NO327678B1

NO327678B1 - Detektorsystem og fremgangsmåte for å oppdage eller bestemme en spesifikk gass i en gassblanding

Info

Publication number: NO327678B1
Application number: NO20073690A
Authority: NO
Inventors: Niels Peter Østbø; Sigurd Teodor Moe; Knut Sandven; Håkon Sagberg
Original assignee: Sintef Ikt
Priority date: 2007-07-17
Filing date: 2007-07-17
Publication date: 2009-09-07
Also published as: EP2167954A4; ES2652113T3; RU2466382C2; EP2167954B1; CN101796409B; US20100219960A1; WO2009011593A1; BRPI0814109A2; EP2167954A1; MX2010000583A; DK2167954T3; CA2693097A1; NO20073690L; RU2010105236A; CA2693097C; US8373568B2; CN101796409A

Abstract

For å få til gassdeteksjon av eksakt og pålitelig type, men samtidig slik at det ikke brukes for mye energi, er det tilveiebrakt et gassdetektorsystem som prinsipielt omfatter et detektor-par med to forskjellige gassdetektorer. Den ene detektoren (DLp) er kontinuerlig aktiv, og reagerer hovedsakelig på en uspesifikk endring i gassblandingen på stedet. Ved reaksjon på endring, aktiveres den andre detektoren (DHP) i paret. Denne detektoren (DHP) foretar bestemmelse av konsentrasjonen av en spesifikk gass, eller flere bestemte gasser. Den andre detektoren (DHp) kan være av en type som forbruker mer energi, men den vil bare være aktiv i et kort tidsrom, og så gå i inaktiv tilstand, hvor da bare den første detektoren (DLP) er aktiv. Den første detektoren (DLp) er imidlertid av en type som trekker lite strøm.

Description

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse berører fagfeltet gassdeteksjon. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen gassdetektorer med lavt energiforbruk, spesielt for anvendelse i områder som er farlige med hensyn på gasseksplosjon.

BAKGRUNN OG TIDLIGERE KJENT TEKNIKK

Spesielt på oljeproduksjonsplattformer og i industrianlegg hvor hydrokarboner håndteres og prosesseres, er det av viktighet å kunne oppdage forekomst av brennbare gasser som lekker ut, så tidlig som mulig. Det er faktisk slik at over halvparten av de gasslekkasjer som forekommer på oljeplattformer, i dag blir opp-daget manuelt. Slik deteksjon er av tilfeldig type, og viser at det foreligger behov for installasjon av flere gassdetektorer. Gassdetektorer som skal brukes på oljeplattformer må tilfredsstille strenge tekniske krav. De må være svært pålitelige, føl-somme, EX-godkjente og kunne tåle barske værforhold over lang tid. Det finnes høyteknologisk utstyr som kan tilfredsstille kravene, men til svært høy detektor-stykkpris og med omfattende installasjonskostnader, bl.a. fordi de forbindes med faste ledninger til en sentral. Dette begrenser arealdekningen. Billigere gassdetektor-typer er ønskelige.

Det er m.a.o. fordelaktig at detektorarrangementet er av trådløs type, spesielt pga. installasjonskostnader. Da er det samtidig av interesse å benytte egen kraftforsyning til hver detektoranordning, f.eks. batteriforsyning. Men det er samtidig nødvendig at detektoren er "på" kontinuerlig, og konvensjonelle gassdetektorer har tendens til å trekke så mye strøm at batteridrift blir upraktisk eller umulig.

Spesielt er det slik at gassdetektorer av den type som er i stand til å utføre nøyaktige bestemmelser av konsentrasjon av en spesiell gasstype, for eksempel en detektor for metan, har et betydelig høyere energiforbruk enn en mer "uspesifikk" detektor som kan detektere endringer i en gassblanding, men uten å kunne avgjøre sikkert hvilken gass som er tilkommet i blandingen.

(Eksempler på uspesifikke detektortyper er akustiske sensorer med elektrostatisk, elektromagnetisk eller piezoelektrisk aktivering. Eksempler på spesifikke

detektortyper er fotoakustiske sensorer og andre infrarødt-sensorer, som kan lages spesifikke for eksempelvis metan, C3H8, C02, naturgass.)

Andre interessante områder med hensyn på utplassering av gassdetektoren, er begrensede områder som inne i mannhull eller tanker på skip, og nede i gruver hvor strøm og datakommunikasjon mangler, og hvor man ikke kan ha faste detektorinstallasjoner.

Det foreligger således et behov for en detektor som både er svært energi-effektiv og som gir gode målinger av de spesifikke gasser som anses farlige i et gitt område.

Et eksempel på tidligere kjent teknikk fremlegges i patentsøknaden

EP 1 316 799 A2, hvor en gassdetektor for en spesifikk gass brukes til å styre et ventilasjonsanlegg. Denne publikasjonen omhandler for det meste algoritmer for beregning av terskelverdier for aktivering.

I internasjonal patentsøknad WO 00/16091 A1 beskrives en gasssensor-gruppe for et antall spesifikke gasser, hvor styringsanordninger for de enkelte gassensorer slås av og på av en multiplekser, for å unngå krysstale mellom signaler fra enkeltsensorer.

Patentsøknadene US-2004065140 A1, GB-2364807 A, JP-2002109656 A og US-6321588 B1 viser systemer og fremgangsmåter som brukes til å overvåke endringer i gasskonsentrasjoner eller gasslekkasjer ved vanskelig tilgjengelige steder ved industrielle anlegg. Disse innehar minst en sensor og omfatter energibesparende tiltak ved at sensorer eller andre komponenter kan slåss av eller bruker pulsede batterier.

Disse eksemplene på kjent teknikk innen området løser ikke det problem som er oppstilt ovenfor. Foreliggende oppfinnelse søker å tilfredsstille det ovennevnte behovet for rimelige og energieffektive gassdetektorer.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

For å løse de ovennevnte problemer og å tilfredsstille det ovennevnte behov, er det derfor i samsvar med foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt et detektorsystem for å oppdage eller bestemme minst en spesifikk gass i en gassblanding, hvor det spesielle ved detektorsystemet er at det omfatter minst én første detektor som kontinuerlig overvåker gassblandingen for å detektere en endring i blandingens sammensetning, og

minst én andre detektor med evne til å bestemme den minst ene spesifikke gassens konsentrasjon i gassblandingen, idet den andre detektoren er koplet for å aktiveres når den første detektoren detekterer endringen.

Fordelaktige og foretrukne utførelsesformer av detektorsystemet ifølge oppfinnelsen fremgår av de vedføyde uselvstendige patentkravene 2-19.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også et ytterligere aspekt. Oppfinnelsen realiseres i sitt andre aspekt gjennom en fremgangsmåte for å oppdage eller bestemme minst en spesifikk gass i en gassblanding, og det spesielle ved fremgangsmåten er at den omfatter de følgende trinn: gassblandingen overvåkes kontinuerlig med minst én første detektor for å detektere en endring i blandingens sammensetning,

minst én andre detektor aktiveres når den første detektoren detekterer endringen, og

den andre detektoren foretar bestemmelse av den minst ene spesifikke gassens konsentrasjon i gassblandingen.

Gunstige og foretrukne utførelsesf ormer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av de vedføyde uselvstendige patentkravene 21-34.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Utførelsesf ormer av oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor, og det gis en omtale av de vedføyde tegninger, hvor

figur 1 viser blokkskjema for en grunnleggende utførelsesf orm av detektorsystemet ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser et funksjonsdiagram om samspillet mellom detektorene i systemet, og

figur 3 viser en spesiell utførelsesform av detektorsystemet ifølge oppfinnelsen, med en særskilt kontroller som link mellom grupper av første og andre detektorer.

DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER

Figur 1 viser et skjematisk diagram over en første utførelsesform av oppfinnelsen. Hovedblokkene er en første gassdetektor DLp med nødvendig utstyr så som elektronikk og sensor, og lokalisert like ved DLp en andre gassdetektor DHp med tilsvarende nødvendig utstyr. DLp krever lite energitilførsel Pl fra energiforsyn-ingen B, mens Dhp i aktiv tilstand krever mer energitilførsel PH fra energiforsynin-gen B. Sensoren i den første detektoren DLp er i stand til å oppdage endringer i gassammensetning i den omgivende atmosfæren (som ikke er begrenset til den naturlige atmosfæren, men kan være en hvilken som helst tilstedeværende gassblanding i det miljøet detektoren overvåker) men er ikke nødvendigvis i stand til å skjelne ulike spesifikke gasser. Den behøver heller ikke være svært pålitelig, i den forstand at den kan gi feildeteksjoner. Den andre gassdetektoren Dhp er laget for å måle konsentrasjon av en spesifikk gass, eller noen spesifikke gasser som anses viktige å ha kontroll på i det aktuelle miljøet, og den blir derfor aktivert av den første detektoren DLp bare når sistnevnte oppfatter endringer i atmosfæresammen-setningen. Den "spesifikke" detektoren eller måleren DHp er iboende av en type som forbruker en større energimengde Ph enn den første detektoren DLp, men er altså inaktiv størstedelen av tiden. Dersom denne andre detektoren DHp bekrefter deteksjonen til den første detektoren DLp, (dvs. finner en tilstrekkelig høy konsentrasjon av den aktuelle farlige gassen) så sender den en melding over en signalforbindelse L til en mottaker R. I en spesiell utførelsesform kan kommunikasjonen av analyseresultat til mottakeren R utføres ved hjelp av en radiolink etter Zigbee-standarden.

I en viktig utførelsesform av oppfinnelsen er en styreenhet CU knyttet til den andre detektoren DHp slik som vist i fig. 1. Styreenheten CU er innrettet for å be-dømme et utsignal fra detektor DHp som representerer et målt konsentrasjonsnivå for den aktuelle spesifikke gassen (eller flere utsignaler for de spesifikke gassene). Styreenheten CU utgjøres fortrinnsvis av en mikroprosessor. Den kan være en egen enhet med signalforbindelse via ledning, den kan være sammenbygd med gassmåleren DHp, eller den kan benytte radioforbindelse. I et slikt tilfelle må den "spesifikke" detektoren/måleren DHp være utstyrt med radiosender. Dette øker strømtrekket for detektoren ytterligere, men kan være akseptabelt fordi det, som nevnt, dreier seg om kortvarige aktivitetsperioder for detektor DHp.

For så vidt kan i et slikt tilfelle som sist nevnt, styreenheten CU befinne seg sammen med mottakeren R, dvs. mottakeren R kan da anses å utgjøre en del av styreenheten CU (altså i motsetning til hva som vises i fig. 1).

En funksjon for styreenheten CU kan være å deaktivere den andre detektoren Dhp rett etter en måling som viser et ufarlig konsentrasjonsnivå for den eller de spesifikke gassene, ved å sende et deaktiveringssignal tilbake til Dhp. (I en alternativ utførelsesform uten styreenhet, kan DHp ha en innebygd timer som deaktiverer automatisk ved tidsutløp.)

En annen funksjon styreenheten CU kan ha, er å avgi et signal utad når målt konsentrasjonsnivå viser seg å ligge i farlig område, dvs. signal til en ytre mottakerenhet R slik som vist i fig. 1. Signalet sendes over en kommunikasjonsanordning L som kan være en radioforbindelse, fortrinnsvis av kortdistanse-type med lav utstrålt effekt, eller en optisk forbindelse gjennom atmosfære eller gjennom fiber. Det må da være anordnet nødvendig sender- og mottakerutstyr av i og for seg kjent type, i styreenhet CU og mottakerenhet R. (I alternativ utførelsesform uten styreenhet, kan Dhp selv ha innebygd en miniatyr-sender som overfører signal som representerer måleverdi, til mottaker R.)

Uansett vil en slik styreenhet CU ha lagret visse terskelverdier for konsentrasjon i atmosfæren av de aktuelle spesifikke gasser, og CU vil teste måleverdi mot terskelverdi for å avgjøre om det skal foretas deaktivering av Dhp, eller om et signal skal avgis til mottakeren R. (NB: For ikke å bruke mer strøm enn nødvendig, kan det også i et tilfelle med en signalavgivelse fra CU til R, komme på tale å deaktivere den andre detektoren DHp igjen, f.eks. dersom måleverdien ikke viser ytterligere rask stigning. Det vil være mulig å legge inn en algoritme for "fornuftig deaktivering" selv etter en målt over-konsentrasjon. Ny aktivering kan da f.eks.

skje etter et gitt tidsrom.)

I en videre utvikling av styreenheten CU kan den inneholde en opptaks- og lagringsenhet for verdier av målte gasskonsentrasjoner. En slik registreringsenhet kan alternativt befinne seg i mottakeren R.

En naturlig og viktig funksjon i forbindelse med et gassdetektorsystem i et område hvor det oppholder seg personer og/eller kostbart utstyr, er en rask avgiv else av alarm som kan følges opp av overvåkingspersonell. Slikt alarm- eller varslingsutstyr kan være anbrakt i mottakerenheten R, typisk i en overvåkings-sentral. Eller så kan dette være innebyd i styreenheten CU eller i selve den andre detektoren DHp. Slike alarmanordninger kan omfatte varsellys, f .eks. av blinkende type, lydavgivere i form av sirener eller alarmhom, samt vibrasjonsanordninger på person-bårne mottakerenheter.

For øvrig kan også mottakerenheten R være koplet til utstyr som sørger for øyeblikkelig avstengning av produksjons- eller prosessutstyr i det området som det alarmerende detektorsystemet befinner seg i, i og for seg uavhengig av om også utstyr for avgivelse av menneskelig sansbar alarm tas i bruk.

Det ble nevnt foran at styreenheten CU kan være trådløst forbundet med den andre detektoren Dhp for å motta signal fra detektoren. Radioforbindelsen kan også fungere motsatt vei, f.eks. med hensyn på deaktiveringsfunksjonen, og Dhp må da ha innebygd radiomottaker.

I en viktig utførelsesform av oppfinnelsen betjener en eneste styreenhet CU et antall av de andre detektorer DHp. En viktig funksjon for CU er å kunne ompro-grammeres med hensyn på enkeltvise terskelverdier både for spesifikke gasser som skal konsentrasjonsbestemmes, og for enkeltvise av de andre detektorene DHp. Hvis styreenheten CU er anordnet i en sentral, da sammen med, integrert med eller som erstatning for mottakerenheten R, vil slike terskelverdier kunne settes av en operatør.

Som foran nevnt kan detektorsystemet ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes til deteksjon av gasslekkasjer på oljeplattformer og i prosessanlegg for hydrokarboner, dvs. olje og gass, som transporteres og behandles i store meng-der. Det er da viktig å overvåke den naturlige atmosfæren på stedet for at gasslekkasjer ut i det fri kan detekteres tilstrekkelig raskt. Det vil da dreie seg om å detektere hydrokarbon-gasser, f.eks. metan, som kan gi eksplosjonsfare.

Men detektorsystemet ifølge oppfinnelsen kan også plasseres i andre om-givelser og for måling på andre farlige gasser, f.eks. gasser hvor klor er en bestanddel, fluorkarbon-gasser, hydrogen, oksygen, hydrogensulfid, karbonmonoksid og karbondioksid. Dessuten kan helium, vanndamp og SF6-gass være av interesse.

Et hovedpoeng ved foreliggende oppfinnelse er som før nevnt å oppnå kontinuerlig men energibesparende deteksjon, og dette oppnås gjennom prinsippet med at en lite energikrevende, uspesifikk gassdetektor står på kontinuerlig, og vekker opp en spesifikk detektor når en endring detekteres, og den spesifikke detektoren så måler konsentrasjonen av den spesifikke gassen, før den så deakti-veres igjen. Derved er den spesifikke detektoren, som bruker mer energi, aktiv bare i korte perioder. Dette betyr at systemet kan fungere lenge med batteridrift.

Den første detektoren DLp kan for eksempel omfatte en sensor av en type som detekterer at en gjennomsnittlig og derved uspesifikk molekylvekt for den aktuelle gassblandingen på stedet, endres. Denne uspesifikke detektoren bør være "overfølsom", dvs. slik at den varsler oftere enn egentlig nødvendig, men aldri unngår å varsle om en endring, dvs. at selv små endringer vil gi oppvekking av Dh<p.>

Den første detektoren DLp kan med fordel omfatte en sensor av en type som benytter et mikro-akustisk sensorprinsipp, med elektrostatisk eller piezoelektrisk aktivering.

Det er for øvrig også mulig alternativt å benytte en første-detektor DLp som er spesifikk med hensyn på en særskilt gass, så lenge detektoren er egnet for

kontinuerlig batteridrift, dvs. trekker tilstrekkelig lite strøm. En slik detektor vil være av en type med lav presisjon i målingen, og hyppige feil-trigginger, men dette betyr da ikke så mye. Eksempel på sensor-typer i en slik detektor er, f.eks. for påvisning av metan, metall-oksid-halvleder-sensorer og elektrokjemiske celler.

Som et eksempel på en egnet, ikke-spesifikk sensor med lavt energibehov til bruk i detektor DLp, kan i en foretrukket utførelsesform brukes en miniatyr gass sensor som beskrevet i norsk patent 323259, meddelt 2007.02.19

Når det gjelder den andre, spesifikke detektoren Dhp, omfatter den i en gun-stig utførelsesform av oppfinnelsen en sensor som virker på basis av den spesifikke gassens evne til å absorbere infrarød stråling. Såkalte NDIR-gassensorer (Non-Dispersive IR-) og fotoakustiske sensorer er aktuelle, særlig miniatyriserte slike detektorer laget med halvlederteknologi. Se i denne sammenheng norsk patent nr. 321281 (meddelt 18.04.2006), som anviser en lyskilde spesielt egnet for slike detektorer.

Den andre detektoren DHp har i en særskilt utførelsesform innebygd intelligens i form av en mikroprosessor, med den funksjon å velge hvilken særskilt gass som skal måles (blant et forhåndsoppsatt sett av gasser), avhengig av et signalnivå eller signaltype fra den første detektoren DLp. Dersom den første detektoren umiddelbart avgir et signal som tyder på en vesentlig endring i sammensetningen, kan dette tyde på en stor lekkasje av en vesentlig gasskomponent, og dette kan bety at en særskilt gass bør sjekkes først. Ved et mindre kraftig startsignal, kan en annen rekkefølge være aktuell.

Det forutsettes her at den enkelte andre-detektor DHp har evne til å måle et antall spesifikke gasser. Dette er mulig å få til, og realiseres f.eks. med multisen-sorer av IR-type, hvor de aktuelle gassene inneholdes i hvert sitt kammer med vindu.

Når det er snakk om flere første- og andre-detektorer, kan den innebygde prosessor-intelligensen også avgjøre f.eks. hvilken eller hvilke detektorer Dhp som skal aktiveres og utføre konsentrasjonsmåling, på basis av hvilken første-detektor DLp som først avgir triggersignal. Prosessorene hos andre-dektorene DHp kan ta seg av slik bestemmelse, ved gjenkjennelse av signal fra den enkelte første-detektor DLp.

Figur 2 viser funksjonsmåten til detektorsystemet ifølge oppfinnelsen. En uspesifikk detektor med sensor SLp i venstre del av figuren, med lavt energiforbruk, overvåker i en uendelig sløyfe en gassblanding - som kan være den omgivende atmosfæren, men også gassblandingen i en rørledning eller liknende - og kontrollerer om blandingens sammensetning holder seg konstant eller om den endres. (Eventuelt kan den kontrollere konsentrasjonsnivå av en spesifikk gass,

som nevnt ovenfor.) Såfremt sammensetning holder seg konstant, fortsetter detektoren med denne overvåkingen uten tilleggsaksjon. Forandres imidlertid sammensetningen i detekterbar grad, aktiveres - Wake up - en sensor Shp i en detektor på høyre side av figuren som foretar - med større energiforbruk - en spesifikk ana-lyse. Dersom resultatet fra denne analysen for eksempel viser at andelen av hydrokarboner HC i gassblandingen er lavere enn eller lik 2500ppm, betyr dette at den uspesifikke sensor Slp har målt feil, eller at den detekterte endringen i gass-blandingens sammensetning skyldes noe annet enn økning av HC, eller eventuelt at det har forekommet endring av HC som ikke overstiger grensen for hva som

anses farlig. Høyre detektor slår seg da av for dermed igjen å redusere total-systemets energiforbruk. Bekreftes imidlertid estimatet fra venstre detektor ved at det måles høyere konsentrasjon av hydrokarboner enn eksempelvis 2500ppm, utløses en alarm.

I figur 3 vises en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen. Her er det inn-ført en "link" mellom første-detektorene DLp og andre-detektorene DHp, i form av en kontroller CU2. Denne kontrolleren CU2 som omfatter en mikroprosessorbg sender/mottakerutstyr av den type (for eksempel kortdistanse-radio) som er valgt som trådløs forbindelse mellom enhetene, kan ha til oppgave å sortere blant innkommende signaler fra enkeltvise første-detektorer DLp for å avgjøre hvilken spesiell gass man skal konsentrasjonsbestemme med alle andre-detektorer DHp eller bestemte enkeltvise av disse. CU2, som gjerne kan være plassert i en sentral, har oversikt over plasseringen av hver enkelt detektor i systemet, og kan reprogram-meres av betjening i henhold til endringer, for eksempel utplassering av nye detektorer, endring av terskelnivåer og annet. Det forutsettes her at samtlige detektorer er utstyrt med sender/mottakerutstyr.

Slik det fremgår av figur 1, har, i en enkel utførelsesform av oppfinnelsen med to nært plasserte detektorer DLp og Dhp, begge disse strømforsyning fra et felles batteri B. Dette vil være den oftest benyttede form for strømforsyning, men en vil ikke begrense seg til batteri-strømforsyning. På steder med "høstbare" ener-giformer som for eksempel sol, vind eller kontinuerlige vibrasjoner, er det mulig å sette opp energifanger-anlegg som forsyner detektorene. En utelukker heller ikke muligheten for å benytte i og for seg kjente typer av avbruddsfri strømforsyning.

Innledningsvis ble det forutsatt at den første, uspesifikke detektoren DLp og den andre, spesifikke detektoren Dhp var lokalisert nær hverandre. Dette kan i en

bestemt utførelsesform bety at de er bygd sammen og kan leveres som en enhet, til og med av miniatyrisert type. Men i andre utførelsesf ormer av detektorsystemet ifølge oppfinnelsen hvor det benyttes flere detektorer, kan de gjerne være plassert på hver sine steder. Man kan i så måte definere en oljeplattform som ett og sam-me sted, selv om detektorer av de to forskjellige typer er plassert med flere titalls meters avstand fra hverandre. Slik plassering kan gi en CU eller CU2 et bilde av hvordan utbredelse av en spesifikk gass foregår, eller flere spesifikke gasser.

Claims

1. Detektorsystem for å oppdage eller bestemme minst en spesifikk gass i en gassblanding, omfattende minst en første detektor (DLp) som kontinuerlig overvåker gassblandingen for å detektere en endring i blandingens sammensetning,karakterisert vedat systemet omfatter minst én andre detektor (DHp) med evne til å bestemme den minst ene spesifikke gassens konsentrasjon i gassblandingen, idet den andre detektoren (DHp) er koplet for å aktiveres (C) når den første detektoren (DLp) detekterer endringen.

2. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert veden styreenhet (CU) signalmessig forbundet med den andre detektoren (DHp) for evaluering av et konsentrasjonsmålesignal fra denne.

3. Detektorsystem ifølge krav 2, karakterisert vedat styreenheten (CU) er innrettet for å deaktivere den andre detektoren (DHp) når konsentrasjonsmålesignalet representerer en konsentrasjon av den minst ene spesifikke gassen som ligger under en forhåndsangitt verdi.

4. Detektorsystem ifølge krav 2, karakterisert vedat styreenheten (CU) er innrettet for å avgi signal via en kommunikasjonsanordning (L) til en mottakerenhet (R) når konsentrasjonsmålesignalet representerer en konsentrasjon av den minst ene spesifikke gassen som er høyere enn en forhåndsangitt verdi.

5. Detektorsystem ifølge krav 4, karakterisert vedat minst én av styreenheten (CU) og mottakerenheten (R) omfatter en registreringsenhet for målte gasskonsentrasjonsverdier.

6. Detektorsystem ifølge krav 4, karakterisert vedat minst en av mottakerenheten (R), styreenheten (CU) og den andre detektoren (Dhp) omfatter en varslings- eller alarmanordning.

7. Detektorsystem ifølge krav 6, karakterisert vedat varslings- eller alarmanordningen er basert på avgivelse av minst én av lys, lyd og vibrasjon.

8. Detektorsystem ifølge krav 4, karakterisert vedat kommunikasjonsanordningen (L) omfatter minst én av en optisk forbindelse og en radioforbindelse.

9. Detektorsystem ifølge krav 2, karakterisert vedat styreenheten (CU) er trådløst forbundet med den andre detektoren (Dhp).

10. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert vedat detektorene (DLp, DHp) er anordnet i den naturlige atmosfæren for å overvåke denne.

11. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert vedat den andre detektoren (Dhp) har spesifikk evne til å bestemme konsentrasjon av minst én av gassene hydrokarboner, fluorkarboner, gasser hvor klor inngår, SF6, vanndamp, helium, hydrogen, hydrogensulfid, karbonmonoksid, karbondioksid og oksygen.

12. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert vedat den første detektoren (DLp) er av en type med spesielt lavt energiforbruk, egnet for kontinuerlig batteridrift.

13. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert vedat den første detektoren (DLp) omfatter en sensor som detekterer endring i midlere molekylvekt i gassblandingen.

14. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert vedat den første detektoren (DLp) omfatter en sensor basert på et mikro-akustisk prinsipp.

15. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert vedat den andre detektoren (DHP) omfatter en av en sensor basert på den minst ene spesifikke gassens evne til å absorbere infrarød stråling, og en sensor basert på et fotoakustisk prinsipp.

16. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert vedat den første detektoren (DLp) har spesifikk evne til å detektere den minst ene gassen, men med lave krav til nøyaktighet og med lavt energiforbruk.

17. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert vedat den minst ene andre detektoren (DHp) har innebygd prosessor-intelligens med evne til å velge bestemmelse av en særskilt blant de spesifikke gasser, på basis av et signalnivå fra den første detektoren (DLp).

18. Detektorssystem ifølge krav 1, karakterisert vedtrådløs signalforbindelse mellom den minst ene første detektoren (DLp) og den minst andre detektoren (DHp) via en sentral kontroller (CU2) med i det minste evne til å sortere blant innkommende signaler fra enkeltvise første detektorer (DLp) og bestemme hvilken spesifikk gass som skal konsentrasjonsbestemmes av minst én av de andre detektorer (DHp).

19. Detektorsystem ifølge krav 1, karakterisert vedat strømforsyning til hver av detektorene (DLp, Dh<p>) utgjøres av minst én av en avbruddsfri strømforsyning, et batteri (B), og et opplegg for energihøsting.

20. Fremgangsmåte for å oppdage eller bestemme minst én spesifikk gass i en gassblanding, der gassblandingen overvåkes kontinuerlig med minst én første detektor (DLp) for å detektere en endring i blandingens sammensetning,karakterisert vedde følgende trinn: minst én andre detektor (Dhp) aktiveres (C) når den første detektoren (DLp) detekterer endringen, og den andre detektoren (Dhp) foretar bestemmelse av den minst ene spesifikke gassens konsentrasjon i gassblandingen.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert vedat en styreenhet (CU) signalmessig forbundet med den andre detektoren (Dhp) evaluerer et konsentrasjonsmålesignal fra denne.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert vedat styreenheten (CU) deaktiverer den andre detektoren (Dhp) når konsentrasjonsmålesignalet representerer en konsentrasjon av den minst ene spesifikke gassen som ligger under en forhåndsangitt verdi.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert vedat styreenheten (CU) avgir signal via en kommunikasjonsanordning (L) til en mottakerenhet (R) når konsentrasjonsmålesignalet representerer en konsentrasjon av den minst ene spesifikke gassen som er høyere enn en forhåndsangitt verdi.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert vedat minst én av styreenheten (CU) og mottakerenheten (R) registrerer målte gasskonsentrasjonsverdier med hjelp av en registreringsenhet.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert vedat minst én av mottakerenheten (R), styreenheten (CU) og den andre detektoren (DHp) avgir alarm ved hjelp av en varslings- eller alarmanordning når konsentrasjonen av den minst ene spesifikke gassen ligger høyere enn den forhåndsangitte verdien.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert vedat varsling eller alarm avgis ved hjelp av minst én av lys, lyd og vibrasjon.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert vedat styreenheten (CU) avgir signal via en kommunikasjonsanordning (L) som omfatter minst én av en optisk forbindelse og en radioforbindelse.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert vedat signalforbindelse mellom styreenheten (CU) og den andre detektoren (DHp) foregår trådløst.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert vedat detektorene (DLp, DHP) overvåker den naturlige atmosfæren.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert vedat den andre detektoren (DHP) foretar konsentra-sjonsbestemmelse av minst én av gassene hydrokarboner, fluorkarboner, gasser hvor klor inngår, SF6, vanndamp, helium, hydrogen, hydrogensulfid, karbonmonoksid, karbondioksid og oksygen.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert vedat en sensor i den første detektoren (DLP) detekterer endring i midlere molekylvekt i gassblandingen.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert vedat den første detektoren (DLP) detekterer den minst ene gassen spesifikt, men med lav nøyaktighet og med lavt energiforbruk.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert vedat en innebygd prosessorintelligens i den minst ene andre detektoren (DHp) velger å utføre bestemmelse av en særskilt blant de spesifikke gasser, på basis av et signalnivå som mottas fra den første detektoren (Dl<p>).

34. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert vedat hver av detektorene (DLp, DHp) mottar energi fra minst én av en avbruddsfri strømforsyning, et batteri (B), og et opplegg for høsting av fornybar energi.