NO324144B1 - Doseringsventil og fremgangsmate for stromningskontroll - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet en ventil (l, 13), spesielt for dosering av inhibitorer som skal forhindre at det dannes hydrater under utvinning av olje og gass, eller som en væskestrupeventil, hvorved inhibitoren eller væsken har et første og høyere trykk oppstrøms av ventilen og et andre og lavere trykk nedstrøms av ventilen, idet ventilen har et ventillegeme (3, 9) med minst én gjennomgående åpning (4,11), hvor åpningen (4,11) har en i alt vesentlig fast konstant diameter, og hvilken åpning (4,11) er tilpasset for gjennomstrømning av inhibitor eller væske, idet åpningen (4,11) har et oppstrøms innløpsparti. Innløpspartiet har en større diameter enn åpningens i alt vesentlig konstante diameter (4,11), hvilket innløpsparti har en avrundet form med en jevn overgang til den i det vesentligste konstante diameteren, hvilket ventillegeme har en flerhet åpninger med forskjellige i det vesentligste konstante diametre, og en av åpningene er anpasset til å blir forskjøvet inn i strømmen av inhibitor eller væske for innstilling av strupingen til ventilen.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ventil i henhold til ingressen til det etterfølgende patentkrav 1.

Injeksjonsledninger til petroleumsbrønner eller strømningsledninger tilføres inhibitorer (hemmere) for å hindre at det dannes hydrater. Én type inhibitor som er svært vanlig i bruk, er monoetylenglykol (MEG). Til tider tilsettes imidlertid også andre typer inhibitorer, da fortrinnsvis inneholdende alkoholer, glykoler og/eller salter.

For å beskytte produksjonssystemet kreves det at vannet inneholder en minsteandel av MEG. Fullskalaforsøk og laboratorieforsøk med for eksempel MEG som inhibitor viser at det lettere danner seg hydratblokkeringer i under-inhiberte systemer enn i systemer uten noen tilsetning av inhibitor. Under-inhibering vil føre til at det dannes hydrater, og kan derfor ikke aksepteres. Det er derfor et krav til MEG-systemet at det må levere den nødvendige mengde eller litt mer enn den nødvendige mengde MEG.

Noen av en flerhet av brønner koplet til et felles system kan oppvise et mye lavere trykk enn MEG-tilførselssystemet. Det eksisterer derfor et behov for en ventil som vil tilføre hver brønn den nødvendige mengde, avhengig av vannfraksjonen i produksjonsstrømmen og trykkforskjellen. For en gitt trykkforskjell mellom en brønn og MEG-tilførselssystemet vil altså riktig MEG-strømningsmengde bestemmes gjennom valg av riktig åpningsdiameter i ventilen.

Forholdet mellom strømningsmengde og tilsvarende trykkfall for en valgt åpningsdiameter gir grunnlaget for dosering av MEG ved hjelp av en roterende sluseventil.

Flere åpningsdiametere og -lengder er blitt testet for å frembringe nøyaktige korrelasjoner som kan benyttes for alle relevante trykkforskjeller, åpningsdiametere og opp til 200 m<3>MEG/dag.

For eksempel: 3; 4; 4,8; 5,4; 6 og 10 mm åpninger må levere den beregnede strømningsmengde på 90% MEG 0-180 m<3>/dag for alle aktuelle trykkfall (20-145 bar) mellom tilførselsledningen og brønnhodene. Leveringstrykket settes til 275 bar. Åpningen på 10 mm må levere større strømningsmengder ved små trykkforskjeller (beregnet til 325 m<3>/dag ved en trykkforskjell på 20 bar) for å kunne skylle ventilen.

Med store trykkforskjeller kan væskehastigheten i åpningen være høy (i størrelsesorden 120 m/s). Videre kan væsken inneholde små faste bestanddeler (f.eks. småpartikler). Høyhastighetstester med og uten faste partikler har vist at det er mulig å velge ut materialer som gir tilfredsstillende korrosjons- og erosjonsegenskaper for drift over lengre tid.

I tillegg kan strømmen kavitere enten inne i åpningen eller umiddelbart etter utstrømming fra åpningen. Kavitasjon i kjemikaliet inne i boringen vil føre til skade på åpningens innvendige boring og på utstyr som befinner seg nedstrøms åpningen. Kavitasjonstester med vanlig vinkelinnløp til åpningen har vist at for eksempel ved et trykkforskjellskrav på 145 bar (innløpstrykk 275 bar), har en så liten økning i trykkforskjellen som opp til 155 bar fremkalt kavitasjon. Følgelig opererer dagens doseringsåpninger på grensen av det mulige, og det foreligger strenge begrensninger på høyest tillatte trykkfall i forhold til strømningsmengde og kjemikalietype.

US 3.480.037 beskriver en strupesammenstilling (ventil) hvorved en inhibitor eller væske har et føste og høyere trykk oppstrøms av ventilen og et lavere trykk nedstrøms av ventilen. Ventilen har et ventillegeme med minst en gjennomgående åpning med en i det vesentligste konstant diameter. Åpningen har et oppstrøms innløpsparti med en forstørret diameter i forhold til den i det vesentligste konstante diameteren til åpningen.

US 4.356.997 beskriver en tilsvarende strupeventil med et flertall parallelle åpninger med innbyrdes avstand.

Fra publikasjonene US 5.241.980, WO 05/05395 og US 5.201.491 er det kjent forskjellige typer strupeventiler.

Også fra WO 03/060361 A1, US 4.432.387, GB 2.398.856 A, NO 303.356 B1, US 5.209.301 og US 4.306.624 er det kjent forskjellige typer ventiler.

En mulig løsning på kavitasjonsproblemet er å fordele trykkfallet over to trinn. Dette vil imidlertid kreve mer plass, noe som ikke alltid er tilgjengelig (for eksempel i en ventiltreanordning på havbunnen).

Det er derfor et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse å anordne en doseringsventil som kan ta en større trykkforskjell i ett trinn uten risiko for kavitasjon i inhibitoren. Dette oppnås med en ventil, spesielt for dosering av inhibitorer som skal forhindre at det dannes hydrater under utvinning av olje og gass, eller som en væskestrupeventil, hvorved inhibitoren eller væsken har et første og høyere trykk oppstrøms av ventilen og et andre og lavere trykk nedstrøms av ventilen, idet ventilen har et ventillegeme med minst én gjennomgående åpning, hvor åpningen har en i alt vesentlig fast konstant diameter, og hvilken åpning er tilpasset for gjennomstrømning av inhibitor eller væske, idet åpningen har et oppstrøms innløpsparti, hvilken ventil er kjennetegnet ved at innløpspartiet har en større diameter enn åpningens i alt vesentlig konstante diameter, hvilket innløpsparti har en avrundet form med en jevn overgang til den i det vesentligste konstante diameteren, hvilket ventillegeme har en flerhet åpninger med forskjellige i det vesentligste konstante diametre, og en av åpningene er anpasset til å blir forskjøvet inn i strømmen av inhibitor eller væske for innstilling av strupingen til ventilen.

Innløpspartiet er fortrinnsvis avrundet, parabolsk eller skråskåret, ettersom dette gir en jevn overgang til åpningens mindre diameter.

Det oppnås gode resultater ved hjelp av et innløpsparti som har en største diameter på minst 20% mer enn åpningens minste diameter.

Dersom forholdet mellom åpningens minste diameter og diameteren til et innløpsrør eller et utløpsrør, hvor innløpsrøret eller utløpsrøret fører fluid til og fra åpningen, er mellom 0,05 og 0,17, oppnås en nødvendig strømningskapasitet.

Dersom innløpspartiet har en største diameter på omtrent det dobbelte av åpningens minste diameter, forbedres åpningens ytelse ytterligere.

Dersom innløpspartiets lengde er omkring halvparten av åpningens diameter, vil åpningens ytelse være optimal.

En ytterligere utførelse av den foreliggende oppfinnelse har som formål å anordne en ventil som forenkler strømningsregulering. Dette oppnås ved hjelp av et ventillegeme som har en flerhet av gjennomgående åpninger, idet flerheten av åpninger er parallelle.

Ventillegemet er fortrinnsvis skiveformet og dreies om en akse på tvers av skivens plan, som går på tvers av skivens plan, og åpningene er fortrinnsvis fordelt med samme avstand fra rotasjonsaksen, slik at en valgt åpning kan dreies inn i en strømningskanal for inhibitoren. Dermed kan man enkelt bytte aktiv åpning for å regulere strømmen.

For anvendelse ved MEG-dosering varierer diameteren i flerheten av åpninger fra omkring 3 mm til omkring 10 mm. Dette vil dekke det viktigste strømningsområdet.

Dersom minst to åpninger tilpasses for parallell- eller serieplassering i strømmen, vil dette gi flere muligheter for å regulere strømmen. Det vil også gi en mulighet for finjustering av strømningsmengden.

Det har vist seg at forholdet mellom åpningens lengde og diameter fortrinnsvis bør ligge på mellom 8 og 30, idet dette gir den nødvendige strømningsreduksjon.

Det har vist seg at man ved avrunding eller skråskjæring av innløpspartiet, noe som utgjør en liten endring i åpningens konstruksjon, kan få en sterkt utvidet driftskurve i forhold til kavitasjon. For eksempel kan den begrensningen som er funnet for vinkelinnløp, økes fra 155 bar til mer enn 200 bar. Den store driftskurven man får ut fra disse resultatene, representerer helt ny kunnskap.

Det er også viktig å påpeke at forsøkene har vist at avrunding av åpningsinnløpet gir en økning i strømningsmengde på 20-30% over hele trykkforskjellsområdet. Dette gjelder for alle de åpningsdiametere som ble testet.

Den foreliggende oppfinnelse gir én eller flere av følgende fordeler:

Lavere risiko for kavitasjon ved ekstreme trykkforskjeller.

Økt strømningsmengde ved en gitt trykkforskjell.

Mindre erosjon forårsaket av faste bestanddeler.

Åpningsmaterialet kan tåle MEG-hastigheter på mellom 40 og 150 m/s gjennom åpningen.

Man har også, trass i det man forventet med en åpning hvor innløpet har en større diameter enn resten av åpningen, funnet at sandpartikler ikke danner bro over åpningens innløp. Forsøk har vist at det ikke forekom noen brodannelse ved innløpet. Det er også blitt gjort forsøk hvor jernkarbonat (FeC03) med hensikt ble avsatt på veggene i åpningen for å simulere avsetning av relevante kjemiske stoffer. Vanlig strømning gjennom åpningen fjernet jernkarbonatet.

Disse og andre resultater av forsøkene vil bli vist og forklart i det etterfølgende.

Oppfinnelsen vil bli forklart i detalj under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Figur 1 viser en enkel trykkreduksjonsenhet for testformål, med en åpning ifølge tidligere kjent teknikk; Figurer 2a - 2c viser en skive med en flerhet av åpninger med forskjellige diametere; Figurer 3a - 3b viser en doseringsventil med aktuator, sett fra siden og forfra; Figur 4 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en åpning; Figur 5 er en skjematisk fremstilling av en del av innløpet til åpningen i en foretrukket utførelse; Figur 6a viser et skjematisk lengdesnitt gjennom åpningen og trykkregistreringsposisjonene; Figur 7a viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en vinkelåpning og området med lavest trykk; Figur 7b viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en parabolsk åpning, tilsvarende snittet på figur 7a, Figur 8 viser en grafisk fremstilling (graf) av trykkfordelingen langs åpninger med ulike innløpspartier; Figur 9a viser en grafisk fremstilling av strømningskapasiteten til åpninger med en diameter på 4 mm; Figur 9b viser en graf tilsvarende den på figur 9a, for en åpning på 6 mm, Figur 10 viser en grafisk fremstilling av strømning som en funksjon av trykkfall for åpninger med et parabolsk innløp og forskjellige diametere; Figur 11 viser en grafisk fremstilling av innløpstrykket kontra trykkfallsgrensen før det oppstår kavitasjon, for åpninger med en diameter på 3 mm og ulike innløpspartier; Figur 11b viser grafer tilsvarende de på figur 11, for åpninger på 4 mm ; og Figur 11c visergrafer tilsvarende de på figur 11a, for åpninger på 4,8 mm. Figur 1 viser en trykkreduksjonsenhet 1 for testformål. Den omfatter et åpningsparti 2 som har en åpningsinnsats 3 med en åpning 4 gjennom. I hver ende av åpningspartiet 2 er det satt på en flens 5, 6 som forbinder et innløpsrør 7 og et utløpsrør 8 med åpningspartiet 2.

Åpningsinnsatsen 3 kan lett skiftes ut med en annen innsats 3 som har en annen diameter.

Radialåpninger (ikke vist) er blitt utformet gjennom åpningspartiet 2 og innsats 3 for tilkopling av trykkfølere (ikke vist). Figurer 2a - c viser en skive 9 til bruk som ventillegeme i en doseringsventil. Skiven har en sentralåpning 10 som skiven kan rotere om. I en avstand fra sentralåpningen 10 finnes en flerhet av åpninger 11 med ulike åpningsdiametere som spenner fra 3 mm til 8,3 mm. Åpningene er plassert med samme avstand fra sentralåpningen 10. Figur 2c viser en rørinnsats 12 plassert i forhold til skiven 9.Rørinnsatsen utgjør inhibitorens strømningskanal. Skiven 9 kan dreies for å anbringe en valgt åpning 11 midt i strømningskanalen. Vinkelavstanden mellom åpningene 11 (se figur 2b) velges slik at åpningen vil befinne seg i en på forhånd valgt stilling i strømningskanalen når skiven 9 dreies for å posisjonere en ny åpning i strømningskanalen. Figurer 3a - b viser en doseringsventil med et ventilhus 13 som inneholder en skive 9 i henhold til figurer 2a - c. En innløpsledning 14 er koplet til ventilhuset 13 på én side, og en utløpsledning 15 er koplet til huset 13 på en motsatt side. En aktuator 16 er koplet til huset 13 og er funksjonsmessig forbundet med skiven 9 for rotasjon av denne.. Figur 4 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en åpning 11. Oppstrøms åpningen 11 er det et innløpsrør 17, og nedstrøms åpningen 11 er det et utløpsrør 18. Åpningen beskyttes av en foring laget av massiv wolframkarbid (STC) med 10% Co som bindemiddel. Figur 5 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en foretrukket utforming av innløpspartiet til åpningen 11 på figur 4. Åpningens diameter er i

dette eksempel 5,4 mm. Som vist på tegningen, ligner den maskinbearbeidede profil av åpningens innløpsparti en parabel.

Figurer 6a og 6b viser posisjoner for trykkgivere under en testprosedyre. Giverne ble plassert på følgende vis (D0 angir åpningens nominelle diameter):

1 x Dpjpe oppstrøms åpningen

0.5 x Do fra forkant

5 x D0 fra forkant

1 x D0 fra bakkant

0.5 D0 nedstrøms bakkant

10 x Dpipe nedstrøms bakkant

Figurer 7a og b viser et diagram over trykkmålinger gjort ved hjelp av trykkgiverkonfigurasjonen på figur 6. Figur 7a viser en åpning med et vinkelinnløp. Minimumstrykket (eller det høyeste tillatte trykkfall) i fluidet som strømmer gjennom lengden av denne åpning, forekommer et lite stykke nedstrøms innløpet i et område 20 nær åpningens vegg. Trykket oppstrøms åpningen er 275 bar. For en 3mm åpning vil fluidet begynne å kavitere ved et trykkfall på 155 bar, for en 4 mm åpning er trykkfallet ved kavitasjon 165 bar, og for en 4,8 mm åpning er trykkfallet ved kavitasjon 160 bar.

Området 20 skaper en innsnevring i det effektive strømningstverrsnittet. Dette gir en reduksjon i gjennomløpsareal gjennom åpningen og øker fluidets hastighet. Den økte hastighet fører til et lavere trykk, også utenfor området 20. Det lavere trykk gjør at dette partiet er utsatt for kavitasjon dersom innløpstrykket er lavt.

Figur 7b viser en åpning med et parabolsk innløp. Her forekommer minimumstrykket (eller det høyeste tillatte trykkfall) ved åpningens utløp. Også her er trykket oppstrøms åpningen 275 bar. For en 3 mm åpning begynner fluidet å kavitere ved et trykkfall på 190 bar. For en 4 mm åpning måtte trykket oppstrøms åpningen senkes til 210 bar for å skape en situasjon hvor det var fare for kavitasjon i fluidet. Dette ga et trykkfall ved kavitasjon på 154 bar oppstrøms åpningen. For en 4,8 mm åpning måtte trykket også senkes til 210 bar for å fremkalle kavitasjon. Dette ga et trykkfall ved kavitasjon på 154 bar.

Altså oppnår man å få et mye større trykkfall før kavitasjon for 3mm-åpningen. Når det gjaldt 4 mm- og 4,8 mm-åpningene var det vanskelig å få fluidet til å kavitere, og innløpstrykket måtte senkes for å oppnå kavitasjon. Av enda større betydning er det at minimumstrykket ikke lenger forekommer rett nedstrøms innløpet. Det effektive tverrsnitt blir dermed tilnærmet det samme gjennom hele åpningen lengde. Følgelig reduseres også erosjonen i åpningen forårsaket av faste bestanddeler i strømmen.

Figur 8 er et diagram som viser trykkfordelingen langsetter lengden av en 4mm åpning. Graf 21 viser trykkfordelingen for en åpning ned et vinkelinnløp, og graf 22 viser trykkfordelingen for en åpning med parabolsk innløp.

Graf 21 viser at det forekommer et lokalt trykkfall umiddelbart nedstrøms vinkelinnløpet. Lenger nedstrøms øker trykket igjen, og fra ca. 20 mm fra innløpet til utløpet avtar trykket gradvis.

På den annen side viser graf 22 at trykkfallet i en åpning med parabolsk innløp er moderat nedstrøms innløpet, og derfra avtar trykket gradvis mot utløpet. Trykket ved utløpet er høyere enn i en åpning med vinkelinnløp. Følgelig er trykkforskjellen for samme strømningsmengde mindre for et parabolsk innløp enn for et vinkelinnløp.

Figurer 9a og 9b viser diagrammatisk trykkfallet over åpningen kontra strømningsmengden (m<3>/time) gjennom henholdsvis en 4mm åpning og en 6 mm åpning. Firkantformene (figur 9a) og trekantformene (figur 9b) representerer en åpning med vinkelinnløp, og rombeformene representerer en åpning med parabolsk innløp.

Som fremgår av figurer 9a og 9b, gir åpningen med parabolsk innløp en mye større strømningsmengde ved samme trykkforskjell i forhold til åpningen med vinkelinnløp. Dette gjelder for alle strømningsmengder og trykkforskjeller innenfor målområdet for den foreliggende oppfinnelse. En åpning med parabolsk innløp oppviser en mye større strømning i forhold til trykkfall for alle åpninger innenfor et testintervall fra 3 mm til 10 mm. Figur 10 er en grafisk fremstilling av resultatene av en strømningstest utført for ulike åpningsdiametere i området 3 mm til 10 mm. Strømningsmengden gjennom åpningen er på vertikalaksen vist i nrvVdag. Horisontalaksen viser differensialtrykket over åpningen i bar. Som fremgår av diagrammet, er strømningsmengden mindre jo mindre åpningens diameter er, for samme trykkforskjell. Figurer 11a - 11c viser diagrammer over testresultater hvor innløpstrykket til åpningens er blitt økt til fluidet kaviterer. På alle figurene representerer rombeformene parabolsk innløp, og firkantformene (lys grå) representerer én måling for et vinkelinnløp. Figur 11a viser en 3mm åpning, figur 11b en 4 mm åpning og figur 11c en 4,8 mm åpning. Horisontalaksen representerer trykket oppstrøms åpningen, og vertikalaksen representerer trykkfallet der hvor det oppstår kavitasjon.

Som fremgår av figurer 11a - 11c, vil åpningene med parabolsk innløp klare et mye større trykkfall før kavitasjon oppstår.

Tabell 1 nedenfor er et eksempel på åpningsdiametre (diameteren av den sylindriske del av åpningen) og de tilsvarende dimensjoner på innløpspartiet. (Avstand fra innløp til sylinderpartiet og største diameter av åpningen ved innløpet):

Som fremgår av tabell 1, er innløpets største diameter mer enn dobbelt så stor som diameteren av åpningens sylindriske parti. Største diameter bør være minst 20% større enn sylinderpartiet.

3, 4 og 4,8 mm åpningene dekker hele brønntrykkområdet og den beregnede strømningsmengde på fra 20 til 173 m3/dag.

5,4, 6 og 10 mm åpningene dekker større strømningsmengder ved moderate trykkfall. Nedstrømstrykk høyere enn innstengningstrykket ble tatt med for å lage en mer fullstendig kurve for volumstrøm i forhold til trykk.

Selv om et parabolsk innløp er blitt testet og funnet å oppvise utmerkede egenskaper som beskrevet ovenfor, vil et hvilket som helst avrundet, elliptisk eller skråskåret innløp oppvise bedre egenskaper enn et vinkelinnløp. Avrundede innløp er blitt testet både med hensyn til strømning og kavitasjon.

De forsøk som er blitt gjort, og de nøyaktige korrelasjoner som er blitt utarbeidet, gjør det mulig å foreta en eksakt forutsigelse av strømningskapasiteten til en åpning med en hvilken som helst diameter. Følgelig kan man foreta det nødvendige valg av diametre for inhibitorinjeksjon for ethvert petroleumsfelt hvor ventilen skal benyttes. Modifikasjon av strømningskapasiteten ved andre temperaturer enn de som er testet (6-20 °C), kan beregnes. Likeledes er den nødvendige driftskurve (laveste innløpstrykk, største tillatte trykkforskjell) gitt ved hjelp av kjente kavitasjonskarakteristika.

Grensen for produksjon av faste bestanddeler kan også forutsis ut fra korrosjons- og erosjonsforsøkene og omforming til en feltspesifikk partikkelstørrelsesfordeling.

Foruten å anvendes som doseringsventil for inhibitorer, kan ventilen også tilpasses for anvendelse som strupeventil for ulike typer væsker.

Claims (11)

1. Ventil (1,13), spesielt for dosering av inhibitorer som skal forhindre at det dannes hydrater under utvinning av olje og gass, eller som en væskestrupeventil, hvorved inhibitoren eller væsken har et første og høyere trykk oppstrøms av ventilen og et andre og lavere trykk nedstrøms av ventilen, idet ventilen har et ventillegeme (3, 9) med minst én gjennomgående åpning (4, 11), hvor åpningen (4, 11) har en i alt vesentlig fast konstant diameter, og hvilken åpning (4,11) er tilpasset for gjennomstrømning av inhibitor eller væske, idet åpningen (4, 11) har et oppstrøms innløpsparti, karakterisert ved at innløpspartiet har en større diameter enn åpningens i alt vesentlig konstante diameter (4,11), hvilket innløpsparti har en avrundet form med en jevn overgang til den i det vesentligste konstante diameteren, hvilket ventillegeme har en flerhet åpninger med forskjellige i det vesentligste konstante diametre, og en av åpningene er anpasset til å blir forskjøvet inn i strømmen av inhibitor eller væske for innstilling av strupingen til ventilen.

2. Ventil i henhold til krav 1, karakterisert ved at innløpspartiet er avrundet, parabolsk eller skråskåret.

3. Ventil i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at innløpspartiet har en største diameter på minst 20% mer enn åpningens minste diameter (4, 11).

4. Ventil i henhold til krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at forholdet mellom åpningens (4,11) minste diameter og diameteren av et innløpsrør (17) eller et utløpsrør (18), hvor innløpsrøret (17) eller utløpsrøret (18) fører fluid til og fra åpningen (4,11), er mellom 0,05 og 0,17.

5. Ventil i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at innløpspartiet har en største diameter på omtrent det dobbelte av åpningens (4,11) minste diameter.

6. Ventil i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at innløpspartiets lengde er ca. halvparten av åpningens (4, 11) diameter.

7. Ventil, i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at ventillegemet (9) har en flerhet av gjennomgående åpninger (11), idet flerheten av åpninger er parallelle.

8. Ventil i henhold til krav 7, karakterisert ved at ventillegemet (9) er skiveformet og kan dreies om en akse på tvers av skivens (9) plan, og at åpningene (11) er fordelt med samme avstand fra rotasjonsaksen, slik at en valgt åpning (11) kan dreies inn i en strømningskanal (12) for inhibitoren.

9. Ventil i henhold til krav 7 eller 8, karakterisert ved at flerheten av åpninger (11) spenner fra en diameter på ca. 3 mm til en diameter på ca. 10 mm.

10. Ventil i henhold til krav 6, 7, 8 eller 9, karakterisert ved at minst to åpninger (11) er tilpasset for å kunne plasseres parallelt eller i serie i strømmen.

11. Ventil i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at forholdet mellom åpningens (11) lengde og diameter er mellom 8 og 30.