NO331702B1 - Fremgangsmate og anordning for blindkodedeteksjon - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse gjelder en mottager som omfatter en blindkodedeteksjonsinnretning (15) for å fastlegge identiteten av flere kanaler over hvilken informasjon som skal overføres når identiteten av alle kanaler ikke er kjent av mottageren. Denne blindkodedeteksjonsinnretning (15) genererer da en kandidatkanalliste fulgt med identiteten av valgte kanaler blant de flere foreliggende kanaler. En flerbrukerdeteksjonsinnretning (16), som er innrettet for å reagere på blindkodedeteksjonsinnretningen (15), prosessbehandler da disse kanaler på kandidatkodelisten.

Description

Bakgrunn

Foreliggende oppfinnelse gjelder hovedsakelig kommunikasjonssystemer med kodedelt multiaksess (CDMA). Nærmere bestemt gjelder foreliggende oppfinnelse en CDMA-mottager.

CDMA-systemer bruker teknikker med spredt spektrum, og flerkodedrift for å frembringe høyere nettverkskapasitet innenfor et gitt båndbredde enn et enkeltkodesystem. Den økede kapasitet kan være rettet på en enkelt bruker eller være fordelt blant flere brukere.

For å implementere en mottager krever et CDMA-system hovedsakelig kjennskap til identiteten av de koder som brukes for å fremstille det overførte signal. Mottageren i brukerutstyr (UE) må kjenne identiteten for alle koder, et undersett av koder eller ingen av de koder som kan brukes for en gitt overføring. Kodene i sammenheng med signaler som er rettet til den ønskede UE vil i det følgende bli betegnet som "egne UE-koder", mens koder som har sammenheng med signaler som er rettet til andre mottagere vil i det følgende bli betegnet som "andre UE-koder". Slikt utstyr omfatter typisk midler i mottageren for å få kjennskap til eller lære det kjennetegnende ved egne UE-koder via initiell programmering, signalering, opptaksmetoder eller forskjelligartede andre teknikker som da kan omfatte prøving og feiling, hvilket da kan være lite effektivt sett fra et effekt- eller adferdsstandpunkt. Utstyr kan, eller kan ikke, være utstyrt med midler for å lære egenskapene ved andre UE-koder. Spesifikke koder som brukes for å overføre data kan være uforanderlige eller kan forandres over tid.

Demodulering av data som har sammenheng med en hvilken som helst kode vil være utsatt for degraderende bitfeiltakt (BER) som forårsakes av påvirkning mellom egne UE-koder og/eller andre UE-koder. Mottageren kan dra nytte av kjennskap til særtrekkene ved egne- eller andre UE-koder ved å ta i bruk forbedrede fremgangsmåter som muliggjør en lavere BER ved et gitt signal/støyforhold i en radiokanal med visse flerbanesærtrekk.

Flerbrukerdeteksjon (MUD) er et eksempel på en mottagermetode som samtidig behandler mottatte signaler som har sammenheng med flere forskjellige koder i et forsøk på å nedsette til et minimum virkningen av innbyrdes påvirkninger og frembringe en lavere BER, eller eventuelt samme BER under mindre gunstige signal/støy-forhold (SNR) eller flerbanebetingelser. MUD arbeider optimalt når den er konfigurert for det faktiske sett av overførte koder. For å oppnå dette krever MUD kjennskap til identiteten for overførte, egne UE-koder og overførte andre UE-koder. I tillegg krever MUD generelt en bedømmelse av de overføringskanaler hvorigjennom signalet er sendt. Denne estimering av overføringskanalen kalles da "kanalresponsen" eller "kanalestimatet". Overføringskanalen kan være den samme for samtlige koder. Hvis overføringsdiversitet foreligger, brukes antennestrålestyring eller andre metoder for signaliseringsdiversitet ved senderen, og forskjellige overføringskanaler kan da ha sammenheng med forskjellige koder.

En fremgangsmåte for å implementere MUD er å konfigurere mottageren for samtlige koder som kan, eller ikke kan, ha blitt overført. Det foreligger imidlertid to ulemper som gjør denne fremgangsmåte uønsket, og eventuelt upraktisk. For det første forholdet har det seg slik at jo flere koder en MUD-anordning er konfigurert til å behandle, jo større antall beregninger vil være påkrevet for å demodulere de overførte data. Konfigurering av en mottager bare for koder som er blitt overført vil således kreve mindre effekt og kortere behandlingstid. For det andre vil BER-verdien ofte bli degradert hvis MUD er konfigurert for å behandle et forholdsvis stort antall koder. Konfigurering av en mottager bare for de koder som er blitt overført vil således vanligvis i en forbedring av

BER.

I tidslukeoppdelte CDMA-systemer som utnytter MUD, for eksempel i 3GPP TDD-systemer blir en eller flere kanaliseirngskoder i en eller flere tidsluker allokert til kodede sammensatte transportkanaler (CCTrCH-enheter). I hver tidsluke kan flere CCTrCH-enheter overføres, og kan da være rettet inn i en eller flere UE-enheter.

Hver overførte kode har sammenheng med et midtpartikodeveksling som kan, eller ikke kan, være delt med andre overføringskoder. UE bedømmer kanalresponsen utifrå behandling fra de mottatte midtpartier. Sammenhengen mellom midtpartikodevekslingen og overførte koder er ikke eksklusivt, da deteksjon av en bestemt midtpartikodeveksling på ingen måte garanterer at en tilordnet kode er blitt overført. Imidlertid, i det spesifikke tilfelle hvor en har Kcell=16 i TDD, vil sammenhengen være spesiell.

Som et eksempel, og under alle oppstillinger, vil en CCTrCH være forsynt med en allokering av kanaliseringskoder og tidsluker, og disse blir da signalert til UE. UE vil derfor ha en liste over tilordnede koder. Da imidlertid ikke alle tilordnede koder brukes i enhver overføring, vil UE ha partiell informasjon (det vil si en informasjon som gjelder egne UE-koder). Listen over andre UE-koder er da ikke tilgjengelig, bortsett fra i visse, spesielle tilfeller hvor en viss antydning om det totale antall koder vil bli angitt gjennom fysisk lagsignalering.

Hver overført kode er en kombinasjon av en kanaliseringskode, en kanaliseringskode spesifikke multiplikator og en omkastningskode. Omkastningskoden signaleres til UE,

og koder spesifikke multiplikatorer satt i sammenheng med kanaliseringskodene, slik at identiteten av selve kanaliseringskoden er den eneste av de tre som behøver å fastlegges.

Hvis en kode allokert til en CCTrCH-enhet ikke overføres, så vil CCTrCH befinne seg i diskontinuerlig overføring (DTX). En CCTrCH sies å befinne seg i "partiell DTX" hvis ikke alle de allokerte koder blir overført innenfor en gitt tidsluke. Den sies å være i "fullstendig DTX" hvis ingen av de tildelte koder blir overført innenfor en viss overføringspulje.

Fastleggelsen av de overførte koder innenfor en hel overføringspulje kan da utledes fra transportformatkombinasjonsindeks (TFCI) som da signaleres til UE og multiplekses med datasignalet. TFCI overføres i den første tidsluke som er tildelt en CCTrCH-enhet, og eventuelt i påfølgende tidsluker i samme pulje. Hver EU kan være i besittelse av den mottatte TFCI for å bestemme de overførte egne UE-koder i hver tidsluke for overføringspuljen. Dette krever imidlertid demodulering av mottatte datasymboler og utførelse av forskjellige andre prosesser for å dekode og tolke TFCI-informasjon. I visse mottagerutførelser vil en iboende latenthet av disse prosesser kunne føre til at identiteten av overførte, egne koder ikke blir tilgjengelig når mottatte data i den første tidsluke (og eventuelt visse påfølgende tidsluker) i overføringspuljen ikke blir prosessbehandlet i MUD-innretningen.

Følgelig foreligger det et behov for en forbedret mottager som vil ha evne til mer effektivt å kunne identifisere de innkommende overføringskanaler.

Sammendrag

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et brukerutstyr (UE) for å motta kommunikasjonskanaler i tidsrammer som innbefatter flere tisluker, hvor tidslukene har data signaler for flere kanaler, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i det vedfølgende patentkrav 1.

Ytterligere trekk ved utførelser av oppfinnelsens UE er angitt i de vedfølgende uselvstendige patentkravene 2-14.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for å motta kommunikasjoner i tidsrammer som omfatter flere tidsluker, hvor disse tidsluker omfatter datasignaler for flere kanaler, kjennetegnet ved de trekk som er angitt i det vedfølgende patentkrav 15.

Ytterligere trekk ved utførelser av oppfinnelsens fremgangsmåte er angitt i de vedfølgende uselvstendige patentkravene 16-28.

En mottager kan være anordnet for å motta kommunikasjonskanaler innenfor tidspuljer som er oppdelt i flere tidsluker, hvor da disse tidsluker omfatter datasignaler for flere forskjellige kanaler. Mottageren omfatter da: 1) en dataestimeringsinnretning for dekoding av datasignaler i tidsluken, og som da omfatter en blindkodedetekterings-innretning for å fastlegge identiteten av de flere foreliggende kanaler når identiteten av samtlige kanaler ikke er kjent av mottageren og for å generere en kandidatkanalliste fylt med identiteten av valgte kanaler blant de flere foreliggende kanaler, og 2) en MUD-innretning, innrettes for å reagere på blindkodedetekteringsinnretningen, med å prosess-behandle disse kanaler på kandidatkanallisten.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et blokkskjema for en mottager i samsvar med den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et blokkskjema for en blindkodedetektoranordning i samsvar med den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 3 viser en prosedyre for å generere kandidatkodelisten når det gjelder standardmidtparti i samsvar med den foretrukne utførelse av oppfinnelsen. Figur 4 angir en prosedyre for generering av kandidatkoden i det vanlige midtpartitilfelle i samsvar med den foretrukne utførelse av oppfinnelsen. Figur 5 angir en prosedyre for generering av kandidatkodelisten i det spesifikke UE-tilfellet i samsvar med den foretrukne utførelse av oppfinnelsen. Figur 6 angir en prosedyre for en søkallokeringsfunksjon (searchAlloc) i samsvar med den foretrukne utførelse av oppfinnelsen. Figur 7 angir en prosedyre for bruk av TFCI-funksjon i samsvar med den foretrukne utførelse av oppfinnelsen. Figur 8 er et skjema som viser konstruksjonen av systemmatrisen A; i forbindelse med den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 9 angir en prosedyre for detekteringsfunksjonen når det gjelder egen UE-kode og utført i samsvar med den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figurene 10A og 10B viser sett sammen en prosedyre for detekteringsfunksjonen i forbindelse med andre UE-koder og utført i samsvar med den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 10 viser den måte hvorpå figurene 10A og 10B er anordnet i forhold til hverandre.

Detaljert beskrivelse av de foretrukne utførelser

Det skal nå henvises til figur 1, hvor det er vist at en mottager 19, fortrinnsvis i et brukerutstyr (UE), (mobilt eller faststående), omfatter en antenne 5, en isolator eller omkobler 6, en demodulator 8, en kanalbestemmende innretning 7 og en dataestimeringsinnretning 2. Egger dataestimeringsinnretningen 2 blir signalene videreført til en demultiplekser/dekoder 4 for der å bli behandlet i samsvar med velkjente metoder. Dataestimeringsinnretningen 2, som er koblet til demodulatoren 8 og kanalestimeringsinnretningen 7, omfatter en blindkodedetektorenhet (BCD) 15, en flerbrukerdeteksjonsinnretning (MUD) 16 og en TFCI-dekoder 17. MUD-innretningen 16 dekoder de mottatte data ved bruk av kanalimpulsresponsene fra kanalestimeringsinnretningen, og et sett av kanaliseringskoder, spredningskoder og kanalresponsforskyvninger fra BCD-enheten 15. MUD-innretningen 16 kan anvende en hvilken som helst løpende MUD-metode for å anslå datasymbolene i den mottatte kommunisering, slik som en lineær utjevningskrets (MMSE-BLE), for minste kvadratfeil, en nullfremtvingende lineær utjevnerblokk (ZF-BLE) eller flere samordnede detektorer, nemlig hver for å detektere en av de flere godtagbare CCTrCH-enheter som ha sammenheng med vedkommende UE. Skjønt BCD-enheten 15 er vist som en separat innretning, kan denne BCD-enhet 15 inngå som en del av MUD-innretningen 16. Hvis så ønskes, kan kodeenergimåledelen av BCD utgjøre en del av MUD, det vil si at en frontendekomponent av MUD-enheten (det tilpassede filter) har den samme komponent som utfører BCD-kodeenergimålefunksjonen, som da måler kodeenergien i et sett av koder, idet BCD-utgangen mates tilbake til MUD slik at resten av MUD-fiinksjonene bare arbeider på et undersett av de koder som opprinnelig måles av frontenden.

BCD-enheten 15 er koblet til demodulatoren 8, kanalestimeringsinnretningen 7, TFCI-dekoderen og MUD 16. Kanalbestemmelsesutgangen fra innretningen 7 utgjør en inngang til kodeenergimålefunksjonen for BCD-enheten 15. BCD-enheten avgir settet av kanaliseringskoder, spredefaktorer og kanalresponsforskyvninger til MUD-innretninger 10 (eller enkeltbrukerdeteksjon, det vil si SUD) for bruk i den løpende tidsluke. BCD-enheten 15 utføres for hver tidsluke i en ramme hvor UE har en nedoverrettet tilordning.

Blindkodedeteksjonsfunksjonen avgir til MUD- eller SUD-settet av kanaliseringskoder, spredningsfaktorer og kanalresponsforskyvninger som skal brukes i den løpende tidsluke. Det angis også overfor TPC-funksjonen i kanaliseringskoder som skal brukes for SIR-målingen.

I MUD-konfigurasjonen måles BCD15-kodeenergier og treffer avgjørelser angående hvilke egne UE-koder og andre UE-koder som skal inkluderes eller ikke inkluderes i den detekterte kodeliste på utgangssiden. Den detekterte kodeliste defineres her som den liste over koder som er til rest når samtlige koder i kandidatlisten er blitt undersøkt, og de som ikke er i stand til å tilfredsstille alle de ovenfor omtalte kriterier blir da fjernet fra kandidatkodelisten. Grunnleggende fyller BCD kandidatkodelisten basert på hode-allokerings- og midtpartiallokeringsmetoden, og utelukker så noen av disse koder fra listen basert på energimålingen eller TFCI, hvilket da utgjør utgangen til MUD. I CELL DCH-tilstanden kan P-CCPCH og opptil fire DCH CCTrCH-enheter som er tilordnet egen UE foreligge, og da sammen med koder for andre UE-enheter. I CELL_FACH-tilstander kan P-CCPCH og en felles kanal CCTrCH beregnet for egen UE være tilstede, og da sammen med koder for andre UE-enheter. En felles kanalkode behandles på samme måte som en DCH-kode for egen UE, bortsett fra at en felles kanalkode overført som en ledeenehet betraktes som detektert hvis dens tilhørende midtparti er blitt detektert ved hjelp av midtpartideteksjonsfunksjonen, uavhengig av dens kodeenergi. P-CCPCH behandles som sin egen unike CCTrCH-enhet: hvilket vil sa at en ikke har noen TFCI og således ikke vil bli utsatt for stort TFCI-prøver i kodedetekteringsfunksjonen, idet den alltid overføres som en ledeenhet, vil dens deteksjonsavgjørelse bare være basert på ens midtpartideteksjon, ellers vil den bli behandlet som enhver annen vandig kanal. Kjennemerkene for overførte og ikke- overførte koder som signaleres av en TFCI-enhet, og blir gjort tilgjengelig ved den raske TFCI-funksjon en eller to tidsluker etter mottagelse av TFCI er blitt utnyttet, når den er tilgjengelig.

I detekteringskonfigurasjonen for enkeltbindinger (SUD) er alle allokerte egne UE-koder inkludert, mens eventuelle andre UE-koder er utelukket fra den detekterte kodeliste på utgangssiden. På grunn av at MUD-konfigurasjonen blir valgt for tidsluker som inneholder felles kanaler, vil SUD-konfigurasjonen ikke inneholde noen spesiell logikk for P-CCPCH. BCD bruker de følgende underfunksjoner som er angitt i figur 2.

Det skal nå henvises til figur 2, hvor det er vist at enheten 15 for blindkodedeteksjon (BCD) omfatter en kandidatkodelistegenerator 30, kodeenergimåleenheter 32 og en kodedeteksjonsenhet 34. Inngangene og utgangene for disse enheter er også vist i figur 2.

Generering (30) av kandidatkodeliste

I avhengighet av allokeringsskjemaet for tidslukemidtpartiet, velges ledeenhetindikator og eventuelt den detekterte midtpartiforskyvning og mottatte TFCI, kandidatkanaliseringskodene for både egen UE- og andre UE-enheter (bare for MUD-konfigureringen).

Kodeenergimåling (32)

For MUD-konfigureringen blir energien for hver av kandidatkodene målt basert på programsymbolet for kandidatkodene på utgangssiden av et tilpasset filter.

Kodedetekt (34)

Kodedetekt utfører følgende:

• Egen UE-kodedetekt (bare for MUD-konfigurasjon)

Kandidatkoder for hver CCTrCH bibeholdes i eller tas bort fra kandidatlisten avhengig av deres kodeenergi, nemlig full DTX-status, status for den mottatte TFCI og den relative tidsluke inne i overføringspuljen.

• Andre UE-kodedetekt (bare for MUD-konfigurasjon)

Så snart egne UE-koder er blitt detektert, blir andre UE-koder detektert i avhengighet av deres kodeenergi med en terskel basert på energiene i egne UE- koder og av om det er kjent eller ikke at minst en UE-kode sikkert er blitt

overført.

• Å ta bort visse svake koder hvis alt for mange koder forblir som godtatt etter de ovenfor angitt terskelprøver.

• Formatutgang for stort MUD eller SUD.

INNGANGER

Data

Data mottatt ved kodeenergimåling (CEM) 32:

OddeRxData, odde mottatte data (etter midtpartisletting).

Like stort RxData, like mottatte data (etter midtpartisletting) ved 32 OddeChResp Q<k>), * = % 2,~, K f oddekanalrespons.

LikeChResp * > * = 1»2,—» K f like kanalrespons.

Listen av midtpartivekslinger detektert av kanalestimeringsfunksjonen 7, avgis til generatoren (CCLG) 30 for kandidatkodelisten og inkluderer:

<*>etMidList (16), vekslingsnummeret (k-verdien på detekterte midtpartier, 0 = ingen gyldig inngang.<*>detMidOffset (16), kanalresponsveksling for detekterte midtverdier.<*>nDetMid, antallet gyldige ledd i detMidList og detMidOffset.

Den fullstendige diskontinuerlige indikator for overføringen (DTX) innstilles hvis CCTrCH befinner seg i fullstendig DTX og blir overført til kodedetekt (CD) 34.

TfcCodeList (4,224), nemlig listen over overførte koder i puljen, slik som angitt ved den mottatte TFCI, per CCTrCH, 16 koder x 14 tidsluker, avgis til CCLG 32.

tfcCodeListValid (4), innstilles hvis den mottatte TFCI har blitt dekodet av den raske TFCI-prosess og tfcCodeList inneholder gyldige data, per CCTrCH og avgis da til CCLG 30.

REGULERING

KCELL, det maksimale antall midtpartivekslinger, denne tidsluke avgis til

CCLG 30 og CEM 32.

burstType, nemlig utbruddstypen, denne tidsluke avgis til CCLG 30. beaconTSI, nemlig ledetidslukeindikatoren avgis til CEM 32.

allocMode, nemlig midtpartiallokeringsmodus (standard, vanlig eller UE-spesifikk), denne tidsluke avgis til CCLG 30.

MUD_SUD-indikator, angir MUD eller SUD aktiv i denne tidsluke og overføres til CCLG 30, CEM 32 og CD 34.

Denne listen over parametere for PhCH-enheter som er allokert til egen UE, er da av formen:

<*>allocCode (phy chan), kanaliseringskodene for allokerte PhCH-enheter overføres til CCLG 30.<*>allocTimeslot (phy chan), nemlig tidslukene for allokerte PhCH-enheter avgis til CCLG 30.<*>allocSprFacot (phy chan), nemlig spredefaktorer for allokerte PhCH-enheter blir avgitt til CCLG 30.<*>allocMidShift (phy chan), nemlig midtpartivekslingene for allokerte PhCH-enheter blir avgitt til CCLG 30.<*>allocCCTrCH(phy chan), nemlig CCTrCH-antallet allokerte PhCH-enheter {l-4=egen UE eller en felleskanal CCTrCH, 5 = P-CCPCH} avgis til CCLG30.

UTGANGER

Data

Den detekterte kodeliste avgis av CD 34 og er av formen:

chanCode (16), nemlig kanaliseringskodene for detekterte koder, 0 = ingen

gyldig inngang.

sprFactor (16), nemlig spredefaktorene for detekterte koder.

midOffset (16), nemlig kanalresponsvekslingene for detekterte koder. chanCCTrCH (16), CCTrCH-nummeret for detektert kode [0 = annen UE-kode,

1-4 = egen UE eller felleskanal CCTrCH5 = P-CCPCH}

chanTFCIflag (16), innstilles hvis kode bærer TFCI-enheten i sin CCTrCH. numCodes, nemlig antallet gyldige ledd i chanCode, sprFactor og midOffset.

REGULERING

timeslotAbort, blir innstilt hvis ingen UE-koder eller P-CCPCH foreligger for å

demoduleres, og således ytterligere behandling av tidsluken er påkrevet.

BLINDKODEDETEKSJONSPROSEDYRE SOM BEARBEIDER HVER DL-TIDSLUKE

Parametere

ownUEthresholdFactor, innstilles til 0.1 og avgis til CD 34. otherUEthresholdFactor, innstilles til 0.7 og avgis til Cd 34.

maxMudCodes, nemlig størst antall kanaliseringskode som MUD kan

understøtte, standardinnstilling 14, avgis til CD 34.

numSymbols, antallet symboler for å estimere kodeenergi, standardinnstilling til

30, kan være så stor som 61 (hele første datafelt), avgis til CEM 32.

Midamble/Code-association, standard midtpartitilfelle (se tabell 1), avgis til

CCLG 30.

Ledekode(r) (alltid kodenummer = 1 (og 2, hvis SCTD blir påført), SF = 16). Beacon shift (alltid k = 1). Midtparti k = 1 brukes for den første antenne og k = 2

brukes for diversitetsantennen hvis SCTD blir anvendt for ledekanalen.

Koder for den ortogonale, variable spredefaktor (OVSF), SR = 16 bare (se tabell

1) avgis til CEM 32.

Lr, inne i kanalresponslengder (se tabell 1) blir avgitt til CEM 32.

IMPLEMENTERINGSFORDRINGER

Som et eksempel er fastpunktfordringene for blindkodedeteksjonsblokken vist i figur 1 (antallet anvendte bit-enheter kan imidlertid forandres hvis så ønskes).

Funksjonsbeskrivelse

Kandidatkodelisten er listen over kanaliseringskoder og tilordnede parametere som kan ha blitt mottatt i vedkommende tidsluke, og som senere utsettes for terskelprøver for kodedetektfunksjonen (CD) 34. Denne liste er fastlagt basert på tidslukens midtpartiallokeringsskjema, de detekterte midtpartivekslinger, samt informasjon om det kjente antall overførte koder utledet fra den mottatte TFCI, hvis tilgjengelig fra den raske TFCI-prosess. I ledetidsluker er kodene for detekterte ledemidtpartier avmerket for å hindre at avvisning av kodedetektfunksjonen (CD) 34.

Ledemerke sendt ut med SCTD krever spesialbehandling ved opprettelsen av kandidatkodelisten (ccl). Hvis bare ett av de to ledemerkemidtpartier er blitt detektert, så er bare ett av dem blitt overført, eller begge er blitt overført, men bare ett mottatt. I dette tilfellet blir bare det ene detekterte ledemerke ført inn på kandidatlisten som kode 1 eller kode 2, alt ettersom k = 1 eller k = 2 er blitt detektert. Hvis begge ledemerkemidtpartier er blitt detektert, og hvis SCTD ikke er kjent å være slått av, så vil de to ledemerkekoder hovedsakelig være kollapset innpå hverandre i A-matrisen, og deretter bli behandlet som en eneste kode. I dette tilfellet blir bare en kode, nemlig kode 1 & k = 1, ført inn på kandidatkodelisten. Ledemerket k = 2 blir da ikke overført i seg selv.

STANDARD MIDTPARTIALLOKERINGSSKJEMA

I det standard midtpartiallokeringsskjema vil hvert detektert midtparti tydelig angi et sett av kanaliseirngskoder som vil kunne ha blitt overført, og bør være inkludert i kandidatkodelisten. I ledemerketidsluker er den første og den andre ledemerkekode inkludert i kandidatkodelisten hvis deres respektive midtpartier er blitt detektert. Ledemerkekodene er flaggangitt som ikke avvist av koedetektfunksjonen 34. Så snart kandidatkodene og deres tilordnede midtpartivekslinger er blitt ført inn på kandidatkodelisten, blir listen over parametere for PhCH-enheter allokert til sin egen UE ettersøkt for å identifisere egne UE-kandidatkoder og deres parametere. For egne UE-koder, og i det tilfelle de overførte koder er kjent fra den raske TFCI, vil kandidatkodelisten bli justert i samsvar med dette.

Prosedyren er som følger, og vist i flytskjemaet i figur 3.

Prossesstrinnene er:

Klargjør kandidatkodelisten (Sl).

Innled ved (S2), innstilling av cclrekke = 1, indeks = 0.

I nærvær av ledemerketidsluker (S3),

<*>ved S4, hvis midtpartideteksjon er blitt rapportert i det første ledemerkemidtparti, så vil S4A ved S5 gå inn i det første

ledemerkeparti, og inn på kandidatkodelisten sammen med kanaliseringskode, kanalresponsveksling og spredefaktor, og

innstiller da cclAccept- flagget for ledemerkekoden, slik at denne

ikke kan støtes bort av kodedetektfunskjonen.

<*>hvis midtpartideteksjonen ikke har rapportert det første ledemerkemidtparti S4A, men har rapportert det andre ledemerkemidtparti S6A, med S7, gjøres det samme for det

andre

midtparti.

• Finn kodene for hvert detektert midtparti i tabell 1 (gjenværende hvis dette er en ledemerketidsluke) ved S8. S8 gjennomløper sløyfe for å undersøke alle midtpartier. • ISlOogSll, kopieres de koder som er funnet inn på kandidatkodelisten ved S12, sammen med sine tilordnede midtpartivekslinger, kanalresponsvekslinger og spredefaktorer. S10 gjennomløper sløyfer inntil samtlige n-koder er blitt undersøkt. Sil gjennomløper sløyfer for samtlige rekker (16). • Etter at samtlige koder er blitt lagt inn på kandidatkodelisten, gjennomsøkes egen UE-allokeringsliste for hver kandidatkode. Den søkende Alloc-rutine (S12) er vist detaljert i figur 6. For kandidatkoder som finnes i den egne UE-allokeringsliste, adderes til kandidatkodelisten deres CCTrCH-nummer. Kandidatkoder som ikke er funnet på den egne UE-allokeringsliste vil bibeholde det avklarte CCTrCH-nummer lik null, hvilket da vil angi at koden ikke er allokert til egen UE. • For egne UE-koder, og for hver cclAccept- flagg, hvis de overførte koder i denne tidsluke er kjent fra den raske TFCI, så er Sl3:<*>for overførte koder innstilling av cclAccept- flagg slik at disse koder ikke kan avvises av kodedetektfunksjonen.<*>for ikke-overførte koder, rettes disse fra kandidatkodelisten.

Bruk av TFCI-rutinen er vist mer detaljert i figur 7.

FELLES MIDTPARTIALLOKERINGSSKJEMA

I det felles midtpartiallokeringsskjema blir i ikke-ledemerketidsluker, bare en (nemlig den "felles") midtpartiveksling overført. Dette angir et sett som inneholder antallet kanaliseringskoder som er overført i tidsluken. I ledemerketidsluker angis en eller to midtpartivekslinger pluss den felles midtpartiveksling, hvilket angir det antall kanaliseringskoder som er blitt overført i tidsluken. Nedmerkekoder og deres midtpartivekslinger er inkludert i kandidatkodelisten hvis deres respektive midtpartivekslinger er blitt detektert, og hvis koder er flaggangitt som ikke avvist av kodedeteksjonen. Antallet kanaliseringskoder er angitt av den felles midtpartiveksling blir ikke brukt. Hvis den felles midtpartiveksling ikke detekteres, foreligger det ingen koder annet enn eventuelt ledemerkekoder for innføring på kandidatkodelisten. I ledemerketidsluker blir kandidatkodelisten fylt med samtlige 14 gjenværende SF = 16 kanaliseringskoder som hver er tilordnet den detekterte, felles midtpartiveksling. I tidsluker som ikke gjelder ledemerke, kan det være enten en kode SF = 1 eller opptil 16 koder, SF = 16, i tidsluken, og SF vil svekke verdien på en kode i denne tidsluke i den egne UE-allokeringsliste blir da utprøvet og brukt for å avgjøre om kandidatkodelisten skal fylles ved en kode SF = 1 eller 16 koder, SF = 16, hver da i sammenheng med den detekterte midtpartiveksling.

Så snart kandidatkodene og dere tilordnede midtpartivekslinger er blitt ført inn på kandidatkodelisten (ccl), gjennomsøkes den liste av parametere for PhCH-enheter som er allokert til egen UE, for å identifisere egne UE-kandidatkoder og deres parametere. P-CCPCH kan ikke befinne seg i en felles midtpartitidsluke. For egne UE-koder, og i det tilfellet de overførte koder er kjent fra den raske TFCI, så blir kandidatkodelisten justert i samsvar med dette.

Prosedyren er da som følger, og som angitt i de følgende flytskjemaer:

Det henvises til figur 4;

I Sl klargjøres kandidatkodelisten og settes i gang i S2.

I ledemerketidsluken, S3A, forholder det seg slik at:

<*>hvis midtpartideteksjonen har rapportert det første ledemerkemidtparti så føres S4A det første ledemerkemidtparti

inn på kandidatkodelisten sammen med sin kanaliseringskode, kanalresponsveksling og spredefaktor, og cclAccept- flagget innstilles for ledemerkekode, slik at den ikke kan avvises av kodedeteksjonsfunksjon i S5.

<*>hvis midtpartideteksjonen ikke har rapportert det første ledemerkemidtparti ved S4B, men har rapportert det andre

ledemerkemidtparti ved S6A, så gjøres det samme for det andre

midtparti, S7.

<*>stoppes hvis den felles midtpartiveksling (2 < k <=Kcell) ikke er blitt detektert i S8A.<*>inn på kandidatkodelisten føres alle gjenværende kanaliseringskoder, sammen med den felles midtpartiforskyvning og SF = 16.

• En ikke-ledemerketidsluke, ved S3B:

<*>stoppes prosessen hvis en felles midtpartiveksling, slik som spesifisert nedenfor, ikke er blitt detektert i S9A.

<*>alle, men Kcell = 4: 0 < k <=Kcell.

<*>Kcell = 4:k=l,3,5eller7.

• Utifrå egen UE-allokeringsliste bestemmes i et Sl 1 om dette er en tidsluke tilsvarende SF = 16 eller SF = 1. • Ved inntegning av kandidatkodelisten innføres alle spredningsfaktorer (SF), hvor SF =16, iS12ogS13, eller en SF = 1, ved Sl 6, kanaliseringskodene sammen med den felles midtpartiveksling og SF. • Etter at alle koder er blitt ført inn på kandidatkodelisten, ettersøkes hver kandidatkode på egen UE-allokeringsliste ved Sl4. For kandidatkoder som finnes i den egne UE-allokeringsliste, adderes til kandidatkodelisten deres egne CCTrCH-nummer. Kandidatkoder som ikke blir funnet i den egne UE-allokeringsliste vil bibeholde det klargjorte CCTrCH-nummer er lik null, som da vil angi at koden ikke er allokert til egen UE. • For egne UE-koder, og for hver CCTrCH, i det tilfellet de overførte koder i denne tidsluke ikke er kjent fra den raske TFCI, forholder det seg slik i Sl5:<*>at for overførte koder innstilles cclAccept- flagget slik at de ikke kan avvises av kodedetektfunksjonen.<*>for ikke-overførte koder fjernes disse fra kandidatkodelisten.

SPESIFIKT MIDTPARTIALLOKERINGSSKJEMA FOR UE

I samtlige midtpartiallokeringsskjemaer har UE en forutkjennskap til midtpartivekslinger som er allokert til egne UE-koder. I standard- og felles midtpartiallokeringsskjemaer vil UE kjenne til midtparti-til-kodesammenhenger for koder som er eventuelt allokert til andre UE-enheter. I det spesifikke midtpartiallokeringsskjemaet for UE, har imidlertid UE ingen kjennskap til midtparti-til-kodesammenhenger for koder som eventuelt er allokert til andre UE-enheter. På grunn av at UE ikke har noe kjennskap til andre UE-midtpartivekslinger, og kanaliseringskodesammenhenger, vil det være upraktisk å detektere andre UE-kanaliseringskoder. For hver detektert midtpartiveksling vil UE ganske enkelt undersøke sin allokeringsliste og legge til kandidatkodelisten de koder som har sammenheng med denne, og ingen kanaliseringskoder for andre UE-enheter blir da lagt til kandidatkodelisten. I ledemerketidsluker og det tilfelle første eller andre ledemerkemidtpartier er blitt detektert, vil deres respektive koder bli flagget for ikke å bli avvist av kodedetekfunksjonen. P-CCPCH kan da ikke befinne seg i en spesifikk tidsluke for UE. For samtlige CCTrCH-enheter forholder det seg da slik at hvis de overførte koder er kjent fra den raske TFCI, så vil kandidatkodelisten bli justert i samsvar med dette.

Prosedyren er da som følger, og som angitt i flytskjemaet i figur 5:

I Sl klargjør kandidatkodelisten og sette i gang i S2.

I ledemerketidslukene og ved S3A forholder det seg slik at,

<*>hvis midtpartideteksjonen har rapportert det første ledemerkemidtparti, så vil S4A føre det første ledemerkemidtparti

inn på kandidatkodelisten sammen med sin kanaliseringskode, kanalresponsveksling og spredefaktor, og cclAccept- flagg innstilles for ledemerkekoden, slik at den ikke kan avvises av den kodede detektfunksjonen i S5,

<*>hvis midtpartideteksjonen ikke har rapportert det første ledemerkemidtparti over S4B, men har rapportert det andre

ledemerkemidtparti ved S6A, så gjøres det samme for det andre

midtparti, S7.

• For hver detektert midtpartiveksling søkes egen UE-allokeringsliste for kanaliseringskoder som har sammenheng med denne midtpartiveksling i denne

tidsluke.

• De hoder som er funnet kopieres inn på kandidatkodelisten sammen med sine tilordnede midtpartivekslinger, kanalresponsforskyvninger, spredefaktorer og CCTrCH-enheter. For egne UE-koder (de eneste koder på kandidatlisten i dette tilfellet), og for hver CCTrCH, er det slik at hvis de overførte koder i denne tidsluke er kjent fra den raske TFCI, så vil S14:<*>for overførte koder, vil cctAccept- flagget bli innstilt slik at disse ikke kan avvises av kodedetektfunksjonen.<*>for ikke-overførbare koder, avvises disse fra kandidatkodelisten.

SØK I ALLOKERT KODELISTE

Den Searc/^//øc-funksjon, som er vist i figur 6, blir brukt for allokeringsskjemaer for felles- og standardmidtparti. Etter at alle kandidatkodene er blitt ført inn på kandidatkodelisten. Den egne UE-allokeringsliste blir undersøkt, og eventuelle kandidatkoder som finnes på allokeringslistene blir da, ved definisjon, allokert til egen UE. De CCTrCH-nummere for de kandidatkoder som blir funnet, blir så kopiert på kandidatkodelisten. Kandidatkoder som ikke finnes på den egne UE-allokeringsliste vil beholde det avklarede CCTrCH-nummer lik null, hvilket da vil angi at denne kode ikke er allokert til egen UE.

For enkeltbrukerdeteksjon (SUD) -konfigurasjonen (Sil), blir koder som tilhører andre UE-enheter lettet fra kandidatkodelisten (Sl4).

BRUK AV TFCI-FUNKS JONEN

Denne funksjon, useTFCI som er vist i figur 7, hindrer avvisning fra avgjørelsen for koder som er kjent for å ha blitt overført, og fjerner fra kandidatkodelisten koder som er kjent for ikke å ha blitt overført (S12, S13). Denne funksjonen brukes for de CCTrCH-enheter hvor TFCI er blitt dekodet med den raske TVCI-prosess, og

informasjon om de overførte koder er således tilgjengelig.

INNGANGER

Data

En liste av midtpartivekslinger som er detektert av kanalestimeringsfunksjonen har da formen: • detMidList (16), vekslingsnummeret (k-verdien) av detekterte midtpartier, 0 = ingen gyldig inngang, et hvilket som helst tall kan imidlertid anvendes (99 for eksempel) for å angi ugyldig inngang. <*>detMidOffset (16), kanalresponsforskyvning for detekterte midtpartier. <*>nDetMid, antallet gyldige ledd i detMidList og detMidOffset. • tfcCodeList (4.224), listen over overførte koder innenfor overføringspuljen som angitt ved den mottatte TFCI, per CCTrCH, 16 koder x 14 tidsluker. • TfcCodeListValid (4), innstilt hvis mottatt TFCI er blitt dekodet av den raske TVCI-prosess og tfcCodeList inneholder gyldige data, for hver CCTrCH.

REGULERING

KCELL, det maksimale antall midtpartivekslinger for denne tidsluke. burstType, utbruddstype for denne tidsluke.

beaconTSI, ledemerketidslukeindikator.

allocMode, midtpartiallokeringsmodus (standard, felles eller UE-spesifikk) for

denne tidsluke.

MUD_SUD-indikator, indikerer MUD eller SUD som er aktiv i denne tidsluke. Liste over parametere for PhCH-enheter som er allokert til egen UE, og da av formen:<*>allocCode(phy chan), kanaliseringskoder for allokerte PhCH-enheter.<*>allocTimeslot(phy chan), tidslukene for allokerte PhCH-enheter.<*>allocSprFactor(phy chan), spredefaktorer for allokerte PhCH-enheter.<*>allocMidShift(phy chan), midtpartivekslinger for allokerte PhCH-enheter.<*>allocCCTrCH(phy chan), CCTrCH-nummerene for allokerte PhCHs {l-4=egen UE eller felleskanal CCTrCH, 5 = P-CCPCH}.

UTGANGER

Data

Kandidatkodeliste av formen:

cclCode (16), OVSF-kanaliseringskodenummerene for kandidatkodene. cclMid (16), midtpartivekslinger for kandidatkoder.

cclOffset (16), kanalresponsforskyvningene for kandidatkodene. cclSprFactor(l 6), spredefaktorene for kandidatkodene.

cclAccept(16), akseptflaggene for kandidatkodene.

chanCCTrCH (16), CCTrCH-nummer for detektert kode {0 = annen UE kode,

1-4 = egen UE eller felleskanal CCTrCH, 5 = P-CCPCH}.

CclTFCIflag(16), innsettes hvis kode fremføres TFCI i CCTrCH.

REGULERING

Ingen

Driftssekvens

Denne funksjon arbeider i hver DL-tidsluke.

Parametere

Midtparti/kode-samordning, standardmidtpartitilfelle (se tabell 2).

B = ledemerke tidsluke, NB = tidsluke uten ledemerke.

For eksempel, det detekterte midtparti k=5 og Kcell = 8, utbruddstype = 1, så er kandidatkodene 9 og 10.

KODEENERGIMÅLING

Funksjonell beskrivelse

Denne funksjon utføres bare i MUD-konfigurasjon. Kodeenergimålingsfunksjonen måler energien i kandidatkanaliseringskodene ved å tilpasse filtreringen av de mottatte data til systemmatrisen for derved å danne myke symboler og deretter måle energien i disse myke symboler fra hver av kandidatkodene. For å redusere prosessbehandling, til bare et begrenset antall symboler er fastlagt. Det tilpassede filter er da:

Prosedyren er da som følger:

• For hver av cclNumkodenes kandidatkoder, bestemmes to vektorer, bi, nemlig som'fc * , hvor n er en kandidatskodes orden innenfor kandidatkodelistene, ,c(a*0,*W) er spredekodesekvens (OVSF-kodesekvensen multiplisert ved en omkastnings-kodesekvens) for den n'te kandidatkode, fra tabell 4, er kanalresponsen for en midtpartiskift k som har sammenheng med den n'te kode på kandidatkodelisten, hvor i = 1,2 representerer kanalresponsen for henholdsvis odde- eller lik kanal. Kanalresponslengdeutgangen fra kanalestimeringen er 114, men bare de første 64 blir brukt. Lengden av er alltid 16, og lenden av ' er en funksjon av Kcell, det maksimale antall partivekslinger, for denne tidsluke, angitt som Lri tabell 3. • Det formes to matriser (odde og like) eller blokker av kolonnevektorer av vektorene #"}»<n=*>..., cclNumCodes som vist i figur 8. • For hver av de to systemmatriser kan det gjentas hver av de ovenfor beskrevne blokker numSymbols ganger i avtagende rekkefølge, slik som vist i figur 8, at det dannes A;, når i = {odde, like}. • I ledemerke av tidsluker, hvis midtpartivekslinger k = 1 og k = 2 ble detektert (SCTD er på og detektert), legg sammen de to første kolonner i hver A;, elimi-nert den andre kolonne og redusert cclNumCodes med en. • Beregne hermitianverdiene for de to systemmatriser Ai, hvor i={odde, like}, slik at det dannes Ai<H>, hvor i={odde, like}. • Bestem nt>hvor i={odde, like}, som de første 16<*>numSymbols-flak for datafeltet Dl i like- og oddemottatte datasekvenser.

~*AN aH~

• Bestem numSymbols for samtlige kandidatkoder som s ~ •*r«* + j4««»r««™) hvor

* er av formen ...

• Beregn energien for hver av cclNumCodes-kandidatskanaliseringskoder, hvilke uten ledemerke er: hvor !*f er kanalresponsen for midtpartivekslingen k=cclMidList(n) som har sammenheng med den n-te kode på kandidatkodelisten og i=l,2 representerer henholdsvis odde eller lik kanalrespons. • I ledemerketidsluker beregnes i det tilfellet midtpartiveksler k=l og k=2 er blitt detektert (SCTD er på og detektert), energien i ledermerket som:

INNGANG

Data

oddRxData, oddemottatte data (etter midtpartikansellering).

evenRxData, ikke godtatte data (etter midtpartikansellering).

oddChResp, * =<I>A™»-*',oddekanalrespons.

jt(*)tr_ t 7Jf

evenChResp, ' ^'"•'A, ikke-kanalresponser.

cclCode(16), OVSF-kanaliseringskodenummere av kandidatkoder.

Listen over midtpartivekslinger detektert av kanalestimeringsfunksjonen, som er av formen:<*>detMidList(16), vekseltallet (k-verdien) for detekterte midtpartier, 0 = ingen gyldig inngang.<*>detMidOffset(16), kanalresponsforskyvninger for detekterte

midtpartier.

<*>nDetMid, antallet gyldige ledd i detMidList og detMidOffset. cclSprFactor( 16), sprede faktorer for kandidatkodene.

cclAccept(16), akseptflaggene for kandidatkodene.

REGULERING

KCELL, det maksimale antall for midtpartiforskyvninger for denne tidsluke. burstType, utbyrdstype for denne tidsluke.

MUD_SUD-indikator, indikerer at MUD eller SUD er aktiv i denne tidsluke. BeaconTSI, ledermerketidslukeindikator.

UTGANGER

Data

• cclEnergy(16), energiene i kandidatkodene.

Driftssekvens

Denne funksjon driver hver DL-tidsluke.

Parametere

numSymbols, antallet symboler for estimering av kodeenergien, innstilt til 30. OVSF Codes, SF= bare 16 (se tabell 4).

Lf, kanalresponslengder (se tabell 3).

KODEDETEKT

Funksjonell beskrivelse

Denne funksjon, som er vist i figur 9, utføres primært for MUD-konfigurasjon. ISUD-konfigurasjon angir denne funksjon ganske enkelt formatene for SUD-utgangen. Egen UE-kodedetekt etterfølges av andre UE-kodedetekter. Egne UE-koder og andre UE-koder blir "avvist" ved å fjerne dem fra kandidatkodelisten. Etter kjøring av egen UR-kodedeteksjon, annen UE-kodedeteksjon og eliminering av overskuddskoder, er de koder som er gjenværende på kandidatkodelisten i gang og den detekterte kodeliste. Hvis det ikke foreligger noen gjenværende, egne UE-koder (eller P-CCPCH), utgjør et abortsignal (S10) utgangen.

Egen UE- kodedetekt.

Egen UE-kodedetektfunksjon er vist i figur 9.

Trinn 1 av egen-UE-kodedeteksjon er kjørt for hver CCTrCH på kandidatkodelisten, noen av de egne UE-koder vil kunne bli avvist.

Trinn S10 i egen-UE-kodedetekt utgir på utgangssiden et abortsignal som angir at ingen videre behandling av tidsluken er påkrevet, hvis det ikke foreligger noen gjenværende egne UE-koder eller P-CCPCH på kandidatkodelisten.

Annen UE- kodedetekt

Den annen UE-kodedetekt er vist i figurene 10A og 10B, og arrangementet av figurene 10A og 10B er vist i figur 10.

Innledningsvis blir den andre UE-kodedeteksjon kjørt (bare i MUD-konfigurasjonen) etter egen UE-kodedeteksjon; i andre UE-koder blir detektert med en terskel basert på energiene i egne UE-koder og attributter for egne UE CCTrCH-enhetene (S7 og S8) som vist i figur 10A.

Deretter vil den andre UE-kodedetekt avvise andre UE-koder hvis det foreligger mer enn maxMudCodes-koder på kandidatkodelisten. Antallet koder reduseres ned til maxMudCodes ved å eliminere svakere andre-UE-koder, nemlig ved S20.

Det bør bemerkes at: Ma (S3), Mb (S10) og Mc (S12) er lokale variable som inneholder maksimale energier som er beregnet utifrå flytskjema. • Fa (S4), Fb (S9) og Fc (Sl3) er lokale flagg som angir at henholdsvis Ma, Mb og/eller Mc er blitt beregnet å inneholde gyldige data. • Samtlige tre av de ovenfor angitte flagg er FALSE (Sl4), hvilket innebærer at det ikke innebærer noen falsk kjennskap til at noen av de egne UE-koder faktisk foreligger, ved den maksimale energi for egen UE-kode som referanse ("T") for terskelen (Sl6). Ellers blir den minste av de minimumsenergier som foreligger er beregnet, (hvilket kunne være 1,2 eller samtlige 3 minimumsverdier, hvilket vil si Ma og/eller Mb og/eller Mc) brukt som referanse ("T") (Sl5). Det erindres at Fx angir at Mx er blitt beregnet, hvor da x = {a, b, c}.

INNGANGER

Data

cclCode( 16), OVSF-kanaliseringskodenummere for kandidatkoder. cclMid( 16), midtpartiveksler for kandidatkoder.

cclOffset( 16), kanalresponsforskyvningen for kandidatkodene. cclSprFactor(l 6), spredefaktorene for kandidatkodene.

cclEnergy( 16), energiene for kandidatkodene.

cclCCTrCH( 16), CCTrCH-nummeret for detektert kode {0 = annen UE-kode, 1 -

4=egen UE- eller felleskanal CCTrCH, 5=P-CCPCH}.

cclTFCIflag(16), innstilles hvis koden fremviser TFCI i sin CCTrCH-enhet. tfcCodeListValid(4), innstilles hvis den mottatte TFCI er blitt dekodet av den raske TFCI-prosess og står tfcCodeList-innholdets gyldige data for hver CCTrCH.

fullDTXindicator(4), utskilles hvis CCTrCH er fullstendig DTX.

REGULERING

MUD_SUD-indikator, angir MUD eller SUD-aktiv i denne tidsluke.

UTGANGER

Data

Den detekterte kodeliste er av formen:

chanCode(16), kanaliseirngskodene for detekterte koder, 0 = ingen gyldig

inngang.

sprFactor(16), spredefaktorer for detekterte koder.

midOffset( 16), kanalresponsforskyvninger for detekterte koder. chanCCTrCH( 16), CCTrCH-antallet detekterte koder {= 0 andre UE-kode, 1 -4=

egen UE- eller felleskanal CCTrCH, 5 = P-CCPCH}.

chanTFCIflag(16), innstilles hvis kodene bærer med seg TFCI i sine CCTrCH -

numCodes, antallet gyldige ledd i chanCode, sprFactor, chanCCTrCH, chanTFCIflagg og midOffset.

REGULERING

TimeslotAbort, innstilt hvis ingen UE-koder eller P-CCPCH skal demoduleres og således ytterligere prosessbehandling av tidsluken er påkrevet. Endefunksjonen fungerer under hver LD-tidsluke.

Parametere.

To terskler er innstilt.

I et eksempel ble:

egenUE-terskelfaktor innstilt til 0.1.

den andre UE-terskelfaktor ble innstilt til 0.7.

• maxMudCodes, det største antall kanaliseirngskoder som MUD kan understøtte, innstilt til 14.

• Andre terskler kan velges, hvis ønskes.

Claims (28)

1. Brukerutstyr (UE) for å motta kommunikasjonskanaler i tidsrammer som innbefatter flere tidsluker, hvor tidslukene har datasignaler for flere kanaler, hvilket brukerutstyr innbefatter en blindkodedetektor for å identifisere en kanalkode som befinner seg blant de flere kanalene som inkluderer kanalkoder som ikke på forhånd er kjent for UE og for å generere en liste med kanalkodekandidater fra de flere kanalene, hvilken liste kan inkludere egne UE-kanalkoder og andre UE-kanalkoder, og en detektor som er en av en flerbrukerdetektor (MUD) og en enkeltbrukerdetektor (SUD) for å detektere egne UE-kanalkodekandidater og andre UE-kanalkodekandidater fra listen med kanalkodekandidater, karakterisert vedat detektoren innbefatter midler for å avvise egne UE-kanalkodekandidater ved å sammenligne egne UE-kanalkodekandidater med en første, gitt energiterskel og å avvise egne UE-kanalkodekandidater med en energi som er mindre enn den første, gitte terskelen, og midler for å avvise andre UE-kanalkodekandidater ved å sammenligne andre UE-kanalkodekandidater med en andre, gitt energiterskel og å avvise andre UE-kanalkodekandidater som har en energi mindre enn den andre, gitte terskelen.

2. UE som angitt i krav 1,karakterisert vedat blindkodedetektoren innbefatter en innretning for å generere en kanalkodekandidatliste, en innretning for å måle kanalkodeenergi i kanalkoder på kanalkodekandidatlisten og en innretning for detektering av kanalkoder.

3. UE som angitt i krav 1,karakterisert vedat det innbefatter midler for å detektere midtpartier for å opprette et sett av kanalkodekandidater og deres assosierte midtpartivekslinger for en kanalkodekandidatliste.

4. UE som angitt i krav 3,karakterisert vedat på betingelse av at et standardmidtpartitilfelle inntreffer, i hvilket hvert detektert midtparti eksplisitt indikerer et sett av kanaliseringskoder som kan ha blitt overført, eller på betingelse av at et fellesmidtpartitilfelle inntreffer, i hvilket en midtpartiveksling er overført, innbefatter midlene for å detektere midler for å føre inn et ledemerkemidtparti på kandidatkodelistene med sin tilordnede kanaliseirngskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor som reaksjon på deteksjon av et ledemerkemidtparti, og midler for oppstilling av et flagg for en ledmerkekode for derved å hindre en ledemerkekode fra å bli avvist.

5. UE som angitt i krav 4,karakterisert vedat midlene for å detektere, på betingelse av at et standardmidtpartitilfelle inntreffer, videre innbefatter midler for å føre inn et første ledemerkemidtparti på kandidatkodelistene med sin tilordnede kanaliseringskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor som reaksjon på deteksjon av et første ledemerkeparti, og midler som reagerer på svikt når det gjelder å detektere det første ledemerkemidtparti, og som reagerer på et andre ledemerkeparti for å føre dette andre ledemerkemidtparti inn på kandidatkodelisten med sin tilordnede kanaliseringskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor som reaksjon på deteksjon av det andre ledemerkemidtparti, og midler for oppstilling av et flagg for å hindre ledemerkekoden for det andre ledemerkemidtparti fra å bli avvist.

6. UE som angitt i krav 3,karakterisert vedat det videre omfatter midler for å kopiere identifiserte koder inn på kandidatkodelisten sammen med sine tilordnede midtpartivekslinger, kanalresponsforskyvninger og spredefaktorer.

7. UE som angitt i krav 6,karakterisert vedat det videre omfatter midler for gjennomsøkning av en egen UE-allokeringsliste for hver kandidatkode, og midler for å reagere på hver kandidatkode som finnes på den egne UE-allokeringslisten for å legge til et tilordnet, kodet, sammensatt transmisjonskanalnummer (CCTrCH) som er tilordnet hver egen UE-kandidat.

8. UE som angitt i krav 6,karakterisert vedat det videre omfatter midler for oppstilling av et flagg for egne UE-overførte koder, som er kjent fra transportformatkombinasjonsindikatoren for derved å hindre disse koder fra å bli avvist.

9. UE som angitt i krav 7,karakterisert vedat det videre omfatter midler for å slette fra kandidatkodelisten alle ikke-overførte koder.

10. UE som angitt i krav 3,karakterisert vedat det videre omfatter midler, på betingelse av at et felles midtpartitilfelle opptrer, for å føre et ledemerkemidtparti inn på kandidatkodelisten med sin tilordnede kanaliseringskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor som reaksjon på deteksjon av et ledemerkemidtparti, og midler for oppstilling av et flagg for ledemerkekoden for derved å hindre at denne ledemerkekode blir avvist, midler for å stoppe behandlingen på betingelse av at en felles midtpartiveksling ikke har blitt detektert, og midler for å legge inn på kandidatkodelisten alle gjenværende kanaliseringskoder sammen med en felles midtpartiveksling og en gitt spredefaktor.

11. UE som angitt i krav 10,karakterisert vedat det videre omfatter, betinget av at en ikke-ledemerketidsluke opptrer, midler for å stoppe behandlingen på betingelse av at en felles midtpartiveksling ikke er blitt detektert.

12. UE som angitt i krav 3,karakterisert vedat det videre omfatter midler for å gjennomsøke en egen UE-allokeringsliste for identifisering av kandidatkoder som blir funnet på allokeringslisten som en egen UE-kandidat, midler for å kopiere kandidaters CCTrCH-nummere til kandidatkodelisten, og midler for å tilordne et CCTrCH-nummer lik null for de kandidater som ikke er funnet på den egne UE-allokeringsliste.

13. UE som angitt i krav 12,karakterisert vedat det omfatter midler for å hindre avvisning utifrå kodeavgjørelse av koder som er kjent å ha vært overført, og midler for å fjerne fra kandidatkodelisten koder som ikke er blitt overført basert på en transportformatkombinasjonsindikator (TFCI).

14. UE som angitt i krav 12,karakterisert vedat det videre omfatter midler for å identifisere kandidatkoder utifrå den kandidatliste hvis tilordnede CCTrCH er lik null, som andre UE-koder.

15. Fremgangsmåte for å motta kommunikasjoner i tidsrammer som omfatter flere tidsluker, hvor disse tidsluker omfatter datasignaler for flere kanaler,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: detektering av midtpartier for å frembringe et sett av kanaliseringskoder og deres tilordnede midtpartivekslinger for en kandidatkodeliste; identifisering av egne UE-kandidatkoder og deres tilordnede parametere, og identifisering av andre UE-kandidatkoder og deres tilordnede parametere, og sammenligning av de identifiserte egne UE-koder og andre UE-koder med respektive terskler og godtagelse av bare de egne UE- og andre UE-koder som overskrider sine respektive terskler.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15,karakterisertv e d at for enten et standardmidtpartitilfelle, i hvilket hvert detektert midtparti eksplisitt indikerer et sett av kanaliseringskoder som kan ha blitt overført, eller et fellesmidtpartitilfelle, i hvilket en midtpartiveksling er overført, omfatter detekteringen av midtpartier videre innføring av bare et ledemerkemidtparti og en ledemerkekode på kandidatkodelisten med sin tilordnede kanaliseirngskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor som reaksjon på deteksjon av et ledemerkemidtparti med mer enn en kode og ett midtparti, og oppsetning av et flagg for en ledemerkekode for å hindre ledemerkekoden fra å bli avvist.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert vedat for standardmidtpartitilfellet, omfatter detekteringen av midtpartier videre innføring av et ledemerkemidtparti inn på kandidatkodelisten med sin tilordnede kanaliseringskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor som reaksjon på deteksjon av et første ledemerkemidtparti, og oppsetting av et flagg for en første ledemerkekode for å hindre denne første ledemerkekode fra å bli avvist.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert vedat den videre omfatter innføring av et ledemerkemidtparti inn på kandidatkodelisten med sin tilordnede kanaliseringskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor på betingelse av at et første ledemerkemidtparti er fraværende og et andre ledemerkemidtparti detekteres, og oppsetting av et flagg for en andre ledemerkekode for å forhindre denne andre ledemerkekode fra å bli avvist.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert vedat for et standardmidtpartitilfelle, omfatter detekteringen av midtpartier videre innføring av et første ledemerkemidtparti inn på kandidatkodelisten med sin tilordnede kanaliseringskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor som reaksjon på at et første ledemerkemidtparti detekteres, på betingelse av at midtpartideteksjonen mislykkes når det gjelder å rapportere første ledemerkemidtparti men faktisk rapporterer et andre ledemerkemidtparti, innføring av det andre ledemerkemidtparti inn på kandidatkodelisten med sin tilordnede kanaliseringskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor som reaksjon på det andre lede-merkemidtpartiet, og oppsetting av et flagg for å hindre ledemerkekoden for det andre ledemerkemidtparti fra å bli avvist.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 15,karakterisertv e d at den videre omfatter kopiering av identifiserte koder inn på kandidatkodelisten sammen med sine tilordnede midtpartivekslinger, kanalresponsforskyvninger og spredefaktorer.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert vedat den videre omfatter søk av en egen UE-allokeringsliste for hver kandidatkode, og for hver kandidatkode som er funnet i den egne UE-allokeringsliste, legges til et kodet, sammensatt overføringskanalnummer (CCTrCH) som har sammenheng med hver egen UE-kandidat.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 20,karakterisertv e d at den videre omfatter oppstilling av flagg for egne oversendte UE-koder som er kjent fra transportformatkombinasjonsindikator (TFCI) for å hindre disse koder fra å bli avvist.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert vedat den videre omfatter oppsetting av et flagg for overførte egne UE-koder som vil være kjent fra transportformatkombinasjonsindikatoren (TFCI) for å hindre disse koder fra å bli avvist, og sletting fra kandidatkodelisten alle ikke-overførte koder.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert vedat for et fellesmidtpartitilfelle, omfatter detekteringen av midtpartier videre innføring av ledemerkemidtparti inn på kandidatkodelisten med sin tilordnede kanaliseringskode, kanalresponsforskyvning og spredefaktor som reaksjon på et ledemerkemidtparti, og oppsetting av et flagg for ledemerkekoden for å hindre ledemerkekoden fra å bli avvist under påfølgende prosesstrinn av fremgangsmåten, stans av behandlingen på betingelse av at en felles midtpartiveksling ikke er blitt detektert, og innføring på kandidatkodelisten av alle gjenværende kanaliseringskoder sammen med en felles midtpartiveksling og en gitt spredefaktor.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24,karakterisertv e d at for en ikke-ledemerketidsluke stanses behandlingen på betingelse av at den felles midtpartiveksling ikke er blitt detektert.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisertv e d at den videre omfatter søk i en egen UE-allokeringsliste som identifiserer kandidatkoder som er funnet i allokeringslisten som en egen UE-kandidat, idet CCTrCH-nummere for kandidatene kopieres til kandidatkodelisten, og tilknytting av et CCTrCH-nummer lik null for de kandidater som ikke er blitt funnet i den egne UE-allokeringsliste, for derved å angi at koder på kandidatkodelisten som ikke er egne UE-koder faktisk er andre UE-koder.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26,karakterisertv e d at den videre omfatter, for en mottatt transportformatkombinasjonsindikator (TFCI), hindring av avvisning ved kodefastleggelse av koder som er kjent å ha vært overført, og fjerning fra kandidatkodelisten koder som ikke er blitt overført.

28. Fremgangsmåter som angitt i krav 26,karakterisertv e d at den videre omfatter identifisering av kandidatkoder fra kandidatlisten, hvis tilordnede CCTrCH er lik null, som andre UE-koder.