NO322412B1 - Ikke-inntrengende fiberoptisk trykksensor for maling av ustabilt trykk i et ror - Google Patents

Abstract

Ikke inntrengende trykksensorer (14-18) for å måle ustabile trykk inne i et rør (12) innbefatter en optisk fiber (10) viklet i spoler (20-24) rundt omkretsen til røret (12). Lengden eller endring av lengden til spolene (20-24) er indikerende for det ustabile trykket i røret Bragg giftere (310-324) som er påtrykt i fiberen (10) kan brukes idet de har refieksjonsbølgelengder X som relaterer seg til de ustabile trykket i røret En eller flere sensorer (14-18) kan være aksialt fordelt langs fiberen (10) og bruke bølgelengdedivisjonsmultipleksing og/eller tidsdivisjonsmultipleksing.

Description

Denne oppfinnelsen angår avføling av trykk rundt rør og mer spesielt en ikke inntrengende fibertrykksensor for å måle ustabile trykk inne i et rør.

Innen olje og gassindustrien er det kjent at målingen av fluidtrykk i et nedihullsrør er nyttig for undersøkelse og produksjon av olje og gass. Typiske trykksensorer krever imidlertid at det bores et hull inn i røret for å danne en port for trykket til sensoren, eller at sensoren eller en del av denne anbringes i røret. Boring av hull i rørene kan være kostbart og tilføre feilmodi til systemet. Følgelig vil det være ønskelig å måle trykk inne i et rør på en ikke inntrengende måte.

Patentpublikasjonen US 5 218 197 A angår en fremgangsmåte og et apparat for å måle forskjellig trykk i et rør ved hjelp av en optisk fiber og en referansefiber. Den optiske fiberen er lagt rundt røret en eller flere ganger, og en trykkforandring i røret gir en forandring i omkretsen av røret som igjen gir en lengdeforandring i fiberen. Når fiberens lengde endres, endres også lysets fase ved en optisk kobler. Faseforskjellen på lysets fase i fiberen og referansefiberen danner grunnlaget for måling av trykket i røret.

Patentpublikasjonen US 4 360 272 A angår et optisk deteksjonssystem for å detektere og demodulere energi påtrykket i en optisk fiber slik at denne ekspanderes eller komprimeres som følge av denne påvirkningen. I fiberen er det preget Bragg-gitter som reflekterer gitte bølgelengder alt etter perioden i mønsteret som er preget. Endringen i fiberens lengde endrer perioden i Bragg-gitteret som således endrer bølgelengden som skal reflekteres.

Patentpublikasjonen US 5 317 544 A beskriver en hydrofon bestående av et rør delt opp i seksjoner. En optisk fiber og en referansefiber er tvunnet utenpå rørseksjonene. Røret fylles med et medium tilpasset formålet. Et interferometer registrerer forskjellen i lengden mellom den optiske fiberen og referansefiberen.

Formål med den foreliggende oppfinnelsen innbefatter å tilveiebringe en ikke inntrengende trykksensor for å måle ustabilt trykk inne i rør.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en anordning for å måle et ustabilt trykk i et rør, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk ved foreliggende oppfinnelses anordning for å måle et ustabilt trykk i et rør fremgår av de vedfølgende uselvstendige patentkravene 2 til og med 19.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for å måle et ustabilt trykk i et rør, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 20.

Ytterligere fordelaktige trekk ved foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte for å måle et ustabilt trykk i et rør fremgår av de vedfølgende uselvstendige patentkravene 21 til og med 38.

Ifølge den foreliggende oppfinnelsen omfatter en trykksensor for å måle ustabilt (ac, dynamisk eller tidsvarierende) trykk ved i det minste et aksialt sted langs et rør, en optisk fiber som er viklet rundt omkretsen til røret.

Videre, ifølge den foreliggende oppfinnelsen vil en lengde av den optiske fiberen endre seg når trykket som skal måles endrer seg. Nok ytterligere ifølge den foreliggende oppfinnelsen er det anordnet et reflekterende element inne i fiberen som har en refleksjonsbølgelengde som er relatert til trykket.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en betydelig forbedring sammenlignet med kjent teknikk ved at det tilveiebringes en ikke inntrengende trykksensor for målingen av ustabilt trykk inne i et rør ved bruk av fiberoptisk avføling. Den foreliggende oppfinnelsen elirninerer også behovet for eventuelle elektroniske komponenter nede i brønnhullet, og derved forbedres målingens pålitelighet. Videre er den foreliggende oppfinnelsen iboende trygg og eksplosjonssikker sammenlignet med elektriske systemer. Den foreliggende oppfinnelsen kan også tilveiebringe gjennomsnittlig omkretstrykk og/eller aksialt ustabilt gjennomsnittstrykk over en forutbestemt aksial lengde av røret. Omkretsgjennomsnittet filtrerer naturlig ut trykkforstyrrelser slik som de som er knyttet til tverrgående rørvibrasjoner, strømningsstøy, og høyere dimensjonsakustiske oscillasjoner. Denne attributten er nyttig for å måle forplantning av endimensjonale akustiske bølger. Den foreliggende oppfinnelsen muliggjør således sanntidsmåling av ustabilt trykk for olje og gassundersøkelse og produksjon eller for andre applikasjoner hvor et fluid (væske eller gass) strømmer i et rør eller en rørledning.

De forutgående og andre formål, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen vil bli mer tydeliggjort i lys av den følgende detaljerte beskrivelsen av eksempelutførelser av oppfinnelsen. Fig. 1 er et sideriss av et rør som har en optisk fiber viklet rundt røret på hvert sted for måling av ustabilt trykk og et par Bragg gittere rundt hver optisk vikling, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 2 er et tverrsnitt, enderiss av et rør som viser indre trykk Pinn og ytre trykk Put, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 3 er et sideriss av et rør som har en optisk fiber viklet rundt røret på hvert sted for måling av ustabilt trykk, med et enkelt Bragg gitter mellom hvert par av optiske viklinger, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 4 er et sideriss av et rør som har en optisk fiber viklet rundt røret på hvert sted for måling av ustabilt trykk, uten Bragg gittere rundt hver av viklingene, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 5 er en alternativ geometri for en optisk vikling på fig. 1,3, med en radiatorrørgeometri, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 6 er en alternativ geometri for en optisk vikling i henhold til fig. 1,3, med en veddeløpsbanegeometri, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 7 er et tverrsnitt, enderiss av et rør som er viklet med en optisk fiber ifølge fig. 4,5 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 8 er et sideriss av et rør som har et par gittere ved hvert aksialt avfølingssted, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 9 er et sideriss av et rør som har et enkelt gitter ved hvert aksialt avfølingssted, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen.

Det refereres nå til fig. 1 hvor et rør (eller rørledning) 12 er utstyrt med et mangfold av ikke inntrengende, fordelte fibergitterbaserte trykksensorer 18 til 24 som befinner seg langs røret 12. Hver av trykksensorene 18 til 24 omfatter korresponderende spoler 302 til 308 som har en forutbestemt lengde viklet rundt røret 12. Hver av sensorene 18 til 24 omfatter et eller flere Bragg gittere 310 til 324 som har tilordnede forutbestemte refleksjonsbølgelengder X\, % i, A.3, X.4.

Gitrene 310 til 324 er tilsvarende de som er beskrevet i US patent nr. 4725110, med tittel "Method for Impressing Gratings Within Fiber Optics", Glenn et al; men et hvilket som helst bølgelengdeavstembart gitter eller reflekterende element innleiret i fiberen 30 kan imidlertid brukes dersom dette er ønskelig. Et Bragg gitter reflekterer som kjent et forutbestemt bølgelengdebånd av lys som har en sentral topprefleksjonsbølgelengde Vo, og slipper gjennom de gjenværende bølgelengdene av det innfallende lyset (innenfor et forutbestemt bølgelengdeområde). Følgelig forplanter inngangslyset 40 seg langs fiberen 300 til sensorene 18 til 24 og gitrene 310 til 324 reflekterer lys 42 tilbake langs fiberen 300.

Det refereres fremdeles til fig. 1 hvor de optiske trykksensorene 18 til 24 kan være Bragg gitter baserte trykksensorer, slik som de som er beskrevet i den parallelle US-patentsøknaden, med serienummer 08/925598, med tittel "High Sensitivity Fiber Optic Pressure Sensor For Use In Harsh Environments", inngitt 8. September 1997. Alternativt kan sensorene 18 til 24 være optiske deformasjonsmålere som er festet på eller innleiret i den ytre eller indre veggen til røret og som måler rørveggdeformasjon. I en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen kan de fiberoptiske trykksensorene 18 til 24 være individuelt forbundet eller de kan være multiplekset langs en eller flere optiske fibere ved bruk av bølgelengdedivisjonmultipleksing (WDM), tidsdivisjonmultipleksing (TDM), eller hvilket som helst andre optiske multipleksingsteknikker (beskrevet ytterligere i det etterfølgende).

Under henvisning til fig. 2 kan de fiberoptiske trykksensorene 18 til 24 (fig. 1,3,4,7,8,9) måle de ustabile ((eller dynamiske eller vekslende) (ac)) trykkvairasj onene Pinn inne i røret 12 ved å måle den elastiske ekspansjonen og sammentrekningen, som representert med piler 350, av diameteren (og således omkretsen som angitt med piler 351) til røret 12. Generelt vil deformasjonsmålerne måle rørveggavbøyning i en hvilken som helst retning som respons på ustabilt trykk inne i røret 12. Den elastiske ekspansjonen og sammentrekningen av røret 12 blir målt på stedet til deformasjonsmåleren ettersom det indre trykket Pinn endrer seg, og måler således den lokale deformasjon (aksial deformasjon, ringdeformasjon eller utenfor aksen deformasjon), forårsaket av defleksjoner i retningene indikert med piler 351, på røret 12. Hvor mye omkretsen endrer seg blir varierende bestemt av ringstyrken til røret 12, det indre trykket Pinn, det eksterne trykket Put på utsiden av røret 12, tykkelsen Tw til rørveggen 352, og stivheten eller modulen til rørmaterialet. Tykkelsen til rørveggen 352 og rørmaterialet i sensorseksj onene 14,16 (fig. 1) kan således innstilles basert på den ønskede sensitiviteten til sensorene og andre faktorer og kan være forskjellig fra veggtykkelsen eller materialet til røret 12 utenfor avfølingsområdene 14,16.

Det refereres til fig. 1,3,4 hvor det er vist alternative arrangementer av optiske deformasjonstrykksensorer. De fiberoptiske trykksensorene 18 til 24 kan være konfigurert ved bruk av en optisk fiber 300 som er viklet eller rullet rundt og festet til røret 12 ved hvert av trykksensorstedene som indikert med spolene eller viklingene 302 til 308 for de respektive trykkene Pi, P2, P3, P4. Fiberviklingene 302 til 308 er viklet rundt røret 12 slik at lengden av hver av fiberviklingene 302 til 308 endrer seg med endringer i rørets ringdeformasjon som respons på ustabile trykkvariasjoner inne i røret 12 og det indre rørtrykket blir således målt ved det respektive aksiale stedet. Slike fiberlengdeendringer blir målt ved bruk av kjente optiske måleteknikker som beskrevet i det etterfølgende. Hver av viklingene måler i hovedsaken det gjennomsnittlige omkretstrykket inne i røret 12 ved et korresponderende aksialt sted på røret 12. Viklingene tilveiebringer også aksialt gjennomsnittstrykk over den aksiale lengden til en gitt vikling. Mens strukturen til røret 12 besørger en viss romlig filtrering av kort-bølgelengdeforstyrrelser, har vi funnet at det grunnleggende prinsippet for virkemåten til oppfinnelsen forblir i hovedsaken det samme som for punktsensorene beskrevet tidligere.

Med henvisning til fig. 1 kan, for utførelser av oppfinnelsen hvor viklingene 302 til 308 er koblet i serie, har Bragg gittere (310,312),(314,316), (318,320), (322,324) befinne seg langs fiberen 300 ved motsatte ender av hver av de respektive viklingene 302,304,306,308. Gitterparene blir brukt til å multiplekse trykksignalene Pi, P2, P3, P4 for å identifisere de individuelle viklingene fra optiske retursignaler. Det første gitterparet 310,312 rundt viklingen 302 kan ha en felles refleksjonsbølgelengde XI, og det andre gitterparet 314,316 rundt viklingen 304 kan ha en felles refleksjonsbølgelengde X2, men som er forskjellig fra bølgelengden til det første gitterparet 310,312. På tilsvarende måte kan det tredje gitterparet 318,320 rundt viklingen 306 ha en felles refleksjonsbølgelengde X.3, som er forskjellig fra XI og A.2, og det fjerde gitterparet 322,324 rundt viklingen 308 har en felles refleksjonsbølgelengde XA som er forskjellig fra XI, X2 og X.3.

Med henvisning til fig. 2 kan det istedenfor å ha et forskjellig par av refleksjonsbølger tilordnet hver vikling brukes en serie av Bragg gittere 360 til 368 med bare et gitter mellom hver av viklingene 302 til 308, som har en felles refleksjonsbølgelengde kl.

Med henvisning til fig. 1 og 3 kan viklingene 302 til 308 med gitrene 310 til 324 (fig. 1) eller med gitrene 360 til 368 (fig. 3) være konfigurert på mange kjente måter for nøyaktig å måle fiberlengden eller endringer i fiberiengden, slik som et interferrometrisk, Fabry Perot, flukttid, eller andre kjente arrangementer. Et eksempel på en Fabry Perot teknikk er beskrevet i US-patent nr. 4950883 " Fiber Optic Sensor Arrangement Håving Reflective Gratings Responsive to Particular Wavelengths", til Glenn. Et eksempel på flukttid (eller tidsdivisjonmultipleksing; TDM) vil være hvor en optisk puls som har en bølgelengde og blir sent ned med fiberen 300 og en serie optiske pulser blir reflektert tilbake langs fiberen 300. Lengden til hver vikling kan så bestemmes ved tidsforsinkelsen mellom hver returpuls.

Alternativt kan en del eller hele fiberen mellom gitrene (eller innbefattende gitrene, eller hele fiberen dersom dette er ønskelig) være dopet med et sjeldent jordbart (slik som erbium) for å danne en avstembar fiberlaser, slik som beskrevet i US-patent nr. 5317576, "Contimiously Tunable Single Mode Rare-Earth Doped Laser Arrangement" til Ball m.fl. eller US-patent nr. 5513913, "Active Multipoint Fiber Laser Sensor" til Ball m.fl., eller US-patent nr. 5564832, "Biretringent Active Fiber Laser Sensor", til Ball rn.fl., som er innlemmet her ved referanse.

Selv om gitrene 310 til 324 er vist orientert aksialt i forhold til røret 12 på fig. 1,3, kan de være orientert langs røret 12, aksialt, langs omkretsen, eller i en hvilken som helst annen orientering. I avhengighet av orienteringen kan gitteret måle deformasjoner i rørveggen 352 med varierende sensitivitetsnivåer. Dersom gitterrefleksjonsbølgelengden varierer med indre trykkendringer, kan slik variasjon være ønskelig i noen konfigurasjoner (for eksempel fiberlasere) eller kan kompenseres for i den optiske instrumenteringen i andre konfigurasjoner, for eksempel ved å tillate et forutbestemt område av refleksjonsbølgelengdeforskyvning for hvert par av gittere. Istedenfor at hver av viklingene er forbundet i serie, kan de alternativt være forbundet i parallell, for eksempel ved å bruke optiske koblere (ikke vist) før hver av viklingene, som hver er koblet til den optiske fiberen 300.

Det refereres til fig. 4 og sensorene 18 til 24 kan alternativt også være tilformet som en rent interferrometrisk sensor ved å omvikle røret 12 med viklingene 302 til 308 uten å bruke Bragg gittere, hvor separate fibre 330,332,334,336 kan mates til de respektive separate viklingene 302,304,306 og 308.1 denne spesielle utførelsen kan det brukes kjente interferometriske teknikker for å bestemme lengden eller endringen i lengden til fiberen 10 rundt røret 12 på grunn av trykkendringer, slik som Mach Zehnder teknikk eller Michaelson Interferometric teknikk, slik som beskrevet i US- patent 5218197, med tittel "Method and Apparatus for the Non-invasive Measurement of Pressure Innside Pipes Using a Fiber Optic Interferometer Sensor" til Carroll. De interferometriske viklingene kan multiplekses slik som beskrevet i Dandridge m.fl., "Fiber Optic Sensors for Navy Applications", IEEE, Feb. 1991, eller Dandridge, m.fl., "Multiplexed Interferometric Fiber Sensor Arrays", SPIE, Vol. 1586,1991, ppl76-183. Andre teknikker for å bestemme endringen i fiberlengder kan brukes. Det kan også brukes optiske referansespoler (ikke vist) ved visse interferometriske fremgangsmåter og disse kan være anordnet på eller rundt røret 12, men kan være designet slik at de er ufølsomme for trykkvairasjoner.

Det refereres nå til fig. 5 og 6. Istedenfor at viklingene 302 til 308 er optiske fiberspoler som er viklet fullstendig rundt røret 12, kan viklingene 302 til 308 ha alternative geometrier, slik som en "radiatorspole" geometri (fig. 5) eller en "veddeløpsbane" geometri (fig. 6), som er vist i et sideriss som om røret 12 er skåret aksialt og lagt flatt. I denne bestemte utførelsen behøver ikke den fiberoptiske trykksensoren 302 nødvendigvis være viklet 360° rundt røret, slik det best fremgår med henvisning til fig. 7, men kan være anordnet over et forutbestemt parti av omkretsen til røret 12, representert med pil 50. Den fiberoptiske trykksensoren 302 vil ha en lengde som er lang nok til optisk å detektere endringene av røromkretsen. Andre geometrier på viklingene og de fiberoptiske sensorkonfigurasjonene kan brukes dersom dette er ønskelig. For en hvilken som helst geometri av viklingene som er beskrevet her, kan det brukes flere enn et fiberlag, i avhengighet av den ønskede totale fiberlengden. Den ønskede aksiale lengden til en hvilken som helst bestemt vikling blir innstilt i avhengighet av egenskapene til ac trykket som det er ønskelig å måle, for eksempel den aksiale eller koherenslengden til en trykkforstyrrelse forårsaket av en virvel som skal måles.

Med henvisning til fig. 8 og 9 innbefatter utførelser av den foreliggende oppfinnelsen konfigurasjoner hvor fiberen 300 istedenfor å bruke viklingene 302 til 308 kan ha kortere seksjoner som er anordnet rundt minst et parti av omkretsen til røret og som kan optisk detektere endringer av røromkretsen. Det ligger videre innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelsen at sensorer kan omfatte en omfatte en optisk fiber 300 anordnet i et helisk mønster (ikke vist) om røret 12. Som beskrevet ovenfor, vil orienteringen av det deformasjonsavfølende elementet variere sensitiviteten overfor defleksjoner i rørveggen 352 forårsaket av ustabile trykktransienter i røret 12.

Det refereres til fig. 8 hvor spesielt parene av Bragg gittere (310,312), (314,316), (318,320), (322,324) befinner seg langs fiberen 300 med seksjoner 380 til 386 av fiberen 300 mellom hvert av de respektive gitterparene. I dette tilfellet kan det brukes kjente Fabry Perot, interferometrisk, flukttid eller fiberlaseravfølingsteknikker for å måle deformasjonen i røret, på en måte som tilsvarer det som er beskrevet i de forannevnte referansene.

Med henvisning til fig. 9 kan alternativt individuelle gittere 370 til 376 være anordnet på røret og brukes til å avføle ustabile variasjoner i deformasjonen i røret 12 (og således det ustabile trykket inne i røret) ved avfølingsstedene. Når det brukes et enkelt gitter pr. sensor, vil gitterrefleksjonsbølgelengdeforskyvningen være indikerende for endringer i rørdiameter og således trykket.

Det kan brukes en hvilken som helst annen teknikk eller konfigurasjon for en optisk deformasjonsmåler. Typen optisk deformasjonsmålerteknikk og optisk signalanalysefremgangsmåte er ikke kritisk for den foreliggende oppfinnelsen, og rammen for oppfinnelsen er ikke ment å være begrenset til en bestemt teknikk eller fremgangsmåte.

I hvilke som helst av utførelsene som er beskrevet her kan brukssensorene være festet til røret ved hjelp av et klebemiddel, lim, epoxy, tape eller en annen egnet festeinnretning for å sikre passende kontakt mellom sensoren og røret 12. Sensorene kan alternativt være fjernbare eller permanent festet via kjente mekaniske teknikker slik som mekaniske festeinnretainger, fjærbelastet, fastklemt, klemmeskallarrangement, ved hjelp av stropper eller andre ekvivalenter. Alternativt kan de optiske fiberne og/eller gitrene være innleiret i et komposittrør. Dersom det er ønskelig i noen applikasjoner, kan gitrene være fraskilt fra (eller deformasjons eller akustisk isolert fra) røret 12.

Den foreliggende oppfinnelsen kan brukes til å måle en hvilken som helst parameter (eller karakteristiske egenskap) til innholdet i røret som er relatert til ustabilt (ac, dynamisk eller tidsvarierende) trykk. Den foreliggende oppfinnelsen kan for eksempel brukes til å måle når en slamplugg av væske eller faststoff passerer gjennom røret, ved hjelp av sensoren på grunn av den dynamiske trykkbølgen som blir dannet.

Istedenfor et rør kan også en hvilken som helst rørledning eller ledning som fører et fluid (hvor et fluid er definert som en væske eller en gass) blir brukt dersom dette er ønskelig. Videre må det forstås at den foreliggende oppfinnelsen kan brukes ved optisk refleksjon og/eller transmisjon. Selv om oppfinnelsen er illustrert idet den bruker fire trykksensorer, må det også forstås at flere eller færre sensorer kan brukes, i avhengighet av applikasjonen.

Claims (38)

1. Anordning for å mile et ustabilt trykk i et rør (12), hvilken anoidning omfatter flere fiberoptiske sensorer (302,304...; 380,382,...) anordnet rundt i det minste en del av rørets (12) omkrets, hvor hver av sensorene (302,304...; 380,382,...) tilveiebringer et signal som er angivende for det ustabile trykket, karakterisert ved at hver sensor (302,304...; 380,382,...) er anordnet ved forskjellige aksielle posisjoner langs røret (12) for å måle det ustabile trykket ved hver aksiell posisjon.

2. Anoidning ifølge krav 1, hvor hver av de fiberoptiske sensorer (302,304...; 380,382,...) innbefatter et optisk fiber (300) viklet rundt i det minste en del av rørets (12) omkrets.

3. Anordning ifølge krav 2, hvor en lengde av det optiske fiberet ved hver fiberoptisk sensor er anordnet til å endre seg som reaksjon på det ustabile trykket i røret.

4. Anordning ifølge krav 1, videre innbefattende et reflekterende element (310312...;

370,372,...) anordnet i hver av de fiberoptiske sensorene med en refleksjonsbølgelengde som endrer seg som reaksjon på det ustabile trykket.

5. Anordning ifølge krav 4, hvor det reflekterende elementet (310,312...; 370,372,...) innbefatter et Bragg-gitter.

6. Anordning ifølge krav 1, hvor hver av de fiberoptiske sensorene måler et omkretsgjennomsnitt av det ustabile trykket ved en aksiell posisjon langs røret.

7. Anordning ifølge krav 1, hvor hver av de fiberoptiske sensorene måler et aksielt gjennomsnittlig ustabilt trykk langs en forutbestemt aksiell lengde av røret.

8. Anordning ifølge krav 1, hvor de fiberoptiske sensorene er i henhold til en av en serøentinkonfigurasjon, en rektangulærspolekonfigurasjon og en omkretsviklmgskonflgurasjon.

9. Anordning ifølge krav 5, hvor Bragg-gitteret anordnet i hver fiberoptisk sensor har forskjellige refleksjonsbølgelengder.

10. Anordning ifølge krav 5, hvor Bragg-gitterpar er anordnet i hver av de fiberoptiske sensorene, og hvor Bragg-gitrene i hvert Bragg-gitterpar har samme refleksjonsbølgelengde.

11. Anordning ifølge krav 10, hvor hvert Bragg-gitterpar har en refleksjonsbølgelengde som er forskjellig fra andre Bragg-gitterpars.

12. Anordning ifølge krav 1, hvor de fiberoptiske sensorene er sammenkoblet ved hjelp av koblende fiberoptiske deler for å videresende lys til hver av de fiberoptiske sensorene.

13. Anordning ifølge krav 12, hvor de koblende fiberoptiske deler har refleksjonselementer (310,312...; 370,372,...) anordnet i seg for å reflektere respektive optiske signaler fra de enkelte fiberoptiske sensorer.

14. Anordning ifølge krav 13, hvor de reflekterende elementene (310,312...; 370,372,...) er Bragg-gittere.

15. Anordning ifølge krav 14, hvor Bragg-gitrene er orientert aksielt med hensyn til røret.

16. Anordning ifølge krav 14, hvor Bragg-gitrene har samme refleksjonsbølgelengde.

17. Anordning ifølge krav 14, hvor Bragg-gitrene har forskjellige refleksjonslengder.

18. Anordning ifølge krav 13, hvor de reflekterende elementer som er anordnet i de koblende fiberoptiske deler innbefatter Bragg-gitterpar anordnet ved motstående ender av hver fiberoptisk sensor og hvor Bragg-gitrene i hver Bragg-gitterpar har samme refleksjonsbølgelengde.

19. Anordning ifølge krav 18, hvor hvert Bragg-gitterpar har en refleksjonsbølgelengde som er forskjellig fra andre Bragg-gitterpars.

20. Fremgangsmåte for å måle et ustabilt trykk i et rør (12), karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter å tilveiebringe flere fiberoptiske sensorer (302,304...; 380,382,...) anordnet rundt i det minste en del av rørets (12) omkrets, hvor hver fiberoptisk sensor er anordnet ved forskjellige aksielle posisjoner langs røret, å levere lys til hver av de fiberoptiske sensorene, å måle endringer i lys returnert fra hver fiberoptisk sensor på grunn av endring av den optiske fiberens lengde, og å bestemme det ustabile trykket ved hver aksiell posisjon på grunnlag av de målte endringer i lys.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor hver av de fiberoptiske sensorene (302304...;

380,382,...) innbefatter en optisk fiber (300) viklet rundt i det minste en del av rørets omkrets.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, hvor en lengde av det optiske fiberen (300) ved hver av de fiberoptiske sensorene endrer seg som reaksjon på det ustabile trykket i røret

23. Fremgangsmåte ifølge krav 20, videre innbefattende et reflekterende element (310,312...; 370,372,...) anordnet t hver av de fiberoptiske sensorene med en refleksjonsbølgelengde som endrer seg som reaksjon på det ustabile trykket.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, hvor det reflekterende elementet (310,312...;

370,372,...) innbefatter et Bragg-gitter.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 20, videre innbefattende å måle et omkretsgjennomsnitt av det ustabile trykket ved en aksiell posisjon langs røret ved bruk av hver respektive fiberoptiske sensor.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 20, videre innbefattende å måle et aksielt gjennomsnitt av det ustabile trykket langs en forutbestemt aksiell lengde av røret ved bruk av hver respektive fiberoptiske sensor.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor de fiberoptiske sensorene har en av en serpentinkonfigurasjon, en rektangulserspolekonfigurasjon og en omkretsviklingskonfigurasjon.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 24, hvor Bragg-gitrene som er anordnet i hver fiberoptisk sensor har forskjellige refleksjonslengder.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 24, hvor par av Bragg-gittere er anordnet i hver av de fiberoptiske sensorene, og hvor hvert Bragg-gitterpars Bragg-gittere har samme refleksjonsbølgelengde.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29, hvor hvert Bragg-gitterpar har en refleksjonsbølgelengde som er forskjellig fra andre Bragg-gitterpars.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor de fiberoptiske sensorene er sammenkoblet ved hjelp av koblende fiberoptiske deler for å videresende lys til hver av de fiberoptiske sensorene.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 31, hvor de koblende fiberoptiske delene har reflekterende elementer anordnet i seg for å reflektere respektive optiske signaler fra de enkelte fiberoptiske sensorene.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 32, hvor de reflekterende elementene er Bragg-gittere.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor Bragg-gitrene er orientert aksielt med hensyn til røret.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor Bragg-gitrene har samme refleksjonsbølgelengde.

36. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor Bragg-gitrene har forskjellige refleksjonslengder.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 32, hvor de reflekterende elementer som er anbrakt i de koblende fiberoptiske delene innbefatter Bragg-gitterpar anordnet ved motstående ender av hver fiberoptiske sensor og hvor Bragg-gitrene i hvert Bragg-gitterpar har samme refleksjonsbølgelengde.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 37, hvor hvert Bragg-gitterpar har en refleksjonsbølgelengde som er forskjellig fra andre Bragg-gitterpars.