NO327939B1 - Ledekilesammenstilling og fremgangsmåte for dannelse av denne. - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen viser en ledekildesammenstilling (100) for bruk ved forming av et. lateralt borehull fra et primært borehull. Ledekilesammenstillingen omfatter en hoveddel (122). og et bøyningsledd (120) over hoveddelen. Bøyningsleddet inkluderer en konkav del (111) for bøyning av en slipeborkrone i løpet av slipeoperasjon.Anordnet på en perforeringsplatedel (110) av den. konkave delen er en hevet overflateopsjon (116). Den opphøyde overflaten støtter en slipeborkrone over per-foreringsflatedelen i løpet av slipeoperasjonen. Dette vil igjen forhindre friksjonsmessig kontakt mellom slipeborkronen og perforeringsplatedelen i løpet av slipeoperasjon. Oppfinnelsen gir også en hittil ukjent metode for produsering av en ledekile hvor et hulrom er dannet bak perforeringsplaten ved å slipe ut baksiden av bøyningsleddet og deretter føye et annet bakre dekselledd til ledekiledelen for å fullføre sammenstillingen.

Description

KRYSSREFERANSE TIL RELATERTE SØKNADER

Denne søknaden om patentbrev krever prioritet over en tidligere registrert proviso-risk patentsøknad i USA med tittelen "Ledekilesammenstilling for dannelse av en arbeidsåpning innen et foringsrør i et borehull". Den søknaden var registrert 12. april 2002 og var tildelt søknadsnummeret 60/372,004. Den provisoriske søk-naden er innlemmet her som referanse.

BAKGRUNNSOPPLYSNINGER FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsens bruksområde

Den aktuelle oppfinnelsen er relatert til forbiboring av hydrokarboner. Mer spesielt gjelder denne oppfinnelsen en ledekilesammenstilling for å skape en arbeidsåpning innen et foringsrør i et borehull. Mer spesielt gjelder oppfinnelsen en ledekile som enklere tillater gjennomtrenging av perforeringshagl gjennom perforeringsplaten.

Beskrivelse av den aktuelle oppfinnelsen

I de senere år er det utviklet teknologi som lar en operatør bore en primært vertikal brønn og deretter fortsette boringen ved et vinklet lateralt borehull av den vertikale brønnen ved en bestemt dybde. Generelt er det vertikale, eller "primære" borehullet boret først og deretter støttet med foringsrørstrenger. Foringsrørstrengene er sementert inn i formasjonen ved ekstruderingen av sement inn i de ringformede regionene mellom foringsrørstrengene og den omliggende formasjonen. Kombina-sjonen av sement og foringsrør styrker borehullet og forenkler isolasjonen av spe-sielle områder av formasjonen bak foringsrøret for produksjonen av hydrokarboner.

I mange tilfeller er det primære borehullet fullført ved en første dybde, og er produsert over en gitt tidsperiode. Produksjon kan oppnås fra forskjellige soner ved perforering av foringsrørstrengen. Senere kan det være ønskelig å bore et nytt "forbi-borings"- borehull ved bruk av foringsrøret til det primære borehullet. I dette tilfellet er et verktøy kjent som en ledekile plassert i foringsrøret ved en dybde hvor bøy-ning er ønskelig, typisk sett ved eller over en eller flere produksjonssoner. Ledekilen er spesielt konfigurert til å lede slipeborkroner inn i en side av foringsrøret for å kunne lage en avlang elliptisk arbeidsåpning i det primære foringsrøret. Deretter er en borkrone kjørt inn i det primære borehullet. Borkronen er bøyd mot ledekilen og presset gjennom den nylig dannede arbeidsåpningen. Derfra kontakter borkronen bergformasjonen for å kunne danne et nytt lateralt hull i en ønsket retning. Denne prosessen er noen ganger henvist til som forbiboring.

Når man lager en arbeidsåpning gjennom foringsrøret, er et feste først stilt i det primære borehullet ved en ønsket dybde. Festet er typisk sett en tetning som har kilebelter og forseglinger. Festeverktøyet fungerer som en fast hoveddel som verk-tøyet over det kan presses mot for å aktivere forskjellige verktøyfunksjoner. Feste-verktøyet har typisk sett en kile eller et annet orienterings- indikerende ledd. Festeverktøyets orientering er sjekket ved å kjøre et verktøy slik som en gyroskop-indikator eller en devise for måling i løpet av boring inn i borehullet.

En ledekile er deretter kjørt inn i borehullet. Ledekilen haren hoveddel som lander i eller på festet. En sentreringspinne er plassert ved bunnen av ledekilen som engasjerer festedevisen. Med hensyn til dette forenkler rillete koplinger mellom sentreringspinnen og festet riktig orientering av sentreringspinnen. Ved den øvre enden av hoveddelen inkluderer ledekilen en bøyningsdel som har en konkav ytterflate. Sentreringspinnen ved bunnen av ledekiledelen lar den konkave ytter-flaten av ledekilen bliorientert riktig for å styre slipeoperasjonen. Bøyningsdelen mottar slipeborkroner idet de er presset ned i borehullet. På denne måten er de respektive slipeborkronene rettet mot det omliggende rørformede foringsrøret for å skjære arbeidsåpningen.

For å kunne danne arbeidsåpningen, er en slipeborkrone, eller "slipemaskin" plassert ved enden av en borerørstreng eller en annen driftsstreng. I en utførelse inkluderer slipemaskinen skjæreblader som er spiralformet for å kunne danne vannløp imellom. En nikkellegering og splittet karbid er typisk sett plassert ved spissen av slipemaskinen for friksjonsmessig engasjement av stålkledningen idet slipeborkronen er rotert. I den vanlige slipeoperasjonen er en serie med slipemaskiner kjørt inn i hullet. Først er en igangsettende slipemaskin kjørt inn i hullet. Rotasjon av strengen med den igangsettende slipemaskinen roterer slipemaskinen, som forårsaker at en del av foringsrøret fjernes. Denne slipemaskinen er etterfulgt av andre slipemaskiner, som fullfører formingene av den avlange arbeidsåpningen. US 5887655 omhandler en lederkilesammenstilling for lateral bøyning av borkrone. Sammenstillingen omfatter en krum hoveddel med en øvre ende, en nedre ende og en avlang åpning som definerer en rampekant. Rampekanten er vinklet fra den øvre enden av den krumme hoveddelen mot den nedre enden, et bøy-ningsledd er anordnet innen den avlange åpningen langs rampekanten idet rampekanten har en plate deri. Det omtales videre et flertall av adskilte øredeler som ikke er langsgående anbrakt.

US 6092601 omtaler et apparat for komplettering av en brønnboring, hvor apparatet inneholder en fresstyring for styring av en fres.

Figur 1 presenterer et tverrsnittsoverblikk av borehullet 10. Som fullført i Figur 1 har borehullet 10 en første streng av et overflateforingsrør (ikke vist) hengt fra overflaten. Den første strengen er festet i en formasjon 20 ved herdet sement. En andre foringsrørstreng 30 er også tilstede i det fullførte borehullet 10. Den andre foringsrørstrengen 30 som noen ganger er henvist til som et "forlengingsrør" er hengt fra overflateforingsrøret ved et konvensjonelt forlengingsrøroppheng (ikke vist). Forlengingsrøropphenget bruker kilebelter som engasjerer den indre overflaten av overflateforingsrøret for å danne en friksjonsmessig kopling. Forlengings-røret 30 er også sementert inn i borehullet 10 etter å ha blitt hengt fra overflate-foringsrøret. En kolonne med herdet sement 35 er vist i Figur 1 i den ringformede regionen mellom forlengingsrøret 30 og den omliggende formasjonen 20.

Borehullet 10 av Figur 1 inkluderer en driftsstreng 50 som er kjørt inn i hullet. Koplet til driftsstrengen 50 ved den nedre enden er en slipemaskin 60. Slipemaskinen 60 er vist noe skjematisk. Det er forstått at den innledende slipemaskinen 60, henvist til som en "igangsettende" slipemaskin er mer avlang og bruker ofte mer enn et sett med skjæreblader som det vil bli beskrevet i sammen-heng med Figur 3. Rotasjon av driftsstrengen 50 tildeler rotasjonsbevegelse av den igangsettende slipemaskinen 60.

Figur 1 presenterer også, noe skjematisk, et sideoverblikk av en ledekile 80. Ledekilen 80 er kjent i teknikken. Et bedre, tverrsnittsoverblikk av en ledekile 80 fra en tidligere oppfinnelse er vist i Figur 2. Ledekilen 80 har en øvre ende som er utløs-bart koplet til en pilottapp 70 ved skjærebolter 75. Pilottappen 70 tjener som et offerelement i den innledende skjæringen av en arbeidsåpning. Det er forstått at pilottappen 70 er en valgfri egenskap, men er vanlig i bruk.

Ledekilen 80 har en kropp 120 som definerer et ytre metallkapsel og et indre hulrom 150. Hoveddelen 120 av ledekilen 80 har en nedre ende 122 som lander på festet. Festet er vist ved 90 i Figur 1. Det kan sees i Figur 1 at festet 90 kan være en tetning som har en sentreringsenhet for foringsrør 92, kilebelter 94, og et for-seglingselement 96. Den nedre enden 122 av ledekilen 80 inkluderer en oriente-ringskile 130. Orienteringskilden 130 lander i festet 90 og hjelper med riktig orientering av ledekilen 80 i borehullet.

Ledekilen 80 omfatter også en bøyningsdel 170. Bøyningsdelen 170 av ledekilen 80 er ved den øvre enden av ledekilen 80, og tjener til å presse slipemaskinen 60 utover mot det omliggende røret 30, for eksempel foringsrøret, i løpet av en slipeoperasjon. Bøyningsdelen 170 definerer typisk sett en konkavformet del av hoveddelen 120 som tjener som et konkavformet ledd 111.1 tilfellet av en perforeringsledekile 80 inkluderer det konkavformede leddet 111 en plate henvist til som en "perforeringsplate" 110. Som det vil bli forklart i detalj nedenfor, mottar perforeringsplaten 110 formede ladninger (eller andre perforerings sprengmidler) i løpet av en etterfølgende fullførelsesoperasjon for borehull. På denne måten kan produksjonen igjen oppnås fra den originale formasjonen gjennom festet, tetningen og deretter gjennom et hulrom 160 innen ledekiledelen

Hulrommet 160 i noen ledekilesammenstillinger er delvis fylt med sement med en indre diameterholdt tilbake av det.. Mer nylige ledekiledesign holder tilbake et uthult hulrom 160. På denne måten tjener ledekiledelen som en beholder som holder tilbake trykk til perforeringene er plassert i perforeringsplaten 110.1 tidligere ledekiledesign har imidlertid perforeringsplaten 110 en begrenset trykkapasitet, m.a.o. eksplosjonstrykk, fordi perforeringsplaten 110 bare representerer en plate sveiset på en formet stigning i ledekiledelen. Som det vil diskuteres videre nedenfor har et behov eksistert for en ledekilesammenstilling som har en større eksplo-sjonstrykkapasitet.

Som nevnt ovenfor, blir en slipemaskin 60 kjørt inn i borehullet 10 for å kunne begynne slipingen av en arbeidsåpning i foringsrørstrengen 30. Et eksempel på en igangsettende slipemaskin 200 er vist i Figur 3. Den igangsettende slipemaskinen 200 har en kropp 202 med en væskestrømningskanal 204 derigjennom (vist med prikkede linjer). Tre sett med skjæreblader 210, 220 og 230 med, respektivt, et flertall med blader 211, 221 og 231 er plassert fra hverandre på kroppen 202. Jetporter 239 er i væskeoverføring med kanalen 204. Eksemplet på igangsettende slipemaskinen 200 har en avsmalet skjærespiss 240 som projiserer ned fra kroppen 202. Slipemaskinen 200 har også en avsmalet ende 241, en avsmalet stigende del 242, en avsmalet del 243, og en sylindrisk del 244. Det er forstått at slipemaskinen 200 i Figur 3 er kun et eksempel; oppfinnelsen er ikke begrenset i bruksområdet av typen av igangsettende slipemaskin som er brukt eller måten den er kjørt inn i borehullet 10 på.

Den igangsettende slipemaskinen 200 er sakte senket for å komme i kontakt med pilottappen 70 (eller et annet offerelement) på det konkavformede leddet 111 av ledekilen 80. Den igangsettende slipemaskinen 200 beveges nedover mens det kontakter perforeringsplaten 110 av ledekilen 80. Dette presser den igangsettende slipemaskinen 200 i kontakt med foringsrøret 30. Idet slipemaskinen 200 innled-ningsvis beveger seg ned i borehullet begynner bladene 230 å slipe pilottappen 70 og ethvert annet offerelement, for eksempel skjærespissen 240. Pilottappen 70 og ethvert annet offerelement er tygget av de nedre startbladene 230. Idet den igangsettende slipemaskinen 200 beveges videre nedover kommer de i kontakt med de nedre bladene 230 perforeringsplaten 110 av ledekilen 80. Den vinklede geometrien av det konkavformede leddet 111 av ledekilen 80 presser starterbladene 230 utover i kontakt med det nærliggende foringsrøret 30. Disse nedre bladene 231 vil deretter begynne slipingen inn i foringsrøret 30 for å danne den innledende arbeidsåpningen ved den ønskede beliggenheten. Foringsrøret 30 er frest idet pilottappen 70 er frest av.

Slipingen av foringsrøret 30 er oppnådd ved rotasjon av verktøyet 200 mot den indre veggen av foringsrøret 30 mens det samtidig bruker et nedadgående trykk på borestrengen 50 mot ledekilen 100. Etter slipingen 20 har blitt flyttet nedover for å forårsake at de nedre bladene 231 begynner slipingen av foringsrøret 30, begynner også de midtre 221 og øvre 211 bladene å slipe deler av det nærliggende foringsrøret 30 over de nedre bladene 231. De øvre bladene 221,211 er fortrinnsvis konfigurert til å skjære suksessivt større arbeidsåpningsdeler. Til slutt skjærer den igangsettende slipemaskinen 200 en avlangt, innledende arbeidsåpning (ikke vist) i foringsrøret 30. Den igangsettende slipemaskinen 200 er deretter fjernet fra borehullet 10.

En arbeidsåpningssliper er deretter senker ned i borehullet 10. Figur 4 presenterer en eksemplarisk arbeidsåpningssliper 250 for bruk til å forstørre den innledende arbeidsåpningen utført av den igangsettende slipemaskinen 200. Arbeidsåpningssliperen 250 har en hoveddel 252 med en væskestrømningskanal 254 fra topp til bunn og jetporter 255 for å hjelpe med fjerningen av borkaks og rester. Et flertall med blader 256 presenterer en glatt, ferdig overflate 258 som beveges langs det som er igjen av offerelementet (for eksempel en, to, tre opp til omtrent tolv til fjorten tommer) og deretter på kantene av det konkavformede leddet 111. Nedre ender av bladene 256 og til og med en lavere del av kroppen 252 er dekket til med slipemateriale 260, slik som wolframkarbidklumper i en nikkellegering. Mellomrom-met mellom skjærebladene 256 er kjent som vannløp. Vannløpene lar resirkula-sjon av væsker med suspenderte metall borkaks tilbake opp borehullet 10 i løpet av slipeoperasjonen.

I et tilfelle avsmales den nedre enden av kroppen 252 innover ved en vinkel "c" for å sperre den nedre enden av arbeidsåpningssliperen fra direkte kontakt og fresing av perforeringsplaten 110 av ledekilekroppen 120. Med hensyn til dette er vinkelen "c" fortrinnsvis større enn vinkelen "a" av det konkavformede leddet 111, vist i Figur 2. Fortrinnsvis er vinkelen "a" av ledekilen 250 tre grader. Derfor er vinkelen "c" for de nedre endene av bladene 256 større enn tre grader.

I et tilfelle er overflaten 258 omtrent fjorten tommer lang og når brukt med slipemaskinen 200 som har blader 211, 221, 231, omtrent to fot fra hverandre som beskrevet ovenfor er en åpning av omtrent fem fot i lengde dannet i foringsrøret 30 når offerelementet har blitt fullstendig frest ned. I denne utførelsen er arbeidsåpningssliperen 250 deretter brukt for å slipe ned nok ti til femten fot slik at en fullstendig åpning av femten til tjue fot er dannet som inkluderer en arbeidsåpning i foringsrøret 30 av omtrent elleve til femten fot og en frest indre diameter i formasjonen nærliggende foringsrøret 30 av omtrent fem til ni fot.

Arbeidsåpningssliperen 250 er senket ned i borehullet på en driftsstreng. Et eksempel er en fleksibel skjøt av et borerør (ikke vist).

Ytterligere informasjon angående konstruksjonen av arbeidsåpningsslipere, i minst en utførelse, er funnet i US patentnummer 5,787,978 utstedt til Carter mfl. i 1998. Rettighetserververen av det patentet er Weatherford/Lamb, Inc.

Som et neste steg er driftsstrengen 50 utløst. En borkrone 40 er deretter kjørt på en borestreng 78 som er bøyd av ledekilen 80 gjennom den nylig slipte arbeidsåpningen W. Dette stadiet av slipeoperasjonen er fremstilt i overblikket av Figur 5. Figur 5 presenterer et tverrsnittsoverblikk av borehullet 10 av Figur 1, med en arbeidsåpning W som har blitt dannet i foringsrøret 30. Et lateralt borehull L er nå boret som vist av pilen 42. En borkrone 40 er vist ved enden av en borestreng 78. Borkronen 40 engasjerer formasjonen 20 for å danne det laterale borehullet L nærliggende til arbeidsåpningen W. I den eksemplariske operasjonen av Figur 5 er borkronen 40 rotert ved midler av en rotasjonsmotor i borehullet 45.

Etter at det laterale borehullet L er dannet, er et forlengingsrør (ikke vist) kjørt inn i det nylig dannede laterale borehullet L. Forlengingsrøret er hengt fra et primært borehullforingsrør 30 og deretter sementert på plass.

I noen fullførelser av laterale borehull er en perforeringskanon brukt i det primære borehullet 10 også. Med hensyn til dette er det noen ganger ønskelig å reetablere væskeoverføring innen det primære borehullet med en produksjonssone ved eller nedenfor dybden av ledekilen 80.1 et slikt tilfelle er en perforeringskanon (ikke vist) senket i forlengingsrøret for det laterale borehullet L. Perforeringskanonen er senket til dybden av ledekilen 80 og avfyrt i retning av ledekilens bøyningsdel 170. Dette tjener til å lage perforeringer gjennom perforeringsplaten 110 og forlengings-røret av det laterale borehullet L (ikke vist). Dette vil igjen reetablere væskeover-føring mellom overflaten og den originale produksjonsformasjonen av det primære borehullet.

Forskjellige eksplosive perforeringsanordning er kjent, inkludert, men ikke begrenset til; en jetladning, lineær jetladning, eksplosivt formet prøvespiss, flere eksplosive formede prøvespisser, eller enhver kombinasjon av disse for å danne en formet ladning. Tilstedeværelsen av perforeringene i perforeringsplaten 110 tillater verdifulle produksjonsvæsker å migrere opp til det primære borehullet 10 fra produksjonssoner ved eller nedenfor nivået av ledekilen 80. Produksjonsvæsker strømmer gjennom festet, tetningen og hulrommet i ledekilekroppen og gjennom perforeringsplaten. Derfra beveges væskene oppover i borehullet hvor de er innfanget ved overflaten.

Det er forstått at dannelsen av perforeringene gjennom perforeringsplaten er typisk sett gjort etter det laterale borehullet har blitt fullført. Ladninger må derfor være av tilstrekkelig kraft for å trenge igjennom forlengingsrøret av det laterale borehullet L, den omliggende kolonnen med herdet sement (ikke vist) mellom forlengingsrøret og ledekilens perforeringsplate og til slutt selve perforeringsplaten. For å kunne hjelpe i perforeringen av ledekilens 80 perforeringsplate 110 er det ønskelig å ha en perforeringsplate 110 på ledekilen 80 som er av tilstrekkelig tynt eller bøyelig metall for å tillate gjennomtrenging ved perforerings-sprengningene. Mens en slik sammensetning hjelper i perforeringen av ledekilen 80, reduserer det også holdbarheten av ledekilen 80 i løpet av slipeoperasjonen. Med hensyn til dette, forårsaker prosessen med å presse slipemaskinborkroner 60 nedover mot perforeringsplaten 110 av ledekilen 80 noe uunngåelig ofring av platen 110 av ledekilen 80 og, i noen tilfeller, fjerner det hele platen 80. Dette vil igjen risikere evnen til ledekilen 80 til å bøye slipeborkroner, m.a.o. borkroner 200 og 250 mot foringsrøret 30. Det vil også hindre ledekilens evne til å motstå trykk innen borehullet 10. Videre vil den ujevne overflaten av perforeringsplaten 110 som resulterer fra offer i løpet av slipeprosessen, redusere effektiviteten av de formede ladningene.

I tillegg er ledekilene av den tidligere oppfinnelsen vanskelig å produsere. Med hensyn til dette er sammenføyningen av den tynne perforeringsplaten og den ytre hoveddelen av perforeringsledekilen vanskelig å produsere og kan forårsake svikt før ytterligere belastninger av slipeoperasjonen. Dette vil videre risikere evnen av ledekilen til å motstå trykk innen borehullet og øker produksjonskostnaden.

Mens trykkflaten kan bære noe trykk, på grunn av den vanskelige produksjons-prosessen, kan den trykktilbakeholdende flaten kun bære et relativt lav trykk, spesielt i større størrelser av ledekilesammenstillinger. Med utviklingen i andre verktøy for brønnhull har kravene for denne trykktilbakeholdende devisen til å bære mer trykk overskredet sin nåværende kapasitet.

Det som trenges er en ledekilesammenstilling som kan produseres pålitelig og i vesentlig grad forhindre kontakt mellom de roterende slipeborkronene, for eksempel borkronene 200 og 250 og perforeringsplaten 110, mens det tillater høye trykktilbakeholdende kapabiliteter.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en ledekilesammenstilling for lateral bøyning av en borkrone, ledekilesammenstillingen omfatter: en krum hoveddel som har en øvre ende, en nedre ende, og en avlang åpning som definerer en rampekant, rampekanten er vinklet fra den øvre enden av den krumme hoveddelen mot den nedre enden; et bøyningsledd anordnet innen den avlange åpningen langs rampekanten, bøyningsleddet har en perforeringsplate; og en opphøyet overflateopsjon over perforeringsplaten for bøyning av borkronen idet den beveger seg nedover langs den krumme hoveddelen, kjennetegnet ved at den opphøyete overflateopsjon er et flertall av langsgående anbrakte deflektorer som strekker seg over vesentlig en lengde av perforeringsplaten som er utformet for å forhindre borkronen fra å kontakte perforeringsplaten.

Foretrukne utførelsesformer av ledesammenstillingen er videre utdypet i kravene 2 til og med 14.

Videre oppnås målene med foreliggende oppfinnelse ved en fremgangsmåte for dannelse av en ledekilesammenstilling som omfatter: fresing av en første avlang hoveddel for å kunne danne minst en konveks overflate, og en motsatt rampeoverflate; fresing av en andre avlang hoveddel for å kunne danne minst en stigende konkav overflate, og en motsatt uthult overflate, den stigende konkave overflate inkluderer en perforeringsplatedel; plassering av den første avlange hoveddelen nær den andre avlange hoveddelen for å danne et avlangt hulrom definert av rampeoverflaten av den første hoveddelen og hulromoverflaten av den andre hoveddelen; sikring av den første hoveddelen og den andre hoveddelen sammen som derved danner et trykkfartøy, og tilveiebringing av en opphøyet overflateopsjon utvendig fra den konkave overflate til den andre avlange hoveddel, kjennetegnet ved at opphøyete overflateopsjon utgjøres av et flertall av langsgående anbrakte deflektorer som strekker seg over vesentlig en lengde av perforeringsplaten som er utformet for å forhindre borkronen fra å kontakte perforeringsplaten.

Foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten er videre utdypet i kravene 16 til og med 19.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

For å vise hvordan de ovenstående egenskapene og fordelene for den aktuelle oppfinnelsen kan forstås i detalj, er en mer nøyaktig beskrivelse av oppfinnelsen, som er kort sammenfattet ovenfor, gitt ved referanse til utførelsene, og noen av disse er illustrert i de vedlagte tegningene, m.a.o. Figurene 6, 7A-C, 8, 9,10A-G, 11,12A-C, 13, 14 og 15. Det skal imidlertid bemerkes at Figurene 6, 7A-C, 8, 9, 10A-G, 11, 12A-C, 13, 14 og 15 kun illustrerer typiske utførelser for denne oppfinnelsen, og bør derfor ikke anses som en begrensning av dets bruksområdet. Figur 1 presenterer et tverrsnittsoverblikk av det primære borehullet som undergår en forbiboringsoperasjon. Synlig i dette overblikket er en tetning, et feste og en ledekile som er støttet av festet. En driftsstreng er kjørt inn i hullet med en igangsettende slipemaskin tilkoplet. Figur 2 viser et tverrsnittsoverblikk av en perforeringsledekile av en tidligere oppfinnelse. Figur 3 gir et sideoverblikk av et eksempel på en igangsettende slipemaskin som kan brukes i en forbiboringsoperasjon. Den igangsettende slipemaskinen inkluderer en nedre skjærespissdel som er utløsbart tilkoplet til en offerpilottapp (ikke vist). Figur 4 viser et sideoverblikk av et eksempel på en arbeidsåpning som kan brukes i en slipeoperasjon. Figur 5 er et tverrsnittsoverblikk av det primære borehullet av Figur 1.1 dette overblikket har arbeidsåpningen blitt formet i foringsrøret og et lateralt borehull er boret inn i formasjonen. En forlengingsrørstreng er vist langs ledekilen, som forlenges inn i det laterale borehullet som en del av den laterale fullførelsen. Figur 6 presenterer et perspektivoverblikk av en perforeringsledekile, i en utfør-else, av den gjeldende oppfinnelsen. I denne anordningen er en hevet rampedel av ledekiledelen beholdt langs det konkavformede leddet for å kunne gi en opp-høyet overflateopsjon over det konkavformede leddet. Figurene 7A-C presenterer perspektivoverblikk av perforeringsledekilen av Figur 6 i henhold til en annen produksjonsmetode. Figur 7A presenterer et perspektivoverblikk av det konkavformede leddet; Figur 7B viser den rørformede hoveddelen; og Figur 7C viser det konkavformede leddet og den rørformede hoveddelen som har blitt sammenføyd for å danne ledekilen.

Figur 8 presenterer et tverrsnittsoverblikk av ledekilesammenstillingen av

Figur 7C.

Figur 9 er et skjematisk overblikk av perforeringsledekilen av Figur 7C.

Figurene 10A-10G presenterer topp, tverrsnittsoverblikk av ledekilen av Figur 9, tatt langs progressivt lavere snitt i ledekilen. Figur 11 presenterer et tverrsnittsoverblikk av perforeringsledekilen av Figur 6, i henhold til en andre produksjonsmetode. Separate konkavformede ledd og bakre kroppsdeler er sett. Snittet er sett ved den nedre enden av det konkavformede leddet. Figurene 12A-C presenterer topp, tverrsnittsoverblikk av ledekilesammenstillingen av Figur 11. Figur 13 presenterer et perspektivoverblikk av en perforeringsledekile, i en alternativ utførelse. Ledekilen bruker igjen en hittil ukjent opphøyet overflateopsjon av den aktuelle oppfinnelsen. I denne anordningen omfatter den opphøyede overflateopsjonen et flertall med lineært anordnede hevede geometrier. Figur 14 forsyner et perspektivoverblikk at en ledekilesammenstilling av den aktuelle oppfinnelsen, i nok en alternativ utførelse. En slipeborkrone støttegeometri er gitt langs perforeringsplaten av ledekilen. Slipeborkrone bæregeometrien i denne anordningen definerer minst to avlange og vesentlig parallelle skinner. Figur 15 viser et perspektivoverblikk av ledekilesammenstillingen som har alternative design for slipeborkrone bæregeometrien. Her definerer geometrien en serie med parallelle skinner som har ovale tverrsnittsområder.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSEN

Figur 6 illustrerer en utførelse av ledekilesammenstillingen 100 av den aktuelle oppfinnelsen for fresing av en arbeidsåpning W i et borehull. Ledekilen 100 har en øvre ende og en nedre ende 122. Den nedre enden 122 definerer en base for ledekilen 100. Den øvre enden definerer et konkavformet ledd 111 og et bakre dekselledd 120. Det bakre dekselleddet 120 er en krum hoveddel. Sammen danner det konkavformede leddet 111 og det bakre dekselleddet 120 en ytre metallkapsel og et generelt hul indre hulrom i dette.

Det konkavformede leddet 111 mottar en slipeborkrone (ikke vist) idet borkronen er presset nedover i borehullet i løpet av slipeoperasjonen. Samtidig presser det konkavformede leddet 111 slipeborkronen utover mot et omliggende rør, for eksempel foringsrør (ikke vist) for å kunne danne arbeidsåpningen.

Det indre hulrommet (ikke sett) innen ledekilen 100 er i væskeoverføring med for-masjonsvæskene nedenfor den hule basen 122. Det konkavformede leddet 111 og det bakre dekselleddet 120 danner imidlertid sammen et trykkfartøy som forhindrer væsker fra å migrere videre oppover gjennom ledekilen 100, i alle fall til det konkavformede leddet 111 er perforert. Med hensyn til dette er det konkavformede leddet 111 i stand til å gjennomtrenges av perforeringshagl, som det vil bli diskutert nedenfor. Videre inkluderer det konkavformede leddet 111 en plate henvist til som en perforeringsplate 110.

Ledekilen 100 av Figur 6 inkluderer en hittil ukjent opphøyet overflateopsjon 130. Den opphøyede overflateopsjonen 130 er designet for å hindre kontakt mellom en slipeborkrone og perforeringsplaten 110 i løpet av danningsoperasjonen for arbeidsåpningen. I anordningen for Figur 6 definerer den opphøyede overflateopsjonen 130 en rampedel bevart i det bakre dekselleddet 120 langs det konkave leddet 111. På denne måten er en elliptisk kant formet rundt det konkave leddet 111 for å beskytte platen 110 i løpet av fresing. Den opphøyede overflateopsjonen er ikke-kontinuerlig som betyr at deler av overflateområde av perforeringsplassen er utsatt for perforeringshagl.

Den opphøyede overflateopsjonen 130 kan ta hvilken som helst form. Foreksem-pel kan den opphøyede overflateopsjonen definere et flertall med skinner hvor slipemaskinen kjører i løpet av en slipeoperasjon. Ytterligere eksempler på ut-førelser er illustrert i Figurene 13-15.

Figur 13 presenterer et perspektivoverblikk at en perforeringsledekile 100 som har en alternativ opphøyet overflateopsjon anordnet. I denne anordningen omfatter den opphøyede overflateopsjonen et flertall med lineært anordnede opphøyede geometrier 131. Mer spesielt er et flertall med deflektorer 131 koplet til den ytre overflaten av det konkave leddet 111. Igjen er deflektorene ikke-kontinuerlige. Deflektorene 131 er fortrinnsvis plassert fra hverandre med lik avstand langs lengden av det konkave leddet 111. Deflektorene 131 er orientert normalt til den langsgående aksen av det konkave leddet 111. Imidlertid er det forstått at deflektorene 131 kan være i andre konfigurasjoner slik som lengre hevede overflateledd orientert i retningen av den langsgående aksen av det konkave leddet 111, som vil bli beskrevet nedenfor.

Deflektorene 131 kan være produsert fra det samme materialet som platen 110, for eksempel metall. Fordi deflektorene 131 er tykkere er forringelsen av platen 110 av slipeborkronene, m.a.o. borkronene 250 av Figur 4 tilbakeholdt. Imidlertid er det foretrukket at deflektorene 131 vil motstå forringelse av slipeborkronene. Samtidig vil perforeringsplaten 110 være produsert fra et materiale som er mykere enn deflektorene 131, og enklere å gjennomtrenge av perforeringshagl.

Som bemerket er deflektorene 131 plassert fra hverandre for å kunne gi flere mellomrom hvor perforeringshagelen kan direkte trenge gjennom perforeringsplaten 110. Samtidig er deflektorene 131 i tilstrekkelig nærhet til hverandre for å forhindre slipeborkronene fra å friksjonsmessig engasjere perforeringsplaten 110 i løpet av slipeoperasjon.

Figur 14 og 15 presenterer alternative geometriske anordninger for en opphøyet overflateopsjon. I Figur 14 er et par avlange rektangulære (eller andre polygonal) deflektorer 131 gitt på platen 110.1 Figur 15 er en serie med parallelle deflektorer 131 som har ovale tverrsnittsområder gitt. Derfor kan det sees at den aktuelle oppfinnelsen ikke er begrenset til den geometriske grupperingen av støttegeometrien for slipeborkronen.

Den opphøyede overflateopsjonen, for eksempel, rampen 130 eller deflektorene 131, 131', 131" gir en slipeborkrone bæregeometri for å motstå belastningene av en slipeoperasjon og for å forhindre slipemaskinen fra å friksjonsmessig engasjere perforeringsplaten 110 i løpet av en slipeoperasjon. Dette vil igjen forhindre vesentlig nedbryting av platen 110 i løpet av slipeoperasjonen av arbeidsåpningen. Fordi rampen 130 eller deflektorene 131, 131', 131" ikke er en kontinuerlig overflate vil de lettere tillate perforeringene å uniformt gjennomtrenge perforeringsplaten 110 av ledekilen 100.

Som det kan sees fra Figurene 6, 13,14 og 15, forlenges det konkavformede leddet 111 fra den øvre enden av ledekilen 100 nedover. En svak vinkel, 3 til 5 grader er typisk sett gitt for å tillate vinkelavvik av driftsstrengen i løpet av fresing. I tilfellet av en perforeringsledekile 100 inkluderer det konkave leddet 111 en plate henvist til som en "perforert plate" 110. Tidligere har perforerte plater blitt plassert på toppen av en rampeoverflate dannet langs det bakre dekselleddet av ledekilen, og ganske enkelt sveiset på. Mellomliggende strukturelle støtteledd (ikke vist) var plassert bak perforeringsplaten for å gi større kollapstrykk-kapasitet for ledekilen. Denne anordningen etterlot imidlertid en strukturell svakhet i ledekilen som begrenset sprengningstrykkapasiteten. Derfor gir også ledekilesammenstillingen 100 av Figur 6 et forbedret design som har en større sprengningstrykkapasitet. Figurene 7A-C presenterer perspektivoverblikk at perforeringsledekilen 100 av Figur 6 i henhold til en produksjonsmetode. Figur 7A presenterer et perspektivoverblikk av et konkavformet ledd 710; Figur 7B viser et rørformet bakre hoved-delsledd 720; og Figur 7C viser det konkavformede leddet 711 og det rørformede bakre hoveddelsleddet 720 som har blitt sammenføyd for å danne en ledekile 700.

I ledekilesammenstillingen 700 av Figur 7C er det konkavformede leddet 711 og det rørformede bakre hoveddelsleddet 720 hver produsert av slipte avlange hoveddeler. Som sett i Figur 7A har det konkavformede leddet 711 et flertall av sveisede åpninger 716 produsert langs sin lengde. En nedre rørformet del 705 av det konkavformede leddet 711 er holdt tilbake. Det konkavformede leddet 711 er deretter stilt inn i det rørformede bakre hoveddelsleddet 720.

Figur 7B viser det bakre hoveddelsleddet 720 som også har en nedre rørformet

del holdt tilbake. Det bakre hoveddelsleddet 720 inkluderer en elliptisk utskåret del 725. Den elliptiske utskårede delen 725 lar det første slipte røret 705 hvis ytre diameter er noe mindre enn den indre diameteren av det andre slipte røret 720, å set-tes innen det andre røret 720. Det andre røret 720 inneholder også et flertall med

støttehull 726. Så snart det første røret 705 er satt inn på det ønskede stedet innen det andre røret 720 er mellomliggende støttestenger (vist ved 706 i Figur 8) satt gjennom flertallet av støttehull 726 i det andre røret 720. Støttestengene er deretter sikret (som ved sveising) til det bakre hoveddelsleddet 720 ved null-punktene 726. På en lignende måte er støttestengene sveiset til det konkavformede leddet 711 gjennom sveiseåpninger 716. Det mellomliggende støtte-stengene øker vesentlig styrken og trykktilbakeholdelseskapabiliteten av perforeringsplatedelen 710.

Det konkavformede leddet 711 og det bakre hoveddelsleddet 720 er tilstøtet ved sveising av de mellomliggende støttestengene til begge delen 711 og 720.1 tillegg kan det konkavformede leddet 711 og det rørformede bakre kroppsleddet 720 være tilstøtet ved sveising av kanten av det konkavformede leddet 711 til det indre hulrommet av det bakre hoveddelsleddet 720, som det vil bli vist i videre detalj i

Figurene 10A-G.

Figur 7C viser den fullførte ledekilesammenstillingen 700 som har det konkavformede leddet 711 stilt innen det rørformede bakre kroppsleddet 720. Som vist i Figur 6 og Figur 7C vil den opphøyede kanten 130, 730 som resulterer fra den elliptiske utskjæringen 725 på det bakre hoveddelsleddet 720 stikke seg frem radialt fra det konkavformede leddet 711. De opphøyede elliptiske kant 730 funk-sjonene som skinner som kontakter og følgelig avleder slipemaskinen eller kjøre-verktøyet fra å komme i kontakt med overflaten av platen 710. Figur 8 viser et tverrsnittelig perspektivoverblikk av ledekilesammenstillingen 700 av Figur 7C. Som vist i Figur 8 tjener de mellomliggende støttestengene 706 for å tilstøte de to slipte rørene, m.a.o. det konkavformede leddet 711 og det rørform-ede bakre hoveddelsleddet 720. Figur 9 presenterer et skjematisk overblikk at ledekilen 700 av Figur 7C, i sideoverblikk. Forskjellige linjer er overlagret på tegningen for tverrsnittsreferanse. Figurene 10A-10E presenterer topp, tverrsnittsoverblikk at ledekilen av Figur 9, tatt langs progressivt lavere linjer i ledekilen 700. Overblikkene er som følger: Figur 10A gir et tverrsnittsoverblikk av ledekilen 700 tatt langs linje A-A; Figur 10B er et tverrsnittsoverblikk av ledekilen 700 tatt langs linje B-B; Figur 10C viser et tverrsnittsoverblikk av ledekilen 700 tatt langs linje C-C; Figur 10D viser et tverrsnittsoverblikk av ledekilen 700 tatt langs linje D-D; Figur 10E presenterer et tverrsnittsoverblikk av ledekilen 700 tatt langs linje E-E;

Figur 10F er et tverrsnittsoverblikk av ledekilen 700 tatt langs linje F-F; og

Figur 10G gir et tverrsnittsoverblikk av ledekilen 700 tatt langs linje G-G.

Synlig i overblikkene av Figur 10A til Figur 10F er det bakre dekselleddet 720 av ledekilen 700. Også synlig i hvert av disse overblikkene er det konkavformede leddet 711. Et sveisemateriale 714 kopler det konkavformede leddet 711 til den bakre hoveddelen 720. Et stasjonært kjedeledd 140 kan også sees. Det stasjonære kjedeleddet 140 monteres på den nedre delen 122 av hoveddelen, som vist i Figur 6.1 tillegg er et flertall med sveisehull 716 presentert på platen 710. Et hulrom 727 er dannet mellom det konkavformede leddet 711 og den bakre hoveddelen 720. Et mellomliggende støtteledd 706 er også synlig.

Figurene 10A til 10F presenterer også arbeidsåpningen 250. I hvert overblikk kjører arbeidsåpningen 250 på skinnene 730 over perforeringsplaten 710. Imidlertid, i Figur 10G er arbeidsåpningen 250 plassert ved den laveste delen av den opphøyede elliptiske kanten eller skinnen 730, idet slipeborkronen 250 har avansert passert det konkavformede leddet 711 av ledekilen 700.

I en anordning omfatter metoden for å produsere en ledekilesammenstilling for den aktuelle oppfinnelsen et første steg av fresing av en første avlang hoveddel 720 for å kunne danne minst en konveks (bakre) overflate 723, og en motsatt rampeoverflate 725. Det andre steget er slipingen av en annen avlang hoveddel 705 for å kunne danne minst et stigende konkavt ledd 711, og en motsatt hulrom-overflate 713. Neste, den første avlange hoveddelen 720 er plassert nærliggende til en andre avlang kropp 705 for å danne et avlangt hulrom 727 definert ved rampeoverflaten 725 av den første hoveddelen 720 og hulromoverflaten 713 av den andre hoveddelen 705. Den første hoveddelen 720 og den andre hoveddelen 705 er sveiset sammen. På denne måten er et trykkfartøy dannet.

I en anordning, som nevnt ovenfor, er en rørformet del forsynt ved en lavere ende av både det første 720 og andre 705 avlange hoveddelene. Den rørformede delen 717 i den andre hoveddelen 705 er konfigurert til å bli mottatt innen den rørform-ede delen 729 i den første hoveddelen 720. Minst to åpninger 726 er forsynt langs lengden av den første avlange hoveddelen 720. Deretter er et mellomliggende støtteledd (ikke vist) plassert gjennom hver av de minst to åpningene 726 langs lengden av den første hoveddelen 720. De mellomliggende støtteleddene er sveiset på plass ved hver av de minst to åpningene 726 langs lengden av den første hoveddelen 720.

Minst to åpninger 716 er også valgfritt frest langs lengden av den andre avlange hoveddelen 705 på platen 710. De mellomliggende støtteleddene (ikke vist) kan deretter også være sveiset på plass ved hver av åpningene 716.

Videre kan metoden inkludere steget for å forsyne en opphøyet overflateopsjon utover fra platen 710 av den andre avlange hoveddelen 705 slik at den opphøyede overflateopsjonen forhindrer kontakt mellom en slipemaskinborkrone og lengden av platen 710 av den andre hoveddelen 705 i løpet av slipeoperasjonen av arbeidsåpningen. I et aspekt er steget for å forsyne en opphøyet overflateopsjon utført ved å slipe en rampe 730 langs en kant av den konvekse overflaten av den første avlange hoveddelen 720.

Figur 11 illustrerer nok en annen metode for produksjon av ledekilesammenstillingen 100 av Figur 6. I denne figuren gir ledekilesammenstillingen henvist til som 1100. Figur 11 en liten del av ledekilesammenstillingen 1100, med et tverr-snitt vist i perspektiv nær toppen av ledekilen 1100.

Et konkavformet led 1111 (eller bøyningsledd 1105) og separate bakre dekselledd 1120 er igjen gitt. Hvert av disse leddene 1111, 1120 definerer en avlang hoveddel som er produsert ved fresing av en solid stang, enten sirkulær eller annen profil, for å nå profilene vist i Figur 11. Det første leddet 1105 er frest for å danne minst en stigende konkav overflate 1111 og en motsatt hul overflate. Det andre leddet 1120 er frest for å danne minst en konveks overflate og en motsatt hul overflate.

De to leddene 1105,1120 er deretter sveiset sammen for å danne et uthult hulrom derimellom 1135. Krumme fordypninger 1107 er dannet i hvert ledd 1105,1120 for mottakelse av sveisemateriale. De to leddene 1105, 1120 er tilkoplet slik at fordyp-ningene 1107 er tilpasset. Mellomliggende støtter (ikke vist) kan igjen være pias-sert innen det uthulte hulrommet 1135 for å kunne gi større trykkbæringskapasitet for ledekilen 1100. På denne måten er et trykkfartøy dannet.

En opphøyet kant 1130 som resulterer fra slipingen av en elliptisk overflate på den konvekse overflaten av det andre bakre dekselleddet 1120 stikker frem radialt over perforeringsplaten 1110. De opphøyede elliptiske kantene 1130 virker som skinner som kontakter og følgelig avleder slipemaskinen eller kjøreverktøyet (ikke vist) utover i den ønskede laterale retningen mens det forhindrer slipemaskinen (eller kjøreverktøyet) fra å få kontakt med overflaten av platen 1110.

Figurene 12A-C presenterer topp, tverrsnittsoverblikk av ledekilesammenstillingen 1100 av Figur 11. Figur 12A viser et tverrsnittsoverblikk tatt nær den øvre enden av ledekilen 1100; Figur 12C gir et tverrsnittsoverblikk tatt nær den nedre enden av ledekilen 1100; Figur 12B viser et tverrsnittsoverblikk tatt mellom de øvre og nedre endene av ledekilen 1100.

To fordelsmessige egenskaper av ledekilesammenstillingen 1100 kan øyeblikkelig erkjennes fra de tverrsnittelige figurene - Figurene 12A-C. Første kan det sees at tykkelsen av perforeringsplatedelen 1110 gjennom de respektive utskjæringene er uniform. Med hensyn til dette har perforeringsplatedelen 1110 en vesentlig uniform tverrsnittelig veggtykkelse langs en del av sin bredde. Fortrinnsvis har også perforeringsplatedelen 1110 en vesentlig uniform tverrsnittelig veggtykkelse langs en vesentlig del av sin lengde. Dette gir mer konsekvent ladningsgjennomtrenging i løpet av perforering. Det hjelper også operatøren å designe passende ladning. De som er erfarne i bransjen vil forstå at det er ønskelig å trenge gjennom perforeringsplaten 1110 med perforeringshagl, men ikke det bakre dekselleddet 1120. Også, fordi ledekilens uthulte hulrom 1135 er spesielt frest fra baksiden av ledekilen 1110 kan en tykkere bakre tverrdel være produsert i ledekilen 1100 som derved tillater for større perforeringsladninger som sikkert brukes i dannelse av perforeringene, mens det forhindrer gjennomtrenging gjennom det bakre dekselleddet 1120 og det primære foringsrøret. De som er erfarne i bransjen vil sette pris på at uaktsom perforering gjennom baksiden 1120 av ledekilen 1100 og gjennom for-ingsrøret 30 kan resultere i produksjon av uønskede materialer.

Vi henviser nå tilbake til Figur 6, for å kunne maksimere effektiviteten av den opp-høyede overflateopsjonen 130 er det foretrukket å bruke en slipemaskin som har avlange blader, slik som bladene 256 vist i Figur 4.1 tillegg er det foretrukket at de nedre endene av bladene 256 av arbeidsåpningskroppen 252 avsmales innover fra den ytre overflaten mot midten av hoveddelen ved en vinkel "d". Denne av-smalte egenskapen viser en tendens til å dra kroppen 252 utover i retning bort fra ledekilens konkavformede ledd 1111 og inn mot foringsrøret 30 som fungerer som en slipemaskin rettende kilering. Dette presenterer også en rampe til foringsrøret 30 som er så skråstilt at slipemaskinens ende viser en tendens til å bevege seg ned og radialt utover heller enn mot ledekilen 100.

Mens det foregående er rettet mot utførelser for den aktuelle oppfinnelsen kan andre og videre utførelser av denne oppfinnelsen planlegges uten å vike fra dets grunnleggende omfang og omfanget derav er bestemt ved patentkravene som følger.

Claims (19)

1. En ledekilesammenstilling (100) for lateral bøyning av en borkrone, ledekilesammenstillingen omfatter: en krum hoveddel som har en øvre ende, en nedre ende (122), og en avlang åpning som definerer en rampekant, rampekanten er vinklet fra den øvre enden av den krumme hoveddelen mot den nedre enden (122); et bøyningsledd anordnet innen den avlange åpningen langs rampekanten, bøyningsleddet har en perforeringsplate (110); og en opphøyet overflateopsjon (130) over perforeringsplaten (110) for bøyning av borkronen idet den beveger seg nedover langs den krumme hoveddelen, karakterisert ved at den opphøyete overflateopsjon (130) er et flertall av langsgående anbrakte deflektorer (131131") som strekker seg over vesentlig en lengde av perforeringsplaten (110) som er utformet for å forhindre borkronen fra å kontakte perforeringsplaten (110).

2. Ledekilesammenstillingen (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at perforeringsplaten (110) har en vesentlig uniform tverrsnittelig veggtykkelse langs en del av sin bredde.

3. Ledekilesammenstillingen (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at perforeringsplaten (110) har en vesentlig uniform tverrsnittelig veggtykkelse langs en vesentlig del av sin lengde.

4. Ledekilesammenstillingen (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at den krumme hoveddelen omfatter et bakre dekselledd (120) som definerer et uthult hulrom bak bøyningsleddet.

5. Ledekilesammenstillingen (100) ifølge krav 4, karakterisert ved at perforeringsplaten (110) har en vesentlig uniform tverrsnittelig veggtykkelse langs en del av sin bredde; og det bakre dekselleddet (120) har en veggtykkelse som er større enn veggtykkelsen av perforeringsplaten (110).

6. Ledekilesammenstillingen (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at flertallet av langsgående anbrakte deflektorer (131', 131") er dannet ved å konfigurere rampekanten for å hindre kontakt mellom borkronen og lengden av perforeringsplaten (110) i løpet av slipeoperasjon av arbeidsåpningen.

7. Ledekilesammenstillingen (110) ifølge krav 1, karakterisert ved at flertallet av langsgående anbrakte deflektorer (131', 131") omfatter en eller flere skinner (131) som hindrer direkte kontakt mellom - borkronen og lengden av perforeringsplaten (110) i løpet av slipeoperasjon av arbeidsåpningen.

8. Ledekilesammenstillingen (100) ifølge krav 7, karakterisert ved at en eller flere skinner (131) definerer en serie med parallelle skinner som er plassert fra hverandre langs lengden av perforeringsplaten (110).

9. Ledekilesammenstillingen ifølge krav 7, karakterisert ved at hvert av de en eller flere skinnene (131) definerer et opphøyet ledd som er plassert på perforeringsplaten (110) parallell til den langsgående aksen av perforeringsplaten (110).

10. Ledekilesammenstillingen ifølge krav 7, karakterisert ved at den opphøyete overflateopsjonen (130) er produsert fra det samme materialet som perforeringsplaten (110).

11. Ledekilesammenstillingen ifølge krav 1, karakterisert ved at den hevede overflaten er produsert fra et material som er hardere enn materialet brukt for å produsere perforeringsplaten (110).

12. Ledekilesammenstilling (100) i følge krav 1, karakterisert ved at flertallet av deflektorer (131', 131") er to eller flere skinner (131), skinnene er vesentlig parallelle og i lik avstand fra hverandre langs lengden av deflektordelen.

13. Ledekilesammenstilling (100) ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter et innvendig hulrom i ledekilen, i det indre hulrom er i fluidkommunikasjon med perforeringsplaten (110) og en bunnkant av ledekilden.

14. Ledekilesammenstilling (100) ifølge krav 13, karakterisert ved at den videre omfatter en strømningsbane, i det strømningsbanen tillater at det indre hulrommet er i fluidkommunikasjon med et produksjonsfluid i en brønnboring når ledekilesammenstilling (100) er anbrakt i brønnboringen.

15. Fremgangsmåte for dannelse av en ledekilesammenstilling (100, 700) som omfatter: fresing av en første avlang hoveddel (720) for å kunne danne minst en konveks overflate (723), og en motsatt rampeoverflate (725); fresing av en andre avlang hoveddel (705) for å kunne danne minst en stigende konkav overflate (711), og en motsatt uthult overflate (713), den stigende konkave overflate (711) inkluderer en perforeringsplatedel (710); plassering av den første avlange hoveddelen (720) nær den andre avlange hoveddelen (705) for å danne et avlangt hulrom definert av rampeoverflaten (725) av den første hoveddelen (720) og hulromoverflaten av den andre hoveddelen (705); sikring av den første hoveddelen (720) og den andre hoveddelen (705) sammen som derved danner et trykkfartøy, og tilveiebringing av en opphøyet overflateopsjon (130) utvendig fra den konkave overflate (711) til den andre avlange hoveddel (720), karakterisert ved at opphøyete overflateopsjon (130) utgjøres av et flertall av langsgående anbrakte deflektorer (131', 131") som strekker seg over vesentlig en lengde av perforeringsplaten (110) som er utformet for å forhindre borkronen fra å kontakte perforeringsplaten (110).

16. Fremgangsmåte for å lage en ledekilesammenstilling (100) ifølge krav 15, karakterisert ved at en rørformet del (729) anordnes ved en nedre ende av den første avlange hoveddelen (720); og et rørformet del er (717) anordnes ved en nedre ende av den andre avlange hoveddelen (705), den rørformede hoveddelen i den andre hoveddelen (705) konfigureres til å mottas innen den rørformede delen (729) i den første hoveddelen (720).

17. Fremgangsmåte for å lage en ledekilesammenstilling (100) ifølge krav 16, karakterisert ved at den omfatter videre trinnene: fresing av minst to åpninger (726) gjennom den stigende konkave overflate (711) og den motstående hulromsoverflate til den andre avlange hoveddelen (705); innføring av et mellomliggende støtteledd gjennom hver av de minst to åpningene; og festing av de mellomliggende støtteleddene til hver av de minst to åpningene og den første hoveddelen (720).

18. Fremgangsmåte for å lage en ledekilesammenstilling (100) ifølge krav 15, karakterisert ved at den hevete overflateopsjon (130) er den motsatte rampeoverflate til den første avlange hoveddel (720).

19. Fremgangsmåte for å lage en ledekilesammenstilling (100) ifølge krav 18, karakterisert ved at steget for tilveiebringing en opphøyet overflateopsjon (130) utføres ved å plassere en eller flere skinner (131) vesentlig langs lengden av perforeringsplatedelen (110) av den andre avlange hoveddelen.