NO330354B1 - Fosforholdig skogsgjodsel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en ikke utvaskbar fosforholdig skogsgjødsel ment for gjødsling av ufruktbar skogsjord, idet gjødselen inneholder jern i tillegg til lengevirkende fosfor, og en fremgangsmåte for fremstilling av nevnte gjødsel, samt dens anvendelse.

Finland har omtrent 20 million hektar skog, hvorav 7 millioner hektar er ufruktbare sumpskoger. pH i sumpskogjord er omtrent 4, og den er stabil hele året rundt. De sure betingelser i sumpskog fremmer utvasking av vannuløselig, men syreløselig gjødselfosfor, så som apatittfosfor. Utvasking er et problem spesifikt for sure jordområder som naturlig mangler fosforbindende materialkomponenter så som Fe- og Al-forbindelser. Utvaskingen av næringsmidler gir ikke bare fremtidige økonomiske tap, men også en skadelig eutrofiering av vannløp, da store mengder av næringsstoffer akselererer veksten av planter og alger i vannveiene. Følgelig øker mengden av organisk materiale, hvis nedbrytning forbruker oksygen, i vannveiene. Mangelen på oksygen akselererer igjen utvaskingen av næringselementer fra bunnsedimentene og akselererer derved eutrofiering.

Fosfor er en meget viktig næring for plantemetabolisme. Det har spesiell betydning i plantenes energiøkonomi. Effekter av fosformangel er synlig over alt ved mengden og kvaliteten til avlingene. Forskning og eksperimentering i forbindelse med sumpskoggjødsling begynte i Finland så tidlig som 1950-årene. Som et resultat av eksperimenter er det funnet at i tillegg til nitrogen er de viktigste næringselementer som kreves for gjødsling av sumpskoger fosfor og kalium.

Ett vanlig kjent fosforkildemateriale for lite løselige gjødsler som lenge har vært brukt industrielt består av apatittmaterialer, for eksempel fluorapatitt Ca10(PO4)6F2 eller hydroksyapatitt Ca10(PO4)6(OH)2, hvis fosfor er vannuløselige og som derfor bare er delvis tilgjengelig for opptak av planter.

Mengden av løselig fosfor avhenger også av pH i jorden og av andre forbindelser som er til stede i jorden. Hvis en sur jord har fosforbindende mineralkomponenter så som Fe- og Al-forbindelser, holdes løselig fosfor spesielt på overflatene av oksyhydroksyder av jern eller aluminium som er til stede i jorden. Dette finner sted gjennom ligandutskiftingsreaksjoner, hvori for eksempel OH eller H20-ligander kan utskiftes med H2PO4. pH i jorden og plantenes rotaktivitet har igjen en virkning på hvordan plantene kan anvende disse fosforreserver bundet til jord.

Den mest problematiske situasjonen foreligger i ufruktbar sur sumpskogjord med lave konsentrasjoner av jern og aluminium. Fosforgjødsling av disse områder forutsetter en vannuløselig lengevirkende fosforkilde da, som det er kjent, skoggjødsling utføres med intervaller på mer enn 10 år. Apatittmineraler er generelt lengevirkende lavtløselige kilder til fosfor, men surheten i jorden i ufruktbare sumpområder (pH < 4) bevirker at fosforkilder basert på et apatittmineral oppløses i jordløsningen betydelig lettere enn i en gjennomsnittlig mer nøytral feltjord. Den bedrede løselighet som skyldes jordens surhet kombinert med knappheten på fosforbindende Fe- og Al-komponenter får i ufruktbar sumpskogjord en del av fosforet eller til og med et vannuløselig apatittmateriale til å utvaskes. P.g.a. risikoen for utvasking av næringselementer er ufruktbare torvmosemyrer for tiden generelt ikke gjødslet.

Et forsøk på å løse problemet med utvasking av fosfor i sur jord har vært gjort i patentpublikasjon WO 9212945 ved fremstilling av en spesiell gjødsel ved blanding av kalk og superfosfat i et forhold på 1:1, hvorved et produkt som er dårlig løselig i vann, men løselig i citrat har blitt oppnådd. Målsetningen har vært å forhindre utvaskingen av fosfat og samtidig regulere jordsurhet. Ved anordningen ifølge publikasjonen tilsettes kalsium til jorden for å binde vannløselig fosfor. Som et sluttresultat dannes imidlertid i jorden kalsiumfosfater hvis stabilitet i sur sumpjord er like dårlig som et apatittminerals, som kjemisk også er kalsiumfosfat. Behandling med kalk har liten effekt på pH-kontroll i sumpskog.

I US patent 5693119 anvendes et gjødsel inneholdende en kombinasjon av fosfor og aluminium som gjødsel for veksthusplantevekst i et næringsfattig kunstig substrat. Problemene har omfattet for eksempel forhindring av utvasking av fosfor. Faktisk må alle næringselementer settes separat til et kunstig substrat ved gjødsling. Anvendelsen av aluminium som en bindende forbindelse anses imidlertid ikke som et svært fordelaktig valg, da aluminiumforbindelser er giftige i høye konsentrasjoner og kan skade mikroorganismer som er tilstede i jorden. Selv små mengder kan belaste jorden og gjøre den uegnet for jordbruksformål.

De fosforbindende effekter av jern og aluminium har blitt studert i stor utstrekning. Faste aluminium- og jernfosfater har lengde vært ansett som typer av sluttprodukter i fosforkjeden når bevegelser av løselig uorganisk fosfor er blitt observert i nøytral eller sur jord. Anvendelsen av forbindelsene for gjødslingsformål har imidlertid vært relativt lite studert. Det har blitt observert at i basisk, kalkholdig jord frigjør Fe-fosfater og Al-fosfater fosfor bedre for opptak av planter enn for eksempel kalsiumfosfater gjør. pH i jorden er av stor betydning under dette, da løseligheten av jern og aluminiumfosfater øker når pH øker.

Egenskapene til lavt-løselig fosforholdig gjødsel og deres anvendelse for gjødsling av ufruktbar myrjord er blitt undersøkt i Nieminen's artikkel i Suo 48 (4), 1997, 115-126. Spesiell vekt har blitt lagt på faktorer som påvirker utvaskingen av fosfor. Artikkelen nevner i tillegg forskjellige muligheter for fremstilling av fosforholdige gjødninger fra forskjellige mineraler, så som strengitt, som inneholder jern i tillegg til fosfor. I praksis er imidlertid anvendelsen av strengittmineral som et gjødningsråmateriale null p.g.a. mangelen på avsetningen av dette mineral og den dårlige lønnsomhet ved dens potensielle skjerping.

WO9426660 beskriver et gjødsel omfattende kalium divalent metallfosfat for kontrollert langsom frigjøring av kalium innenfor en og samme vekstsesong, det divalente metallet i kaliumforbindelse kan velges fra en liste omfattende Fe. Imidlertid er kun Mn, Mg og Zn eksemplifisert. I eksempel 1 demonstreres det at nesten alle kaliumforbindelsene er frigjort etter testeperioden på 40 uker.

US2769704 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av et fosforgjødsel, hvor jernioner blir innført under fremstillingstrinnet for å forhindre dannelsen av trikalsiumfosfat. Mengden av Fe beskrevet er mindre enn nødvendig for å oppnå et "ikke utlekkbart" gjødsel.

US3573893 angår en fremstillingsmetode for et gjødsel for kornproduksjon som skal inneholde alle de nødvendige næringsstoffer for at kornet i én enkel operasjon pr. år. Det oppnådd eprodukt kan eventuelt inneholde et jernfosfat. Eksemplene beskriver jernoksid som en urenhet f.eks. i dolomittråmaterialet. Følgelig er jerninnholdet svært lavt og klart mindre enn nødvendig for å oppnå et "ikke utlekkbart" jern-fosfor gjødsel. Det er videre angitt at gjødslet kun er for en enkel vekstsesong.

US3676100 beskriver et suspensjonsgjødsel som inneholder såkalt nøytraliserings-slam som en stabilisator oppnådd ved fremstilling av renset alkalimetall og/eller ammoniumfosfat-løsninger ved nøytralisering med rå fosforsyre. Den tilsatte stabilisator inneholder vann og natriumfosfat som hovedkomponenter og i tillegg andre fosfater omfattende jernfosfat. Den stabiliserte gjødselsuspensjonen kan inneholde 5-60 vekt % av det fuktige nøytraliserings-slammet. Således er fosforinnholdet som stammer fra de utallige fosfatkilder betydelig sammenlignet med jerninnholdet

Problemene beskrevet ovenfor kan unngås ved å anvende en ikke-utvaskbar, lengevirkende fosforholdig gjødsel fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse, hvilken gjødsel samtidig inneholder en kilde for jern og er spesielt egnet for ufruktbar sur sumpskog.

Ifølge oppfinnelsen oppnås således et fosforholdig gjødsel for gjødsling av sur, jernfattig skogsjord, som har en pH under 5, slik at intervallet mellom gjødslinger er mer enn 10 år, kjennetegnet ved at den inneholder en fosforkilde og en jernkilde, i det minst 10 vekt-% av det tilstedeværende fosfor i den fosforholdige gjødsel er uløselig i vann, men løselig i nøytralt ammoniumcitrat, og den fosforholdige gjødsel foreligger i form av granuler eller pellets, og ved at utvaskingen av fosfor fra gjødselen er ubetydelig når gjødselen anvendes for gjødsling av sur, jernfattig skogsjord med en pH på under 5.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes også en fremgangsmåte for fremstilling av en lengevirkende fosforholdig gjødsel så som denne, hvori

a) de faste, pulverformige råmaterialer blandes sammen,

b) eventuelt komprimeres den formede pulverblanding til en fast masse, og c) massen eller pulverblandingen formes til granuler eller pellets med en

styrke på minst 10 N og egnet for gjødsel.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes også anvendelse av den fosforholdige gjødsel over som en ikke utvaskbar fosforholdig gjødsel for gjødsling av sur, jernfattig skogsjord, som har en pH på under 5, slik at intervallet mellom gjødslinger er mer enn 10 år.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes i tillegg en metode for gjødsling av sur, jernfattig skogsjord, hvor den lengevirkende fosforholdige gjødsel ifølge oppfinnelsen, definert ovenfor, spres på skogsjorden som skal gjødsles, idet jernet tilstede i gjødselen hindrer at fosforet utvaskes. Spredningen foregår fortrinnsvis ved sentrifugal fordeling. pH i skogsjorden som skal gjødsles er typisk under 5, fortrinnsvis ca. 4 eller under 4.

Anvendelsen av gjødselen ifølge oppfinnelsen tilfører også jorden i tillegg til langsomt oppløsende fosfor, også en komponent, dvs. jern, som binder det utvaskbare fosfor. Et spesielt langsomt oppløsende fosfor er fordelaktig i skoggjødsel, hvori hensikten er et så langt effektivt tidsrom som mulig.

Den ikke-utvaskbare, lengevirkende fosforgjødsel ifølge oppfinnelsen inneholder en fosforkilde og en jernkilde.

Fosforet og jernet kan stamme fra én og samme forbindelse. Denne forbindelsen kan for eksempel være et jernholdig fosfat, idet fosfor som er tilstede i det er uløselig i vann, men løselig i en nøytral ammoniumcitratløsning. Det foreligger flere metoder for å fastsette andelen av fosfor tilgjengelig for planter i gjødsel og i gjødningsråmateriale. De fleste vanlige metoder er basert på utvasking av løsninger så som en nøytral ammoniumcitratløsning, en 2 % sitronsyreløsning eller en 2 % maursyreløsning. Anvendelsen av disse løsninger er basert på den antagelse at de best illustrerer løseligheten av fosfor i en gjennomsnittlig jordløsning hvorfra planter kan oppta sin næring.

Ifølge oppfinnelsen kan fosforet og jernet også stamme helt eller delvis fra atskilte forbindelser.

Typisk stammer 25-100 vekt-% av fosforet i en ikke-utvaskbar lengevirkende fosforgjødsel ifølge oppfinnelsen fra en jernholdig fosforforbindelse. Resten av fosforet kan stamme fra for eksempel syreløslige fosforkilder, fortrinnsvis fra kalsiumfosfater, så som et apatittmineral.

Fortrinnsvis stammer 30-70 vekt-% av fosforet i den ikke-utvaskbare lengevirkende fosforholdige gjødsel fra en jernholdig fosforforbindelse. Resten, dvs. 30-70 vekt-%, kan for eksempel stamme fra syreløselige fosforkilder, fortrinnsvis kalsiumfosfater, så som et apatittmineral.

Det molare forhold av jern til fosfor i den ikke-utvaskbare og lengevirkende fosforgjødsel ifølge oppfinnelsen bestemmer hvor effektivt utvaskingen av fosfor kan forhindres. Fortrinnsvis ligger molarforholdet innenfor området 0,1-1,0, mest foretrukket 0,4-0,6.

Jernkilden kan ifølge oppfinnelsen være en uorganisk jernforbindelse som ikke inneholder fosfor, så som sulfat, hydroksyd, oksyd eller nitrat, for eksempel jern(lll)sulfat eller en fosforholdig jernforbindelse så som jernfosfat. Fortrinnsvis er jernfosfatet jern(lll)fosfat. Jernforbindelsen kan også være et biprodukt fra en annen kjemisk prosess. Mest foretrukket er jernkilden som brukes jern(lll)fosfat til stede i slam utvunnet ved felling i forbindelse med behandling av avløpsvann, idet jern(111)fosf atet videre er blitt slik behandlet at det er egnet for anvendelse som et gjødselråmateriale.

Fosforet som er til stede i fosfor- og jern/fosforkildene i henhold til oppfinnelsen må være tilstrekkelig løselige i nøytralt ammoniumcitrat, fortrinnsvis over 30 %, beregnet på den totale fosforkonsentrasjon.

Videre må fosfor- og jern/fosforkildene som anvendes ikke overskride de maksimale konsentrasjoner av forurensningskomponenter som tillates for gjødsel. Disse har for eksempel blitt definert i Finland i reguleringer (nr. 45/1994) som gir konsentrasjonsgrenser med hensyn til tungmetaller og andre skadelige forurensninger for forbindelser som er egnet for gjødsel.

For å oppnå den ønskede gjødselsammensetning er det mulig å tilsette gjødselen andre næringsemner i tillegg til fosfor, så som kalium, i hvilket tilfelle råmaterialet som anvendes for eksempel kan være klorid, sulfat, nitrat eller nitrogen, i hvilket tilfelle råmaterialet som brukes for eksempel kan være kaliumnitrat, ammoniumnitrat, urea eller langsomtvirkende metylenurea eller begge. Om nødvendig er det videre mulig å tilsette andre næringsemner, så som bor, kobber, magnesium, sink, kalsium og/eller svovel.

Den ikke-utvaskbare og lengevirkende fosforgjødsel ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved forskjellige metoder, for eksempel ved sammenpresning. I dette tilfellet er faste, pulverformige råmaterialer som har en partikkelstørrelse mindre enn 500^m, fortrinnsvis mindre enn 200^m, og et fuktighetsinnhold innenfor området 1-4 vekt-%, og som med hensyn til forurensninger er av gjødselkvalitet, så som apatitt, jern(lll)fosfat, kaliumklorid, gips, magnesiumsulfat, natriumborat og koppersulfat blandet sammen under dannelse av et pulver med jevn kvalitet. Pulveret sammenpresses ved bruk av trykk, fortrinnsvis på minst 100 kN, ved et egnet fuktighetsinnhold, fortrinnsvis i området 2-4 vekt-%, mellom to ruller til en plate ved anvendelse av et kommersielt apparat, så som en Bepex GmbH-presse. Den fremstilte plate knuses i knuseren som hører til apparatet til granuler med egnet størrelse, og granulene siktes. Støv med for lav partikkelstørrelse blir om nødvendig tilbakeført i prosessen.

Partikkelstørrelsen til gjødselproduktet fremstilt ifølge oppfinnelsen kan være 1-5 mm, fortrinnsvis 2-4 mm, og dets fuktighetsinnhold er 1-3 vekt-%.

Alternativt kan den lengevirkende fosforholdige gjødsel ifølge oppfinnelsen også fremstilles ved andre kompresjonsmetoder, for eksempel ved å bruke en pannemølle. I dette tilfellet presses gjødselråmaterialet ved hjelp av panneruller gjennom huller i en matrisse, hvorved sylindriske pellets dannes.

Alternativt kan den lengevirkende gjødsel ifølge oppfinnelsen også granuleres ved såkalt rullegranulering. I dette tilfellet utføres granuleringen ved hjelp av vann, damp eller begge ved bruk av for eksempel en plate eller en granuleringstrommel.

Skogsgjødsel må tåle spredning ved hjelp av for eksempel en sentrifugalfordeler, som drives på bakkenivå, eller for tiden i økende grad fra luften med helikopter eller med fly. Den tilstrekkelige styrken til gjødselgranulene ifølge oppfinnelsen er på minimum 10-20 N, avhengig av oppskriften og granuleringsformen. De lengevirkende gjødselgranuler fremstilt ifølge oppfinnelsen er meget egnet for sentrifugalfordeling.

Den jernholdige fosforgjødsel ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet for anvendelse for langtidsgjødsling av ufruktbar jernfattig sumpskog, i hvilket tilfelle intervallet mellom gjødslinger kan være over 10 år. Fra gjødslingsproduktet ifølge oppfinnelsen frigjøres fosfor langsomt i løpet av flere år for opptak av plantene. Utvaskingen av fosfor fra gjødselen er ubetydelig, i løpet av det første år mindre enn 0,1 mg/l, og forutsetningsvis i de neste få årene er den av samme størrelsesorden, forutsatt at ingen endringer forekommer i jordens egenskaper.

Produktet ifølge oppfinnelsen og fremgangsmåten for dets fremstilling er beskrevet nedenunder med eksempler. Prosentdelen i foreliggende beskrivelse er vektprosenter med mindre annet er angitt.

Figur 1 viser resultater oppnådd fra sammenligningstestene.

Eksempel 1.

Fire foreskjellige gjødsler ble fremstilt etter fire forskjellige oppskrifter. Alle gjødslene svarte i sin sammensetning til N-P-K 0-9-16-typen anvendt for gjødsling av sumpskoger og inneholdende 8-9 vekt-% fosfor.

Løseligheten i vann og i ammoniumcitrat av fosforet til stede i gjødslene ble variert i disse fire forskjellige gjødsler ved bruk av forskjellige kilder for fosfor.

Av de fremstilte gjødsler var to, A og B, i henhold til oppfinnelsen og de to andre, C og D, var sammenligningsgjødsler.

For å få den ønskede fosforkonsentrasjon og fosforløselighet i gjødslene var fosforkildene som ble brukt i gjødsel A et apatittmineral (Kola) og et omkrystallisert jern(lll)fosfat (FP) utfelt fra slammet i

avløpsvannbehandlingsprosessen på en slik måte at 50% av det totale fosfor stammet fra Kola og 50% fra jern(lll)fosfatet. I gjødsel B ble bare jern(lll)fosfatet beskrevet ovenfor anvendt. I gjødsel C var kilden for fosfor bare apatitt (Kola) og i gjødsel D bare superfosfat (SSP).

Løseligheten av forbindelsene som ble brukt som kilde for fosfor, dvs. apatitt, jern(lll)fosfat og superfosfat, er vist i tabell I, beregnet som fosforpentoksyd.

De kjemiske sammensetninger av apatitt, jern(lll)fosfat og superfosfat anvendt som fosforkilder er vist i tabell 2.

Kaliumkilden som ble brukt i alle gjødseloppskriftene var KCI med en K-konsentrasjon på 50%. Gipsen var dihydratgips fra Kemira Agro, Siilinjårvi.

Tabell 3 viser oppskriftene anvendt for fremstilling av gjødslene. Kosentrasjonen av fosfor i apatitten var 17%, i jern(lll)fosfatet 13,5%, og i superfosfatet 8,2%.

Gjødslene ble fremstilt ved sammenpressing ved bruk av en Bepex GmbH-presse. Faste, pulverformige råmaterialer ble først blandet sammen og ble komprimert ved et fuktighetsinnhold på 2-4% mellom to ruller til plater under et trykk på 100-150 kN. Arkene ble videre knust til granuler på 2-4 mm.

Gjødselproduktene oppnådd på denne måten ble analysert og egenskapene deres er vist i tabell 4.

Eksempel 2.

Egenskapene til gjødslene A, B, C og D fremstilt i henhold til eksempel 1 ble sammenlignet i de følgende dyrkningsforsøk og utvaskingsforsøk.

Sølvbjerkfrø ble spiret i et dyrkningskammer til trinnet to eller tre frøblad. Frøene var blitt plantet i beholdere fylt med mineralfattig myrtorv hvis sammensetning svarte til sammensetningen i sumpskogjord. Beholderne ble gjødslet med gjødslene i henhold til eksempel 1 slik at gjødselsmengdene i alle behandlinger var 45 kg P og 80 kg K per hektar. Syv forsøksbeholdere ble reservert for hver gjødsel, og gjennomsnittene ble beregnet fra resultatene av disse. Spirene ble vannet under forsøkene med nitrogenholdig vann for å opprettholde en næringsbalanse.

Veksten av sølvbjerkspirene og fosforinnholdet i vanningsvannet som hadde strømmet gjennom beholderne ble fulgt opp som en funksjon av tiden. Figur 1 viser vekstresultatene i henhold til spirelengde (cm) i et oppfølgingstidsrom opp til 169 dager. Utvaskingen av fosfor, mg P/l, ble fulgt opp i 140 dager (tabell 5).

Som referansetest E ble det i tillegg anvendt beholdere som overhodet ikke ble gjødslet.

På begynnelsen av dyrkingen var veksten (figur 1) til spirene gjødslet med gjødsler inneholdende jern(lll)fosfat tydelig langsommere enn for spirene som var gjødslet med apatitt og superfosfatgjødsler. Etter 140 dager fortsatte imidlertid plantene gjødslet med jern(lll)fosfatgjødsler sin vekst som følge av aktiveringen av rotaktivitet, mens veksten av de andre spirer begynte å avta. Høy konsentrasjon av jern(lll)fosfat i gjødselen setter ned veksten, men allerede med en 50:50 apatitt:jern(lll)fosfatblanding oppnås etter 169 dager vekstnivået oppnådd med apatitt og superfosfatgjødsler. Totalt uten gjødsling er veksten permanent tydelig svakere.

Tabell 5 viser resultatet av fosforkonsentrasjoner i utvaskingene, mg P/l.

Henholdsvis forble fosforkonsentrasjonene i utvaskingene (tabell 5) lav,

mindre enn 0,1 mg/l, under veksttesten når gjødsler A og B ifølge oppfinnelsen ble anvendt. Med sammenligningsproduktene C og D varierte fosforkonsentrasjonene i utvaskingene i området 1-50 mg/l, dvs. de var opptil 10-ganger eller 100-ganger.

Bakgrunnsverdien for fosforkonsentrasjonen i utvaskinger målt fra jorden uten gjødsel var mindre enn 0,1 mg/l. En sammenligning med utvaskinger fra ikke-gjødslede beholdere viste at utvasking fra gjødsler som inneholdt jern(lIl)fosfat virkelig var lav.

Disse vekstresultater viser at som konsekvens av trærnes rotaktivitet er trærne også i stand til å ta opp fosforet i citratløselig jern(lll)fosfat som sin næring. Jern tilstede i jern(lll)fosfat forhindrer godt utvaskingen i vannveiene av fosfor som oppløses i jord, men ennå ikke opptas av planter. Således er de aktuelle gjødsler vel egnet for formål som krever en gjødsel som inneholder lengevirkende fosfor, men hvis fosfor ikke vesentlig lekker ut i vannveiene.

Fra de oppnådde resultater kan det i tillegg sluttes at fordi utvaskingen er lav når gjødslene ifølge oppfinnelsen anvendes, vil plantene selv i flere etterfølgende vekstsesonger ha tilgjengelige fosforressurser, som i tilfellene C og D reduseres vesentlig eller allerede er fullstendig utvasket fra jorden.

Claims (14)

1. Fosforholdig gjødsel for gjødsling av sur, jernfattig skogsjord, som har en pH under 5, slik at intervallet mellom gjødslinger er mer enn 10 år,karakterisert vedat den inneholder en fosforkilde og en jernkilde, i det minst 10 vekt-% av det tilstedeværende fosfor i den fosforholdige gjødsel er uløselig i vann, men løselig i nøytralt ammoniumcitrat, og den fosforholdige gjødsel foreligger i form av granuler eller pellets, og ved at utvaskingen av fosfor fra gjødselen er ubetydelig når gjødselen anvendes for gjødsling av sur, jernfattig skogsjord med en pH på under 5.

2. Fosforholdig gjødsel ifølge krav 1,karakterisert vedat fosforkilden og jernkilden stammer fra den samme forbindelse, fortrinnsvis jern(lll)fosfat.

3. Fosforholdig gjødsel ifølge krav 2,karakterisert vedat nevnte jern(lll)fosfat er et biprodukt som stammer fra en industriell prosess og er egnet for gjødsel.

4. Fosforholdig gjødsel ifølge krav 3,karakterisert vedat nevnte jern(lll)fosfat stammer fra slam dannet i forbindelse med avløpsvannbehandling.

5. Fosforholdig gjødsel ifølge krav 1,karakterisert vedat fosforkilden og jernkilden helt eller delvis stammer fra forskjellige forbindelser.

6. Fosforholdig gjødsel ifølge krav 5,karakterisert vedat jernkilden er en uorganisk forbindelse som ikke inneholder fosfor, fortrinnsvis jern(lll)sulfat.

7. Fosforholdig gjødsel ifølge hvert av de forutgående krav,karakterisert vedat 25-100 vekt-% av fosforet i den fosforholdige gjødsel er fosfor som er løselig i et nøytralt ammoniumcitrat og foreligger i en jernholdig fosforforbindelse, og at enhver oppfyllingsrest stammer fra syreløselig kalsiumfosfat.

8. Fosforholdig gjødsel ifølge krav 7,karakterisert vedat det syreløselige kalsiumfosfat er apatitt.

9. Fosforholdig gjødsel ifølge hvert av kravene 1-8, karakterisert vedat i tillegg til nevnte fosfor- og jernkilder inneholder den andre næringsemner, fortrinnsvis kalium, nitrogen eller begge, og spornæringsemner, fortrinnsvis bor, kobber, magnesium, sink, svovel og/eller kalsium.

10. Fosforholdig gjødsel ifølge krav 1,karakterisert vedat det foreligger i form av granuler med en partikkelstørrelse i området 1-5 mm, fortrinnsvis 2-4 mm, og med et fuktighetsinnhold i området 1-3%.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av den fosforholdige gjødsel ifølge hvert av kravene 1-10,karakterisert vedat a) de faste, pulverformige råmaterialer blandes sammen, b) den formede pulverblanding eventuelt komprimeres til en fast masse, og c) massen av pulverblanding formes til granuler eller pellets med en styrke på minst 10 N og egnet for gjødsel.

12. Anvendelse av den fosforholdige gjødsel ifølge hvert av kravene 1-10 som en ikke utvaskbar fosforholdig gjødsel for gjødsling av sur, jernfattig skogsjord, som har en pH på under 5, slik at intervallet mellom gjødslinger er mer enn 10 år.

13. Anvendelse ifølge krav 12, hvor det fosforholdige gjødsel spres på skogsjorden som skal gjødsles, idet jerninnholdet i gjødselen forhindrer fosforet fra å vaskes ut, idet sentrifugal fordeling fortrinnsvis anvendes.

14. Anvendelse ifølge krav 13, hvor pH i skogsjorden som skal gjødsles er ca. 4 eller under 4.