NO328335B1 - Fremgangsmate for posisjonering av mangfoldige rorelementer i en underjordisk bronn og rorsystem for bruk i en underjordisk bronn - Google Patents

Description

Bakgrunn

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt prosedyrer utført og utstyr anvendt i forbindelse med en underjordisk brønn, og fremskaffer i en utførelse omtalt her mer spesielt en mangedobbelt rørstruktur og fremgangsmåter for bruk av den samme.

Tverrsnittarealet i et borehull er begrenset. Borehullet må oppta utstyr og rørstrenger som passerer gjennom dette, og må gi tilstrekkelig strømningsareal for effektiv produk-sjon eller injisering av fluider gjennom dette.

Der mangfoldige rørstrenger brukes i et eneste borehull er i alminnelighet rørstrenger med tradisjonelt sirkulært tverrsnitt kun blitt posisjonert side ved side i borehullet. Selv om dette kan være den enkleste løsning er den også svært lite effektiv i utnyttelse av det tilgjengelige tverrsnittareal i borehullet.

En annen løsning er å tilvirke rørstrengene slik at hvert enkelt har et generelt D-formet tverrsnitt. Når rørstrengene er posisjonert side ved side i borehullet, har to rørstrenger sammen et generelt sirkulært tverrsnitt og opptar en vesentlig del av tverrsnittarealet i borehullet og er derfor i stand til å utnytte mer av dette areal til fluidstrømning, atkomst etc. Et slikt rørsystem finnes i "Isolated Tie-Back"-systemet markedsført av Sperry-Sun Drilling Services.

Selv om de D-formede rørene brukt i "Isolated Tie-Back"-systemet utgjør en betydelig fordel innen området har de noen ulemper. En ulempe er at de D-formede rørene i noen grad er kostbare å tilvirke. En annen ulempe er at de ikke er blitt utformet for å oppta ytterligere ledninger, så som elektriske, hydrauliske, fiberoptiske etc, annet enn ved plassering av disse ledninger i det indre av rørene. En annen muligens mer viktig ulempe er at de D-formede rørene har relativt liten sprekk- og sammenbruddsfasthet, sammenliknet med et sirkulært rør som har tilsvarende tverrsnittareal og veggtykkelse.

Det kan derfor sees at det ville være ønskelig å fremskaffe en mangedobbelt rørstruktur som både effektivt utnytter det tilgjengelige tverrsnittareal i et borehull, som opptar ytterligere ledninger i dette, og som har øket sprekk- og sammenbruddsfasthet.

Sammenfatning

Ved gjennomføring av prinsippene for den foreliggende oppfinnelse fremskaffes det i henhold til en utførelse av denne et rørsystem som eliminerer ulemper innen området og tillater at mangfoldige rørelementer utnyttes effektivt i en brønn. Fremgangsmåter for posisjonering av mangfoldige rørelementer i en brønn fremskaffes også.

I et aspekt av oppfinnelsen fremskaffes det en fremgangsmåte for posisjonering av mangfoldige rørelementer i en underjordisk brønn, kjennetegnet ved at fremgangsmåten omfatter trinnene: de mangfoldige rørelementene fastgjøres til hverandre langs deres aksiale retning, idet de fastgjorte rørelementene har et tverrsnitt komplementært formet med hensyn til en innside av et generelt D-formet parti av en sirkel; og deretter posisjoneres de fastgjorte rørelementene i brønnen.

I et annet aspekt av oppfinnelsen fremskaffes det et rørsystem for bruk i en underjordisk brønn, kjennetegnet ved at rørsystemet omfatter: mangfoldige rørelementer stivt fastgjort til hverandre langs deres aksiale retning, idet de fastgjorte rørelementene har et tverrsnitt komplementært formet med hensyn til en innside av et generelt D-formet parti av en sirkel.

I en utførelse kan de fastgjorte rørelementene sikres til en fluidledning ved ender av denne, slik at de fastgjorte rørelementene og fluidledningen strekker seg i den samme aksiale retning. Fluidledningen kan også settes sammen av flere fastgjorte rør. De fastgjorte rørelementene kan posisjoneres i ett borehull i brønnen, og fluidledningen kan posisjoneres i et annet borehull i brønnen. De fastgjorte rørelementene kan tettende danne anlegg med en tetningsfatning i et borehull, mens fluidledningen tettende danner anlegg med en annen tetningsfatning i det andre borehullet.

Disse og andre innslag, fordeler, gevinster og formål med den foreliggende oppfinnelse vil bli tydelige for en med ordinær erfaring innen området ved omhyggelig vurdering av den detaljerte redegjørelsen for en typisk utførelse av oppfinnelsen her under og de ved-føyde tegninger.

Kort omtale av tegningene

Fig. 1 er et tverrsnittriss av et tidligere kjent "Isolated Tie-Back"-system;

fig. 2 er et tverrsnittriss i forstørret målestokk gjennom D-rør strukturer i "Isolated Tie-Back"-systemet, tatt langs linje 2-2 på fig. 1;

fig. 3 er et tverrsnittriss av en mangedobbelt rørstruktur som omfatter prinsippene for den foreliggende oppfinnelse;

fig. 4 er et tverrsnittriss av en fremgangsmåte som benytter den mangedobbelte rørstruk-tur i et "Isolated Tie-Back"-system; og

fig. 5 er et sideriss av en fremgangsmåte for forbindelse av den mangedobbelte rørstruk-tur med et annet utstyr i en brønn.

Detaljert omtale

På fig. 1 illustreres et eksempel på "Isolated Tie-Back"-systemet 10 markedsført av Sperry-Sun Drilling Services. Systemet 10 benytter to rørstrenger 12, 14 som har D-formet tverrsnitt posisjonert side ved side i et moderborehull 16. Rørstrengene 12,14 kjø-res inn i borehullet 16 sammen og sikres til hverandre ved en øvre ende av disse med en Y-kobling 18.

En avbøyningsinnretning 20 posisjonert i borehullet 16 avbøyer den lengre rørstrengen 14 fra moderborehullet inn i et grenborehull 22 idet rørstrengene føres inn i brønnen. Avbøyningsinnretningen 20 er posisjonert i moderborehullet 16 og sikret i dette med en forankringsinnretning 24 som kan være en pakning, en sperre og oppblåsbare tetninger etc.

Rørstrengen 14 kan ha utstyr, så som brønnsiler etc, fastgjort ved dens nedre ende. En kobling 26 avpasser den D-formede rørstreng 14 til det generelt sylindrisk formede utstyr fastgjort under denne.

Rørstrengen 12 avbøyes ikke inn i grenborehullet 22, men ledes i stedet inn i avbøy-ningsinnretningen 20. Tetninger 28 i avbøyningsinnretningen 20 danner tettende anlegg med rørstrengen 12.

Med rørstrengen 14 som strekker seg inn i grenborehullet 22 og rørstrengen 12 opptatt inne i avbøyningsinnretningen 20, tettes en forankringsinnretning 30, så som en for-lengelsesrørhenger, i moderborehullet 16. Forankringsinnretningen 30 sikrer rørstrengen 12,14 i posisjon og tillater blandet strømning gjennom rørstrengene til moderborehullet over forankringsinnretningen.

Nå med ytterligere henvisning til fig. 2 illustreres et forstørret tverrsnitt tatt langs linje 2-2 på fig. 1.1 dette risset kan det D-formede tverrsnittet av rørstrengene 12,14 sees tydelig. Hver enkelt av rørstrengene 12, 14 er satt sammen av en plan innerside 32 og en buet ytterside 34. Hver enkelt innerside 32 er sveiset langs dens langsgående kanter til en av yttersidene 34.

Bemerk at med rørstrengene 12,14 posisjonert side ved side utnytter de en betydelig del av tverrsnittarealet i moderborehullet 16 (dets driftdiameter vises med punkt/streklinje på fig. 2). Hver enkelt av rørstrengene 12,14 har større innvendig strømningsareal sammenliknet med rørstrenger 36, 38med sirkulært tverrsnitt (vist ved streklinjer på fig. 2) posisjonert side ved side i borehullet 16. D-formen utnytter derfor mer effektivt det tilgjengelige tverrsnittareal i borehullet 16 for fluidstrømning.

Dersom det ønskes ytterligere å lede en annen ledning 40 langs en av rørstrengene 12, 14, må imidlertid denne ledning enten posisjoneres innenfor rørstrengen (slik som vist på fig. 2), eller ledmngen må posisjoneres utenfor rørstrengen. Dersom ledningen 40 posisjoneres innenfor rørstrengen 12 eller 14, kan denne festes i de innvendige hjørnene av D-formen, og spesielle koblinger kan kreves for å føre ledningen inn i og deretter ut av rørstrengen. Dersom ledningen 40 posisjoneres utenfor rørstrengene 12,14, da vil denne kreve at den ytre dimensjonen av rørstrengene reduseres.

Typisk illustrert på fig. 3 er en mangedobbelt rørstruktur 50 som omfatter prinsippene for den foreliggende oppfinnelse. I den etterfølgende omtalen av strukturen 50 og andre anordninger og fremgangsmåter omtalt her brukes retningsuttrykk, så som "over", "under", "øvre", "nedre" etc, kun for enkelthets skyld ved henvisning til de vedføyde tegningene. Det skal i tillegg forstås at forskjellige utførelser av den foreliggende oppfinnelse omtalt her kan benyttes i forskjellige orienteringer, så som skrånende, omvendt, horisontal, vertikal etc, og i forskjellige konfigurasjoner uten fravikelse fra prinsippene for den foreliggende oppfinnelse.

Den mangedobbelte rørstrukturen 50 kan settes sammen av rørelementet 52, 54, 56, 58, 60, 62, 64. Hvilket som helst antall rør kan selvsagt brukes i strukturen 50 ved opprettholdelse av prinsippene for oppfinnelsen. Rørene 52, 54, 56, 58, 60, 62, 64 kan også posisjoneres avvikende fra det som vises på fig. 3.

Rørene 52, 54, 56, 58,60, 62, 64 er stivt fastgjort med hverandre langs aksial lengde av disse, fortrinnsvis langs hele, eller hovedsakelig hele, deres aksiale lengde. Slik som vist på fig. 3, er rørene 52, 54, 56, 58, 60, 62, 64 fastgjort med hverandre ved sveising, men andre fastgjøringsinnretninger, så som adhesiver etc, kan brukes uten fravikelse fra prinsippene for oppfinnelsen. Rørene 52, 54,46, 58, 60, 62, 64 kan fastgjøres med hverandre ved punktsveising, ved kontinuerlig sveising eller ved bruk av hvilken som helst annen festeinnretning.

Mangfoldige individuelle seksjoner av strukturen 50 kan føyes sammen med forbindel-ser eller "koblingsblokker" 72 for å fremringe en ønsket lengde. Forbindelsene 72 kunne mekanisk forbinde rørene 52, 54, 56, 58, 60,62, 64 med hverandre idet rørene også er sveiset eller ikke, eller fastgjort til hverandre på annen måte. Rørene 52, 54, 56, 58, 60, 62, 64 kan også fastgjøres til hverandre ved integrert utforming av disse, så som ved ekstrudering av strukturen 50.

Selv om kun en struktur 50 vises på fig. 3 for tydelighets skyld i illustrasjonen, vil det lett forstås at en annen struktur kan posisjoneres på en motsatt side av en streklinje 70 som deler borehullet 16 i to D-formede sirkulære delene. Det kan således finnes to av strukturene 50 posisjonert i borehullet 16. Strukturen 50 kunne alternativt være kilefor-met, slik at tre eller flere strukturer kunne posisjoneres i borehullet 16.

Slik som et annet alternativ, kan strukturen 50 posisjoneres i borehullet 16 side ved side med en annen type av fluidledning, så som en av rørstrengene 12,14. Strukturen 50 kan i særdeleshet brukes i stedet for enten den ene eller begge av rørstrengene 12,14 i fremgangsmåten angitt ved 10.

Sentralt lokalisert i strukturen 50 finnes røret 58 som har et større indre strømningsareal enn hvilket som helst av de andre rør 52, 54, 56, 60, 62, 64. Røret 58 kan således fungere som en hovedledning for produksjonsfluid i en brønn. Bemerk at strømningsarealet i røret 58 er i det minste så stort som det til rørstrengene 36, 38 med sirkulært tverrsnitt vist på fig. 2.

Det skal klart forstås at det ikke er nødvendig at strukturen 50 har et stort midtrør 58 omgitt av mindre rør 52, 54, 56, 58, 60, 62, 64. Hvilket som helst antall av rør i hvilken som helst kombinasjon av størrelser kan brukes ved opprettholdelse av prinsippene for oppfinnelsen.

De ytterligere rørene 52, 54, 56, 60, 62, 64 gir ytterligere funksjonalitet til strukturen 50, samtidig som den fortsatt tillates å anbringes innenfor den indre driftdiameter av borehullet 16 med en annen fluidledning. Slik som vist på fig. 3, er rørstrukturen 50 generelt D-formet, og den kan således anbringes side ved side med en annen rørstruktur 50, eller med en av de D-formede rørstrenger 12,14 innenfor driftdiameteren av borehullet 16. Det skal klart forstås at strukturen 50 imidlertid kunne ha en annen tverrsnitt-form uten fravikelse fra prinsippene for oppfinnelsen.

Rørene 52, 54, 56,58, 60, 62, 64 kan hvert enkelt betjene forskjellige formål. Slik som uttrykt, over kan midtrøret 58 fungere som en hovedledning for fluidstrømning. Røret 60 kan for eksempel inneholde en elektrisk ledning 66 for å avgi kraft eller tillate kom-munikasjon i brønnen. Røret 56 kan inneholde en fiberoptisk ledning 68. Rørene 54, 62 kan brukes for å lede hydraulisk fluid til aktivering av nedihulls innretninger, så som sikkerhetsventiler etc. Rørene 52, 64 kan brukes til kjemisk injeksjon eller til ytterligere areal for produksjonsstrømning. Hvilket som helst av rørene 52, 54, 56, 58,60, 62, 64 kan brukes for hvilket som helst formål ved opprettholdelse av prinsippene.

Ettersom rørstrukturen 50 settes sammen av rør 52, 54, 56, 58, 60, 62, 64 med sirkulært tverrsnitt som lettvint lar seg skaffe, og ingen spesielle fabrikasjonsprosesser behøves for å utforme rørene, kan strukturen tilvirkes mer økonomisk sammenliknet med rør-strengene 12,14 omtalt over. Den sirkulære formen av rørene 52, 54, 56, 58, 60, 62, 64 gir øket sprekk- og sammenbruddsfasthet sammenliknet med de usymmetriske D-formede rør 12,14. Det skal imidlertid forstås at rørene 52, 54, 56, 58, 60, 62,64 hvert enkelt kan ha et annet tverrsnitt enn sirkulært i form uten fravikelse fra prinsippene for oppfinnelsen.

Ettersom de fastgjorte rør 52, 54, 56, 58,60,62, 64 har et generelt D-formet tverrsnitt, utnytter de en betydelig del av det tilgjengelige tverrsnittareal i borehullet 16 når de posisjoneres side ved side med en annen rørstreng med D-formet tverrsnitt. Selv om strukturen 50 ikke gir så stort samlet strømmingsareal som hver enkelt av rørstrengene 12,14, gir den mer tilgjengelig strømningsareal enn rørstrengene 36, 38, og gir i tillegg mangfoldige rør for elektriske og fiberoptiske ledninger, hydrauliske styreledninger, kjemisk injisering etc.

Nå med ytterligere henvisning til fig. 4 illustreres typisk en fremgagnsmåte 80 for posisjonering av mangfoldige rørelementer i en brønn, idet fremgangsmåten omfatter prinsippene for oppfinnelsen. I fremgangsmåten 80 brukes visse liknende elementer som i fremgangsmåten angitt ved 10 omtalt over, og disse elementer angis på fig. 4 ved hjelp av de samme henvisningstall. Andre elementer kunne selvsagt brukes uten fravikelse fra prinsippene for oppfinnelsen.

I fremgangsmåten angitt ved 80 fastgjøres strukturen 50 ved en ende av denne til koblingen 18 i stedet for rørstrengen 14. Strukturen 50 føres således inn i moderborehullet 16 side ved side med rørstrengen 12. Strukturen kunne selvsagt også, eller alternativt føres inn i moderborehullet 16 med en annen type av fluidledning. Strukturen 50 avbøy-es av avbøyningsinnretningen 20 inn i grenborehullet 22, og rørstrengen 12 opptas tettende i avbøyningsinnretningen 20.

I stedet for å ha forskjellige utstyrselementer fastgjort til strukturen 50, når den føres inn i moderborehullet 16, slik som i fremgangsmåten angitt ved 10, installeres slikt utstyr tidligere og sementeres i grenborehullet 22 i fremgangsmåten angitt ved 80. Slik som vist på fig. 4, sementeres en forlengelsesrørstreng 82 i grenborehullet 20 under en pakning 84, en forlengelsesrørhenger eller en annen forankringsinnretning.

Det er selvsagt ikke nødvendig at utstyret installeres tidligere i grenborehullet 22, ettersom utstyret kunne fastgjøres til en nedre ende av strukturen 50 og avbøyes inn i grenborehullet idet strukturen senkes inn i moderbrønnen 16, slik som i fremgangsmåten angitt ved 10. Enn videre er det ikke nødvendig at utstyret sementeres i grenborehullet 22, ettersom utstyret kunne forankres ved hjelp av en pakning for åpent hull, en opp-blåsbar pakning eller opphenges på annen måte i grenborehullet etc.

Fastgjort til pakningen 84 finnes en spesiell konfigurert tetningsfatning 86 for tettende anlegg med den nedre ende av strukturen 50. Tetningsfatningen 86 er i noen grad lik en tradisjonell polert boringsfatning, men er komplementært formet for opptak av et eller flere av rørene 52, 54, 56, 58, 60, 62, 64 i strukturen 50. Fatningen 86 kan for eksempel ha en tetningsboring i denne komplementært formet i forhold til rørene opptatt i denne. Etter at strukturen 50 er opptatt i fatningen 86 settes forankringsinnretningen 30 i mo-derbrønnen 16.

Bemerk at etter at rørstrengen 12 er tettende opptatt i avbøyningsinnretningen 20, er strukturen 50 tettende opptatt i fatningen 86, og forankringsinnretningen 30 er satt i moderborehullet 16, formasjonen som omgir krysningspunktet av borehullene 16, 22 er isolert fra strømmene av produksjonsfluid i rørstrengen 12 og i strukturen 50. Bemerk i tillegg at strukturen 50 kunne brukes alternativt eller i tillegg for å erstatte rørstrengen 12.

Nå med ytterligere henvisning til fig. 5 illustreres typisk et alternativ for fastgjøring av rørene i strukturen 50 og forbindelse av rørene i strukturen til annet utstyr i en brønn. Slik som vist på fig. 5 fastgjøres rørene i strukturen 50 til hverandre ved hjelp av en krysningsblokk 90 innbyrdes forbundet mellom sett av rørene. På denne måte fastgjøres rørene med hverandre, og mangfoldige sett av rørene kan forbindes innbyrdes for å oppnå hvilken som helst ønsket samlet lengde.

Rørene kunne gjenges i koblingsblokken 90, sveises til koblingsblokken eller forbindes ved hjelp av hvilken som helst annen innretning, så som adhesiver. Hvert enkelt rør tettes også fortrinnsvis mot koblingsblokken 90. Sveising eller bruk av adhesiver kunne selvsagt utføre både forbindelses- og temingsfunksjonen. Dersom rørene forbindes med koblingsblokken 90 ved gjenging, da kunne tetninger, så som O-ringer, tetningsringer, pakninger etc. brukes for å utføre temingsfunksjonen, eller selvtettende gjenger kunne brukes.

Der en koblingsblokk 90 brukes, kan eller kan ikke rørene i strukturen 50 i tillegg fast-gjøres til hverandre ved bruk av sveising, adhesiver etc. langs aksial lengde av disse. Anbrakt i hensiktsmessig avstand kan mangfoldige koblingsblokker 90 tilfredsstillende gjennomføre fastgjøringen av rørene til hverandre langs aksial lengde av disse, uten behovet for ytterligere fastgjønngsinnretninger.

Ved en nedre ende av den laveste av de innbyrdes forbundne strukturer 50 vist på fig. 5 finnes en koblingsblokk 92 som i mange henseender likner koblingsblokken 90 omtalt

over. Den nedre koblingsblokken 92 brukes imidlertid for å forbinde rørene i strukturen 50 med annet utstyr i en brønn, så som pakningen 84 i fremgangsmåten angitt ved 80 på fig. 4 (i hvilket tilfelle ville den nedre koblingsblokken og tetningsfatningen 100 erstatte tetningsfatningen 86), eller forlengelsesrøret i fremgangsmåten angitt ved 10 på fig. 1 når strukturen 50 brukes for å erstatte rørstrengen 14 (i hvilket tilfelle ville den nedre koblingsblokken og tetningsfatningen 100 erstatte koblingen 26). Når strukturen 50 brukes for å erstatte rørstrengen 12 i fremgangsmåten angitt ved 10 kunne den nedre koblingsblokken 92 brukes i stedet for tetningen 28 i boringen til avbøyningsinnretning-en 20.

Den nedre koblingsblokken 92 innbefatter mangfoldige nedoverforløpende ledninger 94 som har tetninger 96 på disse. Ledningene 94 stikkes inn i mangfoldige tetningsboringer 98, utformet i en tetningsfatning 100, idet tetningene 96 tetter mot de respektive boringer. Tetningene 96 kunne selvsagt alternativt holdes på fatningen 100 for tettende anlegg med ledningene 94, eller med boringer utformet i den nedre koblingsblokk 92. Slik som et annet alternativ, kunne tetningene 96 holdes på de individuelle rør i strukturen 50.

Der ett eller flere av rørene i strukturen 50 brukes for å føre elektriske eller fiberoptiske ledninger 66, 68, da kan koblingsblokken 92 og fatningen 100 innbefatte hensiktsmessi-ge elektriske eller fiberoptiske koblinger for disse ledninger.

Strukturen 50 kan også brukes i andre fremgangsmåter, innbefattende andre fremgangsmåter som ikke knyttes til "Isolated Tie-Back"-systemet, uten fravikelse fra prinsippene for oppfinnelsen. I en høy kvantums produksjonsbrønn der operatøren ønsker å produsere ved en høy rate fra to atskilte soner, men en tradisjonell dobbeltpakning på 9 5/8" med to strenger av rør på 3 V" ville begrense produksjonsomfanget, kunne for eksempel to av strukturene 50 kjøres under pakningen (med D-formede stammer) for å gi øket strømningsareal. Over pakningen kunne strukturene 50 kjøres opp i et foringsrør

med større diameter der de kunne forbindes med to rørstrenger, f.eks. rørstrenger på

4 Vi" eller 5".

En person med erfaring innen området ville selvsagt ved grundig vurdering av redegjø-relsen over for typiske utførelser av oppfinnelsen raskt forstå at mange modifikasjoner, tilføyelser, erstatninger, utelatelser og andre endringer kan gjøres i disse spesielle utfø-relser, og slike endringer forutsettes av prinsippene for den foreliggende oppfinnelse. Den foranstående detaljerte redegjørelsen skal følgelig klart forstås som kun gitt som illustrasjon og eksempel, idet ideen og omfanget av den foreliggende oppfinnelse kun begrenses av de vedføyde patentkravene og deres ekvivalenter.

Claims (44)

1. Fremgangsmåte for posisjonering av mangfoldige rørelementer (12,14) i en underjordisk brønn, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinnene: de mangfoldige rørelementene fastgjøres (12,14) til hverandre langs deres aksiale retning, idet de fastgjorte rørelementene har et tverrsnitt komplementært formet med hensyn til en innside av et generelt D-formet parti av en sirkel; og deretter posisjoneres de fastgjorte rørelementene i brønnen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fastgjøringstrinnet videre omfatter at rørelementene fastgjøres ved sveising av rørele-mentene til hverandre langs deres aksial lengde.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fastgjøringstrinnet videre omfatter at et første rør (36, 38) anbringes generelt sentralt i de fastgjorte rørelementene, idet det første røret har et større strømningsareal enn hvert av de andre rørelementene.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at fastgjøringstrinnet videre omfatter at minst et andre rør (52, 54,56, 58, 60, 62, 64) anbringes på hver motsatte side av det første røret.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,2, 3 eller 4, karakterisert v e d at fremgangsmåten videre omfatter trinnet at de fastgjorte rørelementene sikres til en fluidledning ved deres første ende, idet de fastgjorte rørelementene og fluidledningen strekker seg i den samme aksiale retningen fra deres første ende til andre en-de.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at i sikringstrinnet settes fluidledningen sammen av flere fastgjorte rør.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6, karakterisert v e d at posisjoneirngstrinnet videre omfatter at de fastgjorte rørelementene posisjoneres i et første borehull (16) i brønnen, og at fluidledningen posisjoneres i et andre borehull (22) i brønnen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter trinnene at de fastgjorte rørelementene føres til tettende anlegg med en første tetningsfatning i det første borehullet, og at fluidledningen fø-res til tettende anlegg med en andre tetningsfatning (86) i det andre borehullet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at siknngstrinnet videre omfatter at fluidforbindelse opprettes mellom fluidrøret og minst ett av de fastgjorte rørelementene.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fastgjøringstrinnet videre omfatter at mangfoldige aksiale seksjoner av rørelementene forbindes innbyrdes ved bruk av en koblingsblokk (90) mellom de innbyrdes forbundne seksjoner.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at det ved hver koblingsblokk dannes en tettet forbindelse mellom korresponderende rør-elementene i hver enkelt aksial seksjon.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at posisjoneirngstrinnet videre omfatter at minst ett fastgjort rørelement posisjoneres slik at det strekker seg i hvert av det første og andre kryssende borehullet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at en kommunikasjonsledning opptas i det ene eller hvert fastgjorte rørelement.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at kommunikasjonsledningen utgjøres av en fiberoptisk ledning (66, 68).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at kommunikasjonsledningen utgjøres av en elektrisk ledning (66, 68).

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13, 14 eller 15, karakterisert v e d at kommunikasjonsledningen strekkes samtidig i det første og andre borehullet.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det ene eller hvert fastgjorte rørelement utgjøres av en hydraulisk ledning.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at den hydrauliske ledningen utgjøres av en styreledning.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17 eller 18, karakterisert v e d at den hydrauliske ledningen strekkes samtidig i det første og andre borehullet.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det ene eller hvert fastgjorte rørelement utgjøres av en kjemisk injeksjonsledning.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at den kjemisk injeksjonsledningen strekkes samtidig i det første og andre borehullet.

22. Rørsystem for bruk i en underjordisk brønn, karakterisert v e d at rørsystemet omfatter: mangfoldige rørelementer (12,14) stivt fastgjort til hverandre langs deres aksiale retning, idet de fastgjorte rørelementene har et tverrsnitt komplementært formet med hensyn til en innside av et generelt D-formet parti av en sirkel.

23. Rørsystem ifølge krav 22, karakterisert ved at hvert av rørelementene har et generelt sirkulært tverrsnitt.

24. Rørsystem ifølge krav 22 eller 23, karakterisert ved at rørelementene er fastgjort til hverandre ved sveising av rørelementene langs deres aksial lengde.

25. Rørsystem ifølge krav 22,23 eller 24, karakterisert ved at de mangfoldige rørelementene innbefatter et første rør (36, 38) generelt sentrert innenfor det D-formede partiet.

26. Rørsystem ifølge krav 25, karakterisert ved at de mangfoldige rørelementene innbefatter et minst andre rør (52, 54,56, 58, 60, 62, 64) posisjonert tilliggende det første røret innenfor det D-formede partiet.

27. Rørsystem ifølge krav 26, karakterisert ved at det minst ene andre røret er mindre i tverrsnittsareal enn det første røret.

28. Rørsystem ifølge krav 25, karakterisert ved at de mangfoldige rørelementene innbefatter mangfoldige rør posisjonert på hver motsatte side av det første røret innenfor det D-formede partiet.

29. Rørsystem ifølge krav 27, karakterisert ved at det minst ene andre røret er mindre i tverrsnittsareal enn det første røret.

30. Rørsystem ifølge krav 26, karakterisert ved at rørele-mentene er i tettende anlegg med en tetningsfatning i brønnen.

31. Rørsystem ifølge krav 30, karakterisert ved at tet-mngsfatningen er en tetningsboring komplementært formet med hensyn til rørelemente-ne.

32. Rørsystem ifølge krav 30, karakterisert ved at tetningsfatningen er fastgjort til et foranknngsinnretning (24) satt i brønnen.

33. Rørsystem ifølge krav 22 til 32, karakterisert ved at de fastgjorte rørelementene er avbøyet fra et første borehull (16) til et andre borehull (22).

34. Rørsystem ifølge krav 33, karakterisert ved at rørele-mentene er i tettende anlegg med en tetningsfatning (86) i det andre borehullet mens et parti av de fastgjorte rørelementene forblir innenfor det første borehullet.

35 Rørsystem ifølge hvilket som helst av krav 22 til 34, karakterisert ved at rørsystemet videre omfatter en koblingsblokk (90) mellom innbyrdes forblindede aksiale seksjoner av rørelementene, idet koblingsblokken danner en tettet forbindelse korresponderende rørelementer i hver aksial seksjon.

36. Rørsystem ifølge hvilket som helst av krav 22 til 35, karakterisert ved at minst ett av de fastgjorte rørelementene inneholder en kom-munikasj onsledning.

37. Rørsystem ifølge krav 36, karakterisert ved at kommunikasjonsledningen er av en fiberoptisk ledning (66, 68).

38. Rørsystem ifølge krav 36, karakterisert ved at kommunikasjonsledningen er av en elektrisk ledning (66, 68).

39. Rørsystem ifølge krav 36, karakterisert ved at kom-mumkasjonsledningen strekker seg fra et første borehull inn i et andre borehull som krysser det første borehullet.

40. Rørsystem ifølge hvilket som helst av krav 22 til 35, karakterisert ved at minst ett av de fastgjorte rørelementene er en hydraulisk ledning.

41. Rørsystem ifølge krav 40, karakterisert ved at den hydrauliske ledningen er av en styreledning.

42. Rørsystem ifølge krav 40 eller 41, karakterisert ved at den hydrauliske ledningen strekker seg fra et første borehull inn i et andre borehull som krysser det første borehullet.

43. Rørsystem ifølge hvilket som helst av krav 22 til 35, karakterisert ved at minst ett av de fastgjorte rørelementene er en kjemisk injeksjonsledning.

44. Rørsystem ifølge krav 43, karakterisert ved at den kjemisk injeksjonsledningen strekker seg fra et første borehull inn i et andre borehull som krysser det første borehullet.