NO326904B1 - Ballasterbar oppdriftsanordning og anvendelse av denne - Google Patents

Abstract

Et ballasterbart oppdriftselement (1) som innbefatter et flertall innvendige kamre (2, 3) utstyrt med ledninger (5,11,11') og ventiler (4, 12, l2') for forbindelse med omgivende fluider. Oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen er utstyrt med en ytterligere inndeling i underkamre (2a - 2d) adskilt ved mellomliggende skillevegger (16) og fluidforbundet via åpninger (13) i skilleveggene, og ved et adskilt kammer (3) i området ved oppdriftselementets første ende. Videre en tilførselseledning (7) for et ballasteringsfluid til et utvalg av underkamrene (2a - 2d), samt minst en innvendig fordelingsledning (8) for transport av ballasteringsfluid mellom et utvalg av på forhånd bestemte underkamre (2a - 2d). Tilførselsledningen (7) strekker seg fra oppdriftselementets utside og inn i det underkammeret (2b) som befinner seg nest nærmest oppdriftselementets andre ende.

Description

Oppfinnelsen vedrører et oppdriftselement for bruk i og under vannflate, enten alene eller i kombinasjon med en annen konstruksjon. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et ballasterbart oppdriftselement innbefattende en første ende og en andre ende og et flertall innvendige kamre utstyrt med ledninger og ventiler for forbindelse med omgivende fluider.

Av tidligere kjent teknikk innen området beskriver US 1.367.250 et apparat for heving av sunkne skip, omfattende flere flytelegemer, hvert med tre separate kamre, og utstyrt med en tilførselsledning for ballasteringsfluid til et utvalg av kamre.

Oppdriftselementets funksjon er å frembringe oppdrift og krefter for styrt bevegelse av elementer og konstruksjoner i en vannmasse. Slike styrte bevegelser kan for eksempel være rotasjon i vertikalplanet for å overføre en langstrakt konstruksjonen flytende i vannoverflaten til skrå- eller vertikalstilling i vannmassen. Oppfinnelsen er særlig rettet mot konstruksjoner til havs som skal transporteres til installasjonsstedet og overføres fra en horisontal flytende stilling til skrå eller vertikal stilling for plassering på en bunn under vannmassen, eller fra en horisontal flytende stilling til vertikal flytende stilling. Eksempelvis kan nevnes sylindriske konstruksjoner for understøttelse av radarer og vindturbiner som rager over havflaten, eller for havstøms- eller tidevannsturbiner som ofte er fullstendig neddykket eller fagverkskonstrusjoner for plassering på en havbunn (jackets).

Det er derfor i følge oppfinnelsen frembrakt et ballasterbart oppdriftselement innbefattende en første ende og en andre ende og et flertall innvendige kamre utstyrt med ledninger og ventiler for forbindelse med omgivende fluider, en ytterligere inndeling i underkamre adskilt ved mellomliggende skillevegger og fluidforbundet via åpninger i skilleveggene, og ved et adskilt kammer i området ved oppdriftselementets første ende, og ved en tilførselseledning for et ballasteirngsfluid til et utvalg av underkamrene, kjennetegnet ved minst en innvedig fordelingsledning for transport av ballasteirngsfluid mellom et utvalg av på forhånd bestemte underkamre.

Oppdriftselementet kan være fullstendig eller delvis integret inn i selve konstruksjonen, eller i form av en separat innretning fastgjort til konstruksjonen som den skal virke på. I det siste tilfellet kan oppdriftselementet fjernes etter bruk og eventuelt gjenbrukes. Flere oppdriftselementer kan også benyttes for å transportere og installere én konstruksjon.

Det er også frembrakt en fremgangsmåte for fylling av det ballasterbare oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen, innbefattende trinnene å

a) fylle minst ett første kammer med ballastvann via et tilførselsrør fra en kilde utenfor oppdriftselementet og fylle minst ett andre kammer som er adkilt fra det første kammeret med minst ett mellomliggende kammer, med ballastvann via et fordelingsrør fluidtilkoplet med det første kammeret; b) etterfylle det første kammeret med ballastvann inntil det første kammeret og det andre kammeret, eller andre valgte ballastkamre er fylt med ballastvann til et på forhånd bestemt nivå; c) stenge tilførselsrøret; d) tilføre oppdriftselementet en gass via en tilførselsledning slik an gjenværende volum i kamrene fylles med en gass til et på forhånd bestemt trykk. e) stenge tilførselsledningen, hvorved implosjon og utskyvning av ballastvannet under transport forhindres.

På en enkel måte gjør oppfinnelsen det mulig å kombinere flere funksjoner så som å tilføre ekstra oppdrift eller ballast, øke oppdrift i sluttfasen av en installasjonsprosess, og frembringe rotasjonsmoment for oppreisning av en konstruksjonen i vannmassen.

Den inventive løsningen ligger i design av oppdriftselementet (integrert i en annen konstruksjon eller separat) som deles opp i kamre, hvor noen av kamrene er trykkmessig forbundet sammen, men, etter at elementet er stengt for kontakt med omgivelsene, vanntransport mellom kamrene kan skje bare ved en forutbestemt endring av konstruksjonens helning som er større enn en spesifisert minste verdi.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved hjelp av de følgende figurer, der like henvisningstall angir like deler. Figur 1 er en prinsippskisse av en første utførelsesform av oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen, og viser et vertikalt snitt gjennom anordningen ifølge oppfinnelsen. Figur 2 viser som figur 1 et vertikalt snitt gjennom oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen, og viser i tillegg oppdriftselementet i en flytende, horisonal, stilling i en vannflate og med ballastvann i enkelte kamre. Figur 3 viser som figur 2 oppdriftselementet med ballastvann i ferd med å flytte seg nedover i nedenforliggende kamre og i en flytende stilling i en vannmasse, men i en skråstilling i forhold til vannflaten, Figurene 4, 5,6 tilsvarer henholdsvis figurene 1,2,3, men viser en andre utførelsesform av oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen. Figur 7 viser en tredje utførelsesform av oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen og viser som figur 2 og 5 et vertikalt snitt gjennom oppdriftselementet, i en flytende, horisonal, stilling i en vannflate og med ballastvann i enkelte kamre. Figur 8 viser den tredje utførelsesform av oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen påmontert en struktur som flyter i en vannflate. Figur 9 er en snittegning av en fjerde utførelsesform av oppfinnelsen, vist i en skråstilling i forhold til vannflaten. Figur 10 viser varianten vist i figur 9, men i en annen installeringskonfigurasjon i en vannmasse.

Figurene 11-13 viser en ytterligere utførelesform av oppfinnelsen

Med henvisning til figur 1 vises der en første utførelsesform av et oppdriftselement 1 ifølge oppfinnelsen. Oppdriftelementet 1, som fortrinnsvis har en langstrakt form og lukkede første og andre ender, innbefatter i en første ende et lukket kammer 3 forbundet med omgivelsene er via et rør 11, hvis åpning reguleres ved hjelp av en ventil 12 og med rør 11', hvis åpning reguleres ved hjelp av en ventil 12'. Det lukkede kammeret 3 er adskilt fra det resterende indre rom 2 i oppdriftselementet 1 ved hjelp av en skillevegg 17 uten åpning. Det indre rom 2 er inndelt i kamre 2a, 2b, 2c, 2d ved hjelp av skillevegger 16 som er utstyrt med åpninger 13. Åpningene 13, som når oppdriftselementet er plassert i vannflaten vi befinne seg øverst i kamrene, gjør at kamrene 2a-2d er forbundet med hverandre på en slik måte at gasstrykket i alle kamrene til enhver tid vil være utlignet og transport av ballastvann inn i bestemte kamre kan utføres på en kontrollert måte, som vil bli beskrevet senere. For å hindre ballastvann på en ukontrollert måte i å strømme inn i nabokamre (for eksempel ved skvulping når oppdriftselementet beveger seg i vannflaten), er åpningen 13 utstyrt med barrierer 14 eller klaffer 19. Barrieren 14 reduserer vannflatebevegelsen nær åpningene 13 mellom kamrene 2 a og 2b, mens klaffene 19 stenger åpningene 13 for uønsket vanntransport mellom kamrene 2b og 2c, og mellom kamrene 2c og 2d, som vist i figur 1. Klaffene 19 er svingbart festet til oppdriftselementets vegg via opplagringer 18 og er utstyrt med en reguleringsanordning 19' som vil bli beskrevet senere. Denne klaffreguleringsanordningen 19' er i figur 1 vist som et lodd med en arm i forhold til klaffen. Fagpersonen vil forstå at klaffreguleringsanordningen også kan utgjøres av en fjær eller lignende. Det adskilte kammeret 3 er som nevnt over forsynt med rør 11 og 11', og ventiler 12 og 12'. Når oppdriftselementet er plassert i en vannflate som vist i figur 2, vil røret 11 og ventilen 12 befinne seg nederst i det adskilte kammeret 3 slik at det kan slippe inn ballastvann. Det kan være ønskelig å utruste kammer 3 med ytterligere et rør 11' fra toppen av kammeret med en ventil 12' for ventilasjon av innestengt luft og dermed raskere vannfylling under installasjonen som forklares nedenfor. Som vist i figurene 1 - 3, er oppdriftselementets andre ende utrustet med et tilførselsrør 7 og en ventil 6 som er plassert slik at de normalt vil befinne seg i vannet når oppdriftselementet er flytende i vannflaten. Tilførselsrøret 7 strekker seg gjennom det kammeret 2a som befinner seg nærmest oppdriftselementets andre ende og strekker seg inn i det tilstøtende kammer 2b. Tilførselsrøret 7 og ventilen 6 anvendes for kontrollert fylling av utvalgte kamre 2b, 2d med ballastvann. Et fordelingsrør 8 er plassert nederst i elementet og fører ballastvann fra kammeret 2b, til kammeret 2d. Kammeret 2a er utrustet også med ventileringsrør 5 og en ventil 4 som kan brukes til

transport av gass ut av og inn i oppdriftselementet under fylling av ballastvann og, hvis aktuelt, under trykksetting av elementets kamre 2a - 2d. Det kammeret 2d som grenser opp mot det adskilte kammeret 3 er også utstyrt med et utløpsrør 9 og en ventil 10 som kan slippe ballastvann ut av oppdriftselementet etter oppreising av oppdriftselementet. Alle ventilene, bortsett fra ventilen 10, kan opereres manuelt i luft under god tilkomst. Ventilen 10 skal kunne åpnes under vann. Foruten fjernstyrte ventiler kan åpningen av denne ventilen gjøres ved hjelp av en mekanisk forbindelse mellom ventilen og oppdriftselementets andre ende som når elementet roteres i vannet (f.eks. i forbindelse med installasjon av en struktur som omtalt over) vil være over vannflaten og dermed lett tilgjengelig. Disse løsninger er kjent for fagpersonen (ventiler som åpner ved hjelp av elektriske eller akustiske signaler; alternativt kan kan det anvendes ventiler eller pluger som åpnes ved hjelp av en trekkanordning forbundet med oppdriftselementets andre ende; den ene løsningen kan være backup til den andre). Ofte kan det være fordelaktig å sløyfe ventileirngsrøret 5 og ventilen 4, i og med at transport av gass ut av oppdriftselementet under fylling av ballastvann ikke er nødvendig dersom ballastvannet kan tilføres fra en ekstern kilde under trykk som er høyere enn indre trykk i elementets kamre 2a - 2d. I så fall kan trykksetting av elementets kamre 2a - 2d ivaretas også av

utløpsrøret 9 og ventilen 10.1 en alternativ utforming av oppdriftselementet kan funksjonen til separat kammer 3 erstattes ved påførelse av en ekstern nedaddrettet last på enden av konstruksjonen som vist i figur 13.

I figur 2 er oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen vist flytende i en vannflate S. Kamrene 2b og 2d er fylt med ballastvann 15. Fyllingen skjer med fordel når oppdriftselementet er flytende i vannet. I denne fasen er ventilene 10,12 og 12' stengte, mens ventilen 4 kan være åpen for å kunne slippe ut luft etterhvert som kamrene 2b, 2d fylles med ballastvann. Ventilen 6 er åpen for å kunne slippe inn væske, normalt ballastvann, fra den vannmassen oppdriftelementet flyter i, eller fra en separat kilde med væske av ønsket sammensetning, f.eks. vann tilsatt korrosjonshemmende stoffer. Fyllingen skjer inn i kammeret 2b gjennom tilførselsrøret 7 og transporteres videre til kammeret 2d gjennom fordelingsrøret 8. Figur 2 viser ballastkamrene 2b og 2d nesten helt fylt med vann 15, idet det fremgår av figuren at ballastvannet 15 når nesten opptil åpningene 13 i skottene 16. Etter at ønsket vannmengde er fylt inn i kamrene, stenges ventilen 6, og eventuell trykksetting med gass gjennom røret 4 eller 9 kan utføres. Størrelsen på kamrene er dimensjonert slikt at oppdriftselementet får den ønskede nettooppdrift for transport og installasjon og plassering av kamrene er bestemt slikt at tyngdepunktet for ønsket plassering i lengderetningen. Klaffene 19, som slipper gass igjennom åpningene 13 for å forhindre trykkdifferansen mellom kamrene, skal også hindre at vannet strømmer til nabokamrene i transportposisjon. Videre skal klaffene 19 slippe vann gjennom åpningen 13 når oppdriftselementet er blitt påført en helning større en forutbestemt verdi. Figurene 1-3 viser at klaffen 19 er hengslet til oppdriftselementet ved hjelp av en hengslet opplagring 18 og presses (figur 2) i mot det respektive skott 16 ved hjelp av et moment produsert f.eks. ved hjelp av et gunstig plassert lodd 19'. Dette hindrer at skvulpende vann i kamrene 2b og 2d unnslipper inn i gassfylte kammmer 2c. Men når hele oppdriftselementet inntar en skrånende posisjon, f.eks. som vist i figur 3, vil klaffene 19 ikke hindre ballastvann i å strømme inn i det gassfyllte kammer 2c slik som ønsket. Størrelsen av åpningen 13 bestemmes ut fra den ønskede raten ved hvilken vannet skal renne over til nabokammeret.

I figur 3 vises oppdriftselementet 1 i en skrånede stilling i vannet. Dette er en mellomstilling, for eksempel ved oppreisning av elementet (og en tilhørende struktur) i vannet. I denne stillingen er ventilene 12 og 12' åpnet, slik at ballastvann kan strømme, eller pumpes, inn i det adskilte kammeret 3 via rørene 11 og 11'. Vekten av vannet som har strømmet inn skaper et roterende moment og oppdriftselementets første ende beveger seg nedover i vannet. Denne skråstillingen av oppdriftselementet bevirker at ballasvannet strømmer fra kammeret 2b, gjennom åpningen 13 og inn i kammeret 2c og kammeret 2d kan fylles helt. På denne måten forflyttes oppdriftselementets tyngdepunkt ytterligere mot elementets første ende, og det roterende moment forsterkes.

Utførelsesformen vist i figurene 4-6 skiller seg fra den utførelsesformen som er beskrevet over med henvisning til figurene 1-3, ved et ytterligere kammer 2e mellom kammeret 2c og det adskilte kammeret 3. Kammeret 2e er normalt gassfylt når oppdriftselementet er i en hovedsakelg horisontal (transport-) stilling, og opptar ballastvann fra kammeret 2d når oppdriftselementet roteres som beskrevet over (se figur 6).

Selv om oppfinnelsen hittil er beskrevet med henvisning til et symmetrisk, langstrakt legeme som vist i figurene 1 - 6, vil fagpersonen forstå at andre former er mulige. Et eksempel på dette er vist i figur 7 som viser en ytterligere utførelsesform av oppdriftselementet 1 ifølge oppfinnelsen. Figur 7 viser en variant som innbefatter tre kamre 2a - 2c, hvor kammer 2b er fylt med ballastvann. Også i dette tilfelle er størrelsen og plassering av ballastkammeret 2b bestemt ut fra krav til foretrukket stilling flytende i vannet og nettooppdrift for slep til installasjonsstedet, rotasjon (oppreisning) og installasjon. Elementet er utrustet på samme vis som i utførelsesformen vist i figurene 1 til 6 og beskrevet over.

Oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen kan benyttes for transport, oppreisning og installasjon av ulike konstruksjoner til havs. Dette er illustrert i figur 8 som viser oppdriftselementet 1 ifølge oppfinnelsen festet ved i og for seg kjente anordninger 21 til en konstruksjon 20. Krav til inndeling av elementets indre kamre, samt deres størrelse og plassering, bestemmes ut fra kravet til netto oppdrift og ønsket om at de sammenkoblede legemene 1 og 20 flyter slikt at oppdriftselement 1 er stabilt i en tilnærmet horisontal stilling. Figur 8 viser beliggenhet av tyngdepunktene CGi og CG20 for henholdsvis oppdriftselementet 1 og konstruksjonen 20, og beliggenheten av oppdriftspunktene CBi og CB20 for henholdsvis oppdriftselementet 1 og konstruksjonen 20. Kraftpilenes lengder angir relative størrelser og retning av oppdrift og vekt for begge legemene. Beliggenheten av oppdriftspunkt CBi som bestemmes av momentlikevekt av de omtalte oppdrift- og tyngdekrefter til de to legemene styrer oppdeling av det indre rommet inn i kamre.

Figur 9 viser en ytterligere utførelsesform av oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen i en vannmasse med vanndybde større enn dypgående av elementet i oppreist stilling. Av illustrasjonshensyn er en del av de ventilene og rørene som er beskrevet over utelatt. I figur 9 er oppdriftselementet ifølge oppfinnelsen utformet som en langstrakt sylindrisk konstruksjon 22, f.eks. et tårn, utrustet og utformet som et oppdriftselement som beskrevet ovenfor. Oppdriftselementet er ballastert til en nettooppdrift egnet for transport/slep til installasjonstedet og og for oppreisning til vertikalstilling i vannet S. Elementet 22 er i figur 9 vist under en første fase av oppreisning i vannet etter at elementet har rotert til en skrånende stilling som var initiert ved vannfylling av adskilt kammer 3, som beskrevet over. Helningen er så stor at ballastvann 15 har begynt å strømme fra ballastkammer 2b til kammer 2c og fra 2d til 2e, dvs. mot den nedre enden av elementet. Elementet 22 inntar etterhvert en vertikal posisjon og alt ballastvann samler seg nederst i elementet. Dette medvirker til at elementet blir flytende i en stabil vertikalposisjon (ikke vist). I dette tilfelle vil oppreisningen foregå ved hjelp av naturlige krefter. Strømningsraten av ballastvann til kamrene 2c og 2d samt vannfyllingsraten inn i kammer 3 bestemmer tiden det vil ta fra vannfylling inn i kammeret 3 ble åpnet til elementet har inntatt vertikalstilling.

Fig. 10 viser i snitt samme element 22 som vist i fig. 9, men hvor vanndypet er for lite til at elementet kan innta en vertikalstilling kun ved hjelp av tygdepunktsforskyvning som beskrevet med henvisning til figur 9.1 dette tilfellet kan elementet innta en skrå stilling i vannet hvor en nedre ende av elementet hviler på havbunnen 23. For å oppnå en styrt rotasjon og nedsetting på havbunnen kan den nedre enden av konstruksjonen låres ned ved hjelp av en line 24 fra et fartøy eller lignende (ikke vist).

Ofte er det fordelaktig å øke elementets oppdrift ved å fjerne ballastvann og sikre stabiliteten på en annen måte enn plassering av tyngdepunktet over elementets oppdriftssenter, f.eks med fortøyning til havbunnen. Figur 11 viser fra siden et langstrakt element 22 flytende i en vannmasse delvis under en vannflate S og forankret til en havbunn 23 ved hjelp av et anker 25 og en kabel 26.

Figur 12 viser snitt gjennom det samme element 22 som vist i figur 11 med indre skott 16 og hvor ballastvann 15 etter oppreisningen av elementet er samlet i nederst i kammeret 2. Hvis det er ønskelig å øke elementets 22 oppdrift, kan ballastvannet 15 fortrenges ut av kammeret 2 ved hjelp av gasstrykket i rommet over ballastvannet ved at ventilen 10 åpnes. For å hindre mulig vanntransport inn i elementet som følge av trykkvariasjon i vannet på utsiden av utløpet fra ventilen (f.eks. på grunn av bevegelse av vannflaten forårsaket av tidevann, bølger, lufttrykkendringer o.l.) og på innsiden av elementet (f.eks. på grunn av temperaturendringer) er det fordelaktig å stenge ventilen

10 etter at ballastvannet er blitt trykket ut. Ballastvann i det adskilte kammeret 3 kan

også fortrenges ut, hvis ønskelig ved hjelp av trykklufttilførsel fra overflaten på en måte kjent for fagpersonen. Det er innlysende at ytterliggere oppdriftsøkning kan oppnås ved at også kammeret 3 deballasteres. I et slikt tilfelle ville rør 9 med ventil 10 bli plassert i skilleveggen til kammer 3 og vanntømmingen ville foregå gjennom rør 11 etter at ventilen 12 er blitt åpnet.

Figur 13 viser lengdesnitt gjennom samme element 22 og i samme installasjonsfase som vist i figurene 11 og 12, som skal forankres til en havbunn (ikke vist). I et slikt tilfelle

kan funskjonen til det adskilte kammer (f.eks. kammer 3 i fig. 1 til 6) erstattes av vekten av et anker 25 hengende i en kabel 26 festet til elementet 22.1 denne utformingen er det nødvendig å overføre vekten av ankeret 25 til elementet 22 gradvis. Ved hjelp av styring av lasten i linen 24 oppnås en slik styrt overføring av vekten og dermed oppreisning av elementet.

Claims (6)

1. Ballasterbart oppdriftselement (1) innbefattende en første ende og en andre ende og et flertall innvendige kamre (2, 3) utstyrt med ledninger (5,11) og ventiler (4,12) for forbindelse med omgivende fluider, en ytterligere inndeling i underkamre (2a - 2d) adskilt ved mellomliggende skillevegger (16) og fluidforbundet via åpninger (13) i skilleveggene, og et adskilt kammer (3) i området ved oppdriftselementets første ende, samt en tilførselseledning (7) for et ballasteringsfluid (15) til et utvalg av underkamrene (2a-2d), karakterisert ved minst en innvendig fordelingsledning (8) for transport av ballasteringsfluid mellom et utvalg av på forhånd bestemte underkamre (2a - 2d).

2. Ballasterbart oppdriftselement ifølge krav 1, karakterisert v e d at tilførselsledningen (7) strekker seg fra oppdriftselementets utside og inn i det underkammeret (2b) som befinner seg nest nærmest oppdriftselementets andre ende.

3. Ballasterbart oppdriftselement ifølge krav 1, karakterisert v e d at den innvendige fordelingsledningen (8) strekker seg fra det underkammeret (2b) som befinner seg nest nærmest oppdriftselementets andre ende, til et underkammer (2d) som befinner seg nærmere oppdriftselementets første ende og er adskilt fra det underkammeret (2b) som befinner seg nest nærmest oppdriftselementets andre ende med minst ett mellomliggende underkammer (2c).

4. Ballasterbart oppdriftselement ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningene (13) i skilleveggene (16) er ustyrt med styrbare reguleringsanordninger (19,19') for å hindre uønsket gjennomstrømning av ballastfluid.

5. Fremgangsmåte for fylling av ballasterbart oppdriftselement som angitt i kravene 1-4, Innbefattende trinnene å a) fylle minst ett første kammer (2b) med ballastvann via et tilførselsrør (7) fra en kilde utenfor oppdriftselementet (1) og fylle minst ett andre kammer (2d) som er adkilt fra det første kammeret (2b) med minst ett mellomliggende kammer(2c), med ballastvann via et fordelingsrør (8) fluidtilkoplet med det første kammeret (2b); b) etterfylle det første kammeret (2b) med ballastvann inntil det første kammeret (2b) og det andre kammeret (2d), eller andre valgte ballastkamre er fylt med ballastvann til et på forhånd bestemt nivå; c) stenge (6) tilførselsrøret (7); d) tilføre oppdriftselementet (1) en gass via en tilførselsledning (5) slik an gjenværende volum i kamrene (2a-d) fylles med en gass til et på forhånd bestemt trykk. e) stenge tilførselsledningen (5), hvorved implosjon og utskyvning av ballastvannet under transport forhindres.

6. Anvendelse av det ballasterte oppdriftselementet som angitt i kravene 1-4 som en gjenbrukbar anordning for transport- og installasjons av installasjoner til havs.