NO331899B1 - Stempelpumpe - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en nedihullspumpe hvor rotasjonsbevegelser forvandles til lineære bevegelser, som driver en stempelpumpe. Pumpen består av en elektrisk motor, en drivmekanisme som overfører rotasjon til en lineær bevegelse og en stempelpumpe bestående av et stempel, en pumpesylinder og ventiler. Rotasjonen av en roterbar del overføres til en lineær bevegelse av en ikke-roterbar del ved hjelp av et sylindrisk legeme. Enten den roterbare del eller den ikke-roterbare del har bølgeformede skinner og den andre del er utstyrt med hjul som ruller langs skinnen. Når den roterbare del roteres, følge hjulene banen av skinnene og dermed forårsaker en lineær bevegelse som driver stempelet.

Description

Stempelpumpe

Oppfinnelsen vedrører en nedihullspumpe hvor rotasjonsbevegelser forvandles til lineære bevegelser, som driver en stempelpumpe.

Denne oppfinnelsen er en anordning som monteres midlertidig eller permanent nede i brønner for kunstig løft av hydrokarboner og vann fra brønner. Den kan også, ved samme monteringsmetode, benyttes til å injisere vann eller gass ned i reservoarer nede i berggrunnen. Anordningen kan også benyttes til kunstig løft eller injeksjon for eksempel sammen med anlegg for nedihullsseparasjon av væsker.

Produksjon av hydrokarboner, og for så vidt også vann til bruk ved utvinning av hydrokarboner og til andre formål, foregår fra reservoarer som ligger nede i bergarter under jordens overflate. Den vertikale avstanden fra overflaten og ned til disse reservoarene kan variere fra noen hundre ned til flere tusen meter. Selve produksjonen foregår enten ved bruk av kunstig løft eller ved at reservoarvæskene, som kan inneholde løst eller fri gass, strømmer til overflaten gjennom et borehull/brønn fordi trykket i reservoaret er høyere enn på overflaten. Kunstig løft er en felles betegnelse for ulike metoder og teknikker som kan benyttes til denne produksjonen. Denne oppfinnelsen omfatter utstyr for å forbedre løfting av hydrokarboner (med eller uten gass) og /eller vann til overflaten. Valg av metode for kunstig løft gjøres på bakgrunn av forhold i reservoarene, oljens beskaffenhet, borehullets/brønnens dyp og bane. I tillegg vektlegges feltets beliggenhet (onshore eller offshore) og områdets infrastruktur, slik som tilgang på elektrisk kraft og gass på selve lokasjonen. Ut fra disse parameterne kan feltoperatøren ved hjelp av oppfinnelsen konstruere et anlegg som gir best mulig total økonomi basert på reservoarets produksjonsegenskaper, investering i utstyr og driftskostnader.

På onshore felt med forholdsvis grunne reservoar og med noenlunde vertikale brønnbaner velges ofte et system som kalles nikkepumpe (sucker rod pump). Her står selve drivverket på overflaten, koblet til en pumpeenhet nede i brønnen via en pumpestang. Utfordringene ved dette systemet er et forholdsvis stort drivverk som plasseres over og nær brønnhodet, friksjon mellom pumpestang og rørveggen i brønnen, produksjon av sand fra reservoaret samt en systemvirkningsgrad på 0,4. Der er også begrensninger på hvor dypt denne type pumpesystem kan stå ut fra material/styrke begrensning på pumpestangen. Systemene har begrenset løftekapasitet, og brukes derfor ved lavere produksjonsrater. Systemets design i seg selv sammen med driftsforhold slik som sandproduksjon, gjør at de har hyppige driftsavbrudd. I tillegg til å øke de direkte driftskostnadene, fører dette til kostnader forbundet med utsatt produksjon. Slaglengden på selve pumpeenheten i en nikkepumpe er på to til tre meter, og frekvensen er fra ett til ti slag per minutt. I patent US 5,179,306 er det beskrevet et prinsipp hvor pumpeenheten i en nikkepumpe er drevet av en dobbeltvirkende DC lineær motor som er plassert nede i brønnen sammen med pumpeenheten, dette for å unngå utfordringene med selve pumpestangen.

ESPCP og PCP er også systemer som benyttes til kunstigløft. I prinsippet er dette to like pumper med den forskjell at ESPCP (Electrical Submersible Progressive Cavity Pump) er drevet av en elektromotor som står nede i brønnen, mens PCP (Progressive Cavity Pump) er drevet av en motor som står på overflaten. Kraften til en PCP overføres fra overflaten til pumpen nede i brønnen via pumpestang, på samme måte som for en nikkepumpe. Pumpeprinsippet som benyttes i disse pumpene er det som ofte betegnes som skruepumpe ved at en rotor beveger seg sirkulært inne i et spesiallaget pumpehus. ESPCP kan benyttes både på offshore og onshore installasjoner, mens PCP benyttes kun på onshore felt. Denne type pumper regnes for å være godt egnet til produksjon av tunge (viskøse) oljer, og de regnes generelt for å ha en virkningsgard som er bedre enn ESP som beskrives i neste avsnitt.

Electrical Submersible Pump (ESP) er en pumpetype som er mye benyttet til kunstigløft både på onshore og offshore installasjoner. Pumpen monteres ned mot bunnen av brønnen som en integrert del av produksjonsrøret, det betyr at dersom den feiler så må hele produksjonsrøret trekkes ut av brønnen. Selve pumpen består i hovedsak av enn elektromotor i bunnen, ut fra denne går det en aksling og på denne er det montert løpehjul (impellere) og ledekanaler (diffusorer) i flere trinn. Antall trinn bestemmes ut fra nødvendig løftehøyde. Væsken suges inn i bunn av pumpen og for hvert trinn økes trykket, og store pumper kan ha mer enn 250 - 300 trinn. For å redusere antall trinn kan rotasjonshastigheten økes, noe som gir redusert total lengde på pumpen. I patent US 4,278,399 er det beskrevet en løsning for et mer effektivt pumpetrinn i en ESP. Dette gjøres i prinsippet ved å redusere tykkelsen i godset på pumpehuset slik at løpehjulene kan ha større radius.

Virkningsgraden for slike pumper regnes til å ligge på 0,3, og volumstrømmen kan variere fra noen få hundre fat per dag til 20-30.000 bbl/d. Elektromotoren i pumpen får kraft tilført fra overflaten gjennom en spesialkabel som festes på utsiden av produksjonsrøret, og systemet styres fra overflaten ved hjelp av et system som kalles VSD (Variable Speed Drive). VSD transformerer AC til DC og tilbake til AC med ulike frekvenser. Dette skaper slitasje på elektriske kabler og koblinger samt at det kan føre til jordingsproblemer. Normalt benyttes det induksjonsmotorer for å drive selve pumpen, og på grunn av behov for mye kraft ved høye rater og dype brønner blir disse forholdsvis lang. Disse motorene har liten klaring mellom stator og rotor, noe som gjør at små bøyninger (dog leg) i brønnbanen kan skape fysisk kontakt mellom rotor og stator og føre til brekkasje. Det samme kan skje på grunn av vibrasjoner i motoren når man snakker om lange motorer (en motor på 250 HP er 20 m lang). På grunn av disse forhold har industrien utviklet Permanent Magnet (PM) motorer som har et mer robust design. De mekaniske utfordringene knyttet til ESP er slitasje og varmgang på elektromotor, noe som PM antas å håndtere på en bedre måte. Samtidig utvikles det store aksialkrefter i selve pumpen. Der finnes ulike løsninger som er utviklet for å bedre dette forholdet. Som eksempel kan nevnes patent US 5,201,848 som beskriver et løpehjul som ikke bidrar til løfting av væske, men som skaper en oppad rettet kraft på akslingen. Det skjer ved at hovedløpehjulet, som bidrar til løft, er montert opp et annet i løpehjul i samme volum, der sist nevnte har ikke tilførsel av væske. Derved skapes et dynamisk trykk i pumpesteget, som gjør at det statiske trykket lenger nede pumpesteget gir et løft som motvirker de nedad rettede aksialkreftene.

Ved siden at de nevnte mekaniske problemer så har ESP systemer problemer med å håndtere produksjon av store mengder sand og andre faste partikler som saltavleiringer (scale). I tillegg oppstår det kavitasjon når fri gass blir produsert. Begge disse forhold sliter på løpehjulene. Fri gass er også et problem for selve elektromotoren siden gassen har en dårligere evne til å lede bort egenvarme utviklet av elektromotoren. Alle disse forhold gjør at en gjennomsnittlig levetid for et ESP system antas å være om lag 1,5 år. Kostnadene ved å skifte ut en ESP vil variere med dybden på brønnen siden hele produksjonsrøret må trekkes ut. I tillegg til de direkte kostnadene ved operasjonen, som involverer bruk av borerigg, får man kostnaden av utsatt produksjon.

Gassløft er mye brukt som kunstigløft på offshore installasjoner der man har tilgang på produsert gass fra separatoranlegget. Prinsippet går ut på å reinjisere produsert gass inn i ringrommet mellom produksjonsrøret og foringsrøret (produksjonsringrommet) og ned mot produksjonspakningen i bunn av brønnen. På ulike nivåer i produksjonsrøret er det plassert gassløftventiler. Dette er enveis ventiler som tillater gassen i ringrommet til å strømme inn i produksjonsrøret slik at vekten av den hydrostatiske søylen inne i produksjonsrøret reduseres, derved blir også mottrykket på reservoaret redusert slik at reservoartrykket selv kan trykke de produserte væskene til overflaten. I prinsippet er gassløft et effektivt system, men det krever investering i egne gasskompressorer, overflate strømningsrør, Annulus Sikkerhets Ventiler (ASV), gassløft ventiler (GLV) og gasstette rørgjenger i foringsrøret. Systemet kan være vanskelig å operere på en optimal måte fordi blandingensforholdet mellom olje, vann og eventuelt gass som produsere fra reservoaret vil variere med kortere og lengre tidsintervaller. I tillegg kan reinjisert gass i produksjonsringrommet lekke ut i de ytre ringrom gjennom foringsrørene. For å redusere faren for ukontrollet utstrømning av gass ved et eventuelt system uhell så ønsker nå flere oljeselskaper å utvikle en VO versjon av GLV slik at de kan fjerne ASV da det har vist seg at disse ventilene er sårbare for lekkasjer. Denne endringen er med på å øke investeringskostnadene for gassløft.

Det er tidligere kjent enkelt og dobbelvirkende stempelpumper for bruk til kunstig løft. Bortsett fra ulike design på selve pumpehuset (stemplene) og inn og utløpsventiler så er det også flere ulike drivmekanismer for pumpene. Det dreier seg om alt fra elektormagnetiske motorløsninger til løsninger med lineær motorer. I tillegg er det kjent en enkelt virkende stempelpumpe som drives av en induksjonsmotor som igjen driver et hydraulisk aggregat som i neste omgang driver stempel og ventiler. Akkurat denne løsningen er designet for drift av mer enn et enkeltvirkende stempel i pumpen. Felles for alle pumpene er at de er beregnet for å installeres nede i bunn av brønnen. I patent US 1,740,003 er det vist en elektrisk drevet dobbelt virkende stempel pumpe. For å snu stempel bevegelsen så skifter man fase på motoren slik at den dreier motsatt vei. Med en frekvens på mellom 30 og 60 slag per minutt så blir det stor slitasje på kontaktene som skal snu den elektriske strømmen, og stor varmeutvikling hver gang stempelet skal skifte retning. Foreløpig har man ikke klart å lage lineær motorer praktiske og kommersielle, blant annet fordi der er en kraftig økning i kraftforbruk hver gang motoren skal skifte retning.

Av tidligere kjent teknikk kan også nevnes US 2431492, GB 185295, US 1931543, US 5218933 og WO 02/23040. Fra publikasjon US 2431492 er det kjent en pumpe for en brønn, innbefattende et stempel koblet til en lineærbevegelig del som ikke roterer. Pumpen beskrevet i US 2431492 innbefatter en bevegelseskonverteringsmekansime som konverterer rotasjon av en roterbar del til lineær bevegelse av den delen som ikke roterer. GB 185295 viser også en pumpe som innbefatter en bevegelseskonverteringsmekansime som konverterer rotasjon av en roterbar del til lineær bevegelse av den delen som ikke roterer. US 1931543 beskriver en drivstoffpumpe som benytter en roterbar del som er anordnet med en bølgeformet skinne, og den andre delen er anordnet med et eller flere roterbare hjul montert på en arm. US 5218933 viser en forbrenningsmotor som konverterer lineær bevegelse av den delen som ikke roterer til rotasjon av en roterbar del. WO 02/23040 beskriver en stempelmotor som er anordnet med en bølgeformet skinne, og den andre delen er anordnet med et eller flere roterbare hjul montert på en arm.

Den forliggende oppfinnelse er en anordning for kunstig løft/injeksjon av hydrokarboner og vann fra brønner. Anordningen kan installeres midlertidig eller permanent i brønnen.

For midlertidig installering kan anordningen bli brakt i stilling nede i brønnen ved bruk kabel eller kveilerør. Kabelen kan være en kompositt kabel eller en flettet kabel. Ifølge et utførelseseksempel av oppfinnelsen brukes kveilerør utstyrt med en kompositt kabel eller en flettet kabel som normalt befinner seg innvendig i kveilerøret. Felles for det innkjøringsverktøyet som bringer anordningen i stilling nede i brønnen er at det kan tilføre anordningen nødvendig elektrisk kraft for å drive motoren som igjen driver pumpedelen av anordningen. I tillegg kan dette innkjøringsverktøyet vært forsynt med ledere av metall eller fiber som kan overføre data til og fra anordningen.

Ifølge et annet utførelseseksempel av oppfinnelsen, kjøres anordning ifølge oppfinnelsen inn i brønnen sammen med en pakning/plugg som kan settes og trekkes etter behov. En slik pakning/plugg er beskrevet i patent NO 32 86 02. Tetningselementene på en slik pakning/plugg separerer anordningens innløps og utløps side. Pakningen/pluggen kan videre være utstyrt med et gjennomgående rør som kan stenges av en ventil etter behov. I tillegg kan pakningen/pluggen utstyres med en ventil som kan åpnes slik at trykket mellom innløps og utløps siden av anordningen kan settes i hydraulisk kontrakt for utligning av et eventuelt differensial trykk over tetningselementene.

Ved permanent installasjon i brønnen kan anordningen bli brakt i stilling nede i brønnen ved at den installeres som en integrert del av

produksjonsrøret/injeksjonsrøret. Anordningen vil da bli montert i bunn av produksjonsrøret/injeksjonsrøret, og kan kun trekkes ut av brønnen ved at produksjons/injeksjonsrøret trekkes ut. Ved en slik montering skjer tilførsel av elektrisk kraft gjennom en kabel som ligger på utsiden av

produksjonsrøret/injeksjonsrøret, på lik linje med for eksempel krafttilførsel til eksisterende ESP, det vil til og med bli benyttet samme typer kabler. I tillegg kan anordningen kjøres inn i brønnen på en kompositt kabel, flettet kabel eller kveilerør og landes i en profil i som er forhånds installert i produksjonsrøret/injeksjonsrøret. Krafttilførsel kan da skje ved hjelp av en kabel på utsiden, og som da kobles til anordningen ved hjelp av en kobling som er konstruert for å sammenføye to elektriske komponenter når disse er nedsenket i en væske ("Wet Connector") eller en induksjonskobling. Dersom anordningen skal installeres i et produksjonsrør/injeksjonsrør som i utgangspunktet ikke er tilpasset anordningen, så kan den installeres ved hjelp av pakning/plugg som tidligere beskrevet, eller i en

eksisterende profil i brønnen. Kraft tilførsel kan da skje gjennom innkjøringsverktøyet, eller ved at innkjøringsverktøyet blir trukket ut av brønnen og en ny kabel for tilførsel av kraft vil bli installert innvendig i

produksj onsrøret/inj eksj onsrøret.

Pumpen består av en elektrisk motor, en drivmekanisme som overfører rotasjon til lineær bevegelse og en stempelpumpe bestående av et stempel, pumpesylinder og ventiler. Rotasjon av en roterbar del overføres til lineær bevegelse av en ikke-roterbar del ved hjelp av et sylindrisk legeme. Enten den roterbare del eller den ikke-roterbare del har bølgeformede skinner og den andre del er utstyrt med hjul som ruller langs skinnen. Når den roterbare del roteres, følge hjulene banen av skinnene og dermed forårsaker en lineær bevegelse som driver stempelet.

Ifølge et utførelseseksempel er den roterbare del et roterbart, sylindrisk legeme. Det sylindriske legemet er hult, og er anordnet med én eller flere bølgeformede skinner på sine indre vegger. Legemet roteres av en motor. En lineær-bevegelig, ikke-roterbar stang er anordnet aksialt i det roterende sylindriske legemet. Stangen er utstyrt med flere akslinger med tilhørende hjul, som ruller på de bølgeformede skinnene. Når det sylindriske legemet roteres, følger hjulene banen til skinnene og forårsaker dermed en lineær bevegelse av stangen. Stangen er festet med egnet tilkopling slik at den driver et stempel av en stempelpumpe.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj med henvisning til figurene, hvor:

Fig. 1 viser et frontriss av pumpen

Fig. 2 viser et snitt av pumpen

Fig. 3 viser et snitt av drivmekanismen

Fig. 4 viser en detalj av drivmekanismen

Fig. 5 viser et snitt av stempelpumpen

Fig. 6 viser en alternativ konfigurasjon av mekanismen

Fig 7 viser et utførelseseksempel hvor pumpen anvendes sammen med plugg/pakning

Ifølge et utførelseseksempel drives pumpen av en elektrisk motor 1 som roterer et sylindrisk legeme 3. Som vist i fig 3 er det sylindriske legemet 3 anordnet i et ytre hus, innbefattende en ytre del 8, en øvre del 2 og en nedre del 10. Det ytre hus er dimensjonert slik at det kan plasseres i en brønn.

Ifølge et utførelseseksempel er motoren en konvensjonell elektrisk motor. Ifølge et annet utførelseseksempel er motoren en permanentmagnet motor. Motoren er koblet til et sylindrisk legeme 3, enten direkte, eller via et gir (f.eks. et planetgir). Det sylindriske legemet 3 er forsynt med et lagerarrangement 11 som tar opp aksielle og radielle belastninger. Opplagringen kan gjøres på flere måter som for eksempel ved rullelager, glidelager, magnetlager eller andre hensiktsmessige lagertyper.

Det sylindriske legemet 3 er hult, og har én eller flere bølgeformede skinner 5 festet til sine indre vegger. En stang 4 er anordnet aksialt i det sylindriske legemet 3. Stangen 4 er utstyrt med én eller flere armer 6 i form av akslinger. På hver arm 6 er det montert et roterende hjul 7. Hjul 7 er anordnet slik at de ruller på skinner 5.1 et utførelseseksempel er armene 6 anordnet i par, fortrinnsvis parallelle par, med hjulet fra den første armen anordnet slik at den ruller på den øvre flaten av skinnen 5, og med hjulet fra den andre armen anordnet slik at den ruller på undersiden av skinnen 5, som vist i fig. 4. Det er også en mulighet at det sylindriske legemet 3 er delt opp i seksjoner, hvor hver seksjon har en bølgeformet skinne 5.

Figur 3 viser et snitt av et foretrukket utførelseseksempel, som består fortrinnsvis av fire armer 6 med hjul 7 og en bølgeformet skinne 5. Mekanismen består av et antall sett med hjul 7 og bølgeformede skinner 5 som er hensiktsmessig, fortrinnsvis med et hjul på hver side av skinnen 5. Mekanismen kan ha intern oljesmøring. Dette kan gjøres med hjelp av en oljesump og en liten pumpe for å sirkulere oljen internt i den roterende tønnen. Fortrinnsvis brukes ferdig smurte lager og evt. en form for overflatebehandling på de bølgeformede skivene.

Når det sylindriske legemet 3 roterer vil hjulene 7 rulle på skinne 5 og gi stangen 4 en lineær bevegelse dersom stangen 4 blir hindret fra å rotere. Ifølge et utførelseseksempel skjer hindringen ved hjelp av et lager 15 som hindrer stangen 4 i å rotere sammen med legemet 3, men lar den bevege seg i lengderetningen.

Det sylindriske legemet 3 er utstyret med et endelokk 9 med gjennomgående hull. Mellom stangen 4 og endelokket 9 er det montert radielle lager 12 som stangen beveger seg lineært i. Stangen 4 er koblet til et stempel 19 som står inne i en sylinder 16. Stempel 19 og sylinder 16 er utformet slik at pumpen fortrinnsvis er dobbeltvirkende. Men den kan også være enkeltvirkende. En eller flere innløpsventiler 18 og utløpsventiler 17 er plassert på hver side av stempelet. En kappe 21 på utsiden av sylinderen 16 og skillevegger mellom kappen 21 og sylinderen 16 er utformet slik at pumpemediet kan strømme fra undersiden av sylinderen 16 inn til innløpsventilene 18, og fra utløpsventilene 17 ut til oversiden av sylinderen 16.

Mens det hertil er beskrevet en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er det mulig med flere modifikasjoner.

Innløpsventiler 18 og utløpsventiler 17 kan ha en mekanisk styring i form av en forbindelse mot stangen 4, eller den det sylindriske legemet 3.

Innløpsventiler 18 og utløpsventiler 17 kan være aktivt styrt og åpnes og lukkes av aktuatorer. (solenoider e.l.), eller de kan være fjærbelastet og styres av pumpetrykket ved innsugning og utpressing av brønnvæske.

Det sylindriske legemet 3 kan være oljefylt til et nivå over alle bevegelige deler, og kan inneholde en gasslomme for å gi rom for volumendringen som opptrer når pumpen går.

Pumpen kan være enkeltvirkende.

Mekanismen for å overføre rotasjon til lineær bevegelse kan ha flere alternative konfigurasjoner. Figur 6 viser en konfigurasjon der motoren roterer en stang 22, og et utvendig sylindrisk legeme 24 får aksiell bevegelse som overføres til pumpestempelet. Bølgeformede skinner 23 er montert på stang 22 eller er en integrert del av den. Det sylindriske legemet 24 får aksiell bevegelse ved at hjul 25 som er montert til det ruller på bølgeformede skinner 23. Aksiallager 26 hindrer stang 22 fra å bevege seg aksielt og et torsjonslager 27 hindrer det sylindriske legemet 24 fra å rotere. Det sylindriske legemet 24 er koblet til pumpestempelet.

Mekanismen for å overføre rotasjon til lineær bevegelse kan være oppbygd som vist i figur 3 og 4, men med lagrene 7 montert til det sylindriske legemet 3 og de bølgeformede skinnene 5 montert til stangen 4.

Mekanismen for å overføre rotasjon til lineær bevegelse kan være oppbygd som vist i figur 6, men med hjulene 25 montert til stang 22 og de bølgeformede skinnene 23 montert til det sylindriske legemet 24.

Ifølge et utførelseseksempel er pumpen ifølge oppfinnelsen installert i brønnen ved hjelp av en fjernstyrt plugg eller pakning, som vist i Figur 7. Pluggen består av elektromotor 28 for setting og trekking av pluggen. Elektromotoren er i forbindelse, gjennom planetgir 29, med hul aksling 30 som roteres for å sette et eller flere slips 31 som låser pakning til produksjonsrøret 32, og hul aksling 33 som roteres for å sette et pakningselement 34. Pakningselement 34 skiller innløpssiden fra utløpssiden som vist i figuren. En hul aksling 35 styrer en kuleventil 36. Anordningen innbefatter et rør 37 som leder væsken gjennom pluggen og inn i pumpen. En ventil 38 sørger for at det ved behov kan skapes hydraulisk kontakt mellom innløpssiden og utløpssiden av pumpen. Ventil kan være for eksempel en magnetventil. Pumpen innkjøres og trekkes ut ved hjelp av en kabel 39.

Claims (10)

1. En pumpe for en brønn, innbefattende et stempel (19) koblet til en lineær-bevegelig, ikke-roterbar del, hvor pumpen innbefatter en bevegelse-konverteringsmekansime som konverterer rotasjon av en roterbar del til lineær bevegelse av den ikke-roterbare del,karakterisert vedat a. den bevegelse-konverteringsmekansimen innbefatter at en stang (4,22) er anordnet aksialt i senter av et sylindrisk, hult legemet (3,24), b. den roterbare del og den ikke-roterbare del er henholdsvis enten det sylindriske legemet eller stangen, c. en motor (1) er anordnet til å rotere den roterbare delen, d. enten den roterbare del eller den ikke-roterbare del er anordnet med en eller flere bølgeformede skinner (5,23), og den andre delen er anordnet med et eller flere roterbare hjul (7,25) montert på armer, hvilke armer er anordnet slik at hjulene ruller langs den bølgeformede skinne ved rotasjon av den roterbare delen, slik at den ikke-roterbare delen beveges lineært i takt med at hjulene følger banen til de bølgeformede skinnene, og dermed driver stempelet.

2. En pumpe ifølge krav 1,karakterisert vedat det sylindriske legemet (3) er den roterbare del, at skinnene (5) er arrangert rundt den indre veggen av det sylindriske legemet og armene er festet til stangen (4).

3. En pumpe ifølge krav 1,karakterisert vedat stang (22) er den roterbare del, at skinnene (23) er festet til stang (22), og armene er festet til den indre veggen av det sylindriske legemet (24).

4. En pumpe ifølge ett av krav 1-3,karakterisert vedat et lager (15, 27) hinder rotasjon av den ikke-roterbare del.

5. En pumpe ifølge et av krav 1-4,karakterisert vedat minst et hjul er anordnet til å rulle i anlegg på den øvre flaten av en bølgeformet skinne, og minst et hjul er anordnet til å rulle i anlegg mot undersiden av skinnen.

6. En pumpe ifølge et av krav 1-5,karakterisert vedat hjulene er anordnet i parallelle par.

7. En pumpe ifølge et av krav 1-6,karakterisert vedat det sylindriske legemet er anordnet i et ytre sylindrisk hus (2, 8,10), som er dimensjonert til å plasseres i en brønn.

8. En pumpe ifølge et av krav 1-7,karakterisert vedat stempelet er anordnet i et stempelhus, det sylindriske legeme er utstyrt med et endelokk (9) med gjennomgående hull med et lagerarrangement (12), og at stangen går mellom det sylindriske legemet og stempelhuset gjennom hullet i endelokket.

9. En pumpe ifølge et av krav 1-8 ,karakterisert vedat det sylindriske legemet er minst delvis fylt med olje.

10. En pumpe ifølge et av krav 1-9,karakterisert vedat pumpen er anordnet i forbindelse med en fjernstyrt plugg eller pakning, hvilke pakning kan settes i et produksjonsrør for å danne en innløpsside og en utløpsside, og hvor pluggen er utstyrt med et rør som leder væsken fra innløpssiden, gjennom pluggen og videre til pumpen.