NO332956B1 - Modulbasert pumpe - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en rotordynamisk, sentrifugalpumpe ved bruk innen pumping av hydrokarboner og vann i en nedihullsapplikasjon. Pumpen er innrettet med flere lengderetningarrangerte trinn tilpasset for å settes ned inn i en brønn, hvori hvert trinn består av et pumpehus, en motor og et eller flere pumpesteg. Pumpestegene innbefatter en ledekanal og et roterbart løpehjul til radialt å akselerere en væske, der ledekanalen er anordnet til å lede væsken til et høyere nivå, og dermed pumpe væsken oppover i brønnen. Løpehjulene i hvert trinn er drevet av en felles motor, og motoren er plassert inne i pumpehuset hvor væske kan strømme på utsiden av motoren, men på innsiden av pumpehuset.

Description

Oppfinnelsen vedrører en rotordynamisk, sentrifugalpumpe ved bruk innen pumping av hydrokarboner og vann i nedihulls applikasjon.

Det er tidligere kjent sentrifugalpumper for bruk i nedihulls applikasjoner. Disse pumpene benytter et såkalt flerstegsprinsipp, hvor pumpen består av flere vertikalanordnede steg. Ett steg består i hovedsak av et løpehjul (impeller) og en ledekanal (diffusor). Løpehjulene er festet til en felles aksling som går gjennom samtlige steg, og denne akslingen er drevet av en elektromotor. Et eksempel på denne teknikken er "ESP pumper" (Electrical Submersible Pump) som eksisterer på markedet idag. Grunnen til at flere steg benyttes er at et steg har begrenset evne til å levere trykkøkning. For å oppnå nok trykk må pumper av denne typen bruke flere steg, koblet i serie, ovenpå hverandre.

Det er imidlertid ulemper ved eksisterende flerstegspumper, som for eksempel det at alle steg er drevet av én motor slik at hele pumpen stopper hvis motoren stanser. I tillegg blir de eksisterende motorkonstruksjonene lange. Detter er et problem når brønnbanen har et avvik. Dagens pumper sliter i tillegg med lagrenes levetid på grunn av de store belastningene som bruken av en felles aksling forårsaker.

Produksjon av hydrokarboner, og for så vidt også vann til bruk ved utvinning av hydrokarboner og til andre formål, foregår fra reservoarer som ligger nede i bergarter under jordens overflate. Den vertikale avstanden fra overflaten og ned til disse reservoarene kan variere fra noen hundre meter ned til flere tusen meter. Selve produksjonen foregår enten ved bruk av kunstig løft eller ved at reservoarvæskene, som kan inneholde løs eller fri gass, strømmer til overflaten gjennom et borehull/brønn fordi trykket i reservoaret er høyere enn summen av trykket på overflaten og vekten (det hydrostatiske trykket) av væskesøylen i brønnen. Kunstig løft er en felles betegnelse for ulike metoder og teknikker som kan benyttes til denne produksjonen. Denne oppfinnelsen omfatter utstyr for å forbedre løfting av hydrokarboner (med eller uten gass) og /eller vann til overflaten.

Valg av metode for kunstig løft gjøres på bakgrunn av forhold i reservoarene, oljens beskaffenhet, borehullets/brønnens dyp og bane. I tillegg vektlegges feltets beliggenhet (onshore eller offshore) og områdets infrastruktur, slik som tilgang på elektrisk kraft og gass på selve lokasjonen. Ut fra disse parameterne kan feltoperatøren ved hjelp av oppfinnelsen konstruere et anlegg som gir best mulig totaløkonomi basert på reservoarets produksjonsegenskaper, investering i utstyr og driftskostnader.

På onshore felt med forholdsvis grunne reservoar og med noenlunde vertikale brønnbaner velges ofte et system som kalles nikkepumpe (sucker rod pump). Her står selve drivverket på overflaten, koblet til en pumpeenhet nede i brønnen via en pumpestang. Utfordringene ved dette systemet er et forholdsvis stort drivverk som plasseres over og nær brønnhodet, friksjon mellom pumpestang og rørveggen i brønnen, produksjon av sand fra reservoaret samt en systemvirkningsgrad på 0,4. Der er også begrensninger på hvor dypt denne type pumpesystem kan stå ut fra material/styrke begrensning på pumpestangen. Systemene har begrenset løftekapasitet, og brukes derfor ved lavere produksjonsrater. Systemets design i seg selv sammen med driftsforhold slik som sandproduksjon, gjør at disse har hyppige driftsavbrudd. I tillegg til å øke de direkte driftskostnadene, fører dette til kostnader forbundet med utsatt produksjon. Slaglengden på selve pumpeenheten i en nikkepumpe er på to til tre meter, og frekvensen er fra ett til ti slag per minutt. I patent US 5,179,306 er det beskrevet et prinsipp hvor pumpeenheten i en nikkepumpe er drevet av en dobbeltvirkende DC lineær motor som er plassert nede i brønnen sammen med pumpeenheten, dette for å unngå utfordringene med selve pumpestangen.

ESPCP og PCP er også systemer som benyttes til kunstig løft. I prinsippet er dette to like pumper med den forskjell at ESPCP (Electrical Submersible Progressive Cavity Pump) er drevet av en elektromotor som står nede i brønnen, mens PCP (Progressive Cavity Pump) er drevet av en motor som står på overflaten. Kraften til en PCP overføres fra overflaten til pumpen nede i brønnen via pumpestang, på samme måte som for en nikkepumpe. Pumpeprinsippet som benyttes i disse pumpene er det som ofte betegnes som skruepumpe ved at en rotor beveger seg sirkulært inne i et spesiallaget pumpehus. ESPCP kan benyttes både på offshore og onshore installasjoner, mens PCP benyttes kun på onshore felt. Denne type pumper regnes for å være godt egnet til produksjon av tunge (viskøse) oljer, og de regnes generelt for å ha en virkningsgard som er bedre enn ESP som beskrives i neste avsnitt.

Electrical Submersible Pump (ESP) er en pumpetype som er mye benyttet til kunstig løft både på onshore og offshore installasjoner. Pumpen monteres ned mot bunnen av brønnen som en integrert del av produksjonsrøret, det betyr at dersom den feiler så må hele produksjonsrøret trekkes ut av brønnen. Selve pumpen består i hovedsak av en elektromotor i bunnen, ut fra denne går det en aksling og på denne er det montert løpehjul og ledekanaler i flere steg. Antall steg blir bestemt ut fra nødvendig løftehøyde. Væsken suges inn i bunn av pumpen og for hvert steg økes trykket, og store pumper kan ha mer enn 250 - 300 steg. For å redusere antall steg kan rotasjonshastigheten økes, noe som gir redusert total lengde på pumpen. I patent US 4,278,399 er det beskrevet en løsning for et mer effektivt pumpe steg i en ESP. Dette gjøres i prinsippet ved å redusere tykkelsen i godset på pumpehuset slik at løpehjulene kan ha større radius.

Virkningsgraden for slike pumper regnes til å ligge på 0,3, og volumstrømmen kan variere fra noen få hundre fat per dag til 20-30.000 bbl/d. Elektromotoren i pumpen får kraft tilført fra overflaten gjennom en spesialkabel som festes på utsiden av produksjonsrøret, og systemet styres fra overflaten ved hjelp av et system som kalles VSD (Variable Speed Drive). VSD transformerer AC til DC og tilbake til AC med ulike frekvenser. Dette skaper slitasje på elektriske kabler og koblinger samt at det kan føre til jordingsproblemer. Normalt benyttes det induksjonsmotorer for å drive selve pumpen, og på grunn av behov for mye kraft ved høye rater og dype brønner blir disse motorene forholdsvis lang. Disse motorene har liten klaring mellom stator og rotor, noe som gjør at små bøyninger (dog leg) i brønnbanen kan skape kontakt mellom rotor og stator og føre til ødeleggelse. Det samme kan skje på grunn av vibrasjoner i motoren når man snakker om lange motorer (en motor på 250 HP er 20 m lang). På grunn av disse forhold har industrien utviklet Permanent Magnet (PM) motorer som har et mer robust design. De mekaniske utfordringene knyttet til ESP er slitasje og varmgang på elektromotor, noe som PM antas å håndtere på en bedre måte. Samtidig utvikles det store aksialkrefter i selve pumpen. Der finnes ulike løsninger som er utviklet for å bedre dette forholdet. Som eksempel kan nevnes patent US 5,201,848 som beskriver et løpehjul som ikke bidrar til løfting av væske, men som skaper en oppad rettet kraft på akslingen. Det skjer ved at hovedløpehjulet, som bidrar til løft, er montert opp et annet i løpehjul i samme volum, der sistnevnte ikke har tilførsel av væske. Derved skapes et dynamisk trykk i pumpesteget, som gjør at det statiske trykket lenger nede pumpesteget gir et løft som motvirker de nedad rettede aksialkreftene.

Ved siden at de nevnte mekaniske problemer så har ESP systemer problemer med å håndtere produksjon av store mengder sand og andre faste partikler som saltavleiringer (scale). I tillegg oppstår det kavitasjon når fri gass blir produsert. Begge disse forhold sliter på løpehjulene. Fri gass er også et problem for selve elektromotoren siden gassen har en dårligere evne til å lede bort egenvarme utviklet av elektromotoren. Alle disse forhold gjør at en gjennomsnittlig levetid for et ESP system antas å være om lag 1,5 år. Kostnadene ved å skifte ut en ESP vil variere med dybden på brønnen siden hele produksjonsrøret må trekkes ut. I tillegg til de direkte kostnadene ved operasjonen, som involverer bruk av borerigg, får man kostnaden av utsatt produksjon.

Gassløft er mye brukt som kunstig løft på offshore installasjoner der man har tilgang på produsert gass fra separatoranlegget. Prinsippet går ut på å reinjisere produsert gass inn i ringrommet mellom produksjonsrøret og foringsrøret (produksjonsringrommet) og ned mot produksjonspakningen i bunnen av brønnen. På ulike nivåer i produksjonsrøret er det plassert gassløftventiler. Dette er enveis ventiler som tillater gassen i ringrommet å strømme inn i produksjonsrøret slik at vekten av den hydrostatiske søylen inne i produksjonsrøret reduseres, derved blir også mottrykket på reservoaret redusert slik at reservoartrykket selv kan trykke de produserte væskene til overflaten. I prinsippet er gassløft et effektivt system, men det krever investering i egne gasskompressorer, overflate strømningsrør, Annulus Sikkerhets Ventiler (ASV), gassløft ventiler (GLV) og gasstette rørgjenger i foringsrøret. Systemet kan være vanskelig å operere på en optimal måte fordi blandingsforholdet mellom olje, vann og eventuelt gass som produseres fra reservoaret vil variere med kortere og lengre tidsintervaller. I tillegg kan reinjisert gass i produksjonsringrommet lekke ut i de ytre ringrom gjennom foringsrørene. For å redusere faren for ukontrollet utstrømning av gass ved et eventuelt systemuhell så ønsker nå flere oljeselskaper å utvikle en VO versjon av GLV slik at de kan fjerne ASV da det har vist seg at disse ventilene er sårbare for lekkasjer. Denne endringen er med på å øke investeringskostnadene for gassløft.

Det er tidligere kjent enkelt og dobbelvirkende stempelpumper for bruk til kunstig løft. Bortsett fra ulike design på selve pumpehuset (stemplene) og inn og utløpsventiler så er det flere ulike drivmekanismer for pumpene. Det dreier seg om alt fra elektormagnetiske motorløsninger til løsninger med lineær motorer. I tillegg er det kjent en enkeltvirkende stempelpumpe som drives av en induksjonsmotor som igjen driver et hydraulisk aggregat som i neste omgang driver stempel og ventiler. Akkurat denne løsningen er designet for drift av mer enn et enkeltvirkende stempel i pumpen. Felles for alle pumpene er at de er beregnet for å installeres nede i bunn av brønnen. I patent US 1,740,003 er det vist en elektrisk drevet dobbeltvirkende stempel pumpe. For å snu stempelbevegelsen så skifter man fase på motoren slik at den dreier motsatt vei. Med en frekvens på mellom 30 og 60 slag per minutt så blir det stor slitasje på kontaktene som skal snu den elektriske strømmen, og stor varmeutvikling hver gang stempelet skal skifte retning. Foreløpig har man hatt problemer med å lage lineærmotorer praktiske og kommersielle, blant annet fordi der er en kraftig økning i kraftforbruk hver gang motoren skal skifte retning.

Det er tidligere kjent gjennom patentsøknadene nr. 20100871 (Magnetpumpe) og nr. 20101569 (Ringmotorpumpe) prinsipper der pumpens totale kapasitet oppnås gjennom flere trinn, og at hvert trinn kan inneholde flere pumpesteg. I begge disse nevnte løsningene strømmer væskene i senter av motoren i hvert trinn. I følge oppfinnelsen strømmer væskene på utsiden av motoren. Siden motoren er plassert innvendig i pumpehuset, betyr det at i et utførelseseksempel kan motoren i oppfinnelsen være en integrert del av ledekanal.

Videre er det kjent følgende publikasjoner; US5713727, GB 1085042, US 2005034871 som viser flertrinnspumper av relevans for oppfinnelsen.

Pumpen ifølge oppfinnelsen innbefatter flere trinn, som igjen er inndelt i et eller flere pumpesteg. Et pumpesteg innbefatter et løpehjul og en ledekanal. Et trinn er definert til å omfatte en motor som driver et eller flere pumpesteg i trinnet, og ifølge et aspekt med oppfinnelsen innbefatter pumpen flere trinn for at anordningen skal få nok løftekapasitet. Pumpen ifølge oppfinnelsen overvinner ulempene knyttet til at kun en elektromotor alene skal drive alle pumpestegene ved at oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den bruker en motor i hvert trinn. Motorene i hvert trinn kan også drive to eller flere pumpesteg i trinnet via en felles aksling. Denne akslingen står ikke i kontakt med andre akslinger i andre trinn. Ifølge oppfinnelsen er pumpen utstyrt med motorer som er utformet med en rotor i senter som er omkranset av en stator. Der rotor i motoren er knyttet til løpehjulet/løpehjulene i de enkelte trinnene via en aksling. Motoren står i senter av trinnet, inne i et pumpehus, og væsken strømmer innvendig i pumpehuset på utsiden av motorene og/eller gjennom kanaler som er integrert i motorene. Pumpen består av flere trinn for å oppnå tilstrekkelig løftekapasitet. Dette er i motsetning til kjente pumper som kun har en motor som står nedenfor pumpehuset som en separat enhet. Ifølge et foretrukket utførelseseksempel består pumpen ifølge oppfinnelsen av inntil ca. tre pumpesteg i et trinn for å oppnå tilstrekkelig løft, men både flere og færre pumpesteg er mulig. I tillegg kan en pumpe bestå av trinn med ulike antall pumpesteg. Ved å konstruere pumpen bestående av separate trinn som igjen inneholder et tilpasset antall steg, så får pumpen den klare fordel at dersom motoren i et trinn stopper, så skal alle de andre trinnene kunne forsette å pumpe. Dersom en pumpe har for mange pumpesteg i et trinn som stopper, så vil friksjonstapet i trinnet bli så stort (væske må strømme gjennom løpehjul som står i ro) at pumpen ikke klarer å få til en akseptabel volumstrøm (rate) selv om alle de andre trinnene er intakt, derfor vil det være en naturlig begrensning på hvor mange pumpesteg man kan ha i et trinn ut fra forholdene i brønnen.

Motorene i pumpen (trinnene) er fortrinnsvis permanentmagnetmotor med en stasjonær del festet pumpehuset og en bevegelig del festet til løpehjulet/løpehjulene. I et utførelseseksempel har ytterveggen på den stasjonære delen av motoren en ytre utforming som en ledekanal, slik at trinnet består av ett løpehjul som sender væsken oppover i pumpen der den går inn i et ringrom mellom pumpehuset og den stasjonære delen av motoren som da er utformet som en ledekanal. I et utførelseseksempel er motoren utstyrt med intrigerte strømningskanaler for væsken. Alternativt kan motoren være en tradisjonell elektrisk motor med en stasjonær del og en roterende del, som også kan ha utførelseseksempler som beskrevet. Uansett motortype, så vil alle motorene ha væske som strømmer på utsiden av den stasjonære delen, men på innsiden av pumpehuset, og den roterende del av motor er festet til løpehjul for drift av dette. Alternativt kan motorene være hydrauliske motorer med en stasjonær del og en roterende del. Også her kan det være utførelseseksempler som beskrevet.

I tillegg kan pumpen bruke lager, fortrinnsvis magnetlagre, for å ta opp kreftene i anordningen. En permanentmagnetmotor er i seg selv svært effektiv med høy virkningsgrad. I tillegg til et mer kompakt design får pumpen en redundans ved fortsatt å være i stand til å levere trykkøking selv om en, eller flere, motorer (trinn) stanser. Hver motor kan, dersom forholdene i brønnen krever det, kjøres på et individuelt turtall slik at kavitasjon kan unngås. Siden motoren ikke lenger leveres som en lang enhet, men er delt opp i ulike trinn, så håndterer pumpen brønndeviasjon langt bedre enn eksisterende pumper. Service på pumpen blir enklere ettersom trinnene ikke er sammenkoblet med en felles aksling.

Ifølge et utførelseseksempel kjennetegnes pumpen ved at den i prinsipp består av permanentmagnetmotorer som individuelt driver løpehjulene i pumpestegene og at den benytter magnetlagre for å ta opp kreftene i anordningen.

Pumpen ifølge oppfinnelsen skal beskrives med henvisning til tegniner, hvor:

Fig 1 viser prinsipp av flere trinn i en pumpe

Fig 2 viser prinsipp av et trinn som er drevet av en rund motor

Fig 3 viser snitt gjennom forankringen av en rund motor

Fig 4 viser et utførelseseksempel hvor pumpen anvendes sammen med plugg/pakning

Fig 5 viser prinsipp av et trinn drevet av en korrugert/bølget motor

Fig 6 viser snitt av den korrugerte/bølgede motoren

Fig 7 viser prinsipp av et trinn drevet av en motor med gjennomgående kanaler

Fig 8 viser snitt av motor med gjennomgående kanaler

Fig 9 viser prinsipp av et trinn hvor ledekanal er en integrert del av motor

Fig 10 viser snitt av et trinn hvor ledekanal er en integrert del av motor

Fig 11 viser et trinn som inneholder flere steg

Som vist i Fig 1 kan pumpen bestå av flere trinn (1). I Fig 2 er det vist at et trinn (1) , som i konvensjonelle sentrifugalpumper, inneholder løpehjul (2) og stasjonær ledekanal (3). Til sammen utgjør løpehjul (2) og ledekanal (3) et pumpesteg (4). Antallet trinn (1) som pumpen består av varieres etter brønnens behov. Løpehjulet (2) er i dette utførelseseksempel drevet av en rund motor (5). Brønnvæsken, som kommer nedenfra, strømmer i det åpne volumet (6) mellom motor (5) og pumpehuset (7). Videre ledes brønnvæsken inn i løpehjulet (2) hvor den tilføres et rotordynamisk trykk som igjen omdannes til et tilnærmet 100 % statisk trykk når væsken overføres til ledekanalen (3). Fra ledekanalen (3) føres brønnvæsken videre til neste trinn (1) i pumpen. Løpehjulet (2) tilføres rotasjon og energi fra motoren (5) via en aksling (8). Aksialkreftene i pumpesteget (4) tas opp av et lager (9), som i dette utførelseseksempel er montert mellom løpehjul (2) og pumpehuset (7). Rotasjonskreftene i pumpesteget (4) tas opp av et lager (10) som er montert radielt mellom løpehjul (2) og ledekanal (3). Motoren (5) er i dette utførelseseksempelet opplagret på et kryss (11) som er montert inne i det innvendige pumpehuset (7). Dette krysset (11) er utstyrt med en kanal (12) som gir tilgang for en kabel som vil tilføre motoren (5) nødvendig energi for å drive den. Fig 3 viser et snitt av krysset (11), med dens kanal (12) for tilførsel av energi til pumpen.

Ifølge et utførelseseksempel er pumpen ifølge oppfinnelsen installert i brønnen ved hjelp av en fjernstyrt plugg eller pakning, som vist i Figur 4. Pluggen består av elektromotor (13) for setting og trekking av pluggen. Elektromotoren er i forbindelse, gjennom planetgir (14), med hul aksling (15) som roteres for å sette et eller flere slips (16) som låser pakning til produksjonsrøret (17), og hul aksling (18) som roteres for å sette et pakningselement (19). Pakningselement (19) skiller pumpens innløpsside fra utløpssiden som vist i figuren. En hul aksling (20) styrer en kuleventil (21). Anordningen innbefatter et rør (22) som leder væsken gjennom pluggen og inn i pumpen. En ventil (23) sørger for at det ved behov kan skapes hydraulisk kontakt mellom innløpssiden og utløpssiden av pumpen. Ventil (23) kan være for eksempel en magnetventil. Pumpen og den fjernstyrte pluggen kan settes sammen til en enhet som kan kjøres inn og trekkes ut ved hjelp av en kabel (24).

I Fig 5 er vist et utførelseseksempel der løpehjul (2) i pumpesteget (4) drives av en korrugert/bølgeformet motor (25). Også i dette utførelseseksempel ledes brønnvæsken i det åpne volumet (6) mellom motor (25) og pumpehus (7) før den går inn i løpehjulet (2) og videre inn i ledekanal (3). Fig 6 viser et snitt gjennom motor (25), det åpne volumet (6) der væsken strømmer og et kryss (11) for opplagning av motor (25). Fig 6 viser også motorens korrugering/bølgeform (26) som er med på å gi væsken et tilstrekkelig strømningsareal samtidig som motoren (25) får en større overflate til å lede bort motorens (25) egenproduserte varme. Fig 7 viser et utførelseseksempel der løpehjul (2) i pumpesteget (4) drives av en motor (27) som har gjennomgående hull (28) i selve motorhuset (29) som brønnvæsken strømmer gjennom. I dette utførelseseksempelet er det vist at pumpestegets (4) aksialkrefter blir tatt opp av et lager (30) som er montert på toppen av motoren (27). Denne metoden for å ta opp aksialkreftene kan også brukes på motor (5) i Fig 2, motor (25) i Fig 5 og motor (31) i Fig 9.1 Fig 8 ses et snitt av dette utførelseseksempel der de gjennomgående hullene (28) i motor og selve motorhuset (29) vises. Fig 9 viser et utførelseseksempel der trinnets motor (31), som driver løpehjulet (2), er utstyrt med utvendige ledekanaler (32). Motor (31) er montert på et kryss (11). Aksialkreftene i trinnet (1) tas opp av et lager (9) og rotasjonskreftene av et lager (10). Fig 10 viser et snitt gjennom motor (31) og ledekanal (32). Fig 11 viser et trinn (1) som inneholder tre pumpesteg (4). De tre pumpestegene (4) er drevet av en felles aksling (33) som igjen er drevet av en motor som i dette utførelseseksempelet er en korrugert/bølgeformet motor (25).

Alternative utførelseseksempler

• Hvert trinn er drevet av en motor som står i senter av pumpehuset

o Stator og rotor i hver motor er montert inne i et motorhus som er lukket (forseglet) slik at stator og rotor ikke kommer i kontakt med brønnvæskene. Det vil si at brønnvæskene ikke kan komme inn i motorhuset.

o Motorhuset kan ha helt rund (sirkulær) form der væsken strømmer på

utsiden av motorhuset

o Motorhuset kan være en korrugert/bølgeformet der væsken strømmer

på utsiden av motorhuset

o Motorhuset kan være utstyrt med gjennomgående hull der væsken

strømmer

o Motoren kan monteres slik at akslingen kan drive løpehjul som er

montert på oversiden av/ovenfor motoren,

o Motoren kan monteres slik at akslingen kan drive løpehjul som er

montert på undersiden av /nedenfor motoren,

o Motoren kan leveres med en gjennomgående aksling slik at akslingen kan drive løpehjul som er montert både på oversiden/ovenfor og på undersiden av/nedenfor motoren.

• I et utførelseseksempel så er ledekanal plassert radielt på utsiden av motorhuset. Det vil si at motorhus og ledekanal er en integrert del. • I et utførelseseksempel så består trinnet av et steg der motorhus og en ledekanal er integrert, mens de øvrige stegene består av et løpehjul og en ledekanal. • Løpehjulene i hvert pumpesteg i trinnet er drevet av en felles aksling som er festet til motorens rotor.

• Motorene kan være permanentmagnetmotorer eller elektriske motorer

• Alle lagrene kan være mekaniske, glidelager, passive eller aktive magnet lagre. Et trinn kan inneholde kombinasjoner av disse.

o Lagrene for aksialkreftene kan monteres i overgangen mellom pumpehus og løpehjul, ELLER på toppen av motoren

• Pumpen kan monteres sammen med en plugg

Claims (10)

1. En pumpe tilpasset for å settes ned inn i en brønn, innbefattende et eller flere i lengderetning arrangerte trinn (1), som innbefatter et eller flere pumpesteg (4) , hvilke pumpesteg (4) innbefatter et løpehjul (2) og en stasjonær ledekanal (3),karakterisert vedat hvert trinn ytterligere innbefatter: a. en motor (5) med en aksling (8) som driver løpehjulet (2) hvilken motor er anordnet aksialt i trinnet i forhold til løpehjulet, og hvor en eller flere passasjer er anordnet for å lede væsken på utsiden av motoren til eller fra ledekanal (3).

2. En pumpe ifølge krav 1, hvor passasjen for væsken er anordnet ved at motor (5) er arrangert i et pumpehus (7) i trinnet som består av et hult rom i trinnet som er i hydraulisk forbindelse med ledekanal (3), slik at det dannes et åpnet volum (6) mellom motoren (5) og veggene i pumpehuset, idet væsken strømmer forbi på utsiden av motoren i det åpne volumet (6).

3. En pumpe ifølge krav 1, hvor passasjene for væsken består av gjennomgående hull (28) anordnet i et motorhus (29) som inneholder motor (5), hvilke hull er arrangerte radielt på utsiden av motoren.

4. En pumpe ifølge krav 2, hvor motoren (5) har et korrugert eller bølgeformet tverrsnitt.

5. En pumpe ifølge krav 2, 3 eller 4 hvor motoren (5) er montert i pumpehuset på et kryss (11) med åpninger som tillater gjennomstrømning av væske.

6. En pumpe ifølge et av foregående krav, hvor hvert trinn består av flere steg som drives av en felles aksling.

7. En pumpe ifølge et av foregående krav, hvor aksialkreftene i pumpesteget (4) tas opp av et lager (9), og hvor rotasjonskreftene i pumpesteget (4) tas opp av et lager (10).

8. En pumpe ifølge et av foregående krav, hvor motoren er utstyrt med en gjennomgående aksling som driver løpehjul som er montert både på ovenfor og nedenfor motoren.

9. En pumpe ifølge et av foregående krav hvor motor er montert i et motorhus og hvor ledekanalen er en integrert del av motorhuset.

10. En metode for montering i en brønn av en pumpe ifølge et av forgående krav,karakterisert vedat pumpen installeres ved hjelp av en fjernstyrt plugg eller pakning som settes i et produksjonsrør slik at den skiller pumpens innløpsside fra utløpssiden, hvilken plugg eller pakning innbefatter et rør (22) som leder væsken gjennom pluggen og inn i pumpen.