NO328816B1 - Syklisk tilbakeslagsventil for kveilror. - Google Patents

Description

Dette er en delvis fortsettelse av US søknad med serienummer 10/070.788, innlevert 5. mars 2002, og som inkorporeres her ved referanse.

Oppfinnelsen vedrører kveilerørstrenger, og særlig i det minste delvis doble rørstrenger, inkludert fremgangsmåter tii sammenstilling av slike strenger. Mer bestemt vedrører oppfinnelsen en syklisk tilbakeslagsventil til bruk i kveilerørstrenger.

Denne oppfinnelsen er periferisk beslektet med US patent nr 5.638.904 - Safe-guarded Method and Apparatus for Fluid Communication Using Coiled Tubing, With Application to Drill Stem Testing - oppfinnere Misselbrook et al.; PCT-søknad US 97.103.563, innlevert 4. mai 1997 for Method and Apparatus using Coil-in-Coil Tubing for Well Formation, Treatment, Test and Measurement Operations - oppfinnere Misselbrook et al; og US SN 08/564.357, benevnt Insulated and/or Concentric Coiled Tubing.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning og sammenstilling for en i det minste delvis dobbelt rørstreng eller «kveilerør-i-kveilerør» streng, enkelte ganger referert til som PCCT (partial dual coil-in-coil tubing), hvor et indre rør er tettet inne i et ytre kveilerør. Det skal forstås at selv om uttrykket kveilerør-i-kveilerør kan brukes, behøver det «indre rør» ikke nødvendigvis å være «kveilerør», eller «kveilerør» slik det kjennes og praktiseres i dag. Standard «kveilerør» som det «indre rør» gir ikke en praktisk løsning for første utførelser. Det indre røret kan imidlertid omfatte for eksempel en foring. Videre kan det være eller ikke være et ringrom som per se er avgrenset mellom det indre og ytre røret, helt eller delvis. Et eventuelt ringrom som er tildannet er fortrinnsvis trangt.

Siden tilveiebringelse av et dobbelt rør i en streng vil heve kostnaden for en streng, kan det være en kostnadsfordel ved å minimalisere lengden av det doble parti. «Delvis» kveilerør-i-kveilerørstrenger, eller PCCT, kan følgelig ha kostnadsfordeler. En flerbruks delvis dobbeltstreng for generelt bruk bør ha nok dobbelt lengde til å dekke den forventede lengde av brønnintervall som det skal bedrives service på. Den samordnede lengde av PCCT-strengen vil bli valgt til å betjene et typisk dybdeområde for brønner på en bestemt lokalisering, men kveilerør kan tilføyes eller tas ut fra bunnen av den ytre kveilerørstrengen for å passe til brønner utenfor det standard dybdeområde. En fullstendig dobbelt rørstreng vil selvsagt ha en fullgod funksjon, men vil være mer kostbar. Alternativt kan det dannes en delvis dobbeltstreng ved å forbinde et fullstendig dobbeltparti med et enkelt parti. En slik delvis dobbeltstreng streng kan fordannes og transporteres til en jobb, eller dannes på et jobbsted.

Et essensielt formål med å bruke en i det minste delvis dobbelt streng er å tilveiebringe en beskyttende barriere ved overflaten for å muliggjøre sikker pumping av brønnfluider opp eller ned. (Overflate brukes her generelt for å vise til ovenfor brønn-hodet). For å tilveiebringe denne fordel, har en dobbeltstreng et tettet ringrom, eller rørene er tettet sammen, helt eller delvis. Et dobbelt rørstrengringrom vil fortrinnsvis være tettet ved etler nær en nedre ende av det indre rør, og tetningen er fortrinnsvis lokalisert over ringrommet mellom det indre og ytre kveilerør, mest foretrukket inne i det ytre kveilerør. Et eventuelt ringrom vil fortrinnsvis også være trangt, for å maksimere arbeidsplass. Det kan være tilveiebrakt midler for å overvåke fluidstatus, så som fluidstrømning eller trykk, inne i et eventuelt ringrom som er tildannet. Et trykksatt fluid så som nitrogen kan for eksempel injiseres inn i ringrommet, eller eksiste-rende fluid inne i et ringrom kan trykkes opp.

Kveilerør brukes vanligvis ved brønnvedlikehold for overhaling av brønner. I en overhaling føres en kontinuerlig kveilerørstreng inn i en frittstrømmende brønn ved bruk av en tilknyttet pakkboks som er lokalisert over brønnhodet. Mange kveilerørso-verhalinger skjer under tilstander med en frittstrømmende brønn ved bruk av en tilknyttet pakkboks som er lokalisert over brønnhodet. Mange kveilrørsoverhalinger skjer under tilstander med en frittstrømmende brønn. Kveilerør har vist seg særlig nyttige ved arbeid gjennom produksjonsrør eller kompletteringsrør.

I normale operasjoner gis kveilerør et høyere trykk enn brønntrykket. Dette

sikrer at der hvor det eventuelt dannes lekkasjer i røret, så vil de resultere i strømning ut av røret istedenfor motsatt, hvilket er viktig av sikkerhetsårsaker. Trykk i kveilerøret hindrer også brønnfluider i å strømme bakover opp rørets boring. Brønnfluider henvi-ses til det ringformede rom mellom kveilerøret og produksjonsrøret eller komplette-ringsrøret. Hvis det produseres opp det ringformede rom på utsiden av kveilerøret så kan brønnfluider håndteres ved et brønnhode på den vanlige sikre måte.

Fluider som pumpes ned gjennom en kveilerørstreng kommer typisk inn i røret ved en ventil som er lokalisert på en aksel for spolen som bærer strengen. Fluidene går gjennom resten av røret som er viklet rundt spolen, over svanehalsen, ned injek-toren, gjennom pakkboksen, gjennom brønnhodet og ned brønnboringen. Eventuelle fluider som pumpes ned en kveilerørstreng kan følgelig forflytte seg gjennom en betydelig lengde av rør på overflaten.

Ved den foreliggende oppfinnelse forventes det at enkelte installasjoner i en frittstrømmende brønn kan gjennomføres mer effektivt med kveilerør hvis brønnflui-der tillates å sirkuleres opp gjennom røret istedenfor opp ringrommet. For enkelte anvendelser tilveiebringer for eksempel ringrommet på utsiden av røret et mer effektivt løp for pumping nedover, hvilket gjør at boringen kan brukes til reversert sirkulasjon oppover, for eksempel kan en gruspakning være mer effektiv hvis en grusslurry pumpes ned det bredere ringformede område mellom produksjonsrøret og kveilerøret enn ned den trangere boringen i kveilerøret. Det kan oppnås større sirkulasjons-mengder ved å pumpe slurryen ned ringrommet. Dette er særlig tilfelle fordi fluid som pumpes ned boringen må passere gjennom et tverrforbindelsesverktøy nær bunnen. Tetnings- og tverrforbindelsesverktøy for kveilerør kan være kostbare, og de trange strømningsløpene som er iboende i miniatyrverktøy gir mulige steder for blokkeringer. En mulig fordel ved det foreslåtte system ligger i elimineringen av behovet for en kompleks kombinasjon av tetnings- og tverrforbindelsesverktøy. Eliminasjon av tverr-forbindelsesverktøy for kveilerør og deres tilknyttede pakninger kan føre til forbedret pålitelighet ved operasjoner.

Det foreslåtte system kan også redusere brodannelse og føre til forbedret en-sartethet ved sandpakking.

En annen anvendelse hvor en boring i et kveilerør gir en mer effektiv kanal for sirkulasjon av brønnfluider opp en brønn enn i ringrommet mellom kompletteringsrø-ret og kveilerøret er ved en brønnopprensing. Brønnopprensing krever heving av sand, grus eller partikkelmateriale som er oppsamlet ved bunnen av et brønnhull. Heving av partikkelmateriale uten at det avsettes, nødvendiggjør etablering av en oppoverrettet strømningshastighet som har et visst multiplum av avsettingshastighe-ten for partiklene i væsken. Ytterligere vanskelighet og kompleksitet opptrer ved heving av partikkelmateriale i awiksbrønner. Som et resultat kan det være nødvendig med ganske høye strømningsmengder for å bevirke en tilstrekkelig væskehastighet i et ringrom for å føre partikler opp. Enkelte ganger kan de strømningsmengder som er nødvendig kun oppnås ved bruk av de større størrelser av kveilerør, hvilket kan være upraktisk eller ellers uøkonomisk. Siden ringrommet mellom et kveilerør og en komp-lettering typisk har et større tverrsnittsareal enn selve boringen i røret, vil et mindre strømningsmengdetrykk være nødvendig for å oppnå den samme fluidhastighet opp boringen.

En tredje anvendelse ved en frittstrømmende brønn for en dobbelt kveile-rørstreng i samsvar med den foreliggende oppfinnelse ligger i bruk av potensielt lett

tilgjengelig naturgass for å ta ut væske fra frittstrømmende brønner. Når naturgass er tilgjengelig ved et brønnhode, enten fra den samme brønnen eller nabobrønner, kan slik gass være ganske kostnadseffektiv som et gassløftefluid, pumping av naturgass ned gjennom kveilerør må imidlertid beskyttes ved overflaten over brønnhodet. Per-sonell og omgivelsene må beskyttes mot lekkasjer som kan dannes i kveilerøret før gassen passerer ned brønnhodet.

Historisk sett har transport av brønnfluider ved overflaten over et brønnhode gjennom vanlig kveilerør blitt ansett som farlig. Dette er pr. i dag forbudt ved de fleste operasjoner offshore, og er generelt uakseptabelt ved mange operasjoner på land. Kveilerør blir bøyd forbi sin flytegrense når det beveges av en spole og over en sva-nehals ved hjelp av en injektor. Denne plastiske bøyingen skjer typisk aktivt med et høyt trykk påført på det indre av røret. En trykkdifferanse over rørets vegg under bøy-ing øker spenningsnivåer i røret og akselerer begynnende utmattingsoppsprekking. Kjemikalier som nå og da brukes ved brønnoperasjoner er tilbøyelig til å danne gro-per i og korrodere rørmateriale. Kjemisk korrosjon og akkumulert utmatting kan til slutt føre til små sprekker i rørets vegg, hvilket kuliminerer i et «nålehull» i røret. Selv om det er mulig å begrense forekomsten av «rene utmattingsnålehull» ved nøye sty-ring av utmattingssyklusene som oppleves av røret, kan andre spenninger i røret føre til uventede og for tidlige nålehull. I dag brer det fleste nålehull i kveilerør seg ut fra spenningskonsentrasjoner som er forårsaket av korrosjon, idet den vanligste årsak til slike nålehull er innvendig groptæring fra kloridkorrosjon. Fordi klorider er vanlige i oljefelt (sjøvann, NCI, CaCI, osv.), er det nesten umulig å eliminere muligheten for en korrosjonsgrop. Den annen mest vanlige korrosjonsmekanisme er spenningskorro-sjonssprekking (stress corrosion cracking (SCC) som oppstår ved eksponering mot hydrogensulfid.

En lekkasje av brønnfluid gjennom en sprekk eller et nålhull i en streng mellom brønnhodet og en spole setter liv og omgivelsene i fare. Et lite hull eller en sprekk funksjoner som en forstøver, og sprøyter trykksatt fluid fra rørets innside til omgivelsene over underlaget. En oppsamling av utlekket gass kan tennes ved en gnist. Hydrogensulfid eller lignende kan befinne seg inne i brønnfluidet, for å nevne en annen fare.

Kjernen i problemet med transport av brønnfluider på overflaten i kveilerør er at det mellom brønnhodet og spolens ventil ikke er noen beskyttende barriere for mannskapet og omgivelsene mot lekkasjer fra røret. Muligheten for lekkasjer er ikke tilstrekkelig fjern. En dobbelt rørstreng eller et i det minste delvis kveilerør-i-kveilerør, i henhold til den foreliggende oppfinnelsens lære, kan kostnadseffektivt tilveiebringe den nødvendige doble barriere for å tillate at brønnfluider sikkert sirkuleres opp eller ned på overflaten gjennom kveilerør, hvilket kan være særlig nyttig ved visse operasjoner.

Siden en dobbelt barriere er avgjørende når brønnfluidene beveger seg mellom brønnhodet og ventilen på overflaten, bør et indre rør i en dobbelt streng i det minste være langt nok, idet man tar hensyn til brønnene og deres tiltenkte anvendelser, til å ha sin utstrekning på overflaten fra en spoleforbindelse gjennom et brønn-hodet under den kritiske pumping eller operasjon med «reversert sirkulasjon».

Den foreliggende oppfinnelse av en i det minste delvis dobbelt rørstreng omfatter et indre rør med et ytre kveilerør over i det minste et øvre parti av strengen. Det indre røret er fortrinnsvis lik eller mindre enn 80% av lengden av det ytre røret. Fortrinnsvis er også den utvendige diameter av det indre røret større enn eller lik 80% av det innvendige diameter av det ytre røret. Det indre røret er tettet mot det ytre røret ved i det minste et nedre parti av det indre røret.

I en utførelse er en tetning strukturert til å tillate noe langsgående bevegelse mellom en ende av det indre røret og det ytre røret. Tetningen er fortrinnsvis lokalisert inne i det ytre røret. Alternativt kan en tetning fastholde, eller samvirke med et element som fastholder. Den relative lokalisering av et endeparti av det indre røret i forhold til det ytre røret.

En ansats eller et stopp kan være festet til eller tildannet på en innvendig vegg i det ytre røret. Stoppet kan være posisjonert til å begrense langsgående bevegelse av en ende av det indre røret i forhold til det ytre røret. Det indre røret kan være slik innsatt at det presses sammen mot og forspennes mot stoppet inne i det ytre røret. Et eventuelt ringrom som er avgrenset mellom det indre røret og det ytre røret er fortrinnsvis ganske trangt. Det indre røret kan være av det samme eller et forskjellig materiale som den ytre strengen. Det indre røret kan konvensjonelt være kveilerør med en litt mindre diameter. Foretrukne materialer for det indre røret inkluderer aluminium, titan, beryllium-kopper, korrosjonsbestandige legeringsmaterialer, plast med eller uten armering, komposittmaterialer og ethvert annet egnet materiale.

I enkelte utførelser vil et indre rør forløpe over i det minste halvparten av lengden av det ytre røret, og fortrinnsvis ca en fjerdedel til en tredjedel av lengden av det ytre røret.

Fluid eller trykksatt fluid kan føres inn i et avgrenset ringrom mellom rørene, og dets status eller trykk kan overvåkes. Fluid, så som nitrogengass kan være anordnet i ringrommet. Endringer i trykket i dette ringromsfluidet vil angi en lekkasje enten i det indre røret eller det ytre røret. I begge tilfelle kan brønnen stenges av, og arbeidet kan stoppes for å maksimere sikkerheten til mannskapet og omgivelsen.

Som et ytterligere sikkerhetstiltak kan en sikkerhetstilbakeslagsventil festes til en nedre ende av strengen. I en utførelse er det tilveiebrakt en syklisk tilbakeslagsventil for regulering av nedihulls fluidstrømning i en kveilrørstreng, hvilken omfatter et ytre hus som er tilpasset til å forbindes til en kveilerørstreng, idet det ytre hus har en gjennomgående fluidpassasje, og en forspent klaff, hvor klaffen er forspent til å stenge fluidpassasjen for å forhindre fluidstrømning opp gjennom tilbakeslagsventilen og inn i kveilerørstrengen. Forspenningskraften som virker på klaffen kan overvinnes for å tillate fluidstrømning ned gjennom kveilerørstrengen og ut tilbakeslagsventilen. En fjærbelastet forskyvelig hylse er lokalisert i fluidpassasjen, hvor hylsen er forskyvelig ved hjelp av en trykkfremkalt kraft for syklisk å forflytte tilbakeslagsventilen fra en aktivert modus og en deaktivert modus, hvor den forspente klaffen i den aktiverte modus er opererbar, og klaffen i den deaktiverte modus er ikke-opererbar. Tilbakeslagsventilen inkluderer også et trykkindikatormiddel som vil frembringe en gjenkjennelig trykkendring når tilbakeslagsventilen forflyttes syklisk mellom den aktiverte og deaktiverte modus. I en foretrukket utførelse strekker den forskyvelige hylsen seg gjennom klaffen for å hindre klaffen i å stenge i den deaktiverte modus. Den foretrukne tilbakeslagsventilen omfatter videre en J-spor sammenstilling som er forsynt med kammer, som forbinder den forskyvelige hylse til det ytre huset, idet J-sporsammenstillingen er opererbar til å holde den forskyvelige hylse i en første posisjon når tilbakeslagsventilen er i den aktiverte modus, og i en annen posisjon når tilbakeslagsventilen er i den deaktiverte modus. J-sporsammenstillingen omfatter et J-spor som er forsynt med kammer på den utvendige diameter av den forskyvelige hylse, og et sporingsmiddel så som en kule, som holdes på plass i den innvendige diameter av det ytre hus, hvor et parti av sporingsmidlet strekker seg inn i J-sporet. J-sporsammenstillingen muliggjør rotasjonsbevegelse og langsgående bevegelse av den forskyvelige hylse i forhold til det ytre hus når tilbakeslagsventilen forflyttes syklisk mellom den aktiverte og deaktiverte modus. I en foretrukket utførelse frembringer trykkindikatormidlet et trykkfall når tilbakeslagsventilen forflyttes syklisk til den deaktiverte modus. Trykkindikatormidlet omfatter en strømningskonus som strekker seg inn i innløpsåp-ningen på den forskyvelige hylse for å danne en strømningsrestriksjon. Trykkfallet dannes ved bevegelse av hylsen i forhold til strømningskonusen for å redusere stør-relsen av strømningsrestriksjonen.

I en annen utførelse av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et kveilerørsystem for sirkulering av fluider i et brønnhull, omfattende en kveilerørstreng og en syklisk tilbakeslagsventil som er festet nær den fremre ende av kveilerørstrengen. Den sykliske tilbakeslagsventil omfatter et ytre hus som har en gjennomgående fluidpassasje, et selektivt opererbart ventilstengemiddel, og middel for syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen mellom en aktivert modus og en deaktivert modus, hvor ventilstengemidlet i den aktiverte modus er opererbar til å stenge fluidpassasjen, hvilket hindrer fluidstrømning opp gjennom tilbakeslagsventilen og inn i kveilerørstrengen, og ventilstengemidlet i den deaktiverte modus er ikke-opererbart til å stenge fluidpassasjen, hvilket tillater fluidstrømning opp gjennom tilbakeslagsventilen og inn i kveile-rørstrengen Den sykliske tilbakeslagsventil inkluderer også et trykkindikatormiddel som vil frembringe en gjenkjennelig trykkforandring når tilbakeslagsventilen forflyttes syklisk mellom den aktiverte og deaktiverte modus.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen er rettet mot en fremgangsmåte til regulering av nedihulls fluidstrømning gjennom en kveilerørstreng, omfattende trinn med tilveiebringelse av en syklisk tilbakeslagsventil nær den fremre ende av kveilerørstrengen, posisjonering av den fremre ende av kveilerørstrengen i et brønnhull, og selektiv syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen mellom en aktivert modus og en deaktivert modus, hvor tilbakeslagsventilen i den aktiverte modus er opererbar til å forhindre strøm av fluid opp gjennom tilbakeslagsventilen og inn i kveilerøret, og i den deaktiverte modus, fluid kan strømme opp gjennom tilbakeslagsventilen og inn kveilerøret. Fremgangsmåten inkluderer også frembringelse av en gjenkjennelig trykkrespons ved overflaten, hvilket indikerer syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen mellom den aktiverte og deaktiverte modus. Fremgangsmåten kan videre inkludere forskyvning av en forskyvelig hylse i tilbakeslagsventilen for å aktivere eller deaktivere et ventilstengeelement i tilbakeslagsventilen. Fremgangsmåten omfatter videre tilveiebringelse av en trykkfremkalt kraft for å forskyve den forskyvelige hylse for selektivt å forflytte tilbakeslagsventilen syklisk mellom den aktiverte og deaktiverte modus. Fremgangsmåten omfatter videre syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen til den deaktiverte modus og reversert sirkulering av fluid opp gjennom den sykliske tilbakeslagsventil og inn i kveilerørstrengen.

Det er mulig å konstruere en «kompositt» -streng av et enkelt kveilerør og et fullstendig eller delvis kveilerør-i-kveilerør ved å skjøte dem på forhånd, eller ved å levere begge til en jobb på en spole, og skjøte dem sammen til en streng med en konnektor eller en sveis når de kjøres inn i brønnen.

Oppfinnelsen inkluderer videre en fremgangsmåte til sammenstilling av delvis kveilerør-i-kveilerør eller doble kveilerør. I en utførelse kan en rørstreng sammenstil-les ved å sette en øvre ende av et indre rør inn i en nedre ende av et ytre rør, og bevege den øvre ende av det indre rør til en øvre ende av det ytre rør. Denne fremgangsmåten kan inkludere oppspoling av den sammenstilte strengen på en første spole, og deretter fornyet oppspoling av strengen på en annens pole. En fordel med en slik fremgangsmåte til sammenstilling er at en retningsglidende tetning kan festes til den nedre ende av det indre rør før innsetting av denne nedre ende inn i den nedre ende av det ytre rør. Denne retningstetningen kan gli relativt lett i en retning, eksempelvis innsettingsretningen, men står mot gliding og nokså kraftig mot den innvendige vegg av det ytre røret når man forsøker å bevege det indre røret i motsatt retning.

I en annen utførelse kan det indre røret ved sin nedre ende være sveiset eller forbundet til en tetningsseksjon, så som en holdekilespindel. Tetningen kan være nedre ende til en tetningsseksjon, så som en holdekilespindel som er designet til å stukes ut, eller kan presses ut med en skyving, for å danne en mekanisk fast forbindelse mellom rørene. Fluidtetninger kan sikre den mekaniske forbindelse.

En annen fremgangsmåte til sammenstilling av delvis kveilerør-i-kveilerør kan inkludere festing av et stopp på et innvendig veggparti av det ytre rør. Stoppet vil festes ved en lokalisering som er egnet til å begrense langsgående bevegelse av en ende av et indre rør inne i det ytre rør. Et stopp kan lett innføres på den flate stål-strimmel på tidspunktet for fremstilling av den ytre kveilerørstrengen. Et stopp kan være nyttig hvis det skal frembringes en fast tetning mellom det indre rør og det ytre rør, eller hvis relativ bevegelse mellom rørene skal begrenses. Det indre rør kan mon-teres i det ytre rør for å presses sammen mot forspennes mot stoppet.

I en videre fremgangsmåte til sammenstilling av en virksom kveilerørstreng, kan en lengde av vanlig kveilerør og en full lengde av kveilerør-i-kveilerør sveises eller forbindes eller leveres til en jobb uten at de er forbundet, inkludert på en spole. Et enkelt kveilerør og et dobbelt kveilerør kan lages til en streng på en jobb ved ma-nuelt å forbinde en streng med en konnektor når de kjøres inn i en brønn.

Tetninger kan aktiveres ved mekaniske midler, kjemikalier, stråling eller varme. Det indre røret kan være en foring som limes, fastholdes med klebemiddel, eller smeltes på plass. En foring kan til og med dannes på stedet inne i det ytre rør.

En bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse kan fås når den følgende detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelse betraktes sammen med de følgen-de tegninger, hvor:

Fig. 1 viser en streng av delvis kveilerør-i-kveilerør i en brønn.

Fig. 2 og 2A viser en spole for kveilerør og ventiler som er forbundet med denne for en streng av kveilerør-i-kveilerør eller dobbeltrør.

Fig. 3A-3D viser faste tetningssystemer.

Fig. 4 viser tetting av et indre rør inne i en kveilerørstreng, inkludert stopp på en innvendig vegg av rørstrengen. Fig. 5 viser bevegelige tetninger for tetting av et ringrom mellom et indre rør og en kveilerørstreng nær en ende av det indre rør.

Fig. 6 viser et deformerbart tetningssystem.

Fig. 7A-7C viser en sikkerhetsventilrørdel som er egnet til bruk ved enden av en kveilerørstreng. Fig. 8A-8C viser en annen utførelse av en syklisk tilbakeslagsventil til bruk sammen med en kveilerørstreng. Fig. 9 viser J-sporet på den utvendige diameter av hylsen for den sykliske tilbakeslagsventil på fig. 8A-8C. Fig. 10 er et eksemplifiserende plot av trykkfallet mot strømningsmengde under syklisk forflytning av en utførelse av en syklisk tilbakeslagsventil.

Fig. 11 er et tverrsnittsriss lagt langs linje 11-11 på fig. 8A.

Når trangt her brukes til å vise til et trangt ringrom, er det meningen å vise til et ringrom i et dobbeltrør eller et kveilerør-i-kveilerør, hvor den utvendige diameter av et indre rør er litt mindre enn den innvendige diameter av et ytre rør. Differansen mellom den utvendige diameter og den innvendige diameter kan være 2,54 mm eller enda mindre. Nedre, slik det her brukes når det vises til kveilerør, viser til partier av en streng mot en distal ende av strengen, idet enden ikke er forbundet til spolen under bruk. Øvre viser til rørpartier nær en ende av strengen som under bruk er forbundet til spolen. En tendens til langsgående bevegelse av et indre rør i forhold til et ytre rør under spoling ut og inn er drøftet nedenfor. Det skal forstås at en tetning som er konstruert for å tillate og samvirke med slik langsgående bevegelse også kan tillate aksialbevegelse eller rotasjonsbevegelse eller også annen slags bevegelse. Det er ikke meningen at slik annen bevegelse skal utelukkes. Uttrykket «på overflaten» viser generelt til ovenfor brønnhodet. Kveilerør, som kjent innen faget, kveiles opp på en spole som kan kjøres på en lastebil. En ansats på en innvendig overflate på et rør kan generelt benevnes et stopp. En sveisestreng er et første eksempel på et slikt stopp. Sirkulasjon av brønnfluid gjennom en streng inkluderer bevegelse av et hvilket som helst muligens farlig brønnfluid opp eller ned kveilerør, hvor fluidet forflytter seg gjennom rørpartier på overflaten, hvilket er der hvor beskyttelse som gis av et dob-beltrør eller en dobbelt vegg kunne være viktig.

Fig. 1 viser generelt en kveilerørstreng, og særlig en utførelse av en delvis kveilerør-i-kveilerørstreng, PCCT, innsatt i en brønn. En lastebil T (ikke vist) bærer en spole R som har en streng S. Strengen S som bæres på spolen R inneholder, over en del av sin øvre lengde, et indre rør IT inne i et rør OT. Slik det anvendes strekker det indre rør IT seg nedenfor brønnhodet WH i brønnhullet WB. En tetning SL tetter ringrommet mellom det indre rør IT og strengen S nær en ende av det indre røret IT. Etterfølgende figurer viser foretrukne tetningssystemer i detalj. PCCT kan selvsagt dannes ved å forbinde et tettet, fullstendig dobbelt kveilerør ved SL, med en nedre lengde av et enkelt kveilerør.

Det er foretrukket at den utvendige diameter av det indre rør IT kun er litt mindre enn del innvendige diameter av det ytre røret OT i strengen S, hvilket gir et trangt ringrom. For eksempel kan en indre kveilerørstreng med en utvendig diameter på 30,16 mm OD settes inn i en ytre kveilerørstreng med en utvendig diameter på ca 38,1 mm OD. I forsøk på å danne kveilerør-i-kveilerør med et slikt trangt ringrom, bør det tas hensyn til betraktninger vedrørende den mulige ovalitet til hvert rør, så vel som veggtykkelse og tilgjengelige fremgangsmåter og teknikker for innsetting.

Brønnhullet WB på fig. 1 illustrerer produksjonsrør PT inne i brønnen sammen med en kveilerørstreng, selv om dette ikke er i målestokk. I praksis setter operasjon av kveilerør gjennom produksjonsrør generelt en betydelig begrensning på den mak-simale utvendige diameter av en streng som kan brukes.

Som kjent innen faget, på fig. 1 er kveilerørstrengen S vist idet den vikles av fra spolen R over svanehalsen G, gjennom injektorhodet I, gjennom pakkboksen SB, gjennom brønnhodet WH og deretter ned i hullet. Fig. 1 viser også en sikkerhetsven-tilrørdel SV som er festet til bunnen av kveilerørstrengen S. Operasjon i en fritt-strømmende brønn antyder at ikke bare bør det være en dobbelt barriere mellom brønnhodet og en rørventil, som typisk er lokalisert på en spole, ved produsering opp røret eller når brønnfluider bringes til å strømme i strengen, men at det også muligens bør være en ekstra sikkerhetsfaktor så som en sikkerhetsventil ved enden av kveilerørstrengen. Sikkerhetsventilen er særlig nyttig når kveilerørstrengen trekkes ut av hullet og enden av et indre rør spoles opp forbi brønnhodet. En sikkerhetsventil-rørdel kompletterer funksjonaliteten til en i det minste delvis dobbelt rørstreng.

Fig. 2 og 2A illustrerer ventilmekanismesystemer som kan lokaliseres på kvei-lerørspolen R. Ventilmekanismer med roterende forbindelser for vanlige kveilerør er kjent innen faget, og er antydet, men ikke vist i detalj. Rørstrengen som er spolet opp på spolen R på fig. 2 og 2A er vist med et ytre rør OT, og innenfor dette et indre rør IT. Ved spolen kan det indre rør IT transportere brønnfluid W F i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, og det indre rør IT bør derfor strekke seg gjennom spolen til en ventil, så som en ventil med en konvensjonell roterende forbindelse. Det ytre rør OT kan avsluttes ved et passende punkt på spolen, så som ved tetningssammenstil-lingen V. En trykksatt gassbeholder 26 er vist tilgjengelig for å trykke opp ringrommet 21 mellom det indre rør IT og det ytre rør OT. Måleinstrumentet 20 er vist på spolen

R, innfestet og lokalisert til å vise trykket som opprettholdes i ringrommet mellom det indre rør IT og det ytre rør OT. Ringrommet 21 kan i praksis trykkes opp med nitrogen til 500 psi (3,447 MPa). Måleinstrumentet 20 vil fortrinnsvis sende signaler til et førar-hus eller lignende på lastebilen T for en passende avlesing, eller i det minste være lett å lese av. Operatøren på lastebilen T kan fortrinnsvis passende overvåke trykket på måleinstrumentet 20.

Det skal forstås at det indre røret kan være en foring, og ikke engang kveilerør. Foringen kan avgrense et ringformet rom inne i det ytre røret eller passe mot, helt eller delvis, det ytre rørets vegg. Foringen kan være dannet på forhånd, eller den kan faktisk i første instans være tildannet på stedet, inne i det ytre rør. En foring kan smeltes, limes eller festes med klebemiddel, helt eller delvis, til det ytre rør. Kryogeniske metoder kan brukes til å krympe en foring under installasjon. Varme, kjemikalier eller stråling kan brukes til å bevirke en tetning.

Enhver tetning i et indre rør, enten det er kveilerør, foring eller noe annet, som vesentlig øker stivheten av selv et parti av en streng kan negativt påvirke strengens levetid. Valget av tetning mellom rørene må således ta hensyn til virkningen av tetningen på den praktiske levetid til strengen eller dens oppkveiling og avkveiling.

Det bør videre ved design av tetninger tas hensyn til at kveilerør, selv om de kan kveiles på en spole som kan kjøres på en lastebil, likevel er relativt stive. Erfaring viser at en indre rør, hvor det indre rør også omfatter kveilerør, vil være tilbøyelig til å anta en maksimalt mulig diameter når det kveiles på en spole R inne i et ytre rør OT. Den midlere diameter til et indre kveilerør IT vil følgelig sannsynligvis være litt større enn den midlere diameter til et ytre kveilerør OT når strengen kveiles på en spole. Pr. kveil på spolen, vil følgelig det indre kveilerøret IT være litt lengere enn det ytre kvei-lerøret OT. Når en slik streng S av kveilerør-i-kveilerør rettes ut, som ved innføring av strengen i et brønnhull, vil det indre kveilerøret, som er litt lengere, være tilbøyelig til å ønske å bevege seg nedover i lengderetningen i forhold til det ytre kveilerøret, og det vil presse mot elementer som hindrer slik bevegelse. Alternativt kan det indre kveile-røret være tilbøyelig til å trekke seg tilbake inne i det ytre kveilerøret når det spoles inn.

Med det ovenstående i tankene, som vist i utførelsen på fig. 3, 4, 5 og 6, blir flere tetningssystemer spesielt betraktet til bruk i en i det minste delvis dobbelt rør-streng. En tetning isolerer mot fluidkommunikasjon ved i det minste en ende av, hvis ikke det hele av, et ringrom eller et rom som er dannet mellom et indre rør og et ytre kveilerør. Tetningen er fortrinnsvis i det minste innfestet nær den nedre ende av det indre rør, og tetter fortrinnsvis mot den innvendige diameter av et ytre kveilerør.

Det kan være at tetninger med lav mekanisk fasthet ikke kan forankre seg selv mot en ytre kveilerørstreng. Fremgangsmåter til å redusere eller begrense relativ bevegelse av rørene, inkludert tetninger eller midler som forankrer, og andre elementer så som deformerbare rør eller holdekiler som forankrer, kan være ønskelig. Det er imidlertid viktig at enhver slik tetnings- og/eller fastholdelsesmekanisme selv beholder tilstrekkelig fleksibilitet til å motstå gjentatt oppkveiling og avkveiling av strengen når den vikles på og av en spole. Fremgangsmåter til å fastholde eller redusere rørbeve-gelse bør derfor ikke vesentlig gå på bekostning av bøyefleksibiliteten til strengen og tetningen.

En enkel innvendig ansats eller et stopp kan være anordnet i et ytre kveilerør (så som med en miniatyrsveisestreng). Det indre røret kan deretter landes mot denne ansatsen. Ved ytterligere å sørge for at det indre røret er litt lengere enn den målte lengde av rommet det skal oppta inne i det ytre kveilerøret, kan elastisk deformasjon av strengen hjelpe til med å sørge for at det indre røret alltid er i fast inngrep mot denne ansatsen, hvilket reduserer sannsynligheten for relativ langsgående bevegelse, i det minste ved det indre rørets distale ende.

Alternativt kan det velges tetninger som selv kan deformeres mekanisk i en viss grad mens deres ender beholder en fast relasjon til rørets veggflater. En belgtetning er et første eksempel. Friksjon kan hjelpe til med å begrense relativ bevegelse mellom overflate og tetning, mens noe relativ rørbevegelse absorberes med deformerbare partier av en tetning.

En fremgangsmåte til å tette en i det minste delvis dobbel rørstreng medfører boring av et lite hull i det ytre røret og enten sveising, hardlodding, myklodding eller liming av de to rørene til hverandre. Fremgangsmåten kan inkludere innsetting av en skrue for mekanisk å begrense bevegelse. Tilsvarende kan det bores et hull i det ytre røret for å tillate innføring av en tetningsmasse etter at en foring har blitt innsatt. En ulempe med boring av hull er imidlertid nødvendigheten for å sørge for at den etter-følgende reparasjon av hullet eliminerer alle spenningskonsentrasjoner som ellers vil begrense den plastiske utmattingslevetid til en kveilerørstreng.

Konvensjonelle selv-aktiverte tetninger som tillater bevegelse kan brukes mellom rørene. Som et eksempel kan slike tetninger inkludere elastomertetninger, (inkludert O-ringer, V- eller U- pakninger, polypak, T-tetninger, kopptetninger), fjæraktiverte tetninger (inkludert variseal, skrå fjærtetninger), og selvsmørende tetninger (inkludert Kalsi-tetninger®. Slike tetninger kan brukes med eller uten støtteringer. Man bør være nøye med å undersøke for skade på en slik tetning ved installasjon av det indre røret og tetningen inn i det ytre kveilerøret.

Kjemisk satte tetninger er mulig, særlig som opplistet nedenfor. Denne typen tetning aktiveres kjemisk så snart tetningen er satt på plass. På denne måten er det mindre sannsynlig at tetningen skades når et indre rør installeres i et ytre kveilerør. Eksempler på slike tetninger inkluderer elastomer-løsemiddelkombinasjoner, epoksy-systemer, myklodding eller hardlodding av den indre strengen til den ytre strengen, og sveising av den indre strengen til den ytre strengen. Man bør være nøye med å oppnå ensartet blanding av passende kjemiske forbindelser for å gjøre tetningen pålitelig.

Elastomerer som utsettes for stråling er også et mulig valgt. Med denne typen tetningssystem, aktiveres en tetning ved å bestråle tetningen så snart den er på plass. På denne måte er det igjen mindre sannsynlighet for at tetningen blir skadet når det indre røret installeres i det ytre kveilerøret. Bruk på feltet kan imidlertid sette praktiske begrensninger på bruken av denne teknikk. Varmsatte tetninger er mulig, særlig som opplistet nedenfor. Denne typen tetning aktiveres ved oppvarming av tetningen så snart den er på plass. På denne måten vil tetningen ikke skades når det indre røret installeres i det ytre kveilerøret. Slike tetninger inkluderer elastomer som utsettes for varme, elastomer som er godt fuktet i et passende kjemikalie og deretter varmes/oppvarmes etter installasjon, og minnemetaller. For å være praktisk å bruke på feltet, blir materialer fortrinnsvis valgt slik at aktiveringstemperaturene er modera-te.

Alternativt kan det brukes kryogeniske fremgangsmåter for å krympe rør eller rørpartier eller en tetning under innsetting, slik at en trang tetning er resultatet når elementene returnerer til omgivelsestemperaturer.

Mekanisk satte tetninger er mulig, særlig som opplistet nedenfor. Denne type tetning aktiveres ved hjelp av mekaniske midler så snart den er på plass. Eksempler inkluderer deformering av en metallforsterket elastomertetning inn i den ytre strengen, og deformering av en ikke-elastomerisk, plastisk eller metallisk tetning inn i den ytre strengen. På en slik måte er det mindre sannsynlighet for at tetningen blir skadet når det indre røret installeres i det ytre kveilerøret.

Tetningsmekanismer, som vist på fig. 4, bør ta hensyn til og kan til og med utnytte en tendens et indre kveilerør IT har til å bevege seg i lengderetningen nedover i forhold til et ytre kveilerør OT når en streng S av dobbeltrør spoles av og rettes ut. Fig. 4 viser at ansatser eller stopp ST som er tildannet på en innvendig overflate av et ytre rør OT. Et passende middel til å danne stopp ST er å plassere sveise-strenger på en strimmel av metall før den dannes til kveilerør, eksempelvis før strim-melen krummes og sveises. Slike stopp ST som er plassert på den innvendige overflate av et ytre kveilerør OT kan følgelig brukes til å begrense eller hindre vesentlig langsgående bevegelse av en ende av et indre rør IT inne i et ytre kveilerør OT. Slik begrensning av langsgående bevegelse kan hjelpe til med å støtte faste tetninger SL, som er vist som O-ringer på fig. 4, mellom det indre røret IT og det ytre kveilerøret OT. Sammentrykking av det indre kveilerøret IT inne i det ytre kveilerøret OT, sammen med en tendens kveilerøret IT har til å bevege seg nedover ved utplassering, kan begge deler hjelpe til med å forspenne det indre kveilerøret IT mot stopp ST.

Faste tetningsporter P kan bores gjennom det ytre kveilerøret for i praksis å hjelpe til med å bevirke eller etablere en tetning etter sammenstilling, så som med skruer, som vist på fig. 3B.

Fig. 3A viser et tetningssystem mellom det indre rør IT og det ytre kveilerør OT som er satt mekanisk, og som fastholder rørene mot relativ langsgående bevegelse. Tetningssystemet tillater ikke langsgående bevegelse mellom det indre rør IT og det ytre rør OT etter at det er satt. Tetningssystemet inkluderer et deformerbart rør 44 som er forbundet eller sveiset til bunnen av det indre røret IT ved brønnen 42. Det deformerbare rør 44 kan ha en lengde på 1,829 til 3,048 m. Elastomeriske tetninger 46 er innsatt periodisk rundt det deformerbare rør 44. Etter at det indre røret IT er lokalisert inne i det ytre røret OT, presses pluggen 48 ned strengen. Når den når den deformerbare hylse 44, deformerer pluggen 48 røret 44 plastisk utover for å presses sammen mot og passe mot den indre veggen av det ytre røret OT, hvilket dermed presser serien av elastomertetninger 46 tett mot den indre veggen av det ytre røret

OT.

Fig. 3B viser en fleksibel foring som er tettet med klebemiddel eller smeltet eller tettet med andre midler mot veggen av et ytre kveilerør. Tetningen forefinnes i det minste ved en nedre ende av foringen, og kan forefinnes over hele lengden av foringen. Tetningssystemet som er vist på fig. 3B involverer innsetting eller installasjon av en foring som det indre rør IT. Foringen er installert med en utblåsingsplugg 54 ved en nedre ende. Utblåsingspluggen er festet til den nedre ende av det indre rør IT med et festemiddel 52 med kjent skjærfasthet. Slike midler er kjent innen teknik-ken. Innsiden av strengen kan trykkes opp for å utvide foringen. Det fleksible klebe-middellag 50 kan aktiveres med varme, tid, temperatur eller andre kjente midler. Så snart det klebrige lag 50 har herdet mellom foringen IT og det ytre røret OT, kan trykket inne i strengen økes for å blåse ut utblåsingspluggen 54.

I utførelsen på fig. 3C inkluderer tetningssystemet en hard forbindelse, som ved sveising, hardlodding, myklodding, skruer, lim eller klebemiddel. Et porthull 68 som er dannet i det ytre rør OT danner et adgangspunkt for påføring av det harde forbindelsesmaterialet. Tetningen 66 gir en initial inneslutningstetning for hardlodd. Stukestemplet 62 kan deformere den nedre rørformede seksjon 69 som har gripefla-ten 67 utover i en trykkpasning mot den innvendige overflate av det ytre rør OT. Den nedre rørformede seksjon 69 er vist sveiset til det nedre parti av det indre rør IT ved en sveis 64. Hardlodd, sveis, lim, klebemiddel eller et annet lignende materiale er innsatt i ringrommet mellom det indre rør IT og det ytre rør OT gjennom porten 68.

Fig. 3D viser en holdekilemekanisme og tetning. Stukehylsen 74 er ved hjelp av stukestemplet 76 stuket til å tvinge holdekilespindelen 72 som har gripetenner 75 opp mot den innvendige vegg av det ytre røret OT. Det indre røret IT er forbundet med holdekilespindelen 72, eksempelvis ved en sveis 73. Tetninger så som O-ring 71 tetter mot fluidkommunikasjon. Skjærpinner 78 holder stukehylsen 74 på plass inntil de skjæres over av trykk fra stukestemplet 75.

En alternativ teknikk til å tette mellom det indre røret IT og det ytre kveilerøret OT er vist på fig. 5 og 6. Fig. 5 viser bevegelige tetningsmidler SL som en serie av tetningsringer, sannsynligvis O-ringer. Ringene kan være strukturert til å gi en bedre tetning når de plasseres i trykk i en retning, og til å gli relativt fritt når de beveges til den motsatte retning. En fremgangsmåte til montering av det indre røret IT inne i det ytre kveilerøret OT, når man ser for seg en retningstetning, er å belaste det indre rø-ret inne i det ytre kveilerøret ved å sette den øvre ende av det indre røret inn i den nedre ende av det ytre røret.

Fig. 6 viser en form for fleksibel eller deformerbar tetning. Elementet 80 funk-sjonerer som en belgtetning. Elementet 80 er festet til elementet 82, som ved en sveis 81 er sveiset til det indre røret IT inne i det ytre røret OT. Belgtetningen 83 tetter ved tetningen 84 fast mot den innvendige vegg av det ytre røret OT. Relativ langsgående bevegelse av det indre røret IT inne i det ytre røret OT vil deformere belgtetningen 83 mens enden av befgtetningen 63 forblir fast tettet mot den innvendige vegg av det ytre rør OT ved 84. En beskyttende hylse, så som en hylse 80, kan brukes for en tetning som er på plass.

Etter å ha uthengt et system for å sørge for en dobbelt sikkerhetsbarriere i operasjoner ved sirkulering av brønnfluider gjennom kveilerør, oppstår et ytterligere spørsmål om hvordan man skal tilveiebringe en dobbel sikkerhetsbarriere når strengen spoles inn i og ut av hullet. Ved utkjøring vil det indre kveilerøret, hvis det er korte-re, på et punkt bli hevet over brønnhodet.

For enkelte PCCT-operasjoner kan det være nødvendig å sørge for beskyttelse mot reversert strømning ved innkjøring i hullet og når man trekker ut av hullet når barrieren som tilveiebringes av den dobble strengen ikke er virksom, fordi all den doble strengen er spadd på spolen. I dette tilfelle er det nødvendig med en innretning for å forhindre reversert strømning. Det som i hovedsak er nødvendig er en syklisk tilbakeslagsventil som kan skrues på, av og deretter på igjen. Den bør ha lav kostnad, være enkel og pålitelig, særlig etter at sand og avfall har sirkulert gjennom den. En syklisk tilbakeslagsventil tilveiebringer beskyttelse under innkjøring i hullet og under trekking ut av hullet med kveilerør, men muliggjør reversert sirkulering under en bestemt periode når en bestemt kombinasjon av pumpetilstander og brønntilstander er gunstige. Ved vanlige kveilerørsoperasjoner er det vanlig å bruke en tilbakeslagsventil for å hindre reversert strømning opp kveilerøret i tilfelle av en svikt i kveilerøret på overflaten. Med standard tilbakeslagsventiler er reversert sirkulering ned komplette-ringsringrommet opp kveilerøret ikke mulig. Under visse omstendigheter kan brønntil-stander tillate reversert sirkulasjon uten muligheten for at formasjonsfluider kommer inn i kveilerøret, men det er ikke desto mindre ønskelig å tilveiebringe tilbakeslags-ventilbeskyttelse for hendelsene umiddelbart før og etter operasjoner med reversert sirkulasjon. Det er derfor ønskelig å ha en tilbakeslagsventil med en funksjon som kan midlertidig dekativeres nede i hullet og deretter reaktiveres etter at operasjoner med reversert sirkulasjon er fullført.

Ifølge en utførelse holdes en utblåsingsskive og en kuleoperert klafftilbakeslagsventil åpen av et rør med åpninger. Ved å trykke opp på CT kan utblåsings-skiven sprenges, hvilket tillater full reversert sirkulasjon. Ved enden av operasjonene kan en kule sirkuleres for å forskyve røret med åpninger nedover, hvilket gjør at tilbakeslagsventilen kan returnere til modus med full operasjon. Andre utførelser inkluderer sirkulering av en tilbakeslagsventil ned CT etter at reverserte operasjoner er full-ført, og å sørge for at ventilen låses i profil ved toppen av reverseringsvaskedysen. Et mer komplekst ventilarrangement vil omfatte en multi-installasjon, og kan pumpes ut så snart tetningsposisjonsventilen som kan deaktiveres av en kule og reaktiveres ved slutten av operasjonene ved sirkulering av en annen kule. Fig. 7A-7C illustrerer en typisk utførelse av den spesielle tilbakeslagsventil som kan brukes ved regulære PCCT-operasjoner ved teknisk krevende jurisdiksjoner, så som Nordsjøen. Som vist på fig. 7, for å tilveiebringe en annen barriere, kan en sikkerhetsrørdel SV være innfestet ved eller nær bunnen av kveilerørstrengen S. Sik-kerhetsventilrørdelen SV kan ha en klaff F som er forspent til å stenge når fluid strømmer oppover, eller når det ikke trykkes tilbake, hvilket er kjent innen industrien. En slik klaff F vil bli forspent til å stenge mot en tetning 38 når strømning ned strengen S ikke lenger er tilstrekkelig til å overvinne en valgt forspenningskraft. Et ytterligere raffinement inkluderer en hylse 34 som kan holdes på plass av skjærpinner 38, og som vil forspenne klaffen kontinuerlig åpen når den er på plass. En initial sprengplate 35 kan brukes til å tette strengen, som vist på fig. 7A. Den initiale sprengplaten 35 kan sprenges ved påføring av trykk ned strengen, som vist på fig. 7B. Når den initiale strengplate 35 sprenges, som vist på fig. 7C, så kan kulen 32 sendes gjennom kveile-rørstrengen for å lande på toppen av hylsen 34 for å skjære over pinnene 38. Påfø-ringen av trykk ned strengen beveger deretter hylsen 34 nedenfor klaffen F for å tillate at klaffen F opptrer som en sikkerhetsventil. Når hylsen 34 dekker klaffen F vil klaffen F ikke stenge, uansett om fluidtrykket nede i hullet er tilstrekkelig sterkt til å overvinne klaffens forspenningsmidler. Fig. 8A-C viser en annen utførelse av en syklisk tilbakeslagsventil. Ventilen bruker en klafftilbakeslagsventil som kan holdes i åpen posisjon av en forskyvelig hylse som låst på plass av et J-spor når reversert sirkulasjon er påkrevet. Forskyvingen av hylsen, mot en forbelastet fjær, utføres med en trykkfremkalt kraft. Denne oppstår når det opptrer et trykkfall over innløpsåpningen, dannet ved økende strømning over et forhåndsinnstilt nivå. Etterfølgende senking av strømningen gjør at fjæren kan sky-ve hylsen inn i en ny posisjon i J-sporet. I den åpne posisjon (d.v.s. at tilbakeslagsventilen er i den deaktiverte modus) rager hylsen frem gjennom klafftilbakeslagsventi-len, hvilket gjør at klaffen hindres i å stenge. Ved å endre strømningsmengden, kan ventilen syklisk forflyttes tilbake til sin opprinnelige posisjon (d.v.s. at tilbakeslagsventilen er i den aktiverte modus), hvor klaffen nå kan stenge. Hele sekvensen av hendelser kan gjentas så mange ganger som nødvendig.

Forskyvningen av hylsen kan verifiseres med en gjenkjennelig forandring i trykkfall (eksempelvis flere hundre psi). Når hylsen er i sin initiale posisjon (d.v.s. at klaffen kan stenge), glir dens åpning løst på en strømningskonus og danner et ytterligere trykkfall ved å begrense strømmen. Etter at hylsen antar sin nye posisjon på J-sporet (d.v.s. at klaffen ikke kan stenge), er denne begrensningen eller restriksjonen fjernet, og trykkdifferansen over verktøyet faller. Et annet unikt trekk er verktøyets evne til å funksjonere ved reversert sirkulering av skitne og/eller sandholdige fluider. Dette utføres med en konisk splittring som klemmer ned på hylsen og hindrer at faste partikler kommer inn mellom noen av de glidende overflatene.

Med henvisning til fig. 8A-8C, inkluderer den sykliske tilbakeslagsventil 100 et ytre hus som i en foretrukket utførelse omfatter en topprørdel 105, en mellomliggende rørdel 110 og en bunnrørdel 115. Topprørdelen 105 er tilpasset til på sin øvre en-de å forbindes til en kveilerørstreng (ikke vist).

Den mellomliggende rørdel 110 er gjengeforbundet til topprørdelen 105, og rommer klaffventilsammenstillingen som er beskrevet nedenfor. Den nederste ende av den mellomliggende rørdel 110 er gjengeforbundet til bunnrørdelen 115. De separate komponenter av det ytre hus muliggjør sammenstilling av den sykliske tilbakeslagsventil. Dette er imidlertid ikke ment å være en begrensning på det ytre hus, etter som en med fagkunnskap innen området vil forstå at det ytre hus kan fremstilles som en kontinuerlig del istedenfor at det settes sammen av tallrike separate komponenter. Til den nedre ende av bunnrørdelen 115 er det festet en reverserings- eller vaskedy-se (ikke vist).

Inne i topprørdelen 105 og det ytre hus 110 er det konsentrisk lokalisert en hylse 120. Hylsen 120 inkluderer en sentral boring 121 som tillater gjennomgående fluidstrømning. En syklisk tilbakeslagsventil 100 inkluderer også en fjær 135 som sørger for en fjærkraft mot hylsen 120. En fjærholder 138 på den øvre ende av fjæren 135 ligger an mot skulderen 123 på hylsen 120. Fjærholderen virker som en holder som holder fjæren mot og klemmes fast og/eller beveger seg av skulderen 123. Den nedre ende av fjæren 135 ligger an mot fjærskulderen 150. Fjærskulderen 150 er festet til det ytre hus 110, for eksempel med en flerhet av setteskruer 151. Hylsen 120 er flytende mot fjæren 135.1 sin normale posisjon skyver fjæren hylsen opp til den fremførte posisjon som er vist på fig. 8-C.

Den foretrukne utførelse av den sykliske tilbakeslagsventil inkluderer også en J-spor sammenstilling som er forsynt med kammer, som omfatter et J-spor 127 og en J-sporkule 147. J-sporsammenstillingen tillater langsgående bevegelse og rotasjonsbevegelse av hylsen 120 i forhold til den ytre hussammenstilling. Som forklart i nærmere detalj nedenfor, tillater denne relative bevegelse syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen mellom den aktiverte og deaktiverte modus. I en foretrukket utførelse er J-sporet 127 (også vist på fig. 9) maskinert på den utvendige diameter av hylsen 120, med en operasjon som vil bli beskrevet i nærmere detalj nedenfor. J- sporkulen 147 er lokalisert i et ringformet spor i den nedre ende av topprørdelen 105. Et parti av J-sporkulen 147 strekker seg radialt innover fra topprørdelen 105, og strekker seg inn i J-sporet som er tildannet på den utvendige diameter av hylsen 120. Et J-spor kan alternativt maskineres på den innvendige diameter av den ytre hussammenstilling (eksempelvis på topprødelen 105), og den motsvarende J-sporkule kan holdes på hylsen 120, hvor et parti av kulen, en pinne eller et annet kjent sporingsmiddel, vil strekke seg radialt utover inn i J-sporet.

En strømningsstyring 125 er festet til den øvre ende av hylsen 120. Strøm-ningsstyringen 125 kan være forbundet til hylsen 120 med hardlodding, eller ved hvilket som helst annet middel. En tann 130 er festet til den nedre ende av hylsen 120. En med ordinær kunnskap innen området vil imidlertid forstå at strømningsstyringen og tannen kan være integrerte deler av hylsen 120. Det ringformede rom mellom hylsen 120 og topprørdelen 105 er tettet med O-ring tetninger 153, eller andre velkjente tetninger. Tetninger 157 er lokalisert i et utvendig spor på fjærskulderen 150, og tetter det ringformede rom mellom fjærskulderen og det ytre hus 110. En tetning 159 er

anordnet i et ringformet spor i den innvendige diameter av fjærskulderen 150, og til-

veiebringer en tetning mellom ringrommet som er dannet mellom den nedre ende av hylsen 120 (og/eller tannen 130) og fjærskulderen 150.1 en foretrukket utførelse er tetningene 157 og 159 O-ringtetninger.

En klafftilbakeslagsventilinnsats 140 er lokalisert i anlegg mot den nedre ende av fjærskulderen 150. Klafftilbakeslags-ventilinnsatsen 140 kan være en selvstendig

del som inkluderer en klaff 142. Klaffen 142 dreier seg rundt pinnen 144 ved hjelp av en fjær (ikke vist) eller et annet velkjent middel. Klaffen 142 forspennes til den stengte posisjon (ikke vist) ved hjelp av forspenningsmidlene. I den stengte posisjon tetter klaffen 142 mot fjærskulderen 150 via tetningen 163. Tetningen 163 kan være en O-ringtetning, eller den kan velges fra andre egnede nedihullstetninger. I den stengte posisjon hindrer klaffen 142 strømning i å komme inn i den nedre ende av tilbakeslagsventilen 100 og å bevege seg opp gjennom den sentrale boring i hylsen 120 og inn i kveilerøret som er festet til topprørdelen 105. Forspenningskraften på klaffen 142 kan overvinnes ved tilstrekkelig fluidtrykk inne i kveilerøret, for å tillate fluider å sirkulere ned kveilerøret, gjennom tilbakeslagsventilen 100, forbi klaffen 142 og ned til reversering- eller vaskedysen som er festet til den nedre ende av tilbakeslagsventilen.

Ved klafftilbakeslags-ventilinnsatsen 140 er det en splittringholder 160 som holder en splittring 165 på plass mellom innsatsen og bunnrørdelen 115. Den koniske splittring 165 er en spiralviklet avskraper med lav friksjon, som kan strekkes radialt når hylsen 120 og/eller tannen 130 beveger seg gjennom den. Splittringen 165 består fortrinnsvis av et karbon- eller grafittfylt teflonmateriale. Splittringen 165 skraper av utsiden av tannen 130 og/eller hylsen 120 når tannen beveger seg gjennom splittringen. Splittringen hindrer således sand eller avfall i å komme bak hylsen eller klaffen 142. Den øvre ende av bunnrørdelen 115 har en innvendig profil 170 for å motta tannen 130 når tilbakeslagsventilen forflyttes syklisk mellom den åpne og stengte posisjon, som beskrevet nedenfor.

Den sykliske tilbakeslagsventil 100 inkluderer et trykkindikatormiddel for tilveiebringelse av en verifikasjon ved brønnhullets overflate om at tilbakeslagsventilen har blitt aktivert eller deaktivert. Trykkindikatormidlet er i den foretrukne utførelse utformet for å tilveiebringe et trykkfall over tilbakeslagsventilen for å vise at ventilen har blitt vellykket syklisk forflyttet mellom den aktiverte modus og den deaktiverte modus og tilbake til den aktiverte modus så mange ganger som nødvendig. I den foretrukne utførelse tilveiebringer trykkindikatormidlet et merkbart (eksempelvis flere hundre psi) trykkfall ved overflaten. Trykkindikatormidlet kan alternativt være utformet til å frembringe en trykkøkning over tilbakeslagsventilen for å vise den sykliske forflytning av ventilen mellom den aktiverte og deaktiverte modus. I en foretrukket utførelse omfatter trykkindikatormidlet en avsmalnende strømningskonus 175 som er posisjonert i tilbakeslagsventilens strømningspassasje. I en utførelse er strømningskonusen 175 posisjonert i den indre boring av topprørdelen 105. Som vist på fig. 11 kan én eller flere ribber 177 forbinde den utvendige diameter av den avsmalnende strømningsko-nus til den innvendige diameter av det ytre hus. Fluid kan lett strømme rundt forbin-delsesribbene og inn i passasjen 121. Strømningskonusen 175 kan være en fast, symmetrisk del som har en avsmalnende nedre ende som strekker seg inn i den sentrale boring i strømningsstyringen 125. Strømningskonusen 175 er følgelig lokalisert i fluidpassasjen som går gjennom topprørdelen 105 og den sentrale boring 121 i hylsen 120. Når fluid sirkuleres med kveilerøret og inn i tilbakeslagsventilen 100, passerer fluidstrømning over den avsmalnende nedre ende av strømningskonusen og strømmer ned ringrommet mellom strømningskonusen og strømningsstyringen 125. På grunn av O-ringtetningen 153 kan fluid ikke strømme ned utsiden av hylsen. Fluidet strømmer gjennom mellomrommet mellom strømningskonusen 175 og strøm-ningsstyringen 125, fluidtrykket vil imidlertid øke på grunn av motstanden mot strøm-ningen gjennom det lille mellomrommet mellom den utvendige diameter av strøm-ningskonusen og strømningsstyringen når hylsen 120 er i den fremførte posisjon som er vist på fig. 8A. Når trykket øker, øker kraften som virker på hylsen 120 inntil fluidtrykket overstiger fjærkraften som utøves av fjæren 135 på skulderen 123 på hylsen. Når strømningsmengden øker, vil hylsen bevege seg ned langs trykkfjæren 135. Ettersom hylsen beveger seg lenger og lenger ned, vil mellomrommet mellom den avsmalnende ende av strømningskonusen 175 og strømningsstyringen 125 også øke. Mellomrommet vil øke i størrelse etter som hylsen går ned, hvilket skyldes at det øvre parti av konusen vil passere gjennom strømningsstyringen. Etter som mellomrommet

øker, vil trykkfallet over mellomrommet minke. Dette trykkfallet vil merkes av kveile-rørsoperatøren ved overflaten.

Når hylsen 120 beveger seg nedover mot fjæren 135 i forhold til det ytre hus, vil tannen 130 senkes gjennom klaffen 142. Klaffen 142 vil holdes i utsparingen 148 av den utvendige diameter av tannen 130. Den nedoverrettede bevegelse av hylsen 120 vil også bevirke at J-sporet på den utvendige diameter av hylsen vil bevege seg i forhold til J-sporkulen 147.

I sin normale posisjon presser fjæren 135 hylsen 120 til den posisjon som er vist på fig. 8A-C, og kulen 147 posisjoneres følgelig i lokalisering 127A i J-sporet. I den viste utførelse holdes J-sporkulen 147 på plass av topprørdelen 105. Når strøm-ningsmengden med kveilerøret økes, beveges hylsen ned i forhold til den ytre hussammenstilling. J-sporet på hylsen vil bevege seg nedover i forhold til kulen og rotere ettersom kulen følger sporet fra den initiale posisjon 127a til den annen posisjon 127b. I den annen posisjon 127b, strekker tannen 130 seg forbi klaffen 142 og inn i det indre profil 170 i bunnrørdelen 115. Strømningen blir da redusert, og fjæren skyver hylsen oppover i forhold til kulen 147. Hylsen roterer i henhold til J-sporet etter som kulen beveger seg fra den annen posisjon 127b til den tredje posisjon 127c. I den tredje posisjon 127c, holdes klaffen i den åpne posisjon av tannen 130, som vil strekke seg rett forbi splittringen 165. Selv i den mellomliggende posisjon 127b vil klaffen 142 holdes i den åpne posisjon av hylsen 120.

Fig. 10 viser et eksemplifiserende plott av trykkfallet mot strømningsmengde under åpning (d.v.s. deaktivering) og stenging (d.v.s. aktivering) av den sykliske tilbakeslagsventil. Den øvre kurve på fig. 10 viser åpningen av tilbakeslagsventilen 100. Ved lave strømningsmengder er den rask økning i trykkfallet over strømningskonu-sen. Dette er på fig. 10 representert ved strømningsmengder fra ca 30 liter/minutt til ca 80 liter/minutt. Etter som strømningsmengden økes, øker trykkfallet over strøm-ningskonusen inntil trykkfallet overvinner fjærkraften og forårsaker at hylsen beveger seg nedover. Når fjærkraften er overvunnet, begynner mellomrommet mellom strøm-ningskonusen og strømningsstyringen å utvides når hylsen beveger seg i forhold til strømningskonusen 175. Etter som strømningsmengden fortsetter å øke, begynner trykkfallet over verktøyet sakte å reduseres og/eller å flate ut. Så snart hylsen beveger seg ned til den mellomliggende posisjon 127b (d.v.s. når tannen 130 er lokalisert i den innvendige profil i bunnrørdelen 115 og fjæren 135 er fullstendig presset sammen), vil fortsatt økning i strømningsmengde bevirke at trykkfallet igjen øker. Den annen økning i trykkfall (vist ved strømningsmengder fra ca 160 liter/minutt til ca 230 liter/minutt på fig. 10) er en indikasjon på at hylsen har blitt forskjøvet fra den initiale posisjon 127a på J-sporet til den mellomliggende posisjon 127b. Når strømmen har stoppet, vil fjæren 135 påføre en oppoverrettet kraft på hylsen 120. På grunn av J-sporkonfigurasjonen, vil hylsen rotere og bevege seg i lengderetningen inntil kulen 147 er lokalisert i posisjon 127c. Dette representerer den åpne eller deaktiverte posisjon for tilbakeslagsventilen, siden hylsen 120 vil strekke seg gjennom klaffen 142, hvilket forhindrer den i å stenge. I denne åpne posisjon kan reversert sirkulasjon utfø-res gjennom tilbakeslagsventilen.

Den nedre kurve på fig. 10 representerer stengingen, (d.v.s. aktiveringen) at tilbakeslagsventilen, hvor hylsen 120 returneres til posisjon 127a' på J-sporkonfigurasjonen. Når strømningsmengden økes, vil trykkfallet over strømningskonusen øke jevnt inntil kraften som virker på hylsen 120 overvinner fjærkraften og beveger hylsen til den mellomliggende posisjon 127b'. Så snart strømningen stoppes, vil fjærkraften forårsake at hylsen roterer i samsvar med J-sporkonfigurasjonen, og returnerer til den stengte posisjon 127a'. I den stengte posisjon vil hylsen og tannen 130 væ-re posisjonert over klaffen, slik at forspenningskraften vil tillate klaffen å stenge og tette fluidpassasjen gjennom ventilen. I denne posisjon vil tilbakeslagsventilen hindre brønnhullsfluider i å komme inn i ventilen og bevege seg opp inn i kveilerøret.

Foruten den forspente klaff som er beskrevet ovenfor, blir andre ventilstenge-midler for å styre strømmen av fluider gjennom tilbakeslagsventilen betraktet ved den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan en fjærforspent tallerkenventil være anordnet i fluidpassasjen for å tillate strømning ned kveilerørstrengen og ut tilbakeslagsventilen samtidig som fluidstrømning opp gjennom fluidpassasjen i tilbakeslagsventilen og inn i kveilerørsstrengen hindres. En forskyvelig hylse kan brukes til å deaktivere tallerkenventilen ved å holde tetningsdarten i den åpne posisjon, slik at reversert sirkulasjon kan utføres gjennom ventilen.

I en foretrukket utførelse er en overflateavlesing tilgjengelig for kveilerørsope-ratøren for visuell bekreftelse av den sykliske forflytning av tilbakeslagsventilen fra den stengte posisjon til den åpne posisjon og tilbake igjen, så mange ganger som nødvendig. En skjerm og/eller plottet graf kan brukes til å overvåke trykkfallet gjennom tilbakeslagsventilen. For en tilbakeslagsventil og et kveilerør med en gitt størrel-se er det mulig å forutsi trykkfallet over tilbakeslagsventilen ved gitte strømnings-mengder.

I operasjon vil en i det minste delvis dobbelt rørstreng bli utplassert ned gjennom et brønnhull, og mest sannsynlig ned produksjonsrør. Det øvre parti av rørstren-gen, fortrinnsvis den øvre 1/4 til 1/3 av dens lengde, vil inneholde et indre rør. Ringrommet, hvis det er noe, mellom det indre røret og det ytre røret er fortrinnsvis trangt. Ethvert ringrom vil bli tettet, fortrinnsvis i det minste ved eller nær et endeparti av det indre rør. Hvis ringrommet ble tettet på ny ved hver jobb, kan lokaliseringen av tetningen med fordel posisjoneres pr. jobb i steden for å være fastholdt i strengen. Tetningen kan være en kontinuerlig substans som strekker seg gjennom ringrommet. Tetningen kan fylle et hvilket som helst rom mellom rørene, eller rørene kan passe tett mot hverandre, helt eller delvis. Et ringrom, hvis et slikt forefinnes, mellom et indre rør og det ytre røret, kan trykkes opp, så som med en høytrykksgass, og trykket kan overvåkes ved overflaten ved hjelp av egnet utstyr. Med rørstrengen på plass og det indre røret forløpende nedenfor brønnhodet, kan brønnfluid sikkert sirkuleres, enten opp eller ned gjennom kveilerøret. Den doble barriere mellom brønnhodet og en ventil på kveilerørspolen (eller lignende) tilveiebringer en sikkerhetsbarriere ved overflaten mot lekkasjer i kveilerørstrengen. Lekkasjer i kveilerørstrengen nedenfor brønnhodet går inn i ringrommet, og kan kontrolleres av brønnhodet.

Den foregående offentliggjøring og beskrivelse av oppfinnelsen er illustrerende og forklarende for denne, og forskjellige forandringer i størrelse, form og materialer, så vel som i detaljene ved det viste system, kan gjøres uten å avvike fra oppfinnelsens idé. Oppfinnelsens krav er angitt ved bruk av terminologi som avhenger av en historisk formodning om at resitasjon av et enkelt element dekker ett eller flere, og resitasjon av to elementer dekker to eller flere, og lignende.

Claims (23)

1. Syklisk tilbakeslagsventil (100) for regulering av nedihulls fluidstrømning i en kveilerørstreng(S), karakterisert ved: et ytre hus (110) som er tilpasset til å forbindes til en kveilerørstreng (S), det ytre hus (110) har en gjennomgående fluidpassasje; en forskyvelig fjærbelastet hylse (120) som er lokalisert i fluidpassasjen, hvor hylsen (120) er forskyvelig med en trykkfremkalt kraft for syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen (100) mellom en aktivert modus og en deaktivert modus, hvor, i den aktiverte modus, en klaff (142) forspennes til å stenge fluidpassasjen for å hindre flu-idstrømning opp gjennom tilbakeslagsventilen (100) og inn i kveilerørstrengen (S), i den deaktiverte modus, klaffen (142) holdes åpen av forlengelsen av hylsen (120) gjennom klaffen (142); og et trykkindikatormiddel for å frembringe en gjenkjennelig trykkrespons når tilbakeslagsventilen (100) forflyttes syklisk mellom den aktiverte og deaktiverte modus.

2. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 1, videre omfattende en J-sporsammenstilling som er forsynt med kammer, som forbinder den forskyvelige hylse (120) med det ytre hus (110), idet J-sporsammenstillingen er opererbar til å holde den forskyvelige hylse (120) i en første posisjon når tilbakeslagsventilen (100) er i den aktiverte modus, og i en annen posisjon når tilbakeslagsventilen (100) er i den deaktiverte modus.

3. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 2, hvor J-sporsammenstillingen omfatter et J-spor (127) på den utvendige diameter av den forskyvelige hylse (120), og et sporingsmiddel på den innvendige diameter av det ytre hus (110), hvor et parti av sporingsmidlet strekker seg inn i J-sporet (127).

4. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 3, hvor sporingsmidlet er en kule (147) som holdes på plass i den innvendige diameter av det ytre hus (110).

5. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 1, videre omfattende en av-skraperring som er posisjonert i fluidpassasjen nedenfor klaffen (142), hvor en ende av den forskyvelig hylse (120) strekker seg gjennom avskraperringen i den deaktiverte modus, idet avskraperringen hovedsakelig hindrer faste partikler i nedihullsfluider i å komme inn bak klaffen (142) og den forskyvelige hylse (120).

6. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 5, hvor avskraperringen er en spiralviklet splitting som består av et karbon- eller grafittfylt teflonmateriale.

7. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 1, hvor trykkindikatormidlet frembringer et trykkfall når tilbakeslagsventilen (100) forflyttes syklisk til den deaktiverte modus.

8. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 1, hvor trykkindikatormidlet omfatter en avsmalnende strømningskonus (175) som strekker seg inn i en innløp-såpning i den forskyvelige hylse (120) for å danne en strømningsrestriksjon.

9. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 8, hvor trykkfallet dannes ved bevegelse av hylsen (120) i forhold til den avsmalnende strømningskonus (175) for å redusere størrelsen av strømningsrestriksjonen.

10. Kveilerørsystem for sirkulering av fluider i et brønnhull, omfattende en kveile-rørstreng (S); karakterisert ved: en syklisk tilbakeslagsventil (100) som er festet nær den fremre ende av kvei-lerørstrengen (S), den sykliske tilbakeslagsventil (100) omfatter et ytre hus (110) som har en gjennomgående fluidpassasje; et selektivt opererbart ventilstengemiddel; et middel for syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen (100) mellom en aktivert modus og en deaktivert modus, hvor, i den aktiverte modus, ventilstengemidlet er opererbart til å stenge fluidpassasjen for derved å hindre fluidstrømning opp gjennom tilbakeslagsventilen (100) og inn i kveilerørstrengen (S), og, i den deaktiverte modus, ventilstengeelementet er ikke-opererbart for å stenge fluidpassasjen, for derved å tillate fluidstrømning opp gjennom tilbakeslagsventilen (100) og inn i kveile-rørstrengen (S); og et trykkindikatormiddel som vil frembringe en gjenkjennelig trykkrespons når tilbakeslagsventilen (100) forflyttes syklisk mellom den aktiverte og deaktiverte modus.

11. Kveilerørsystem som angitt i krav 10, hvor midlet for syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen (100) er en forskyvelig hylse (120).

12. Kveilerørssystem som angitt i krav 11, hvor den forskyvelige hylse (120) er forskyvelig ved hjelp av en trykkfremkalt kraft.

13. Kveilerørssystem som angitt i krav 10, hvor ventilstengemidlet er en forspent kraft.

14. Kveilerørssystem som angitt i krav 12, hvor den sykliske tilbakeslagsventil (100) videre omfatter en J-sporsammenstilling som er forsynt med kammer som forbinder den forskyvelig hylse (120) til det ytre hus (110), hvor J-sporsammenstillingen er opererbar til å holde den forskyvelige hylse (120) i en første posisjon når tilbakeslagsventilen (100) er i den aktiverte modus, og i en annen posisjon når tilbakeslagsventilen (100) er i den deaktiverte modus.

15. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 14, hvor J-sporsammenstillingen omfatter et J-spor (127) på den utvendige diameter av den forskyvelige hylse (120), og et sporingsmidlet på den innvendige diameter av det ytre hus (110), hvor et parti av sporingsmidlet strekker seg inn i J-sporet (127).

16. Kveilerørssystem som angitt i krav 14, hvor den forskyvelige hylse (120) er fjærforspent mot den første posisjon.

17. Kveilerørssystem som angitt i krav 10, hvor trykkindikatormidlet frembringer et trykkfall når tilbakeslagsventilen (100) forflyttes syklisk til den deaktiverte modus.

18. Kveilerørssystem som angitt i krav 11, hvor trykkindikatormidlet omfatter en avsmalnende strømningskonus (175) som strekker seg inn i en innløpsåpning i den forskyvelige hylse (120) for å danne en strømningsrestriksjon.

19. Syklisk tilbakeslagsventil (100) som angitt i krav 18, hvor trykkfallet dannes ved bevegelse av hylsen (120) i forhold til den avsmalnende strømningskonus (175) for å redusere størrelsen av strømningsrestriksjonen.

20. Fremgangsmåte til regulering av nedihullsfluidstrømning gjennom en kveil-rørstreng (S), karakterisert ved at den omfatter trinn for: tilveiebringelse av en syklisk tilbakeslagsventil (100) nær den fremre ende av kveilerørstrengen (S); posisjonering av den fremre ende av kveilerørstrengen (S) i et brønnhull; selektiv syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen (100) mellom en aktivert modus og en deaktivert modus, hvor i den aktiverte modus, tilbakeslagsventilen (100) er opererbar til å forhindre strømning av fluid opp gjennom tilbakeslagsventilen (100) og inn i kveilerøret, og, i den deaktiverte modus, fluid kan strømme opp gjennom tilbakeslagsventilen (100) og inn i kveilerøret; og frembringelse av en gjenkjennelig trykkrespons ved overflaten, hvilket indikerer syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen (100) mellom den aktiverte og deaktiverte modus.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, hvor trinnet med selektiv syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen (100) omfatter forskyvning av en forskyvelig hylse (120) i tilbakeslagsventilen (100) for aktivering eller deaktivering av et ventilstengeelement i tilbakeslagsventilen (100).

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, videre omfattende tilveiebringelse av en trykkfremkalt kraft for å forskyve den forskyvelige hylse (120).

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, videre omfattende syklisk forflytning av tilbakeslagsventilen (100) til den deaktiverte modus, og reversert sirkulering av fluid opp gjennom den sykliske tilbakeslagsventil (100) og inn i kveilerørstrengen (S).