NO325265B1 - Transportsystem - Google Patents

Abstract

Transportsystem omfattende midler for evakuering av personell fra minst ett aktivitetsområde (16) under en overflate (13,14), hvor transportsystemet omfatter minst en transporttilgang (17) til aktivitetsområdet (16), minst en evakueringstilgang (18,28) til aktivitetsområdet (16) og i tillegg minst ett transportmiddel (21) for evakuering gjennom evakueringstilgangen (18,28).

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et transportsystem for evakuering av personell fra et aktivitetsområde under en overflate, omfattende en ordinær transporttilgang og i tillegg en separat evakueringstilgang med et transportmiddel som er dedikert for bruk ved en eventuell evakueringssituasjon.

I forbindelse med utvinning av olje og gass til havs, brukes det i dag enten flytende eller faste installasjoner. Faste installasjoner omfatter både plattformer som står på havbunnen og rene havbunnsinstallasjoner. En av de mest fokuserte problemstillingene knyttet til utvinning av olje på norsk sokkel har vært risikoen for uhellsutslipp av olje, med dertil hørende forurensning av miljøet. Denne problemstillingen har vært dominerende når det gjelder planer om utvinning i kystnære områder, dvs. områder som er sammenfallende med eller har kort drivtid til områder med viktige miljøverdier eller som er viktige for kystbasert fiske.

Ved utvinning av olje i nordlige havområder, aktualiseres denne problemstillingen ytterligere blant annet på grunn av lavere temperaturer og større fare for nedising, og de begrensninger dette medfører mht oppsamling av olje før den når land. Samtidig er miljøet mer sårbart. Dette stiller høyere krav til sikkerhetsmarginer og dermed økte kostnader forbundet med utvinningen. Resultatet er en generell skepsis til oljeutvinning i de nordlige havområdene fordi en ulykke som medfører utslipp, selv om sjansen for at det skal skje statistisk sett er veldig liten, kan medføre så store konsekvenser for miljøet. Tilsvarende vurderinger gjelder også i enkelte kystnære områder utenfor Sør- og Midt-Norge.

Et alternativ til konvensjonelle flytende eller faste borerigger vil eksempelvis kunne være å plassere boreutstyr i en hule under overflaten separert fra havet eller sjøen, og bruke tunneler som graves inn under havet eller sjøen til hulen hvor olje og gass kan utvinnes. Eksempler på slike løsninger er beskrevet i de amerikanske patentskriftene US 2 331 072, US 2 989 294, US 3 486 571 og US 4 463 987. I den siste publikasjonen, US 4 463 987, omtales et system for undersjøisk utvinning av hydrokarboner hvor det graves tunneler ned til et undergrunnsrom hvor utvinningen foregår. Systemet omfatter i tillegg ett eller flere rom hvor hydrokarboner kan ledes og midlertidig lagres i tilfelle en ulykke. Det er også en tunnel som personell kan unnslippe ved ulykker ved gå eller løpe. I denne publikasjonen er det ikke antydet noe om transport av personell som må evakueres eller noe transportsystem for slik transport. Siden dette ikke er noe tema i publikasjonen, må man anta at det intrikate systemet med tunneler som oppfinnelsen består av, vedrører produksjon av hydrokarboner fra kammere som ligger i relativt kort avstand fra jordoverflaten slik personellet kan komme seg ut på egen hånd.

I forbindelse med veitunneler er det fra de tre tyske patentsøknadene DE 102 49 252 Al, DE 102 49 267 og DE 102 49 268 kjent å anordne en fluktveg på siden av veibanen slik at personer kan gå eller løpe ut i tilfelle det skulle oppstå brann i tunnelen. Som for den amerkanske publikasjonen ovenfor, er fluktvegene som er omtalt i disse publikasjonene, beregnet for personer til fots. Det er ikke nevnt noe i dokumentene om at det kan anordnes et eget evakueringssystem med stasjoner for påstigning på egne, dedikerte transportmidler som er stasjonert ved stasjonene.

I den tyske patentsøknaden DE 21 27 156 er det vist en lukket betongbro som i noen utførelsesformer er utformet med flere plan for å skille forskjellig trafikk fra hverandre, dvs. gående, (laste)biler og tog har forskjellige passasjer i broen. Denne publikasjonen vedrører på ingen måte evakuering av et større antall personer ved en alvorlig ulykke som for eksempel en utblåsning fira en olje eller gassbrønn.

Ved å legge selve utvinningen av olje/gass til hulrom under havbunnen med en tilførselstunnel fra land, vil den foreliggende oppfinnelsen kunne utnyttes og muligens gjøre det mer akseptabelt å sette i gang drift av feltet.

I de tilfeller hvor man ønsker å utvikle et olje/gassfelt ved at det lages tunneler fram til en hule i et område, hvorfra olje og eller gass utvinnes på konvensjonell måte, vil det være nødvendig å finne fram til akseptable løsninger med hensyn til sikkerhet og evakueringsmuligheter for personell i tilfelle en ulykke skulle inntreffe. En evakueringstunnel vil kunne bli så lang at det vil være uaktuelt for personell som jobber inne i tunnelen å løpe eller gå ut av den. I de tilfellene man ser for seg, er det snakk om at et slikt operasjonsområde for utvinning av olje/gass kan befinne seg alt fra en relativt kort distanse opp til 60-70km fra et innløp til tunnelen.

Det er derfor en hensikt å tilveiebringe transportsystem for bruk ved produksjon av olje/gassreservoarer fra et underjordisk hulrom, som kan befinne seg under en vannmasse, hvor sikkerheten til både personell og miljø er ivaretatt.

Særlig er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et system for hurtig og sikker evakuering av personell fra et aktivitetsområde under en overflate hvor det er fare for ulykker som vil kreve en rask evakuering av personell fra det nevnte aktivitetsområdet.

Dette løses i henhold til oppfinnelsen slik den er definert i det selvstendige kravet. Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er beskrevet i de etterfølgende kravene.

Den foreliggende oppfinnelsen omfatter et aktivitetsområde beliggende under en overflate, hvor det foregår aktiviteter som medfører en risiko for ulykker som gjør det nødvendig å evakuere personell som jobber der. Aktiviteten som finner sted i aktivitetsområdet kan være utvinning av hydrokarboner, dvs. olje og/eller gass. Det er også mulig å tenke seg at slike aktivitetsområder kan omfatte andre aktiviteter så som for eksempel mer generell gruvedrift eller som lager for eksplosjons og/eller brannfarlige materialer eller kjemiske stoffer eventuelt også radioaktive materialer.

Overflaten som aktivitetsområdet ligger under, vil i de fleste tilfeller være en sjø/havbunn eller en landoverflate, men det kan også tenkes at overflaten er en vannoverflate og at aktivitetsområdet da ligger isolert i sjøen eller er anordnet isolert på sjø/havbunnen. I det tilfellet hvor aktivitetsområdet ligger i sjøen, vil en konstruksjon kunne være bygget rundt det for å holde det omliggende vannet ute, og tilsvarende kan aktivitetsområdet være overbygd med en konstruksjon hvis det befinner seg på sjø/havbunnen.

Aktivitetsområdet vil ha minst én transporttilgang for transport av personell, varer og annet til og fra aktivitetsområdet ved ordinær drift. Transporttilgangen kan være en ordinær tunnel som strekker seg fra et punkt på land, dvs. på ei øy eller på fast land, gjennom fast grunn fram til aktivitetsområdet. Hele eller deler av transporttilgangen kan også tenkes å være utført som en senketunnel eller en flytende tunnel som går gjennom vannet. Hvis det lages flere separate tilganger til aktivitetsområdet, kan de forskjellige tilgangene være utført på forskjellig måte, for eksempel kan en første tilgang være i form av en vanlig tunnel gjennom fast grunn og mens en andre tilgang kan være utført med hele eller deler av tilgangen som en senketunnel.

For evakuering av personell i forbindelse med en ulykke i aktivitetsområdet, omfatter transportsystemet, i henhold til oppfinnelsen, minst én separat evakueringstilgang. For å sikre at en rømningsvei alltid er klar til øyeblikkelig evakuering, er evakueringstilgangen dedikert til dette formålet, og er således ikke tenkt brukt til transport i forbindelse med ordinær drift i aktivitetsområdet.

Evakueringstilgangen og transporttilgangen vil ordinært være lagt i samme boring i en felles tunnel, men det kan også tenkes at evakueringstilgangen og transporttilgangen, helt eller delvis, følger forskjellige løp fram til aktivitetsområdet.

Transportsystemet, i henhold til oppfinnelsen, omfatter også minst en enhet av ett dedikert transportmiddel som er stasjonert i evakueringstilgangen, for evakuering av personell. Dette transportmiddelet vil fortrinnsvis være et skinnegående kjøretøy, men kan også være et kjøretøy som ikke går på skinner.

Videre omfatter oppfinnelsen, i tilknytning til aktivitetsområdet, minst én påstigningsstasjon for påstigning på transportmiddelet som er dedikert til bruk ved evakuering. Minst en enhet av dette transportmiddelet vil ved normal drift alltid være stasjonert ved påstigningsstasjonen(e) klare for bruk om en ulykke skulle inntreffe. Påstigningsstasjonen(e) er atskilt fra aktivitetsområdet ved hjelp av en konstruksjon som er designet slik at den tåler brann og eksplosjoner som kan forventes å forekomme ved en ulykke i aktivitetsområdet, så lenge at alt personell kan evakueres fra området. Det er også mulig å legge påstigningsstasjonen(e) i et eget område forholdsvis nært til, men atskilt fra aktivitetsområdet med fast grunn med en tykkelse som er tilstrekkelig til å tåle belastningen fra brann og eksplosjoner ved en eventuell ulykke, i det minste så lenge at alt personell kan evakueres. Det er også mulig å legge påstigningsstasjonen(e) i et eget område atskilt fra aktivitetsområdet av fast grunn som nevnt ovenfor kombinert med en brann og eksplosjonssikker konstruksjon.

For å redusere muligheten for at eventuelle farlige gasser skal trenge inn i evakueringstilgangen og påstigningsstasj onene ved en ulykke, kan lufttrykket i påstigningsstasjonen(e) og eventuelt i evakueringstilgangen, gjøres minst like stort og fortrinnsvis litt større enn omgivelsestrykket i aktivitetsområdet og transporttilgangen. Inne i transportmiddelet vil trykket være minst like stort som i påstigningsstasj onen og kan, for ytterligere å øke sikkerheten mot inntregning av uønskede gasser, være høyere enn trykket i påstigningsstasj onen. Hver påstigningsstasjon har alle i tillegg minst én atkomst fra aktivtetsområdet eller transporttilgangen som er fluidtett når den er lukket.

I de tilfeller transporttilgangen og evakueringstilgangen er utført i samme boring, er de atskilt med en solid konstruksjon som tåler brann og eksplosjoner, spesielt i nærheten av aktivitetsområdet hvor sjansen for alvorlige ulykker er størst, men også gjennom hele transport og evakueringstilgangen hvis produktene som produseres i aktivitetsområdet er brann og eksplosjonsfarlige og transporteres ut gjennom transporttilgangen. Hvis det dreier seg om hydrokarboner, vil de kunne transporteres gjennom en eller flere rørledninger eller ved bruk av tankbiler, eventuelt ved bruk av både rørledning(er) og tankbiler. Man kan tenke seg at evakueringstilgangen og transporttilgangen ligger ved siden av hverandre i boringen eller den ene over den andre, fortrinnsvis evakueringstilgangen beliggende under transporttilgangen. I alle tilfellene må evakueringstilgangen og transporttilgangen være atskilt med en solid konstruksjon som nevnt ovenfor.

Transporttunnelen kan med fordel videre tilveiebringes med minst ett middel for å avstenge transporttunnelen helt i forbindelse med en ulykke. Midlet kan for eksempel være i form av en port som rulles eller skyves inn fra siden, ned fra taket eller opp fra gulvet. Det som er viktig er at denne porten er solid og tåler brann og kraftige eksplosjoner. For å kunne bremse og/eller hindre spredning av brann og uønskede gasser i transporttunnelen, er det fordelaktig å plassere slike midler med jevne mellomrom gjennom hele transporttunnelen som stenger av den delen av transporttunnelen hvor det, ved hjelp av sensorer, oppdages brann og/eller uønskede gasser. Mellom to og to slike midler for avstengning kan transporttunnelen omfatte en fluidtett atkomst, enten direkte til evakueringstilgangen, eller til en påstigningsstasjon for evakueringstilgangen. Denne eller disse påstigningsstasj onen(e) kan være av samme type som beskrevet ovenfor og eventuelt også omfatte et stasjonert transportmiddel.

Den foreliggende oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet ved hjelp av et foretrukket, men ikke begrensende utførelseseksempel, hvor det henvises til de vedlagte tegningene:

Fig. 1 illustrerer et kart over et område hvor den foreliggende oppfinnelsen kan tenkes å bli brukt. Fig. 2 illustrerer et snitt av et havområde og grunnen under havet til et geografisk område hvor oppfinnelsen kan anvendes. Fig. 3 illustrerer et aktivitetsområde med transporttilgang og evakueringstilgang sett fra siden. Fig. 4 illustrerer et snitt gjennom en tunnel med transporttilgangen liggende over evakueringstilgangen i en felles boring. Fig. 5 illustrerer et snitt gjennom en tunnel med transporttilgangen liggende ved siden av evakueringstilgangen i en felles boring. Fig. 6 illustrerer en påstigningsstasjon med en atkomst og et transportmiddel for evakuering. Fig. 7 illustrerer et aktivitetsområde med transporttilgang og evakueringstilgang sett ovenfra. Fig. 8 illustrerer påstigningsstasj oner i tilknytning til evakueringstilgangen utenfor aktivitetsområdet.

På figur 1 er det vist et kart over et område hvor den foreliggende oppfinnelsen kan tenkes anvendt. Et punkt (10), her vist beliggende på ei øy, men som selvfølgelig kan legges til fastlandet, kan omfatte et anlegg for foredling av olje/gass. Det er også vist et oljefelt beliggende ca. 60km ut i havet.

På figur 2 er det vist et snitt av grunnen fra et område som også er vist på figur 1, hvor det er antydet en tunnel (15) som går under havbunnen (14) fra en terminal (12) fram til et aktivitetsområde (16) som ligger i eller i nærheten av et område hvor det er forekomst av olje/gass. Terminalen (12) kan være en enkel tilgang til tunnelen (15), men kan også omfatte anlegg for videre foredling av oljen/gassen som er produsert i og transport fra aktivitetsområdet (16).

På figur 3 er det skjematisk vist hvordan man tenker seg at et aktivitetsområde kan utformes. Tunnelen (15) fra terminalen (12) kan omfatte en eller flere forgreninger i området hvor det skal bores etter olje og/eller gass. I enden av en forgrening kan man tenke seg at tunnelen (15) utvides til et aktivitetsområde (16) som gjøres stort nok til at nødvendig produksjonsutstyr får plass. Det er vist en borerigg (19) på figuren, men det kan godt være flere enn én borerigg i hvert aktivitetsområde. På figuren er det også vist at tunnelen (15) er delt i en transporttilgang (17) og en evakueringstilgang (18). Transport av personell, utstyr og annet, vil under normal drift forgå gjennom transporttilgangen (17), mens evakueringstilgangen (18) kun vil bli brukt i situasjoner hvor en evakuering av personell er påkrevet.

To utførelsesformer av tunnelen (15) er vist på figurene 4 og 5. På figur 4 ser vi at tunnelen (15) er delt horisontalt idet transporttilgangen (17) ligger over evakueringstilgangen (18). Transporttilgangen omfatter kjørebaner (25) for kjøretøy som biler, lastebiler og vogntog. Ved siden av kjørebanene (25) kan man tenke seg rørledninger (26) for transport av olje og/eller gass fra aktivitetsområdet (16). Disse rørledningene kan godt være atskilt fra transporttilgangen (17) ved en ikke vist skilleanordning. Oppunder taket i tunnelen (15) kan det være plassert kanaler/rør (27) for kabler og lignende eller transport av nødvendige fluider til/fra aktivitetsområdet (16). Alt ettersom hva som er hensiktsmessig kan selvfølgelig olje/gassrørledninger (26) og kanaler/rør (27) plasseres i andre posisjoner i transporttilgangen (17). Evakueringstilgangen (18) ligger under kjørebanen (25) i transporttilgangen (17). De to tilgangene er fysisk atskilt med en solid skillekonstruksjon (24) som er konstruert for å kunne motstå brann og eksplosjoner i forbindelse med en eventuell ulykke så lenge at personell som oppholder seg i aktivitetsområdet (16) og/eller transporttilgangen (17) har en rimelig mulighet til å komme seg ut gjennom evakueringstilgangen (18). Eksempelvis kan skillekonstruksjonen (24) designes slik at den tåler temperaturer som kan forventes under en brann i én time, eventuelt i et lengre eller kortere tidsrom, før den bryter sammen. På samme måte kan den designes slik at den tåler eksplosjoner av maksimal forventet styrke ved en eventuell ulykke.

På figur 5 er det vist en annen utførelsesform hvor transporttilgangen (17) og evakueringstilgangen (18) ligger ved siden av hverandre, fysisk atskilt med en solid skillekonstruksjon (24) som er konstruert for å kunne motstå brann og eksplosjoner i forbindelse med en eventuell ulykke på samme måte som beskrevet ovenfor. På figuren er det vist at rørledningene (26) for transport av olje/gass ligger over evakueringstilgangen (18) og kanaler/rør (27) er lagt oppunder taket i tunnelen, men plasseringen av rørledningen (26) og kanalene (27) kan selvfølgelig gjøres på annen måte hvis det er ønskelig. Skillekonstruksjonen (24) er utført på samme måte som forklart ovenfor, dvs. den må være konstruert med tanke på at den skal tåle brann og eksplosjoner av forventet styrke så lenge at personell som jobber i aktivitetsområdet og/eller oppholder seg i tunnelen har tid til å komme seg ut ved hjelp av evakueringstilgangen (18).

Evakueringstilgangen (18) har minst én påstigningsstasjon (20) anordnet i eller i nærheten av aktivitetsområdet (16). På figur 6 er det vist en utførelsesform av en påstigningsstasjon som befinner seg ved enden av en evakueringstilgang (18). I enden av evakueringstilgangen står det minst én enhet av et transportmiddel (21) som er klar til øyeblikkelig evakuering hvis det blir nødvendig. På figuren er det vist et skinnegående transportmiddel (21), men transportmiddelet kan også omfatte et kjøretøy som ikke går på skinner. Påstigningsstasj onen er atskilt fra aktivitetsområdet med en skillekonstruksjon (24) som er konstruert for å tåle brann og eksplosjoner av maksimal forventet styrke så lenge at personell har en rimelig mulighet til å bli evakuert gjennom evakueringstilgangen (18). Evakueringstilgangen (18) kan være utført i en egen tunnelboring ved aktivitetsområdet (16). Skillekonstruksjonen (24) består da av berggrunn hvor tykkelsen kan velges slik at den tåler brann og eksplosjoner som antydet ovenfor. Skillekonstruksjonen (24) kan også være bygget opp inne i aktivitetsområdet (16), helst langs kanten som antydet på figur 7, og kan da bestå av for eksempel forsterket betong. Det er også mulig å tenke seg at skillekonstruksjonen (24) består av en kombinasjon av berggrunn og en konstruksjon av for eksempel forsterket betong. Andre konstruksjonsmaterialer som stål vil også være mulig og det vil være opp til en fagmann å velge ut det eller de materialene som er best egnet. Påstigningsstasj onen (20) omfatter også en atkomst (22) fra aktivitetsområdet (16). Denne ankomsten holdes automatisk lukket av en mekanisme som eksempelvis kan omfatte en fjærmekanisme. Atkomsten (22) omfatter også midler slik at den er fluidtett i lukket tilstand. Inne i påstigningsstasjonen (20), og eventuelt evakueringstilgangen (18), er lufttrykket noe høyere enn omgivelsestrykket i aktivitetsområdet (16) for å unngå at gasser som kan utvikles ved en eventuell brann eller eksplosjon, i minst mulig grad trenger inn i påstigningsstasjonen og/eller evakueringstilgangen. Påstigningsstasjonen omfatter også en transportmiddelatkomst (23) som gir atkomst til transportmiddelet (21) som er dedikert for evakuering av personell. Lufttrykket i transportmiddelet (21) bør i det minste være like stort som trykket i påstigningsstasjonen (20), men kan godt være høyere, og gir da en ekstra sikkerhet mot inntregning av uønskede gasser i transportmiddelet (21) ved en ulykke.

På figur 7 er det vist et aktivitetsområde (16) som omfatter en evakueringstilgang (18) som deler seg i to forgreninger (28) ved inngangen til aktivitetsområdet (16) slik at det i forbindelse med dette aktivitetsområdet er to påstigningsstasj oner (20) for atkomst til transportmiddelet (21) i en forgrening (28) av evakueringstilgangen (18). Evakueringstilgangen kan omfatte så mange forgreninger (28) som anses nødvendig for et gitt aktivitetsområde (16). Hver forgrening (28) vil normalt omfatte én påstigningsstasjon (20) med et tilhørende transportmiddel (21) for å unngå "trafikkproblemer" ved en eventuell evakuering. Der hvor to forgreninger (28) møtes i et forgreningskryss (29), kan eventuelt trafikken av transportmidler (21) reguleres ved hjelp av for eksempel lyssignal som styres automatisk av et anlegg med sensorer som detekterer ankommende transportmidler (21). Hvis transportmidlet (21) er førerløst, kan det med fordel ledes automatisk gjennom forgreningskryss (29) som forklart nedenfor.

Evakueringstilgangen (18) kan også omfatte en eller flere påstigningsstasj oner (20) mellom aktivitetsområdet (16) og terminalen (12). På figur 8 er det vist et eksempel hvor evakueringstilgangen (18) omfatter to forgreninger (28) hvor hver av forgreningene har en påstigningsstasjon (20). Påstigningsstasj onene kan fordelaktig være utformet på samme måte som i eller ved et aktivitetsområde (16) og som er beskrevet ovenfor. Ved hver påstigningsstasjon (20) står det et dedikert transportmiddel (21) som er klart til bruk om en ulykke skulle inntreffe. Antall påstigningsstasj oner i tunnelen (15) kan være fra null til så mange som anses nødvendig for å kunne evakuere alt personell på en forsvarlig måte.

Transportmiddelet (21) kan være anordnet slik at det er fluidtett mot omgivelsene når transportmiddelatkomsten (23) er lukket slik at eventuell uønsket gass som har lekket inn i evakueringstunnelen, ikke slipper inn i transportmiddelet (21). Videre kan transportmiddelet (21) fordelaktig være førerløst. Transportmiddelet vil da være anordnet med midler for å starte det. Dette midlet kan selvfølgelig brukes til å starte transportmidlet ved flere anledninger på ferden gjennom evakueringstunnelen hvis det skulle være nødvendig. Transportmiddelet (21) omfatter også et automatisk styringssystem som er i stand til å lose flere transportmidler (21) gjennom forgreningskryssene (29) etter for eksempel et system hvor transportmidlene slippes gjennom et forgreningskryss i samme rekkefølge som de ankommer. Eventuelt kan transportmidler fra en eller flere forgreninger (28) gis prioritet i ønsket rekkefølge. Transportmidlene (21) omfatter også bremser som styres automatisk av det samme styringssystemet. Systemet mottar signaler fra sensorer ved forgreningskryssene samt én eller flere sensorer som registrer om det befinner seg et annet transportmiddel (21) eller andre objekter foran på skinnegangen eller kjørebanen i evakueringstunnelen. Ut i fra dataene som mottas fra sensorene, kan nødvendig oppbremsing av transportmiddelet (21) beregnes og utføres. Transportmidlet (21) kan selvfølgelig også være anordnet slik at det betjenes manuelt av en person. Som forklart ovenfor kan forgreningskryssene (29) da anordnes med trafikklys som detekterer ankommende enheter av transportmidlet (21) og gir dem grønt lys i eventuelt prioritert rekkefølge.

Claims (12)

1. Transportsystem for et underjordisk aktivitetsområde (16) omfattende en evakueringstilgang (18,28) som strekker seg i en tunnel (15) fra aktivitetsområdet (16) til en inngang ved jordens overflate, karakterisert ved at transportsystemet også omfatter minst én påstigningsstasjon (20) i umiddelbar nærhet av aktivitetsområdet (18,28), til hvilken påstigningsstasjon (20) evakueringstilgangen (18,28) strekker seg, og minst ett dedikert transportmiddel (21) som er stasjonert ved den minst ene påstigningsstasjonen (20) for evakuering gjennom evakueringstilgangen (18,28), hvor påstigningsstasjonen (20) er atskilt fra aktivitetsområdet (16) med en skillekonstruksjon (24) som utgjør et brann og eksplosjonssikkert skille mellom påstigningsstasjonen (20) og aktivitetsområdet (16).

2. Transportsystem i henhold til krav 1, karakterisert ved at skillekonstruksjonen (24) omfatter fast grunn, en konstruksjon eller en kombinasjon av de to.

3. Transportsystem i henhold til krav 1, karakterisert ved at minst én påstigningsstasjon (20) er plassert i umiddelbar nærhet av tunnelen (15).

4. Transportsystem i henhold til krav 3, karakterisert ved at påstigningsstasjonen (20) er atskilt fra tunnelen (15) med en skillekonstruksjon (24).

5. Transportsystem i henhold til et av kravene 4, karakterisert ved at skillekonstruksjonen (24) omfatter fast grunn, en konstruksjon eller en kombinasjon av de to, og hvor skillekonstruksjonen (24) utgjør et brann og eksplosjonssikkert skille mellom påstigningsstasjonen (20) og tunnelen (15).

6. Transportsystem i henhold til et av kravene 1-5, karakterisert ved at påstigningsstasjonen (20) omfatter en atkomst (22) som i lukket tilstand er fluidtett.

7. Transportsystem i henhold til et av kravene 1-6, karakterisert ved at det inne i påstigningsstasjonen (20), og eventuelt i evakueringstilgangen (18,28), er et overtrykk i forhold til omgivelsestrykket i aktivitetsområdet (16) og evakueringstilgangen (18,28) og at lufttrykket inne i transportmiddelet (21) er minst like stort som trykket i påstigningsstasjonen (20).

8. Transportsystem i henhold til krav 7, karakterisert ved at trykket inne i transportmiddelet (21) er høyere enn trykket i påstigningsstasjonen (20).

9. Transportsystem i henhold til krav 1, karakterisert ved at transportmidlet (21) omfatter et skinnegående kjøretøy.

10. Transportsystem i henhold til krav 1, karakterisert ved at transportsystemet omfatter en separat transporttilgang (17) og at transporttilgangen (17) og evakueringstilgangen (18,28) er anordnet i separate tunneler (15).

11. Transportsystem i henhold til krav 1, karakterisert ved at transportsystemet omfatter en separat transporttilgang (17) og at transporttilgangen (17) og evakueringstilgangen (18,28) er anordnet i den samme tunnelen (15).

12. Transportsystem i henhold til krav 10, karakterisert ved at evakueringstilgangen (18,28) er separert fra transporttilgangen (17) med en brann og eksplosjonssikker konstruksjon (24).