NO328303B1

NO328303B1 - Sluseventil

Info

Publication number: NO328303B1
Application number: NO20040045A
Authority: NO
Inventors: Archie L Smith; David E Cain; Christopher Douglas Bartlett; Taylor L Jones; Christopher E Cunningham; Philip S Hernandez; Gregory L Glidden; Paul P Luangraj
Original assignee: Fmc Technologies
Priority date: 2001-07-06
Filing date: 2004-01-06
Publication date: 2010-01-25
Also published as: US20030025094A1; GB2393235B; GB2393235A; NO20040045L; WO2003004913A1; GB0401516D0; US6923423B2; WO2003004913B1

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen.

Foreliggende oppfinnelse angår generelt sluseventiler. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen sluseventiler med liten boring til bruk i undervanns olje- og gassbrønnutstyr.

Konstruksjonen og virkemåten til sluseventiler er velkjent på området. For å åpne en typisk sluseventil må vanligvis flere krefter overvinnes. Den første kraften er friksjonen mellom sluse og sete, som er relatert til arealet til strømningsboringen og arbeidstrykket for sluseventilen. Den andre kraften er friksjonen i stammepakningen, som er relatert til tetningsdiameteren til stammen. Den tredje kraften bevirkes av eventuelle ubalanserte fluidkrefter som virker mot stammen.

I sluseventiler med relativt store boringer (dvs. flere tommer eller mer i diameter) domineres den nødvendige åpningskraften av friksjonen mellom sluse og sete. Dette skyldes det faktum at friksjonen mellom sluse og sete er proporsjonal med kvadratet av boringsdiameteren, mens pakningsfriksjonen er direkte proporsjonal med stammediameteren. Utfordringen ved utforming av sluseventiler med relativt små strømnings-boringer, f.eks. mindre enn omtrent en tomme i diameter, er at når diametrene til strømningsboringen og stammen minskes er minskningen av friksjon mellom sluse og sete mye større enn minskningen av pakningsfriksjonen. Til slutt begynner pakningsfriksjonen å dominere åpningskraften som kreves. Dette setter en nedre grense for stammediameteren dersom det skal opprettholdes en ønsket åpningskraft. Følgelig er de samlede dimensjoner for sluseventiler med liten boring ofte overproporsjonalt store sammenlignet med sluseventiler med stor boring.

Sammenfatning av oppfinnelsen.

Disse og andre problemer med den kjente teknikk søkes løst ved anordning av en sluseventil som omfatter et ventilhus som inneholder en stammeboring som forløper gjennom dette og en seteboring som forløper gjennom dette og krysser stammeboringen generelt på tvers. En stamme er anordnet i stammeboringen og omfatter et første stammeparti som er tettet mot stammeboringen, et andre stammeparti som er tettet mot stammeboringen og en sluselomme som befinner seg mellom det første og andre stammepartiet. Et første og andre sete befinner seg hvert i det minste delvis inne i seteboringen nær sluselommen og omfatter en strømningsboring som forløper gjennom disse. Sluseventilen omfatter også en sluse som befinner seg inne i lommen mellom det første og andre setet, en første aktuator for å bevege slusen fra en første stilling til en andre stilling og en andre aktuator for å bevege slusen fra den andre stillingen til den første stillingen. Den første eller andre stillingen tilsvarer en åpen stilling der en gjennomgående boring i slusen er innrettet etter strømningsboringene i det første og andre setet, og den andre stillingen tilsvarer en stengt stilling der den gjennomgående boringen er forsatt fra strømningsboringene.

Sluseventilen kjennetegnes ved at det første setet holdes i seteboringen mellom slusen og en første seteholderflens som er fastgjort til ventilhuset utenpå en første ende av seteboringen og som omfatter en integrert metalltetning som tetter mot stammeboringen.

Den første aktuatoren er fortrinnsvis et hydraulisk kammer som er forbundet med et forråd av hydraulisk styrefluid og som er i kommunikasjon med en første ende av stammen nær det første stammepartiet. Den andre aktuatoren er en fjær som funksjonelt er anordnet mellom stammen og ventilhuset. Mere foretrukket omfatter sluseventilen et fjærhus som er forbundet med ventilhuset via en andre ende av stammeboringen nær det andre stammepartiet og en fjærholderflens som er forbundet med en andre ende av stammen nær det andre stammepartiet, og en fjær befinner seg mellom fjærhuset og fjærholderflensen.

Under bruk av sluseventilen i henhold til den foreliggende oppfinnelse må det hydrauliske fluidtrykket som kreves for å bevege slusen fra f.eks. den lukkede stillingen til den åpne stillingen være tilstrekkelig til å overvinne friksjonen mellom slusen og setet, friksjonen i stammepakningen og returkraften i fjæren. Dessuten må åpningstrykket være stort nok til å overvinne den ubalanserte belastningen på stammen som skyldes trykket i arbeidsfluidet på de forskjellige diametre til det første og andre stammepartiet. Derfor kan diameterne til det første og andre stammepartiet særskilt velges for å bevirke en ønsket motstand mot åpningen av slusen, mens diameterne til begge stammepartiene og således de totale dimensjoner til sluseventilen må holdes passende små.

Disse og andre formål og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelsen, med henvisning til de vedføyde tegninger. På tegningene benyttes noen ganger de samme henvisningstall for å angi lignende komponenter i de forskjellige utførelser.

Kortfattet forklaring av tegningene.

Fig. 1 er et lengdesnitt gjennom en utførelse av sluseventilen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, med ventilen vist i den åpne stillingen over den langsgående midtlinjen til ventilstammen og i den stengte stillingen under den langsgående midtlinjen til ventilstammen. Fig. 2a er en forstørret avbildning av den øvre holdeflenskomponenten i sluseventilen

vist i fig. 1.

Fig. 2b er en forstørret avbildning av den nedre holdeflenskomponenten i sluseventilen

vist i fig. 1.

Fig. 2c er en forstørret avbildning av sluse- og setekomponentene i sluseventilen vist i

fig. 1.

Fig. 2d er en forstørret avbildning av sylinderhuskomponenten i sluseventilen vist i fig. 1. Fig. 2e og 2f er forstørrede avbildninger av det venstre og høyre partiet av fjærhus- komponenten i sluseventilen vist i fig. 1. Fig. 3 er et forstørret lengdesnitt av sluse- og setekomponenten i sluseventilen vist i fig. 1.

Fig. 4 er en perspektivavbildning av sluseventilen vist i fig. 1 med fjærreturenheten

fjernet.

Fig. 5 er et lengdesnitt gjennom en annen utførelse av sluseventilen i henhold til den

foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6a er en forstørret avbildning av den øvre holdeflenskomponenten i sluseventilen

vist i fig. 5.

Fig. 6b er en forstørret avbildning av den nedre holdeflenskomponenten i sluseventilen

vist i fig. 5.

Fig. 6c er en forstørret avbildning av den andre endekapselkomponenten i sluseventilen

vist i fig. 5.

Fig. 6d er en forstørret avbildning av den første endekapselkomponenten i sluseventilen

vist i fig. 5, og

Fig. 6e er en forstørret avbildning av drivstammekomponenten i sluseventilen vist i fig. 5.

Detaljert beskrivelse av de foretrukne utførelser.

Med henvisning til fig. 1 omfatter sluseventilen i henhold til oppfinnelsen, som generelt er angitt med henvisningstallet 10, et ventilhus 12 som omfatter en stammeboring 120 som forløper i lengderetningen gjennom dette og en seteboring 126 som forløper på tvers gjennom dette og krysser stammeboringen. En ventilstamme 30 befinner seg i stammeboringen og omfatter et første stammeparti 36 og et andre stammeparti 42. Som det best fremgår av fig. 2c, er diameteren til det første stammepartiet 36 større enn diameteren til det andre stammepartiet 42. Stammepartiet 30 omfatter også en sluselomme 128 som befinner seg mellom det første og andre stammepartiet 36, 42. En flytende sluse 100 er anordnet i sluselommen 128 mellom et øvre sete 114 og et nedre sete 108, og hvert av disse befinner seg i det minste delvis i seteboringen 126.

Med henvisning til fig. 1 og 2a holdes det øvre setet 114 i seteboringen 126 av en øvre seteholderflens 14, som er fastgjort til ventilhuset 12 med f.eks. flere bolter 18. En tetning 116 er anordnet mellom det øvre setet 114 og den øvre seteholderflensen 14. Dessuten omfatter seteboringen 126 en øvre boring 127, og en fortrinnsvis metallisk tetning 98 forløper fra seteholderflensen 14 og tetter mot boringen. Seteholderflensen 14 er også utformet med en strømningsboring 96, som hovedsakelig er innrettet etter en strømningsboring 118 i det øvre setet 114. Dessuten, av grunner som skal beskrives i det følgende, kan den øvre flaten på den øvre seteholderflensen 14 være utformet med en seteprofil 94.

Med henvisning til fig. 1 og 2b holdes det nedre setet 108 i seteboringen 126 av en nedre seteholderflens 16, som er fastgjort til ventilhuset 12 med f.eks. flere bolter 20. En tetning 110 er anordnet mellom det nedre setet 108 og den nedre seteholderflensen 16. Dessuten omfatter seteboringen 126 en nedre boring 129, og en fortrinnsvis metallisk tetning 119 forløper fra seteholderflensen 16 og tetter mot boringen. Seteholderflensen 16 er også utformet med en strømningsboring 106, som hovedsakelig er innrettet etter en strømningsboring 112 i det nedre setet 108. Dessuten, av grunner som skal beskrives i det følgende, kan den nedre enden av den nedre seteholderflensen 16 være utstyrt med en sveiseforberedelse 104.

Med henvisning til fig. 1, 2a, 2b og 4 kan sluseventilen 10 være fastgjort til en gjenstand i undervanns utstyr (ikke vist) ved bruk av f.eks. flere gjengede bolter 24 og muttere 26. Tetteprofilen 94 i den øvre seteholderflensen 14 er innrettet til innføring av en tetning (ikke vist) som tetter mellom holderflensen og det undervanns utstyret. Dessuten mulig-gjør sveiseforberedelsen 104 at den nedre seteholderflensen 16 kan sveises til et ytre rør (ikke vist). Det skal imidlertid påpekes at enhver passende kombinasjon av monteringsinnretninger, tetninger eller forbindelser kan benyttes på de respektive sete-holderflenser 14, 16. Dersom f.eks. sluseventilen 10 ikke skal monteres på en gjenstand i utstyr, kan begge holderflensene 14, 16 være utstyrt med en sveiseforberedelse og monteringsboltene 24 og mutterne 26 kan utelates.

Med henvisning til fig. 1, 2c og 3 omfatter slusen 100 en gjennomgående boring 102 som hovedsakelig er innrettet etter strømningsboringene 118, 112 i det øvre og nedre setet 114, 108 når sluseventilen 10 er i den åpne stillingen, som er vist over den langsgående midtlinjen til stammen 30 i fig. 1 og 2c. I den stengte stillingen, som er vist under den langsgående midtlinjen til stammen 30 i fig. 1 og 2c, er den gjennomgående boringen 102 forsatt fra strømningsboringene 118, 112 og hindrer således strømning gjennom sluseventilen 10. Som vist i fig. 3 avgrenser sluselommen 128 i stammen 30 et par båndpartier 130 som holder slusen 100 i korrekt innretning etter setene 114 og 108.

Med henvisning til fig. 1 og 2d er det første stammepartiet 36 på stammen 30 tettet mot stammeboringen 120 via en første stammepakning 54. Dessuten forløper det første stammepartiet 36 forbi en tilsvarende ende av ventilhuset 12. Et sylinderhus 22 er fortrinnsvis festet med gjenger til enden av ventilhuset 12, generelt ved 38. Et avstandselement 46 befinner seg mellom sylinderhuset 22, ventilhuset 12 og det første stammepartiet 36. Avstandselementet 46 holder en tetning 50 som tetter mellom avstandselementet og det første stammepartiet 36. Avstandselementet 46 holder også en tetning 48 som tetter mellom avstandselementet og sylinderhuset 22. Sylinderhuset 22, avstandselementet 48, det første stammepartiet 36 og tetningene 48 og 50 samvirker for å danne et hydraulisk kammer 34. Kammeret 34 er forbundet med et forråd av et hydraulisk styrefluid (ikke vist) via en hydraulisk kobling 32. Styrefluidet virker mot stammen 30 for å drive slusen 100 mot høyre til åpen stilling. Et tetning 52 er fortrinnsvis anordnet mellom ventilhuset 12 og avstandselementet 46 for å hindre at sjøvann kommer frem til tetningene 48, 50 og stammepakningen 54. Dessuten kan en settskrue 56 være anordnet for å hindre at sylinderhuset 22 skrus løs fra ventilhuset 12.

Med henvisning til fig. 1, 2e og 2f er det andre stammepartiet 42 på stammen 30 tettet mot stammeboringen 120 via en andre stammepakning 68. Dessuten forløper det andre stammepartiet 42 forbi en tilsvarende ende av ventilhuset 12 og ender i en utvendig gjenget ende 44. Et fjærhus 58 er festet med gjenger til enden av ventilhuset 12 generelt ved 28 og er tettet mot stammen 30 via en tetning 60. Et avstandselement 62 er anordnet mellom ventilhuset 12, det andre stammepartiet 42 og fjærhuset 58. En tetning 64 er også fortrinnsvis anordnet mellom ventilhuset 12 og fjærhuset 58 for å hindre at sjøvann kommer frem til tetningen 60 og stammepakningen 68. Dessuten kan en settskrue 66 være anordnet for å hindre at fjærhuset 58 skrus løs fra ventilhuset 12. Fjærhuset 58 avgrenser et fjærkammer 78, som holdes optimalt på det omgivende sjøvannstrykket via en hydraulisk forbindelse 76.

En fjærhuskapsel 80 er skrudd inn i den åpne enden av fjærhuset 58, generelt ved 82. En tetning 84 er anordnet mellom fjærhuset 58 og fjærhuskapselen 80. Dessuten er en settskrue 86 anordnet for å hindre at fjærhuskapselen 80 blir skrudd løs fra fjærhuset 58.

Den gjengede enden 44 av stammen 30 er skrudd inn i en stammeforlengelse 72, som omfatter en fjærholderflens 74 nær den gjengede enden. Enden av stammeforlengelsen motsatt av fjærholderflensen 74 forløper gjennom fjærhuskapselen 80 og er tettet mot denne via en tetning 88. En kompresjonsfjær 70 er anordnet mellom fjærhuskapselen 80 og fjærholderflensen 74. Dessuten er en støttehylse 73 anordnet rundt stammeforlengelsen 72 for å hindre at fjæren 70 blir fullstendig komprimert. Dessuten er enden av stammeforlengelsen 72 dreibart forbundet med en arm 90 via en tapp 92.

Under drift av sluseventilen 10 trykksettes det hydrauliske kammeret 34 for å utøve en kraft mot den tilhørende enden av stammen 30. Dette vil bevirke at stammen 30 beveges mot høyre (slik den er vist i figurene), hvilket vil komprimere fjæren 70 og bevege slusen 100 til den åpne stillingen. Ved åpning av sluseventilen 10 må åpningstrykket i det hydrauliske fluidet i kammeret 34 være tilstrekkelig til å overvinne motstanden i slusesetet, motstanden i stammepakningen og returkraften i fjæren 70. Dessuten må åpningstrykket være stort nok til å overvinne den ubalanserte belastningen på stammen 30 som skyldes trykket i arbeidsfluidet på de forskjellige diametere til det første og andre stammepartiet 36, 42.

For å stenge sluseventilen 10 oppheves trykket inne i det hydrauliske kammeret 34. Returkraften i fjæren 70 og den ubalanserte belastningen på stammen 30 vil derved sammen drive stammen mot venstre, hvilket vil bevege slusen 100 tilbake til lukket stilling. I fravær av styretrykk (slik som ved hydraulisk svikt) kan sluseventilen 10 beveges manuelt mellom den åpne og stengte stillingen ved å betjene armen 90.

Med henvisning til fig. 5 omfatter en alternativ utførelse av sluseventilen i henhold til oppfinnelsen, generelt angitt med henvisningstallet 140, et ventilhus 150 som omfatter en stammeboring 151 som forløper gjennomgående i lengderetningen og en seteboring 155 som forløper gjennomgående i tverretningen og krysser stammeboringen. En stamme 182 befinner seg i stammeboringen og omfatter et første og andre stammeparti 184 og 186. I denne utførelsen av oppfinnelsen er diametrene til det første og andre stammepartiet 184, 186 hovedsakelig like. En flytende sluse 100 er anordnet i stammen 182 på lignende måte som forklart for den tidligere utførelsen. Slusen 100 er anordnet mellom et øvre sete 171 og et nedre sete 176, og hvert av disse befinner seg i det minste delvis i seteboringen 155.

Med henvisning til fig. 5 og 6a holdes det øvre setet 171 i seteboringen 155 av en øvre seteholderflens 152, som er fastgjort til ventilhuset 150 f.eks. med flere bolter 154. Dessuten er en tetning 174 anordnet mellom det øvre setet 171 og den øvre seteholderflensen 152. En tetning 160 er også anordnet mellom ventilhuset 150 og den øvre seteholderflensen 152. Seteholderflensen 152 er utformet med en strømningsboring 158, som hovedsakelig er innrettet etter en strømningsboring 172 i det øvre setet 171. Den øvre flaten på den øvre seteholderflensen 152 kan også være utformet med en tetningsprofil 156.

Med henvisning til fig. 5 og 6b holdes det nedre setet 176 i seteboringen 155 av en nedre seteholderflens 162, som er fastgjort til ventilhuset 150 f.eks. med flere bolter 164. En tetning 180 er anordnet mellom det nedre setet 176 og den nedre seteholderflensen 162. Dessuten er en tetning 170 anordnet mellom ventilhuset 150 og den nedre seteholderflensen 162. Seteholderflensen 162 er utformet med en strømningsboring 168, som hovedsakelig er innrettet etter en strømningsboring 178 i det nedre setet 176. Den nedre enden av den nedre seteholderflensen 162 kan også være utformet med en tetningsprofil 166.

Med henvisning til fig. 5 og 6c er det andre stammepartiet 186 på stammen 182 tettet mot stammeboringen 151 av en første stammepakning 200. Dessuten forløper det andre stammepartiet 186 forbi en tilsvarende ende av ventilhuset 150. En første ende-kapsel 190 er skrudd inn på enden av ventilhuset 150 generelt ved 192. En tetning 198 er anordnet mellom den første endekapselen 190 og det andre stammepartiet 186. Dessuten er en tetning 196 fortrinnsvis anordnet mellom ventilhuset 150 og den første endekapselen 190, for å hindre sjøvann i å komme frem til tetningen 198 og stammepakningen 200. Dessuten er en settskrue 194 anordnet for å hindre at den første endekapselen 190 skrus løs fra ventilhuset 150. I den stengte stillingen av sluseventilen 140, som er vist under den langsgående midtlinjen til stammen 182, forløper enden av det andre stammepartiet 186 utenfor den første endekapselen 190.

Med henvisning til fig. 5 og 6d er det første stammepartiet 184 på stammen 182 tettet mot stammeboringen 151 av en andre stammepakning 208. Dessuten forløper det første stammepartiet 184 utenfor en tilsvarende ende av ventilhuset 150 og ender i en utvendig gjenget ende 188. En løftemutter 218, som fortrinnsvis har sekskantet tverrsnitt, er skrudd inn på den gjengede enden 188 av stammen 182. En andre gjenge-kapsel 202 er optimalt skrudd inn på enden av ventilhuset 150 generelt ved 210 og er tettet mot stammen 182 av en tetning 212. Dessuten er en tetning 206 fortrinnsvis anordnet mellom ventilhuset 150 og den andre endekapselen 202 for å hindre at sjøvann kommer frem til tetningen 212 og stammepakningen 208. En settskrue 204 er anordnet for å hindre at den andre endekapselen 202 skrus løs fra ventilhuset 150.

Med henvisning også til fig. 6e er en orienteringshylse 222 skrudd inn på den andre endekapselen 202 generelt ved 214 og er rettet mot denne med en tetning 216.

Orienteringshylsen 222 omfatter fortrinnsvis to indre slisser 224a og 224b som ligger mot motsatte hjørner av løftemutteren 218 for derved å hindre rotasjon av løftemutteren. En drivstamme 230 er skrudd inn på løftemutteren 218 generelt ved 220. En lagerhylse 238 er skrudd inn på orienteringshylsen 222 generelt ved 228. Drivstammen 230 omfatter en lagerflens 232 som er sperret mellom lagerhylsen 238 og orienteringshylsen 222. Et par aksiallager 234, 236 overfører aksialbelastningene fra drivstammen 230 til lagerhylsen

238 og orienteringshylsen 222. En ende av drivstammen 230 motsatt av løftemutterne 218 forløper gjennom lagerhylsen 238 og er tettet mot denne av en tetning 240. Dessuten er drivmutteren 242 optimalt festet til drivstammen 230 via en tapp 244.

Under drift av sluseventilen 140 roteres drivmutteren 242 ved bruk av en skrunøkkel eller andre passende midler. Drivstammen 230 roterer med drivmutteren 242, og gjenge-forbindelsen mellom løftemutteren 218 og drivstammen 230 bevirker at løftemutteren beveges i lengderetningen inne i orienteringshylsen 222. Stammen 182, og således slusen 100, beveges sammen med løftemutteren 218. På denne måte kan sluseventilen 140 enten åpnes eller stenges, avhengig av rotasjonsretningen til drivmutteren 242.

Det vil forstås at mens den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i tilknytning til de foretrukne utførelser, kan fagfolk på området utvikle mange varianter av konstruktive og operative detaljer uten å avvike fra prinsippene ved oppfinnelsen. F.eks. kan de forskjellige elementer vist i de forskjellige utførelser kombineres på en måte som ikke er forklart ovenfor.

Claims

1. Sluseventil (10; 140) som omfatter: et ventilhus (12; 150) som omfatter en stammeboring (120; 151) som forløper gjennom dette og en seteboring (126; 155) som forløper gjennom dette og krysser stammeboringen generelt på tvers, en stamme (30; 182) som er anordnet i stammeboringen og som omfatter et første stammeparti (36; 184) og et andre stammeparti (42; 186) som begge er tettet mot stammeboringen, et første sete (108; 171) og andre sete (114; 176) som hvert befinner seg i det minste delvis inne i seteboringen og som hvert omfatter en gjennomgående strømningsboring (112; 118; 172; 178), en sluse (100) som er forbundet med stammen mellom det første og andre stammepartiet anordnet mellom det første og andre setet, en første aktuator (34; 90; 218; 222; 230; 238; 242) for å bevege slusen fra en første stilling til en andre stilling, og en andre aktuator (70; 90; 218; 222; 230; 238; 242) for å bevege slusen fra den andre stillingen til den første stillingen, idet den ene av den første og andre stillingen tilsvarer en åpen stilling der en gjennomgående boring (102) i slusen er innrettet etter strømningsboringene i det første og andre setet, og den andre stillingen tilsvarer en stengt stilling der den gjennomgående boringen er forsatt fra strømningsboringene,karakterisert ved at det første setet (108; 171) holdes i seteboringen (12;

150) mellom slusen (100) og en første seteholderflens (16) som er fastgjort til ventilhuset utenpå en første ende av seteboringen og som omfatter en integrert metalltetning (119) som tetter mot stammeboringen (120; 151).

2. Sluseventil som angitt i krav 1, idet det andre setet (14; 176) holdes i seteboringen (12; 150) mellom slusen (100) og en andre seteholderflens (14) som er fastgjort til ventilhuset utenpå en andre ende av seteboringen og som omfatter en integrert metalltetning (98) som tetter mot stammeboringen.

3. Sluseventil som angitt i krav 1, idet den første aktuatoren omfatter et hydraulisk kammer (34) som er forbundet med et forråd av hydraulisk styrefluid og som er i kommunikasjon med en første ende av stammen nær det første stammepartiet.

4. Sluseventil som angitt i krav 4, omfattende et sylinderhus (22) som er forbundet med ventilhuset utenpå en første ende av stammeboringen nær den første enden av stammen, idet det hydrauliske kammeret (34) er avgrenset mellom sylinderhuset og det første stammepartiet.

5. Sluseventil som angitt i krav 1, idet den andre aktuatoren omfatter en fjær (70) som er funksjonelt anordnet mellom stammen og ventilhuset.

6. Sluseventil som angitt i krav 5, omfattende et fjærhus (58) som er forbundet med ventilhuset utenpå en andre ende av stammeboringen nær det andre stammepartiet, og en fjærholderflens (74) som er forbundet med en andre ende av stammen nær det andre stammepartiet, idet fjæren befinner seg mellom fjærhuset og fjærholderflensen

7. Sluseventil som angitt i krav 6, omfattende en stammeforlengelse (72) som er forbundet med den andre enden av stammen, idet fjærholderflensen (74) er integrert med stammeforlengelsen.

8. Sluseventil som angitt i krav 6, omfattende midler (73) for å begrense komprimeringen av fjæren.

9. Sluseventil som angitt i krav 8, idet midlene for å begrense omfatter en holderhyise (73) som befinner seg mellom fjærhuset og fjærholderflensen.

10. Sluseventil som angitt i krav 6, omfattende midler for manuelt å bevege slusen mellom den første og andre stillingen (90, 242).

11. Sluseventil som angitt i krav 10, idet midlene for manuell bevegelse omfatter en arm (90) som er forbundet med den andre enden av stammen.

12. Sluseventil som angitt i krav 1, idet den første og andre aktuatoren utgjør én enkelt aktuator som omfatter en løftemutter (218) som er fastgjort til en første ende av stammen og som omfatter i det minste to motsatt rettede hjørnepartier, en orienteringshylse (222) som er fastgjort til ventilhuset og som omfatter i det minste to langsgående slisser (224a; 224b) som forskyvbart danner anlegg mot hjørnepartiene av løftemutteren, og en drivstamme (230) som er gjengeforbundet med løftemutteren, idet rotasjon av drivstammen vil bevirke at løftemutteren forskyves i forhold til orienteringshylsen og derved beveger slusen mellom den åpne og stengte stillingen.

13. Sluseventil som angitt i krav 12, i hvilken løftemutteren omfatter et sekskantet tverrsnitt og hvert hjørneparti omfatter et langsgående hjørne på løftemutteren.

14. Sluseventil som angitt i krav 12, i hvilken drivstammen er roterbart understøttet i en lagerhylse (238) som er forbundet med orienteringshylsen.

15. Sluseventil som angitt i krav 14, i hvilken drivstammen omfatter en radialt forløpende flens (232) som befinner seg mellom orienteringshylsen og lagerhylsen.

16. Sluseventil som angitt i krav 15, omfattende et par aksiallager (234, 236) som hvert befinner seg mellom flensen og en tilhørende orienteringshylse og lagerhylsen.