NO330142B1 - Fremgangsmate og system for a oke oljeproduksjon fra en oljebronn som produserer en blanding av olje og gass - Google Patents

Description

O ppfinnelsens område

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et system for å øke oljeproduksjon fra oljebrønner som produserer en blanding av olje og gass ved et forhøyet trykk gjennom et borehull som trenger inn i en oljeførende formasjon som inneholder en injeksjonssone og en oljeførende sone ved å separere en del av gassen fra blandingen, idet energi fra minst en del av blandingen brukes for å komprimere den separerte gassen ved en overflate og injisere den komprimerte gassen i injeksjonssonen, og slik som nærmere definert i ingressen av vedlagte fremgangsmåtekrav 1 og vedlagte systemkrav 15.

O ppfinnelsens bakgrunn

I mange oljefelter omfatter den oljeførende formasjon en gasskappesone og en oljefør-ende sone. Mange av disse feltene produserer en blanding olje og gass med et gass-til-oljeforhold (GOR) som øker etter hvert som feltet eldes. Dette er et resultat av mange faktorer som er velkjente for de med erfaring innen området. Blandingen gass og olje separeres typisk i en oljedel og en gassdel ved overflaten. Gassdelen kan selges som et naturgassprodukt, injiseres for å opprettholde trykk i gasskappen eller lignende. Videre er mange slike felter lokalisert i deler av verden der det økonomisk er vanskelig å føre gassen til markedet, og derfor bevarer injeksjonen av gassen dens tilgjengelighet som en fremtid ressurs, likeledes opprettholdes trykk i gasskappen.

Brønner i slike felter kan produsere blandinger som har GOR på over 2374,79 m<3>/m<3>ved standard betingelser for temperatur og trykk (10 000 standard kubikkfot pr. standard fat (SCF/STB)). I slike tilfeller kan blandingen utgjøre mindre enn 1 volum% væsker i brønnen. GOR fra 190 til 593,7 m<3>/m<3>ved standard betingelser for temperatur og trykk (800 til 2 500 SCF/STB) er typisk mer enn tilstrekkelig for å føre oljen til overflaten som en gass/oljeblanding. Oljen er normalt dispergert som fint oppdelte smådråper eller en tåke i gassen som er produsert på denne måte. I mange slike brønner kan mye vann utvinnes med oljen. Uttrykket "olje" som benyttes her, henviser til hydrokarbonvæsker produsert fra en formasjon. Overflatefasilitetene for å separere og returnere gassen til gasskappen må åpenbart ha betydelig kapasitet når slike blandinger produseres for å returnere tilstrekkelig gass til gasskappen eller andre utarmede formasjoner for å opprettholde oljeproduksjon.

I slike felter samler samleledninger fluidene typisk i fellesledninger som deretter føres til produksjonsfasiliteter eller lignende, der råolje, kondensat og andre hydrokarbon væsker separeres og transporteres som råolje. Naturgassvæsker utvinnes deretter fra gasstrømmen og kombineres eventuelt med råoljen og kondensatet. Et blandbart løse-middel som omfatter karbondioksid, nitrogen og en blanding lette hydrokarboner, så som gasstrømmen, kan eventuelt brukes for økt oljeutvinning eller lignende. Den rester-ende gasstrøm føres deretter til en kompressor der den komprimeres for injeksjon. Den komprimerte gassen injiseres gjennom injeksjonsbrønner, et ringformet avsnitt av en produksjonsbrønn eller lignende inn i gasskappen.

Størrelsen av det nødvendige overflateutstyret for å bearbeide blandingen gass og olje er åpenbart betydelig og kan bli en begrensende faktor på oljemengden som kan produseres fra formasjon, pga. kapasitetsbegrensninger på evnen til å håndtere den produserte gassen.

Det er i US-patent nr. 5 431 228 "Down Hole Gas-liquid Separator for Wells", utstedt 11. juli 1995 til Weingarten et al. og overdratt til Atlantic Richfield Company, blitt beskrevet at en skrueseparator kan brukes nedihulls for å separere en gass- og væskestrøm for separat utvinning ved overflaten. En gassholdig del av strømmen utvinnes gjennom et ringformet rom i brønnen, idet væskene utvinnes gjennom et produksjonsrør.

I SPE 30637 "New Design for Compact Liquid-Gas Partial Separation: Down Hole and Surface Installations for Artificial Lift Applications" av Weingarten et al, beskrives at skrueseparatorer som angitt i US-patent 5 431 228, kan brukes for installasjoner ned i hullet og på overflaten for gass/væskeseparering. Selv om slike separeringer er spesielt effektive, som drøftet for kunstige eller gassløflanvendelser og lignende, utvinnes fremdeles alt av gassen og væsken ved overflaten for bearbeiding som angitt. Overflateutstyret for bearbeiding av gass kan følgelig fremdeles påtvinge en betydelig begrens-ning på oljemengde som kan produseres fra en underjordisk formasjon som produserer olje som en blanding gass og væsker.

Følgelig er et vedvarende søk blitt rettet mot utviklingen av fremgangsmåter som med eksisterende overflateutstyr kan øke oljemengden som kan produseres fra underjordiske formasjoner som produserer en blanding olje og gass med eksisterende overflateutstyr.

US-A- 5.794.697 omhandler en prosess for å øke oljeproduksjon fra en oljebrønn som frembringer en blanding av olje og gass ved å separere en del av gassen fra blandingen nede i hullet, komprimere den separerte gass nede i hullet, og injisere den komprimerte gassen inn i gasskappesone.

Sammenfatning av oppfinnelsen

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det blitt funnet at økte oljemengder kan produseres fra en oljebrønn som produserer en blanding av olje og gass ved et hevet trykk gjennom et borehull som trenger inn i en oljeførende formasjon som inneholder en oljeførende sone og en injeksjonssone, ved å separere minst en del av gassen fra blandingen oljen og gass for å produsere en separert gass og en oljeanriket blanding, idet energi fra minst en del av blandingen olje og gass benyttes for å komprimere ved en overflate minst en del av den separerte gassen for å produsere en komprimert gass som har tilstrekkelig trykk for å bli injisert injeksjonssonen, idet den komprimerte gassen injiseres i injeksjonssonen, og idet minst hoveddelen av den oljeanrikede blandingen utvinnes.

Oppfinnelsen omfatter videre et system for å øke oljeproduksjon fra en oljebrønn som produserer en blanding olje og gass ved et hevet trykk gjennom et borehull som trenger inn i en formasjon som inneholder en oljeførende sone og en injeksjonssone, idet systemet omfatter en separator i fluidforbindelse med den oljeførende sonene, i en turbin som er posisjonert på overflaten og som har et innløp i fluidforbindelse med separatoren, og en kompressor posisjonert på overflaten, idet kompressoren er drivmessig koblet til turbinen og har et gassinnløp i fluidforbindelse ved et uttømmingsutløp for separert gass på separatoren, og idet kompressoren videre har et uttømmingsutløp for komprimert gass i fluidforbindelse med injeksjonssonen gjennom en passasje.

Den innledningsvis nevnte fremgangsmåte kjennetegnes ved de trekk som fremgår av vedlagte krav 1.

Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåten fremgår av de underordnete krav 2 - 14.

Det innledningsvis nevnte system kjennetegnes ved de trekk som fremgår av vedlagte krav 15.

Ytterligere utførelsesformer av systemet fremgår av de underordnete krav 16-32.

Kort omtale av tegningene

Fig. 1 er et skjematisk riss av en produksjonsbrønn i henhold til den kjente teknikk for å produsere en blanding olje og gass fra en underjordisk formasjon og en injeksjonsbrønn for å injisere gass tilbake til en gasskappe i den oljeførende formasjonen. Fig. 2 er et skjematisk riss av et nedihulls parti for en utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse, i hvilket system gass separeres nedihulls fra væsker i en formasjon, produseres gjennom en produksjonsbrønn til en overflate, der den komprimeres, og injiseres gjennom en formålstilpasset injeksjonsbrønn tilbake til en gasskappe i formasjonen. Fig. 3 er et skjematisk riss av et nedihulls parti i et parti for en alternativ utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse, i hvilket system gass separeres nede i hullet fra væsker i en formasjon, produseres gjennom en produksjonsbrønn til en overflate, der den komprimeres, og injiseres gjennom en annen produksjonsbrønn som fung-erer som en injeksjonsbrønn, tilbake til en gasskappe i formasjonen. Fig. 4 er et skjematisk riss av et nedihulls parti til en alternativ utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse, i hvilket system gass separeres nedihulls fra væsker i en formasjon, produseres gjennom en produksjonsbrønn til en overflate, der den komprimeres, og injiseres gjennom et ringrom i produksjonsbrønnen tilbake til en gasskappe i formasjonen. Fig. 5 er et skjematisk riss av et nedihulls parti til en alternativ utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse, i hvilket system gass separeres ved en overflate fra væsker produsert fra en formasjon, komprimeres og injiseres gjennom produksjons-brønnen tilbake til en gasskappe i formasjonen. Fig. 6 er et skjematisk strømningsdiagram for et overflateparti til en alternativ utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse, for å komprimere gass ved hjelp av energi fra en oljeanriket blanding olje og gass. Fig. 7 er et skjematisk strømningsdiagram for et overflateparti til en alternativ utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse for å komprimere gass ved hjelp av energi fra gass fra en oljebrønn. Fig. 8 er et skjematisk strømningsdiagram for et overflateparti til en alternativ utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse for å komprimere gass ved hjelp av et varmeapparat. Fig. 9 er et skjematisk strømningsdiagram for et overflateparti til en alternativ utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse for å komprimere gass ved hjelp av energi avledet fra en ytre kilde. Fig. 10 er et skjematisk strømningsdiagram for et overflateparti til en alternativ utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse for å komprimere gass ved hjelp av energi avledet fra en ytre kilde.

Omtale av de foretrukne utførelser

Ved drøftingen av figurene vil de samme tallhenvisninger gjennomgående brukes for å henvise til de samme eller lignende deler. Visse deler i brønnene som er nødvendige for den korrekte drift av brønnene, og visse pumper, ventiler og kompressorer som er nød-vendige for å oppnå korrekt strømning i fluider, er ikke blitt drøftet av hensyn til kort-fattetheten.

I Fig. 1, som fremviser den kjente teknikk, er en produksjonsoljebrønn 10 posisjonert i et borehull (ikke vist) for å strekke seg fra en overflate 12 gjennom en overdekning 14 til en oljeførende formasjon 16. Produksjonsoljebrønnen 10 innbefatter en første foringsrørseksjon 18, en andre foringsrørseksjon 20, en tredje foringsrørseksjon 22 og en fjerde foringsrørseksjon 24, og det forstås at oljebrønnen 10 alternativt kan innbefatte flere eller færre enn fire foringsrørseksjoner. Bruken av slike foringsrørseksjoner er velkjente for de med erfaring innen området for kompletteringen av oljebrønner. Foringsrø-rene har avtagende størrelse og det fjerde foringsrør 24 kan være en slisset foring, et perforert rør eller lignende. Selv om produksjonsoljebrønnen 10 vises som en brønn som er blitt buet for å strekke seg horisontalt inn i formasjonen 16, er det ikke nødven-dig at brønnen 10 innbefatter et slikt horisontalt avsnitt og alternativt kan brønnen 10 bare strekke seg vertikalt inn i formasjonen 16. Slike variasjoner er velkjente for de med erfaring innen området for produksjon av olje fra underjordiske formasjoner.

Oljebrønnen 10 innbefatter også en produksjonsrørstreng, her betegnet som et produk-sjonsrør 26, for produksjonen av fluider fra brønnen 10. Produksjonsrøret 26 strekker seg oppover til et brønnhode 28, skjematisk vist som en ventil. Brønnhodet 28 inne holder de nødvendige ventiler og lignende for å styre strømmen av fluider til og fra olje-brønnen 10, produksjonsrøret 26 og lignende.

Formasjonen 16 innbefatter en valgt injeksjonssone 30 og en oljeførende sone 32 som ligger under injeksjonssonen 30. Den valgte injeksjonssonen 30 kan være en gasskappesone, en vannholdig sone, et øvre parti av den oljeførende sonen 32, et utarmet parti av formasjonen 16 eller lignende. Trykk i formasjonen 16 opprettholdes av gass i injeksjonssonen 30 og følgelig er det i slike felter ønsket å opprettholde trykket i injeksjonssonen med injisering av gass etter hvert som hydrokarbonfluider produseres fra formasjonen 16. Formasjonstrykket kan opprettholdes med vanninjeksjon, gassinjeksjon eller begge deler. Gassinjeksjonen krever fjerningen av væskene fra gassen før komprimering av gassen, og injisering av gassen tilbake til injeksjonssonen 30. GOR til olje- og gass-blandinger utvunnet fra slike formasjoner, øker typisk etter hvert som nivået til den olje-førende sonen synker som resultat av fjerningen av olje fra den oljeførende sonen 16.

I brønnen 10 brukes en pakning 34 eller en nippel med en låsestamme eller lignende for å hindre strømmen av fluider i det ringformede rommet mellom den tredje foringsrør-seksjonen 22 og den fjerde foringsrørseksjonen 24. En pakning 36 er posisjonert for å hindre strømmen av fluider i det ringformede rommet mellom det ytre av produksjons-røret 26 og det indre av den andre foringsrørseksjonen 20 og det partiet til det indre av den tredje foringsrørseksjonen 22 over pakning 36. Fluider fra formasjonen 16 kan således strømme oppover gjennom produksjonsrøret 26 og brønnhodet 28 til bearbeid-ingsutstyr (ikke vist) ved overflaten, som tidligere beskrevet. Brønnen 10, som vist, produserer fluider under formasjonstrykk og krever ikke en pumpe.

I Fig. 1 vises også en injeksjonsbrønn 40 som omfatter en første foringsrørseksjon 42, en andre foringsrørseksjon 44, en tredje foringsrørseksjon 46 og et injeksjonsproduk-sjonsrør 48. En pakning 50 er posisjonert mellom det indre av foringsrøret 44 og det ytre av produksjonsrøret 48 for å hindre oppoverstrømmen av fluid mellom produk-sjonsrøret 48 og foringsrøret 44. Gass injiseres til injeksjonssonen 30 gjennom perforeringer 52 i den tredje foringsrørseksjonen 46. Strømmen av gasser til brønnen 40 styres med et brønnhode 53, skjematisk vist som en ventil.

I drift injiseres gass produsert fra brønnen 10 til injeksjonssonen 30 gjennom injeksjons-brønnen 40. Den injiserte gassen opprettholder derved trykk i formasjonen 16 og er fort-satt tilgjengelig for produksjon og bruk som et brensel eller en annen ressurs på et senere tidspunkt om ønsket.

I oljebrønner som produserer usedvanlig store gassmengder, kan behovet for håndtering av den store gassmengden ved overflaten begrense evnen i formasjonen til å produsere olje. Installasjon av tilstrekkelig gassmonteringsutstyr for å separere den store gassmengden fira oljen for bruk som et produkt, eller for injeksjon til injeksjonssonen 30, kan være urimelig kostbar.

I Fig. 2 vises en utførelse av nedihullsparti ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvilken utførelse muliggjør separeringen og injiseringen av minst en del av den produserte gassen nede i hullet, og hvilken utførelse muliggjør produksjonen av en oljeanriket blanding olje og gass. En utførelse av et overflateparti ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvilket overflateparti er komplementært til nedihullspartiet, beskrives under med hensyn til Fig. 6-10, i hvilken utførelse overflatefasiliteter komprimerer gass separert i nedihullspartiet ifølge den foreliggende oppfinnelse før gassen injiseres ved hjelp av nedihullspartiet.

Utførelsen vist i Fig. 2, omfatter en modifikasjon av produksjonsoljebrønnen 10, i hvilken en perforert eller utstanset åpning, utsparing eller boring, så som boringen 60, er tilformet i produksjonsrøret 26 på en velkjent måte for de med erfaring innen området. Boringen 60 kan eventuelt innbefatte en ventil (ikke vist), så som en gassløfteventil, en tilbakeslagsventil, en boringsinnsats eller lignende, posisjonert i denne for å styre den gjennomgående strømmen av fluider. En nedihullsseparator 70 er posisjonert inne i pro-duksjonsrøret 26, slik at et gassuttømmingsutløp (ikke vist) på separatoren er innrettet med boringen 60 for uttømming gjennom denne. Separatoren 70 kan være en hvilken som helst av et antall forskjellige typer av separatorer, så som en skrueseparator, en syklonseparator, en roterende sentrifugalseparator eller lignende. Skrueseparatorer og posisjoneringen av disse omtales og drøftes mer detaljert i US-patent nr. 5 431 228, "Down Hole Gas Liquid Separator for Wells", utstedt 11. juli 1995 til Jean S. Weingarten m.fl. og i "New Design for Compact-Liquid Gas Partial Separation: Down Hole and Surface Installations for Artificial Lift Applications", Jean S. Weingarten m.fl., SPE 30637 pre-sentert 22.-25. oktober 1995, begge disse referanser innlemmes her i sin helhet med henvisning. Slike separatorer og posisjoneringen av disse nede i hullet, anses som vel kjent for de med erfaring innen området, og er effektive for å separere minst hoveddelen av gassen fra en strømmende strøm væske (f.eks. olje) og gass ved å bevirke at fluid-blandingen strømmer rundt en sirkulær bane, slik at tyngre faser, dvs. væskene, derved tvinges utover med tyngdekraft og oppover til produksjonsrøret 26 for utvinning ved overflaten 12. De lettere fasene i blandingen, dvs. gassene, forskyves innover inn i sepa ratoren 70 bort fra de tyngre fasene og separeres derved fra væskene, og strømmer fra separatoren 70 gjennom separatorgassutløpet, boringen 60 og oppover gjennom et ringrom 72, tilformet mellom den andre foringsrørseksjonen 20 og produksjonsrøret 26, til overflaten 12.

Som skjematisk vist i Fig. 2, er en ledning 80 for oljeanriket blanding og en gassledning 82 tilkoblet for å danne fluidforbindelse mellom henholdsvis brønnhodet 28 og ringrommet 72, og overflatefasiliteter utformet for å komprimere gassen, som vil beskrives mer detaljert under med hensyn til Fig. 6-10. En gassreturledning 84 er tilkoblet for å danne fluidforbindelse mellom et uttømmingsutiøp til overflatefasiliteter og injeksjons-produksjonsrøret 48.

I drift av systemet vist i Fig. 2, strømmer en blanding olje og gass (som også kan innbefatte andre væsker, så som vann) fra den oljeførende formasjonen 32 gjennom henholdsvis den fjerde og tredje foringsrørseksjon 24 og 22, til produksjonsrøret 26, og til separatoren 70, som skjematisk vist med piler 90. Separatoren 70 separerer minst en del av gassen fra blandingen olje og gass i oljebrønnen 10 for å produsere en separert gass og en oljeanriket blanding. Som skjematisk vist med piler 92, leveres den oljeanrikede blandingen produsert med separatoren 70 oppover til produksjonsrøret 26 og gjennom brønnhodet 28 og ledningen 80 for oljeanriket blanding til overflatefasiliteter beskrevet under. Som skjematisk vist med en pil 94, tømmes den separerte gassen fra separatoren 70 gjennom boringen 60 til ringrommet 72. Den separerte gassen strømmer deretter opp gjennom ringrommet 72 og gassledningen 82 til overflatefasiliteter, slik som beskrevet nedenfor, hvilke fasiliteter komprimerer gassen til et trykk som er tilstrekkelig for å muliggjøre at gassen injiseres i injeksjonssonen 30, idet et slikt trykk heretter betegnes som et "injeksjonstrykk". Gassen som er komprimert til injeksjonstrykket med overflatefasilitetene tømmes fra overflatefasilitetene gjennom gassreturledningen 84 til injek-sjonsproduksjonsrøret 48 i brønnen 40, som skjematisk vist med en pil 96, og til injeksjonssonen 30. Som et resultat av trykk og friksjonstap som pådras idet gassen injiseres nede i hullet, overstiger det forannevnte injeksjonstrykket fortrinnsvis trykket til gassen i injeksjonssonen 30, minus trykket til gassen i injeksjonsproduksjonsrøret 48, pluss trykktap pådratt fra friksjon idet gassen injiseres nede i hullet.

Selv om kun én brønn 10 fremvises i Fig. 2, kan flere brønner lik brønnen 10 produsere gass som komprimeres med overflatefasiliteter og injiseres gjennom den formåls-tilpassede injeksjonsbrønnen 40 til injeksjonssonen 30.

I en alternativ utførelse av system vist i Fig. 2, kan separatoren 70 dannes med en overgangsinnretning (ikke vist), som er vel kjent for de med erfaring innen området, for å lede separert gass fra separatoren til produksjonsrøret 26 fremfor ringrommet 72, og lede den oljeanrikede blandingen fra separatoren til ringrommet 72 fremfor produk-sjonsrøret 26. Ledningen 80 for den oljeanrikede blandingen ville da tilkobles i fluidforbindelse med ringrommet 72 fremfor produksjonsrøret 26, og gassledningen 82 ville tilkobles i fluidforbindelse med produksjonsrøret 26 fremfor ringrommet 72. Drift av en slik alternativ utførelse ville ellers hovedsakelig være lik driften av utførelsen vist i Fig. 2.

Ved bruken av systemet vist i Fig. 2, separeres en del av gassen nede i hullet fra olje/- gassblandingen og som et resultat pådras den separerte gassen mindre trykktap og mindre friksjonstap og derfor opprettholdes et vesentlig større trykk mens den produseres til overflaten, enn den ville dersom den ble produsert i kombinasjon med olje/gass-blandingen. Nedihullsseparasjon av gassen fra olje/gassblandingen avlaster også be-lastningen på overflatefasiliteter for å separere gass fra olje/gassblandingen. I mange felter er det ikke uvanlig å påtreffe GOR-verdier så høye som 2374,79 m<3>/m<3>(10 000 SCF/STB). GOR-verdier fra 190 til 593,7 m<3>/m<3>(800 til 2 500 SCF/STB) er i alminne-lighet mer enn tilstrekkelig for å føre de produserte væskene til overflaten. En betydelig gassmengde kan således separeres nede i hullet uten noen skade for produksjonsproses-sen. Dette øker vesentlig oljemengden som kan utvinnes fra formasjoner som produserer gass og olje i blanding, hvilken utvinning begrenses av den tilgjengelige håndte-ringskapasitet for gassmengde ved overflaten. I tillegg underletter systemet i Fig. 2 målingen av gasseparasjonseffektiviteten og sammensetningen av gass som er injisert nede i hullet.

I Fig. 3 vises en alternativ utførelse av systemet i Fig. 2. Et tilleggshull 62, likt hullet 60, perforeres, utstanses eller tilformes på annen måte i produksjonsrøret under separatoren 70, og en ventil (ikke vist), så som en gassløftventil, en tilbakeslagsventil, en boringsinnsats eller lignende, posisjoneres i dette for å styre strømmen av fluider der i fra på en måte som er velkjent innen området. En produksjonsrørendeforlengelse 100 settes i en nedre ende 26a av produksjonsrøret 26. En pakning 102 posisjoneres mellom pro-duksjonsrørendeforlengelsen 100 og produksjonsrøret 26 for å hindre fluidforbindelse mellom disse, og en pakning 104 innskytes mellom produksjonsrørendeforlengelsen 100 og den tredje foringsrørseksjonen 22 for å hindre fluidforbindelse mellom disse. Et begrenset ringformet rom 106 avgrenses således mellom produksjonsrørendeforleng-elsen 100 og den tredje foringsrørseksjonen 22 og mellom pakningene 36,102 og 104. Den tredje foringsrørseksjonen 22 perforeres med perforeringen 108 for å besørge fluidforbindelse mellom injeksjonssonen 30 og det ringformede rommet 106. Produksjons-rørendeforlengelsen 100 er utstyrt med en første tilbakeslagsventil 110 passende posisjonert for å tillate at fluid strømmer kun fra produksjonsrørendeforlengelsen 100 til ringrommet 106, og hindrer derfor motstrøm. Produksjonsrørendeforlengelsen 100 er utstyrt med en andre tilbakeslagsventil 112 passende posisjonert for å tillate at fluid strømmer kun fra det parti av det tredje foringsrøret 22 under pakningen 104 til pro-duksjonsrørendeforlengelsen 100, og hindrer derfor motstrøm. Posisjoneringen av pro-duksjonsrørendeforlengelsen 100, pakningene 102 og 104 og tilbakeslagsventilen 110 og 112 anses som velkjent for de med erfaring innen området, og vil derfor ikke drøftes videre.

Som videre vist i Fig. 3, er, i stedet for brønnen 40 (fig. 2), en brønn 10' som hovedsakelig er identisk med brønnen 10, unntatt for dens lokalisering i formasjonen 16. Alle bestanddeler i brønnen 10' er identisk med de samme henvisningstall som bestanddelene til brønnen 10, unntatt at tallhenvisningene for brønnen 10 er merket. Pga. den vesentli-ge likheten av brønnene 10 og 10', anses ikke noen videre drøftelse av brønnen 10' som nødvendig. Det bemerkes dog at gassreturledningen 84 er tilkoblet i fluidforbindelse med ringrommet 72' til brønnen 10'.

Ved driften av systemet vist i Fig. 3, i hvilket brønnen 10 kan drives som en produk-sjonsbrønn og brønnen 10' kan drives som en injeksjonsbrønn, strømmer en blanding olje og gass fra den oljeførende formasjonen 32 gjennom hhv. fjerde og tredje forings-rørseksjon 24 og 22 gjennom den andre tilbakeslagsventilen 112 og produksjonsrør-endeforlengelsen 100 til produksjonsrøret 26 og til separatoren 70, som skjematisk vist med pilene 90. Ventilen posisjonert i hullet 62, hindrer blandingen olje og gass fra å strømme gjennom hullet 62 til ringrommet 72. Separatoren 70 separerer minst en del av gassen fra blandingen olje og gass i oljebrønnen for å produsere en separert gass og en oljeanriket blanding. Som skjematisk vist med pilene 92, leveres den oljeanrikede blandingen produsert med separatoren 70, oppover til produksjonsrøret 26 og gjennom brønnhodet 28 og ledningen 80 for oljeanriket blanding til overflatefasiliteter beskrevet under. Som skjematisk vist med pilen 94, tømmes separert gass fra separatoren 70 gjennom boringen 60 til ringrommet 72. Den separerte gassen strømmer deretter oppover gjennom ringrommet 72 og gassledningen 82 til overflatefasiliteter som komprimerer gassen til injeksjonstrykket som definert ovenfor. Som skjematisk vist med pilen 96, tømmes komprimert gass fra overflatefasilitetene gjennom gassreturledningen 84 til ringrommet 72' i brønnen 10' og gjennom boringen 62' til produksjonsrøret 26'. Gassen i produksjonsrøret 26' strømmer gjennom produksjonsrørendeforlengelsen 100', tilbakeslagsventilen 110' og til injeksjonssonen 30, og tilbakeslagsventilen 112' hindrer strømmen av gassen til den oljeførende formasjonen 32.

Selv om kun én brønn 10 og kun én brønn 10' fremvises i Fig. 3, kan én eller flere brøn-ner, lik brønnen 10, produsere gass som komprimeres med overflatefasiliteter og injiseres gjennom én eller flere brønner lik injeksjonsbrønnen 10' til injeksjonssonen 30. Enn videre kan brønner alternativt brukes som produksjonsbrønner, og under deres sykluser uten produksjon, som injeksjonsbrønner. Brønnen 10 vist i Fig. 3, kan f.eks. brukes som en injeksjonsbrønn under dens syklus uten produksjon, mens brønnen 10' brukes som en produksjonsbrønn som produserer gass som injiseres til brønnen 10.

I en alternativ utførelse av systemet vist i Fig. 3, kan separatorene 70 og 70' dannes med en overgangsinnretning (ikke vist), vel kjent for de med erfaring innen området, for å lede separert gass fra separatoren til produksjonsrøret 26 eller 26' fremfor ringrommet 72 eller 72', og lede den oljeanrikede blandingen fra separatoren til ringrommet 72 eller 72' fremfor produksjonsrøret 26 eller 26'. Ledningen 80 for oljeanriket blanding ville da tilkobles i fluidforbindelse med ringrommet 72 fremfor produksjonsrøret 26, og gassledningen 82 ville tilkobles i fluidforbindelse med produksjonsrøret 26 fremfor ringrommet 72. Drift av en slik alternativ utførelse ville ellers hovedsakelig være lik driften av utførelsen vist i Fig. 3.

Med bruken av systemet vist i Fig. 3, separeres ikke bare en del av gassen fra olje/gass-blandingen nede i hullet og gasstrykket derved hovedsakelig opprettholdes, og målingen av separasjonseffektiviteten og injeksjonsgassammensetningen underlettes som med systemet i Fig. 2, men i tillegg krever systemet i Fig. 3 ikke en formålstilpasset injek-sjonsbrønn for å injisere gass nede i hullet. Systemet i Fig. 3 muliggjør at produksjons-brønner benyttes mer effektivt ettersom de kan brukes som injeksjonsbrønner under deres syklus uten produksjon.

I Fig. 4 vises et modifisert parti til en alternativ utførelse av systemet i Fig. 2. Separatorer 70 er posisjonert i et rørformet element 120 posisjonert i en nedre ende 26a av produksjonsrøret 26. Posisjoneringen av rørformede elementer med kabelprosedyrer eller kveilrør er velkjent for de med erfaring innen området og vil ikke bli drøftet. En pakning 122 eller en nippel med en låsestamme eller lignende, er posisjonert over boringen 60 og mellom en øvre ende 120a av det rørformede element 120 og produksjons-røret 26 for å styre strømmen av fluider gjennom et ringrom 124 som avgrenses av pro- duksjonsrøret, og som er avgrenset mellom det rørformede elementet 120 og det parti av produksjonsrøret 26 som strekker seg under pakningen 122. En pakning 126 er posisjonert under pakningene 36 og 122 mellom en nedre ende 120b av det rørformede elementet 120 og den tredje foringsrørseksjonen 22 for å styre strømmen av fluider i et begrenset ringformet rom 128 avgrenset mellom det rørformede elementet 120 og den tredje foringsrørseksjonen 22 og mellom pakningene 36, 122 og 126. Den tredje foringsrør-seksjonen 22 er perforert med perforeringer 130 for å danne fluidforbindelse mellom injeksjonssonen 30 og det ringformede rom 128. Et kveilrør 132 er posisjonert i produk-sjonsrøret 26 for å danne fluidforbindelse mellom et gassutløp 70a i separatoren 70 og en gassledning 82 til overflatefasiliteter beskrevet under. Et "kveil-gjennom-produksjonsrør"-ringrom 134 avgrenset mellom produksjonsrøret 26 og kveilrøret 132, danner fluidforbindelse mellom et utløp 70b for oljeanriket blanding i separatoren 70 og ledningen 80 for oljeanriket blanding til overflatefasiliteter. Gassreturledningen 84 er tilkoblet i fluidforbindelse mellom overflatefasilitetene og ringrommet 72 (med hensyn til Fig. 4 omtalt som et "produksjonsrør-gjennom-f6ringsrør"-ringrom) for å lede komprimert gass til ringrommet 72 for injeksjon til formasjonen 16.

I driften av systemet vist i Fig. 4, strømmer en blanding olje og gass fra den oljeførende formasjonen 32 gjennom henholdsvis den fjerde og den tredje foringsrørseksjon 24 og 22 (Fig. 2) til det rørformede elementet 120 og til separatoren 70, som skjematisk vist med pilene 90. Separatoren 70 separerer minst en del av gassen fra blandingen olje og gass i oljebrønnen for å produsere en separert gass og en oljeanriket blanding. Som skjematisk vist med pilene 92, leveres den oljeanrikede blandingen produsert med separatoren 70, oppover gjennom utløpet 70b, kveil-gjennom-produksjonsrør-ringrommet 134, brønnhodet 28 (Fig. 2) og ledningen 80 for oljeanriket blanding til overflatefasiliteter beskrevet under. Som skjematisk vist med pilen 94, leveres den separerte gassen produsert med separatoren 70 oppover gjennom gassutløpet 70a, kveilrøret 132, gassledningen 82 og til overflatefasiliteter som komprimerer gassen til injeksjonstrykket definert over. Komprimert gass tømmes fra overflatefasilitetene gjennom gassreturledningen 84 til produksjonsrør-gjennom-foringsrør-ringrommet 72. Som skjematisk vist med pilen 96 ledes komprimert gass i produksjonsrør-gjennom-foringsrør-ringrommet 72 gjennom boringen 60 til og gjennom det produksjonsrøroverskrevende ringrommet 124, det ringformede rommet 128, perforeringene 130 og til injeksjonssonen 30.

I en alternativ utførelse av systemet vist i Fig. 4, kan separatoren 70 dannes med en overgangsinnretning (ikke vist), som er vel kjent for de med erfaring innen området, for å lede separert gass fra separatoren til ringrommet 134 fremfor produksjonsrøret 132, og for å lede den oljeanrikede blandingen fra separatoren til produksjonsrøret 132 fremfor ringrommet 134. Ledningen 80 for oljeanriket blanding ville da tilkobles i fluidforbindelse med produksjonsrøret 132 fremfor ringrommet 134, og gassledningen 82 ville tilkobles i fluidforbindelse med ringrommet 134 fremfor produksjonsrøret 132. Drift av en slik alternativ utførelse ville ellers hovedsakelig være lik driften av utførelsen vist i Fig. 4.

I videre en alternativ utførelse av systemet vist i Fig. 4, kan systemet utformes uten det rørformede elementet 120, pakningen 122 og 126, og boringen 60, ved å erstatte pakningen 126 med pakningen 36 og strekke produksjonsrøret 26 til og gjennom pakningen 36. Drift av en slik alternativ utførelse er hovedsakelig lik driften av utførelsen vist i Fig. 4, unntatt at blandingen olje og gass strømmer gjennom produksjonsrøret 26 uten å strømme gjennom det rørformede element 120, og komprimert gass strømmer gjennom ringrommet 72 til injeksjonssonen 30 uten å strømme gjennom boringen 60 og gjennom ringrommet 124.

Bruken av systemet vist i Fig. 4, separerer ikke bare en del av gassen fra olje/gassbland-ingen nede i hullet, og gasstrykket opprettholdes og målingen av separasjonseffektiviteten og injeksjonsgassammensetningen forenkles som med systemet i Fig. 2, men i tillegg krever systemet i Fig. 4 ikke en tilleggsbrønn for å injisere gass nede i hullet og krever således ikke en betydelig mengde rørledninger og ventiler ved overflaten for å sammenkoble forskjellige brønner.

I Fig. 5 vises en alternativ utførelse av systemet i Fig. 4, i hvilken utførelse separatoren 70 er posisjonert ved overflaten 12. Fordi det ikke er noen nedihullsseparasjon av gassen fra den produserte oljen og gassen, kjøres ikke kveilrør ned produksjonsrøret 26 som det ble i systemet i Fig. 4. Systemet vist i Fig. 5, er ellers hovedsakelig lik systemet vist i Fig. 4.

Drift av systemet i Fig. 5 er lik driften av systemet i Fig. 4, unntatt at olje og gass produsert fra formasjonen 16, separeres med separatoren 70 posisjonert ved overflaten 12. Pilene 90 utgjør således strømmen av en blanding olje og gass fra den oljeførende formasjonen 32 gjennom henholdsvis fjerde og tredje foringsrørseksjon 24 og 22 gjennom det rørformede elementet 120 og produksjonsrøret 26 og til separatoren 70 lokalisert ved overflaten 12. Separatoren 70 separerer minst en del av gassen fra blandingen olje og gass i oljebrønnen for å produsere en separert gass og en oljeanriket blanding. Den oljeanrikede blandingen produsert med separatoren 70, tømmes gjennom utløpet 70b til ledningen 80 for oljeanriket blanding til overflatefasiliteter beskrevet under. Separert gass produsert med separatoren 70, tømmes gjennom gassutløpet 70a og gassledningen 82 til overflatefasiliteter som komprimerer gassen til injeksjonstrykket definert over. Komprimert gass tømmer fra overflatefasilitetene gjennom gassreturledningen 84 til ringrommet 72. Som skjematisk vist med pilen 96, ledes komprimert gass i ringrommet 72 gjennom boringen 60 til og gjennom ringrommet 124, det ringformede rommet 128, perforeringene 130 og til injeksjonssonen 30.

I en alternativ utførelse av systemet vist i Fig. 5, kan systemet utformes uten det rør-formede elementet 120, pakningen 122 og 126 og boringen 60 ved å erstatte pakningen 126 med pakningen 36 og strekke produksjonsrøret 26 til og gjennom pakningen 36. Drift av en slik alternativ utførelse er hovedsakelig lik driften av utførelsen vist i Fig. 5, unntatt at blandingen olje og gass strømmer gjennom produksjonsrøret 26 uten å strøm-me gjennom det rørformede elementet 120, og komprimert gass strømmer gjennom ringrommet 72 til injeksjonssonen 30 uten å strømme gjennom boringen 60 og gjennom ringrommet 124.

Med bruken av systemet vist i Fig. 5, er separatoren 70 mer tilgjengelig enn den var i systemene omtalt foran, kveilrør kreves ikke og brønnen 10 muliggjør at kabelverktøyet passerer gjennom denne. Som med systemene foran kan separasjonseffektiviteten og injeksjonsgassammensetningen måles. Enn videre kreves ikke en tilleggsbrønn for å injisere gass nede i hullet. En betydelig mengde rørledninger og ventiler kreves således ikke ved overflaten for å sammenkoble forskjellige brønner.

I Fig. 6-10 vises fem utførelser av et overflateparti til den foreliggende oppfinnelse i hvilke utførelse gass, etter den er blitt separert og før den injiseres nede i hullet, komprimeres ved hjelp av overflatefasiliteter omtalt i drøftelsen foran av utførelse til nedihullspartiet ifølge den foreliggende oppfinnelse vist i Fig. 2-5. Som tidligere uttrykt er overflatepartiet av den foreliggende oppfinnelse komplementært til nedihullspartiet og i den senere drøftelse skal utførelsene av overflatepartiet forstås som tilkoblet gjennom ledningen 80 for oljeanriket blanding, gassledningen 82 og gassreturledningen 84 til en hvilken som helst av utførelsene av nedihullspartiet beskrevet med hensyn til Fig. 2-5.

Utførelsen av overflatepartiet til den foreliggende oppfinnelse vist i Fig. 6, omfatter en passende kompressor 200 som drivmessig er koblet gjennom en aksel 202 til en passende turbin 204. Kompressoren 200 er koblet til gassledningen 82 for å motta gass gjen nom denne, og til gassreturledningen 84 for å tømme gass til denne. Kompressoren 200 kan være en aksial, radial eller blandingsstrømkompressor eller lignende, uformet for å komprimere gass mottatt gjennom gassledningen 82 til injeksjonstrykket, definert over, og for å tømme komprimert gass til gassreturledningen 84. Kompressorer så som kompressoren 200, anses som velkjente for de med erfaring innen området, og vil ikke drøf-tes videre.

Turbinen 204 er tilkoblet i parallell med ledningen 80 for oljeanriket blanding for å motta gjennom en ledning 80a, og for og drives med minst en del av den oljeanrikede blandingen som strømmer gjennom ledningen 80 for oljeanriket blanding, og for å tømme den mottatte blandingen gjennom en ledning 80b til ledningen 80 for oljeanriket blanding. En passende ventil 206 er posisjonert i ledningen 80 for oljeanriket blanding mellom ledningen 80a og 80b for å styre mengden av den oljeanrikede blandingen som strømmer gjennom turbinen 204. Turbinen 204 kan være en radial- eller aksialturbin, så som en turbinekspander, en hydraulisk turbin, en tofaset turbin eller lignende. Turbin-ekspandere, hydrauliske turbiner og tofasede turbiner anses som velkjente for de med erfaring innen området, og er effektive for å motta en strøm av fluider, så som den oljeanrikede blandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse, og for å utvikle, fra den mottatte strømmen av fluider, dreiekraft utøvet på en aksel, så som akselen 202, idet slik strøm av fluider overveiende omfatter henholdsvis gasser, væsker og blandinger av gasser og væsker. Tofasede turbiner er i særdeleshet mer detaljert omtalt og drøftet i US-patent nr. 5 385 446, med tittel "Hybrid Two-Phase Turbine", utstedt 31. januar 1995 til Lance G. Hays, hvilket patent innlemmes her i sin helhet med henvisning.

I driften av systemet vist i Fig. 6, strømmer, dersom ventil 206 er åpen, den oljeanrikede blandingen gjennom ledningen 80 for oljeanriket blanding slik at den generelt passerer utenom turbinen 204, til en rørledning (ikke vist) som fører blandingen til nedstrøms bearbeidingsfasiliteter (ikke vist) som anses som velkjente i området, og vil ikke drøf-tes. Når turbinen 204 forbigås av den oljeanrikede blandingen som et resultat av at ventilen 206 er åpen, driver turbinen 204 ikke kompressoren 200, og gassen i gassledningen 82 komprimeres ikke og kan ikke injiseres til formasjonen 16 (ikke vist). Dersom ventilen 206 er stengt, da strømmer all den oljeanrikede blandingen gjennom ledningen 80 for oljeanriket blanding også gjennom ledningen 80a til og gjennom turbinen 204, og gjennom ledningen 80b til rørledningen (ikke vist) som fører blandingen til nedstrøms bearbeidingsfasiliteter. Mens blandingen strømmer gjennom turbinen 204, bibringes rotasjonsbevegelse til turbinen som da bibringer rotasjonsbevegelse til akselen 202 og driver kompressoren 200. Kompressoren 200 mottar gass gjennom gassledningen 82 og, mens kompressoren roterer, komprimerer den gassen mottatt fra ledningen 82 til injeksjonstrykket definert over. Komprimert gass tømmes fra kompressoren 200 til gassreturledningen 84 og til injeksjonssonen 30 (Fig. 2-5) som drøftet over. Ventilen 206 kan kun delvis lukkes for å lede kun en del av den oljeanrikede blandingen til turbinen 204, i hvilket tilfelle vil trykket bibrakt med kompressoren 200 til gassen mottatt gjennom gassledningen 82 tilknyttes omfanget som ventilen 206 lukkes. Ventilen 206 lukkes fortrinnsvis kun nok for å muliggjøre at kompressoren 200 komprimerer gass tilstrekkelig for injeksjon til formasjonen, og derved bevarer trykk i blandingen i ledningen 80 for oljeanriket blanding.

Med bruken av det foregående system vist i Fig. 6, kan formasjonstrykk brukes for ri-melig å komprimere gass ved en brønn og injisere gassen nede i hullet uten behovet for å sende gassen til et sentralt kompressoranlegg.

I Fig. 7 vises en alternativ utførelse av systemet i Fig. 6, i hvilken utførelse turbinen 204 drives med minst en del av gassen tatt fra gassledningen 82 fremfor minst en del av den oljeanrikede blandingen tatt fra ledningen 80 for oljeanriket blanding. I det henseende er en ledning 82a tilkoblet for å besørge fluidforbindelse mellom gassledningen 82 og et innløp (ikke vist) til turbinen 204. En ventil 210 er posisjonert i gassledningen 82 ned-strøms for start av ledningen 82a for å styre fordelingen av gasstrøm mellom kompressoren 200 og turbinen 204. Ledningen 80b er tilkoblet for å besørge fluidforbindelse mellom et utløp (ikke vist) i turbinen 204 og ledningen 80 for oljeanriket blanding.

I drift av systemet vist i Fig. 7, strømmer den oljeanrikede blandingen gjennom ledningen 80 for oljeanriket blanding direkte til en rørledning (ikke vist) som fører blandingen til nedstrøms bearbeidingsfasiliteter som anses velkjente innen området og vil ikke bli drøftet. Ventilen 210 aktiveres for å styre gasstrømmen avgitt fra gassledningen 82 til turbinen 204 og til kompressoren 200, slik at en korrekt strømningsbalanse kan opprettholdes for å tillate at turbinen utvikler den nødvendige kraften driving av kompressoren, slik at driften av denne således styres. Korrekt drift av systemet i Fig. 7 krever derfor at ventilen 210 verken åpnes helt eller lukkes helt, men snarere at den kun åpnes delvis, slik at en del av gassen i gassledningen 82 ledes til kompressoren 200 og en del ledes gjennom ledningen 82a til turbinen 204. Gass som ikke strømmer gjennom ventilen 210, driver turbinen 204 som driver kompressoren 200, og gass som strømmer gjennom ventilen 210 komprimeres med kompressoren 200. Gassdelen som strømmer gjennom turbinen 204, optimaliseres fortrinnsvis for å muliggjøre at turbinen 204 driver kompressoren 200 for å komprimere gassen som strømmer gjennom ventilen 210 til injeksjonstrykket definert over. Gass tømmes fra turbinen 204 gjennom ledningen 80b til ledningen 80 for oljeanriket blanding og til rørledningen og nedstrøms bearbeidings-fasilitetene (ikke vist), og komprimert gass tømmes fra kompressoren 200 til gassreturledningen 84 og til injeksjonssonen (Fig. 2-5) som drøftet over.

I Fig. 8 vises en alternativ utførelse av systemet i Fig. 6. Gassledningen 82 er tilkoblet for å føre gass til en separator 220, så som en sugevæskeutskiller eller lignende, utformet for å produsere en separert gass og en separert væske fra gassen mottatt gjennom gassledningen 82. En ledning 222 er koblet til separatoren 220 for å føre den separerte gassen produsert med separatoren 220 til kompressoren 200, og en ledning 224 er koblet til separatoren 220 for å føre separerte væsker produsert med separatoren 220 til en ledning 226, en ledning 228 og til en rørledning (ikke vist). En ledning 230 fører en del av gassen i ledningen 222 til et varmeapparat, så som en gassdrevet ovn 232, for for-brenning i denne. Selv om det ikke er vist, vil det forstås at egnede ventiler og lignende er dannet på ledningene 222 og 230 for å styre gasstrømfordeling gjennom disse ledningene på en måte som er velkjent for de med erfaring innen området. En ledning 234 er tilkoblet for å føre komprimert gass tømt fra kompressoren 200 til en gass-til-gass-varmeveksler 236, og gassreturledningen 84 er tilkoblet for å føre den komprimerte gassen fra varmeveksleren 236 til en injeksjonsbrønn, som drøftet over.

Ledningen 80 for oljeanriket blanding er tilkoblet for å føre den oljeanrikede blandingen til en separator 240, så som en ekspandersugeseparator eller lignende, utformet for å produsere en separert gass og en separert væske fra den oljeanrikede blandingen mottatt gjennom ledningen 80 for oljeanriket blanding. En ledning 242 er koblet til separatoren 240 for å føre den separerte gassen produsert med separatoren 240 til varmeveksleren 236, og en ledning 226 er koblet til separatoren 240 for å føre separerte væsker produsert med separatoren 240 til ledning 228 og til en rørledning (ikke vist). En ledning 244 er koblet til varmeveksleren 236 for å føre den separerte gassen produsert med separatoren 240 fra varmeveksleren 236 til ovnen 232 for oppvarming i denne. En ledning 246 er tilkoblet for å føre den separerte gassen produsert med separatoren 240 og oppvarmet i ovnen 232 til et innløp (ikke vist) i turbinen 204. Ledningen 228 er tilkoblet for å føre gass fra turbinen 204 til rørledningen (ikke vist).

I driften av systemet vist i Fig. 8, strømmer den oljeanrikede blandingen gjennom ledningen 80 for oljeanriket blanding til separatoren 240 som produserer en separert gass og en separert væske. De separerte væskene (dvs. oljeanriket blanding) strømmer gjennom ledningene 226 og 228 til rørledningen og nedstrøms bearbeidingsfasiliteter. Den separerte gassen produsert med separatoren 240 strømmer gjennom ledningen 242 til varmeveksleren 236, som overfører varme til den separerte gassen gjennom ledningen 244 til ovnen 232, som videre varmer opp den separerte gassen, og gjennom ledningen 246 til turbinen 204. Den oppvarmede gassen driver turbinen 204, som da driver kompressoren 200, og gassen tømmes deretter fra turbinen gjennom ledningen 228 til rørled-ningen (ikke vist). Varmen overført gjennom varmeveksleren 236 og varmeapparatet 232 til gassen som driver turbinen 204, bør være tilstrekkelig for å opprettholde en temperatur i den gassen som er høy nok, mens den tømmes fra turbinen for å hindre parafi-nen og/eller hydrater fra å bli dannet i gassen.

Gass i gassledningen 82 strømmer til separatoren 220 som produserer fra den separerte gassen og de separerte væskene. De separerte væskene produsert med separatoren 220, strømmer gjennom ledningene 224,226 og 228 til rørledningen (ikke vist) og til ned-strøms bearbeidingsfasiliteter. En del av den separerte gassen produsert med separatoren 220, strømmer gjennom ledningen 222 til kompressoren 200, og en annen del av den separerte gassen strømmer gjennom ledningen 222 og 230 til ovnen 232. Gassen ført til ovnen gjennom ledningen 230 forbrennes for å utvikle varme for å varme opp gassen som strømmer fra ledningen 244 til ovnen. Gassen ført gjennom ledningen 222 til kompressoren 200, komprimeres til injeksjonstrykket definert over. Komprimert gass tøm-mes deretter fra kompressoren 200 gjennom ledningen 234 til varmeveksleren 236 som overfører varme fra den komprimerte gassen ført med ledningen 234 til den separerte gassen ført med ledningen 242. Den komprimerte gassen føres da med gassreturledningen 84 til en injeksjonsbrønn (ikke vist) for injeksjon til injeksjonssonen 30 (Fig. 2-5) som drøftet over.

Selv om ovnen 232 fremvises som en gassdrevet ovn, kan ethvert passende varmeapparat brukes. Dersom elektrisitet er tilgjengelig, kunne f.eks. et elektrisk varmeapparat benyttes i stedet for det gassdrevne varmeapparatet 232 og derved bevare bren-selgass og muliggjøre at en større gassmengde komprimeres og injiseres til injeksjonssonen 30 (Fig. 2-5).

I Fig. 9 vises en alternativ utførelse av systemet i Fig. 8, idet kompressoren 200 er en førstetrinnskompressor. Ledningen 234 (Fig. 8) fremvises i Fig. 9 som to ledninger 234a og 234b, og en passende andretrinnskompressor 250 er satt inn mellom ledningen 234a og 234b for videre å komprimere gass tømt fra kompressoren 200 før gassen ledes gjennom varmeveksleren 236 og til gassreturledningen 84. Andretrinnskompressoren 250 drives med enhver tilgjengelig egnet kraftkilde 252, så som en elektrisk drevet motor, en gassdrevet turbin, en dieselmotor, en turbin drevet med fluider tatt fra tilgjengelige strømningsledninger med høyt trykk/ytelse eller lignende. Fordi kompressoren 250 til-fører varme til den komprimerte gassen, hvilken varme overføres via varmeveksleren 236 til gassen ført til turbinen 204, anvendes ikke ovnen 232 anvendt i systemet til Fig.

8 i systemet til Fig. 9.

I driften av systemet vist i Fig. 9, strømmer den oljeanrikede blandingen gjennom ledningen 80 for oljeanriket blanding til separatoren 240 som produserer en separert gass og en separert væske. De separerte væskene (dvs. oljeanriket blanding) strømmer gjennom ledningene 226 og 228 til rørledningen og nedstrøms bearbeidingsfasiliteter. Den separerte gassen produsert med separatoren 240 strømmer gjennom ledningen 242 til varmeveksleren 236, som overfører varme til den separerte gassen og gjennom ledningen 246 til turbinen 204. Den oppvarmede gassen driver turbinen 204, som da driver kompressoren 200 og gassen tømmes deretter fra turbinen 204 gjennom ledningen 228 til rørledningen (ikke vist). Varmen overført fra varmeveksleren 236 til gassen som driver turbinen 204, bør være tilstrekkelig for å opprettholde en temperatur i den gassen som er stor nok, mens den tømmes fra turbinen, for å hindre parafiner og/eller hydrater fra å bli dannet i gassen.

Gass i gassledningen 82 strømmer til separatoren 220 som produserer fra den separerte gassen og de separerte væskene. De separerte væskene produsert med separatoren 220, strømmer gjennom ledningen 224, 226 og 228 til rørledningen og til nedstrøms bearbeidingsfasiliteter (ikke vist). Den separerte gassen produsert med separatoren 220, strøm-mer gjennom ledningen 222 til kompressoren 200 og gjennom ledningen 234a til andretrinnskompressoren 250. Kompressorene 200 og 250 komprimerer gassen til injeksjonstrykket, definert ovenfor, og som en konsekvens av komprimeringen varmes gassen også opp. Andretrinnskompressoren 250 tømmer den komprimerte og oppvarmede gassen gjennom ledningen 234b til varmeveksleren 236 som overfører varme fra den komprimerte og oppvarmede gassen til den separerte gassen produsert med separatoren 240. Den komprimerte gassen føres deretter fra varmeveksleren 236 med gassreturledningen 84 til en injeksjonsbrønn (ikke vist) for injeksjon til injeksjonssonen 30 (Fig. 2-5) som drøftet over.

I Fig. 10 vises en alternativ utførelse av systemet i Fig. 9, i hvilken utførelse brukes en avvikende separasjonsteknikk. I det henseende er ledningen 80 for oljeanriket blanding koblet direkte til rørledningen (ikke vist) for å føre den oljeanrikede blandingen til ned-strøms bearbeidingsfasiliteter (ikke vist). Gassledningen 82 er tilkoblet for å føre sepa rert gass direkte til varmeveksleren 236, og ledningen 246 er tilkoblet for å føre den separerte gassen tømt fra varmeveksleren til innløp (ikke vist) i turbinen 204. Utløpet (ikke vist) i turbinen 204 er tilkoblet gjennom en ledning 254 for å føre gass tømt fra turbinen til en separator 256, så som en skrueseparator, en syklonseparator, en roterende sentrifugalseparator eller lignende, på samme måte som separatoren 70 beskrevet over med hensyn til Fig. 2-5. Separatoren 256 er utformet for å separere minst en del av gassen fra blandingen av gass og væsker tømt fra turbinen 204 for å produsere en separert gass til en ledning 258 og en separert blanding væsker og gass til en ledning 260. Ledningen 258 er tilkoblet for å føre den separerte gassen produsert med separatoren 256 til et innløp (ikke vist) i kompressoren 200, og ledningen 260 er tilkoblet for å føre den separerte blandingen av væsker og gass produsert med separatoren 256 til ledningen 80 for oljeanriket blanding for overføring til rørledningen (ikke vist).

I driften av systemet vist i Fig. 10, strømmer den oljeanrikede blandingen gjennom ledningen 80 for oljeanriket blanding til rørledningen (ikke vist) som fører blandingen til nedstrømsfasiliteter for videre bearbeiding. Separert gass føres gjennom gassledningen 82 til varmeveksleren 236 som overfører varme til den separerte gassen og gjennom ledningen 246 til turbinen 204. Den oppvarmede, separerte gassen driver turbinen 204, som da driver kompressoren 200, og gassen med visse kondensatvæsker, uttømmes deretter fra turbinen gjennom ledningen 254 til separatoren 256. Separatoren 256 separerer minst en del av gassen fra blandingen gass og væsker uttømt fra turbinen 204 for å produsere en separert gass til ledningen 258 og en separert blanding væsker og gass til ledningen 260. Den separerte blandingen gass og væsker produsert med separatoren 256, føres gjennom ledningen 260 til ledningen 80 for oljeanriket blanding som overfører blandingen med den oljeanrikede blandingen til rørledningen og nedstrøms bearbei-dingsutstyr (ikke vist). Den separerte gassen produsert med separatoren 256, føres gjennom ledningen 258 til og gjennom kompressoren 200, og gjennom ledningen 234a til og gjennom andretrinnskompressoren 250. Kompressorene 200 og 250 drives med henholdsvis turbinen 204 og kraftkilden 252 for å komprimere gassen til injeksjonstrykket, definert over, og som en konsekvens av komprimeringen, varmes gassen også opp. Kompressoren 250 tømmer den komprimerte og oppvarmede gassen gjennom ledningen 234b til varmeveksleren 236 som overfører varme fra den komprimerte og oppvarmede gassen til den separerte gassen ført med gassledningen 82. Varmen overført gjennom varmeveksleren 236 til den separerte gassen, ført med gassledningen 82 og tømt fra varmeveksleren til ledningen 246 å drive turbinen 204, bør være tilstrekkelig for å opprettholde en temperatur i den gassen som er stor nok, mens den tømmes fra turbinen for å hindre parafiner og/eller hydrater fra å bli dannet i gassen. Den komprimerte gassen føres deretter fra varmeveksleren 236 med gassreturledningen 84 til injeksjonsbrønn (ikke vist) for injeksjon til injeksjonssonen 30 (Fig. 2-5), som drøftet over.

I en alternativ utførelse av systemet vist i Fig. 10, kan systemet utformes uten andretrinnskompressoren 250 og den ledsagende kraftkilden 252, og ledningene 234a og 234b kan forbindes for å føre komprimert gass fra kompressoren 200 til varmeveksleren 236. Drift av en slik alternativ utførelse vil ellers hovedsakelig være lik driften av utfø-relsen vist i Fig. 10.

Investeringen for å installere systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse i flere brøn-ner for å redusere gassen produsert fra et felt, er betydelig mindre enn kostnaden for å fremskaffe videre separerings- og komprimeringsutstyr ved overflaten. Den krever likeledes ikke noe brenngass for å drive komprimeringsutstyret, ettersom trykket eller for-brenningen av de strømmende fluidene kan brukes til dette formål. Det muliggjør også injeksjon av valgte gassmengder fra individuelle brønner til en nedihullsinjeksjonssone, så som en gasskappe, fra hvilke brønner oljeproduksjon er blitt begrenset grunnet kapa-siteten til ledningene eller produksjonsrør for å føre produserte fluider bort fra brønnen, slik at økt produksjon derved muliggjøres fra slike brønner. Den kan også gjøre visse formasjoner, som tidligere er blitt uøkonomiske å produsere fra, økonomiske å produsere fra grunnet evnen til å injisere gassen nede i hullet.

Claims (32)

1. Fremgangsmåte for økning av oljeproduksjon fra en oljebrønn (10) som produserer en blanding (90) med olje og gass ved et hevet trykk gjennom et borehull, som trenger inn i en oljeførende formasjon (16), som inneholder en oljeførende sone (32) og en injeksjonssone (30), idet fremgangsmåten omfatter: a) å separere nede i hullet minst en del av gassen fra blandingen (90) av olje og gass for å produsere en separert gass (80) og en oljeanriket blanding (80), b) å anvende energi fra minst en del av blandingen (90) av olje og gass for å komprimere minst en del av den separerte gassen (82) for å produsere en komprimert gass (84) som har tilstrekkelig trykk til å bli injisert inn i injeksjonssonen, c) å injisere den komprimerte gassen (84) inn i injeksjonssonen (30), og d) å utvinne minst en hoveddel av den oljeanrikede blandingen (80), karakterisert vedat ved at minst en del av den separerte gassen (82) komprimeres ved overflaten (12).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat borehullet utgjøres av et første borehull, og injiseringstrinnet omfatter at den komprimerte gassen (84) injiseres gjennom et andre borehull inn i injeksjonssonen (30).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at fremgangsmåten omfatter videre trinnet at den separerte gassen (82) ledes til et ringrom (72) i oljebrønnen (10) for utvinning av den separerte gassen (82) ved overflaten.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3,karakterisertv e d at injiseringstrinnet omfatter at den komprimerte gassen (84) injiseres gjennom oljebrønnen (10) inn i injeksjonssonen (30).

5 Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat minst en del av blandingen (90) av olje og gass ut-gjøres av den oljeanrikede blandingen (80), og energianvendelsestrinnet videre omfatter: - å drive en turbin (204) med minst en del (80a) av den oljeanrikede blandingen (80), - å drive en kompressor (200) med turbinen (204), og - å komprimere med kompressoren (200) minst en del av den separerte gassen (22) for å produsere den komprimerte gassen (84).

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av krav 1 til 4,karakterisert vedat minst en del av blandingen (90) med olje og gass utgjøres av en første del (82a) av den separerte gassen (82), minst en del av den separerte gassen (22) utgjøres av en andre del av den separerte gassen (82), og energianvendelsestrinnet videre omfatter: - å drive en turbin (204) med den første delen (82a) av den separerte gassen (82), - å drive en kompressor (200) med turbinen (204), og - å komprimere med kompressoren (200) den andre delen av den separerte gassen (82) for å produsere den komprimerte gassen (84).

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4 og krav 6,karakterisert vedat minst en del av blandingen (90) av olje og gass ut-gjøres av den oljeanrikede blandingen (80), den separerte gassen utgjøres av en første separert gass (222), og energianvendelsestrinnet videre omfatter: å separere gass fra den oljeanrikede blandingen (80) for å produsere en andre separert gass (242), - å drive en turbin (204) med den andre separerte gassen (242), og - å komprimere med kompressoren (200) minst en del av den første separerte gassen (222) for å produsere den komprimerte gassen (84).

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene ltil4,karakterisert vedat blandingen (90) av olje og gass utgjøres av en første blanding av olje og gass, minst en del av den første blandingen med olje og gass utgjø-res av den separerte gassen, den separerte gassen utgjøres av en første separert gass (246), og energianvendelsestrinnet videre omfatter: - å drive en turbin (204) med den første separerte gassen (246) og å uttømme en andre blanding (254) av olje og gass fra turbinen (204), - å drive en kompressor (200) med turbinen (204), - å separere minst en del av gassen fra den andre blandingen (254) av olje og gass for å produsere en andre separert gass (256), og - å komprimere med kompressoren (200) den andre separerte gassen (258) for å produsere den komprimerte gassen (80).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat den andre separerte gassen (242) varmes opp for å produsere en oppvarmet, andre separert gass (246) før turbinen (204) drives med denne.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert vedat den andre separerte gassen (242) varmes opp med gjennomløp gjennom en varmevekslings-forbindelse (236) med den komprimerte gassen (84).

11. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 7, 9 og 10,karakterisert vedat minst en del av den første separerte gassen (222) komprimeres med en førstetrinnskompressor (200) drevet av turbinen (204) og en andretrinnskompressor (250) for å produsere den komprimerte gassen (84).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat den første separerte gassen (246) varmes opp for å produsere en oppvarmet, første gass før turbinen (204) drives med denne.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisert vedat den første separerte gassen (246) varmes opp med gjennomløp gjennom en varmevekslings-forbindelse (236) med den komprimerte gassen (84).

14. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av krav 8, 12 og 13,karakterisert vedat minst en del av den andre separerte gassen (258) komprimeres med en førstetrinnskompressor (200) drevet av turbinen (204) og en andretrinnskompressor (250) for å produsere den komprimerte gassen (84).

15. System for økning av oljeproduksjon fra en oljebrønn (10) som produserer en blanding (90) med olje og gass ved et hevet trykk gjennom et borehull, som trenger inn i en formasjon (16), som inneholder en oljeførende sone (32) og en injeksjonssone (30), idet systemet omfatter: - en nedihullsseparator (70) i fluidforbindelse med den oljeførende sonen (32), - en turbin (204) som har et innløp i fluidforbindelse med separatoren (70) for å motta fluider fra separatoren for å drive turbinen, og - en kompressor (200) som drivmessig er tilkoblet turbinen (204), idet kompressoren har et gassinnløp i fluidforbindelse med et uttømmingsutløp (70a) på separatoren (70) for separert gass, og idet kompressoren videre har et uttømmings- utløp for komprimert gass i fluidforbindelse med injeksjonssonen (30) gjennom en passasje, karakterisert vedat turbinen (204) og kompressoren (200) er posisjonert på overflaten (12).

16. System ifølge krav 15,karakterisert vedat borehullet er et første borehull og passasjen er et andre borehull.

17. System ifølge krav 15,karakterisert vedat borehullet er et første borehull, passasjen er et andre borehull og separatoren (70) er posisjonert i en produksjonsrørstreng (26) i det første borehullet og er i fluidforbindelse med et ringrom (72) tilformet mellom produksjonsrørstrengen (26) og det første borehullet, hvilket ringrom (72) er i fluidforbindelse med overflaten (12).

18. System ifølge krav 15,karakterisert vedat borehullet er et første borehull, passasjen er et andre borehull og separatoren (70) er posisjonert i en produksjonsrørstreng (26) i det første borehullet og er i fluidforbindelse med et ringrom (72) tilformet mellom produksjonsrørstrengen (26) og det første borehullet, hvilket ringrom (72) er i fluidforbindelse med overflaten (12), og at systemet videre omfatter et rørformet element (120) posisjonert i produksjonsrørstrengen (26), en første tilbakeslagsventil posisjonert i det rørformede elementet for muliggjøring av fluidstrøm fra det rørformede elementet til injeksjonssonen (30), og en andre tilbakeslagsventil posisjonert i det rørformede elementet for muliggjøring av fluidstrøm fra den oljeføren-de sonen (32) til det rørformede elementet.

19. System ifølge krav 15,karakterisert vedat passasjen strekker seg gjennom borehullet.

20. System ifølge krav 15,karakterisert vedat systemet videre omfatter: - en første produksjonsrørstreng (26) posisjonert i borehullet og som har et nedre produksjonsrørstrengparti i fluidforbindelse med injeksjonssonen (30), og et øvre produksjonsrørstrengparti i fluidforbindelse med overflaten (12), - rørformet element (120) posisjonert i det første produksjonsrøret, slik at et førs-te ringrom er tilformet mellom det rørformede elementet og den første produk-sjonsrørstrengen, idet separatoren (70) er posisjonert inne i det rørformede elementet i fluidforbindelse med den oljeførende sonen (32) gjennom det rørforme-de elementet, - en andre produksjonsrørstreng (132) posisjonert i borehullet i fluidforbindelse med uttømmingsutløpet (70a) for separert gass på separatoren (70) og et gassinn-løp i kompressoren (200), - et første ringrom (134) avgrenset mellom den første og andre produksjonsrør-strengen (26,132), idet det første ringrommet er i fluidforbindelse med et ut-tømmingsutløp (70b) for oljeanriket blanding på separatoren (70) og med overflaten (12), - et andre ringrom avgrenset mellom den første produksjonsrørstrengen og foringsrøret, idet det andre ringrommet er i fluidforbindelse med uttømmings-utløpet for komprimert gass, - et tredje ringrom avgrenset mellom den første produksjonsrørstrengen og det rørformede elementet, idet det tredje ringrommet er i fluidforbindelse med injeksjonssonen (30), og - en boring (60) tilformet i den første produksjonsrørstrengen (26) under separatoren (70) for muliggjøring av fluidforbindelse mellom det andre ringrommet og det tredje ringrommet, slik at passasjen strekker seg fra uttømmingsutløpet for komprimert gass gjennom den andre passasjen, gjennom boringen, gjennom det tredje ringrommet og til injeksjonssonen (30).

21. System ifølge krav 15,karakterisert vedat systemet videre omfatter: - en produksjonsrørstreng (26) posisjonert i borehullet og som har et nedre pro-duksjonsrørstrengparti i fluidforbindelse med injeksjonssonen (30), og et øvre produksjonsrørstrengparti i fluidforbindelse med separatoren (70), - et rørformet element (120) posisjonert i produksjonsrørstrengen (26) med en første pakning (122) posisjonert mellom det rørformede elementet (120) og pro-duksjonsrørstrengen (26) og mellom det øvre og nedre produksjonsrørstrengpar-tiet, og med en andre pakning (126) posisjonert mellom det rørformede elementet (120) og borehullet for å bevirke fluidforbindelse mellom den oljeførende sonen (32) og det øvre produksjonsrørpartiet, og - en boring (60) tilformet i en vegg til det nedre produksjonsrørstrengpartiet, idet boringen er i fluidforbindelse med et første ringrom avgrenset mellom produk-sjonsrørstrengen (26) og borehullet, og med et andre ringrom avgrenset mellom produksjonsrørstrengen (26) og det rørformede elementet (120).

22. System ifølge krav 15,karakterisert vedat fluidene som mottas fra separatoren (70) for å drive turbinen (204) omfatter minst en del av en oljeanriket blanding (80).

23. System ifølge krav 15,karakterisert vedat fluidene som mottas fra separatoren (70) for å drive turbinen (204) omfatter minst en del av en separert gass (82).

24. System ifølge krav 15,karakterisert vedat fluidene som mottas fra separatoren (70) for å drive turbinen (204) omfatter en gassholdig del av en oljeanriket blanding (80).

25. System ifølge krav 15,karakterisert vedat separatoren (70) er en første separator, og at systemet videre omfatter: - en andre separator (240) som har et innløp tilkoblet for å motta en oljeanriket blanding (80) fra den første separatoren, - et varmeapparat (232) som har et innløp tilkoblet for å motta fra den andre separatoren (240) en gassholdig del (244) av den oljeanrikede blandingen, og - et innløp til turbinen (204) tilkoblet for å motta fra varmeapparatet (232) en oppvarmet gassholdig del (246) av den oljeanrikede blandingen for å drive turbinen (204).

26. System ifølge krav 15,karakterisert vedat separatoren (70) er en første separator, og at systemet videre omfatter: - en andre separator (240) som har et innløp tilkoblet for å motta en oljeanriket blanding (80) produsert fra den første separatoren, - en varmeveksler (236) som har et første innløp tilkoblet for å motta fra den andre separatoren (240) en gassholdig del (242) av den oljeanrikede blandingen, og et andre innløp tilkoblet for å motta en komprimert gass (234) fra kompressoren (200), og - et innløp til turbinen (204) tilkoblet for å motta fra varmeveksleren (236) en oppvarmet gassholdig del (246) av den oljeanrikede blandingen for å drive turbinen.

27. System ifølge krav 15,karakterisert vedat separatoren (70) er en første separator, kompressoren (200) er en førstetrinnskompressor (200), og at systemet videre omfatter: - en andre separator (240) som har et innløp tilkoblet for å motta en oljeanriket blanding (80) fra den første separatoren, - en andretrinnskompressor (250) tilkoblet for å motta en første komprimert gass (234a) fra førstetrinnskompressoren (200), og - et innløp til turbinen (204) tilkoblet for å motta fra den andre separatoren (240), en gassholdig del (246) av den oljeanrikede blandingen for å drive turbinen.

28. System ifølge krav 15,karakterisert vedat separatoren (70) er en første separator, kompressoren (200) er en førstetrinnskompressor (200), og at systemet videre omfatter: - en andre separator (240) som har et innløp tilkoblet for å motta en oljeanriket blanding (80) fra den første separatoren, - en andretrinnskompressor (250) tilkoblet for å motta en første komprimert gass (234a) fra førstetrinnskompressoren (200), - en varmeveksler (236) som har et første innløp tilkoblet for å motta fra den andre separatoren (240) en gassholdig del (242) av den oljeanrikede blandingen, og et andre innløp tilkoblet for å motta en komprimert gass (234b) fra andretrinnskompressoren (250), og et innløp til turbinen (204) tilkoblet for å motta fra varmeveksleren (236) en oppvarmet gassholdig del (246) av den oljeanrikede blandingen for å drive turbinen.

29. System ifølge krav 15,karakterisert vedat separatoren (70) er en første separator, kompressoren (200) er en førstetrinnskompressor (200), og at systemet videre omfatter: - en andretrinnskompressor (250) tilkoblet for å motta en første komprimert gass (234a) fra førstetrinnskompressoren (200), - en varmeveksler (236) som har et første innløp tilkoblet uttømmingsutløpet (70a) for separert gass på den første separatoren (70) for å motta den separerte gassen fra den første separatoren, og et andre innløp tilkoblet for å motta en andre komprimert gass (234b) fra andretrinnskompressoren (250), - et innløp til turbinen (204) tilkoblet for å motta fra varmeveksleren (236) en oppvarmet separert gass (246) for å drive turbinen, og - en andre separator (256) som har et innløp tilkoblet for å motta gass og væsker (254) fra turbinen (204), og som har et gassutløp i fluidforbindelse med et innløp til den første kompressoren (200).

30. System ifølge krav 15,karakterisert vedat separatoren (70) er en første separator og kompressoren (200) er en førstetrinnskompressor (200), og at systemet videre omfatter: - en andretrinnskompressor (250) tilkoblet for å motta en første komprimert gass (234a) fra førstetrinnskompressoren (200), - et innløp til turbinen (204) tilkoblet for å motta den separerte gassen (246) fra den første separatoren for å drive turbinen (204), og - en andre separator (256) som har et innløp tilkoblet for å motta gass (254) fra turbinen (204), og som har et gassutløp i fluidforbindelse med et innløp til den første kompressoren (200).

31. System ifølge krav 15,karakterisert vedat separatoren (70) er en første separator, og at systemet videre omfatter: - en varmeveksler (236) som har et første innløp tilkoblet uttømmingsutløpet (70a) for separert gass på den første separatoren (70) for å motta den separerte gassen (82) fra den første separatoren, og et andre innløp tilkoblet for å motta komprimert gass (234) fra kompressoren (200), - et innløp til turbinen (204) tilkoblet for å motta fra varmeveksleren (236) en oppvarmet separert gass (246) for å drive turbinen (204), og - en andre separator (256) som har et innløp tilkoblet for å motta gass (254) fra turbinen (204), og som har et gassutløp i fluidforbindelse med et innløp til den første kompressoren (200).

32. System ifølge krav 15,karakterisert vedat separatoren (70) er en første separator, og at systemet videre omfatter: - et innløp til turbinen (204) tilkoblet uttømmingsutløpet (70a) for separert gass på den første separatoren (70) for å motta den separerte gassen fra den første separatoren for å drive turbinen (204), og - en andre separator (256) som har et innløp tilkoblet for å motta gass (254) fra turbinen (204), og som har et gassutløp i fluidforbindelse med et innløp til den første kompressoren (200).