NO329735B1 - Felles kontrollkanalopplinjeeffektkontroll for adaptiv modulasjon og kodeteknikker - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse er i området for trådløse digitale kommunikasjonssystemer. Mer bestemt er den foreliggende oppfinnelsen rettet mot et kodedelt multippel aksess-(CDMA) kommunikasjonssystem som bruker opplinjeeffektkontroll for adaptiv modulasjon og koding.

CDMA tredje generasjon (3G) cellulære telekommunikasjonssystemer anvender adaptiv modulasjon og koding (AM&C) på sendinger for å oppnå å forbedre radioressursutnytt-elsen og å gi økte datarater for brukertjenester. AM&C teknikker tar hensyn til RF utbredelsesbetingelser på forhånd før sendinger med den hensikt å bestemme modulasjon og kodingsrater som vil ha større fordeler enn nåværende RF utbredelsesbetingelser.

WO 00 55976 A2 fra 21.9.2000 angår adaptiv effektkontroll i et radiokommunikasjons-system. Adapsjonen av sendingseffekt er basert på trafikkbetingelse. For lavere trafikk-belastninger i nettet vil en høyere sendingseffekt være tillatt. For høyere trafikkbelast-ninger vil et lavere effektnivå bli satt. Et sendingseffektnivå ble bestemt ved å bruke et ønsket signalforhold, slik som en målsatt SIR, et sendingsveitap over radiokommunika-sjonskanalen og en iriterferensverdi. En eller flere adaptive effektparametere blir også anvendt som bestemmer hvordan en åpen sløyfeeffektkontroll skal tilpasses basert på en eller flere nåværende kommunikasjonsbetingelser og/eller karakteristikker i den mobile stasjonen. For eksempel, en effektparameter kan være en funksjon av nåværende interferens i en basestasjoncelle enten alene eller i kombinasjon med den nåværende interferens i en eller flere naboceller. Den adaptive effektparameteren kan også ta hensyn til typen av datapakkeforbindelse som blir anvendt mellom en mobil stasjon og basestasjonen etter tilfeldig aksess, en mobilstasjons abonnement, nåværende temperatur i den mobile stasjonen, den nåværende basestasjon brukt av den mobile stasjonen, et nåværende estimert veitap mellom den mobile stasjonen og basestasjonen og/eller andre faktorer.

EP 1 024 606 A2 fra 2.8.2000 beskriver åpne sløyfeeffektkontrollsystemer for trådløse mobilenheter. I henhold til denne oppfinnelsen er det gitt et apparat og en fremgangsmåte for å beregne sendingseffekten til en mobilstasjon ved å inkludere et interfe-renskorreksjonsuttrykk i hver aksessprøve fra den mobile stasjonen for mer korrekt å es-timere veitapet. Interferenskorreksjonsuttrykket tar hensyn til tilstedeværelsen av basestasjonspilotsignaler når det beregnes sendingseffekt. Den mobile stasjonen justerer sin åpne sløyfesendingseffekt (aksessprøveeffekt i aksesstilstand) basert på interferenskorreksjonsuttrykket. I andre utførelser vil interferenskorreksjonsuttrykket være begren-set til et maksimum nivå for korreksjon for tilfellet når et aktivt pilotsignal ikke er blitt detektert. I en videre utførelse vil ikke-aktive piloteffekter være tilnærmet for alle mottatte pilotsignaler andre enn det største aktive satte pilotsignalet.

En fremgangsmåte for å bestemme RF utbredelsesbetingelser er å utføre en fysisk ka-nalkvalitetsmåling ved mottageren på forhånd før hver sending. Denne målingen blir sendt til senderen, som så bestemmer den korrekte modulasjon og kodingsrate for den bestemte sendingen basert på den fysiske kanalkvalitetsmålingen.

RF utbredelsesbetingelser kan forandres raskt, spesielt i mobile anvendelser. Siden kvalitetsmålingen til radiogrensesnittet blir brukt til å bestemme den korrekte modulasjon og koding, og siden kanalkvalitetsmålingen kan forandre seg raskt på grunn av forand-rede RF utbredelsesbetingelser, vil ytelsen til den adaptive sendingsprosessen være di-rekte relatert til tidsperioden (dvs. latensen) mellom når en kvalitetsmåling blir utført og når sendingen blir initiert. Derfor, for optimal AM&C, er det nødvendig å utføre kanal-kvalitetsmålingene med minimal latens for alle brukere ved aktive datasendinger.

Fysiske eller logiske kontrollkanaler vil bli brukt til å overføre kanalkvalitetsmålinger fra en mottager til en sender. Kanalkvalitetssignaleringen kan utnytte enten dedikerte kontrollkanaler for hvert brukerutstyr (UE) eller felles kontrollkanaler delt av alle UE'er. Når dedikerte kontrollkanaler blir brukt, er en kontinuerlig signaleringskanal tilgjengelig over tid for utbredelse av kanalkvalitetsmålinger for hver UE. I form av yt-else er dette en optimal løsning for AM&C siden kvalitetsmålingen er kontinuerlig tilgjengelig. Sendinger kan opptre på ethvert tidspunkt og ta hensyn til den kontinuerlig tilgjengelige kvalitetsmålingen for korrekt modulasjon og kodingssettinger. I tillegg vil en dedikert kontrollkanal alltid være tilgjengelig i opplinjen, der kanalen også kan bli brukt til å understøtte lavrateopplinjedatatransmisjoner.

Vanskeligheten med den dedikerte kontrollkanalfremgangsmåten er at fysiske ressurser er kontinuerlig allokert selv når det ikke er noen data som sendes. En primær anvend-else av AM&C teknikker er ikke-sanntids dataratetjenester, for eksempel internettad-gang. For disse klasser av tjenester er den beste kvaliteten for tjenesten (QoS) oppnådd med korte, høyratesendinger med relativt lange hvileperioder mellom hver sending. Disse lange venteperiodene resulterer i en ueffektiv bruk av dedikerte ressurser.

Problemet kan bli minimalisert med forhåndskonfigurerte periodisk detekterte kanalal-lokeringer. Men dette resulterer i periodisk utilgjengelighet av kvalitetsmålingene. Dersom kvalitetsmålingene ikke er kontinuerlig tilgjengelig, for hver UE som har sendinger på ethvert tidspunkt, vil bare noen deler av UE'ene ha nylige kanalkvalitetsmålinger.

Når felles kontrollkanaler blir brukt, vil en kontinuerlig signalkanal være delt av alle UE'ene innenfor en celle. I tredje generasjons tidsdelt dupleks- (3G TDD) systemer vil opplinje felles kontrollkanal typisk oppta et enkelt tids vindu ut av et multippelt antall av tidsvinduer. Prosedyrer er definert for hver UE's aksess til den felles kontrollkanalen og UE-identifikatorer kan bli brukt til å skille UE spesifikke transaksjoner.

For å unngå konkurransebasert adgang til opplinjens felles kontrollkanal, vil individuelle allokeringer være påkrevd som blir signalert på nedlinjens felles kontrollkanal. Alternativt vil noen avbildninger mellom nedlinjeallokering og opplinjeallokering kunne bli definert. Hver UE vil så aksessere opplinje felles kontrollkanalen i henhold til dens allokering. Siden opplinjesendinger ikke alltid kan bli forutsett av nettverket, og siden opplinjesendinger er sjeldne, (i noen anvendelser er sendinger bare 5% av tiden), vil periodisk allokering av opplinje felles kontrollkanal også være nødvendig for å spre opp-Hnjeradioressursforespørslene for å understøtte opplinjebrukerdata. I tillegg, når felles kontrollkanaler blir brukt for AM&C operasjoner, vil ingen indre løkkeeffektme-kanisme eksistere for hver UE, siden den felles kontrollkanalen ikke er kontinuerlig til-<g>jengelig.

Hva som trengs er en effektiv fremgangsmåte for å utføre effektkontroll mens man mi-nimaliserer overheaden som er nødvendig for å utføre en slik fremgangsmåte. Effektkontroll vil minimalisere interferensen introdusert i opplinjens felles kontrollkanal.

Foreliggende oppfinnelse bestemmer effektnivået for en opplinje felles kontrollkanal-sending ved å bruke en åpen løkketeknikk, som signalerer informasjon i nedlinjen før opplinjens felles kontrollkanalsender i den hensikt å oppnå et optimalt effektnivå. Basestasjonen allokerer en spesifikk opplinjekontrollkanal som indikerer opplinjeinterferens og valgfritt, en kvalitetsmargin for dette tidsvinduet. UE sender over den spesifikke kanalen og bestemmer et passende effektnivå for sending basert på kommunikasjonsveiens tap beregnet av UE og data mottatt fra basestasjonen. Figur IA er et forenklet blokkdiagram av en basestasjon i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur IB er et forenklet blokkdiagram av et brukerutstyr i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 1C er et forenklet blokkdiagram av en alternativ utførelse av en basestasjon i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 2 er et forenklet blokkdiagram som illustrerer en foretrukket utførelse av proses-sen med felles kontrollkanalopplinjeeffektkontroll i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 3 er et ffytdiagram som viser en alternativ utførelse av den foreliggende oppfinnelsen.

Foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet med referanse til tegningsfigurene hvor like tall representerer like elementer gjennom alle tegningene.

Figur IA er et forenklet blokkdiagram av et universelt mobilt telekornmunikasjonssy-stem som er jordbasert for radioaksessnettverk (UTRAN) basestasjon 12, (heretter be-nevnt BS 12), som kommuniserer trådløst over en RF link 25 til en UE 30, (vist i figur IB). UE 30 kan være en trådløs mobiltelefon, PDA eller andre lignende innretninger som kan inkludere tilleggsmuligheter slik som personsøking, elektronisk post og lignende.

BS 12 innbefatter en antenne 24, (eller multiple antenner), en isolator/bryter 22 (eller lignende innretning), en tidsvindumterierensmåleinnretning 26, en opplinje felles kon-trollkanalmottager 28, en felles kontrollkanalkvalitetsmonitoreringsinnretiiing 18, en ad-disjonsinnretning 20 og en referansenedlinjekanalsprede- og modulasjonsinnretning 14. BS mottar kommunikasjoner over radiolinken 25 via antenne 24. Mottatte signaler blir koblet til interferensmåleinnretningen 26 og opplinje felles kontrollkanalmottageren 28 gjennom isolatoren/bryteren 22.

Interferensmåleinnretningen 26 måler tidsvinduinterferensen på opplinje felles kontrollkanal. For eksempel, kan interferensmåleinnretningen måle interferenssignalkodeeffek-ten (ISCP). Interferensmåleinnretningen 26 angir en utgang (Icc), som er en indikator på størrelse med interferensen på opplinje felles kontrollkanalen.

Mottageren 28, som kan være et tilpasset filter, er RAKE eller lignende innretning, mottar og påtrykker signalet i opplinje felles kontrollkanalen til kanalkvalitets- (CQ) måle-inmetningen 18 for monitorering av kanalkontroll (CQ) for opplinje felles kontrollkanal og å gi en kvalitetsmargin (QM) for en gitt UE.

QM kan bli signalert, for eksempel, som et beregnet signal til interferensforholdsmål (SIRtatget) som UE sendingene er forventet å oppnå. QM kan også være basert på en kombinasjon av faktorer som inkluderer STRtarget, RF utbredelsesbetingelser og/eller QoS krav for tjenester ønsket av UE 30. På sin side kan SIRtaigetvære basert på målinger fra tidligere sendinger fra den bestemte UE, slik som blokkfeilraten (BLER). Ulikt opplinjeinterferensnivå er QM ikke påkrevd for hver individuelle opplinje felles kon-trolltildeling og kan, som en opsjon, være separat spesifisert av BS 12 eller til og med eliminert, som vist i figur 1C.

Med referanse tilbake til IA, når den ikke er spesifisert av BS 12 eller når den ikke er konstant oppdatert av UE 3 0, kan QM bli lagret og den mest nylige QM bli brukt.

Icc og QM verdiene blir påtrykket på første og andre inngang til addisjonsinnretningen 20. Utgangen fra addisjonskretsen 20 blir matet inn i sprede- og modulasjonsinm^tnin-gen 14. Selv om QM og Icc kan være kombinert ved addisjonsinnretningen 20 som vist, kan de også bli kodet til en enkel parameter, som videre reduserer nedlinjesignal-overheaden. Som et videre alternativ kan Icc bli signalert separat, for eksempel, på en kringkastingskanal. I dette tilfellet vil bare QM være nødvendig å signalere. Icc og QM, dersom de ikke er kombinert eller kodet til en enkel parameter, kan være separat matet inn i sprede- og modulasjonsinnretningen 14 og sendt over separate nedlinjekana-ler. Utgangen fra sprede- og modulasjonsinnretningen 14 går til antennen 24 gjennom isolatoren/bryteren 22 for sending til UE 30. QM og Icc er signalert over en eller flere nedlinjekontrollkanaler. Kommunikasjonsveitapmålingen, (som blir utført av UE 30, slik det vil bli forklart i nærmere detalj heretter), blir utført på referansekanalen.

Som vist refererer figurene 1A-1C til referansekanaler (og kontrollkanaler). Det bør legges merke til at foreliggende oppfinnelse innbefatter bare en del av signaleringen som er utført mellom basestasjonen 12 og UE 30. Det er ikke sentralt for den foreliggende oppfinnelsen om målingene beskrevet her blir sendt over en enkel referansekanal, en enkel kontrollkanal eller multippel referanse- og/eller kontrollkanaler. Det er å forstå at en kombinasjon av referanse- og/eller kontrollkanaler kan bli brukt innenfor rekkevidden og hensikten med den foreliggende oppfinnelsen.

Med referanse til figur IB innbefatter UE 30 en antenne 32, en isolator/bryter 34, en re-feransekanalmottager 36, enkommunikasjonsvdlapsberegningsinnretning 42, effektni-våberegningsinnretning 44, en adaptiv modulasjons- og kodekontroller (ikke vist), en signaleringsmottager 48 og en effektforsterker 50. Antennen 32 mottar kommunikasjoner fra BS 12 over RF linken 25 og påtrykker kommunikasjonene gjennom isolatoren/- bryteren 34, som passende enten for referansekanalmottageren 36 (det vil si referanse-kanalene), eller signalmottageren 48 (det vil si kontrollkanalene).

Referansekanalmottageren 36 mottar og prosesserer en eller flere referansekanaler på en måte som vil være kjent for en fagmann. Følgelig vil slike detaljer ikke bli inkludert her. Referansekanalmottageren 36 utfører et estimat av referansekanalen for datadetek-sjon og gir effektnivået på det mottatte signalet til kommunikasjonsveitapsberegnings-innretningen 42. Kommunikasjonsvdtapsberegnmgsinmelningen 42 anvender effektnivået for å bestemme effekttapet i nedlinjesendingen.

QM og Icc informasjon sendt fra BS 12 blir mottatt av signalmottageren 48, som gir in-formasjonen videre til effektnivåberegningsinnf etningen 44. Effektnivåberegningsinnretningen 44 bruker utgangen fra kommunikasjonsvdtapberegnmgsirmretaingen 42 og signalmottageren 48 for å bestemme et korrekt effektnivå for sendinger til BS 12 som en funksjon av kommunikasjonsveitap og interferens i RF linken 25.

Utgangen 44a til effektnivåberegningsinnretningen 44 regulerer utgangseffekten til UE 10 via kontroll av effektforsterkeren 50. Effektforsterkeren 50 forsterker til passende nivå.

Utgangen fra forsterkeren 50 blir sendt til BS 12 gjennom isolatoren/bryteren 34 og antenne 32.

For en fagmann er det enkelt å forstå at TDD utnytter en senderstruktur hvorved en ramme blir repetitivt sendt, der hver ramme innbefatter et mangfold av tidsvinduer. Data som blir sendt blir segmentert, og de segmenterte data blir så planlagt for sending i ett eller flere tidsvinduer. For TDD vil CQ interferensmålingen fra det samme vinduet i en tidligere ramme være verdifull for å bestemme modulasjonen og koderaten til den nåværende rammen som vil bli beskrevet i større detalj heretter, vil CQ interferensmålingen som målt ved BS 12, bli signalert i nedlinjen på forhånd i den felles opplinje-sendingen.

En utførelse av fremgangsmåten 10 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er vist i flytdiagrammet i figur 2. I denne fremgangsmåten vil BS 12 i trinn Sl, sende referansekanalen med et effektnivå som er kjent for UE 30. UE 30 vil kontinuerlig beregne kommunikasjonsveitapet i trinn S2. BS 12 vil kontinuerlig måle opplinjeinterferensen for alle tidsvinduer, i trinn S3, basert på sendinger fra UE'ene (bare en UE 30 er vist i figur 2 for enkelthets skyld), og kan også bli basert på sendinger fra andre basestasjoner (bare en BS 12 som vist for enkelthets skyld).

BS 12, i trinn S4, bestemmer behovet for en opplinje felles kontrollkanal, for eksempel: 1) en AM&C målerapport, eller 2) hybridautomatisk gjentagende forespørsel (H-ARQ) konrrollinformasjon. Denne bestemmelsen kan valgfritt være svar på mottaket av en datablokk. I trinn S5 allokerer BS 12 en spesifikk opplinje felles kontrollkanal, som indikerer opplinjeinterferensnivået Icc i dette tidsvinduet. BS 12 i trinn S6 signalerer opplinje felles kontrollkanalen som blir utnyttet i opplinjeinterferensnivået (Icc) for den tildelte kanalen. Disse parameterne blir signalert over en nedlinjekontrollkanal. Legg merke til at parameterne til den spesifikke opplinjekontrollkanalen kan være implisitt kjent.

UE 30, i trinn S7, bestemmer det korrekte opplinjeeffektnivået for sendinger til BS 12 basert på den nåværende kommunikasjonsveitapsmålingen av UE 30 i trinn S2 og interferensnivået Icc-funnet fra BS 12.

Som nevnt her før, i en alternativ utførelse kan QM også bli signalert sammen med, eller separat fra, interferensnivået i Icc. Denne alternative utførelsen av fremgangsmåten 20 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er vist i figur 3, som gir ytterligere optimalisering av opplinje felles kontrollkanaleffektnivå. Disse trinn i figur 3 som er nummerert som de samme som figur 2 implementerer disse samme trinn i prosedyren. Imidlertid blir ytterligere optimalisering oppnådd ved i tillegg å signalere en forespurt QM med opplinje felles kontrollkanalallokeringen. QM er basert, blant andre aspekter, på tidligere sendinger fra den bestemte UE mottatt i trinn S3. Figur 3 viser trinn S6 modifisert som trinn S6A og trinn S7 modifisert som trinn S7A. Som vist i begge figurene 2 og 3, kan BS 12 utføre trinn S4 som svar på mottak av en datablokk, eller kan være uavhengig av om eller ikke en datablokk er mottatt.

Med henvisning tilbake til figur 2 vil sendereffektnivået til en UE (Tue) kunne være representert med følgende ligning: der PL er kommunikasjonsveitapet, og Icc er interferensnivået for en opplinje felles kontrollkanalkommunikasjon. Kommunikasjonsveitapet (PL) kan bli beregnet på følg-ende måte:

der Trefer effekten av referansesignalet ved BS 12 og Rue er mottatt effekt i UE 30 for referansesignalet.

UE 30 i trinn S8 initierer en opplinje felles kontrollsending på opplinjesendereffektni-vået beregnet ved å bruke ligning 1 og 2, der sendingen er mottatt av BS 12 i trinn S9.

Når QM er sendt fra BS 12 til UE 30 som vist i den alternative fremgangsmåten 20 i figur 3, vil sendernivåeffektnivået til en UE (Tue) være representert ved følgende ligning: der PL er kommunikasjonsveitapet, QM er den ønskede kvalitetsmargin og Icc er interferensnivået for opplinje felles kontrollkanalkommunikasjonen. Kommunikasjonsveitapet (PL) kan bli beregnet på følgende måte: der Trefer effekten til referansesignalet ved BS 12 og Rue er mottatt effekt for referansesignalet i UE.

Foreliggende oppfinnelse har flere fordeler over kjent teknikk. Det målte opplinjeinterferensnivået kan bli spesifisert i allokeringsmeldingen, som forsikrer en meget lav latens opplinjeinterferensmåling som er tilgjengelig for UE. Alternativt kan det målte opplinjeinterferensnivået bli gitt via nedlinje felles kontrollkanalen eller på andre måter. Siden AM&C opplinjekontrollkanalen er forventet å eksistere i ett enkelt 3G TDD mo-dustidsvindu, vil videre effektivitet kunne forutses. Normalt må, i oppdelte systemer som anvender tilsvarende åpne sløyfeeffektkontrollmekanismer, interferens bli rapportert for hvert vindu for korrekt operasjon. Siden bare ett vindu blir brukt for opp linje felles kontrollkanalen vil derfor bare opplinjeinterferens for ett vindu måtte bli signalert som dermed introduserer minimal overhead i nedlinjeallokeringssignaleringen med den fordel å gi mer effektiv bruk av opplinjeradioressursene.

Mens den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet uttrykt som foretrukket utførelse, er andre variasjoner som er innenfor rekkevidden av oppfinnelsen som utlagt i de vedlagte krav nedenfor åpenbare for en fagmann.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for å beregne et effektnivå for opplinksendereffekt, der fremgangsmåten innbefatter: å ta i mot et referansesignal i et brukerutstyr (UE), og å ta i mot i brukerutstyret en verdi som indikerer et opplinkinterferensriivå,karakterisert vedat fremgangsmåten innbefatter: å oppnå i brukerutstyret et referanseeffektnivå fra referansesignalet, å bestemme (S2) i brukerutstyret veitap basert, i det minste delvis, på nevnte referansesignal, å ta i mot i brukerutstyret et opplinksignal til interferensforholdsmål for referansesignalet, å bestemme (S7A) i brukerutstyret et initielt opplinksendereffektnivå basert på, i det minste delvis, på nevnte veitap, nevnte opplinkinterferensnivå, og nevnte opplinksignal til interferensforholdsmål, og å sende fra brukerutstyret en opplinkkontrollsending på nevnte opplinksendereffektnivå.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat den mottatte sendereffekten inkluderer en effekt for et referansesignal mottatt av et brukerutstyr (UE) som utfører en beregning av effektnivået for opplinksendereffekt.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat de mottatte referansesignalene inkluderer å ta i mot i det minst en referansekanal.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat bestemmelsen av veitapet inkluderer å måle en effekt til referansesignalene.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedå innbefatte å initiere en opplinkkontrollsending.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat bestemmelsen av det initielle opplinkeffektnivået inkluderer å initiere en opplinkkontrollsending.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat interferensmålinger for opplinktidsluker gir en verdi for opplinkinterferens.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedå innbefatte å beregne et signal til interferensforholdmål basert på målinger fra tidligere sendinger fra et brukerutstyr (UE) som tar i mot og sender målingen som representerer veitapet.

9. Brukerutstyr (UE) (30) som er i stand til å beregne et effektnivå for opplinksendings-effekt,karakterisert vedat UE'en innbefatter;: en mottakerkrets (32, 34,36, 48) for å ta i mot et referansesignal, et opplinkinterferensnivå og et opplinksignal til interferensforholdsmål for referansesignalet, en referanseeffektbestemmende krets (36) for å oppnå referanseeffektnivåer fra det mottatte referansesignalet, en veitapsmålekrets (42) for å måle veitap basert på referansesignalet, en opplinkeffektnivåkrets (44) for å bestemme et initiert oppUnksendereffektnivå basert på, i det minste delvis, på veitapet, opplinkinterferensnivået og opplinksignal til interfe-rensfcrholdsmålet, og en sendekrets (32, 34) for å sende en opplinlckontrollsending på det initielle opplinksen-deeffektnivået.

10. UE i henhold til krav 9,karakterisert vedat den referanseeffektbestemmende kretsen bestemmer en effekt til et referansesignal mottatt av nevnte UE, og veitapsmålekretsen måler en effekt til referansesignalene.

11. UE i henhold til krav 9,karakterisert vedå innbefatte en krets som initierer en opplinkkontrollsending, som reaksjon på opplinkeffektnivå- kretsen, og initierer en opplinkkontrollsending som reaksjon på bestemmelsen av den initielle opplinkeffekten.

12. UE i henhold til krav 9,karakterisert vedat opplinkeffektmvåkretsen gir interferensmålinger for opplinktidsluker for å gi en verdi for opplinkinterferens.

13. UE i henhold til krav 9,karakterisert vedå innbefatte en krets som innbefatter et signal til interferensforholdmål basert på målinger fra tidligere målinger som representerer veitapet.