NO324802B1 - System og framgangsmate for validering av CPR-utstyr - Google Patents

Abstract

Denne oppfinnelsen er relatert til et system og en framgangsmåte for å kontrollere kvaliteten til et medisinsk overvåkingsverktøy, for eksempel for å tilveiebringe tilbakemelding under CPR-behandling, nevnte overvåkingsverktøy er tilpasset til å måle valgte CPR-parametrer, innbefattende en mannekeng som er tilveiebrakt med forhåndsbestemte karakteristikker som representerer minst en del av befolkningen, registreringsanordning for å registrere karakteristiske egenskaper av nevnte CPR-parametrer målt av nevnte overvåkingsverktøy under CPR, nevnte CPR er levert til mannekengen i henhold til en forhåndsbestemt prosedyre, analyseanordning for åsammenlikne nevnte karakteristiske egneskaper av nevnte CPR-parametrer målt av nevnte overvåkingsverktøy med korresponderende referanseegenskaper for å kvalifisere output fra nevnte overvåkingsverktøy.

Description

System og framgangsmåte for validering eller verifisering av ytelsen til et QCPR-utstyr.

ILCOR/AHA-rettningslinjene [1] anbefaler hvordan hjerte-lunge-gjenopplivninger (Cardiopulmonary resuscitations) (CPR) skal bli utført. Blant annet setter retningslinjene mål for CPR-parametre, slik som brystkompresjonsdybde, brystkompresjonsrate, åndedrettsrate, åndedrettsinspirasjonstid etc. Disse retningslinjene er imidlertid ikke alltid fulgt i praksis [2-3]. Derfor har det blitt foreslått å utvikle systemer som gir akustisk eller visuell tilbakemelding til redningsmannen om hvordan hans CPR-utførelse henger sammen med retningslinjene.

Tilbakemelding på kompresjoner er ofte basert på målinger av kompresjonsdybdens bølgeform ved å bruke en brystmatte utstyrt med et akselerometer og en valgfri kraftsensor. Basert på den målte akselerasjonen kan brystdybde bli oppnådd ved dobbel integrasjon, for eksempel ved å bruke signalet fra kraftsensoren til å nullstille dybden til null for hver kompresjon.

Kraftsignalet kan også bli brukt til å gi tilbakemelding på helling, dvs. mangelfull frigjøring av kompresjonskraften mellom kompresjonene.

Tilbakemelding på åndedrett kan for eksempel bli basert på målinger av intrathoraximpedans mellom defibrilleringsmatter, en måling som har blitt funnet til å korrelere godt med åndedrettsaktiviteten [4]. Andre metoder for å måle åndedrett inkluderer måling av trykk, strømning, temperatur, lyd, fuktighet, brystomkrets ved brysthevelse.

For å konvertere disse fysiske målingene av akselerasjon, kraft og impedans (eller andre relevante parametrer) til CPR-parametre relatert til kompresjon og åndedrett trengs matematiske algoritmer. Disse vil i det følgende bli kalt CPR-tilbakemeldingsalgoritmer.

For å få CPR-tilbakemeldingssystemer godkjent av tilsynsmyndigheter for klinisk bruk må CPR-tilbakemeldingsalgoritmene være kvalifisert (verifisert, validert) for å forsikre at de krevde CPR-parametrene er målt med en tilstrekkelig nøyaktighet.

En kvalifisering av tilbakemeldingssystemet og dets algoritmer kan for eksempel bli utført ved å teste systemet i miljøet, i hvilket det er tiltenkt å bli brukt, for eksempel under pågående gjenopplivingsforsøk.

Dette kan ofte være en lagvarig og tidsforbrukende øvelse, og det kan være vanskelig å få godkjennelse til å utføre slike eksperimentelle studier på menneskelige objekter som gjennomgår CPR.

Funksjonaliteten og nøyaktigheten av CPR-tilbakemeldingsalgoritmene er avhengig av et antall parametrer, inkludert den fysiske karakteristikken til det menneskelige objektet som gjennomgår CPR, og også måten CPR er utført på. Ved å bruke bare feltdata fra faktiske gjenopplivingsforsøk vil det derfor være ekstremt tidskrevende å forsikre at alle realistiske kombinasjoner av pasientkarakteristikker og CPR-parametre (for eksempel kompresjonsdybde, kompresjonsrate, arbeidssyklus for kompresjon, åndedrettsrate, inspirasjonstid, gitt volum) er dekket.

Et komplett, realistisk spekter av CPR-parametre kan imidlertid enkelt bli dekket i et kontrollert miljø, for eksempel ved å utføre CPR på mannekenger.

En mannekeng er en dummy-menneskekropp eller thorax som inneholder strukturer som etterlikner menneskelige fysiologiske elementer som er viktige ved trening av CPR-kunnskaper, slik som en oppblåsbar lunge og en luftkanal for å trene på åndedrett gjennom mannekengens munn, og et fjærbelastet bryst for å trene på brystkompresjoner.

Karakteristikkene av de mest tilgjengelige mannekengene er imidlertid ikke særlig representative for befolkningen, de spenner heller ikke over det faktiske området for fysiske egenskaper som er funnet i befolkningen.

Målet med denne oppfinnelsen er å beskrive en framgangsmåte for å kvalifisere (verifisere, validere) tilbakemeldingsrelaterte algoritmer for CPR, slik at disse algoritmene kan bli testet over et bredt område av både pasientkarakteristikker og CPR-parametrer. CPR med ulike parametrer kan enten bli levert manuelt, for eksempel ved trenede redningsmenn, eller ved hjelp av en maskin som er programmert til å levere CPR med de gitte parametrene. Derfor, kort fortalt, er hensikten med oppfinnelsen å forenkle kvalifisering av CPR-hjelpe- og tilbakemeldingsutstyr ved å konstruere mannekenger med et spekter av fysiske egenskaper som er representative for egenskaper funnet i befolkningen, og på denne måten forbedre effektiviteten av denne verifikasjonen ved å unngå bruk av testing på pasienter.

En foretrukket mannekeng for dette formålet er beskrevet nedenfor og i den, på samme tid innleverte, norske patentsøknaden NO2006 2108, innlevert 10. mai 2006.

Hensiktene med oppfinnelsen uttrykt ovenfor er oppnådd ved å bruke et system og framgangsmåter i henhold til de selvstendige kravene.

Framgangsmåten kan for eksempel bestå av de følgende stegene:

Samle representativ befolkningsdata for de ønskede fysiske egenskaper for

pasienter, enten eksperimentelt eller gjennom litteratur.

- Manipulere nevnte fysiske egenskapsdata, for eksempel med statistiske metoder, til å representere et spekter av verdier funnet i befolkningen. - Konstruere mannekenger eller andre funksjonelle elementer med egenskaper som etterligner nevnte representative spekter av verdier for hver fysiske egenskap. - Utføre CPR på nevnte mannekenger ved å bruke et spekter av CPR-parametre, ved å bruke utstyret og algoritmene som skal bli kvalifisert. - Utføre en referansemåling av relevante CPR-parametre eller karakteristiske egenskaper derav, målt av nevnte utstyr og algoritmer ved å bruke en uavhengig måleframgangsmåte eller kontrollsystem.

Sammenlikne output fra nevnte algoritme og utstyr med den korresponderende

output fra referansemålingen.

Sammenlikne differansen mellom nevnte output og nevnte referanse med en målverdi eller med en akseptert grense. - Basert på nevnte differanse og nevnte mål eller aksepterte grense, bestemme om nøyaktigheten til overvåkingsutstyret er tilstrekkelig nøyaktig.

Det bør bli fremhevet at ulike verdier av en gitt fysisk egenskap kan enten bli realisert i en enkel mannekeng med anordninger for å velge mellom ulike verdier, eller i ulike mannekenger, der hver har en eller flere av de ønskede parameterverdiene. Det kan også være ulike mannekenger som etterlikner ulike fysiske egenskaper, slik som en mannekeng for åndedrett og en for kompresjoner. Mannekengene må ikke ha en form som en menneskekropp, men kan være rent funksjonelle anordninger som etterlikner den ønskede egenskapen, slik som for eksempel en kombinasjon av en fjær og en demper utformet til å være sammenpresset på en CPR-måte.

I denne teksten er ordet "mannekeng" derfor brukt i en bred forståelse og dekker hvilken som helst anordning eller maskin som er tiltenkt å etterlikne egenskapene til hvilken som helst del av menneskekroppen relevant for CPR.

Spennet av verdier av en spesiell parameter for å representere befolkningen kan bli basert på de samlede befolkningsdata ved å bruke hvilken som helst type statistisk metode. De kan for eksempel være medianer, prosentiler, gjennomsnitt eller kumulative verdier av en fordelingsfunksjon, for eksempel en normal eller en log-normal fordeling.

Viktige pasientfysiske egenskaper for å etterlikne mannekengen inkluderer:

- Impedanskoeffisient for åndedrett(tidevanns)volum

- Brystveggstivhet (som en funksjon av kompresjonsdybde) (figur 1)

- Brystdemping (som en funksjon av kompresjonsdybde) (figur 1)

- Brystbevegende masse

Viktige CPR-parametermålinger som skal kvalifiseres inkluderer:

- Kompresjonsakti vitet

- Kompresjonsdybde

- Kompresjonsrate

- Arbeidssyklus for kompresjon (en del av kompresjonssyklus ved kompresjon)

- Hellingskraft (kraft mellom kompresjoner)

- Åndedrettsaktivitet

- Åndedrettsrate

- Åndedrettsvolum

- Innåndingstid

CPR-parametrene ovenfor reflekterer også de viktigste parametrene som skal varieres eller kontrolleres under testingen av algoritmene på mannekengene.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor med referanse til de vedlagte tegningene som illustrerer oppfinnelsen ved hjelp av eksempler.

Figur 1 illustrerer en skjematisk ekvivalent til de relevante fysiske

karakteristikkene av et bryst som blir behandlet med CPR.

Figur 2 illustrerer en mulig utførelsesform av en mannekeng som simulerer

parametrene illustrert ovenfor.

Figur 3 illustrerer en mer kompleks versjon av utførelsesformen i figur 2.

Figur 4 illustrerer et flytdiagram av framgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Figur 1 viser en skjematisk modell av mennesket eller et mannekengbryst, bestående av en dybdeavhengig stivhet k( x) i parallell med en dybdeavhengig dempningsparameter H( x). Stivheten og dempningskarakteristikkene k( x) og / x( x) av menneskebryst kan bli utledet fra samtidige målinger av kraft og dybde på pasienter som gjennomgår CPR, for eksempel ved å bruke en mekanisk kompresjonsanordning på en brystmatte med et akselerometer og en kraftsensor. Fra akselerasjon kan dybde bli oppnådd ved dobbel integrasjon.

For å estimere stivhet k( x) og demping n( x) fra målinger av kompresjonskraft og dybde må den viskøse komponenten av kraften først bli subtrahert fra den totale kraften, for eksempel ved å anta en viskøs dempningsparameter som er avhengig av dybde og gir opphav til en dempningskraft proporsjonal med hastigheten til brystet ( F_ y = fiv, der F_ y er den viskøse kraften, [ i er dempningsparameteren og v er brystets hastighet). Verdiene av dempningsparameteren n ved ulike dybder x kan bli estimert ved å observere bredden av hysteresesløyfen i kraft-dybde-kurven. Brystets bevegelige masse, som gir opphav til treghetskrefter, kan også bli estimert ved å korrelere akselerasjon og kraft, for eksempel nær kompresjonens minimums- eller maksimumspunkter der den viskøse kraften er lav.

Basert på slike målinger av brystmekaniske parametrer kan

målreferansekarakteristikkene av mannekengene bli valgt til å representere spesifikke deler eller områder av befolkningen med hensyn på stivhet, dempning og/eller masse.

Bryststivheten kan for eksempel bli realisert på formen som en mekanisk fjær, eller som gassfjær. Fjærene kan fortrinnsvis ha progressive karakteristikker for å motsvare stivhetsdataene som er funnet i befolkningen.

For eksempel kan befolkningen være gruppert i n grupper for å øke stivheten. En type fjær kan da bli definert for hver gruppe, slik at de n fjærene varierer i stivhet fra "mykest bryst" til "hardest bryst". For å endre mellom fjærtypene i en treningssituasjon kan de n fjærene for eksempel ombyttes i mannekengen i seg selv, eller det kan være en mannekeng for hver gruppe. Antallet grupper kan for eksempel være mellom 1 og 20. Pasienter kan også bli gruppert basert på andre parametrer, for eksempel alder, eller gruppert som spedbarn/bam/voksne.

En viskøs demper kan for eksempel bli realisert ved å forårsake kompresjonsbevegelsen til å klemme et viskøst medium (luft, vann, olje) ut gjennom en spalte av passende bredde. Dette gir hovedsakelig viskøs dempningsmekanisme som tilfører en kraft Fv mot bevegelsen som er proporsjonal med hastigheten v til brystet under kompresjon. Fortrinnsvis, for å bedre motsvare de faktiske målte brystegenskapene, kan dempningskoeffisienten n = Fy/ v bli satt til å variere med kompresjonsdybde.

Figur 2 viser en mulig konstruksjon av en brystfjær og en dempningsmekanisme. I denne figuren er fjæren fortrinnsvis en progressiv fjær. Dempningsmekanismen er et stempel 3 med en omringende sylinder 7 eller ekvivalent fylt med luft, i hvilken det er en strømningsrestriksjon 4 som begrenser luftstrømningen mellom det indre av sylinderen og det omgivende. Strømningsrestriksjonen 4 kan for eksempel ha formen som en smal åpning mellom stemplets ytre diameter og sylinderens indre diameter.

Volumet av sylinderens 7 luftfylte indre er bestemt av posisjonen til stemplet 3. Stemplets 3 posisjon er fortrinnsvis relatert til brystoverflatens 5 posisjon, slik at når den sistnevnte er under kompresjon endres volumet på innsiden av sylinderen. På grunn av restriksjonen 4, gjennom hvilken luft må passere for å nå det omgivende trykket, vil denne endringen i volum danne et under- eller overtrykk på innsiden av sylinderen 7, avhengig av hvorvidt brystet beveger seg opp eller ned.

Kraften Fv som virker mot bevegelsen er da omtrentlig Fv=pA, der A er stemplets område og p er trykkdifferanse kontra omgivende.

Fortrinnsvis, for å tillate en variabel dempningskoeffisient varierer strømningsmotstanden til restriksjonen med kompresjonsdybde. Dette kan for eksempel bli oppnådd ved å la restriksjonens 4 lengde korrespondere med stemplets 3 posisjon, som i tilfellet med utførelsesformen vist i figur 2.

Stivhets- og dempningselementene er konstruert slik at når fjæren og demperen er montert i mannekengen eller finalesystemet, likner fjæren og demperen til hele mannekengbrystet en referansekarakteristikk representativ til hele eller en del av befolkningen. Avviket fra referansekarakteristikken kan bli fastsatt ved å måle kraft/dybdekarakteristikker for mannekengbrystet under kompresjon, og beregne stivheten og dempningen, for eksempel ved å bruke det samme utstyret og framgangsmåtene som ble brukt for å generere basisdata samlet for pasientbefolkningen.

For å oppnå en referansemåling for dybde er det for eksempel mulig å montere en strekomkoder eller avstandsmåling med potensiometer på innsiden av mannekengen, slik at dybdemålingene gitt av tilbakemeldingssystemalgoritmene kan bli sammenliknet med den kjente referansen.

Dersom den er samplet ved en tilstrekkelig høy rate gir dybdereferansemålingen informasjon som kan bli brukt til å kvalifisere alle kompresjonsdybderelaterte parametrer listet opp ovenfor.

En separat kraftsensor kan bli brukt til å validere hellingskratfmålingen.

Thoraximpedanssensitivitet kan bli målt på ventilerende menneskelige subjekter med et kontrollert luftvolum, og å måle den korresponderende impedansendringen gjennom defibrilleringsmatter. Basert på slike målinger kan thoraximpedanskarakteristikkene til mannekengen(e) bli valgt til å representere spesifikke deler eller områder av befolkningen.

For eksempel kan befolkningen bli gruppert i n grupper for å øke sensitiviteten. En impedanssensitivitet kan da bli definert for hver gruppe, slik at de n fjærene strekker seg i sensitivitet fra "minst sensitiv" til "mest sensitiv". Antallet grupper kan for eksempel være mellom 1 og 20.

Et system med de definerte thoraximpedanssensitivitetene kan da bli realisert, for eksempel basert på luftveWlunge-systemet til en mannekeng. Dette kan bli oppnådd ved å måle endringer i mannekengens lungevolum forårsaket av innånding av luft, for eksempel ved bruk av en omkoder i mannekengen. Dette signalet kan igjen bli brukt til å kontrollere motstanden til en elektronisk krets som er koblet til defibrilleringsmattene til anordningen med algoritmene som skal kvalifiseres. Dette kan for eksempel bli oppnådd ved hjelp av et digitalt kontrollert potensiometer. Avbildningsfaktoren til enkoderverdiene til kretsmotstanden kan bli skreddersydd til å motsvare den oppnådde impedanssensitiviteten som er representativ for de ulike gruppene av befolkningen.

En uavhengig åndedrettsreferanse kan bli oppnådd ved hjelp av en strømningsfølende anordning, enten montert på innsiden av mannekengens luftkanal eller mellom en åndedrettsbag og mannekengens munn. Denne målingen kan bli brukt til å kvalifisere alle åndedrettsrelaterte parametrer listet opp ovenfor.

Overvåkingsverktøyet som skal testes og kvalifiseres er ikke illustrert i tegningene, men kan være hvilken som helst type utstyr beskrevet ovenfor for å tilveiebringe tilbakemelding eller evalueringer av CPR utført på en pasient eller mannekeng. For eksempel, se de amerikanske patentene 6125299 av Groenke, US 6351671 av Myklebust et al og US 6306107 av Myklebust et al. Heartstart MRx med Q-CPR-anordning fra Philips Medical og Laerdal Medical, godkjent av det amerikanske Food and Drugs Administration (FDA) under K051134 er et eksempel på en kommersiell anordning med denne funksjonaliteten.

Overvåkingsverktøyet inkluderer sensorer, for eksempel for å måle kraft, bevegelse, akselerasjon, åndedrett eller andre parametrer vurdert til å være av interesse for CPR og korresponderende til tilgjengelige referanseparametrer. Overvåkingsverktøyet kan også, som uttrykt ovenfor, inkludere algoritmer for å evaluere de målte parametrene, for eksempel for å tilveiebringe dem med et format som er sammenliknbart med referanseparametrene. Disse sensorene og algoritmene er vurdert til å være en del av den kjente teknikken og vil ikke bli beskrevet i detalj her. Sammenlikningen av parametrene kan simpelthen inkludere en enkel analyse av det numeriske avviket fra referanseparametrene eller kan være basert på mer komplekse statistiske metoder, for eksempel analysere avvik, framgangsmåter som inneholder en rekke uavhengige variabler etc.

Figur 4 illustrerer den foretrukne framgangsmåten i henhold til denne oppfinnelsen basert på de samplede referansedata. En mannekeng, for eksempel av typen beskrevet ovenfor og i den ovenfor nevnte samtidige innleverte norske patentsøknaden, er tilveiebrakt med de karakteristikkene som representerer minst delvis befolkningen, og CPR er utført på mannekengen. Med overvåkingsverktøyet er valgte CPR-parametre, for eksempel kompresjonskraft eller dybde, målt av verktøyet, og karakteristiske verdier av disse CPR-parametrene, for eksempel maksimum amplitude eller frekvens, sammenliknet med korresponderende referanseparametrer, for eksempel målt av et uavhengig system. Fra denne sammenlikningen er kvaliteten av overvåkingsverktøyene, både med hensyn på måling og evaluering i å produsere relevante CPR-parametrer evaluert. Dersom avviket mellom de to er for stort mangler overvåkingsverktøyet den tilstrekkelige kvaliteten, og målesystemet eller algoritmene kan bli justert.

For å oppsummere, oppfinnelsen er derfor relatert til et system og framgangsmåte for å kontrollere output fra et CPR-overvåkingsverktøy, for eksempel for å tilveiebringe tilbakemelding under CPR-behandling, innbefattende stegene for å tilveiebringe en mannekeng som har valgte karakteristikker representert ved minst en del av befolkningen, å utføre en CPR-behandling på nevnte mannekeng i henhold til en forhåndsbestemt prosedyre. Disse mannekengegenskapene kan for eksempel bli basert på statistisk beregnede data basert på prøver fra CPR utført på pasienter, enten ved å bruke tilgjengelige resultater fra generelle studier og artikler om emnet, eller ved studier spesielt tilsiktet for dette formålet.

CPR på mannekengene kan bli utført av en person eller simulator som er programmert til å utføre spesielle CPR-prosedyrer. Overvåkingsverktøyet måler, og muligens også beregner, valgte parametrer relatert til CPR-behandlingen av mannekengen, og registrerer de karakteristiske egenskapene av nevnte CPR-parametrer. Dersom CPR er utført av en simulator eller annen mekanisme kan referanseparametrene bli implisitte og relatert direkte til prosedyren, slik at ingen parallelle målinger er nødvendig. Kvaliteten på overvåkingsverktøyet er fastsatt ved å sammenlikne målingen av nevnte parametrer tilveiebrakt av overvåkingsanordningen med korresponderende parametrer fra et referansesystem, for eksempel et uavhengig, kalibrert system som måler de samme parametrene under CPR.

Fortrinnsvis vil de målte og evaluerte parametrene bli en eller flere av parametrene kraft, bevegelse (slik som kompresjonsdybde), hellingskraft, arbeidssyklus for kompresjon, thoraximpeadans og åndedrett. I praksis kan kvalitetsberegningen inkludere sammenlikningen av den målte størrelsen av nevnte CPR-parameter og/eller den målte frekvensen av nevnte CPR-parameter med en referanseverdi.

Med en mannekeng som beskrevet ovenfor, er det derfor mulig å sammenlikne de parallelle målingene utført av det uavhengige målesystemet med målesystemet inkludert i overvåkingsverktøyet, og på denne måten tilveiebringe en avgjørelse om hvorvidt overvåkingsverktøyet vil tilveiebringe et pålitelig resultat under CPR på en virkelig pasient.

I en annen utførelsesform kan parametrene som skal bli målt og evaluert bli relatert til de fysiske egenskapene av pasienten i stedet for karakteristikken av den utførte CPR. I dette tilfellet vil nevnte parametrer relatert til pasientens fysiske egenskaper som målt av overvåkingssystemet bli sammenliknet med korresponderende parametrer som målt av et referansesystem. For eksempel, bryststivheten til en pasient vil først bli fastsatt av et uavhengig system, og deretter målt av overvåkeren som skal bli kvalifisert. Differansen mellom disse to målingene kan da bli et mål på kvaliteten av overvåkingsverktøyet.

[1] Guidelines 2000 for Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care. Supplement to Circulation 2000; 102:122-59

[2] Wik L, Kramer-Johansen J, Myklebust H, Sorebo Ff, Svensson L, Fellows B, Steen PA. Quality of cardiopulmonary resuscitation during out-of-hospital cardiac arrest. JAMA. 2005; 293:299-304

[3] Abella BS, Alvarado JP, Myklebust H, Edelson DP, Barry A, 0'Hearn N, Vanden Hoek TL, Becker LB. Quality of cardiopulmonary resuscitation during in-hospital cardiac arrest. JAMA. 2005; 293:305-310

[4] Valentinuzzi ME, Geddes LA, Baker LE. The Law of Impedance Pneumography. Med Biol Eng. 1971;9:157-163.

Claims (20)

1. System for å kontrollere kvaliteten til et medisinsk overvåkingsverktøy, f.eks. en anordning for å tilveiebringe tilbakemelding under CPR-behandling, nevnte overvåkingsverktøy er tilpasset til å måle valgte CPR-parametrer, innbefattende en mannekeng som er tilveiebrakt med forhåndsbestemte karakteristikker som representerer minst en del av befolkningen, registreringsanordning for å registrere karakteristiske egenskaper av nevnte CPR-parametrer målt av nevnte overvåkingsverktøy under CPR, nevnte CPR er levert til mannekengen i henhold til en forhåndsbestemt prosedyre, analyseanordning for å sammenlikne nevnte karakteristiske egenskaper av nevnte CPR-parametrer målt av nevnte overvåkingsverktøy med korresponderende referanseegenskaper for å kvalifiserer output fra nevnte overvåkingsverktøy.

2. System i henhold til krav 1, hvori CPR-parametrene innbefatter data relatert til CPR-behandlingsprosedyrer.

3. System i henhold til krav 1, hvori overvåkingsverktøyet måler kraft påført mannekengen under CPR, og der nevnte CPR-parametrer relateres til den påførte kraften.

4. System i henhold til krav 1, hvori overvåkingsverktøyet måler bevegelsene påført mannekengens bryst under CPR, og der nevnte CPR-parametrer er relatert til nevnte bevegelser.

5. System i henhold til krav 1, hvori mannekengen er tilpasset til å simulere impedansvariasjoner beroende på en pasients åndedrett under CPR, og der nevnte CPR-parametrer er relatert til pasientens åndedrett.

6. System i henhold til krav 3,4 eller 5, hvori kvalitetsberegningen inkluderer sammenlikningen av den målte størrelsen av nevnte CPR-parameter med en referanseverdi.

7. System i henhold til krav 3,4, eller 5, hvori kvalitetsberegningen inkluderer sammenlikningen av den målte frekvensen av nevnte CPR-parameter med en referanseverdi.

8. System i henhold til hvilket som helst av de foregående kravene, nevnte representative mannekengkarakteristikker er bestemt ved å måle korresponderende karakteristikker av pasienter som gjennomgår CPR.

9. Framgangsmåte for å kontrollere output fra et CPR-overvåkingsverktøy, for eksempel for å tilveiebringe tilbakemelding under CPR-behandling, innbefattende stegene: • å tilveiebringe en mannekeng som har valgte karakteristikker representert av minst en del av befolkningen, • å utføre en CPR-behandling på nevnte mannekeng i henhold til en forhåndsbestemt prosedyre, • at overvåkingsverktøyet måler og beregner valgte parametrer relatert til CPR-behandlingen av mannekengen, • å registrere karakteristiske egenskaper av nevnte CPR-parametrer tilveiebrakt av nevnte overvåkingsverktøy, • og å beregne kvaliteten på overvåkingsverktøyet ved å sammenlikne målingen av nevnte parametrer tilveiebrakt av overvåkingsanordningen med korresponderende parametrer fra et referansesystem.

10. Framgangsmåte i henhold til krav 9, hvori referanseparametrene også er relatert til minst en CPR-prosedyre.

11. Framgangsmåte i henhold til krav 9, hvori overvåkingsverktøyet måler kraften påført mannekengen under CPR, nevnte referanse og registrerte parametrer er relatert til den påførte kraften.

12. Framgangsmåte i henhold til krav 9, hvori overvåkingsverktøyet måler bevegelsene påført mannekengens bryst under CPR, nevnte referanse og registrerte parametrer er relatert til den påførte bevegelsen.

13. Framgangsmåte i henhold til krav 9, hvori mannekengen er tilpasset til å simulere impedansvariasjoner på grunn av en pasients åndedrett under CPR, nevnte referanse og registrerte parametrer er relatert til pasientens åndedrett.

14. Framgangsmåte i henhold til krav 10, hvori kvalitetsberegningen inkluderer sammenlikningen av påført kraft, bevegelse og åndedrett tilveiebrakt av overvåkingsanordningen under CPR med referansesignaler relatert til påført kraft, bevegelse og åndedrett basert på utførelsen av en spesifikk CPR-prosedyre til et valgt segment av befolkningen.

15. Framgangsmåte i henhold til krav 11,12, eller 13, hvori kvalitetsberegningen inkluderer sammenlikning av den målte størrelsen av nevnte CPR-parameter med en referanseverdi.

16. Framgangsmåte i henhold til krav 11, 12 eller 13, hvori kvalitetsberegningen inkluderer sammenlikning av den målte frekvensen av nevnte CPR-parameter med en referanseverdi.

17. Framgangsmåte i henhold til minst ett av kravene 9-16, hvori nevnte referanseparametrer er samplet ved å bruke minst en valgt CPR-prosedyre og statistisk evaluere nevnte samplede karakteristiske parameter for å relatere til en valgt del av befolkningen.

18. Framgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående kravene, nevnte representative mannekengkarakteristikker er bestemt ved å måle korresponderende karakteristikker av pasienter som gjennomgår CPR.

19. Framgangsmåte for å kvalifisere en CPR-treningsanordning eller algoritmer innbefattende stegene: • å sample karakteristiske parametrer relatert til minst en CPR-prosedyre fra et flertall pasienter, • å statistisk evaluere nevnte samplede karakteristiske parametrer slik at de er relatert til en valgt del av befolkningen og tilveiebringer et sett med fysiske karakteristikker som representerer nevnte del av befolkningen, • å tilveiebringe en mannekeng som har nevnte fysiske karakteristikker relatert til nevnte valgte del av befolkningen, • å utføre nevnte CPR-prosedyre på nevnte mannekeng ved å bruke og måle parametrer som korresponderer til nevnte karakteristiske parametrer, og beregne et outputsignal derfra ved å bruke en forhåndsbestemt algoritme, • å sammenlikne nevnte outputsignal med nevnte referanseparametrer og fra differansen mellom dem for å tilveiebringe en evaluering av nevnte treningsanordning og/eller nevnte algoritmer.

20. Framgangsmåte i henhold til krav 19, hvori referanseparametrene er tilveiebrakt av et uavhengig målesystem relatert til nevnte mannekeng.