NO333595B1 - Fremgangsmate og anordning for tjenestestyring i et kommunikasjonsnettverk - Google Patents

Abstract

Anordning og fremgangsmåte for å håndtere tjenester i et kommunikasjonsnettverk som er aksessbart i ulike komponentdeler til kommunikasjonsnettverket, hvor tjenester kan forespørres fra en part av nettverket som ikke normalt anvender en forespurt tjeneste. En tjenesteforespørsels- melding rutes til en informasjonsprosessor, som identifiserer den forespurte tjenesten og som konsulterer med en informasjonsdatabase som inneholder en forbindelse mellom nettverkskomponentene og tjenestene frembrakt av nettverks- komponentene. Når nettverkskomponentene som frembringer den forespurte tjenesten er identifisert, initierer informasjonsprosessoren en kommunikasjonssesjon mellom parten som initierer tjenesteforespørselsmeldingen og komponenten som kan frembringe tjenesten

Description

Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte og en anordning i et kommunikasjonsnettverk omfattende et antall undernettverk, hvor hvert av undernettverkene omfatter tjenester som kan være ulike fra den til andre under nettverk, omfattende en informasjonsprosessor konfigurert til å motta en tjenesteforespørsels-melding fra et første undernettverk, hvor tjenestefore-spørselsmeldingen inkluderer informasjon på en tjeneste som skal utføres, og hvor informasjons-prosessoren er konfigurert til å identifisere tjenesten. Informasjons-prosessoren er innrettet til å hente undernettverk som er tilgjengelige for å frembringe den forespurte tjenesten basert på de ulike tjenestene identifisert fra en database, og å initiere en melding for å etablere en kommunikasjonsforbindelse med minst én av de identifiserte tjenester som er i stand til å frembringe tjenesten, og informasjonsdatabasen er koblet til informasjonsprosessoren, hvor informasjonsdatabasen er innrettet til å identifisere ulike tjenester forbundet med undernettverkene.

Fra patentlitteratur vises til blant annet US 5905777 A og som beskriver et system hvor en mottaker får en påminnelse sendt til en pagerenhet når ny epost er mottatt. Eposten mottas av en epostserver, som sjekker meldingen opp mot en database for å finne ut hva slags melding det er og hva slags tjeneste som skal aktiveres. Serveren utfører tjenesten, ved å sende eposten over at annet nettverk. EP 0213277 A viser et katalogbasert databasesystem som inkluderer tjenesteforespørsler over et distribuert nettverksmiljø. Videre vises til US 5848415 A og som beskriver en informasjonsdatabase som er en innholdsbasert server med aksess til flere nettverk, med utvidet protokollstøtte for flere klienter.

I informasjonstiden er kommunikasjonstjenester og infrastruktur for å frembringe kommunikasjon blitt en vare. Ettersom informasjonstiden utvikles er betydelig flere kommunikasjonstjenester tilbudt i ulike former, hvor hver har ulike egenskaper og som tjener ulike nisjegrupper. I de fleste land har kommunikasjonsinfrastruktur, i det minste for telefon, blitt etablert på et eller annet tidspunkt ved statlig utvikling, eller statlig kontrollert monopol, i det minste på noen hovednivåer telefonbaserte nettverk noen-lunde kompatible. Imidlertid er flere tjenester blitt tilgjengelig, såsom kabel-tv, trådløs satellittforbindelse, lokaleide trådløse sløyfer, Internett og andre jordbaserte nettverk. Hvor det er et økende antall protokoller og fysiske komponenter som er nødvendige for å støtte disse tjenestene. Til den grad det er mulig for de ulike kommunikasjonsnettverkene å frembringe og dele informasjonen mellom de ulike nettverkene, kanskje som en fore-spørsel fra en oppringer, eller datameldinger sendt fra et nettverk til det neste, ligger ansvaret på hvert av de ulike nettverkene for å frembringe en tilpasset forbindelse til de andre nettverkene. Dette er illustrert i fig. 1, hvor det ses at ulike nettverk såsom GSM 1, ISDN 3, offentlig telefonnettverk (PSTN) 5, kabel-tv 7, elektriske tjenester 9, Ethernet 11, og Internett protokoll (IP) 13, er nettverk som hver frembringer individuelle forbindelser mellom dem selv på en "spaghettilignende" måte. For å frembringe forbindelse mellom de respektive nettverkene er følgelig nettverksforbindelsene gjort direkte, noe som således krever mange omformingsanordninger og adaptere for hvert nettverk.

Som det forstås i dag er en begrensning med denne punkt til punkt tilkoblingsmetoden for eksisterende nettverkstjenester, at hver gang en forbindelse er nødvendig mellom de ulike nettverkene må hvert nettverk være utstyrt med et nytt adapter for å være kompatibel med det nye nettverket. Å legge til adapteret er en rett frem prosess, ut i fra et planleggingsperspektiv, men implementering er svært vanskelig og kostnader øker betraktelig hver gang en ny tjeneste bringes online. Videre frembringer et slikt system en innføringsbarriere for mindre eide nettverk som til slutt kan måtte bære byrden med å finan-siere kostnadene med oppdatering av adapterne for andre eksisterende kommunikasjonssystemer.

Innenfor telekommunikasjonsverdenen er det operatører som lenge har tilbudt telekommunikasjonstjenester innenfor begrensede geografiske områder. Imidlertid er det også nye telekommunikasjonsoperatører, og andre operatører som frembringer en mulighet til å frembringe telekommunikasjon og andre kommunikasjonstjenester som kan være kompatible, eller til og med konkurrenter med konvensjonelle tele-kommunikas jonsnettverk . F.eks. omfatter noen av de nye teleoperatørene elektriske distributører, kabel-tv operatører, Internettleverandører, trådløse tjenester såsom LMDS, etc. Opprinnelig har disse ulike "nettene" hver tjent ulike formål, og var ikke konfigurert til å samarbeide med hverandre siden deres tjenester var på ulike grunnområder. Imidlertid, grunnet den betydelige deregulering av tele-kommunikasjonsmarkedet i USA og et utall andre land, er det nåværende antatt at en endring vil oppstå i en global skala vedrørende bruk av "ikke-konvensjonelle" ressurser for å frembringe kommunikasjonstjenester. Det er for tiden antatt at mens disse ulike tjenestene kan være tilgjengelige, for å ha et kommersielt levedyktig system som tilbyr for-brukeren (dvs. abonnenten mer kommersielt tilgjengelige tjenester som fullstendig muliggjør for at abonnenten kan ha verdensomspennende frihet for kommunikasjon uavhengig av hvor abonnenten nåværende er og planlegger å være i frem-tiden) er punkt til punkt omformere eller porter, ansett som løsningen. Ifølge konfigurasjonen vist i fig. 1, er det opp til de ulike systemene selv å utarbeide ulikhetene i protokoller og kommunikasjonskapasiteter for å etablere kommunikasjon mellom "ukonvensjonelle" kommunikasjons-leverandører, hvis i det hele tatt en kommunikasjonslink kan etableres.

Med bakgrunn i utviklingen av kommunikasjonsnettverk i den nåværende deregulerte tiden, har de foreliggende opp-finnerne forstått at konvensjonell punkt til punkt tilnærming mot å tilkoble ulike nettverk, nødvendigvis vil frembringe en økonomisk barriere for nye tjenester som ønskes innført på kommunikasjonsarenaen, p.g.a. at etter- hvert som nye tjenester kommer online, er tilleggsomforming og adapterutstyr nødvendig for alle de andre systemene.

I dag har hver av de ulike nettene ett trekk i felles: hvert nett kommuniserer informasjon fra et punkt til det neste. Når det kommer til kommunikasjon mellom ulike nettverk, kommer språkbarrierer (protokollulikheter) frem, som må overvinnes for å dele tilgjengelige ressurser mellom de ulike nettverkene. Kommunikasjonsprotokollene er ikke ulik forskjellige europeiske språk. F.eks. er mer ofte enn ikke ukompatible "innfødte" språk ikke en absolutt barriere p.g.a. mangfoldet i språkkunnskapene som innehas av mange folk. Slik det oppfattes i dag er det f.eks. mulig at når en person tilnærmer seg en annen person og starter kommunikasjon på språk A, vil den andre personen umiddel-bart være i stand til å forstå og å samtale i det språket slik at uanstrengt kommunikasjon kan utføres. Imidlertid er det ofte tilfellet at når den første personen starter kommunikasjon med den andre personen i språk A, men den andre personen forstår at kommunikasjonen ikke er mulig og forsøker å svare på språk B, og håper at den opprinnelige personen vil være i stand til å tale språk B. Ved å benytte denne "ping-pong" tilnærmingen, vil de to personene til slutt nå en avgjørelse om det er et felles språk som kan snakkes mellom de to. Når et felles språk identifiseres kan de to kommunisere direkte, imidlertid hvis det ikke er noe felles språk mellom de to, vil det deretter være nødvendig å bruke en translatør (en tredje person) for å muliggjøre for de to å snakke med hverandre. Den foreliggende oppfinnelse utnytter til en viss grad dette konseptet, og frembringer en sentral mulighet som hjelper med å forenkle, på en hurtig og effektiv måte, ulike kommunikasjonsproto-koller som kan være felles mellom de to ulike nettverkene slik at disse nettverkene kan drives i et direkte kommuni-kas jonsmodus . Når kommunikasjon imidlertid ikke er mulig frembringer det sentrale anlegget en infrastruktur for omforming mellom de to språkene (en translatørfunksjon). Videre hjelper det sentrale anlegget med å utdanne både det første nettverket og det andre nettverket, for fremtidige kommunikasjonssesjoner, ved effektivt å frembringe til de ulike kommunikasjonsnettverkene attributter av spesifikke abonnenter og nettverk som anvendes i alle kommunikasjonssystemer .

Ulike nettverk tilbyr ulike tekniske løsninger som forsøker å tilpasses til de ulike typer tjenester som krever forbindelse til en adresseliste, klientfiler og lignende. Vanligvis er disse løsningene imidlertid begrenset til en bestemt type tjeneste, eller gruppe av tjenester i et spesifikt nettverksmiljø, såsom offentlig telefonkoblingverk (PSTN), GSM, ATM, Internett, Intranett, etc. Imidlertid, som tidligere ansett, ettersom infra-strukturen for et globalt kommunikasjonsnettverk som omfatter ulike kommunikasjonsunderkomponenter (f.eks. undernettverk), oppstår problemet vedrørende hvordan ulike tjenester skal administreres ved kobling mellom nettverks-grenser til nettverkene som utgjør det globale nettverket. Ideelt, fra et brukerperspektiv og fra et implementerings-perspektiv, skal en forespørsel for tjenester som oppstå i et nettverk, som ennå utføres ved anvendelse av ressursene til et annet nettverk, oppstår uavhengig av miljøet hvori brukeren/klientapplikasjonen eksisterer. Videre må den overliggende globale strukturen til nettverket være fri for begripelige begrensninger vedrørende en brukers mulighet til å registrere i en av de andre ulike nettverkene som utgjør det globale nettverket. Vedrørende muligheten for å registrere vil det være fordelaktig for en bruker å være fullstendig registrert over alle grensene som eksisterer i de sammensatte nettverkskomponentene, for slik å ha univer-sell aksess til alle tjenester som tilbys av de ulike nettverk som del av det globale nettverket. Følgelig vil en mulighet for å registrere ideelt omfatte tilpasningsmulig-het nødvendig for å frembringe objekt, node og nettverks-topologi uavhengighet, og som fremdeles møter de ulike kravene for oppkallsintensitet, kvalitet, pris og ytelse, aksessbarhet, sikkerhet, funksjonalitet og geografisk utbredning. Videre må strukturen til det globale nettverket som utgjøres av sammensatte nettverk frembringe sømløs overgang mellom de separate komponentene for å frembringe en tjenesteleverandør med full frihet til å velge under-leverandører, designkonsept, operativsystem, datasystem, baerernett og geografisk plassering for individuelle funksjonelle moduler. For imidlertid å skreddersy en tjenestestruktur ifølge behovene til et individ er det nåværende ansett at en effektiv løsning vil omfatte brukerbestemte linker og datasettinger til funksjonelle moduler. Et problem med konvensjonelle systemnettverk og globale nettverk er at sømløse grenser mellom de ulike sammensatte delene av nettverkene forhindrer den frie strømmen av informasjon mellom grensene, omfattende begrensninger som oppstår fra ineffektive aksessmuligheter av tjenester fra brukere av et annet nettverk.

I samsvar med tittelen til foreliggende oppfinnelse er spesifikke egenskaper til foreliggende oppfinnelse beskrevet heri. Imidlertid frembringer seksjonen vedrørende detaljert beskrivelse av foretrukne utførelser en mer komplett opplistning av egenskapene til foreliggende oppfinnelse.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å vedrøre de ovenfornevnte begrensninger med konvensjonelle systemer og anordninger.

De ovenfornevnte problemer forbundet med konvensjonelle anordninger og fremgangsmåter unngås med anordningen og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Foreliggende oppfinnelse nyter fordel av trekkene med oppfinnelsene som korresponderer med de tidligere nevnte samtidige søknader, som hjelper til med å etablere sømløs og effektiv kommunikasjon mellom de ulike kommunikasjonsnettverk som del av et overliggende konstitusjonelt globalt kommunikasjonsnettverk. Således at straks barrierene mellom ulike kommunikasjonsnettverk som er del av det globale kommunikasjonsnettverket blir løst, frembringer foreliggende oppfinnelse en mekanisme hvorved brukerinformasjon blir behandlet i ressurser til de ulike kommunikasjonsnettverkene for således å anvende de ulike tjenestene og attributter forbundet med de ulike kommunikasjonsnett verkene som utgjør det overliggende nettverket. Hittil har informasjon fra informasjonsbrukeren blitt overført til en informasjonsprosessor som trekker ut relevant informasjon og som bruker den uttrukne informasjonen til å søke i en informasjonsdatabase forbundet med informasjonsprosessoren eller andre informasjonsprosessorer, for således å identifisere tjenester som kan oppnås aksess til og som tilfreds-stiller tjenesteforespørselen fra brukeren. Informasjonen overført av brukeren kan være i form av en "kabel" forbindelse eller en radiobasert forbindelse ettersom begge typer forbindelser og nettverk som støtter det samme er innebygde komponenter til nettverkene ifølge foreliggende oppfinnelse. Informasjonsprosessoren samler også inn informasjon vedrørende spesifikke tjenester via én eller flere av informasjonsdatabasene, tjenester kan implementeres i det oppkallende nettverk (dvs. nettverket hvori brukeren initierer tjenesteforespørselen). Informasjonsdatabasen lagrer også tilleggsinformasjon såsom telefonnumre, adresser, tjenestetilgjengelighet, unik brukerinformasjon, brukere, etc.

Ved å implementere foreliggende oppfinnelse blir tjenester som er lokalisert i ulike miljø som ellers ville være hovedsakelig utilgjengelig for vanlig bruk med søster-nettverk, generelt tilgjengelig for brukere av hvilken som helst av nettverkene. Foreliggende oppfinnelse er implementerbar uten hensyn til overføringsteknologien som anvendes av brukeren, men muliggjør i stedet at tjenester i alle deler av det globale nettverket er tilgjengelig for brukeren, selv via protokoller som anvendes innenfor de ulike bestående nettverkene som ellers kan være inkompatible. Ved å muliggjøre effektiv kommunikasjon mellom de ulike bestående nettverkene, trenger hver individuelle informasjonsprosessor kun å håndtere et begrenset antall funksjonsområder, såsom brukerforespørsel og tjeneste-forespørsler blir rutet til den relevante informasjons-prosessoren som kan støtte den tjenesten.

Mer spesifikt frembringes i følge oppfinnelsen en anordning i et kommunikasjonsnettverk omfattende et antall undernettverk, hvor hvert av undernettverkene omfatter tjenester som kan være ulike fra den til andre under nettverk, omfattende: en informasjonsprosessor konfigurert til å motta en tjenesteforespørselsmelding fra et første undernettverk, hvor tjenesteforespørselsmeldingen inkluderer informasjon på en tjeneste som skal utføres, og hvor informasjonsprosessoren er konfigurert til å identifisere tjenesten, informasjonsprosessoren er innrettet til å hente undernettverk som er tilgjengelige for å frembringe den forespurte tjenesten basert på de ulike tjenestene identifisert fra en database, og å initiere en melding for å etablere en kommunikasjonsforbindelse med minst én av de identifiserte tjenester som er i stand til å frembringe tjenesten, og informasjonsdatabasen er koblet til informasjonsprosessoren, hvor informasjonsdatabasen er innrettet til å identifisere ulike tjenester forbundet med undernettverkene, kjennetegnet ved at de ulike tjenestene inkluderer protokollomforming nødvendig for å frembringe den forespurte tjenesten, som er aksessbare som del av nettverket, hvori informasjons-prosessoren er konfigurert til å kommunisere minst en del av nevnte tjenesteforespørselsmelding til en annen informasjonsprosessor, og at informasjonsprosessoren er konfigurert til å utføre en forhåndsbestemt operasjon, hvis den andre informasjonsprosessoren ikke reagerer innenfor en forhåndsbestemt tidsperiode.

Informasjonsprosessoren kan være konfigurert til å motta tjenesteforespørselsmeldingen fra minst én av en trådløs kommunikasjonsforbindelse og en kabelforbindelse.

Den andre informasjonsprosessoren kan være konfigurert for å motta informasjon fra en annen database, for således å identifisere undernettverk som utfører den forespurte tjenesten basert på de ulike tjenestene identifisert fra den andre databasen.

Informasjonsprosessoren kan være konfigurert til å motta tjenesteforespørselsmeldingen fra et telefonnettverk som omfatter minst én av et mobiltelefonnettverk og et datanettverk.

Informasjonsdatabasen kan videre omfatte en dataregistrering forbundet med en bruker som omfatter minst én av et telefonnummer, en adresse, en tjeneste, abonnent, eller bruker.

Informasjonsprosessoren kan identifisere en tjeneste og etablerer en forbindelse med et annet undernettverk som er ulikt fra undernettverket hvorfra tjenesteforespørsels-meldingen er initiert.

Informasjonsprosessoren kan initiere en kommunikasjonssesjon med et undernettverk hvori tjenesten som er identifisert av informasjonsprosessoren skal utføres.

Videre kan den forhåndsbestemte operasjonen være å etablere en forbindelse med et forhåndsbestemt telefonnummer når minst to telefonnumre er forbundet med en oppringt part.

Videre frembringes en fremgangsmåte for å identifisere et undernettverk, i et nettverk omfattende et antall undernettverk, som er i stand til å frembringe en forespurt tjeneste, omfattende trinnene med å initiere en tjeneste-forespørselsmelding, der tjenesteforespørsels-meldingen inkluderer informasjon om en tjeneste som skal utføres, og å rute tjenesteforespørselsmeldingen til en informasjonsprosessor, samt å søke i en database for komponenter i nettverket som kan utføre en tjeneste forespurt i tjeneste-forespørselsmeldingen, og å opprette aksess til undernettverket identifisert i søk av databasen, der undernettverket er i stand til å utføre den forespurte tjenesten, og at tjenesten til tjenesteforespørsels-meldingen identifiseres av informasjonsprosessoren, hvor fremgangsmåten også omfatter trinnene: at tjenestene omfatter protokollomforminger nødvendig for å frembringe den forespurte tjenesten, hvori informasjonsprosessoren kommuniserer minst en del av nevnte tjenesteforespørsels-melding til en annen informasjonsprosessor, og at informasjonsprosessoren utfører en forhåndsbestemt operasjon, hvis den andre informasjonsprosessoren ikke reagerer innenfor en forhåndsbestemt tidsperiode.

En mer komplett forståelse av oppfinnelsen og mange av de tilhørende fordeler skal lett forstås ettersom det samme går frem med henvisning til den følgende detaljerte beskrivelse når den betraktes i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvori: Fig. 1 viser en skisse av en konvensjonell utviklet tilnærming for å etablere kommunikasjonslinker mellom eksisterende tjenester, Fig. 2 viser et blokkdiagram av sammensatte komponenter som er inkludert som del av foreliggende oppfinnelse, Fig. 3 viser et blokkdiagram som viser en sammen-kobling mellom informasjonsprosessorer og databaser og anvendt ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 4 viser et blokkdiagram av en

informasjonsprosessor ifølge foreliggende oppfinnelse,

Fig. 5A og 5B viser datastrukturer av innføringer inkludert i respektive databaser forbundet med informasjonsprosessoren, og Fig. 6 viser et flytdiagram av en fremgangsmåte som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse.

Som tidligere omtalt inkluderer foreliggende oppfinnelse infrastruktur for å etablere kommunikasjon mellom ulike sammensatte nettverk som del av et konstitusjonelt nettverk, hvor trekkene og mekanismene som etablerer mekanismen for å muliggjøre sømløs kommunikasjon mellom nettverkene er beskrevet i den korresponderende, samtidige US-søknad som er tidligere omtalt. Viser så til fig. 2 hvor informasjonsbrukere 20 kan omfatte bruker-applikasjoner for e-mail, IP-telefoni, og elektrisk tjenesteinformasjon, adresseovervåkningsfunksjoner, nummer-analysefunksjoner som anvendes i telenett, etc. Disse ulike brukerne kan således være inkludert i deler av ulike nettverk, som ellers kan bruke inkompatible protokoller. Når imidlertid bestemte tjenesteforespørsler blir generert fra informasjonsbrukeren 20, oppstår spørsmålet vedrørende hvor slike tjenester kan være lokalisert. Ifølge foreliggende oppfinnelse blir en kommunikasjonslink etablert fra informasjonsbrukeren 20, gjennom tilkoblingsmekanismen 22, som kan være en trådløs link eller en kablet link, til en informasjonsprosessor 24. Informasjonsprosessoren 24 trekker deretter ut tjenesteforespørselsinformasjon fra meldingen og konsulterer med en informasjonsdatabase 26 for å identifisere ulike nettverk som tilbyr den forespurte tjenesten. Straks identifikasjonen av nettverket som kan støtte tjenesten som er forespurt er identifisert, inform-erer informasjonsprosessoren 24 valgfritt informasjonsbrukeren 20 gjennom tilkoblingsmekanismen 22, eller alternativt etablerer forbindelsen gjennom tilkoblingsmekanismen 22, direkte med nettverket som kan utføre tjenesten.

Vedrørende tilkoblingsmekanismen 22, er foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til en bestemt type protokoll, men kan i stedet støtte ulike typer protokoller omfattende SIP, HTTP, HTTPS, INAP, MAP, etc. Disse ulike protokollene blir igjen støttet av en underliggende transportprotokoll, såsom IP og SS7, og ulike typer fysiske forbindelser, omfattende trådløse linker såvel som kabellinker. Informasjonsprosessorene 24 er på hardwareplattformer som er i stand til å samle inn og behandle applikasjoner fra informasjonsdatabasen 26. Ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer eksempler på informasjonsprosessorer mobile servere, SIP-servere, mailservere, webservere og lignende. Således at separate diskré informasjonsprosessorer 24 ikke er nødvendig for anvendelse eksklusivt ifølge foreliggende oppfinnelse, men kan i stedet ha et primært formål, såsom å sørge for e-mailserverfunksjon, hvor en underliggende tjeneste er å virke som informasjonsprosessor 24 som omtalt heri .

Informasjonsdatabasen 26 som omfatter et datamaskin lesbart medium, trenger ikke være lokalisert på et enkelt geografisk unikt sted, men kan i stedet være distribuert hvis nødvendig blant et utall ulike datamaskinlesbare medier. Dette datamaskinlesbare mediet i informasjonsdatabasen 26 vil omfatte informasjon såsom telefonnumre til abonnenter, adresser til abonnenter, tjenester som tilbys av ulike nettverk, brukeridentifikasjoner, brukere, etc. Nummerkataloger såsom DNS, ILS, etc, er også eksempler på slike databaser.

Når en tjenesteforespørsel startes opp av en informa-sjonsbruker 20 vil tjenesteforespørselen bli overført til en informasjonsprosessor 24 som kan forsøke å håndtere spørsmålet av seg selv hvis informasjons-prosessoren avgjør at den har den tilstrekkelige informasjonen. Imidlertid er det også et trekk med foreliggende oppfinnelse at en informasjonsprosessor, såsom informasjonsprosessoren 24A i fig. 3, vil konsultere med en annen informasjonsprosessor, informasjonsprosessoren 24B, som kan være spesialisert innen et annet funksjonsområde. Betingelsene for når og hvor en interaksjon med et antall informasjonsprosessorer oppstår kan være unik til spesifikke forbrukere eller brukere, spesielt hvis tjenesteforespørselen tilbudt av den bestemte brukeren er tilpasset til å frembringe en slik forespørsel. Når informasjonsprosessoren, f.eks. informasjonsprosessoren 24A, konsulterer sin database 24B, for å bestemme om databasen 24B inkluderer identifikasjon av ressurser som kan utføre tjenesten, kan informasjons-prosessoren 24A deretter konsultere med informasjons-prosessoren 24B i form av en tjenesteforespørselsmelding for så å motta informasjon fra dens database 26B, og således identifisere ressurser tilgjengelig for å utføre den forespurte tjenesten.

Som et eksempel, anta at en person som er ment som mottaker av en telefonoppringning har tildelt et telefonnummer, men avhengig av tidspunktet på dagen, ukedag, etc, blir ulike telefonnumre brukt på ulike tider på dagen. Databasen 26B vil håndtere denne informasjonen, som del av brukerprofilen slik at telefonoppringningen kan rutes mest effektiv direkte til den bestemte oppringte parten. Ved oppringning av den parten vil informasjonsprosessoren tildelt til den bestemte parten bli påkalt for så å bestemme brukerens profil. Informasjonsprosessoren mottar deretter nødvendig informasjon og formidler den informasjonen tilbake til nettverksterminalen hvorfra informa sjonsbrukeren initierer oppkallet. I tilfelle at en informasjonsprosessor feiler på å returnere et svar innenfor en forhåndsbestemt tidsramme, kan den oppkallende informasjonsprosessoren velge å bruke informasjonen som nåværende er tilgjengelig og tilrettelegge en forbindelse til telefonnummeret som var opprinnelig indikert eller til en adresse som er indikert, uten å ha den fulle mengde informasjon tilgjengelig fra brukerens profil.

I andre tilfeller kan den oppringende abonnenten forespørre en tjeneste som er spesifisert av en ulik indikasjon i meldingen sendt til sin egen informasjonsprosessor. På dette tidspunkt kan den forespurte tjenesten være å arrangere en konferanseforbindelse mellom ulike innkommende parter. Informasjonsprosessoren vil deretter kommunisere med de andre prosessorene for således å identifisere en annen av informasjonsprosessorene som vil være i stand til å håndtere henvendelsen og nøyaktig bestemme hvordan forbindelsen kan oppstå for således å implementere den forespurte tjeneste. Når identifisert kan forbindelsen bli etablert automatisk ved hjelp av prosessorene, eller alternativt, gjennom signalproksy-mekanismen for således å håndtere protokollomforminger mellom de ulike nettverkene.

Et annet eksempel er at ulike individer kan kommunisere med hverandre og informasjon fra ulike databaser eller en individuell database kan overføres til ulike deltakere i ulike versjoner, avhengig av tilknytning til de bestemte individene med nettverkene hvorpå de nåværende kommuniserer. Individet ansvarlig for initiering av kommunikasjonen vil frembringe informasjonsprosessoren med nødvendig informasjon vedrørende hvilke komponenter i informasjonen som kan bli kommunisert til hvilke deltakere, for private grunner. Likeledes kan hver av de andre deltakerne også indikere begrensninger vedrørende informasjon som frembringes til de andre deltakerne.

Fig. 4 viser et blokkdiagram av informasjons-prosessoren 24. En systembus 410 sammenkobler en sentral prosessorenhet (CPU) 401, som frembringer prosesserings- infrastrukturen for en primært programvaredrevet informasjonsprosessor 24. CPU 401 kommuniserer over systembusen 410 med ROM 403, og RAM 402 som frembringer permanent og lese/skriveminnekapasitet respektiv. ROM 403 rommer applikasjonsprogramvaren for implementering av funksjonene med mottaking og tolkning av tjenesteforespørsels-meldingene, koordinerer kommunikasjon mellom andre informasjonsprosessorer, og styrer informasjonen som rommes i en lokal database 26. Selv om respektive mekanismer som er vist i fig. 4 primært blir utført i programvare, kan deler av prosessene bli utført i hardware, ved å bruke applikasjonsspesifikke integrerte kretser 404 og felt-programmerbare portgrupper 405. En inn/ut kontrollenhet 408 frembringer kommunikasjon mellom andre komponenter til nettverket, for å motta og sende tjenesteforespørsels-meldinger, og koordinere meldinger mellom andre informasjonsprosessorer. En lokal I/O kontrollenhet 409 frembringer en kommunikasjonsforbindelse med databasen 26 for å kontrollere lese/skriving og dataforespørselsoperasjoner. Utvidelsesplass 411 er i informasjonsprosessoren 24 slik at ettersom tilleggsressurser blir tilgjengelig for det globale nettverket, kan ekstra hardware inkluderes for å støtte fremtidige prosesseringskrav.

Fig. 5A viser en datastruktur for en bestemt bruker-profil lagret i databasen 26 (fig. 2). Datastrukturen omfatter tre datafelt (som kan være lagret i separate innføringer i databasen, men som likevel er forbundet med hverandre). Datafeltet 501 omfatter informasjon vedrørende den bestemte brukerens identifikasjon. Inkludert med bruker-ID er betalingsinformasjon, personlig informasjon vedrørende navn og lignende. I tillegg vil bruker-ID omfatte abonnentspesifikk informasjon såsom abonnentnummer som er unikt forbundet med den bestemte abonnenten. Feltet 503 omfatter et oppdatert nettnummer, som er et spesifikt nummer som abonnenten kan være lokalisert ved på et bestemt tidspunkt, enten som identifisert av brukerprofilen også lagret i databasen (i felt 505 som skal omtales), eller også ved hjelp av brukerspesifikk registrering, når brukeren vet at brukeren vil avvike fra den normale forhåndsprogrammerte planen som tidligere er lagret i databasen. Det oppdaterte nettnummer, blir hurtig identifisert i databasen, så også plasseringen hvorved den bestemte abonnenten vil være lokalisert ved etablering av en kommunikasjonssesjon. Datafeltet 505 omfatter bestemte tilknytninger forbundet med et gitt objekt for den bestemte abonnenten. Med andre ord omfatter datafeltet 505 (som kan være mer enn et ord i databaseinnføringen) en plan for en bestemt abonnent omfattende forbindelser med ulike nett-numre for abonnenten ifølge de bestemte tidsrammene, såvel som protokollattributter forbundet med de ulike objektene hvorved abonnenten er forbundet. Fig. 5B viser en annen datastruktur for å oppbevare informasjon vedrørende hvilke tjenester som er tilgjengelig for ulike nettverk og nettverksressurser som del av det globale kommunikasjonsnettverket. Et første datafelt 507 identifiserer bestemte nettverk. Datafeltet 509 identifiserer ulike tilgjengelige tjenester som er forbundet med det bestemte nettverket identifisert i datafeltet 507. Datafeltet 511 omfatter ulike styringsdata vedrørende attributter og tjenestekrav forbundet med å frembringe tjenester for de ulike tilgjengelige tjenestene identifisert i datafeltet 509. Fig. 6 viser et flytdiagram av en prosess som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse. Prosessen begynner i trinn Sl, hvor en bruker initierer en tjenesteforespørselsmelding som sendes til en informasjonsprosessor. Prosessen fortsetter deretter til trinn S2, hvor tjenesteforespørsels-meldingen rutes til informasjonsprosessoren forbundet med brukeren, eller muligens i et andre trinn til en annen informasjonsprosessor forbundet med den første informasjonsprosessoren. Straks den korrekte informasjons-prosessoren er identifisert fortsetter prosessen til trinn S3, hvor en database forbundet med den aktive informasjonsprosessoren blir søkt for komponenter i nettverket som kan utføre de forespurte tjenestene. Prosessen fortsetter deretter til trinn S4, hvor brukerunik informasjon og tjenesteunik informasjon valgfritt blir lagret i databasen for således å oppdatere databasen. Prosessen fortsetter deretter til trinn S5, hvor aksess til den forespurte tjenesten i nettverket blir utført.

Mekanismen og prosessen fremsatt i den foreliggende beskrivelse kan implementeres ved å anvende en konvensjonell vanlig mikroprosessor programmert ifølge det som er beskrevet i den foreliggende beskrivelse, som vil forstås av en fagmann. Korrekt programvarekoding kan enkelt forberedes av erfarne programmerere basert på læren i foreliggende beskrivelse, som vil være tydelig for en fagmann.

Foreliggende oppfinnelse omfatter således også et datamaskinbasert produkt som kan rommes i et lagringsmedium og omfatter instruksjoner som kan anvendes for å programmere en datamaskin til å utføre en prosess ifølge foreliggende oppfinnelse. Lagringsmediet kan omfatte, men er ikke begrenset til, hvilken som helst type disk omfattende en floppydisk, optiske disker, CD-rom, magnetoptiske disker, ROM, RAM, EPROM, EEPROM, flashminne, magnetiske eller optiske kort, eller hvilken som helst type media innrettet for å lagre elektroniske instruksjoner.

Ulike modifikasjoner og variasjoner av foreliggende oppfinnelse er selvfølgelig mulig basert på den ovenfornevnte beskrivelse. Det må derfor forstås at innenfor rammen av de vedlagte kravene kan oppfinnelsen utøves annerledes enn det som er spesifikt beskrevet heri.

Claims (9)

1. Anordning i et kommunikasjonsnettverk omfattende et antall undernettverk, hvor hvert av undernettverkene omfatter tjenester som kan være ulike fra den til andre under nettverk, omfattende: - en informasjonsprosessor (24) konfigurert til å motta en tjenesteforespørselsmelding fra et første undernettverk, hvor tjenesteforespørselsmeldingen inkluderer informasjon på en tjeneste som skal utføres, og hvor informasjonsprosessoren (24) er konfigurert til å identifisere tjenesten, - informasjonsprosessoren (24) er innrettet til å hente undernettverk som er tilgjengelige for å frembringe den forespurte tjenesten basert på de ulike tjenestene identifisert fra en database (26), og å initiere en melding for å etablere en kommunikasjonsforbindelse (22) med minst én av de identifiserte tjenester som er i stand til å frembringe tjenesten, og - informasjonsdatabasen (26) er koblet til informasjonsprosessoren (24), hvor informasjonsdatabasen (26) er innrettet til å identifisere ulike tjenester forbundet med undernettverkene, karakterisert vedat - de ulike tjenestene inkluderer protokollomforming nødvendig for å frembringe den forespurte tjenesten, som er aksessbare som del av nettverket, hvori - informasjonsprosessoren (24) er konfigurert til å kommunisere minst en del av nevnte tjenesteforespørsels-melding til en annen informasjonsprosessor (24B), og at informasjonsprosessoren (24) er konfigurert til å utføre en forhåndsbestemt operasjon, hvis den andre informasjons-prosessoren (24B) ikke reagerer innenfor en forhåndsbestemt tidsperiode.

2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat informasjonsprosessoren (24) er konfigurert til å motta tjenesteforespørselsmeldingen fra minst én av en trådløs kommunikasjonsforbindelse (22) og en kabelforbindelse (22).

3. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den andre informasjonsprosessoren (24B) er konfigurert for å motta informasjon fra en annen database (26B), for således å identifisere undernettverk som utfører den forespurte tjenesten basert på de ulike tjenestene identifisert fra den andre databasen (26B).

4. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat informasjonsprosessoren (24) er konfigurert til å motta tjenesteforespørselsmeldingen fra et telefonnettverk som omfatter minst én av et mobiltelefonnettverk og et datanettverk.

5. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat informasjonsdatabasen (26) omfatter en dataregistrering forbundet med en bruker som omfatter minst én av et telefonnummer, en adresse, en tjeneste, abonnent, eller bruker.

6. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat informasjonsprosessoren (24) identifiserer en tjeneste og etablerer en forbindelse med et annet undernettverk som er ulikt fra undernettverket hvorfra tjenesteforespørselsmeldingen er initiert.

7. Anordning i samsvar med krav 6,karakterisert vedat informasjonsprosessoren (24) initierer en kommunikasjonssesjon med et undernettverk hvori tjenesten som er identifisert av informasjons-prosessoren (24) skal utføres.

8. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den forhåndsbestemte operasjonen er å etablere en forbindelse med et forhåndsbestemt telefon nummer når minst to telefonnumre er forbundet med en oppringt part.

9. Fremgangsmåte for å identifisere et undernettverk, i et nettverk omfattende et antall undernettverk, som er i stand til å frembringe en forespurt tjeneste, omfattende trinnene med å initiere en tjenesteforespørselsmelding, der tjenesteforespørselsmeldingen inkluderer informasjon om en tjeneste som skal utføres, og å rute tjenesteforespørsels-meldingen til en informasjonsprosessor (24), samt å søke i en database (26) for komponenter i nettverket som kan utføre en tjeneste forespurt i tjenesteforespørsels-meldingen, og å opprette aksess til undernettverket identifisert i søk av databasen (26), der undernettverket er i stand til å utføre den forespurte tjenesten, og at tjenesten til tjenesteforespørselsmeldingen identifiseres av informasjonsprosessoren (24), karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter trinnene: - at tjenestene omfatter protokollomforminger nødvendig for å frembringe den forespurte tjenesten, hvori - informasjonsprosessoren (24) kommuniserer minst en del av nevnte tjenesteforespørselsmelding til en annen informasjonsprosessor (24B), og at informasjonsprosessoren (24) utfører en forhåndsbestemt operasjon, hvis den andre informasjonsprosessoren (24B) ikke reagerer innenfor en forhåndsbestemt tidsperiode.