NO333070B1 - Et mediasjonssystem og -fremgangsmate med mulighet for sanntidsbehandling - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for mediasjon og et mediasjonssystem delt i uavhengige nodekomponenter som prosesserer hendelsesregistreringer uavhengig av de andre komponentene i systemet. I tillegg er systemet utstyrt med minst en nodestyringskomponent som konfigurerer nodekomponentene og starter dem opp, når nødvendig. Videre, så overvåker nodestyringskomponenten nodekomponentenes funksjon og stopper også nodekomponentene, om det er nødvendig. Hver av de uavhengige nodekomponentene opererer ifølge sine egne innstillinger og er derved selvstendige og i stand til kontinuerlig operasjon selv om noen av de andre komponentene er midlertidig ute av operasjon. Systemet omfatter også en systemdatabase som styrer konfigureringsinformasjon og lagrer revisjonssporingsdata.

Description

Mediasjonssystem og -fremgangmåte med sanntidsbehandlingsmulighet.

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører mediasjon.

Mediasjon er en prosess der brukerdata innsamles fra telekommunikasjonsnettverk og leveres til operatørens Operasjons- og Forretningsstøttesystem (OSS/BSS). Mediasjonsprogramvare samler inn brukerdata fra nettverk ved hjelp av grensesnitt med forskjellige nettverkselementer. Mediasjonslaget samler, korrelerer, forbedrer, validerer, formaterer, og/eller graderer dataene slik at de er lesbare av OSS/BSS-målsystemet og inneholder all nødvendig informasjon.

Mediasjonsprogramvare gjemmer kompleksiteten for nettverket fra OSS/BSS-systemet ved å sikre at dataene mottatt av OSS/BSS-systemet er liknende uansett nettverkselementene som dataene kommer fra. Det vil si, OSS/BSS må kommunisere bare med mediasjonsprogramvaren, og ikke med forskjellige typer nettverkselementer. Dette er presentert i Figur 1.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også fremgangsmåter og systemer for mediasjon som har blitt utviklet i lys av kravene ved håndtering av hendelser i nestegenerasjons løsninger som er spesielt utformet for kontinuerlig streaming-mediasjon, som også kalles sanntidsmediasjon. Mediasjonsprogramvareinstallasjoner har tidligere vært batch-baserte, dette er også tilfellet med flertallet av installasjonene ved tidspunktet for inn-levering av denne søknaden. I en batch-basert prosess, samles hendelsesregistreringer i større enheter og prosesseres etter bestemte tidsintervaller. I dag kommer det frem tilfeller som krever at data blir oppsamlet, prosessert og levert til OSS/BSS-målet så snart som dataene er tilgjengelige i nettverket. Sanntidsmediasjon gir løsning på dette problemet.

Bakgrunnsteknikk

Den tradisjonelle mediasjonsløsning inneholder funksjonalitet som innsamling av bruksdata fra nettverkselementer, aggregering, konvertering av dataformat til felles format, korrelasjon, etc. Alt dette har vært tilgjengelig i flere år og vil mest sannsynlig bli brukt i mange år fremover.

Tradisjonelt har hendelsesmediasjonsløsning blitt evaluert basert på følgende tekniske kriterier: Hvor mange nettverkselementgrensesnitt den kan støtte, hva er dataformatene den kan lese og produsere, hva er systemets prosesseringsytelse, hvilken type prosess-tyringsfunksjonalitet gir den, etc.

Bare svært sjelden har hendelsesmediasjonsløsning blitt evaluert fra et forretnings-synspunkt: hvor mye penger den kan spare, hvor mye nye inntekter/avgifter den kan skape, hva er de nye forretningsløsningene som den muliggjør, hvilke typer av verdi-økende informasjon kan den produsere for operatørens forretningsprosesser (for eksempel kunde behandling, avregning, bedrageri, statistikk).

Faktisk var forretningssynspunktet ikke svært interessant ettersom avregningsmodeller var enkle, stabile og kilde for avregningsdata alltid var kjent. Bruksinformasjon ble også brukt for annet enn avregningsformål men formålet og innholdet av bruksdata var velkjent og veldefinert.

Kort sagt: Tradisjonell hendelsesmediasjon baseres på velkjente kilder for bruksdata, standard dataformater, statiske avregningsmodeller og relativt enkle behandlingskrav. Hovedformålet med hendelsesmediasjon har vært å innsamle data fra nettverket, konvertere det til forretningsstøttesystemformat og levere det til utvalgte mål.

Patentpublikasjon US 6,449,618 beskriver et sanntidshendelsesbehandlingssystem. Den prinsipielle ideen ved US 6,449,618 er at systemet omfatter en sanntids analysemotor (RAE), der komponenten gir sanntidsegenskapen i hele systemet. Publikasjonen konsentrerer seg om kostnadskontrollsforhold for samtaler utført av abonnenter. Det presenterte systemet i publikasjonen er veldig orientert mot én selger/leverandør og den har dårlig fleksibilitet, ingen modularitet og ingen selger/leverandør uavhengighet.

Patentpublikasjon US 6,405,251 beskriver en annen løsning som konsentrerer seg om IP (Internet Protocol) nettverk og bruk av korrelasjon og aggregeringsfunksjoner i IP-nettverk. US6122664 viser et system for nodestyring av en dataprosess, der systemet omfatter et nodebaseprogrammiddel som er i stand til å gi en programvarefunksjonalitet for en uavhengig noe.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å skape et pålitelig mediasjonssystem og

-fremgangsmåte med sanntidsbehandlingsevne.

Oppfinnelsens formål oppnås ved å dele mediasjonssystemet i uavhengige nodekomponenter som behandler hendelsesregistreringer uavhengig av de andre komponentene i systemet. I tillegg er systemet utstyrt med minst én nodestyringskomponent som konfigurerer nodekomponentene og starter dem opp, når det kreves. Videre så overvåker nodestyringskomponenten operasjonen til nodekomponentene og stopper også om nødvendig nodekomponentene. Hver av de uavhengige nodekomponentene opererer ifølge sine egne innstillinger og er derved selvstendige og i stand til å fortsette å virke selv om noen av de andre komponentene er midlertidig ikke-operative. Systemet omfatter også en systemdatabase som styrer konfigurasjonsinformasjon og lagrer revisjonssporingsdata.

Foreliggende oppfinnelse tillater en mediasjonsfremgangsmåte der hendelsesregistreringer fra genereringslaget for hendelsene kan bli innsamlet og prosessert i hovedsak kontinuerlig som en strøm. I fremgangsmåten kan de prosesserte hendelsesregistreringene også bli levert til et element i operativsystemlaget i hovedsak kontinuerlig som en flyt.

Ifølge oppfinnelsen er det også frembrakt et datamaskinprogramprodukt for å kjøre et mediasjonssystem, der datamaskinprogramproduktet omfatter datamaskinprogramvare-midler for å kontrollere operasjonen til nodestyringskomponenten(e) og nodekomponentene.

Foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å konstruere et pålitelig mediasjonssystem og -fremgangsmåte med sanntidsbehandlingsevne. Det oppfinneriske konseptet tillater også flere nyttige og fordelaktige utførelsesformer, som gir ytterligere fordeler.

I en utførelsesform av oppfinnelsen, der systemet er delt i selvstendige noder og databuffere har blitt anbrakt mellom nodene, er det ikke noe enkeltpunkt for svikt og systemet er ekstremt pålitelig.

En utførelsesform av oppfinnelsen, der nodestyringsenheten starter opp nye nodekomponenter, når det kreves, gir skalerbarhet til mediasjonssystemet.

Oppfinnelsen gir også utførelsesformer av et mediasjonssystem som kan opereres kontinuerlig når det først er startet, fordi alle konfigurasjonene kan gjøres mens systemet er i produksjon.

Det er også utførelsesformer som tillater både batch-type behandling og sanntidsbehandling av hendelsesregistreringer.

Som det er åpenbart fra beskrivelsen ovenfor, kan foreliggende oppfinnelse utføres i en stor variasjon av anvendelser som krever rask og pålitelig behandling av hendelsesregistreringer.

Kort beskrivelse av tegningene

For en mer fullstendig forståelse av foreliggende oppfinnelse og fordelene med denne, beskrives nå oppfinnelsen ved hjelp av eksempler og med henvisning til de vedføyde tegningene, der:

Figur 1 presenterer et blokkskjema for et mediasjonslag mellom nettverkselementene og operasjoner og forretningsstøttesystemer. Figur 2 presenterer et blokkskjema for en enkelt funksjon innenfor en struktur ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 3 presenterer et blokkskjema av en struktur ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 4 presenterer et skjermbilde av et eksempel på monitorbilde for brukergrensesnitt ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 5 presenterer et skjermbilde av et annet eksempel på monitorbilde for brukergrensesnitt ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 6 presenterer et skjermbilde av et annet eksempel på monitorbilde for brukergrensesnitt ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 7 presenterer et blokkskjema av et eksempel på en struktur ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 8 presenterer et blokkskjema av arkitekturen ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 9 presenterer et blokkskjema av en annen arkitektur ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 10 presenterer et blokkskjema for hovedkomponentene i en arkitektur ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 11 presenterer et flytskjema av en prosess ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 12 presenterer et blokkskjema av en annen prosess ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 13 presenterer et blokkskjema for revisjonstellere og nodefunksjonalitet ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 14 presenterer et blokkskjema for mangfoldiggjøring av en mediasjonsprosess ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 15 presenterer et blokkdiagram av en annen mangfoldiggjøring av en mediasjonsprosess ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen.

Definisjoner

Hendelse: Hendelse er en transaksjon som foregår i et telekommunikasjonsnettverk. Hendelser er vanligvis forårsaket av aksjoner foretatt av en abonnent ved bruk av telekommunikasjonstjenester. Hendelser kan også være basert på aksjoner foretatt av telekommunikasjonsnettverket eller et apparat koplet til det, for eksempel under utførelse av telekommunikasjonstjenester. Noen hendelser kan sågar genereres automatisk ved utførelse av serviceprogrammer og utførelse av andre funksjoner for å levere tjenester til kundene.

Hendelsesregistrering: Hendelsesregistrering er en registrering som indikerer at en hendelse har skjedd. Det vil si, en hendelsesregistrering gir informasjon om at en abonnent har benyttet en telekommunikasjonstjeneste. Hendelsesregistreringer inneholder også detaljert informasjon om hendelsen. Dermed kan en hendelsesregistrering også inneholde informasjon om bruken, f. eks. om den benyttede telekommunikasjonstjenesten er en telefonsamtale, kan hendelsesregistreringen indikere hvor lenge samtalen varte, eller om tjenesten laster ned en fil fra en FTP-server, kan hendelsesregistreringen inneholde informasjon om størrelsen på den overførte datablokken.

Sanntid: Sanntid viser til overføring av hendelsesregistreringer gjennom mediasjonssystemet i streaming-format. Det vil si, så snart et bestemt node i mediasjonsstrømmen har prosessert (dvs. forbedret) registreringen, sendes den videre til den neste noden. Gjennompasseringstiden i et sanntidssystem kan være, f. eks. fra omkring 1 millisekund til 10 sekunder. I noen utførelsesformer kan hendelsen passere gjennom systemet enda raskere. Noen ganger, avhengig av utførelsesformen og anvendelsen, kan uttrykket sanntid også omfatte gjennompasseringstider lenger enn uttrykt ovenfor. Vanligvis er en sanntidstjeneste en tjeneste som ikke inkluderer betydelige forsinkelser slik at en bruker av tjenesten betrakter handlinger som foretas og tjenester som leveres essensielt i det øyeblikk tjenesten bestilles (dvs. hendelser forsynt til mediasjonssystemet).

Beste utførelsesform av oppfinnelsen

Utførelsesformen av oppfinnelsen som er beskrevet under gir en nestegenerasjons mediasjonsløsning som har blitt spesielt utformet for sanntidshåndtering av strømmer av hendelsesregistreringer. Bruksdata flyter gjennom mediasjonsløsningen som individuelle hendelsesregistreringer som overføres for avregning, trafikkstyring/- håndtering, nettverksplanlegging, balansestyring, bedragerideteksjon og/eller andre OSS/BSS-systemer. OSS/BSS-systemene kan være sikre på at deres operasjoner baseres på nøyaktig sanntidsinformasjon.

Avregningssystemet mottar hendelsesregistreringer fra mediasjonsløsningen på en umiddelbart avregnbar form. Mediasjonsløsningen tillater forskjellige avregnings-muligheter, avregning kan for eksempel baseres på volum, innholdsverdi, QoS (Tjenestekvalitet) eller tid, eller en hvilken som helst kombinasjon av disse. Mediasjonsløsningen muliggjør avregning av innhold og MMS-tjenester (Multimedia Meldingstjeneste) ved å være i stand til å overføre brukerdata for eksempel fra MMSC (Multimedia Meldingstjenestesenter), innholdsproxy'er og applikasjonsservere. Den muliggjør også bruksbasert avregning av VPN (Virtuelle Private Nett) og Internet-forbindelser, og tillater for eksempel avregning på grunnlag av QoS og båndbredde.

Sanntidsinformasjon tillater OSS/BSS-systemer å se i sanntid hva enkeltvise abonnenter gjør og hvordan nettverket benyttes. Denne informasjonen kan analyseres for å finne mer konkurransedyktige tariffstrukturer og reduserer kundebevegelser. Det kan også hjelpe til med å beskrive sluttbrukerkarakteristikker og planlegging av hvordan man bedre kan betjene enkeltvise kunder. Funksjoner så som balansehåndtering for kundekostnader og kredittkontroll og bedragerideteksjon kan bruke informasjonen til å kontrollere tjenestebruk.

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen har blitt utformet for å danne et grensesnitt med et hvilket som helst nettverk og for å betjene et hvilket som helst

OSS/BSS system. Det kan benyttes både for pakke- og kretssvitsjede nettverk ved hjelp av alle typer operatører omfattende 2G, 2.5G, 3G, IP, fastlinje- og satellittnettverks-operatører så vel som tjenesteoperatører. Det gir tallrike lett tilgjengelige og proprietære grensesnitt til forskjellige OSS/BSS-systemer. Mediasjonsløsningen kan håndtere hvilke som helst type registreringer generert av forskjellige typer nettverkselementer. Videre, så kan utførelsesformen håndtere og behandle disse registreringene til tross for forskjeller i deres struktur.

Om det kreves, kan den presenterte utførelsesformen også håndtere batch-lignende filbasert behandling. Videre, så er det mulig å planlegge utførelsene av batch-baserte strømninger. Systemet kan oppsamle revisjonsdata per batchprosess. Batchprosessering kunne bli emulert ved å trigge den første Node i strømmen til å starte ved konfigurerte tidspunkter. All de andre Nodene opererer internt som "alltid på".

Egenskaper og fordeler ved en utførelsesform

I det følgende presenteres argumenter for profitabiliteten av en løsning ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen, sammen med presentasjon av noen av de nye egenskapene ved utførelsesformen.

Leverandøruavhengighet - fokus på ytelse og kostnadseffektivitet

Med komplekse nettverk og forretningsstøttesystemer (i et multisvitsj/system type miljø), er det fordelaktig å være i stand til å gjøre kostnads og ytelsessammenligninger mellom forskjellige aktører. Utførelsesformen muliggjør et leverandøruavhengig valg. Operatører og tjenestetilbydere trenger ta i betraktning ytelsen og kostnadseffektivi-teten. På grunn av disse punktene, kan mediasjonsløsningen lett oppdateres i et meget komplekst, flerleverandørmiljø. Å legge til nye nettverkselementer og OSS/BSS-grensesnitt er raskt, noe som tillater hurtig og kostnadseffektiv lansering av nye tjenester.

Evne til å danne et beste type, konverterbart kundebehandlings og avregningssystem

En mediasjonsanordning ifølge utførelsesformen er virkelig uavhengig av et hvilket som helst nettverkselement og avregningssystemleverandør. Mediasjonsløsningen er i stand til å oppsamle data fra et hvilket som helst nettverk (3G, 2.5G, 2G, IP, fastlinje eller satellitt) eller tjenesteplattform og å levere det til en hvilken som helst Operasjons eller Forretningsstøttesystem - uansett operatørens eller tjenestetilbyderens nettverk eller OSS/BSS-leverandør.

Høy ytelse

I en typisk systemkonfigurasjon behandles hendelsesregistreringene i en rørlignende arkitektur (eng.: pipeline architecture), der alle mediasjonsfunksjoner utføres samtidig for forskjellige registreringer i hendelsesregistreringsflyten. Dette, kombinert med registreringsbehandlingen utført i programmer skrevet i et lavnivå programmerings-språk, sikrer svært høy gjennomstrømning av registreringer per sekund.

Skalerbarhet og fordelbarhet

En mediasjonsløsning ifølge utførelsesformen er utvidbar fra håndtering av et lite antall hendelsesregistreringer opp til milliarder av hendelser per dag. Skalerbarhet kan oppnås ganske enkelt ved å multiplisere mediasjonsprosessene (dvs. analyse, aggregering, gradering) innenfor vertsmaskinen. Dersom prosesseringskraften i en enkelt vertsmaskin ikke er tilstrekkelig, kan mediasjonsprosessene distribueres til en eller flere tilleggsvise vertsmaskiner, i hvilket tilfelle systemet automatisk tar hånd om overføring av hendelsesregistreringsdata til vertsmaskinen som den deretter behandles i. Vertsmaskinene er vanligvis UNIX, LINUX eller lignende effektive datamaskiner. Vertsmaskiner fra forskjellige systemleverandører kan blandes uten begrensninger.

Modulær programvare - rask og pålitelig tid- til- markedet.

Løsningen ifølge utførelsesformen omfatter testede og utprøvde moduler. Operatørens spesielle forretningsløsninger kan innføres på en rask og pålitelig måte. Mediasjons-løsningen er et ferdigpakket programvareprodukt som kan implementeres på en betraktelig kortere tid enn spesialtilpassede løsninger. I tillegg til raskere implemen-tering, tillater et lett tilgjengelig produkt lettere og mer kostnadseffektivt vedlikehold og bruk.

Lettere håndtering og overvåking av behandling med store nettverk

Batch-basert behandling ifølge den kjente teknikk er svært vanskelig å overvåke med store nettverk. Løsningen ifølge utførelsesformen oppsamler og lagrer alle hendelser og andre data relatert til mediasjonsprosessene i en enkelt, sentralisert lagring, og tillater en mulighet for å sende dem til, eksempelvis et tredjepartsnettverksstyringssystem. Dette tillater enkelt, sentralisert håndtering og overvåking av systemet uavhengig av nettverkets størrelse.

Pålitelighet

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen har en endefram arkitektur, som er basert på velprøvde teknologier. Den funksjonelle strukturen er basert på helt nye elementer for å behandle hendelser i et oppflnnerisk miljø. Prosessene kan fungere uavhengig av hverandre og håndteringssystemet. Alle data bufres i en hvilken som helst type feil- og systemoverbelastningssituasjoner.

Systemet er utformet slik at det ikke er noe enkelt sviktende punkt, for eksempel en felles prosess for behandling av hendelsesregistreringsoverføring fra en node til en annen. Dette betyr at så lenge som vertsmaskinen kjører, og det er ledig rom på vertsmaskinens filsystem, så avbrytes ikke behandlingen av hendelsesregistreringer.

Informasjon om bruk av nettverk i sanntid.

En sanntidsmediasjonsløsning gir operatørers og tjenestetilbyderes OSS/BSS-systemer umiddelbar informasjon om abonnentenes nåværende nettverksbruk. Sanntidsinformasjon er essensiell for mange forretningsoperasjoner slik som nettverksplanlegging, trafikkstyring/-håndtering, balansestyring, og deteksjon av bedrageri. Videre, det å ha en sanntidsmediasjonsløsning gir forskjellige fordeler for operatørene. Bruksinformasjon i sanntid hjelper OSS/BSS-systemer å gjøre operatørforretningen mer profitabel og øker kundetilfredsheten. Det tillater for eksempel: - Mer nøyaktig og rettidige avregningssykluser ved å tillate midlertidig dannelse av abonnentregninger. - Balansestyring og deteksjon av bedrageri ved å tilby sanntidsinformasjon om abonnenters nettverksoppførsel. - Kapasitetsoptimalisering ved å gi umiddelbar informasjon om nettverksbruk. - Verifikasjon av nettverkskvaliteten ved å gi mulighet for nettverksovervåkning. -1 noen tilfeller er et sanntidsgrensesnitt med nettverket ganske enkelt en nødvendighet ettersom et økende antall nettverksleverandører skifter til å støtte sanntidsnettverkselementer. Noen IP nettverkselementer behøver sanntidsinnsamlingsgrensesnitt, ettersom filbasert oppsamling fra dem ikke alltid er fornuftig.

- Fleksibel avregning

Med mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen kan avregning/fakturering baseres på innholdsverdi, QoS, volum, båndbredde eller tid, eller en hvilken som helst kombinasjon av disse. Mediasjonsløsningen muliggjør avregning av MMS- og IP-tjenester ved å være i stand til å overføre bruksdata for eksempel fra MMSC, innholdsproxy'er, applikasjonsservere og prober. Mediasjonsløsningen kan håndtere hvilke som helst typer registreringer generert av forskjellige nettverkselementer uavhengig av benyttet registreirngstype. Denne såkalte frie registreringstype håndtering gjenkjennes og håndteres ved konfigurasjon av mediasjonsløsningen beskrevet senere i dette dokumentet.

Konfigurerbarhet

Brukere kan fritt definere hvilke prosesser som skal inkluderes i en mediasjons-prosesskjede. Det kan være flere prosesskjeder (strømmer) som fungerer samtidig. Hver prosess er fullt konfigurerbar, og gjør det mulig å definere nøyaktige regler for håndtering av bruksdata. Rekkefølgen for mediasjonsprosessene er fullt konfigurerbar og de samme prosessene kan om nødvendig multipliseres.

Konfigurasjonen av prosesskjeder kan utføres uten å forstyrre de pågående prosessene, og brukeren kan bestemme når endringer i konfigurasjonen skal aktiveres. Versjons-kontrollen for konfigurasjonene tillater retur til en tidligere versjon av arbeids-konfigurasjonen for tilfellet av problemer.

Lett operasjon

I en utførelsesform av oppfinnelsen som har et webbasert brukergrensesnitt, kan all overvåking, konfigurering og vedlikehold av mediasjonsløsningen utføres gjennom det intuitive, webbaserte brukergrensesnittet. Mediasjonsløsningens brukergrensesnitt gir webbasert inntektssikringsrapporter (eng.: Revenue Assurance Reports), noe som muliggjør lett deteksjon av hull i bruksinformasjonen, så vel som verifikasjon av integriteten i informasjonsflyten.

24/ 7 tilgjengelighet og pålitelighet

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen er et system med online-konfigurasjon som er tilgjengelig 24/7. Det er klart til å motta hendelsesregistreringer fra nettverket på et hvilket som helst tidspunkt. Alle mediasjonsprosessene i mediasjonsløsningen, slik som dataanalyse og korrelasjon, kjøres uavhengig av hverandre. Selv om en av prosessene er berørt for eksempel av en nettverksfeil, fortsetter alle de andre prosessene å kjøre som tidligere. Mediasjonsprosessene i mediasjonsløsningen kjører uavhengig av prosesstyringssystemet. De kan fungere midlertidig uten systemkritiske ressurser, slik som systemdatabasen. Alle data bufres automatisk i en hvilken som helst type feil-situasjon for å sikre at ikke noen hendelsesregistreringer går tapt.

Funksjonalitet for en utførelsesform

Mediasjon omfatter forskjellige prosesser som oppsamling, validering, forbedring, aggregering, korrelering, gradering, konversjon og levering. Den varierte funksjonaliteten tillater at OSS/BSS-systemer mottar bruksdata akkurat slik som de ønsker det.

Noen av hovedfunksjonene i en mediasjonsløsning ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen er beskrevet under. Hver av disse funksjonene er konfigurerbare.

Oppsamling

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen er i stand til å danne et grensesnitt med et hvilket som helst nettverk - eksempelvis 3G, 2.5G, 2G, IP, fastlinje eller satellitt - eller innholds- og tjenesteplattform - eller en hvilken som helst kombinasjon av presenterte nettverksteknologier. Den oppsamler hendelsesregistreringer fra nettverket som kontinuerlige sanntidsstrømninger eller som filer.

Validering og analyse

Ved mottak av hendelsesregistreringer fra nettverket sjekker mediasjonsløsningene disse for duplikater og verifiserer deres sekvens. Ved å gjøre dette, sikres det at tallrike hendelsesregistreringer strømmer inn i systemet i riktig rekkefølge og at ingen av dem er tapt eller forsinket eller forsøker å komme inn i systemet for andre gang.

Etter innsamling undersøker og analyserer mediasjonsløsningen nøye innholdet av hendelsesregistreringene. Den sjekker at alle verdier inkludert i hendelsesregistrerings- feltet er anvendbare og på et korrekt format. Den kan sette sammen felter og sette inn tilleggsverdier til dem når nødvendig.

Forbedring

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen er i stand til å forbedre hendelsesregistreringer ved å komplettere dem med informasjon fra eksterne kilder. Den kan for eksempel hente informasjonen om hvilken kundekategori en bestemt tjeneste tilhører, og legge til denne informasjonen til hendelsesregistreringen. Merking av kundekategori hjelper andre prosesser slik som avregning.

Aggregering og korrelasjon

Ved aggregering setter mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen sammen delvise hendelsesregistreringer produsert av en enkelt tjenestebruk og som kommer fra den samme nettverkskilden. Aggregering tillater derved at OSS/BSS-systemene mottar bare en registrering som kan avregnes fra hver tjenestebruk.

Korrelasjon involverer også å kombinere hendelsesregistreringer, men registreringene som skal korreleres kommer fra forskjellige kilder. En GPRS-sesjon, for eksempel, produserer S-CDR'er (Cali Detail Record) i SGSN og G-CDR'er i GGSN som mediasjonsløsningen er i stand til å korrelere til en outputregistrering.

Registreringene som skal korreleres kan komme til samme tid fra aksessnettverket og innholdsplattformen, som er tilfellet i en innholdsbrukssesjon. Mediasjonsløsningen kompletterer så hendelsesregistreringene fra innholdsplattform med brukeridentifikasjon hentet fra aksessnettverk. De korrelerte registreringene inneholder all informasjonen som er nødvendig for innholdsavregning; hvem brukeren var, hvilke tjenester han benyttet og hvor lenge, så vel som tjenestenes verdi.

Gradering

Graderingsfunksjonaliteten i mediasjonsløsningen ifølge oppfinnelsen tillater prising av hendelsesregistreringer i mediasjonssystemet. Fleksible graderingskriterier og forskjellige prisingsmodeller kan benyttes som graderingsgrunnlag. Abonnentspesifikk gradering er også mulig. De graderte hendelsesregistreringene kan sendes direkte fra mediasjonsløsningen til balansehåndteringen og andre applikasjoner uten noen som helst intervensjon fra avregningssystemet.

Lagring

Alle registreringene i mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen kan lagres i en langtids hendelsesdatabase. Hendelsesregistreringene kan lagres inn i databasen i løpet av forskjellige mediasjonsprosesser, for eksempel før og etter aggregering, korrelering eller gradering.

Langtidslagrings tillater å se og hente registreringer fra databasen til alle tider og sjekke hvordan forskjellige mediasjonsprosesser har modifisert dem. De lagrede hendelsesdata gir verdifull informasjon om abonnentenes nettverksbruk i det lange løp.

Formattering

Før levering av de fullt behandlede hendelsesregistreringene til OSS/BSS-systemene konverterer mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen dem til formater som er kompatible med disse systemene. Mediasjonsløsningen er i stand til å konvertere registreringene enten til et standardformat eller til operatørers proprietære formater. På grunn av konversjon mottar et OSS/BSS-system all bruksinformasjon fra nettverket på en ensartet, forhåndsdefinert form. En bør merke seg at formatteringen av hendelsesregistreringer også kan utføres i et hvilket som helst punkt eller punkter gjennom behandlingskjeden (strømmen) i mediasjonsprosessen.

Levering

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen er i stand til samtidig å gi et grensesnitt med flere forskjellige OSS/BSS-systemer. Selv om den utfører all oppsamling og andre prosesser i sanntid, er den i stand til å levere de behandlede registreringene til OSS/BSS-systemene enten gjennom en konfigurert sanntidsprotokoll eller et filgrensesnitt.

Arkitektur i en mediasjonsløsning ifølge en utførelsesform

Nøkkelordene for mediasjonssystemarkitekturen er enkelhet og endeframhet. Løsningens modulære utforming ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen muliggjør sanntids- og distribuerbare prosesser, pålitelig operasjon og høy ytelse.

Mediasjonsløsningen ifølge oppfinnelsen omfatter mediasjonsprosesser, styringsenheter som kontrollerer prosessene, systemdatabase og webbasert brukergrensesnitt. Mediasjonsprosessene slik som innsamling, analyse, korrelasjon og konversjon er bundet sammen for å danne prosesseringsstrømmer. Strømmer er fullt tilpasselige og det kan være flere samtidige aktive strømmer.

Ifølge utførelsesformen er alle prosesser kontrollert av prosesstyrere, som starter opp, overvåker, stopper og konfigurerer dem når de instrueres slik. Dette er fremvist på Figur 3. Styringsenheter gir konfigurasjoner til prosessene under oppstart. Når startet kan prosessene fungere uavhengig av styringsenheten, også i det tilfelle der styringsenheten er midlertidig utilgjengelig.

Ulikt batch-behandlingsmetodene, som behandler filene i rekkefølge, er den nye arkitekturen en "alltid på" arkitektur, der i beste fall, alle prosessene gjør arbeidet samtidig (pipeline-arkitektur).

En enkelt funksjonalitet, som behandling av anropdata fra alle nettverkselementer og å videreføre dette til avregningssystemet, utføres vanligvis i en enkelt behandlingsstrøm, ulikt i den gamle mediasjonsløsningen der det er en batch-behandlingsmetode for hvert nettverkselement.

Node ( mediasjonsprosess)

Noder 120 er funksjonelle komponenter spesialisert i forskjellige mediasjonsprosesser, slik som innsamling, aggregering, validering, korrelasjon og formatering, eller en kombinasjon av disse. Noder er bundet sammen til å danne behandlingsstrømmer for behandling av hendelsesregistreringer. Hver strøm 200 er fullt konfigurerbar gjennom webbrukergrensessnittet i mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen.

Noder 120 kjører uavhengig av hverandre. Dette betyr at selv om en av dem er midlertidig utilgjengelig, fortsetter de andre nodene som før. Dette, i tillegg til deres uavhengighet av styringsenheten 110, legger til pålitelighet for systemet. Også, hvilke som helst data som ikke kan overføres fra en node til en annen, for eksempel på grunn av en nettverksfeil, bufres.

Figur 2 viser hovedideen ved en node ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen.

Noen av egenskapene til en node er:

- Helt uavhengig av den kontrollerende prosess, dvs. dersom kontrolleren dør, så vil hendelsesregistreringsbehandlingen fortsette. - Alltid på: etter at kontrolleren har startet prosessen, vil den ikke slutte før kontrolleren stopper den.

Skanner hendelsesregistreringer for behandling fra kilden(e) utpekt av kontrolleren. Skriver outputregistreringene til målsted(ene) utpekt av kontrolleren.

Skriver inntektssikkerhetsrapportdata etc. ved regelmessige intervaller til et sted

utpekt av kontrolleren.

Sender bekreftelsessignal til kontrolleren for å indikere at noden er i live. Spesialnoder, som en oppsamlingsnode, kan ha de følgende spesielle kjennetegn og egenskaper: o Timing av utsendelsen av registreringer for videre behandling: tidsbaserte intervaller for streaming-innsamlere for å videresende data i større registreringsblokker for forbedret gjennomstrømning.

o Fordele/planlegge filbasert innsamling eller leveringsprosess - selve noden håndterer fordelingen/planleggingen.

Stvringsenhet for Noden ( prosesskontroller)

Mens nodene tar hånd om den faktiske behandlingen av hendelsesregistreringene, sikrer Nodestyringsenheten 110 at de fungerer på en kontrollert måte. Nodestyringsenheten 110 konfigurerer nodene 120 i riktig behandlingsrekkefølge, starter dem opp, overvåker dem og stopper dem når slik instruert. Før oppstart av en ny node 120, innhenter Nodestyringsenheten 110 sin konfigurasjonsinformasjon fra systemdatabasen 150 og konfigurerer noden 120. Ettersom noden 120 selv inneholder konfigurasjonen, er den i stand til å fungere ordentlig selv dersom Nodestyringsenheten 110 og systemdatabasen 150 er midlertidig utilgjengelig.

Noen av egenskapene og trekkene ved Nodestyringsenheten 110 er:

- Fullstendig prosess

- For flervertsfordeling, installeres og opereres en identisk Nodestyringsenhet 110 i hver vertsmaskin. Det er ingen hovedprosess for å kontrollere Styringsenhetene 110. - Nodestyringsenhetene 110 kjenner sine ansvar fra å lese databasen 150; de kjenner ikke til noe om hverandre og behøver ikke kommunisere mellom hverandre. - Nodestyringsenheten 110 starter og stopper behandlingsstrømmene 200 og nodene 120 ifølge rekkefølgen lest fra databasen 150.

- Den overvåker nodene 120 og omstarter dem i tilfellet av svikt eller låsing.

- Den leser inntektssikringsrapportdatafiler etc. og lagrer de i databasen 150.

- Den setter automatisk inn filoverføringsprosesser når prosesseringen krysser vertsmaskingrensene. - Den kan valgfritt sende hvilke som helst alarmer med SNMP-protokoll til et konfigurert nettverksstyringssystem for tilfellet av problemer i behandlingen.

Systemdatabase

Systemdatabasen 150 lagrer nodekonfigurasjon, revisjonssporinformasjon så vel som statusinformasjon for nodene 120, strømmene 200 og Nodestyringsenhetene 110. Også bestillinger av Nodestyringsenheter 110 er lagret innen systemdatabasen 150.

Typisk, så betraktes, oppdateres og vedlikeholdes databasen 150 med brukergrensesnittet 160 eller kommandolinjesystemverktøy, men eksterne systemer 170 kan også kople seg til mediasjonsløsningen og får tilgang til systemdatabasen 150.

Brukergrensenitt

Løsningens webbaserte brukergrensesnitt 160 brukes for styring, konfigurering og overvåking av systemet. Hele distribusjonssystemet kan betraktes og styres gjennom dette enkeltpunkt grensesnittet. - Konfigurasjon av behandlingsstrømninger og noder, styring av konfigurasjons-versjon

- Oppstart og avstenging av strømninger 200 og noder 120

Overvåking av Nodestyringsenheter 110 og aktive strømninger 200 og noder 120

- Inntekstsikring ifølge den lagrede rapportering

- Alarm styring/håndtering

Brukerfunksjoner i en utførelsesform av oppfinnelsen

Mediasjonsløsningens webbrukergrensesnitt har ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen blitt utformet for å gjøre all overvåkings- og konfigurasjonsoperasjoner raske og ubesværende. Under er noen av dens viktigste brukerfunksjoner presentert.

Overvåking

Figur 4 presenterer hovedsiden for brukergrensesnittet 160, som viser all den viktige informasjonen relatert til hendelsesregistreringsstrømmene 200 og mediasjonsprosessene 200. Mediasjonsprosesstrømmene, deres status og mulige advarsler, antallet innsamlede hendelsesregistreringer og vertsmaskinrelatert informasjon kan betraktes.

Overvåking er lett når all system- og hendelsesinformasjon kan ses ved et øyekast på den samme websiden. Mulige hull i hendelsesdataene kan detekteres raskt og integriteten i hendelsesregistreringsflyten kan lett verifiseres.

Konfigurasjon

Hovedsiden inneholder lenker til forskjellige prosesser og deler av systemet som brukeren kan ønske å se i mer detalj. For eksempel kan en bruker klikke på en lenke som tar ham/henne til å se en spesiell mediasjonsprosesstrøm. Derfra kan han/hun ta prosesstrømmen til et arbeidsområde og modifisere den eller danne en ny versjon av den. Et skjermbilde av konfigureringssiden er presentert på Figur 5.

Alle prosesstrømningsendringer har versjoner. Dette tillater en bruker å følge en mulig feil konfigurasjon tilbake til en tidligere, korrekt virkende en, som kan benyttes i produksjon inntil problemene med den nye konfigurasjonen er rettet opp.

Online-konfigureringen av mediasjonsløsningen muliggjør enkel innføring av nye versjoner av prosesstrømmen. Online-konfigureringen berører ikke andre system-prosesser, bare de spesielt utpekte systemprosessene i løpet av konfigurasjon og aktivering av en prosesstrøm.

Revisionsspor

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen tilbyr brukeren et fullt revisjonsspor for alle brukeroperasjoner. Det tillater en bruker å se hvem som har gjort hva og når. En bruker kan for eksempel se hvem som har erkjent og korrigert en nettverksfeil og når dette har blitt utført.

Rapportering

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen gir forskjellige rapporter og grafer relatert til hendelsesregistreringsstrømmer og systemfunksjoner. En bruker kan for eksempel se antallene av prosesserte og forkastede hendelsesregistreringer per nettverkselement og rushtiden for hendelsesregistreringsstrømmer. Dette er presentert på Figur 6.

Ett eksempel på bruk av en utførelsesform av oppfinnelsen

Figur 7 presenterer det følgende eksempel.

Startpunkt: Operatør A 50 har en kunde 60 som holder en videokonferansesesjon mellom hovedkvarterene og to avdelingskontorer som er lokalisert i forskjellige byer. Kunden har bygd sin nettverksinfrastruktur slik at den har IP- VPN som bruker MPLS-teknologi i sitt stamnett. Kundens brannmur er koplet til operatøren A's kantnett via en MPLS-klargjort kantruter. Trafikken mellom kundens brannmur og firma A's kantnett er ren IP.

Mediasjonsløsningen 10 har blitt distribuert slik at den har sanntidsinnsamlings- og aggregeringsfunksjoner nær operatør A's kantruter 30 og en sentralisert prosesserings-modul ved operatør A's datasenter. Distribusjon er nødvendig ettersom ruteren produserer en mengde informasjon, som minimaliseres på stedet før den sendes til datasenteret over nettverket.

Kundens IP-VPN tjeneste tilbyr tre Tjenesteklasser (CoS - Classes of Service) for forskjellige applikasjoner med forskjellig krav til QoS (Quality of Service = Tjenestekvalitet): Platina, Gull og Sølv. Videokonferanser har de høyeste kravene til QoS; derved benyttes Platinatjenesten.

Operasjon: Mediasjonsløsningen 10 samler inn brukerinformasjon i en sanntidsstrøm fra operatør A's kantruter 30. Informasjonen innsamlet er strøminformasjon, som mediasjonsløsningen 10 henter forskjellige parametere fra slik som bruker, applikasjon, rutergrensesnitt, CoS, benyttet båndbredde og i-nett/av-nett trafikkseparasjon.

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen forbedrer informasjonsflyten ved å inkludere tids- og datoinformasjon og mer detaljert informasjon, for eksempel om kunden og QoS. Den forbedrede informasjonen muliggjør flere bruksbaserte avregningsmodeller. I dette tilfellet, er prisen basert på

- kundeprofilen (prisavslag til en verdifull kunde)

- CoS (Platinatjeneste)

- Benyttet båndbredde (bare i Platinatjeneste)

- I-nett trafikk (billigere i ditt eget nett) og

- Tidspunktet på dagen (billigere utenfor kontortid)

I tillegg til kantrutere innhenter mediasjonsløsningen nettbruksinformasjon fra hovedrutere. Operatør A kan bruke denne informasjonen for nettverksstyringsformål.

Mediasjonsløsningen ifølge utførelsesformen sender en aggregert, forbedret og formatert IP Dataregistrering (IPDR) til operatør A's avregningssystem. Denne registreringen inneholder bare informasjonen som behøves for avregning. En mer detaljert registrering sendes til OSS/BSS systemene 20 for å lagre mer detaljert informasjon om tjenestebruk. Denne informasjonen brukes for mange formål slik som SLA-styring (Service Level Agreement = tjenestenivåavtale), nettverksplanlegging, overvåking og deteksjon av bedrageri.

Oversikt over en Første Arkitektur ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen

Den initiale arkitekturen for mediasjonsløsningen ifølge en utførelsesform er beskrevet på Figurene 8 og 9. De detaljerte kravene til komponentene er evaluert senere i dette dokumentet.

Den presenterte utførelsesformen omfatter de følgende separate deler:

1. Systemdatabase 150 og brukergrensesnitt 160 for sentralisert styring av systemet. 2. Nodestyringsenhet 110 som kontrollerer kjedede databehandlingsapplikasjoner 140 innenfor en vertsmaskin 100. 3. Nodebase 130 som gir den grunnleggende funksjonaliteten for forskjellige databehandlingsanvendelser 140. 4. Applikasjoner 140, som inneholder kundetilpasset forretningslogikk for å behandle hendelsesregistreringer. Figur 8 illustrerer den viste utførelsesformen, sanntidsbehandlingsarkitekturen på høyt nivå. Arkitekturen omfatter Nodestyringsenheter 110 som kontrollerer et antall Noder 120 som ligger innenfor den samme fysiske vertsmaskinen 100. Nodestyringsenheten(e) 110 har et grensesnitt med en Systemdatabase 150 som brukes til å lagre forskjellig konfigurasjons og revisjonssporingsinformasjon. Brukergrensesnittet har også et grensesnitt med Systemdatabasen. Løsningen bruker filbaserte grensesnitt for å overføre bruksdata mellom Nodene 120 og for kommunikasjon mellom Nodene 120 og Nodestyringsenheten 110. Figur 9 illustrerer den viste utførelsesformen, sanntidsbehandlingsarkitekturen for flere vertsmaskiner på et høyt nivå. I tillegg til Figur 8, er det vist Transportnodene 121 som håndterer overføringen mellom de forskjellige vertsmaskinene.

De følgende høynivå grensesnittene er identifisert innenfor systemet:

D = dataoverføring og bufringsmekanisme 145

C = konflgurasjonsgrensesnitt mellom Nodestyringsenheten (prosesstyringssystem) og Noder (prosesser) 146

A = revisjonsdatagrensesnitt mellom Nodene og Nodestyringsenheten for inntektssikringsformål 147

M = styringsgrensesnitt mellom Nodene og Nodestyringsenheten 148

API = applikasjonsgrensesnitt for integrasjon og systemvedlikehold 170

DB = konfigurasjon, systemovervåking og revisjonssporingsdatabase 150

Ul = brukergrensesnitt 160

Når systemet er distribuert til flere vertsmaskiner 100, har hver vertsmaskin sin egen Nodestyirngsenhet 110 som kontrollerer Nodene 120 innenfor vertsmaskinen. Transportnodene 121 tar hånd om overføring av data fra en vertsmaskin til en annen. Figur 10 illustrerer fordelingen av systemet. For å klargjøre, vertsmaskinene 100 kan bli plassert hvor som helst i verden. For eksempel kan en operatør ha flere nett i forskjellige land eller til og med kontinenter. I disse tilfellene er det anbefalt å stille inn minst en vertsmaskin til hvert land eller kontinent. Dette minimaliserer trafikkflyten over interkontinentale overføringslinjer og gjør systemet effektivt og mer pålitelig.

Hver Node 120 har vanlig funksjonalitet som gir automatisert dataoverførings-mekanisme mellom Nodene og informasjonsbehandlingsloggemekanisme mellom Noden og Nodestyringsenheten. Den faktiske behandlingslogikken for bruksdata er utført ved hjelp av forskjellige applikasjoner 140 som ligger i Nodene. Disse applikasjonene 140 er isolert fra interne dataoverføringsmekanismer og interne dataformater som muliggjør lettere applikasjonsutvikling. Applikasjoner 140 er tegnet som ovaler på Figurene 8-12 som vist. Systemet gir et standard grensesnitt gjennom hvilket applikasjonene kommuniserer med behandlingsrammeverket.

Terminologi og Komponentbeskrivelser i utførelsesformen

Den initiale terminologien og komponentene i mediasjonsløsningen ifølge utførelses-formen er beskrevet i dette kapitlet. Figur 10 illustrerer mediasjonsløsningens arkitektur i mer detalj. Hver komponent som behøver å bli navngitt har sitt eget tall. Tabell 1 viser et navn for hver komponent og gir en kort beskrivelse av komponenten.

Noder 120 kan videre bli kategorisert ifølge deres funksjonalitet. Funksjonaliteten avhenger av Nodeapplikasjon 140 og Nodens posisjon i Prosesseringskjeden 200. Den første Node 120 i en Prosesseringskjede 200 kan kalles en Innsamlingsnode og den siste Node en Leveringsnode. I disse tilfellene behøver dataparsings- og formateringsfunksjonalitet å bli utført av selve applikasjonen 140 og standardfunksjonaliteten gitt av Nodebasen 130 brukes ikke. Flyten av bruksdata og standardkomponentene som blir overflødige er vist på Figur 11.1 dette bildet er det antatt at datakilden 30 og målet 20 begge opererer med en eller annen sanntidsprotokoll, dvs. de bruker en kontaktforbindelse for å sende og motta data.

Dersom outputdatamålet 20 krever bruk av et filbasert grensesnitt, tar applikasjonene hånd om formattering og skriving av dataene i outputfilene. I tilfeller som dette, kan det bli nødvendig å separere outputfilgenereringen og leveringen av outputfiler til separate Noder 120. Så overfører bare Leveringsnoden outputdatafilene til målet via nødvendig protokoll, for eksempel ftp og parser ikke dataene i det hele tatt. Dette er illustrert på

Figur 12.

Oppsummering av grensesnittene som brukes mellom systemkomponentene:

Brukergrensesnitt 160 - Systemdatabase 150

Brukergrensesnitt 160 innhenter informasjon fra tabeller i Systemdatabasen 150 ved bruk av tabellspørringer. Systemkonfigurasjoner og revisjons- og statusinformasjon forespørres. Brukergrensesnitt oppdaterer også tabellene i Systemdatabasen på brukerens forespørsel. Oppdateringene består av systemkonfigurasjonsendringer og styringskommandoer.

Nodestyringsenhet( er) 110 - Systemdatabase 150

Nodestyringsenhet(er) 110 innhenter systemkonfigurasjonsinformasjon fra Systemdatabasen 150. Nodestyringsenheten 110 laster også ned konfigurasjonene ved systemoppstart og rekonfigurasjon. Nodestyringsenheter 110 innhenter også systemprogramvare fra Systemdatabasen 150. Nodestyringsenhet(ene) 110 fører system revisjons- og statusinformasjon til Systemdatabasen 150. Dette grensesnittet bruker tabelloppdateringer og spørringer.

Nodestyirngsenhet 110 - Node( r) 120

En Nodestyringsenhet 110 danner et grensesnitt med Nodene 120 som ligger i den samme vertsmaskinen 100. Nodestyringsenheten 110 initialiserer en Node 120 ved å installere Nodeprogramvaren med Nodekonfigurasjonen 146. Nodestyringsenheten starter og stenger ned 148 Nodene. Nedstengning utføres ved å sende et signal. Det er minst to forskjellige måter å stenge ned en Node på; umiddelbar nedstengning og nedstengning etter en intern tømming av registreringslageret.

Nodestyringsenheten innhenter revisjons- og statusinformasjon 147 ved å innsamle revisjonsfiler generert av en Node og evaluering av hjerteslagsfilen oppdatert periodisk av Noden.

Node 120- Node 120

Noder danner ikke grensesnitt direkte. Den interne dataoverføringen innefor en Prosesseringskjede 200 fører data fra en Node til en annen. Dataene overføres i filer. Filene er selvbeskrivende: en fil inneholder dataene og beskrivelsen av dataene. En Node 120 vet hvor dens outputdata skal skrives. Plasseringen av outputdataene er en inputdatakilde for neste Node(r) i kjeden. Disse plasseringene er bestemt av systemkonfigurasjonen og er konfigurert for Nodene av Nodestyringsenheten(e) 110.

Når to påfølgende Noder 120 i en Prosesseirngskjede 200 er plassert i de separate vertsmaskinene 100, utføres den interne dataoverføringen ved hjelp av spesielle Transportnoder 121 som er initialisert, konfigurert og startet automatisk ved hjelp av Nodestyringsenhetene 110. Den faktiske overføringsprotokollen kan være for eksempel ftp eller dersom sikker dataoverføring trenges, sep.

Oversikt over en medias i onsløsning ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen

De funksjonelle trekkene ved mediasjonsløsningen ifølge en utførelsesform er listet opp nedenfor.

Mediasjonsløsningen omfatter et Brukergrensesnitt 160, en Systemdatabase 150, Nodestyringsenhet(er) 110 og Node(r) 120. Systemdatabase 150 brukes for lagring av systemkonfigurasjoner og forskjellige statistikker rapportert av systemet. Nodene 120 utfører den faktiske databehandlingen og gir informasjon om behandlingen via forskjellige tellere. En Nodestyirngsenhet 110 styrer alle Nodene 120 innenfor en enkelt vertsmaskin 100. Nodestyringsenheter 110 samler inn databehandlingsinformasjon fra Nodene 120 og lagrer den til Systemdatabasen 150. Brukergrensesnittet 160 innhenter denne informasjonen fra Systemdatabasen 150 og genererer forskjellige revisjonsspor om databehandlingen.

Noder 120 er gruppert i Prosesstrømmer 200. Hver Node 120 tilhører en strøm 200 og en Strøm omfatter minst en Node. Data føres i filer fra en Node til en annen. Hver Node innenfor en Prosesstrøm sjekker konstant sin inputkatalog for nye datafiler. Når en fil er detektert, er behandles den umiddelbart. Filer behandles én etter én. En Node kan danne flere outputfiler. Dersom en Node er en Innsamlingsnode som mottar data gjennom et sanntidsgrensesnitt (kontakt), vil den skrive dataene til outputfilen(e) som er lukket periodisk. Ved lukking åpnes ny(e) datafil(er).

Derfor vil systemet inkludere de følgende komponenter:

- Brukergrensesnitt 160

Systemdatabase 150

- Nodestyringsenhet(er) 110

- Node(r) 120

Ekstern(e) systemgrensesnitt 170

Brukergrensesnitt 160 benyttes for overvåking, vedlikehold og konfigurering av systemet. Brukergrensesnittene danner grensesnitt med Systemdatabasen 150.

Systemdatabasen 150 inkluderer systemkonflgurasjonsinformasjon, systemrevisjonsdata og muligvis systemprogramvare for Nodene 120.

Nodestyringsenheter 110 installeres til hver vertsmaskin 100 og de vil styre Nodene 120 innenfor en vertsmaskin 100. Nodestyringsenheten danner grensesnitt med Systemdatabasen 150. Nodestyringsenheten 110 innsamler konfigurasjonsinformasjon (og muligvis Nodeprogramvare) fra Systemdatabasen, konfigurerer 146 Nodene og starter dem opp. Nodestyringsenhet(er) innsamler også revisjons- og statusinformasjon 147 fra Nodene og leverer informasjonen til Systemdatabasen. Nodestyringsenhet(er) sender også informasjonen til Systemdatabasen. Nodestyringsenheten sender også statusinformasjon for Noden til Nettverksstyringssystemet (NMS).

Nodene 120 vil behandle bruksdataene. En Node omfatter basisfunksjonalitet i Nodebasen 130 brukt for overføring av data mellom Nodene i systeminternt format og Nodeapplikasjon 140 som utfører den faktiske behandlingen av bruksdata.

Eksterne systemgrensesnitt 170 er forbindelser til Systemdatabasen 150, som kan brukes til å integrere eksternt system slik som styringssystemer eller rapporterings-verktøy med produktet. Eksternt systemgrensesnitt er et generelt navn for grensesnittet og det kan bli utdelt til flere eksterne applikasjonsspesifikke grensesnitt. Noen av de identifiserte Eksterne Systemgrensesnittene og mulige tilknyttede applikasjoner er beskrevet under: Styringsgrensesnitt gir et overvåkings- og styringsgrensesnitt for Nettverksstyrings- systemer (NMS) via SNMP. NMS kunne forespørre om status og statistikk og annen revisjonsinformasjon som så innhentes fra Systemdatabasen. NMS kunne også styre systemet: oppstart, omstart, og nedstengning av Noder eller

Prosesseringskjeder og endre konfigurasjoner.

- Rapporteringsgrensesnitt gir et grensesnitt til revisjons- og statusinformasjon i systemdatabasen. Et rapporteringsverktøy kan så gi forskjellige rapporter basert på disse dataene.

Systemoperasjon og databehandlingsprinsipper i en utførelse

Systemkonfigurasjonen lagres og vedlikeholdes i Systemdatabasen 150. Det er en Nodestyringsenhet 110 installert i hver vertsmaskin 100 og startes som en uavhengig prosess.

Konfigurasjonene endres fra Brukergrensesnittet 160. Systemet styres fra Brukergrensesnittet.

Ved systemoppstart leser Nodestyringsenhetene 110 konfigurasjonene fra Prosesseringskjedene fra systemdatabasen 150 og starter opp Prosesseringskjedene. En prosesseirngskjede 200 omfatter Noder. Hver av systemkomponentene utføres uavhengig når den først er startet. Prosesseringskj edene 200 prosesserer dataene inntil der nedstenges. Nodestyringsenheten 110 stenger ned Prosesseringskjedene 200 eller Nodene 120 på brukerens forespørsel.

Brukerdata strømmer mellom Nodene 120 i interne datafiler. Hver Node sjekker sine inputdatakilder konstant for nye datafiler. Når en ny datafil detekteres, prosesseres den umiddelbart og leveres til outputdestinasjonene. Bruksdata behandles fil for fil. Når en fil er behandlet og den mulige tilsvarende outputfilen er dannet, fjernes inputfilen. På denne måten tapes ikke noen data dersom en Node 120 krasjer under databehandling. Hver Node låser inputfilen (som) den leser. På denne måten kan ingen annen Node feilaktig lese den samme filen.

Ved en krasjgjenoppretting vil Noden starte å skrive til begynnelsen av den eksisterende midlertidige filen. Dette sikrer at ingen duplikatregistreringer genereres og ingen midlertidige filer etterlates permanent på disken.

Dersom en Prosesseringskjede 200 distribueres til flere vertsmaskiner 100, vil systemet automatisk ta hånd om overføring av bruksdata mellom vertsmaskinene. Dette utføres av applikasjon 121 som er delt inn i sender- og mottakerprosesser, som ligger i separate vertsmaskiner.

Det er en mekanisme for å forkaste bruksdata som identifiseres som ugyldig av behandlingslogikken for bruksdata. Det er mulig å mate de ugyldige bruksdataene tilbake til databehandlingskjeden. De ugyldige data formatteres på lignende vis som når de ankom Noden som forkastet de.

Systemovervåking ifølge en utførelsesform

Nodestyringsenheten 110 overvåker konstant statusen for nodene, og:

- Dersom en Node har krasjet, vil Nodestyringsenheten starte den opp igjen.

- Dersom en Node har frosset, vil Nodestyringsenheten avlive og omstarte den.

Omstart forsøkes noen ganger. Dersom den første omstarten ikke er vellykket, forkastes den nåværende blokken med inputregistreringer for Noden som feildata til en lagringskatalog, og behandlingen fortsetter fra den neste registreringsblokken i køen. Nodestyringsenheter kan sende SNMP-feller (eng.: SNMP traps) for å informere Nettverksstyirngssystemet (NMS) om statusene for Nodene og andre problemer slik som lite diskområde, problemer med database og nettverksforbindelse. Statusinformasjonen er også lagret i Systemdatabasen som informasjonen er innsamlet fra og vist i Brukergrensesnittet.

Systemrevisionsinformasjon ifølge en utførelsesform

Vanligvis omfatter mediasjon mange oppgaver slik som aggregering, korrelering og filtrering. Noen ganger forkastes eller utelates registreringer, og i noen tilfeller dannes til og med nye registreringer. Dette fører til en situasjon der antallet registreringer som er tilføres mediasjonsløsningen ikke er lik registreringene som avgis fra mediasjonsløsningen. Dette krever at mediasjonsløsningen gir transparens slik at brukerne av systemet kan overvåke antallet innkommende og utgående registreringer og bekrefte at alle registreringene er ordentlig behandlet av mediasjonsløsningen.

Nodene rapporterer til nodestyringsenheten 110 ved å forsyne visse revisjonstellere. Disse revisjonstellerne omfatter viktige tellere, dvs., de tellere som hver nodeapplikasjon må rapportere til nodestyringsenheten etter visse perioder. Disse viktige tellerne er opplistet i tabell 2.

Viktige tellere brukes til å beregne at det ikke er noen mistilpassing i tellerne og derved sikrer forsyning av bevis til systemets bruker for at mediasjonsløsningen ikke har tapt registreringer.

Eksempel:

Data gjennom en Node eller Prosesseringskjede: Outputregistreringer = inputregistreringer + registreringer som ligger i Nodene ved starten + delte registreringer + dupliserte registreringer + genererte registreringer - filtrerte registreringer - forkastede registreringer - aggregerte/korrelerte registreringer - registreringer som ligger i Nodene ved slutten. "Ved start" og "ved enden" viser til slutten og begynnelsen av en gitt konfigurert tidsperiode, for eksempel 5 minutter som er under undersøkelse. Hver node har en viss rapporteringsperiode og i slutten av perioden er alle tellere rapportert av noden 120 til nodestyringsenheten 110. For eksempel, som et normaltilfelle rapporterer en Node revisjonsinformasjon per input-datafil når inputdatafilen er behandlet. Dersom inputgrensesnittet er et sanntidsgrensesnitt (grensesnittet er fra for eksempel et nettverkselement og ikke fra en foregående node), rapporteres revisjonsinformasjonen når outputdatafilene er stengt. Dersom mer enn én outputdatafil genereres, lukkes alle filene til samme tid. Dersom begge grensesnittene er sanntidsgrensesnitt, så er revisjonsinformasjonen rapportert periodisk basert på tid. Dersom det ikke er noe "standard" inputgrensesnitt, dvs. Noden tømmer sine interne datalagre eller Noden reprosesserer forkastede data; så rapporteres revisjonsinformasjonen når de tilsvarende outputdatafilene lukkes.

Hver Node 120 har en inputkilde og ingen eller flere outputdestinasjoner per rapporteringsperiode. Revisjonsinformasjon kan deles inn i tre kategorier (typer): informasjon om inputgrensesnittet, informasjon om Nodens interne funksjonalitet og informasjon om outputgrensesnittene. Revisjonsinformasjonen leveres ved bruk av disse kategoriene. Dersom en Node har flere enn ett outputgrensesnitt, bør revisjonsinformasjonen bli forsynt for hvert outputgrensesnitt separat. For en rapporteringsperiode rapporterer hver Node inputfilen (dersom brukt) og outputgrensesnitt-informasjonen per produsert outputfil (dersom noen er produsert).

Bruken av tellere relatert til Nodefunksjonaliteten er beskrevet på Figur 13.

De viktige tellerne opplistet i Tabell 2 kan videre bli delt inn i undertellere, dvs. teller "forkastet" kan omfatte lavnivåtellere "forkastet for grunn x" og "forkastet for grunn y". I tillegg til viktige tellere, kan noder forsyne andre tellere som inneholder informasjon som er kundespesiflkk. Disse tellerne er definert i kundespesifikk logikk og ifølge denne informasjonen er det mulig også å bygge kundetilpassede rapporter. Disse kundetilpassede rapportene kan forsyne informasjon for eksempel om forskjellige typer statistikk for prosesserte registreringer, grafer som viser trenden i forkastede registreringer eller varigheter etc.

Nodene 120 ligger ved kantene av en Prosesstrøm 200, dvs. Innsamlings- og Leveringsnoder leser og/eller skriver data til og fra eksterne systemer uten å bruke den interne overføringsmekanismen. Dette grensesnittet kan være filbasert der registreringene overføres inne i datafiler eller socket-basert der registreringene overføres gjennom en eller annen sanntidsprotokoll.

For socket-baserte grensesnitt bør antallet byte overført (inn og ut) og antallet byte forkastet på grunn av ugyldig format og parsingsfeil rapporteres. For filbaserte grensesnitt bør navnene på filene overført (inn og ut), deres størrelse (inn og ut) og antallet byte forkastet på grunn av ugyldig format og parsingsfeil rapporteres. Disse tilleggsvise tellerne er opplistet i Tabell 3.

Nodeapplikasjoner ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen

Forskjellige typer Nodeapplikasjoner 140 som er ansvarlige forbehandlingen av bruksdata er opplistet i dette kapitlet. Noen av Nodeapplikasj onene er felles for de fleste produktinstallasjoner og noen er kundespesifikke.

Datainnsamling & Dataparsing ( Inpiitgrensesnitt)

Innsamlingsnoder samler inn bruksdata enten som filer eller gjennom en sanntidsprotokoll. Det finnes generiske Innsamlingsenheter og Nettverkselementspesifikke Innsamlingsenheter.

Innsamlingsnoder parser bruksdataene som er innsamlet. Det er mulig å definere regler for hvordan data parses i applikasjonskonfigurasjonen. En typisk Innsamlingsenhet konverterer bruksdata til internt format for den neste Noden i Prosesseringskjeden. Det er også mulig at Innsamlingsnoden er den eneste Noden i Prosesseringskjeden: i dette tilfellet samler Noden inn, parser, behandler og leverer bruksdata. Ett eksempel på dette er en Node som fungerer som en protokollomformer.

Dataprosessering

Standarddataprosesseringsfunksjonaliteten omfatter:

Datavalidering og filtrering

- Datamanipulering og splitting

- Dataduplisering

- Datagenerering (for eksempel innledendeVavsluttende registreringer)

- Oppslagsmekasnisme for å motta informasjon fra eksterne kilder.

- Dataaggregering / Korrelering

Registreringsduplisering/sekvenssjekking

Når Nodeapplikasjonen opererer basert på det interne dataformatet, behøves ingen dataparsings- eller formateringsfunksjonalitet. Nodeapplikasjonen mottar data registrering for registrering fra den interne dataoverføringsmekanismen.

Korrelasjon kan bruke ekstern registreringslagring for midlertidige registreringer. Korrelasjonsfunksjonen er i stand til å lese registreringer fra flere kilder.

Datalevering og Datakoding ( Outputgrensesnitt)

Leveringsnoder leverer bruksdata enten som filer eller gjennom en sanntidsprotokollregistrering per registrering. Det er generiske Leveringsnoder og Forretningsstøttesystemspesifikke Leveringsnoder.

Leveringsnoder koder dataene til det formatet som grensesnitt-OSS/BSS en krever. For filbasert levering er filbenevningsfunksjonalitet tilgjengelig. For tilfellet av fil/batch-type levering, er det mulig å planlegge leveringsapplikasjonen.

Økning av gjennomstrømning ved å multiplisere mediasjonsprosessene ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen

I tilfelle av utilstrekkelig prosesseringskapasitet for en mediasjonsfunksjon eller funksjoner innen en prosess-strøm, starter en utførelsesform opp en identisk kopi av noden det er tale om for å skalere opp systemets prosesseringskapasitet. Figur 14 viser et eksempel, der noden 2 har utilstrekkelig ytelse i scenario A. I scenario B har noden blitt duplisert til å kjøre i nodene 2a og 2b, som kjører i parallell og deler arbeidsbelastningen mellom dem. Fordi utførelsesformen benytter buffere mellom de påfølgende nodene, kan de parallelle nodene 2a og 2b bruke de samme bufferne til å lese hendelsesregistreringer fra og skrive til. I et slikt arrangement behøver ikke den foregående noden 1 bli modifisert når dupliseringsnode 2 som node 1 kan fortsette å skrive sin output til den ene og samme bufferen. På tilsvarende måte kan node 3 lese fra det samme bufret, uansett antallet noder 2 som skriver til bufret.

Dersom behandlingskapasiteten for en enkelt vertsmaskin er flaskehalsen, kan delingen av arbeidsbelastningen utføres mellom vertsmaskinene. Figur 15 beskriver en utførelsesform som er i stand til å forbedre systemets prosesseringskapasitet på denne måten. På Figur 15, har nodene 2 og 3 blitt multiplisert til nodene 2a, 2b, 3a og 3b som kjører i en vertsmaskin, og nodene 2c, 2d, 3c, 3d som kjører i en annen vertsmaskin, alle behandler hendelsesregistreringene i parallell.

Bufre plasseres mellom nodene for å sikre påliteligheten i mediasjonsprosessen. Pålitelighetsforanstaltninger ved bufferne omfatter en viss behandlingsrekkefølge for hendelsesregistreringer innen noden, utgående buffer og inngående buffer. I en foretrukket utførelsesform lagres hendelsesregistreringer i bufferne som grupper. Antallet registreringer i hver gruppe kan variere dynamisk, i løpet av kjøringstiden, fra en registrering til et hvilket som helst antall registreringer, så lenge som det fritt lagringsområde tilgjengelig. Hendelsesregistreringer slettes ikke fra innkommende bufre før noden har prosessert all informasjon relatert til en registreringsgruppe, og har skrevet de prosesserte hendelsesregistreringene til et utgående buffer, derved sikrende dataintegriteten i situasjoner med svikt. For tilfellet med multipliserte mediasjonsprosesser der en innkommende buffer mater flere noder, tar den første noden tilgjengelig for den første tilgjengelige hendelsesregistreringsgruppen for prosessering. Systemet er forsynt med en låsemekanisme for å sikre at hver hendelsesregistrering prosesseres bare av en av de multipliserte nodene. Når en node tar en hendelses-registreringsgruppe for behandling, merker (låser) noden hendelsesregistreringsgruppen med status "under prosessering". Derved, vet de andre nodene at den spesielle gruppen er reservert for en annen node og de kan ta den neste fra bufret for prosessering. Som allerede beskrevet ovenfor, fjerner prosesseringsnoden kopiene av hendelsesregistreringene i en gruppe fra det innkommende bufret bare etter prosessering og vellykket skriving av de behandlede hendelsesregistreringene inn til det utgående bufret. Derved tapes ingen data for det tilfelle at prosesseirngsnoden stenger ned på en ukontrollert måte på grunn av svikt i noden eller det eksterne systemet, og låsen på inputhendelsesregistreringsgruppen frigjøres automatisk av det underliggende UNIX-operativsystemet. Når noden kommer seg igjen, fjerner den eventuelle ufullstendige registreringsgrupper i outputburfet(-ene) og omstarter prosesseringen fra starten av inputregistreringsgruppen. I tilfelle av flere noder som leser fra det samme inputbufret, vil en annen node ta hånd om behandling av den avbrutte inputregistreringsgruppen så snart som den er opplåst.

Bufre garanterer også at i tilfellet der systemet eller en del av det bryter sammen, trenger ikke hele mediasjonsprosessen å bli startet fra begynnelsen. I stedet kan prosessen fortsette fra det punktet der sammenbruddet skjedde. Systemet opprettholder et revisjonsspor for registreringer lest og skrevet av hver node for å fastslå om noen registreringer er tapt eller duplisert, selv om sammenbrudd skjer.

Beskrivelsen ovenfor er bare for å eksemplifisere oppfinnelsen og er ikke ment å begrense omfanget av den beskyttelse som gis av kravene. Kravene er også ment å dekke ekvivalentene av disse og skal ikke forstås bokstavelig.

Claims (39)

1. Fremgangsmåte for mediasjon av hendelsesregistreringer mellom et genereringslag for hendelser (30) og driftssystemlag for hendelser (20) i et kommunikasjonsnettverk ved hjelp av et mediasjonslag for hendelser (10), som omfatter minst én første selvstendig komponent for mediasjonslaget (120) og minst én andre selvstendig komponent i mediasjonslaget (120) som virker uavhengig av hver første komponent i mediasjonslaget (120), og minst én buffer (145), der fremgangsmåten omfatter tilveiebringe en systemdatabase for håndtering av all konfigurasjonsinformasjon for selvstendige komponenter og lagring av informasjon om håndterte hendelser, innsamle hendelsesregistreringer fra et element i hendelsenes genereringslag (30) kontinuerlig som en strøm, ved hjelp av minst én første selvstendige komponent for mediasjonslaget (120), prosessering av de innsamlede hendelsesregistreringene kontinuerlig, og levere de prosesserte hendelsesregistreringene til et element i driftssystemlaget for hendelser (20) kontinuerlig som en strømning, ved hjelp av minst én andre selvstendig komponent i mediasjonslaget (120). karakterisert ved- tilveiebringe minst en nodehåndtererkomponent for konfigurering av de selvstendige komponentene (120), starte opp de selvstendige komponentene (120), overvåking av funksjonen til de selvstendige komponentene (120) og stoppe de selvstendige komponentene, - tilveiebringe minst en av en første og en andre selvstendig komponent (120) med sine egne individuelle innstillinger, og hver av den første og andre selstendige komponenten (120) fungerer i henhold til sine egne innstillinger hvori hver selvstendige komponent inkluderer: - en nodebasedel av innstillingene (130) som er identisk med nodebasedelene (130) for de andre selvstendige komponentene (120) innen mediasjonslaget (10), og - en nodeapplikasjonsdel for innstillingene (140) som inneholder prosesseringsregler, - der prosesseringen inkluderer levering av hendelsesregistreringer mellom de selvstendige komponentene ved mediasjonslaget (120) via nevnte minst en buffer (145) slik at de selvstendige komponentene i mediasjonslaget (120) og etterfølgende selsvstendige komponenter i mediasjonslaget (120) og hvori leveringen omgåtter: - å skrive output fra hver av de minst én første selvstendige komponent i mediasjonslaget til minst én buffer (145), og - å lese input nevnte minst en buffer kontinuerlig ved etterfølgende selvstendige komponenter i mediasjonslaget.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der minst en del av prosesseringstrinnet for hendelsesregistreringer utføres ved hjelp av minst én selvstendig komponent i mediasjonslaget.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, der minst en del av prosesseringstrinnet for hendelsesregistreringer utføres ved hjelp av minst én andre selvstendig komponent for mediasjonslaget.

4. Fremgangsmåte i følge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, der minste en del av prosesseringen av hendelsesregistreringer utføres ved hjelp av minst én tredje selvstendige komponent i mediasjonslaget som opererer uavhengig av de andre selvstendige komponentene i mediasjonslaget.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, der minst to forskjellige vertsmaskiner brukes slik at minst én av de selvstendige komponentene i mediasjonslaget kjører i en første vertsmaskin og minst én av de andre selvstendige komponentene kjører i en annen vertsmaskin.

6. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 5, der minst to separate selvstendige komponenter i mediasjonslaget skriver hendelsesregistreringer inn i den samme bufferen.

7. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 6, der minst to separate selvstendige komponenter i mediasjonslaget leser hendelsesregistreringer fra én og den samme bufferen.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7, omfattende trinnene å overvåke ved hjelp av et overvåkingssystem operasjonen til de selvstendige komponentene i mediasjonslaget og, for tilfellet med svikt i hvilken som helst av de selvstendige komponentene, automatisk å sette opp en ny selvstendig komponent til erstatning for den sviktende selvstendige komponenten.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8, omfattende trinnene å overvåke ved hjelp av et overvåkingssystem, produksjonskapasiteten til de selvstendige komponentene i mediasjonslaget og, for tilfellet med utilstrekkelig produksjonskapasitet i hvilken som helst av de selvstendige komponentene, automatisk å sette opp en selvstendig komponent i tillegg i parallell med den selvstendige komponenten med utilstrekkelig produksjonskapasitet.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-9, der den tilleggsvise selvstendige komponenten settes opp til å kjøre i en vertsmaskin som er forskjellig fra vertsmaskinen der den selvstendige komponenten med utilstrekkelig produksjonskapasitet kjører.

11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-9, omfattende trinnene å - å motta hendelsesregistreringer fra innsamlingstrinnet i et kildesystemformat, - å konvertere de mottatte hendelsesregistreringene til et mediasjonslagsformat, - å levere de innsamlede hendelsesregistreringene til prosesseringstrinnet i mediasjonslagsformatet, - å motta de prosesserte hendelsesregistreringene fra prosesseringstrinnet i mediasjonslagsformatet, - å konvertere de behandlede hendelsesregistreringene til et driftssystemlagsformat, og - å forsyne de prosesserte hendelsesregistreringene til leveringstrinnet i driftssystemlagformatet.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-11, der trinnet med behandling av hendelsesregistreringer omfatter minst én av de følgende: validering og analyse av hendelsesregistreringer, forbedring av hendelsesregistreringer, aggregering og korrelasjon av hendelsesregistreringer, formatering av hendelsesregistreringer og gradering.

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12, der hver av de selvstendige komponentene opererer uavhengig og kontinuerlig når den først er startet.

14. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 13, omfattende trinnene - å stoppe operasjonen til en selvstendig komponent, og - å utføre nevnte trinn med å stoppe operasjonen av den selvstendige komponenten bare om instruert slik av en styringskomponent i mediasjonslaget.

15. System (10) innrettet til å utføre trinnene i fremgangsmåten ifølge krav 1.

16. System ifølge krav 15, der mer enn én uavhengig nodekomponent har blitt konfigurert til å gi output inn til den samme bufferen.

17. System ifølge krav 15 eller 16, der mer enn én uavhengig nodekomponent har blitt konfigurert til å lese sin input fra den samme bufferen.

18. System ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 17, der minst to av de uavhengige nodekomponentene har blitt konfigurert til å motta input, behandle og avgi output av hendelsesregistreringer i hovedsak kontinuerlig.

19. System ifølge et hvilket som helst av kravene 15-18, omfattende et brukergrensesnitt for å kontrollere, overvåke og konfigurere systemet.

20. System ifølge et hvilket som helst av kravene 15 til 19, der oppgavene som utføres av nodekomponentene omfatter innsamling av hendelsesregistreringer fra et kommunikasjonsnettverk, aggregering av hendelsesregistreringer, konvertering av hendelsesregistreringer, analyse av hendelsesregistreringer, korrelering av hendelsesregistreringer, forbedring av hendelsesregistreringer, formatering av hendelsesregistreringer, gradering og/eller levering av hendelsesregistreringer.

21. System ifølge hvilke som helst av kravene 15 til 20, som er konfigurert til å behandle hendelsesregistreringer i flere samtidig opererende, og minst delvis parallelle strømmer.

22. System ifølge hvilke som helst av kravene 15 til 21, omfattende minst to revisjonssporingstellere for å telle revisjonsverdier, slik som antallet av: innkommende registreringer, forkastede registreringer, reprosesserte registreringer, registreringer som ligger i en spesifikk nodekomponent, registreringer som er utløpt pga. filtrering, registreringer som er utløpt eller slettet, nye registreringer skapt på grunn av deling eller duplisering, nye registreringer dannet som ikke er relatert til inputregistreringer, inputregistreringer sendt til aggregering/korrelasjonsprosess, registreringer som ble satt sammen på grunn av aggregering eller korrelering, resulterende registreringer som ble fullført og kom ut fra aggregerings-/korrelasjonsprosessen, registreringer som ble tømt i aggregerings-/korrelasjonsprosessen, registreringer etterlatt til en spesifikk nodekomponent og/eller registreringer skrevet ut.

23. System ifølge hvilke som helst av kravene 15 til 22, omfattende minst én revisjonsspoirngsfunksjon for å sjekke at ingen data er tapt innen systemet.

24. System ifølge hvilke som helst av kravene 15 til 23, omfattende minst én datalagringskomponent, der minst én nodekomponent er konfigurert til å skrive informasjon om alle hendelsene behandlet av nodekomponenten.

25. System ifølge hvilke som helst av kravene 15 til 24, der nodestyringskomponenten er konfigurert til å starte opp en ny nodekomponent for tilfellet at en nodekomponent i systemet svikter slik at den nye komponenten erstatter funksjonen til den sviktende komponenten i behandlingskjeden.

26. System ifølge hvilke som helst av kravene 15 til 25, der nodestyringskomponenten er konfigurert til å starte opp en ny nodekomponent i parallell med en fungerende nodekomponent for tilfellet at systemets behandlingskapasitet må økes.

27. System ifølge krav 15, der nodebasen inkluderer en inputmodul, en outputmodul, en API-modul, en konfigurasjonsmodul og en revisjonsmodul.

28. System ifølge hvilke som helst av kravene 15 til 27, der nodekomponentene har blitt konfigurert til å fortsette sin uavhengige operasjon inntil instruert annerledes av nodestyringskomponenten.

29. System ifølge hvilke som helst av kravene 15 til 28, omfattende minst to separate vertsmaskiner, der hver av vertsmaskinene kjører minst én av de uavhengige nodekomponentene.

30. Datamaskinprogramprodukt innrettet til å utføre fremgangsmåten ifølge krav 1.

31. Datamaskinprogramprodukt ifølge krav 30, omfattende: - et nodebaseprogrammiddel (130) i stand til å gi grunnleggende programvarefunksjonalitet for en selvstendig komponent, nevnte grunnleggende programvarefunksjonalitet inkluderer et eksternt grensesnitt for noden og et internt grensesnitt for komponenten, - et applikasjonsprogrammeringsgrensesnittmiddel for å motta applikasjonsprogrammer (140) for selvstendige komponenter, der applikasjonsprogrammene er i stand til å gi grensesnitt med de selvstendige komponentenes interne grensesnitt, - et nodestyringsprogrammiddel for å sette opp minst én nodestyringsenhet (110) som er i stand til å konstruere, konfigurere, starte opp, overvåke og stoppe de de selvstendige komponentene (120), og - et brukergrensesnittprogrammiddel for å sette opp et brukergrensesnitt for å konfigurere den minst ene nodestyringsenheten (110), og der datamaskinprogramproduktet er innrettet til å konfigurere de selvstendige komponentene for å danne prosesseringsstrømmer (200) av serielt koblede selvstendige komponenter (120), for prosessering av hendelsesregistrerene, og hvori nodebaseprogrammidler (130) er identiske mellom de selvstendige komponentene.

32. Datamaskinprogramvareprodukt ifølge krav 31, der nodestyreprogrammidlene omfatter programkodemidler for å styre nodestyringsenheten til å konstruere selvstendige komponenter ved å kombinere en kopi av nodebaseprogrammidlene og et applikasj onsprogram.

33. Datamaskinprogramprodukt ifølge kravene 31 og 32, der applikasjonsprogrammet inneholder logiske regler ifølge hvilke de selvstendige komponentene behandler hendelsesregistreringene som er input til den selvstendige komponenten.

34. Datamaskinprogramprodukt ifølge hvilke som helst av kravene 31 til 33, der den selvstendige nodens eksterne grensesnitt muliggjør at de selvstendige nodene kommuniserer med andre selvstendige komponenter og nodestyreenheten.

35. Datamaskinprogramprodukt ifølge hvilke som helst av kravene 31 til 34, der nodestyringsprogrammidlene omfatter programkodemidler for å styre en nodestyreenhet, i tilfelle av at en selvstendig komponent i systemet svikter, å konstruere, konfigurere og starte opp en ny selvstendig komponent som erstatter funksjonen til det sviktende selvstendige komponenten.

36. Datamaskinprogramprodukt ifølge hvilke som helst av kravene 31 til 35, der nodestyreprogrammidlene omfatter programkodemidler for å styre en nodestyreenhet, i tilfelle av utilstrekkelig produksjonskapasitet for hvilke som helst av nodene, å konstruere, konfigurere og starte opp et nytt node parallelt med noden med utilstrekkelig produksjonskapasitet.

37. Datamaskinprogramprodukt ifølge krav 31, som er i stand til å konfigurere nodene i behandlingskjedene til å overføre hendelsesregistreringer fra den foregående noden i kjeden til den etterfølgende noden i kjeden ved hjelp av en buffer.

38. Datamaskinprogramprodukt ifølge hvilke som helst av kravene 31 til 37, som er i stand til å konfigurere nodene til å fungere kontinuerlig og uavhengig inntil instruert annerledes av nodestyreenheten.

39. Datamaskinprogramprodukt ifølge hvilke som helst av kravene 31 til 38, som støtter flervertsmaskinutførelse og er i stand til å starte opp nodene i forskjellige vertsmaskiner, og å konfigurere nodene i forskjellige vertsmaskiner til å danne behandlingskjeder for behandling av hendelsesregistreringer.