NO333633B1 - Tilleggsflate for oppdrettsmerd, hvor oppdrettsmerden er tilknyttet et system for transport av avfall fra merden til et oppsamlingspunkt via flaten - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en flåte (10) for oppdrettsmerd (3), hvor oppdrettsmerden er tilknyttet et system for transport av avfall fra merden og andre merder til et oppsamlingspunkt (2), og flåten (10) er tilrettelagt for tilknytning til oppdrettsmerden (3), hvor flåten (10) er tilrettelagt med en Y gren (13) for å koble et grenrør (15) for transport av avfall fra merden (3) på et felles rør (4) for transport av avfall fra et flertall merder (3A, 3B, 3C) til et oppsamlingspunkt (2), hvor en en-veis ventil (14) som ikke tillater passasje inn i grenrøret (15) er koblet til Y grenen (13), og flåten (10) er tilrettelagt for å samle rør, slanger, kabler og ledninger som løper til og fra merden (3). Oppfinnelsen vedrører også et merdanlegg som består av to hovedkomponenter: a) en flytende merd (3) eller en gruppe merder (3A, 3B, 3C) med egne fortøynings- og forankringssystemer, og b) en sentral flåte (1) som omfatter forsiloer, foringsanlegg, strømforsyning, og eget fortøyningssystem uavhengig av merdene (3A, 3B, 3C), hvor en eller flere flåter (10A, 10B) som beskrevet ovenfor er bindeledd mellom de to hovedkomponentene.

Description

Oppfinnelsens fagområde

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en flåte for oppdrettsmerd, hvor oppdrettsmerden er tilknyttet et system for transport av avfall fra merden og andre merder til et oppsamlingspunkt, og flåten er tilrettelagt for tilknytning til oppdrettsmerden.

Kjent teknikk

Fjerning av døde fisk, forspill og feces fra oppdrettsmerder brukt i fiskeoppdrett er en nødvendig operasjon i den daglige drift av et fiskeoppdrettsanlegg. Dagens størrelse av merdene, behovet for rasjonalisering og automatisering og økende fokus og krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS) til røktere på fiskeoppdrettsanlegg krever innsats av systemer som kan opereres mest mulig uavhengig av fysisk menneskelig arbeids-kraft. I den forbindelse er det utviklet merdpumpesystemer som fjerner avfall og døde fisk fra en oppdrettsmerd, og systemer som samler opp dette avfallet fra et flertall merder. Den foreliggende oppfinnelsen innebærer en videreutvikling og ytterligere effektivisering av slike systemer.

En vanlig merd består av en flytbar, overliggende og eksempelvis ringformet krage hvortil en netting eller duk danner en merdpose, er festet til kragen. Et merdpumpe-system kan i det vesentlige bestå av en pumpe tilkoblet en oppsugingsslange som stikker ned i bunnen av merdposen for å suge opp død fisk og avfall. Oppsugings-slangen fører den døde fisken og avfallet opp til overflaten, hvor det samles i en beholder tilkoblet merden. Den døde fisken og avfallet fjernes så fra beholderen på manuelt vis, fra en merd av gangen. Effektiviseringer av slike manuelle systemer har gått ut på å i stedet for å ha en beholder på hver merd, å pumpe avfallet fra et flertall merder inn på et felles rørsystem, slik at man samler og prosesserer avfallet felles. Samleplassen kan være på land, det er den enkleste løsningen men det er ofte teknisk vanskelig om merdene ligger langt ute fra land, eller på en stasjonær flåte, eller på et fartøy som kommer forbi og henter avfallet. Men bruk av fartøy er lite praktisk da selve oppsamlingspunktet må være stasjonært i forhold til merdene, og oppsugingen kan da bare skje når fartøyet er tilkoblet systemet. Prosesseringen på oppsamlingsplassen innebærer at vann først skilles, for eksempel ved avsiling, fra avfallet, som så videre behandles.

NO 176741 vedrører en anordning for oppsamling av avfall som død fisk og lignende fra en merd. Flere merder er koblet sammen slik at avfallet føres inn på et felles rør, som leder frem til et anlegg med skillebeholder. En sugepumpe for oppsuging av avfallet er lokalisert i samband med den felles samlebehoderen. US 5762024 vedrører oppsamling av fast avfall fra flere merder ved hjelp av en pumpe og en rørledning fra bunnen av merdene til en samletank på en sentral flytende service plattform plassert mellom merdene som betjener flere merder. Begge disse systemene anvender en elektrisk pumpe på overflaten for å pumpe avfallet. Dette er den vanlige måten å samle opp avfall på, da det ikke er gunstig å bruke elektriske pumper under vann.

Fra NO 329813, søkernes patent på en strømpe for leppefisk, er det kjent en anordning for oppsamling av avfall som død fisk og lignende fra en merd. Dette pumpes opp til overflaten fra en trakt nede i merden via et trykkfluidsystem knyttet til nedre del av slangen slik at en oppsugingseffekt dannes. Ved å bruke trykkluft kan en utøve pumpeeffekten nede i vannet i stedet for over vannflaten, men uten at elektriske deler utsettes for påkjenningene derved. Pumpetypen er den samme som fortrinnsvis anvendes for den foreliggende anordningen, men der pumpes kun opp avfall fra en merd. Dette systemet ble så videreutviklet til å omfatte et flertall merder, som vist i søkerens tidligere patentsøknad NO20110903. Her kobles rørene for avfall fra flere merder i sammen, og for å oppnå nok trykk bruker man i stedet for en elektrisk sugepumpe en trykkluftsspumpe, også kjent som «flushig pump» eller «utskyllingsvannpumpe», som tilleggspumpe. Denne plasseres i enden av systemet under vannet, før rørledningene fra de individuelle merdene kobles på røret inn mot oppsamlingsstasjoen, slik at avfallet skyves oppover i systemet.

Det er kjent å bruke ulike flåter i forbindelse med oppdrettsmerder. Som nevnt ovenfor er større flåter brukt som sentralt oppsamlingspunkt for avfall fra et flertall merder, og mindre flåter er kjent brukt for foring av fisken. Disse mindre flåtene kan plasseres enten inntil merden på utsiden derav, eller inne i selve oppdrettsmerden, og anvendes som foringsstasjoner.

Det er også kjent å bruke en felles flytende gangvei mellom oppdrettsmerder, og derved både skaffe adgang til merdene for personell, og samtidig benytte denne som bærende element til å framføre slanger og kabler for levering av luft, vann og strømforsyning til merdkanten. Men i mange anlegg er det ikke slike muligheter til å fremføre kabler og lignende til og fra merdene. Merdene er ofte spredt utover et enda større område uten noen slik felles transportvei, og ledninger, slanger og kabler fremføres ofte liggende flytende i sjøen fram til den enkelte merd, idet operasjonen av de ulike enheter for foring, oppsuging og lignende skjer ved fjernstyring fra en sentral enhet. Ulempen med dette er at ledninger og slanger ligger fritt flytende i sjøen, noe som representer en sikkerhetsrisiko når tilsynet fra personellet ut til den enkelte merd skjer med båt fra land. Dessuten risikerer man at ledninger og slanger påføres skader fra denne ferdselen med fartøy til og fra merdene, samtidig som at også fartøyet kan bli påført skader.

Kort sammendrag av oppfinnelsen.

Flåten i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er således kjennetegnet ved at den er tilrettelagt med en Y gren for å koble et grenrør for transport av avfall fra merden på et felles rør for transport av avfall fra et flertall merder til et oppsamlingspunkt, hvor en en-veis ventil som ikke tillater passasje inn i grenrøret er koblet til Y grenen, og flåten er tilrettelagt for å samle rør, slanger, kabler og ledninger som løper til og fra merden.

I følge en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen er flåten utformet som en ramme med et eller flere flyteelementer anbrakt deri.

I følge en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen er flåten tilrettelagt for å samle rør, slanger, kabler og ledninger som løper til og fra merden ved at den er utstyrt med en festeanordning for å feste nevnte rør, slanger og koblinger til flåten.

I følge en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen er en eller flere flåter bindeledd mellom to hovedkomponenter i et merdanlegg, hvor merdanlegget består av de to hovedkomponentene: a) en flytende merd eller en gruppe merder med egne fortøynings- og forankringssystemer, og b) en sentral flåte som omfatter forsiloer, foringsanlegg, strømforsyning, avfallshåndtering og eget fortøyningssystem uavhengig av merdene.

Formål og fordeler ved oppfinnelsen

Flåten i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er utviklet for bruk med ulike merdsystemer der flere merder er koblet i sammen for blant annet oppsamling av avfall. Flåten er ment som et tilleggsutstyr til eksisterende merder i et slikt system, der hver merd er koblet til en slik flåte. Flåten består av flere ulike enheter som samtidig løser flere forskjellige problemer ved merdsystemene.

Den tilveiebringer en enkel tilkobling mellom røret fra merden som transporterer avfall og systemet som mottar dette fra alle merdene tilknyttet dertil. Det er atskillig enklere å komme til koblingen på flåten som ligger utenfor merden enn på selve merden. Derved blir av og påkoblinger av den enkelte merd fra systemet, samt reparasjoner, enklere å utføre. Dette er særlig viktig under dårlig vær med vind og bølger, da det kan være vanskelig å komme inntil en stor merd med mye utstyr som henger fra den.

Ved å bruke en enveisventil i koblingen forhindrer man i tillegg at fisk og vann fra de andre merdene går feil vei og ned i andre merder, i stedet for ut til oppsamlingspunktet. I tillegg til at det selvsagt ikke er ønskelig å således pumpe avfallet «feil» vei, er det også svært viktig å forhindre for å begrenser sjansen for krysskontaminasjon av sykdommer fra merd til merd pga. merdsammenkoblingen.

I tillegg fungerer flåten i henhold til den foreliggende oppfinnelsen som et samlepunkt for alle de ulike rør, slanger og elektriske ledninger som går til og fra mellom merden og resten av systemet. Det har lenge vært et problem for oppdrettere der det ligger masse slanger som flyter i vannet og vanskeliggjør arbeid rundt merdene, som gjør det vanskelig å komme til med båter. Dette problemet blir gjort enda verre når avfall skal samles opp sentralt (som beskrevet ovenfor), slik at man får enda flere rør både over og under vannflaten å forholde seg til. Den foreliggende oppfinnelsen er en løsning på også dette problemet, da den samler slanger og kabler i sammen i én bunt på én plass (flåten) og holder dem på plass der, og ikke i veien for fremkomst.

Samtidig som de er holdt på plass, ligger da rørene og kablene på flåten, slik at de kan bevege seg med den, og derved med merden. Dette er særlig viktig når det er dårlig vær med vind og bølger, da dette sliter mye på alle bevegelige deler, inkludert rør og ledninger. Når de ligger løst, vil de bli dradd på forholdsvis uavhengig av hverandre i forskjellige retninger, og de forskjellige bevegelige delene vil blir dyttet mot hverandre, slik at de kan komme i klem og sliter på hverandre. Ved å samle disse delene i en fast bunt og lokalisere dem trygt på en liten flåte som er fortøyd til merden, og derved beveges med denne, beskyttes de fra slik slitasje.

Selv om flåten for oppdrettsmerd er beskrevet heri som en separat komponent, er den ment å kunne være en integrert del ave et flytende merdanlegg som består av to hovedkomponenter: a) en flytende merd eller en gruppe merder som har egne fortøynings- og forankringssystemer, og b) en «sentral» flåte på opp til flere hundre tonn dødvekt som rommer forsiloer, foringsanlegg, strømforsyning, avfallshåndtering, kontor og

overnattingsfunksjoner og har sit eget fortøyningssystem uavhengig av

merdene,

der (tilleggs) flåter i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen fungerer som bindeledd mellom de to hovedkomponentene. Både a) og b) blir påvirket av naturkrefter som strømhastighet, vindhastighet og bølgehøyde og vil bevege seg. Problemet er at de beveger seg ikke i takt, merdene ligger lavt i vannet med notposer som henger dypt ned i vannsøylen slik at de blir mindre påvirket av vind og mest påvirket av bølger og vannstrømningshastighet, mens den sentrale flåten flyter høyt i vannet og blir mest påvirket av vind og bølger og mindre påvirket av vannstrømningshastigheter. I følge lateralpumpingskonseptet beskrevet i søkerens tidligere patentsøknad NO20110903 kobles den sentrale flåten til hver av merdene på anlegget gjennom et lateralt flytende rør og tillater automatisert fjerning av dødfisk fra merdbunnene ved å samle dødfisk og slam direkte til lagringstankene plassert ved den sentrale flåten. Men siden a) merdene og b) den sentrale flåten beveger seg i utakt, oppstår det et svakt punkt der laterale rør er koblet til hver enkelt merd. Erfaringsvis har søkeren observert at det er dette punktet der brudd oppstår ved storm eller store bølger. (Tileggs) flåten i følge den foreliggende oppfinnelsen er utviklet av søkeren for å innkapsle en Y-grein kobling fra merdene til hovedrøret og en enveis ventil i en værbestandig enhet for å styrke dette svake punktet. I tillegg vil flåten i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen som beskrevet ovenfor hanskes med andre problemer mange oppdrettere opplever; at forslanger, strømkabler, luftslanger osv (fra den sentrale flåten til hver merd) flyter i vannet og er utsatt for skade fra vær eller båttrafikk rundt anlegget, ved at en festeplass/forankringsplass for disse er installert på flåten. Derved oppnår man et ryddigere anlegg med redusert vedlikeholds- og reparasjonsarbeid.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelsen vil nå beskrives nærmere ved henvisning til figurene, hvori: FIG. 1 viser et sideriss av et merdanlegg installert til sjøs. Det består av en sentral flåte 1 som blant annet omfatter et mottak 2 for prosessering av dødfisk og avfall. Avfallet transporteres fra en merd 3 i et rørsystem 4 som føres via en flåte 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. FIG. 2 viser et riss sett ovenfra av et merdanlegg. Det består av en sentral flåte 1 omfattende mottak 2 for prosessering av dødfisk og avfall. Avfallet transporteres fra merder 3A, 3B, 3C i et rørsystem 4 som føres via flåter 10A, 10B i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. FIG. 3 viser et toppriss av en foretrukket utgave av en flåte i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, hvor komponenter som er skjult under andre vises i lyse linjer. Flåten er konstruert med en ramme 11A-11E som de øvrige komponentene holdes på plass i/av. Flåten omfatter to bøyer 12A, 12B som er flyteelementer for flåten. Deler av rammen 11A, 11B føres gjennom flyteelementene 12A, 12B og holder dem på plass. Et forgreneingsør 13 i form av en Y gren er montert inne i rammen. Avfall fra andre merder ikke koblet direkte til flåten vil passere gjennom den rette delen av forgreningsrøret (fra 13A til 13B), mens selve Y grenen 13C fører avfall fra merden 3A flåten 10A er direkte koblet til. En en-veis ventil 14 som ikke tillater passasje inn i grenrøret 13C er koblet dertil, og et rør 15 som fører avfall fra merden 3A er koblet til ventilen 14, i dette tilfellet ved at det tres oppå uttaket 16 fra en-veis ventilen til røret 15.

Flåten i følge den foreliggende oppfinnelsen er ment å være en liten og enkel konstruksjon, som plasseres i forbindelse med en merd. Nærmere bestem vil flåten plasseres på utsiden av merden, vanligvis forholdsvis tett opptil merden, slik at den kan bevege seg i sjøen med merden. Den kan selvsagt plasseres med noe distanse fra merden, men dersom denne blir for lang vil man få mer slitasje på rør og kabler som løper mellom merden og flåten. Det er derfor en fordel om flåten ligger ganske tett i merden, vanligvis ikke lengre enn 10 meter fra merden, mer fortrukket opp til 2 meter fra merden. Flåten vil således være fortøyd til merden, og vil fortrinnsvis være utstyrt med fortøyningspunkter.

Sett i forhold til størrelsen på merden vil flåten være liten. Den trenger bare være stor nok til å holde på rørene, slangene, kablene og ledningene som løper til og fra merden, og en liten størrelse gjør at den beveger seg mindre selvstendig i vannet og heller beveger seg med merden, og ikke er i veien for båttransport til og fra merden. Flåten vil derfor vanligvis ha en overflate på underlOO kvadratmeter, mer foretrukket under 10 kvadratmeter, og mest foretrukket 3-6 kvadratmeter.

Flåten kan konstrueres fra forskjellige kjente materialer for flåtekonstruksjon. Disse bør selvsagt tåle oppbevaring i sjøvann. Den må inneholde elementer for å holde den flytende, også i høy sjø. I følge en foretrukket utførelse av flåten er denne konstruert av en enkel ramme med et eller flere flyteelementer festet dertil. Flyteelementene kan for eksempel være bøyer. Fortrinnsvis anbringes flyteelementene inne i rammen, slik at de er beskyttet av rammen. I følge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, består flåten av to bøyer som er anbrakt inne i en ramme. Rammen kan da være sveiset på plass rundt bøyene. Rammen kan alternativt være delvis hul, og være lufttett slik at den hjelper med oppdrift, eller deler av rammen er rør som slanger, ledninger og kabler fra merden kan ledes gjennom.

I følge en foretrukket utførelse er flåten fremstilt i HDPE. Fortrinnsvis blir det da brukt HDPE i en kombinasjon av rør og plater. Det er en fordel å bruke rør med samme dimensjon som det brukes for frakt av død fisk ut av merdene, både for sammenkoblingen av flåten til merdene og for god flyt av den døde fisken via flåtene. Slike rør har vanligvis en diameter på 200mm eller 250mm. Tykkelsen på platene brukt for flåten kan selvsagt variere, men vanligvis vil en tykkelse på fra 12mm til 25mm være å foretrekke.

Et «rør» slik utrykket anvendes heri kan være en rigid eller delvis rigid tube anvendt som del av konstruksjonen av flåtene, eller en ledende anordning som løper til eller fra merdene. Slike ledende anordninger anvendt som del av den foreliggende oppfinnelsen omfatter også mer fleksible slanger, ledninger og kabler (både for forsterking/forankring eller for strømføring), så vel som enhver annen ledende anordning brukt for enhver transport til og fra merdene hvor nevnte ledende anordninger er fysisk koblet til merdene (for eksempel til land eller en stor sentral flåte). Når utrykk som «kabler, ledninger, slanger og rør» anvendes heri, er det ment å omfatte alle slike ledende anordninger.

Der er vanligvis mange ledninger, kabler, slanger og rør som løper til og fra en oppdrettsmerd. Ledninger brukes til strømforsyning til ulike systemer som for eksempel pumper, foringsenheter og styringssystemer. Kabler brukes for å holde ting forankret og på plass. Slanger og rør brukes for transport av avfall, fisk, for, vann og luft. Slike ledninger, kabler, slanger og rør kan samles i en buntform av eller på flåten ved at de går gjennom, over, under eller på sidene av flåten og derved ledes videre i samlet form. Ofte vil man plassere tyngre ledninger, kabler, slanger og rør, så som de som fremfører væske, lengre nede i forhold til sjøoverflaten, mens lettere ledninger, kabler, slanger og rør plasseres høyere oppe, for å gjøre flåten mest mulig stabil i vannet. Rørene blir derved liggende i riktig stilling, der de er stabile og unngår vridninger og knuffing mot hverandre.

Ledninger, kabler, slanger og rør samles av flåten med en festeanordning anbrakt derpå. Dette kan være et enkelt slå og lås system. I følge en foretrukket utførelse av flåten samles rør, slanger, kabler og ledninger som løper til og fra merden i en gapestokk, og holdes på plass derav.

Systemer for transport av avfall fra merden og andre merder til et oppsamlingspunkt består vanligvis av et pumpesystem som pumper opp død fisk og avfall (slam) i sammen med sjøvann fra bunnen av en merd og opp til overflaten, og så pumpes dette videre gjennom et grenrør og inn på et system som kobler i sammen disse grenrørene, og fører avfallet til en felles oppsamlings og avsilingsplass. Flåten er ment å være del av dette systemet, ved at den er tilrettelagt med en Y gren for å koble et grenrør for transport av avfall fra merden den er tilkoblet til på et felles hovedrør for transport av avfall fra et flertall merder til et oppsamlingspunkt. Pumping av avfallet vil skje primært via en pumpe i merden, men for at avfallet skal transporteres effektivt gjennom systemet til oppsamlingspunktet vil systemet fortrinnsvis omfatte en eller flere tilleggspumper. Disse vil vanligvis lokaliseres på hovedrøret, enten på oppsamlingspunktet, på hovedrøret mellom merdene (og derved mellom flåter i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen), eller mest foretrukket ved begynnelsen av hovedrøret. «Begynnelsen» defineres da som lengst ute i oppdrettsanlegget, ved merden(e) lengst borte fra «enden» av hovedrøret ved oppsamlingspunktet. Mest foretrukket vil en tileggspumpe være en trykkluftspumpe som anbringes undervannet i «begynnelsen» av hovedrøret, i samsvar med løsningen fremlagt i NO20110903.

Y-grenen i samsvar med systemet i følge den foreliggende oppfinnelsen kan tilvirkes av ethvert materiale passende til formålet, men i følge en foretrukket utførelse anvendes PE-rør. Dette kan for eksempel være en Y-gren med uttak for grenrøret til merden for et 8 tommers PE-rør, og en hoved passasje for uttak for et PE-rør av noe større dimensjoner for hovedrøret som løper mellom merdene. En-veis ventilen som er koblet til Y-grenen må selvsagt ha dimensjoner som passer dertil. En-veis ventilen er koblet til i mellom uttaket for avfall fra merden og hovedrøret for transport derav fra alle merdene i systemet, i en retning som bare tillater passasje av avfall fra merden og inn i hovedrøret, og ikke den motsatte veien. Død fisk og annet avfall vil da flyte til oppsamlingsplassen og ikke havne opp i nabomerder selv om trykket i pumpesystemet skulle falle, for eksempel ved pumpesvikt. Med andre ord holdet ventilen alle merdene som er sammenkoblet i systemet lukket bortsatt i fra de eller den merden som det blir pumpet fra.

Fortrinnsvis er en-veis ventilen koblet til i forbindelse med Y-grenen. Den kan da enten kobles direkte på Y-grenen på uttaket til grenrøret, slik at grenrøret så kobles til en-veis ventilen, eller en-veis ventilen kan fremstilles som en integrert del av Y-grenen. Derved får man færre koblinger, men Y-ventilen blir mer spesialisert. Begge disse utførelsene har samme funksjon, og regnes som å omfatte «en en-veis ventil som ikke tillater passasje inn i grenrøret er koblet til Y grenen».

Det er derved tiltenkt at hver merd i et oppdrettsanlegg vil utstyres med sin egen flåte i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, som vil forbinde rør, slanger, ledninger mellom merden og andre merder eller oppsamlingspunkter og hovedinstallasjoner for flere merder plassert på store flåter eller på land. Alternativt kan en flåte i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen forbindes med og betjene mer enn en merd, men dette er en dårlig løsning da det vanligvis vil medføre problemer, da flåten da må bevege seg i vannet med et flertall merder, slik at slitasjen forbundet med slik bevegelse vil øke.

Eksempel

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen har søkeren utviklet og prøvd ut flåter. Flåtene har et overflateareal på 3-6 kvadratmeter, er laget av HDPE rør på 200mm eller 250mm og plater på 12-25mm. Flåtenes oppdrift er basert på 2 bøyer på 120-150 liter hver.

Flåtene ble utprøvd på et merdanlegg som består av to hovedkomponenter:

a) en flytende gruppe merder med egne fortøynings- og forankringssystemer, og b) en «sentral» flåte på flere hundre tonn dødvekt som rommer forsiloer, foringsanlegg, avfallshåndtering, strømforsyning, og har sitt eget

fortøyningssystem uavhengig av merdene,

der flåtene i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen fungerte som bindeledd mellom de to hovedkomponentene. Resultatene fra utprøvingen viser at bruk av flåtene gir et mye sterkere koblingssystem (av lateralrøret til hver merd), og man unngår mange av problemene med slitasje og brekkasje av rør, slanger, koblinger og ledninger.

Claims (4)

1. Flåte (10) for oppdrettsmerd, hvor oppdrettsmerden (3) er tilknyttet et system for transport av avfall fra merden og andre merder til et oppsamlingspunkt (2), og flåten (10) er tilrettelagt for tilknytning til oppdrettsmerden (3),karakterisertved at flåten er tilrettelagt med en Y gren (13) for å koble et grenrør (15) for transport av avfall fra merden (3) på et felles rør (4) for transport av avfall fra et flertall merder (3A, 3B, 3C) til et oppsamlingspunkt (2), hvor en en-veis ventil (14) som ikke tillater passasje inn i grenrøret (15) er koblet til Y grenen (13), og flåten (10) er tilrettelagt for å samle rør, slanger, kabler og ledninger som løper til og fra merden (3).

2. Flåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den er utformet som en ramme (11) med et eller flere flyteelementer (12) anbrakt deri.

3. Flåte i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat den er tilrettelagt for å samle rør, slanger, kabler og ledninger som løper til og fra merden ved at flåten er utstyrt med en festeanordning for å feste nevnte rør, slanger og koblinger til flåten.

4. Merdanlegg som består av to hovedkomponenter: a) en flytende merd (3) eller en gruppe merder (3A, 3B, 3C) med egne fortøynings- og forankringssystemer, og b) en sentral flåte (1) som omfatter forsiloer, foringsanlegg, strømforsyning, og eget fortøyningssystem uavhengig av merdene, karakterisert vedat en eller flere flåter (1 OA, 10B) i samsvar med et eller flere av krav 1 -3 er bindeledd mellom de to hovedkomponentene.