NO326945B1 - Authenticated Database System. - Google Patents

Abstract

Denne oppfinnelse er en generisk konstruert og autentisert relasjonsdatabase, der hovedmålet er å styre data, nedtegnelser og logistikkinformasjon og sporingen av nevnte data og typisk anvendt på et spekter av arbeidsflytsprosesser i, men ikke begrenset til, vitenskap og industri. For å nå dette mål blir informasjon lagt inn gjennom notatbøker eller gjennom instrumenter inn i en database som kan enten være et enbrukersystem eller et fullt system. Et enbrukersystem har begrenset funksjonalitet og kan kobles til bare et enkelt fullt system av gangen, mens et fullt system er i stand til å kommunisere med flere gjenbrukersystemer, databaser og andre fulle systemer i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Dette system autentiserer data og kan bli brukt for tilbakesporing til eksempelvis laboratoriedyr i biomedisinsk forskning, og foroversporing til feks. detaljistdelen av matverdikjeden fra det opprinnelige dyr eller fra ingredienser som f6r eller andre komponenter ført ti il kjeden. Sentralt er den generiske arkitektur for systemet, hvilket tillater skaping og linking inn i de eksisterende datakategorier av nye datakategorier og datatabeller uten behovet for å modifisere systemet eller dataprogrammet.

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et sporbart informasjonssystem, mer spesifikt angår det et generisk autentisert informasjonssystem til bruk innen forskning, industri, matvareproduksjon og desslike.

Bakgrunnen

Innen industri, matvareproduksjon, forskning og desslike, er det nødvendig å dokumentere det utførte arbeid. Dette blir tradisjonelt utført ved hjelp av manuelle notatbøker i form av papir. Imidlertid er det i nyere år utviklet dataprogrammer for å erstatte disse tradisjonelle bøker med elektroniske notatbøker. Selv om mange av disse programmene er gode er de typisk tilpasset spesifikke behov beskrevet av kundene. Der finnes ingen system som både adresserer alle problemene nevnt under på samme tid og som også er innrettet for å danne en standard i stand til å utvikle seg ved hjelp av en distribuert brukerdrevet tilnærming nedenfra og opp for å møte fremtidige behov.

Både problemene forårsaket av utilstrekkelige notatbøker og vanskelighetene i å gjøre dem tilstrekkelige er stadig økende. Dette er på grunn av den nærmest eksponentielle vekst av kompleksitet forårsaket av ny metodologi, nye typer instrumenter, typer eller kombinasjoner av genetisk modifiserte organismer, juridiske regelverk, immateriellrettigheter osv. Problemene som må løses omfatter det følgende: 1. De tradisjonelle laboratorienotatbøker er basert på papir, og forskere skriver med hånd og setter inn bilder, utskrifter, diagrammer og maskinskrevne tekster. Disse notatbøkene er ikke søkbare; de er tidskrevende å skrive godt nok for å være komplette og utvetydige; de er ofte brukt som arbeidsbøker og endret hvilket gjør autentisering vanskelig, videre er det typisk for tidskrevende å sikkerhetskopiere fordi de må manuelt fotokopieres eller skannes på grunn av deres blandede innhold. 2. De tradisjonelle notatbøker fungerer ikke godt som elektroniske datafiler siden disse må lagres på et annen medium. Siden den primære samling data er i voksende grad elektronisk blir de forannevnte problemer stadig mer alvorlig ettersom originalopptak så som digitale bilder og utskrifter, representerer originaldata som loven krever skal arkiveres sikkert. Elektroniske dokumenter blir typisk generert på flere forskjellige typer utstyr som kan være koplet til forskjellige datamaskiner. Resultatet er at originalfiler blir delvis lagret på datamaskinene der de først ble fremstilt, delvis på nettverkstjenere, delvis på brukernes egne datamaskiner og delvis på andre lagringsenheter. Dette impliserer at filer lett kan gå tapt, og at det kan være vanskelig å sertifisere at en gitt fil er originalfilen og ikke en modifisert fil. Både autentisering og sikkerhetskopiering er derfor vanskelige. 3. Et relatert problem er entydig merking. Dette problemet omfatter ikke bare elektroniske filer, men alt materiell omfattende fysiske prøver og gjenstander som ikke kan limes inn i en tradisjonell notatbok. Selv om organisasjoner med strenge rutiner typisk har innført systemer for å unngå dette problem, så som sykehus tilknyttet til laboratorier hvilke utfører standardanalyser på prøver fremskaffet fra pasienter, har andre organisasjoner med stadig endrede aktiviteter så som grunnforskningslaboratorier, vanskeligheter med å holde tritt fordi aktivitetene ofte endrer seg raskere enn styringssystemene deres. 4. Forskjellige folk har en tendens til å organisere deres notatbøker forskjellig i henhold til deres personlighet, deres ferdigheter og andre faktorer. Som en følge av dette er det vanskelig å fullt ut forstå notatbøker skrevet av andre, og dette gjør informasjonsdeling ineffektivt og upålitelig, og misforståelser finner lett sted. Fragmenterte eller ukomplette opptak som beskrevet over vil naturligvis forsterke dette ytterligere. En annen konsekvens av dette er at mesteparten av informasjonen generert under et forskningsprosjekt går tapt fordi bare en liten del av det kan passe inn i vitenskapelige artikler. Vitenskapelige tidsskrifter har innsett dette og har begynt å kreve databasedeponeringer av rådata både for å redusere tap av informasjon og for å muliggjøre senere verifikasjon. Dette øker imidlertid byrden på forskere, fordi deres nedtegnelser er typisk fragmenterte og ikke-standardiserte som beskrevet over.

I de fleste elektroniske notatbøker blir forholdet mellom forskjellige datakategorier forhåndsdefinert. Dette betyr at databasearkitekturen ofte er vanskelig å modifisere når datakategorier dukker opp eller når arbeidsflyten og datagenereringsprosessen endres. Dette er slik fordi linkene mellom data er typisk av den type som blir beskrevet under som Referanse-linker eller R-linker. Disse linkene blir begrenset fordi et datafelt i en datatabell kan bare inneholde informasjon fra et forhåndsdefinert felt i en nedtegnelse i en enkelt og annerledes forhåndsdefinert datatabell.

Der finnes andre systemer hvor datalinker mellom data kan fritt dannes. Et velkjent eksempel er den frie encyklopedi kalt Wikipedia. Et problem med dette system er at friheten er for stor og at søk tilbake langs linkkjeden ofte ender opp i sirkulære sløyfer. Ytterligere er eierskap til nedtegnelser, tilgangskontroll og autentisering av data tilordnet filer i særdeleshet ganske vanskelige.

Hovedmålet med den foreliggende oppfinnelse er å overvinne problemene i de eksisterende systemer, å tilveiebringe et system som vil etablere et distribuert nettverk av uavhengige databaser som er lokalt kontrollerte. Hver database har fleksibiliteten for å utvikle seg med sin lisenseier, heretter referert til som systemadministrator eller superbruker, på en slik måte at det dekker alle lagringsbehov for superbrukeren og samtidig tilveiebringe en standard som muliggjør at nedtegnelser blir forstått av andre. Superbrukeren tilveiebringes i en fullstendig arbeidsflate hvor alle aktiviteter, både personlige og profesjonelle, kan lagres og blir integrert med internettsøk og e-mail. Dette oppnås med det generiske autentiserte informasjonssystem ifølge den foreliggende informasjon som definert i kravene.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse, heretter kalt systemet, er innrettet for å lagre hvert trinn i en kompleks arbeidsflyt som separate informasjonsenheter nedtegnet av aktørene som utfører hvert trinn. Ved å referere til de unike identifikasjonsnumre i nedtegnelse hvilke representerer hver informasjonsenhet, kan hver nedtegnelse bli linket direksjonelt til en hvilken som helst annen nedtegnelse ved referanse til identifikasjonsnummeret tilhørende nedtegnelsen det linkes fra, og identifikasjonsnummeret for nedtegnelsen det linkes til. Hver nedtegnelse blir autentisert av brukeridentifikasjonen og tidsstempling. Informasjonsenheter som representerer de samme typer arbeidsoperasjoner blir lagret sammen som nedtegnelser i en datatabell. Systemet er modulært og svært fleksibelt: Nye datatabeller kan legges til for å tilpasses nye operasjoner eller datakategorier, og nedtegnelsene i de nye datatabeller kan bli linket til en hvilken som helst nedtegnelse allerede tilstede i systemet, uansett om den er i den samme datatabell, en annen datatabell eller i en annen database. Superbruker legger lett til nye datakategorier og bestemmer hvordan de linker til de eksisterende uten hjelp fra programvareleverandøren, og uten å endre verken tidligere nedtegnede data eller linkene mellom disse. Systemet har fremvisninger og brukergrensesnitt som er generiske slik at de fungerer uten endringer åv noen nye datakategorier som superbrukeren kunne ønske å legge til. Videre har systemet flere verktøy som gjør det mulig for brukere å legge til å redigere både datanedtegnelsene og linkene mellom disse i en enkelt operasjon.

Kort gjennomgåelse av tegningene

Den foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet i nærmere detalj i det følgende med referanse til tegningene, der

figur 1 viser et skjematisk overblikk over arbeidsflyten i en typisk forskningsgruppe,

figur 2 illustrerer både hvordan arbeidsflyten blir brutt ned til individuelle arbeidsenheter utført av en person i en operasjon, og hvordan denne informasjon blir nedtegnet og linket sammen ved bruk av tre forskjellige typer linker, dvs. FB, R, A,

figur 3 illustrerer forholdet mellom datatabeller, nedtegnelser og felter så vel som FB-linktabellen,

figur 4 illustrerer hvordan et utgangsmateriale typisk gir opphav til et antall andre materialer, hvilket resulterer i en linkkjede med divergerende og konvergerende forgreninger, et linktre, og at dette kan gjøres innen et nettverk av distribuerte uavhengige kontrollerte databaser,

figur 5 illustrerer hvordan en forskningsgruppe som opererer database RI kan samle informasjon fra offentlige databaser og fra kjernefasiliteter, både direkte og via materiell fremskaffet fra en samarbeidspartner,

figur 6 illustrerer dannelsen av et distribuert system av lokalt kontrollerte databaser og eksempler på forskjellige versjoner av systemet, og

figur 7 viser hvordan en bruker kan samle hans eller hennes forskningshistorie.

Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen

For å illustrere funksjonalitet i den foreliggende oppfinnelse, "systemet", blir eksempler hovedsakelig tatt fra forskning og matindustrien, men systemet er generisk og kan bli brukt i mange forskjellige felter - faktisk er et av hovedmålene å tilveiebringe et globalt datautvekslings- og sporingssystem.

Systemet kan implementeres ved bruk av forskjellige programvareteknologier og den følgende beskrivelse representerer et eksempel som viser hvordan dette kan gjøres ved bruk av et relasjonsdatabasestyringssystem, heretter kalt RDBMS, slik som Oracle, Microsoft SQL server, PostgreSQL, MySQL, osv. Eksempelvis er en måte å lagre linkinformasjon i en RDBMS er å benytte en dedikert datatabell, men det finnes alternative midler for å oppnå det samme mål. Figur 1 representerer et skjematisk overblikk over informasjonsflyten i en typisk forskningsgruppe. Utgangspunktet for forskningsaktivitet er tilgjengelig materialer 1, for eksempel biologiske prøver, kjemikalier, dyr osv., eksisterende informasjon 2, eksempelvis informasjon tidligere publisert, tidligere generert eller nedlastet fra andre databaser, og idéer og hypoteser 3. Eksperimenter blir utført for å teste hypotesene, hvilket leder til genereringen av nye data og nytt materiale 4, hvilke deretter blir analysert 5. Dette leder til ny kunnskap som til sist blir publisert 6. Den nye informasjon og materiale produsert 4, 5 og 6, starter ny aktivitet som indikert av piler og stiplete linjer hvilke peker tilbake til utgangspunktene 1-3. Systemet er innrettet for å følge denne arbeidsflyt, og på samme tid gjøre lederen av forskningsgruppen i stand til å overvåke den totale prosess med hensyn til personell og midler. Figur 2 illustrerer at arbeidsflyten blir brutt ned i basisarbeidsenhetene, der enkeltaktører er eksempelvis operatør, student, tekniker, forsker, regnskapsfører, sekretær, og administrator, der disse utfører en operasjon eller arbeidsenhet Wl og W2. På denne måten blir et nøkkelprinsipp å følge hvordan materiell, det være seg fysiske enheter eller virtuelle enheter så som informasjon, e-mail, idéer eller data, fører til generering av nytt materiell. Dette gjøres ved å nedtegne hvert materiell MO, Ml, M2 som separate datanedtegnelser og linke nedtegnelsene sammen slik at en forover-bakoverlinkkjede blir dannet. I kontrast til dette blir nedtegnelser som beskriver aktører PO, Pl, P2, verktøy eller prosesser involvert, koplet til denne linkkjede uten å være del av linkkjeden selv. På denne måte finnes det tre typer linker FB, R, A: FB: Forover-bakoverlinker heretter referert til som "FB-linker", indikert i figurer 1, 2 og 4 med horisontale piler som peker i foroverretningen og kopler nedtegnelser idet som heretter blir referert til som "FB-linkkjede". FB-linkene blir basert på de unike identifikasjonsnumre for datanedtegnelsene, se figur 3 under. Ved å lagre identifikasjonsnumre for en nedtegnelse som skal linkes fra og identifikasjonsnumre for nedtegnelsene som det skal linkes til, blir det mulig å linke en hvilken som helst nedtegnelse i en hvilken som helst tabell, se regulære datatabeller under, til et hvilket som helst antall andre nedtegnelser i en hvilken som helst annen datatabell, innen den samme tabell, mellom tabeller og også mellom forskjellig databaser siden hver database har et unikt lisensnummer. Dette betyr komplett frihet til å danne linker. Imidlertid er enkelte begrensninger vanligvis ønsket og.superbruker kan begrense brukerfrihet, se konfigurasjonstabeller under. Ved å definere hvilke datatabeller brukere er tillatt å skape linker mellom, setter superbrukeren databaselinkpolicy, hvilken blir vist grafisk som et linkretningsdiagram, eller linkkart.

R: Referanselinker, heretter referert til som "R-linker", tilknytter nedtegnelser omfattende informasjon om nedtegnelsene i FB-linkkjeden. Eksempler er hvilke aktører eller databasebrukere som eier eri nedtegnelse, og hvilket prosjekt en nedtegnelse hører til. R-linkene er mer begrenset enn FB-linkene ved at et felt i en datatabell kan bare inneholde informasjon fra et forhåndsdefinert felt i en nedtegnelse i en enkelt og forskjellig forhåndsdefinert datatabell. Til eksempel kan eieren av en nedtegnelse bare spesifiseres ved å skape en R-link til en nedtegnelse i eierens tabell, og ikke noen annen tabell. Kopling av eksisterende informasjon fra andre tabeller hjelper stabilisering av informasjon, reduserer dataredundans, og kan øke hastigheten for innlesing av data. R-linkene implementerer det som er kjent som "normalisering" i databaseteori.

A: Linker som kopler filer X, Y, Z til en eller flere nedtegnelser, heretter kjent som "A-linker".

Navnene på aktørene selv kan automatisk bli R-linket til nedtegnelsen de leser inn og denne kopling betyr eierskap av nedtegnelse. En hvilken som helst annen informasjon kan koples til nedtegnelsen enten som R-linker til andre referansetabeller eller som tilkoplet fil eller filer som ytterligere dokumenterer og beskriver arbeidet gjort. R-linkene og A-linkene muliggjør nedtegnelse av langt mer data enn enkelte aktører sannsynligvis vil være motivert for å skrive inn i databasen i form av fritekst. På denne måte nedtegnes data som ved nedtegnelsen ble ansett for å være irrelevante. Systemet for tilkoplet filer tillater for eksempel at laboratorienotater som er vært skrevet på tradisjonell måte blir lagret i systemet. Dette har den ytterligere fordel i å styrke dokumentasjonen av autentisitet. Endelig muliggjør dette lagring av filer generert av annen programvare. Når eksempelvis MS-Word filer eller PDF-filer blir koplet til en nedtegnelse vil systemet benytte MS-Word eller Adobe Acrobat for å åpne filen. Det samme gjelder i prinsippet for enhver filtype og eksternt program.

Denne fremgangsmåte for nedtegning kan benyttes i de tilfeller der en operasjon leder til en annen langs en tidsakse, og også for hierarkisk organisasjon av informasjon som for eksempel taksonomisk organisasjon av livsformer. Systemet kan derfor benyttes på mange forskjellige fagområder. Et praktisk eksempel fra det biomedisinske forskningsfelt illustrerer dette i figur 2: En forsker PO fremskaffer et dyr MO. Informasjon om dyret blir funnet både i referansetabell MTO og i den tilknyttede fil X. Den samme eller en annen forsker Pl tar en blodprøve fra dette dyr, beskriver hans/hennes eget arbeid i databasen ved å føye til en ny nedtegnelse Ml som er FB-linket til den som beskriver dyret MO fra hvilket prøven ble tatt og lagrer blodprøven i en fryser. Prøven blir merket med det unike database ID-nummer omfattende databaselisensnummer, tabellnavn og nedtegnelsesnummer i tabellen som beskrevet over. Navnet på forskeren selv blir automatisk R-linket til nedtegnelsen han eller hun har lagt til. Nedtegnelsen omfatter flere felter, se figur 3, omfattende fritekstfeltene "nøkkelord" og "notater", der enhver tekst kan legges inn for å tillate fleksibilitet. For å gjennomføre standardisering blir en av flere mulige materielle typer, eksempelvis blod, kjøtt, lever, osv., valgt fra en referansetabell, og den informasjon blir R-linket til nedtegnelsen. Enhver annen informasjon, f.eks. et bilde, en skannet kopi av et håndskrevet notat eller av etiketten for dyreburet, kan kobles til nedtegnelsen som tilkoplet fil Y ved hjelp av A-linker, hvilke dokumenterer og beskriver arbeidet som er gjort. Senere kan den samme eller en annen forsker P2 ta denne unikt merkede prøve, ekstrahere fra denne og derved generere noe nytt M2 og beskrive dette i databasen ved å legge inn ny nedtegnelse eller nedtegnelse FB-linket til den skapt av den foregående operatør.

Ved å benytte søkefunksjoner kan FB-linkkjeden bli fulgt både forover og bakover. Selv om nedtegnelsene i tabellen som omfatter navnene på forskerne, blir normalt bare koblet via R-linker til FB-linkkjeden som beskriver den eksperimentelle arbeidsflyt, kan de være en del av f.eks. FB-linkkjeden som beskriver hvordan forskningsmidler blir brukt, siden ansettelse av en person fører til utbetaling av lønn, eller dersom blodet fra en forsker blir benyttet i et forskningsprosjekt. Videre kan en person reise til møter, fremføre presentasjoner på disse møter og etterpå gjøre krav på tilbakebetaling av utlegg til reisekostnader. På denne måte tillater systemet et hvilket som helst antall forskjellige FB-linkkjeder å bli skapt i databasen. Det kan til tider være nyttig å føye til ytterligere informasjon om FB-linkene. F.eks. dersom en prøve er blitt brukt i to forskjellige eksperimenter er det derfor gitt at det fins to FB-linker fra prøvenedtegnelsen; en til hvert av eksperimentene. Dersom 90 % av en prøve ble benyttet i et av eksperimentene og den gjenværende 10 % i det andre, så vil denne informasjon kunne nedtegnes i linknotatene, se fig. 3.

Fig. 3 illustrerer skjematisk forholdet mellom datatabeller, nedtegnelser og felter så vel som hvordan FB-linkinformasjonen, se også fig. 2, blir lagret. Forskjellige kategorier for data blir lagret i forskjellige datatabeller, og systemet kan inneholde et ubegrenset antall tabeller, i figuren vises bare tre: LT, TN1 og TN2. Hver datatabell har et unikt navn, navn eller tall eller begge deler og kan inneholde et ubegrenset antall nedtegnelser som indikert i figuren som rader 1 til 4. Hver nedtegnelse er videre inndelt i datafelter illustrert som kolonner, og nedtegnelser i samme datatabell har de samme felter. Systemet omfatter flere forskjellige klasser av datatabeller: Regulære datatabeller TN1 og TN2 er tabellene som vanlige databasebrukere kan se og der de nedtegner informasjon de ønsker å lagre. For å sikre brukervennlighet blir disse tabeller organisert slik at de opererer i henhold til det samme sett regler. Hver tabell har et beskrivende navn og blir brukt for å lagre informasjon som krever den samme type felter. F.eks. en tabell som lister journalartikler kan f.eks. bli kalt "bibliografi" og omfatter felter relevant for en egnet for utlisting av journalartikler som f.eks. journalnavn, forfattere, sidetall osv., mens en tabell som lister cellekulturer kan bli kalt "cellekultur" og omfatte felter for dette som f.eks. temperatur og type cellekulturmedium. På denne måte vil enkelte felter skille seg ad, både i antall og feltnavn, mellom tabeller, og blir skjematisk indikert i fig. 3 som variable felter V. Imidlertid er enkelte felter til stede i alle regulære datatabeller for å gjøre systemet virkelig generisk. Disse er felter som kontrollerer brukertilgang, linkinformasjon og autentisitet for nedtegnelser så vel som felter for å gjøre det mulig å benytte generiske data visualiseringsverktøy for å vise informasjon. Felter som er til stede i alle regulære datatabeller kan omfatte: nedtegnelsesnummer #, databaselisensnummer I, merke x, datasubtype t, prosjekt P, eier O, dato D, nummer N, tittel eller navn T, nøkkelord K, felter S for notater og beskrivelser, felt for FB-linker L, felt F for tilkoplede filer og sjekksummer, hashsummer og felt C som indikerer lukkedato for en nedtegnelse, siste bruker og siste tid for redigering. Prosjektfeltet beskriver hvilket prosjekt nedtegnelsen hører til, og nedtegnelseeierfelter viser hvilken bruker eller aktør som eier nedtegnelsen. Tallfeltet tillater at databasenummer passer de brukt i håndskrevne protokoller, f.eks. en student som splitter en cellekultur inn i fem nye vil neppe merke disse med det fulle database ID nummer, database ID, tabellnavn og nedtegnelsesnummer, men vil sannsynligvis merke dem fra 1 til 5 eller A til E og tilføye dato og hans eller hennes initialer. Merkefeltet gjør det mulig for brukere å merke nedtegnelsene og denne informasjon blir lagret i skjulte systemtabeller, se neste avsnitt. Datatabeller som lister fysiske materialer, eksempelvis en blodprøve, som må lagres utenfor databasen har også et felt for lagerlokasjon. Ved å beholde denne grad av standardisering kan spesialiserte funksjoner se etter tilstedeværelsene av enkelte felt i en gitt tabell og utføre spesifikke aksjoner samtidig som det er tilstrekkelig fleksibilitet for å tillate lagring av mer eller mindre hva som helst.

Skjulte systemtabeller blir brukt av databasesystemet selv. F.eks. kan FB-linkene, se fig. 2, representeres i systemet som nedtegnelser i en skjult linktabell, LT i fig. 3. Denne tabell omfatter den komplette identitet for en nedtegnelse som en link kommer fra og den komplette identitet for nedtegnelsen den linker til. Dette blir illustrert i figuren som felter for databaselisensnumre I, tabellnavn TN og nedtegnelsesnumre #. Linktabellen omfatter også felter for linknotat LN, og linkidentifikasjonsnummer L# og kan også omfatte andre felter W. FB-link informasjon kan imidlertid bli håndtert på alternative måter. Essensen er bruken av unike nedtegnelser og databaseidentifikasjonsnumre.

Et annet eksempel på skjulte systemtabeller (ikke vist i figuren), er tabellen som lagrer informasjon i "merke" x felt. Brukere kan merke en hvilken som helst nedtegnelse med en hvilken som helst kombinasjon av bokstaver og tall, et "merketekst" for å muliggjøre valg av nedtegnelser, f.eks. etter søk. Merker blir ikke lagret i de regulære datatabeller, men blir representert av nedtegnelser i skjulte systemtabeller. Hver merkenedtegnelse har felter som beskriver merketeksten, hvilke regulære nedtegnelser dette merket tilhører og hvilken bruker som har lagt til merket. Når en bruker ser en tabell viser systemet bare merker lagt til av den bruker, og bare den bruker kan slette sine egne merker.

Temporære datatabeller (ikke vist i figuren) omfatter informasjon som er av temporær interesse eller trenger ofte oppdatering, eller informasjon som må velges eller analyseres før en avgjørelse kan treffes dersom den skal lagres permanent. Eksempler av sistnevnte omfatter søk i eksterne databaser for bibliografi eller DNA-sekvenser. Bare en liten del av den totale informasjon innhentet er av relevans for forskeren. På denne måten må en forsker være i stand til å gjøre et valg. Et eksempel på det førstnevnte omfatter generering av en oppdatert liste av alle gjenstander lagret på et gitt sted, f.eks. en gitt laboratoriefryser. For å gjøre dette er det ikke tilstrekkelig å søke bare en tabell f.eks. Prøver, fordi den samme lagerlokasjon kan omfatte materiell nedtegnet i andre datatabeller eksempelvis Antilegemer, Kjemisk, Serum og Bakterielager. Fordi innholdet av lagerlokasjon vil endres er det ingen mening i å lagre disse søk permanent. Om nødvendig kan imidlertid disse søkeresultater bli eksportert, skrevet ut eller overført til en permanent datatabell.

Databasekonfigurasjonstabeller (ikke illustrert i figuren) blir benyttet av databaseadministrator, superbruker, for å sette databasepolicyer og kontrollere bruken av databasen. Disse omfatter forskjellige tabeller som fin avstemmer brukerrettigheter. Strenge regler vedrørende autentisitet og eierskap av nedtegnelser er ikke alltid praktiske. Dersom f.eks. noen har blitt leid for å gjøre en vareopptelling av et lagerrom eller en fryser og enten ikke har fullført arbeidet eller fullførte med feil, så kan superbrukeren gi en annen bruker fullmakt for å redigere nedtegnelsene lagt inn av den første bruker. Denne fullmakt kan være global eller begrenset til et spesielt prosjekt eller datatabell. På denne måten kan superbruker ikke gi den nye bruker fullmakt til å overskrive alle nedtegnelser lagt inn av den første bruker. Superbruker bestemmer hvor lenge etter opprettelse at nedtegnelser skal være åpen for redigering. Dette tidsintervall kan være satt forskjellig for de forskjellige datatabeller. Når definisjonstiden har gått ut vil nedtegnelsene lukkes. Bare superbruker kan åpne en nedtegnelse for redigering etter "lukkedato". Der finnes også tabeller som omfatter hjelpeinformasjon omfattende beskrivelse av hvordan de forskjellige tabeller og feltene i disse er ment å bli brukt. En annen konfigurasjonstabell lister tillatte FB-linker, dvs. linkpolicyen beskrevet i fig. 2 så vel som et antall andre oppsettstabeller, f.eks. opplisting av tid for nedtegnelse av lukkedatoer for hver tabell.

Fig. 4 illustrerer hvordan utgangsmaterialet typisk gir opphav til et antall andre materialer, hvilket resulterer i en FB-linkkjede med divergerende og konvergerende forgreninger, et FB-linktre. Dette eksemplifiseres av matvareproduksjon og arbeidsflytdiagrammet blir nedtegnet i flere forskjellige databaser DB1 - 5 ettersom materiellet blir skipet fra en organisasjon til en annen. Dyr Al - 3 blir nedtegnet i databasen tilhørende en bonde DB1 som eksporterer dyrene til et slakterhus. Her gir dyrene opphav til flere kjøttprodukter Ml - 9. Noen kjøttprodukter blir skipet til fabrikker DB3 - 4 og noen direkte til en butikk DB5. En fabrikk blander kjøtt fira flere dyr sammen MX1 og produserer pølser Sl - 8. Pilene representerer FB-linker som peker i foroverretning.

Systemet har en rekke forskjellige søkeverktøy innebygget, men søketypene som gjør det foreliggende system spesielt er at søkene som går langs FB-linktreet i bakover eller i foroverretningen. Søkene kan utføres i forover eller bakover retning inntil stoppunkter blir satt av brukeren. Søkene kan også bli satt opp for å gå i en retning inntil et visst trinn og deretter i den andre retning. Nytten i dette blir illustrert i det følgende eksempel: Dersom pølser Sl - 8 er infiserte kan infeksjon ha funnet sted ved forskjellige trinn i produksjonskjeden. Det kan være kjøttblandingen MX1 i fabrikken eller det kan være i slakteriet. Dersom det inntraff i slakteriet vil kjøttpakker Pl - 3 også være infisert.

Potensialet av det beskrevne datasystem stammer ikke bare fra fleksibiliteten og kraftfullheten beskrevet over, men også fra det faktum at hver database har sin egen administrator, superbruker. Dette er essensielt siden det impliserer at nivået for privatsfæren er lokalt styrt og derfor inviterer de lokale brukere til å benytte systemet for å organisere data de ikke ville legge inn i et slikt system der de ikke har noen kontroll. F.eks. vil en bonde som skiper dyr til et slakteri eksportere de relevante informasjoner om dyrene til databasen for slakteriet ved leveranse av dyrene. Fordi bonden kontrollerer eksporten, kan han eller hun trygt bruke den samme database for å arkivere data som ikke er relevante for slakteriet, og derved bruke databasen for å styre den generelle drift av gården langt på vei på samme måte som en forsker ønsker å styre en forskergruppe. Den nøyaktige fremgangsmåten for dataeksport vil være avhengig av f.eks. behovet for databasesikkerhet. Et alternativ er online kommunikasjon mellom databaser. Det høyeste nivå for sikkerhet vil imidlertid bli oppnådd ved å eksportere data til en temporær database eller som organisert tekst eller XML-filer og de tilknyttede filer som individuelle filer. De eksporterte filer kan deretter bli inspisert, kopiert til et forflyttbart lagringsmedium og importeres inn i den andre database. Autentisering kan fortsatt sikres ved å digitalt signere eksportert informasjon og ved eksportering av tilknyttede sjekksummer. Fig. 5 illustrerer hvordan en forskningsgruppe som opererer database 1 RI kan samle informasjon fra offentlige databaser Pl og fra kjernefasiliteter Cl - 2, både direkte og via materiell fremskaffet fra en samarbeidspartner R2. Superbrukere av database 1 og 2 kan bli enige om å synkronisere deler av deres databaser. Dette kan gjøres selektivt, f.eks. for merkede datanedtegnelser alene, for alle nedtegnelser fremskaffet av et individ, alle nedtegnelser generert innenfor rammeverket av et enkelt prosjekt eller hele databasen. I tillegg når en superbruker bestemmer seg for dette kan utvalgte data bli lastet opp til f.eks. databaser operert av vitenskapelige tidsskrifter eller andre databaser P2 - 3. Fig. 6 illustrerer hvordan systemet representerer en enhet som kan bli koblet til andre enheter hvilket resulterer i et distribuert system av databaser. Denne figur viser også eksempler på hvordan forskjellige versjoner av systemet kan bli utviklet. F.eks. kan det være både flerbruker og enkeltbrukerversjoner av systemet med forskjellige kapabiliteter. En gruppeleder som veileder et antall studenter kan foretrekke den fulle flerbrukersystem M versjon. To av disse systemer Ml og M2 er indikert. I denne versjon kan superbruker skape brukere og sette opp brukerrettigheter. Superbruker kan også generere frie kopier av programvaren Sl - 6 slik at andre gruppemedlemmer kan bruke f.eks. deres bærbare som satellitter for nedtegnelse av data offline, og deretter synkronisere deres kopier med hoveddatabasen M ved behov. Superbrukeren bestemmer hvor mye og hvilke typer informasjon de enkelte enbrukerkopier er tillatt å omfatte. Enkeltbrukerkopiene er satellitter av hovedsystemet og kan ikke kommunisere med hverandre. En enkeltbruker satellitt kan bli oppgradert til en enbruker frittstående versjon SA. Denne versjon kan kommunisere med andre databaser akkurat som den fulle versjon, men har bare en bruker med full kontroll, en superbruker. Denne figur illustrerer også at det kan være gunstig å etablere databasenettverk på flere nivåer så som internt innen en forskningsgruppe/selskap, mellom forskningsgrupper/selskaper, og mellom lokale databaser og offentlige organisasjoner. Enkelte typer informasjon kan bli lastet opp til en database operert av IT avdelingen ved et universitet eller et offentlig kontor Gl. Fig. 7 viser hvordan en bruker kan samle hans eller hennes hele karrierebane CP. En student kan fremskaffe en fri satellittkopi S fra gruppelederen, superbruker, og kjøre database Ml ved hans eller hennes første ansettelse, f.eks. som mastergradsstudent. Deretter ettersom studenten går videre til en ny forskningsgruppe først som en doktorgradstudent og senere som en postdoktor, blir studenten koblet til databasene operert av de forskjellige gruppeledere. Studenten samler alle sine arbeider i sin database og synkroniserer den relevante informasjon med den relevante gruppedatabase. På et stadium kan studenten bli en uavhengig forsker, fremskaffe hans eller hennes egne forskningsmidler og starte rekruttering av hans eller hennes egne studenter. Den nye gruppeleder kan oppgradere til den fulle versjon av databasesystemet M4 og fremskaffe muligheten til å sette brukerrettigheter og å generere databasesatellitter Sl - 3 for de nye studenter.

Systemet tillater ubegrenset diversitet for datakategorier

Dette oppnås fordi systemet benytter generiske verktøy for datalagring, dataimport og innlesning, datafremvisning og søk så vel som databasestyring.

Som nevnt over kan nye datakategorier og dataformater lett bli lagret ganske enkelt ved å legge til nye datatabeller ved bruk av en funksjon tilgjengelig for superbruker. Etter at den nye tabell er lagt til bestemmer superbruker hvor FB-linkene skal gå og kontrollerer dette lett ved å legge til eller slette nedtegnelser i konfigurasjonstabellen omfattende listen av tillatte FB-linker. Det er viktig å merke at eksisterende linker ikke blir påvirket av endring av listen av tillatte linker. Dette påvirker bare evnen for alminnelige brukere til å skape nye. Derfor vil en endring i databasepolicyen ikke gjøre gamle data uleselige og påvirker ikke søkefunksjoner.

Ved importering av data fra en database omfattende tabeller som ikke eksisterer i mottakerens database, vil dataene bli importert sammen med tabelldefinisjonen og tabellbeskrivelsen lagret i hjelpetabellen, hvilket er en av konfigurasjonstabellene. Dette betyr at systemet ikke er avhengig av en standardisert organisasjon av dataene, fordi det importerer dataene, dataorganisasjonen og linkene mellom dataene.

Ikke desto mindre er orden en fordel og superbrukeren kan velge å innlevere datadefinisjonen han eller hun har skapt til en sentral database som styrer datatabelldefinisjoner. Dette vil gjøre det mulig for administratoren av den sentrale database å overvåke det globale behov for nye dataformater og derved utvikle nye datatabeller basert på de mottatte forslag. Ved å konstant oppdatere samlingen av datatabeller muliggjøres en verdensomspennende standardisering av datalagringsformater. Formatene levert av systemutvikleren vil imidlertid bare bli benyttet dersom de er gode. I motsatt tilfelle vil brukerne skape sine egne. Derved vil utviklingen av en standard bli brukerdrevet snarere enn påtvunget av en ovenifra og ned tilnærming. Den foreliggende oppfinnelse representerer både en måte å fungere i fravær av en standardisering og tilveiebringe midlene for å utvikle standarder.

Fremvisning av nedtegnelser

Superbruker bestemmer hvilke databasetabeller brukere får se. Den enkleste og mest grunnleggende fremvisning er å vise innholdet i tabellene på et tabellignende format der linjene, kalt rader, representerer nedtegnelser, og felter blir vist i kolonner som illustrert i fig. 2. For å gi rom for å vise mer av informasjonen i en nedtegnelse på en gang, kan de enkelte nedtegnelser bli vist på en slik måte at feltene blir presentert i større og rullbare tekstvinduer. Enkelte ganger er det behov for mer komplekse fremvisninger kalt "arbeidsflater", fordi informasjonen må samles fra flere enn en datatabell. Disse fremvisninger tillater også redigering av nedtegnelser, og er nyttige når eksperimenter skal planlegges siden de fremstår lignende tradisjonelle notatbøker. En av disse komplekse fremvisninger viser en enkelt nedtegnelse, og under den alle nedtegnelser linket inn i foroverretningen. Denne fremvisning er nyttig når f.eks. utlisting av alle blodprøver fremskaffet fra et dyr, eller for opplisting av alle forskjellige fraksjoner fremskaffet etter et fraksjoneringseksperiment. En annen kompleks fremvisning viser en nedtegnelse og alle bakoverlenkede nedtegnelser. Andre fremvisninger visende flerlinkede nedtegnelser kan vise dem horisontalt eller vertikalt relativt til hverandre. Selv et begrenset antall forskjellige kombinasjoner vil dekke de fleste visualiseringsbehov. Fordelen ved systemet er at disse fremvisninger er generiske og vil fungere i alle tabeller. Generiske fremvisningsverktøy er mulige på grunn av standardiseringen av tabellstruktur, fig. 2, og vil fungere selv når superbruker legger til nye tabeller. Ved å benytte en generisk fremvisningsgenerator kan brukere finavstemme deres komplekse fremvisninger eller lage nye i henhold til deres behov og preferanser.

Innlesning og redigering av nedtegnelser og FB-linker

En bruker kan bare modifisere data i nedtegnelser han eller hun eier og bare opp til lukkedatoen med mindre superbruker gir spesielle fullmakter. Når en nedtegnelse blir skapt eller når den blir oppdatert, vil lukkedatoen for nedtegnelsen automatisk bli satt til en dato et visst antall dager frem i tid. Dette betyr at når en nedtegnelse ikke er blitt redigert i løpet av et visst tidsintervall vil den automatisk bli lukket.

Brukeroverholdelse krever kraftfulle verktøy for innlesning og redigering. Enkle redigeringsverktøy er ikke beskrevet her siden de ligner de som ofte er tilgjengelige i regneark eller andre lignende programmer. Redigeringsverktøyene som er verdt å nevne er verktøy som kan lese inn eller redigere både nedtegnelser i regulære datatabeller og nedtegnelser i FB-linktabellen samtidig eller sekvensielt avhengig av brukerpreferanser. F.eks., ved tilføyelse av en kopi av en annen nedtegnelse vil brukeren bli spurt om han eller hun også ønsker en kopi av FB-linkene bakover, linknotater, delte filer og FB-linker forover. Ved f.eks. fotografering av et objekt, et materiale allerede nedtegnet i databasen, vil nye bildenedtegnelser bli lagt inn. Dette utføres ved først å hente inn de eksisterende nedtegnelser som beskriver objekter som skal fotograferes og deretter ved bruk av "innlesningslinknedtegnelse" funksjon. Denne funksjon vil først vise en dialogboks som viser tabellen det er tillatt å skape linkede nedtegnelser til i forover og bakover retningene. Etter valg av den foretrukne tabell, skaper programmet de nye nedtegnelser, linker dem til de valgte utgangsmateriellnedtegnelsene i den valgte retning og viser de nye nedtegnelser slik at brukeren kan fortsette å legge inn informasjon i disse. Når linkede nedtegnelser blir lagt inn vil aktuell dato bli foreslått for datofeltet og innholdet i prosjektfeltet og nummerfeltet for startnedtegnelsen eller nedtegnelser blir kopiert inn i den nye nedtegnelse eller nedtegnelser. Andre felt vil bli kopiert ifølge en systemkonfigurasjonstabell. For superbrukere er prosessen den samme unntatt at nye linkede nedtegnelser kan bli lagt inn i en hvilken som helst tabell, hvilket tillater full fleksibilitet ettersom spesialtilfeller oppstår i forskningslaboratorier.

Innlesning av gamle data og ufullstendige datasett

Systemet tillater innlesning av gamle data og av ufullstendige datasett. Dette er svært nyttig ved rekonstruksjon av informasjon fra ufullstendige laboratorienotatbøker, og omfatter også undersøkelser ved mistanke om vitenskapelig forsømmelse. Selv om disse nedtegnelser vil fremstå i linkkjeden i henhold til når det eksperimentelle arbeidet ble gjort, vil systemet også notere når nedtegnelsene ble skapt og sist redigert.

Reorganisering av tabellstruktur

Fordi dataorganisasjon, typisk i form av tabell og linkstruktur, vil bli underlagt utvikling ettersom nye behov blir oppdaget, vil det fra tid til annen bli nødvendig å reorganisere tabeller. Egne redigeringsfunksjoner kun tilgjengelig til superbrukere omfatter flytting av nedtegnelser mellom tabeller, splitting av nedtegnelser og tilføyelse av nye nedtegnelser inn i en FB-linkkjede. Disse redigeringsverktøy håndterer ikke bare nedtegnelsen, men oppdaterer også både FB-linktabellen og tilknyttede filer. Det følgende muliggjør lenker fra andre databaser å finne frem til nedtegnelser dersom tabellnavn endres eller nedtegnelser flytter: dersom et tabellnavn blir endret blir det gamle og det nye tabellnavn logget og det gamle navn vil ikke bli gjenbrukt av nye tabeller. Dersom en nedtegnelse blir flyttet vil det gamle og det nye sted, dvs. tabell og ID, for de flyttede nedtegnelser bli logget og den gamle ID for den flyttede nedtegnelse vil ikke bli gjenbrukt av nye nedtegnelser i den samme tabell. For å gjenfinne en linket nedtegnelse i en annen database blir database IDen benyttet for å finne nettverksadressen for databasen fra en adressetjener, og databasen blir spurt om nedtegnelsen med tabellnavn og ID. Dersom tabellnavnet ikke eksisterer blir loggen sjekket for en mulig tabellnavneendring, og dersom IDen ikke eksisterer blir loggen sjekket for et mulig nytt sted for nedtegnelsen.

Generering av etiketter

Når nedtegnelser blir skapt og nummerert vil "trykk etikett" funksjonen skape etiketter for alle prøvene. Disse etiketter vil omfatte de unike database IDer, også i barkodeformat, og innholdet av felter valgt av brukeren og annen informasjon etter behov.

Tilkoblede filer blir lagret i databasen, men kan bli åpnet av eksterne programmer

Som beskrevet over kan et hvilket som helst antall filer bli koblet til en enkelt nedtegnelse på lignende måte som filer blir koblet til e-post eller blir delt av flere nedtegnelser. Innholdet av filene blir lagret som binære objekter i skjulte tabeller. De tilkoblede filer kan bli gjenfunnet fra databasen, og etter gjenfinning er de identisk til filene som opprinnelig ble lastet opp. Databasen kan automatisk åpne de gjenfunnede filer ved bruk av eksterne programmer, så som MS Word for doc-filer og Adobe Acrobat for pdf-filer etter ønske fra brukeren. Denne fremgangsmåte tillater i prinsippet lagring av enhver type fil. På denne måte kan det eksisterende enorme mangfoldet av gode programmer benyttes i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse, hvilket derigjennom tilbyr et felles rammeverk for lagring av filer fra disse andre programmer. Ekstremt store filer kan lagres utenfor databasen. I et slikt tilfelle refererer databasen til lagringslokasjonen på diskene eller bånd og utstyrer dem med en ID. Integriteten og identitet for slikt eksternt lagrede filer blir verifisert ved lagring av hash-summer av disse filer i databasen.

Programmer kan bli modifiserte for å lese og skrive direkte fra databasen

E-postprogrammer kan bli konfigurerte for å benytte tabellene i databasen som brevbokser. Dette muliggjør lenking av e-mail sammen, slik at en korrespondanse kan lett bli fulgt tilbake i tid. Ytterligere gjør det arkivering lett av all arbeidsrelatert e-post i et system for enkel sikkerhetskopiering, og like viktig, gjør det lett å linke e-post korrespondanse til andre aktiviteter, som f.eks. forsendelse av materiell, diskusjoner rundt manuskripter eller analyseresultater.

Videre fins det et antall ypperlige programmer tilgjengelige for håndtering av bibliografisk informasjon, f.eks. Reference Manager fra Thompson Scientific. Det er imidlertid en betydelig ulempe med de eksisterende bibliografiprogrammene at disse databaser typisk ikke lar seg integrere godt med laboratorienotatbøkene, og de fleste av disse programmer er gjenbrukerprogrammer som gjør det vanskelig å organisere en forskningsgruppe eller selskapsdatabase. Disse problemer kan overvinnes enten ved å modifisere de eksisterende programmer for å benytte databasen i systemet eller ved å bygge denne funksjonalitet inn i systemet. Ved å gjøre dette blir den samme programvare i stand til ikke bare å generere lister av referanser, men gjerne også å generere lister fra data lagret i en hvilken som helst tabell, f.eks. generere formaterte lister av eksempelvis adresser, antilegemer, analyseresultater og dyr.

Som en følge av evnen til systemet å linke alle disse forskjellige datakategorier og programmer sammen, gjør dette at systemet blir et styringsverktøy for kunnskap så vel som for generell laboratoriestyring.

Allsidighet

Prinsippene for systemet beskrevet over kan anvendes på alle typer forsknings-og forskningslignende aktiviteter, omfattende molekylær biologi, elektrofysiologi, immunologi, stamcelle og cancerforskning så vel som atferdsforskning. F.eks. kan informasjon om fysikk relatert til eksempelvis avansert. utstyr bli importert fra databaser betjent av fysikere. Databaser betjent av bønder kan bli koblet til de betjent av kjemikere og ingeniører så vel som helsemyndigheter og oljeprodusenter osv.

Systemet tillater produksjon av nye søkeanordninger for kunder .som har spesielle behov, f.eks. kunder som har matallergier eksempelvis overfor skalldyr eller nøtter, eller religiøse eller politiske overbevisninger og derfor ønske å vite om det kan være spor av eksempelvis allergener, svin eller genetisk modifiserte avlinger i et gitt matprodukt på tilbud i en butikk. Tilgang på et slikt detaljnivå vil gjøre det mulig å beregne næringsverdien for mat med en høy grad av presisjon og også beregne eksponering overfor miljøgifter osv.

Systemet kan også benyttes på helt forskjellige måter som f.eks. for å danne basis for en ny måte å organisere eksamensoppgaver av typen flervalgsoppgave og gjøre dem mer lik muntlig eksaminering. Standard flervalgstester omfatter typisk et antall spørsmål med flere alternative svar. Kandidatene velger et av svarene og går til neste spørsmål. Dette er rigid, men kan utføres objektivt og med liten arbeidsinnsats, i kontrast til muntlig eksaminering der eksaminator og kandidat møtes ansikt til ansikt. Muntlige eksamineringer er både subjektive og personellintensive og ved å være subjektive har de den fordel av fleksibilitet ved å tillate at spørsmålene som blir spurt blir basert på det forrige svar og derved danner en argumentasjonslinje og gjør det mulig for kandidaten å korrigere seg eller å avsløre alvorlig mangel på kunnskap. Det foreliggende system vil gjøre det mulig å kombinere fordelene ved flervalgstester med de for muntlige eksamineringer idet at hvert alternativt svar kan linkes til nye spørsmål så vel som koble til bilder eller andre filer til spørsmålene.

Autentisering

Fordi arbeidsflyten blir brutt opp i mindre arbeidsenheter utført av individuelle aktører, blir data nedtegnet og autentisert i praktisk talt sann tid, og nedtegnelsene kan kompletteres ved innlesning, hvilket minimaliserer behovet for senere redigering og oppdatering, og det blir unødvendig å tillate aktører å endre nedtegnelsene for andre aktører. Fordi redigering av eksisterende nedtegnelser er unntaket snarere enn regelen, er det gjennomførbart å nedtegne alle endringer til databasen så vel som folkene som gjorde dem og tiden dette fant sted. Fordi dataene lest inn i systemet blir autentisert vil det ha en ytterligere fordel i land der patentering blir basert på første oppfinner siden oppfinneren kan med trygghet lokalisere patenterbare notater og verifisere disse tidsmessig.

Selv om redigering av lukkede nedtegnelser er begrenset, kan de kommenteres ved å skape nye nedtegnelser FB-linket til disse.

Policyen ved å gi hver databaseeier administrativ superbrukerrettigheter kan kombineres med autentisering slik som dato for første oppfinnelse, til tross for det faktum at superbrukeren vil ha full kontroll over alle data og, i prinsippet, kan endre alle data lagret i databasen. Dette kan utføres på flere måter, alene eller ved kombinasjon avhengig av behovet for autentisering: 1. Ved å koble til innskannede notater og datamaskinutskrifter til databasenedtegnelsene og deretter beholde originalene merket med database ID numrene i et tradisjonelt arkivsystem. Ved å kombinere den tradisjonelle notatbok med databasen, blir forfalskning betydelig vanskeligere. 2. Ved å ta jevnlige sikkerhetskopier av det komplette system og lagre sikkerhetskopidiskene permanent. Superbruker kan lagre disse sikkerhetskopiene på en slik måte at de ikke lenger kan tukles med, men selv om superbrukeren også har fysisk tilgang til sikkerhetskopiene vil det være vanskelig å innføre endringer i de pakkede sikkerhetskopifiler uten å etterlate spor eller å gjøre feil, f.eks. å glemme å endre linket informasjon. Databasen tar automatisk opp alle endringer til alle nedtegnelser etter "lukkedato", og alle endringer utført av superbruker eller de autorisert av superbruker på nedtegnelser som tilhører andre brukere. 3. Ved å eksportere nedtegnelser til databaser kontrollert av andre. Når data er blitt distribuert, se fig. 4 til 7, vil det være mindre attraktivt å modifisere originalnedtegnelsene. Store organisasjoner eller offentlige myndigheter kan tilby eller kreve at enkelte datakategorier blir lastet opp til deres databaser, se fig. 6. 4. Ved å generere digitale sjekksummer og lagre disse i databasen eller abonnere på en tjeneste, så som tilveiebrakt av databaseleverandøren der de digitale sjekksummer produsert av databasen blir deponert i en ekstern database. Disse sjekksummer kan også bli eksportert sammen med nedtegnelsene.

Claims (9)

1. Et notatboksystem for lagring av sporbar informasjon til bruk innen forskning, industri, matproduksjon og desslike, omfattende en lokal database for å lagre nødvendig/påkrevd informasjon, midler for å føre inn data til den lokale database, midler for fremvisning av data i den lokale database, midler for rapporterting av data i den lokale database, karakterisert ved midler for etablering av et distribuert nettverk av uavhengige databaser som er lokalt kontrollerte, midler for å muliggjøre eksport og import av data fra databaser innen nettverket eller andre eksterne databaser, hver nedtegnelse i det distribuerte nettverk av uavhengige databaser har unike identifikatorer, midler for å muliggjøre at enhver nedtegnelse blir linket til enhver annen nedtegnelse innen den lokale database eller til en av de andre uavhengige databaser i det distribuerte nettverk, midler for å muliggjøre import av data fra andre typer elektronisk utstyr med deres egne systemer, midler for autentisering av data ført inn, midler for å importere data idet nye data kan transformeres til et nytt format ved bruk av nye databasetabeller og idet databasesystemet skaper en egnet fonnet tabell for importering av dataene.

2. Notatboksystem ifølge krav 1, karakterisert ved at hver uavhengige database kan utvikles separat.

3. Notatboksystem ifølge krav 1, karakterisert ved ytterligere å omfatte midler for kommunikasjon med instrumenter.

4. Notatboksystem ifølge krav 1, karakterisert ved ytterligere å omfatte midler for kommunikasjon med andre databaser ved bruk av kryptert kommunikasjon.

5. Notatboksystem ifølge krav 1, karakterisert ved at der finnes systemverktøy for oppdatering av databasesystemet fra et begrenset system til et fullt arbeidende system.

6. Notatboksystem ifølge krav 1, karakterisert ved at hver brukerinnlesing er autentisert og datert og tidsmerket.

7. Notatboksystem ifølge krav 1, karakterisert ved at hver nedtegnelse kan bli gitt et tidsstempel for den som starter for å komplettere nedtegnelsen.

8. Notatboksystem ifølge krav 1, karakterisert ved at systemet kan søke forover og bakover fra enhver nedtegnelse i databasen og derved generere et FB-linktre.

9. Notatboksystem ifølge krav 1, karakterisert ved at brukernes tillatelser til å skape linker mellom datanedtegnelser blir begrenset av en databaselinkpolicy.