NO332752B1 - Belgventil - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen angår en ventilanordning omfattende et ytre struktur med en lengdeakse og et ventilsete, og et ventillegeme anordnet bevegbart innvendig i den ytre struktur. Ventilanordningen omfatter en første belganordning, tillatt å beveges i en hovedsakelig radiell retning, i fluidforbindelse med et første fluid, og hydraulisk koblet til en andre belganordning tillatt å beveges i en hovedsakelig aksiell retning. Den andre belganordningen er koblet til et første delstempel samvirkende med et andre delstempel, slik at det andre delstempel får en motsatt rettet bevegelse relativt det første delstempel, som derved beveger ventillegemet i forhold til ventilsetet. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for operasjon av en ventilanordning og anvendelse av denne.

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en ventil, en fremgangsmåte og anvendelse av denne ventilen for styring av en differensialstyrt gassløfteventil i en brønn.

I flere applikasjoner er det et behov for en trykkstyrt ventil, som ved en konsekvens av trykkforskjeller rundt ventilen åpner og/eller lukker ventilen automatisk. Det fo-religger også et behov for en ventil som kan styres slik at den åpnes eller lukkes for en gitt trykkdifferanse og som ellers kan være stengt. Typisk bruk av en slik ventil vil for eksempel være i forbindelse med styring av gassløfteventiler i en brønn, under for eksempel en oppstartfase av brønnen, hvor kompletteringsvæske står både i ringrommet (annulus) og i produksjonsrøret (tubing). For å starte produksjon i en slik brønn trenger man å fortrenge kompletteringsvæsken fra annulus, gjerne gjennom en eller flere trykkstyrte ventiler og opp til overflaten gjennom produksjonsrø-ret (tubing), eller etter innstengning av en brønn hvor væske har fylt opp i det minste deler av annulus eller hvor produksjonsvæske har stått over tid og gass har mig-rert til overflaten og produksjonstrykket i produksjonsrøret er for lavt til at brønnen kan begynne å produsere uten å motta trykkstøtte fra gassinjeksjon. Denne opp-startsaktiviteten gjennomføres for at gassinjeksjonene skal oppnås gjennom den dy-pest monterte ventilen.

Som et eksempel på kjent teknikk skal det vises til CA 2.461.485, der det er beskre-vet en gassløfteventilanordning. Gassløfteventilanordningen omfatter et ytre hus, en bevegelig ventilspindel og i det minste en belg. Belgen(e) danner videre en tetning mellom ventilspindelen og huset. Ved at huset er utformet med en innløpsåpning, vil belgen(e) utsettes for en ytre påvirkning fra det første fluid, hvorved ventilspin-delens vil påvirkes til en bevegelse mellom en åpen og lukket posisjon av anord-ningen. Belgen(e) er videre fylt med et andre fluid, der dette vil motvirke påvirk-ningen av det første fluid.

Den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe en ventil som kan åpnes eller lukkes ved en gitt trykkdifferanse mellom to fluid. Det er også en hensikt å tilveiebringe en ventil som kan benyttes for å styre en gassløfteventil i en brønn. Det er også en hensikt å tilveiebringe en ventil som tar liten plass i en radiell retning, men som samtidig gir god styring av ventilen hvor styringen er avhengig av trykk-differanser mellom forskjellige fluider.

Disse hensikter er oppnådd med en ventil, fremgangsmåte og anvendelser som an-gitt i de etterfølgende selvstendige krav hvor ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremkommer av uselvstendige krav og nedenfor stående beskrivelse.

Den foreliggende oppfinnelsen angår en ventilanordning omfattende en ytre struktur med en lengdeakse og et ventilsete, og et ventillegeme, hvor et ventillegeme når det er i anlegg mot ventilsetet i den ytre struktur vil stenge en tilgang mellom et innløp og et utløp av ventilanordningen. Et innløp av ventilanordningen er gjerne koblet mot en fluidkilde som eksempelvis kan være et ringrom i en brønn, hvor utløpet av ventilanordningen er koblet til et annet fluidfylt rom, eksempelvis et indre hulrom av et produksjonsrør i en brønn. I en variant vil også utløpet være koblet mot en annen ventil, eksempelvis en gassløfteventil som fører gass inn i produksjonsrøret i en brønn.

I henhold til oppfinnelsen er det innvendig i den ytre strukturen anordnet en første belganordning. Denne første belganordningen er tillatt å beveges i en hovedsakelig radiell retning, og står i fluidforbindelse med et første fluid utvendig av den ytre strukturen, hvor trykket av dette første fluidet påvirker posisjonen av den første belganordningen. Den første belganordningen er videre hydraulisk koblet til en andre belganordning, hvor denne andre belganordningen er tillatt å beveges i en hovedsakelig aksiell retning. En endring av trykk i fluidet utvendig den første belganordningen vil via den hydrauliske koblingen, som kan være at rommet mellom de to belgene er fylt av et hovedsakelig innkompressibelt fluid, formidles til den andre belganordningen. Den andre belganordningen er eksponert for et andre fluid, og det er trykkdifferansen mellom dette første og andre fluid som styrer bevegelsen av belganordningene. Den andre belganordningen er videre koblet til et første delstempel slik at bevegelse av den andre belganordningen påvirker posisjonen av det første delstempelet relativt i forhold til den ytre strukturen. Bevegelsen av det første delstempelet kan i en utførelse være hovedsakelig i samme retning som den andre belganordningen. Det første delstempelet samvirker med et andre delstempel, slik at det andre delstempel får en motsatt rettet bevegelse relativt det første delstempel, og hvor bevegelsen av den andre delstempel derved opererer ventillegemet i forhold til ventilsetet, for å åpne henholdsvis lukke ventilen.

I henhold til et første aspekt av oppfinnelsen er den første belganordningen anordnet mellom to stoppeanordninger som begrenser den radielle bevegelsen av et belgelement i den første belganordningen. En første stoppeanordning kan være formet av den ytre strukturen. I en variant kan den ytre strukturen være formet som en hylse med kun et fåtall gjennomgående åpninger for fluidforbindelse mellom den første belganordningen og et første fluid utvendig av den ytre strukturen. Alternativt kan den ytre strukturen i det minste i et parti være formet mer som en gitterstruktur som vil fungere som en første stoppeanordning, men som samtidig gir god kommunika-sjon mellom den første belganordningen og det første fluidet rundt den ytre strukturen. Den første stoppeanordningen kan også være dannet av et stoppeelement anordnet innvendig i den ytre strukturen. Fluidforbindelsen til det første fluid kan også være slik anordnet at dette fluidet ledes til fluidforbindelsen gjennom den ytre struktur via et annet element og man dermed har en løsning hvor det første fluidet ikke omgir den ytre strukturen men ledes inn til den første belganordningen gjennom den ytre strukturen. En andre stoppeanordning kan i en utførelse være dannet av et radielt indre element i ventilanordningen, hvor et belgelement av den første belganordningen er anordnet i det minste delvis omsluttende rundt dette indre elementet, dvs. den indre stoppeanordning. Dette indre element kan være en hul rørstruktur, en solid stang eller annet passende element. I en variant kan den andre stoppeanordningen være formet av et annet parti av den ytre struktur, anordnet på motsatt side av belgelementet i den første belganordningen i forhold til det parti av den ytre struktur som danner den første belganordningen.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen kan et belgelement i den første belganordningen være opplagret i sine aksiale ender slik at det dannes et første hulrom mellom belgelementet og det innvendige stopperelement, hvilket første hulrom er ad-skilt fra et fluid på den andre siden av belgelementet.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen er belgelementet i den første belganordningen anordnet omsluttende et indre stopperelement. Dette belgelementet vil i et snitt på tvers av lengderetningen ha en form som kan være oval, mangekantet, bølget, men fortrinnsvis ikke sirkulær, for å oppnå enkel deformasjon av belgelementet, som en konsekvens av endrede trykkforhold rundt belgelementet. For å oppnå nød-vendig fortrengningsvolum i den første belganordningen for operasjon av ventilen, kan lengden av belgen i retning av lengdeaksen for ventilen, tilpasses.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen er det første hulrom i den første belganordningen, som fortrinnsvis er fylt med et innkompressibelt fluid, i fluidforbindelse med den andre belganordningen og en endring av posisjonen av det første belgelementet vil direkte påvirke posisjonen av den andre belganordningen siden en side av et andre belgelement i den andre belganordningen direkte påvirkes av fluidet i det første hulrommet. Dette andre belgelementet får ved påvirkning en bevegelse i en hovedsakelig aksiell retning slik at man ved denne hydrauliske koblingen har oppnådd en formidling av en hovedsakelig radiell bevegelse til en hovedsakelig aksiell bevegelse. Man kan også i en variant tenke seg at den andre belganordningen er ers-tattet av et dynamisk stempel som beveges av fluidet i det første hulrom. Dette kan oppnås ved å la det første delstempel være et dynamisk stempel. I en slik anordning får man allikevel en overgang mellom en aksiell forflytning til en radiell forflytning av elementene som påvirkes av trykkdifferansen over elementene.

I henhold til et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen er det første delstempel i forbindelse med en forspenningsanordning, som søker å posisjonere det første delstempelet til en første posisjon. I tilfellet ventilanordningen benyttes i forbindelse med en gassinjeksjonsventil i en brønn vil denne første posisjon være en stengt posisjon av ventilanordningen. Man kan her selvsagt tenkes seg en motsatt variant. Forspenningsanordningen kan i en variant omfatte et elastisk element som eksempelvis en fjær som ligger an mellom en anleggsflate av det første delstempelet og en anleggsskulder som under bruk holdes i ro relativt i forhold den ytre strukturen.

I henhold til ytterligere et aspekt av oppfinnelsen omfatter forspenningsanordningen innretninger for justering av forspenningen mot det første delstempelet. En mulig variant er at anleggsskulderen som det elastiske elementet ligger an mot, er for-skyvbar i aksial retning av ventilanordningen slik at man kan justere det tilgjengeli-ge rommet hvori det elastiske elementet er oppspent. Denne anleggsskulderen kan være formet av et hylseelement anordnet aksialt bevegbart innvendig i den ytre struktur, hvor det ytterligere er anordnet en festeanordning for å hindre aksial bevegelse av hylseelementet når man har oppnådd den ønskede forspenningen i ventilanordningen. I en variant kan innretningene for justering være slik anordnet at de er tilgjengelig fra utsiden av den ytre struktur, eksempelvis ved at festeskruer for et innvendig hylseelement og et justeringselement for justering av posisjoneringen av det innvendige hylseelementet er tilgjengelig via åpninger i den ytre strukturen og/eller at de strekker seg til en ytre flate av den ytre strukturen. Man kan også tenke seg en variant hvor festeskruene og justeringselementet er et og samme element. I en utførelse er det anordnet statiske tetninger mellom forspenningsanordningen og den ytre strukturen, dette siden forspenningsanordningen under bruk av ventilanordningen er gitt en forspenning og denne forspenningen settes før bruk av ventilanordningen og som sådan ikke er et dynamisk element i ventilanordningen, selv om man har mulighet til å justere forspenningen.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen er det første delstempelet koblet til det andre delstempelet ved en hengselsanordning. I en variant omfatter hengselsanordningen en dreieakse og overfører en lineær bevegelser mellom delstemplene. Dreieaksen for hengselsanordningen kan i en utførelse være hovedsakelig transvers til lengdeaksen av ventilanordningen. Den kan i en variant krysse lengdeaksen eller være anordnet eksentrisk i ventilanordningen. Man kan også tenke seg en dreieakse som ikke er transvers, men som danner en annen vinkel med lengdeaksen av ventilanordningen. I en utførelse kan hengselsanordningen omfatte en dreietapp anordnet roterende om sin egen lengdeakse, som derved danner dreieaksen for hengselsanordningen, hvilken dreieakse er anordnet hovedsakelig transvers til lengdeaksen av ventilanordningen. Dreietappen er anordnet roterende i forhold til den ytre struktur og omfatter videre to inngrepspartier på to motsatte sider av dreietappen, hvilke inngrepspartier er i inngrep med en utsparing i hvert sitt delstempel.

Det første og andre delstempel har en form slik at de glir i den ytre strukturen og samtidig at de ikke hindrer for bevegelse av delstemplene. I en utførelse kan dermed et delstempel i et parti ved en ende av delstempelet vendt vekk fra det andre delstempelet, være formet slik at det fyller ut hovedsakelig hele det indre tverrsnittet av den ytre struktur, mens det i en motsatt ende vendt mot det andre delstempelet kan være formet slik at det fyller ut kun et parti av det indre tverrsnittet og dermed gir rom for at det andre delstempelet kan fylle ut et parti av det samme indre tverrsnittet.

Det andre delstempelet kan i en utførelse være koblet mot et ventillegeme med en forbindelsesstang, dette slik at ventillegemet kan være anordnet i en avstand fra det parti av det andre delstempelet som hovedsakelig fyller ut hele det indre tverrsnittet av den ytre struktur. Delstemplene fyller ut det indre tverrsnittet av den ytre struktur, med det er likevel fluidforbindelse over delstemplene. Dette kan også oppnås ved å lage utsparinger i overflaten av delstemplene og/eller i en indre overflate av den ytre strukturen.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen er et innløp mot ventilsetet anordnet på en side av minst et område av den ytre struktur tilpasset for tetning mot et annet omsluttende element og et utløp er anordnet på motsatt side av det samme området. Dette området av den ytre strukturen er gjerne en ytre overflate av den ytre strukturen som er behandlet for å oppnå en god tetning. Det kan også være at den ytre overflaten er spesialtilpasset for samvirkning med tetningspakninger. Videre kan den ytre struktur i en utførelse ytterligere omfatte minst et andre område tilpasset for tetning mot et annet omsluttende element, anordnet mellom innløpet og den første fluidforbindelsen som virker på den første belganordningen. I en utførelse kan innløpet av ventilanordningen være koblet til et første fluid, og utløpet av ventilanordningen og fluidinnløpet være koblet til et andre fluid, hvor ventilanordningen står i en åpen stilling med en liten trykkforskjell mellom det første og andre fluid og står i en lukket stilling med en stor trykkforskjell mellom det første og andre fluid. Den lukkede stillingen er også uavhengig av om det største trykket rundt ventilen befinner seg ved innløpet eller utløpet av ventilen, men hvor det er selve trykk-forskjellen som styrer ventilen. I en variant kan det første fluid være dannet av et fluid i ringrommet i en brønn og et andre fluid være et fluid i produksjonsrøret.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen kan utløpet av ventilanordningen være koblet til en barriereventil mellom det første og andre fluid, som eksempelvis en gassinjeksjonsventil.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for operasjon av en ventilanordning, omfattende en ytre struktur med en lengdeakse og et ventilsete og et ventillegeme, hvor et første ytre fluid påvirker en først belganordning, som ved en bevegelse i radiell retning forflytter et hydraulisk fluid relativt i forhold til en andre belganordning, som derved beveges i aksiell retning og påvirker et første delstempel til bevegelse i en retning, hvilket delstempel samvirker med et andre delstempel og gir det andre delstempel en bevegelse i motsatt retning for derved å operere ventillegemet i forhold til ventilsetet mellom en henholdsvis stengt og åpen posisjon av ventilanordningen.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen kan denne fremgangsmåte benyttes for fortrengning av væske i et ringrom i en brønn, hvor ventilanordningen, når det er væske både i produksjonsrøret og ringrommet, står i en åpen stilling og innløp av ventil er kontakt med ringrommet og utløp i kontakt med produksjonsrøret, hvor det injiseres gass i ringrommet slik at trykk økes i ringrommet og væske og gass fortrenges gjennom ventilanordningen, inntil trykket av fluidet ved innløpet relativt i forhold til fluidinnløpstrykket og forspenningen over ventilen, reduseres slik at ventilanordningen lukkes.

Ventilanordningen i henhold til oppfinnelsen kan anvendes blant annet i forbindelse med væskefortrengning i forbindelse med oppstart og i forbindelse med gassinjeksjon.

Oppfinnelsen skal nå forklares i forbindelse med en utførelse og med henvisning til de vedføyde figurer hvor;

Fig. 1 viser et lengdetverrsnitt gjennom ventilanordningen,

Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom ventilanordningen ved I-l på fig. 1,

Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom ventilanordningen ved II-II på fig. 1,

Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom ventilanordninger ved III-III på fig. 1, og

Fig. 5'viser ventil plassert i forbindelse med en brønn.

På figurene 1 til 4 er det vist en utførelse av en ventilanordning i henhold til oppfinnelsen. Ventilanordningen omfatter en ytre struktur 1, hvilken ytre struktur 1 i den viste utførelsen er satt sammen av et flertall segmenter 101,102,103,104 som er sammenført slik at de danner den ytre strukturen. Den ytre strukturen 1 har et innvendig hulrom. Ved en ende av den ytre strukturen 1 er den formet med et innvendig ventilsete 2, for samvirkning med et ventillegeme 3, som er anordnet relativt bevegelig og innvendig i den ytre strukturen 1. Ved bevegelse av ventillegemet 3 kan man endre tilstanden til ventilanordningen fra en stengt tilstand, hvor ventillegemet 3 er i anlegg mot ventilsetet 2, som vist på figur, hvor ventillegemet dermed stenger en fluidforbindelse mellom et innløp 4 av ventilen til et utløp 5, til en posisjon hvor ventillegemet 3 ikke er i anlegg mot ventilsetet 2, som er en åpen tilstand av ventilanordningen. Innløpet 4 av ventilen er dannet av et flertall gjennomgående hull gjennom den ytre strukturen til et punkt innvendig den ytre strukturen 1 som befinner seg på en side av ventilsetet 2, utløpet 5 er i den viste utførelsen et aksialt utløpt ved enden av den ytre strukturen 1 ved en relativt andre side av ventilsetet 2. Ventillegemet 3 er beveget mellom sine to posisjoner som en konsekvens av trykk-forskjellen mellom to fluider, et første fluid og det fluidet som har tilgang til det innvendige av ventilen gjennom innløpet 4. Innretningen som reagerer på trykkfor-skjellen skal nå forklares. En første belganordning 6 omfattende et første belgelement 9 er anordnet innvendig i den ytre strukturen 1. Det første belgelementet 6 er anordnet slik at det tillates en hovedsakelig radiell bevegelse, hvilken bevegelse er begrenset av et ytre første stopperelement 12 og et indre andre stopperelement 13. Belgelementet 6 er innfestet ved siden aksiale ender med en første innfesting 10 og en andre innfesting 11 og er ellers anordnet lukket rundt det andre stopperelementet 13. Den første og/eller andre innfestingen 10, 11 kan være fleksible eller faste og tillate eller hindre vinkelendring av belgelementet 9 i forhold til innfestingen 10, 11 ved innfestingspunktet. Ved en slik konfigurasjon dannes det et første indre hulrom 14 mellom belgelementet 9 og det indre andre stopperelementet 13. En ytre side av dette belgelementet 9, motsatt av det indre hulrom 14, er via fluidforbindelser 7 i kontakt med et første fluid.

Det indre hulrom 14 er i hydraulisk fluidforbindelse 15 med en andre belganordning 16. Denne andre belganordningen 16 omfatter et andre belgelement 17 som tillates å beveges i en aksial retning av ventilanordningen. Dette andre belgelementet 17 kan eksempelvis være formet med en et trekkspillformet parti, som gir stor bevegelse i aksial retning av en ende av det andre belgelementet 17. Fluidet i det første hulrom 14 og fluidforbindelsen 15, som er et hovedsakelig inkompressibelt, relativt tempe-raturuavhengig fluid, vil dermed være avgrenset av det første og andre belgelementet 9, 17 og eventuelle trykkforskjeller på motsatte sider av de to belgelementene 9, 17, vil videreformidles via dette fluidet og således bevege belgelementene 9, 17. Det andre belgelementet 17 er også i kontakt med et første delstempel 26, og endring av posisjonen av det andre belgelementet 17 vil påvirke posisjonen av det førs-te delstempelet 26. Det første delstempelet 26 er også påvirket av en justerbar for-spenn ingsanordning 19. Denne forspenningsanordningen omfatter et elastisk element 20, i form av et fjærelement, anordnet rundt et parti av det andre belgelementet 17. Det elastiske elementet 20 er anordnet mellom en anleggsflate 25 formet av det første delstempelet 26 og anleggsskulder 21, formet av en justeringshylse 22, anordnet innvendig i den ytre strukturen 1. Justeringshylsen 22 er fastholdt i forhold til den ytre strukturen 1 ved festeskruer 23, som forløper fra justeringshylsen 22 og ut gjennom den ytre strukturen 1 til en utside av denne, slik at festeskruene 23 kan frigjøres fra en utside av den ytre strukturen 1. Videre omfatter forspenningsanordningen 19 et justeringselement for justering av posisjonen av justeringshylsen 22 relativt i forhold til den ytre strukturen 1, når festeskruene 23 er løsnet. På denne måten kan forspenningen i forspenningsanordningen 19 justeres.

Det første delstempelet 26 omfatter et første endeparti 27, som omfatter anleggsfla-ten 25. Dette første endepartiet 27 er vist slik at et tverrsnitt av dette endepartiet 27 fyller tilnærmet hele det indre hulrom av den ytre strukturen 1. Videre omfatter det første delstempelet 26 et andre endeparti 28 vendt vekk fra det første endepartiet 27, hvilket andre endeparti 28 fyller kun en del av det indre hulrom av den ytre strukturen 1. Dette andre endepartiet 28 er også koblet til en hengselsanordning 30 omfattende en dreietapp 31 og et første inngrepsparti 32 som ligger an i en utsparing 29 i det andre endepartiet av det første delstempelet 26. Hengselsanordningen 30 omfatter videre et andre inngrepsparti 33 som strekker seg ut fra dreietappen 31 på en motsatt side relativt det første inngrepsparti 32. Dette andre inngrepsparti 33 ligger an i en utsparing 37 i et andre endeparti 36 av et andre delstempel 34. Bevegelsen av det første delstempelet 26 overføres til det andre delstempelet 34, som beveges i en motsatt rettet retning, da hovedsakelig i en aksial retning av ventilanordningen. Det andre endeparti 36 av det andre delstempelet 34 har også en mindre utstrekning i et tverrsnitt enn hulrommet av den ytre struktur 1, slik at det er plass til hengselsanordningen 30 og bevegelse av delstemplene 26, 34. Et første endeparti 35 av det andre delstempelet 34, vendt vekk fra det første delstempelet 26 dekker hovedsakelig hele tverrsnittet av det indre hulrom i den ytre strukturen. Til enden av dette første endepartiet 35 er det fastgjort et forbindelsesstag 38 hvortil ventillegemet 3 er fastgjort. En bevegelse av det andre delstempelet 34 vil dermed bevege ventillegemet 3 i forhold til ventilsetet 2. Trykkforskjeller i fluidet som virker på den første belganordningen 6 og den andre belganordningen 16 vil virke inn på posisjoneringen av ventillegemet 3 i forhold til ventilsetet 2 og åpne og eller lukke ventilanordningen. Disse trykkendringene må også virke mot forspenningen som er satt på det første delstempelet 26.

Den ytre strukturen 1 omfatter også et første område 39 anordnet ved en ytre overflate av den ytre strukturen 1 som er tilpasset for samvirkning med et andre element for å danne en tett forbindelse med dette andre element (ikke vist) Dette første området 39 er anordnet slik at det er posisjonert mellom innløpet 4 og utløpet 5 av ventilanordningen. Videre omfatter den ytre strukturen 1 også et andre område 40 tilpasset for å danne en tett forbindelse med et annet element, hvor dette andre området 40 ligger mellom innløpet 4 og fluidforbindelsen 7 inn mot den første belganordningen 6.

På fig. 5 er ventilanordningen vist plassert i en brønn med et produksjonsrør 51 og foringsrør 50, hvor fluidforbindelsen 7 og utløpet 5 er satt i forbindelse med et fluid innvendig produksjonsrøret 51 og innløpet 4 er satt i forbindelse med et fluid i et ringrom på utsiden av produksjonsrøret 51 og innvendig foringsrøret 50. Produk-sjonsrøret 51 omfatter videre en sidelomme 52 som omfatter holdeelement 53 for plassering av ventilanordningen med den ytre strukturen 1, omfattende den første fluidforbindelsen 7 anordnet i forbindelse med andre innløp 55 gjennom veggen av sidelommen 52 inn til innsiden av produksjonsrøret 51, og hvor innløpet 4 til ventilanordningen er anordnet i forbindelse med første innløp 54 som forløper fra sidelommen 52 og ut til ringrommet mellom produksjonsrøret 51 og foringsrøret 50. Sidelommen 52 omfatter også innvendige tetningsflater som samvirker med første og andre tetningsområdet 39, 40 av den ytre strukturen 1, for å danne en tetning mellom den ytre strukturen 1 av ventilanordningen og sidelommen 52.

Oppfinnelsen er nå forklart med henvisning til en utførelse. En fagmann vil forstå at det kan foretas flere endringer og modifikasjoner i den viste utførelsen som faller innenfor rammen av oppfinnelsen som definert i de etterfølgende kravene. Område-ne for tett forbindelse med et andre element kan være anordnet innvendig i den yte strukturen, eller ved en ende av strukturen. Den første belganordningen behøver ikke være anordnet rundt et indre andre stopperelement, men heller som en flate opplagret langs sin ytre kant. Forspenningsanordningen kan være plassert ved en motsatt side av delstemplene og evt. i anlegg mot det andre delstempelet. Den andre belganordningen og det første delstempelet kan være formet som en enhet, med dy-namiske tetninger mellom denne enheten og den ytre strukturen.

Claims (16)

1. Ventilanordning omfattende et ytre struktur (1) med en lengdeakse (lb) og et ventilsete (2), og et ventillegeme (3) anordnet bevegbart innvendig i den ytre struktur (1), karakterisert vedat den omfatter en første belganordning (6), tillatt å beveges i en hovedsakelig radiell retning, i fluidforbindelse med et første fluid, og hydraulisk koblet til en andre belganordning (16) tillatt å beveges i en hovedsakelig aksiell retning, hvilken andre belganordning (16) er koblet til et første delstempel (26) samvirkende med et andre delstempel (34), slik at det andre delstempel (34) får en motsatt rettet bevegelse relativt det første delstempel (26), som derved beveger ventillegemet (3) i forhold til ventilsetet (2).

2. Ventilanordning i henhold til krav 1, karakterisert vedat den første belganordningen (6) er anordnet i mellom to stoppeanordninger (12,13) som begrenser den radielle bevegelsen.

3. Ventilanordning i henhold til krav 2, karakterisert vedat den første belganordningen (6) omslutter i det minste delvis en indre stoppeanordning (13).

4. Ventilanordning i henhold til krav 3, karakterisert vedat et belgelement (9) i den første belganordningen (6) er opplagret i sine aksiale ender, slik at det dannes et første hulrom (14) mellom belgelementet (9) og det innvendige stopperelementet (13), hvilket hulrom (14) er ad-skilt fra et første fluid (8) på utsiden av belgelementet (9).

5. Ventilanordning i henhold til krav 4, karakterisert vedat det første hulrom (14) er i fluidforbindelse med den andre belganordningen (16).

6. Ventilanordning i henhold til krav 1, karakterisert vedat det første delstempel (26) er anordnet i forbindelse med en forspenningsanordning (19).

7. Ventilanordning i henhold til krav 6, karakterisert vedat forspenningsanordningen (19) omfatter innretninger (21,22,23,24)for justering av forspenningen mot det første delstempelet (26).

8. Ventilanordning i henhold til krav 7, karakterisert vedat den omfatter tilgang til innretningene (24) for justering av forspenning fra utsiden av den ytre strukturen (1).

9. Ventilanordning i henhold til krav 1, karakterisert vedat det første delstempelet (26) er koblet til det andre delstempelet (34) ved en hengselsanordning (30).

10. Ventilanordning i henhold til krav 1, karakterisert vedat et innløp (4) mot ventilsetet (2) er anordnet på en side av minst et område (39) av den ytre struktur (1) tilpasset for tetning mot et annet omsluttende element (52) og et utløp (5) er anordnet på motsatt side av samme område (39).

11. Ventilanordning i henhold til krav 1, karakterisert vedat den ytre struktur (1) ytterligere omfatter minst et andre område (40) tilpasset for tetning mot et annet omsluttende element (52), anordnet mellom innløpet (4) og fluidforbindelsen (7) til det første fluid (8).

12. Ventilanordning i henhold til krav 11, karakterisert vedat innløpet (4) av ventilanordningen er koblet til et andre fluid (41), og utløpet (5) av ventilanordningen og fluidinnløpet (7) er koblet til et første fluid (8), hvor ventilen står i en åpen stilling med en liten trykkforskjell mellom det første og andre fluid og står i en lukket stilling med en stor trykkforskjell mellom det første og andre fluid.

13. Fremgangsmåte for operasjon av en ventil, omfattende en ytre struktur (1) med en lengdeakse og et ventilsete (2) og et ventillegeme (3),karakterisert vedat et første ytre fluid (8) påvirker en første belganordning (6), hvilken belganordning (6) ved bevegelse i radiell retning forflytter et hydraulisk fluid relativt i forhold til en andre belganordning (16), hvilken belganordning (16) derved beveges i aksial retning, hvor den andre belganordningen (16) er påvirket av et andre fluid (41), hvor den andre belganordningen (16) påvirker et første delstempel (26) til bevegelse i en retning, hvilket delstempel (26) samvirker med et andre delstempel (34), og gir det andre delstempel (34) en bevegelse i motsatt retning, for derved å operere ventillegemet (3) i forhold til ventilsetet (2).

14. Fremgangmåte for fortrengning av væske i ringrommet i en brønn i henhold til krav 13, karakterisert vedat ventilanordning når det er væske både i produksjonsrøret og ringrommet, står i en åpen stilling og innløp og den andre belganordningen (16) av ventilanordningen er kontakt med ringrommet og utløp og den første belganordningen (6) er i kontakt med produksjonsrøret, hvor det så injiseres gass i ringrommet slik at trykk økes i ringrommet og væske og gass fortrenges gjennom ventilen, inntil trykket av fluidet ved innløpet relativt i forhold til fluidinnløpstrykket på den første belganordningen (6) og forspenningsanordningen (19) over ventilen, reduseres slik at ventilen lukkes.

15. Anvendelse av en ventilanordning i henhold til krav 1 i forbindelse med styring av gassinjeksjon i en brønn.

16. Anvendelse av en ventilanordning i henhold til krav 1 i forbindelse med væskefortrengning under oppstart.