via tilførselslinjen som er koblet til faste lagerklosser i aksiallageret/aksiallagrene).

Hydrostatisk drift av aksiallageret/aksiallagrene kan inkludere tilførsel av hydraulikkfluid fra strømningsreguleringsenheten til faste lagerklosser i aksiallageret.

Trykkreguleringsenheten er koblet til prosessfluidstrømningen på innløpssiden eller på utløpssiden av pumpe/kompressor for utløp av fluid inn i prosessfluidstrømningen.

Et system som kort beskrevet ovenfor, omfatter altså middel for å praktisere en fremgangsmåte for aksiell støtte for rotorakselen i en pumpe eller kompressor under oppstart eller nedstenging av en vertikal fluidfortrengningsmodul for undersjøisk drift, der fremgangsmåten omfatter en motor og en pumpe eller kompressor som omfatter trinnet med momentan tilførsel av smørefluid for hydrostatisk drift av hydrodynamisk(e) aksiallager/aksiallagre fra overflaten, eller land-basert fluidtil-førsel via strømningsreguleringsmiddel, innrettet i samband med en undersjøisk trykkreguleringsenhet som er konfigurert for å regulere tilførsel og utløp av barriere- og smørefluider til/ fra nevnte modul.

Ytterligere fordeler, så vel som fordelaktige egenskaper ved det undersjøiske systemet og fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, vil fremgå av de avhengige patentkravene og den her følgende beskrivelsen.

Kort beskrivelse av tegningsfigurene

Foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere forklart nedenfor med henvisning til de vedlagte tegningsfigurene som skjematisk illustrerer et undersjøisk system som implementerer oppfinnelsen. Tegningsfigurene viser som følger: Figur 1 illustrerer en systemoppstilling for momentan hydrostatisk drift av et hydrodynamisk aksiallager i en vertikal fluidfortrengningsmodul for undersjøisk drift; Figur 2 er et tverrsnitt av et aksiallager som skjematisk illustrerer tilførselen av hydraulikkfluid for hydrostatisk drift; og Figur 3 viser et aksiallager sett fra enden og illustrerer tilførselen av hydraulikkfluid for hydrostatisk drift.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelser

På tegningen i figur 1 er en fluidfortrengningsmodul generelt henvist til referansenummer 1 og definerer innenfor sin ramme en motorenhet 2 og en fluidfortrengningsenhet 3. Under drift er fluidfortrengningsmodulen 1 orientert opprettstående eller vertikalt som vist. Fluidfortrengningsenheten 3 kan omfatte en pumpe som utfører fortrengning av et prosessfluid, eller den kan omfatte en kompressor som setter en fluidstrømning under trykk. Pumpen eller kompressoren 3 har typisk en eller flere rotorer som dreies av motoren. Rotoren(e) er opplagret for rotasjon i et pumpe- eller kompressorhulrom som kommuniserer med en prosessfluidlinje via henholdsvis et innløp og et utløp, og er på figur 1 generelt markert ved referansenummer 4. Motoren 2 og pumpen eller kompressoren 3 kan være en hvilken som helst konvensjonell struktur for undersjøisk drift som er kjent for fagpersoner. For det formål å beskrive oppfinnelsen og uten å begrense til den beskrevne utførelsen, illustrerer figur 1 en utførelse som omfatter en skruerotorpumpe med to skruerotorer som blir drevet i rotasjon via samvirkende tann-hjul eller registertannhjul 5, som sørger for synkronisering av den roterende bevegelsen. Rotorakslene 6, 7 er opplagret i radiallagre 8, 9 og 10 i en pumpekapsling, og rotorene er støttet aksielt av et aksiallager 11. Rotorlagrene er atskilt fra pumpemediet av tetningsinnretninger 12 og 13 i begge ender av rotorene.

Motoren 2 er innrettet i en motorkapsling som beskytter motoren for den omgivende sjøen. I motorkapslingen er motorakselen opplagret for rotasjon i radiallagre 14 og 15. Selv om det ikke er vist på tegningsfiguren kan aksiallagre være innrettet også i motorkapslingen for å ta opp aksiell belastning på motorakselen. Motorkapslingens indre er hydraulisk atskilt fra pumpekaps-lingens indre med en tetningsinnretning 16, som motorakselen passerer gjennom for å koble til rotorene via en fleksibel kobling 17.

Hydraulikkfluid i motorkapslingen blir regulert med et trykk høyere enn det interne trykket fra pumpen, og virker som en

barriere som hindrer inntrenging av prosessfluid og partikler i motorkapslingen via tetningsinnretningen 16 som tetter omkring motorakselen 18. Som følge av trykkdifferansen vil en lekkasje-strømning av hydraulikkfluid langsetter motorakselen være uunngåelig. Lekkasjeraten er avhengig av fluidets egenskaper, trykkdifferanse, de varierende driftstilstander for pumpen samt hvor tett pakningen(e) er. Lekkasjen blir kompensert ved etterfylling av motorkapslingen fra en ekstern tilførsel av hydraulikkfluid. Likedan blir hydraulikkfluid brukt til smøring av pumpelagre og registertannhjul. Trykket i pumpesmørefluidet skal opprettholdes høyere enn trykket i det pumpede mediet internt i pumpen for å hindre inntrenging av prosessfluid og partikler i pumpelagre, tetninger og registertannhjul. Lekkasje

via pumpetetningene inn i det pumpede mediet blir kompensert ved etterfylling fra en ekstern tilførsel av hydraulikkfluid.

Styringen av volum og trykk av hydraulikkfluid som blir tilført motor- og pumpeenhetene 2 og 3 skjer via en trykkreguleringsenhet 19 som får fluid tilført fra overflaten i en fluidlinje 20.Trykkreguleringsenheten 19 virker som et middel til å regulere barriere- og smørefluidtrykk og tilfører eller slipper ut barriere- og smørefluid til/fra den undersjøiske motor- og pumpe/kompressor-modulen 1. For dette formålet blir barriere-og smørefluid for motorer sirkulert i en fluidkrets 21, 22, 23 som sørger for tilførsel og utløp av barriere- og smørefluid til motor og motoraksellagre. Strømning av hydraulikkfluid inne i motorenheten 2 blir konvensjonelt generert ved hjelp av en pumpe eller impeller (som angitt på figur 1 mellom 15 og 16, f.eks.) som roterer med motorakselen. Likedan blir barriere- og smørefluid for pumpe/kompressor sirkulert i en fluidkrets 24, 25, 26, 27 som sørger for tilførsel og avløp av barriere- og smørefluid til pumpe/kompressor-aksellagre og registertannhjul. Strømning av hydraulikkfluid inne i pumpe/kompressor-enheten blir likedan typisk generert ved hjelp av en pumpe eller impeller som roterer med rotoren/rotorakselen, slik som smøre-pumpen 30 som angitt på figur 1. Eksterne kjølere for barriere-og smørefluid kan være inkludert i fluidkretsene 21-23 og 24-27 som vanlig, som det også er angitt på figur 1.

Trykkreguleringsenheten 19 kan med fordel være konfigurert som beskrevet i søkerens foregående norsk patentsøknad nr. 20100902, og innholdet av denne blir tatt med her som referanse.

I en foretrukket utførelse omfatter trykkreguleringsenhet 19 derfor første og andre trykkutlignere og strømningsregulerings-ventiler (ikke vist på figur 1) som blir kjørt i respons på behovet for tilførsel av hydraulikkfluid basert på endringer i fluidtrykk i barriere- og smørefluidkretsene 21-23 og 24-27. Trykkutlignerne kan være enhver tilgjengelig type av stempel-belastnings-trykkutligner for bruk undersjøisk, og konstruert for å separere et pilotfluid fra den hydrauliske kretsen som skal reguleres. I denne utførelsen sørger styreenheten 19 for følgende funksjoner i systemet: - hydraulikkfluidet i motorens barriere- og smørefluidkrets 21-23 blir forspent i retning av motoren av et trykk påført fra den første separerende trykkutligneren; - hydraulikkfluidet i pumpens/kompressorens barriere- og smøre-fluidkrets 24-27 blir forspent i retning av pumpen/kompressoren av et trykk påført fra den andre separerende trykkutligneren; idet - den andre trykkutligneren er responsiv for trykket i det pumpede mediet ved et pumpeinnløp og/eller ved et pumpeutløp (på en sugeside og/eller en utløpsside av pumpen) og påtrykker summen av dette trykket og dens eget forspenningstrykk på pumpens/kompressorens barriere- og smørefluidkrets, og - den første trykkutligneren er responsiv for trykket i pumpens/kompressorens barriere- og smørefluidkrets og påtrykker summen av dette trykket og dens eget forspenningstrykk på motorens barriere- og smørefluidkrets.

For å balansere trykket i barriere- og smørefluidkretsene 21-23 og 24-27 relativt til trykket i det pumpede mediet, blir trykket i det pumpede mediet kommunisert til trykkreguleringsenheten 19 via pilotlinjene 40, 28 som virker som trykkreferanselinjer.

For samme formål kan trykkreguleringsenheten 19 i en annen foretrukket utførelse omfatte første og andre trykkreduserende regulatorer og trykkreguleringsventiler (ikke vist på figur 1) som beskrevet i søkerens foregående norsk patentsøknad nr. 20100905, og innholdet av denne blir tatt med her som referanse. I den alternative utførelsen omfatter trykkreguleringsenhet 19 følgende: - en barriere- og smørefluidkrets 24-27 for pumpe/kompressor som er i strømningskommunikasjon med en hydraulikkfluidtil-førsel via en første trykkreduksjonsregulator; - en barriere- og smørefluidkrets 21-23 for motor i strømnings-kommunikasjon med hydraulikkfluidtilførselen via en andre trykkreduksjonsregulator, idet - den første trykkreduksjonsregulatoren er konfigurert til å redusere trykket i tilførselsfluidet som respons på trykket i det pumpede mediet ved sugesiden eller ved utløpssiden av pumpen, og - den andre trykkreduksjonsregulatoren er konfigurert til å redusere trykket i tilførselsfluidet som respons på utløpstrykket i den første trykkreduksjonsregulatoren.

En detaljert forklaring av konstruksjon og drift av trykkreguleringsenheten 19 er tilgjengelig fra de norske patent-søknadene som er referert og tatt med her som referanse.

Her følger en nærmere beskrivelse av strukturen i rotoraksial-lageret 11, se også figur 2. Aksiallageret 11 omfatter rota-sjonslåste, skråstilte lagerklosser 29 som støtter pumpe- eller kompressorrotoren aksielt. Under drift blir hydraulikkfluid i pumpe-/kompressorfluidkretsen 24-27 satt under trykk og matet til aksiallageret av en roterende rotor, eller ved middel som blir drevet av rotoren slik som en smørepumpe 30 (se figur 1) tilknyttet registertannhjul-sammenstillingen 5 f.eks. På denne måten blir smørefluid under trykk ført til de skråstilte klossene for, ved rotasjon, å sørge for å atskille de kraftkoblede flatene ved å danne en hydrodynamisk fluidfilm mellom klossene 29 og de motstående aksielle flatene dannet på eller koblet til rotoren. I denne modusen er driften av aksiallager 11 hydrodynami s k.

I et rent hydrodynamisk aksiallager vil fluidtrykket og strømningen av hydraulikkfluid avta suksessivt med synkende rotasjonshastighet hos rotoren, inntil kraftkoblede flater, dvs. bærende lagerklossene i lageret og motstående aksielle flater på rotoren blir brakt i friksjonskontakt under nedstenging. Ved oppstart fra stillstandsmodus vil de kraftkoblede flatene rotere under friksjonskontakt inntil rotorhastighet og resulterende fluidtrykk og fluidstrømning er tilstrekkelig til å atskille de aksielle flatene på rotoren fra klossene.

I henhold til oppfinnelsen blir det hydrodynamiske aksiallageret 11 momentant kjørt som et hydrostatisk lager under oppstart og nedstenging, inntil rotorhastigheten er tilstrekkelig til å tillate hydrodynamisk drift. For dette formålet blir hydraulikkfluid tilført for å danne en fluidfilm i grensesnittet mellom lagerklosser og motstående aksielle flater på rotoren. Hydraulikkfluid blir tilført til dette grensesnittet via åpninger 31 som er dannet gjennom klossene 29. Hver lagerkloss kan være utformet med en åpning 31 som kommuniserer hydraulikkfluid til grensesnittet fra et felles fluidhulrom eller kanal 32 dannet i en lagerklossbase 33 der klossene er montert. En tetningsinnsats 34 gir fluidpassasje mellom hver lagerkloss 29 og lagerklossbasen 33. Hydraulikkfluid blir tilført til kanal 32 i lagerklossbasen via en fluidtilførselslinje 35 som forbinder aksiallageret 11 med strømningsreguleringsenheten 41. En strømningsreguleringsventil 36 i fluidtilførselslinje 35 regulerer tilførselen av hydraulikkfluid til aksiallageret 11. En tilbakeslagsventil 37 i fluidtilførselslinjen 35 forhindrer reversert strømning. En trykkreguleringsventil 38 kan være installert i tillegg for å regulere trykket av fluid som blir tilført aksiallageret 11. Strømningsreguleringsventilen 36 samt trykkreguleringsventilen 38 dersom en slik passer, er fortrinnsvis elektrisk styrbar med styresignaler fra en overflatestyreenhet som regulerer den hydrostatiske modusen av aksiallageret. Trykkreguleringsventilen 38 kan være tilknyttet en elektrisk motordrift som gir mulighet for fjernjustering av det hydrostatiske trykknivået for smørefluid i tilførselslinjen 35 til aksiallageret.

Figur 3 viser en alternativ utførelse idet hydraulikkfluid blir matet radielt til de faste lagerklossene 29. For dette formålet er hver lagerkloss utformet med aksielle og radielle tilkoblings-kanaler som forbinder åpningen 31 med en perifer fluidforbindelse 39 som får hydraulikkfluid tilført fra strømningsregulerings-enheten 41.

Hydraulikkfluid tilført via lagerklossåpninger 31 blir tillatt å lekke inn i barriere- og smørefluidkretsen 24-27 til pumpe/ kompressor. Den resulterende trykkøkingen i fluidkretsen 24-27 blir håndtert av trykkreguleringsenheten 19, og fra denne blir overskudd av fluid tømt til en ekstern mottaker, typisk til prosessfluidstrømningen via utløpslinje 40 som kommuniserer referansetrykket til trykkreguleringsenheten 19. Strømnings-reguleringsenheten 41 sørger på denne måten for et hydrostatisk trykk mellom lagerklossene 29 og motstående aksielle flater i aksiallageret 11 henholdsvis ved oppstart og nedstenging. Videre blir, som følge av kommuniseringen av det hydrostatiske trykket i aksiallageret 11 via fluidkrets 24-27 til trykkreguleringsenheten 19, trykket i motorens barriere- og smørefluid-krets 21-23 øyeblikkelig balansert og opprettholdt på det for-håndsfastsatte trykket som er høyere enn barriere- og smøre-fluidtrykket i pumpe/kompressor i krets 24-27 av egenvirkningen av trykkreguleringsenheten 19 som tidligere forklart.

Strømningsreguleringsmiddelet 36-38 kan være innrettet som en strømningsreguleringsenhet i en separat kapsling 41 som får hydraulikkfluid tilført fra overflaten. Strømningsregulerings-middelet 36-38 kan alternativt være innrettet sammen med komponentene i trykkreguleringsenheten 19 i en felles kapsling 42 som får hydraulikkfluid tilført fra overflaten. I begge tilfeller vil kapslingene 41 eller 42 kunne kobles til motor-og pumpe-/kompressormodulen 1 via hurtigkoblingsanordning, der kapslingene kan frakobles og hentes, for eksempel ved hjelp av et fjernstyrt kjøretøy (Remote Operated Vehicle - ROV). Likedan kan trykkreguleringsenheten 19 være innrettet slik at den kan frakobles og hentes separat, f.eks. ved hjelp av en ROV.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke på noen måte begrenset til de utførelsene som er beskrevet ovenfor. Tvert imot vil mange mulige modifikasjoner være åpenbare for en person med vanlig kjennskap til teknikken, uten at de avviker fra grunnideen for oppfinnelsen slik den er definert i de vedlagte patentkravene.

Claims

1. System for momentan hydrostatisk drift av hydrodynamiske aksiallagre i en vertikal fluidfortrengningsmodul (1) for undersjøisk drift, som omfatter en motor (2) og en pumpe eller kompressor (3), idet nevnte modul (1) er koblet til en trykkreguleringsenhet(19) som er plassert undersjøisk og innrettet for å regulere tilførsel og utløp av barriere- og smørefluider til og fra nevnte modul, idet barriere- og smørefluid blir sirkulert i motoren med et første trykk i en barriere- og smørefluidkrets (21-23), og barriere- og smørefluid blir sirkulert i pumpen/kompressoren i en barriere- og smørefluidkrets (24-27) med et andre trykk som er lavere enn nevnte første trykk,karakterisert vedfølgende: en fluidtilførselslinje (35) som forbinder en strømnings-reguleringsenhet (41) og det/de hydrodynamiske aksiallageret/ aksiallagrene (11) i pumpen/kompressoren (3), strømningsreguleringsmiddel (36) i fluidtilførselslinjen (35) som kan reguleres til momentan tilførsel av fluid til aksiallageret/aksiallagrene (11) med et trykk som er tilstrekkelig til å danne en fluidfilm mellom kraftkoblede flater i aksiallageret/aksiallagrene ved henholdsvis oppstart og nedstenging av pumpen/kompressoren, og en fluidkommunikasjon fra aksiallageret/aksiallagrene (11) til barriere- og smørefluidkrets (24-27) i pumpe/ kompressor, slik at fluidstrømning mellom de kraftkoblede flatene ved henholdsvis oppstart og nedstenging blir generert som respons på fluidutløp fra trykkreguleringsenheten (19) til en prosessfluidstrømning.

2. System i henhold til krav 1, idet strømningsregulerings-middelet omfatter en strømningsreguleringsventil (36), slik som en på/av-reguleringsventil, og en tilbakeslagsventil (37) innrettet i serie i aksiallagerets fluidtilførselslinje (35).

3. System i henhold til krav 1 eller 2, idet strømningsreguler-ingsmiddelet i tillegg omfatter en trykkreguleringsventil (38).

4. System i henhold til krav 3, idet trykkreguleringsventilen (38) blir drevet av en elektrisk motordrift som tillater fjernjustering av det hydrostatiske trykknivået i tilførselslinjen (35) for aksiallager-smørefluid.

5. System i henhold til hvilket som helst foregående krav, idet strømningsreguleringsmiddelet er plassert inne i en undersjøisk strømningsreguleringsenhet (41), eller i den undersjøiske trykkreguleringsenheten (19), idet begge disse kan være innrettet som gjenhentbare enheter fra systemet.

6. System i henhold til hvilket som helst foregående krav, idet hydrostatisk drift av aksiallageret/aksiallagrene (11) blir styrt fra overflaten via elektrisk responsive strømningsregulerings-middel (36, 38) .

7. System i henhold til hvilket som helst foregående krav, idet hydrodynamisk drift av aksiallageret/aksiallagrene (11) inkluderer tilførsel av hydraulikkfluid fra trykkreguleringsenheten (19) .

8. System i henhold til hvilket som helst foregående krav, idet hydrostatisk drift av aksiallageret/aksiallagrene (11) inkluderer tilførsel av hydraulikkfluid fra strømningsregulerings-enheten (41) til fastmonterte lagerklosser (29) inkludert i aksiallageret/aksiallagrene.

9. System i henhold til hvilket som helst foregående krav, idet trykkreguleringsenheten (19) er koblet til prosessfluidstrøm-ningen på innløpssiden eller på utløpssiden av pumpen/kompressoren for utløp av fluid inn i prosessfluidstrømningen.

10. Fremgangsmåte for aksiell støtte av rotorakselen (6, 7) til en pumpe eller kompressor under oppstart eller nedstenging av en vertikal fluidfortrengningsmodul (1) for undersjøisk drift som inkluderer en motor (2) og en pumpe eller kompressor (3), idet den omfatter trinnet med momentan tilførsel av smørefluid for hydrostatisk drift av hydrodynamiske aksiallagre (11) fra en fluidtilførsel på overflaten eller på land via strømnings-reguleringsmiddel (36, 38), innrettet i samkjøring med en undersjøisk trykkreguleringsenhet(19) konfigurert for å regulere tilførsel og utløp av barriere- og smørefluider til/fra nevnte modul (1).

11. Fremgangsmåten i henhold til krav 10, idet trykkreguleringsenheten (19) blir operert til å generere en fluidfilmstrøm-ning mellom skråstilte lagerklosser (29) i aksiallageret (11) og motstående aksielle flater på rotorer i pumpen eller kompressoren, og idet drift av trykkreguleringsenheten (19) omfatter utløp av barrierefluid/smørefluid fra trykkreguleringsenheten (19) til en prosessfluidstrømning.

12. Fremgangsmåten i henhold til krav 10 eller 11, som omfatter trinnet med midlertidig drift av en strømningsreguleringsventil (36) innrettet i en tilførselslinje (35) for aksiallager-smørefluid koblet til det/de hydrodynamiske aksiallageret/ aksiallagrene (11) i pumpen eller kompressoren.

13. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av kravene 10-12, som omfatter trinnet med elektrisk styring av strøm-ningsreguleringsmiddelet (36, 38) fra en overflateposisjon.

14. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av kravene 10-13, som omfatter trinnet med regulering av tilførsels-trykket i tilførselslinjen (35) for aksiallager-smørefluid ved hjelp av en trykkreguleringsventil (38).

15. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av kravene 10-14, som omfatter trinnet med tilførsel av hydraulikkfluid fra barriere- og smørefluidkretsen for pumpe/kompressor (24-27) til aksiallager/aksiallagre (11) i hydrodynamisk drift av aksiallageret/aksiallagrene.