NO323545B1 - Nedihulls motorlaseverktoy - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nedihullsanordninger og særlig, men ikke ute-lukkende, nedihullsanordninger til bruk ved frigjøring av en fastkjørt borkrone.

Det er ikke uvanlig at en borkrone blir fastkjørt inne i hullet under nedihulls olje- og gassboreoperasjoner. For å gjøre det mulig å hente opp en nedihulls borestreng når en borkrone er blitt fastkjørt er det kjent å forsyne en borestreng med en nødfrigjøirngsfor-bindelse umiddelbart ovenfor borkronen. Under normal operasjon overfører frigjørings-forbindelsen dreiemoment fra en motor eller en streng (fra overflaten) til borkronen. I tilfelle borkronen kjører seg fast i den utstrekning at aksial bevegelse og rotasjonsbevegelse av borkronen ikke er mulig kan imidlertid borkronen atskilles fra det gjenværende av borestrengen ved hjelp av frigjøringsforbindelsen. Det gjenværende av borestrengen kan deretter beveges aksialt oppover i hullet, slik at spesialisert opphentingsutstyr kan kjøres til borekronen i en fiskeoperasjon.

Selv om frigjøringsforbindelser ifølge kjent teknikk er effektive til å tilveiebringe et system for å frigjøre borekronen fra et brønnhull er trinnene med opphenting av borestrengen og deretter kjøring av en fiskestreng tidkrevende og kostbare.

Det er en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en anordning som gjør det mulig på en praktisk, rask og rimelig måte å frigjøre en fastkjørt borekrone fra et brønnhull.

Et motorlåseverktøy er beskrevet i US-A-4705117. I denne konstruksjonen, som pri-mært er beregnet for låsing av rotoren til en turbinmotor til statoren til denne mens verk-tøyet blir kjørt ned i hullet, er et låseelement permanent rotasjonsmessig fast med rotoren til motoren og er forflyttbar ved påføring av fluidtrykk over i det vesentlige hele diameteren derav til en posisjon i hvilken det blir frakoplet fra rotasjonsforbindelse med hoveddelen for å tillate rotasjon av rotoren.

Anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen som angitt i ingressen til krav 1 er kjennetegnet ved at sammenkoplingsmidlene som er i stand til å begrense rotasjon av rotoren i forhold til låseelementet ikke er i inngrep når låseelementet er i sin initielle posisjon for å tillate rotasjon av rotoren. Et differanseareal er avgrenset på låseelementet slik at påføring av statisk fluidtrykk på differansearealet tvinger låseelementet i en retning i hvilken det er rotasjonsmessig fast med hoveddelen og rotoren. Midler er tilveiebragt for selektivt å påføre statisk fluidtrykk på differansearealet for å aktuere verk-tøyet.

Hoveddelen i nedihullsanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan således fastholdes til statoren i en motor slik at, under bruk, dreiemoment som overføres fra motoren til en borkrone kan virke tilbake til overflaten via anordningens hoveddel. I tilfelle borkronen kjører seg fast inne i hullet, og dreiemomentet som genereres av motoren er utilstrekkelig til å bevirke frigjøring, kan de selektive holdemidler aktiveres for å muliggjøre bevegelse av låseelementet fra den første aksiale posisjon og inn i den andre aksiale posisjon, hvor rotasjon av låseelementet i forhold til både rotoren og hoveddelen er begrenset. På denne måte fastholdes rotoren til anordningens hoveddel på en slik måte at dreiemoment som påføres på hoveddelen ved overflaten tillates å overføres til rotoren. På denne måte kan rotasjonskraft over og ovenfor den som er generert av selve motoren påføres på borkronen i et forsøk på å frigjøre borkronen fra brønnhullet.

Utførelser av den foreliggende oppfinnelse er vist på de ledsagende tegninger, hvor: Figur 1 viser et tverrsnittsriss fra siden av en utførelse av den foreliggende oppfinnelse hvor låseelementet er anordnet i en første aksial posisjon;

figur 2 viser et tverrsnittsris fra siden av utførelsen på figur 1 hvor låseelementet er anordnet i en mellomliggende aksial posisjon;

figur 3 viser et tverrsnittsriss fra siden av utførelsen hvor låseelementet er anordnet i en andre aksiale posisjon;

figur 4 viser et tverrsnittsriss fra siden av en andre utførelse;

figur 5 viser et tverrsnittsriss fra siden av en tredje utførelse;

figur 6 viser et tverrsnittsriss fra siden av en fjerde utførelse hvor låseelementet er anordnet i en første aksial posisjon;

figur 7 viser et enderiss og et tverrsnittsriss fra siden av en kopling ifølge den fjerde utførelse;

figur S viser et tverrsnittsriss fra siden av den fjerde utførelse hvor låseelementet er anordnet i en mellomliggende aksial posisjon; og

figur 9 viser et tverrsnittsriss fra siden av den fjerde utførelse hvor låseelementet er anordnet i en andre aksial posisjon.

De ledsagende tegninger illustrerer en nedihullsanordning 2 for å begrense rotasjon av en rotor 4 i forhold til en stator 6 som er tilknyttet rotoren 4.

Nedihullsanordningen 2 omfatter videre en hoveddel 8 inne i en boring 10, hvor det er lokalisert et låseelement 12 som er bevegelig mellom en første aksial posisjon (se figur 1) og en andre aksial posisjon (se figur 3). I den første aksiale posisjon i forhold til hoveddelen 8 er låseelementet 12 ikke i inngrep med rotoren 4, slik at rotasjon av rotoren 4 i forhold til låseelementet 12 tillates. I den andre aksiale posisjon i forhold til hoveddelen 8 er låseelementet 12 i inngrep med rotoren 4, slik at rotasjon av rotoren 4 i forhold til låseelementet 12 er begrenset. Anordningen 2 omfatter midler for å begrense rotasjonsbevegelse av låseelementet 12 i forhold til hoveddelen 8 når låseelementet 12 er lokalisert i den andre aksiale posisjon. Disse begrensende midlene omfatter innbyrdes låsende aksialt forløpende splines 14 som er avgrenset på hoveddelen 8 og låseelementet 12. Holdemidler 16 er også anordnet for selektiv holding av låseelementet 12 i den første aksiale posisjon. Disse holdemidlene omfatter en skjærpinne som er fastholdt til hoveddelen 8, og som strekker seg inn i et ringformet spor 17 som er avgrenset i en ytre overflate at låseelementet 12. Tre O-ringtetninger 19,21,23 og en glydring 25 er lokalisert mellom hoveddelen 8 og låseelementet 12.

Hoveddelen 8 i anordningen 2 omfatter to partier 8a, 8b som holdes sammen med hjelp av en løstsittende gjenget kopling 18. Koplingen 18 tillater at de to hoveddelpartiene 8a, 8b beveger seg aksialt bort fra hverandre, inn i den mellomliggende konfigurasjon som er vist på figur 2. Ved bevegelse til den mellomliggende konfigurasjon brytes en skjær-ring 20 som fester det første hoveddelparti 8a til låseelementet 12. For å bevege anordningen 2 inn i den mellomliggende konfigurasjon trekkes det første hoveddelparti 8a oppover i hullet med tilstrekkelig kraft til å bryte skjærringen og dermed atskille de to hoveddelpartier 8a, 8b. Ved bevegelse til den mellomliggende posisjon avgrenser det første hoveddelparti 8a et ringformet fluidkammer 22 sammen med låseelementet 12. Hydraulisk låsing ved dannelse av kammeret 22 forhindres ved hjelp av en énveis vaku-umopphevingsventil 24 som er lokalisert i veggen i det første hoveddelparti 8a. I den mellomliggende konfigurasjon tilveiebringer hydrauliske overføringsporter 26 som er avgrenset i låseelementet 12 fluidforbindelse mellom en boring 28 som strekker seg gjennom låseelementet 12 og kammeret 22.

En låsering 27 holdes mellom låseelementet 12 og det andre hoveddelparti 8b ved hjelp av en fjærring 29. Paltenner på låseringen 27 går i inngrep med paltenner på låseelementet 12. Arrangementet er slik for å tillate bevegelse av låseelementet 12 mot rotoren 4 samtidig som bevegelse i motsatt retning hindres.

Det vil ut fra henvisning til figur 2 forstås at låseelementet 12 forblir atskilt fra rotoren 4 når det befinner seg i den mellomliggende konfigurasjon. For at låseelementet 12 skal

komme i inngrep med rotoren 4 blir fluidtrykk inne i boringen 28 i låseelementet 12 økt. Dynamisk trykk forårsaket av en fluidstrømning gjennom anordningen 2 vil tillate at det frembringes en kraft som presser låseelementet 12 mot rotoren 4. Videre er geometrien

av låseelementet 12 slik at det finnes en differanse i arealet av låseelementet 12 som utsettes for brønnhuUsfluid. Denne arealdifferansen fremkommer på grunn av det ring-formede kammeret 22. Så snart anordningen er i den mellomliggende konfigurasjon har således statisk trykk inne i boringen 28 en tilbøyelighet til å presse låseelementet 12 inn i inngrep med rotoren 4.

Så snart forbelastningskraften som påføres på låseelementet 12 er tilstrekkelig til å

overvinne holdekraften til skjærpinnen 16 skjæres skjærpinnen 16 over, og låseelementet 12 beveger seg nedover i hullet til inngrep med rotoren 4. Låseelementet 12 og rotoren 4 er forsynt med innbyrdes låsende tannelementer 30, henholdsvis 32 som, når de er i inngrep med hverandre, forhindrer relativ rotasjon mellom låseelementet 12 og rotoren 4. Relativ rotasjon mellom hoveddelen 8 og rotoren 4 blir dermed forhindret.

Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til den bestemte utførelse som er beskrevet ovenfor. Alternative arrangementer vil være opplagt for en leser med kunn-skap innen faget. To ytterligere utførelser er vist på figur 4 og 5 på de ledsagende tegninger. Disse to utførelsene likner utførelsen på figur 1 til 3, men omfatter et antall mo-difikasjoner, som beskrevet nedenfor. Korresponderende deler av utførelsene er identifisert med like henvisningstall.

I de videre to utførelser er de to skuldre i hver ende av den ytre mantelen 18,18a, 18b

forhåndsbelastet av det påførte tiltrekningsmoment gjennom ekstra gjengene partier 18a, 18b i hver ende, hvilke ikke har en av begynnelsesgjengene fjernet. Videre er skjærringen som er montert ved toppen av den sentrale (låsende) akselen 12 på den første utførel-se erstattet av skjærpinner 16 ved den nedre ende av akselen.

Den sentrale akselen 12 har tre diametrale tetninger 19,21,23 som virker på den. De første to 21,23 er ved den øvre (venstre) ende, mens den tredje er ved den nedre (høyre) ende. Den øverste tetningen, pluss den ved bunnen, virker på den samme effektive diameter. Den tredje tetningen tetter på en større diameter. Hensikten med at de to mindre terningene virker på den samme diameter er å sørge for at det ikke er en last som virker på akselen (opp eller ned) med det innvendige trykk inntil sammenstillingen er blitt aktivert med et aksialt trekk. På akselen er det påskrudd et kroneformet adapter, hvilket har en profil som vender nedover for å passe sammen med et spesielt kroneformet adapter som er festet til den øvre ende av en nedihulls motorrotor. Kroneformene 30,32 er utformet til å være i inngrep med hverandre når verktøyet er blitt aktivert, og dermed torsjonsmessig låse rotoren i forhold til de ytre mantlene, slik at dreiemomentet fra overflaten (eller i det minste fra ovenfor sammenstillingen) kan føres ned gjennom rotoren til den fastkjørte borkronen. Den sentrale akselen 12 holdes i den sammenstilte posisjon av både skjærpinner 16 og en sagtannet delt mansjett 27 nedenfor skjærpinnene.

De ytre mantlene 18,181,18b midt på hvert verktøy er utformet med en unik utforming av den gjengede forbindelse. Som vist på figur 4 og S er gjengen en dobbeltgjenge som er blitt maskinert som en gjenge av hunnmuffetype fra ende til ende på den ytre mantel. Den indre seksjon 18 har i en avstand på ca. 76,2 mm -101,6 mm fra hver ende (dvs. mellom de viste underskjæringene) en av gjengene fjernet ved hjelp av maskinering. De utstående gjengepartier 9a,9b på mantlene 18a, 18b på den ene side av den sentrale mantelen 18, som er forbundet med den sentrale mantelen 18, har også en av begynnelsesgjengene fjernet. De øvre og nedre utstående gjengepartiene 9a,9b holdes sammen med skruegjenger på den ytre mantelen 18,18a,l 8b i begge ender av den ytremantelen. For-bindelsene er trukket til mot høyre på konvensjonell måte, og således, med venstrerettet dreiemoment fra motorens stator, vil høyregjengene trekkes til når motoren virker, og de vil således ikke skrues ut. Gjengene som er fjernet fra de utstående gjengepartiene 9a,9b og hunngjengepartiet mellom den ytre mantelens underskj æringer tillater aksial bevegelse mellom topp og bunn av verktøyet når et overtrekk påføres (hvilket overtrekk i det minste er lik den lasten som er nødvendig for å skjære over den ytre mantelen i området ved underskjæringene). Versjonen av verktøyet på 120,65 mm som er vist på figur 4 og 5 er utformet til å skjæres over ved et trekk på 356 kN. Bøyestivheten i sammenstillingen er i sammenstillingen på figur 5 forbedret ved overlappingen mellom de to gjengene utstående partier 9a,9b med muffeinngrepet i veggseksjonen mellom de innvendige splines 14 og de utvendige to begynnelsesgjenger.

Det aksiale trekket vil også resultere i at verktøyet åpner seg ved at det beveger seg i lengderetningen med den samlede tilgjengelige bevegelse fra fjerningen av gjengene i det sentrale området av den ytre mantelen 18,18a, 18b. Når dette skjer vil den øverste tetningen 23 forflyttes fra boringen ved den øvre rørdelen 8a. Når innvendig hydraulisk trykk påføres når riggpumpene skrues på og trykket mellom innsiden og utsiden av verktøyet når et visst nivå vil skjærpinnene skjæres over, og den sentrale akselen 12 vil bli beveget nedover. Når akselen beveger seg nedover vil kroneformene 30,32 på de to adapterne gå i inngrep, og dreiemoment kan da påføres direkte ned senter i den innvendige motordriftsarnmenstillingen fra overflaten via splines-forbindelsen 14 som er i inngrep med den innvendige senterakset og de utvendige mantlene. Senterakselen 12 kan

ikke beveges tilbake oppiver på grunn av sagtennene på den delte mansjetten 27 som er lokalisert rundt senterakselen ved den nedre ende. Fjærringen 29 i den nederste mantel-

boringen virker som en stoppskulder som hindrer den delte stoppmansjetten 27 i å bevege seg nedover.

Det skal bemerkes at området rundt splines-forbindelsen og de doble begynnelsesgjengene er ved det utvendige lavere trykk, og tettingen av innsiden av verktøyet er således fullstendig ved hjelp av tetningen 31 på utsiden av hylsen 33 som skjærpinnene er lokalisert gjennom. 10 av senterakselen og gjennom det kroneformede adapteret skrudd på senterakselen. Kroneformene kan være eller ikke være utformet til å tette for strømmen til utsiden av adapterne når de to settene er i inngrep med hverandre. Hvis de er utformet til å stenge for strømmen inn i rotor-stator-profilet vil det være fordelaktig å ha en dyse innmontert i toppen av rotoren, slik at et strømningsløp er tilgjengelig ned senter i rotoren, og deretter enten simpelthen ned til borkronen som i en konvensjonell motor, eller ut gjennom en dyse som er innmontert i motorens universalhus. En dyse som er montert på siden av motoren vil under enkelte forhold være fordelaktig, ettersom sirku-lasjon fortsatt vil være mulig hvis formasjonen falt sammen rundt borkronen og stengte av strømningsløpet rundt utsiden av borkronen.

Enda en ytterligere utførelse av den foreliggende oppfinnelse er vist på figur 6 til 9 på de ledsagende tegninger. Denne ytterligere utførelse likner igjen utførelsen på figur 1 til 3, og korresponderende deler er identifisert med like henvisningstall. Den ytterligere utførelse er prinsipielt forskjellig fra den første utførelse ved at den enkeltstående skjærpinnen i den første utførelse er plassert sammen med et par av skjærpinner 16 som er ført gjennom en hylse 33 som i den andre og tredje utførelse på figur 4 og 5. Videre, som beskrevet med henvisning til den andre og tredje utførelse omfatter den tredje utfø-relse vist på figur 6 til 9 en tetning 31 som er anordnet på utsiden av hylsen 33. Den ytterligere utførelse holder også skjærringen 20 og de hydrauliske overføringsporter 26. Den ytterligere utførelse er videre forskjellig fira den første utførelse ved at gjengekop-lingen er anordnet i tre atskilte partier. Et sentralt parti 18 (som vist på figur 7) strekker seg over det første og andre hoveddelparti 8a,8b. Det andre parti 18a av koplingen er påskrudd det første hoveddelparti 8a, mens det tredje koplingsparti 18b er påskrudd på det andre hoveddelparti 8b. Som for de tidligere utførelser er koplingen i inngrep med en dobbeltgjenge på hoveddelen 8 hvor en av gjengene er fjernet. Tilsvarende har det sentrale parti 18 av koplingen en dobbeltgjenge hvor en gjenge er fjernet. De gjenværende koplingspartier 18a, 18b har imidlertid en umodifisert dobbeltgjenge som tillater at partiene låses mot respektive skuldre på det første og annet hoveddelparti 8a,8b. De ender av det andre og tredje koplingsparti 18a, 18b som er distalt i forhold til de respektive skuldre er forsynt med kroneformer for inngrep med kroneformer som er anordnet på endene av det sentrale koplingsparti 18. Med kroneformene på de tre partiene 18,18a,18b i inngrep med hverandre kan et dreiemoment gjennom koplingen, og arrangementet bistår ved sammenstilling av verktøyet. I andre henseender, og under bruk, er verktøyet det samme som beskrevet for den første utførelse. Figur 8 og 9 viser faktisk låseelementet 12 i den ytterligere utførelse i henholdsvis en mellomliggende og en andre aksial posisjon. Det sees fra hver av disse figurene at kroneformene på koplingen gjør det mulig å bevege de tre koplingspartiene aksialt bort fra hverandre.

Den fjerde utførelse som er vist på figur 6 til 9 er sammenstilt med følgende prosedyre: Trinn 1 - skru det annet koplingsparti 18a (øvre låsering) til det første hoveddelparti 8a (øvre hoveddel).

Trinn 2 - skru det tredje koplingsparti 18b (nedre låsering) til det annet hoveddelparti 8b (nedre hoveddel) og monter tetningshylsen 33 ferdig med tetninger. Hold delene på plass med en slaveskrue (ikke vist).

Trinn 3 - skru det første og annet hoveddelparti 8a,8b til det sentrale koplingsparti 18 under opprettholdelse av tilstrekkelig aksial strekkraft til å sikre maksimal at-skillelse mellom hoveddelenes utstående gjengepartier 9a,9b. Etter sammenskruing vil kroneformene på koplingspartiene 18,18a, 18b være innrettet. Trykk sammen delsam-menstillingen aksialt for å bringe kroneformene i inngrep.

Trinn 4 - hold hoveddelsammenstillingen tiltrukket og påfør tilstrekkelig dreiemoment til å innrette de innvendige splines 14. Deke overskrid maksimalt tiltrekningsmoment.

Trinn 5 - skyv tverrforbindelsesrørdelen 50 på det første hoveddelparti 8a over på låseelementet 12 (ferdig med tetninger).

Trinn 6 - skyv låseelementet 12 gjennom hoveddelsammenstillingen for fullstendig inngrep med de innrettede innvendige splines 14. Skru tverrforbindelsesrørdelen 50 til det første hoveddelpartis utstående gjengeparti 9a (tiltrukket for hånd).

Trinn 7 - sett inn skjærringsegmenter 20 og skyv låseelementet 12 nedover til fullstendig lokalisering. For å få ut innestengt luft, trekk tverrforbindelsesrørdelen 50 litt tilbake.

Trinn 8 - skru den øvre rørdel 52 på det første hoveddelparti 8a og trekk til til anbefalt tiltrekningsdreiemoment.

Trinn 9 - monter skjærpinner 16 og tilhørende plugger.

Trinn 10 - monter låseringen 27 og, med spesialverktøy, trekk til til anbefalt dreiemoment.

Trinn 11 - kople kroneformet adapter til låseelementet 12 og, med spesialverk-tøy, trekk til til anbefalt dreiemoment

Trinn 12 - monter nedre rørdel og trekk til til anbefalt dreiemoment.

Ved montering av noen av de utførelser som her er beskrevet vil det forstas at låseringen 27 ideelt sett trekkes til til et dreiemoment som er tilstrekkelig til å plassere de to

hoveddelpartiene Sa,8b i anlegg mot hverandre og under sammentrekking. Selv om den første utførelsen (se figur 1) er forsynt med en avstand mellom partiene 8a,8b på hoveddelen er det foretrukket at disse partiene ligger an mot hverandre som i den andre, tredje og fjerde utførelse. På denne måte kan verktøyet plasseres i sammentrekking, slik at det tilveiebringes stivhet.

Enda ytterligere alternative anordninger vil være åpenbare for en leser som har fagkunn-skap innen området.

Claims (10)

1. Nedihullsanordning for begrensning av rotasjon til en rotor (4) i forhold til en stator (6) som er tilknyttet rotoren, hvor nedihullsanordningen omfatter en hoveddel (8) inne i en boring (10) hvor det er lokalisert et låseelement (12) som er bevegelig mellom en første aksial posisjon i forhold til hoveddelen og en andre aksial posisjon i forhold til hoveddelen; midler (14) for å begrense rotasjon av låseelementet (12) i forhold til hoveddelen (8) når låseelementet er lokalisert i den andre aksiale posisjon; og sammenkoplings-midler (30,32) på rotoren (4) og låseelementet (12) for begrensning av rotasjonen til rotoren i forhold til låseelementet når låseelementet er lokalisert i den andre aksiale posisjon, karakterisert ved atsammenkoplingsmidlene (30,32) ikke er i inngrep når låseelementet (12) er i den første aksiale posisjonen for å tillate rotasjon av rotoren (4) i forhold til låseelementet (12); et differanseareal er avgrenset på låseelementet slik at påføring av statisk fluidtrykk på differansearealet tvinger låseelementet i bevegelsesretningen fra den første aksiale posisjon mot den andre aksiale posisjon; og midler (18) er tilveiebragt for selektiv påføring av statisk fluidtrykk på differansearealet.

2. Nedihullsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de selektive midler (18) for påføring av statisk fluidtrykk omfatter midler for å tillate mellomliggende bevegelse av låseelementet (12) fra den første aksiale posisjon til en mellomliggende posisjon i forhold til hoveddelen, hvor det areal av låseelementet som er utsatt for det statiske fluidtrykk er forskjellig fra det som er utsatt for det statiske fluidtrykk når låseelementet er lokalisert i den første aksiale posisjon.

3. Nedihullsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at hoveddelen omfatter to partier (8a, 8b) som er bevegelige i forhold til hverandre for å tillate den mellomliggende bevegelse av låseelementet (12) i forhold til ett av hoveddel - partiene.

4. Nedihullsanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at hoveddelpartiene er aksialt bevegelige i forhold til hverandre.

5. Nedihullsanordning ifølge krav 3 eller 4, karakterisert v e d at låseelementet (12) holdes selektivt i den første aksiale posisjon i forhold til det ene hoveddelparti (8a) ved hjelp av skjøre midler (20).

6. Nedihullsanordning ifølge ett av kravene 3 til 5, karakterisert ved at låseelementet (12) holdes selektivt i den første aksiale posisjon og den mellomliggende posisjon i forhold til det andre av hoveddelpartiene (8b).

7. Nedihullsanordning ifølge ett av kravene 3 til 6, karakterisert ved at de to hoveddelpartier (8a, 8b) er forbundet til hverandre med skruegjenger.

8. Nedihullsanordning ifølge krav 7, karakterisert ved at den skruegjengede forbindelse mellom de to hoveddelpartiene (8a, 8b) er tilstrekkelig løs til å tillate den relative mellomliggende bevegelse mellom låseelementet (12) og det ene hoveddelparti (8a).

9. Nedmullsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den skruegjengede forbindelse omfatter en dobbeltgjenge hvor den ene av de to gjengene er fjernet.

10. Nedihullsanordning ifølge krav 9, karakterisert ved at den skruegjengede forbindelse omfatter en gjenget mansjett (18) som strekker seg over de to hoveddelpartiene (8 a, 8b).