NO322281B1

NO322281B1 - Formet sprengladning for redusert pluggdannelse

Info

Publication number: NO322281B1
Application number: NO19990461A
Authority: NO
Inventors: Jr Jack F Lands; Brenden M Grove; Robert A Parrott
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 1998-02-02
Filing date: 1999-02-01
Publication date: 2006-09-04
Also published as: GB9901783D0; US6021714A; GB2333825A; NO990461D0; GB2333825B; NO990461L

Abstract

En formet sprengladning for bruk med perforering av formasjon inntil en bore-. brønn og som omfatter en foring med hovedsakelig ikke-konisk form (også angitt som bolle-formet). Denne foring har et første og et andre lag, hvor det første lag befinner seg i kontakt med hovedsprengladningen. Det andre lag (som er utført i slike materialer som kopper,. sølv, gull o.s. v) bidrar først og fremst til dannelse av en perforeringsstråle, mens det første lag inneholder et materiale som hovedsakelig finoppstykkes ved sprengning, slik at tendens til pluggdannelse reduseres eller elimineres.

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder generelt formede sprengladninger med redusert pluggdannelse.

Etter at en brønn er blitt boret og brønnforingert er blitt sementert i brønnen, dannes det perforeringer for å muliggjøre fluidkommunikasjon mellom reservoarsoner i formasjonen og borebrønnen. Det anvendes vanligvis formede sprengladninger for perforeringen, hvor formede ladninger er montert i perforeringsskytere som innføres i brønnen enten på en elektrisk ledning (f.eks. en trådledning) eller rørledning (f.eks. produksjonsrøriedning, borerør eller kveilet rørledning).

Formede sprengladninger betraktes som «høyeksplosive», hvilket vil si at de detoneres meget raskt og generer ytterst kraftige trykk. Det foreligger to typer av formede sprengladninger, nemlig hovedsakelig konisk formede ladninger som er beregnet på dypinntrengning i en formasjon, og hovedsakelig ikke-konisk formede ladninger som er beregnet for å frembringe store hull gjennom foringen og liten inntrengning i den omgivende formasjon.

I fig. 1A er det vist at en hovedsakelig konisk utformet sprengladning 10 omfatter et ytre hylster 12 som tjener som en omsluttende beholder som er beregnet på å tilbakeholde sprengkreftene fra det eksploderende sprengstoff tilstrekkelig lenge til at det kan dannes en perforeringsstråle. Vanlige materialer som anvendes i det ytre hylster 12 omfatter stål, sink, keramiske materialer og glass.

En hoved-sprengladning 12 befinner seg inne i det ytre hylster 12 og er inne-klemt mellom innerveggen av det ytre hylster 12 og utsiden av en foring 20 som har hovedsakelig konisk form. En tennladning 14 danner detonasjonsledd mellom en de-tonasjonsstreng (ikke vist) og hovedsprengladningen 16. Tennladningen 14 utløses ved hjelp av detoneringsstrengen hvilket i sin tur bringer hovedsprengladningen 16 til å eksplodere og frembringe en sprengbølge som feier gjennom den formede sprengladning 10.

Det skal nå henvises ti! fig. 1B, hvor det er vist at foringen 20 (den opprinnelige foring 20 er vist ved stiplede linjer) ved eksplosjonen bryter sammen under påvirkning av sprengkraften fra hovedsprengladningen 16. Materiale fra den sammenfallende foring 20 strømmer langs slike strømningsbaner (som angitt ved 29) at det dannes en perforeringsstråle 26 langs X-aksen. Hvis foringen 20 er utført i fast metall, blir det også dannet en plugg 28 (som i blant betegnes som en «gulrot»), som et biprodukt av den eksplosive sprengning og omformingsprosessen av foringen til en perforeringsstråle. Ved dype perforeringer med relativt små hulidiametere, kan det hende at disse plugger tilstopper de perforerte huller og derved er i stand til å redusere fluid-strømningen. Forskjellige deler av foringen 20 bidrar til å danne pluggen 28 og perforeringsstrålen 26. Det indre koniske parti 30 av foringen 20 danner strålen 26, mens det ytre koniske parti 32 av den koniske foring 20 danner pluggen 28. For koniske foringer ligger skille mellom den stråledannende og den pluggdannende del av foringen langs en konus (angitt ved 31) mellom det indre og det ytre parti henholdsvis 30 og 32. Et punkt P representerer et stagnasjonspunkt som danner skille mellom pluggen 28 og perforeringsstrålen 26 ved koniske foringer. Den nøyaktige plassering av separeringsflaten 31 avhenger av toppvinkelen for den.koniske foring og andre, faktorer, men alle foringer med hovedsakelig konisk utforming oppviser en separering av denne type mellom det pluggdannende og det stråledannende foringsområde.

For å redusere eller eliminere dannelse av slike plugger, er det blitt anvendt koniske foringer av metallpulver. Dette metallpulver etterlater ikke bak seg en materi-almasse som ikke danner perforeringsstråle, idet det ikke-faste materiale fordeles langs perforeringshullet og danner da ikke noen fast plugg.

Konisk formede ladninger har også benyttet seg av bi-metalliske foringer for å redusere eller eliminere dannelse av plugger. En bi-metallisk foring omfatter to lag av metall, som begge er konisk utformet og som er sammenpresset til å danne en første konus (som befinner seg i kontakt med hovedsprengladningen) og en annen konus (som er vendt mot luftsiden). Et av disse lag bidrar til dannelse av perforeringsstrålen, mens det andre lag, hvis det velges å utgjøres av et passende metall, slik som sink, vil desintegreres slik at muligheter for å danne en fast plugg reduseres.

Den andre formede ladningstype, nemlig den hovedsakelig ikke-konisk utformede ladning (f.eks. av tilnærmet halvkuleform) parabolisk eller annen lignende form, er beregnet på å danne store innløpshull i brønnforingen samt redusert inntregning i sementen eller formasjonen. Disse typer formede sprengladninger betegnes også som storhull-ladninger. Fastmetall-foringer såvel som foringer av pulverisert metall er blitt brukt sammen med storhull-formede sprengladninger. Bruk av fastmetall-foringer ved disse sprengladninger kan også frembringe plugger. For å redusere eller eliminere pluggen i forbindelse med disse storhull-formede ladninger, er det blitt brukt foringer av metallpulver. Bruk av slike metallpulver-foringer har imidlertid vanligvis redusert sprengytelsen for disse ladninger samt også gjort fremstillingen mer kompli-sert.

En annen foreslått formet sprengladning utnytter en smidd kopperlegeringsfo-ring, hvori det inngår en legering som er flerfaset, hvilket vil si at det i legeringen inngår en duktil matrise samt en diskret andre fase, hvor denne andre fase har en smel-tetemperatur som er mindre enn den temperatur som foringen oppnår etter detonering.

Fra GB 2 326 220 fremgår det en foring med potensielt fem forskjellige foringslag der en foring imploderes ved flerpunkts eller overflateinitiering.

GB 2 303 687 er rettet mot redusering av virkningen av sjokk tilbakekasting under kollaps av en formet ladningsforing som kan forstyrre virkningen av en perforeringsstråle.

GB 1 501 431 er rettet mot fremstilling av et konisk bimetall belegg for hule ladninger.

Oppfinnelsen er generelt rettet på en formet sprengladning som omfatter en foring med et parti som er hovedsakelig ikke-konisk, idet foringen har flere lag av forutvalgte materialer for å redusere dannelse av en plugg.

I et aspekt gjelder oppfinnelsen generelt en formet sprengladning som omfatter et hylster, et eksplosiv som inneholdes i hylsteret, en foring hvorav en betraktelig del er hovedsakelig bolleformet. Foringen omfatter et første lag med en første tykkelse og av et første lag materiale samt et andre lag med en andre tykkelse og av et andre, forskjellig materiale. Det første laget er plassert mellom eksplosivene og det andre laget og er dannet av det første lagmateriale som hovedsakelig desintegreres ved detonering. Den første tykkelsen og den andre tykkelsen har et relativt forhold valgt fra et område definert mellom omtrent 3:1 og 1:3.

Generelt i et annet aspekt, omfatter oppfinnelsen en perforeringsskyter for å danne perforeringer i en formasjon tilstøtende et brønnhull, omfattende en bærer, en formet ladning tilknyttet bæreren og som er konstruert for å danne stort hull perforeringer, idet den formede ladningen omfatter en eksplosiv ladning og en foring med en betydelig andel som er hovedsakelig bolleformet og som omfatter et første lag med en første tykkelse og som er i kontakt med den eksplosive ladningen og et andre lag med en andre tykkelse. Det første og det andre laget er dannet av forskjellige materialer, og forholdet mellom den første tykkelsen og den andre tykkelsen er mindre enn omtrent 3:1 og større enn omtrent 1:3.

Generelt, i et annet aspekt gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte for å frem-stille en formet sprengladning. En sprengladning er plassert i et hylster. En foring er

utformet hovedsakelig bolleformet. Foringen har et første lag og et andre lag, der det første laget og det andre laget er av forskjellige materialer. Foringen er i kontakt med sprengladningen. Et forhold mellom tykkelsen av et første lag og tykkelsen av et andre.lag er valgt for å være mindre enn omtrent 3:1 og større enn omtrent 1:3.

Andre særtrekk og fordeler vil fremgå av den følgende beskrivelse og fra pa-tentkravene. Fig. 1A viser et snitt gjennom en formet sprengladning med en hovedsakelig konisk foring. Fig. 1B er et skjema som anskueliggjør sammenbruddet av den koniske foring i fig. i A. Fig. 2 er et skjema som viser en perforeringsskyter posisjonsinnstilt i en brønn. Fig. 3A og 3B er skjemaer som anskueliggjør nedbrytningen av en hovedsakelig ikke-konisk foring. Fig. 4A og 4B er snittskisser av formede sprengladninger i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er en skjematisk fremstilling som angir tilvirkningen av en foring for anvendelse i den formede sprengladning i fig. 4A.

Det henvises til fig. 2, hvor det er vist et eksempel på en perforeringsstreng 204 som er plassert i en borebrønn 214 inntil en produksjonssone 202 i formasjonen 200. Borebrønnen 214 er foret av en brønnforing 216 som holdes på plass ved hjelp av et sementsjikt 218. Perforeringsstrengen 204 bæres av en rørledning 206 (som f.eks. kan være en kveilet ledning). Alternativt kan perforeringsstrengen 204 bæres av en trådledning. Rørledningen 206 er forbundet med et avfynngshode 204, som i sin tur er forbundet med en perforeringsskyter 210. Perforeringsskyteren 210 inneholder formede sprengladninger 220 (for utløsning ved hjelp av en detoneringsstreng 221 som danner forbindelse mellom avfyringshodet 208 og de formede ladninger 220) som er beregnet på å danne perforeringer i den nærliggende foring 216, se-mentlager218 samt produksjonssonen 202 med relativt store hulldiametre. Den type formede ladninger som kan danne slike perforeringer omfatter formede sprengladninger med foringer som har hovedsakelig ikke-konisk form (f.eks. tilnærmet halvkuleform, parabolform, tulipanform samt andre lignende former). Slike formede sprengladninger blir også ofte betegnet som formede storhulls-ladninger. Ved denne anvendelse har foringene hovedsakelig ikke-konisk form, som også kan betegnes som ge-nerell bolleform.

Forskjellige fasede skjemaer kan anvendes for å frembringe perforeringer i brønnforingen og formasjonen. Populære fasninger for de formede sprengladninger 220 omfatter f.eks. 180° fasning (vist i fig. 2), 60° fasning samt 45° fasning.

Perforeringer som danner et hull med forholdsvis stor diameter er særlig for-delaktige ved bruk for å regulere sandinnstrømningen i borebrønnen fra den omgivende produksjonssone 202. Etter at perforeringene 212 er dannet gjennom foringen 216 og sementlaget 218 samt inn i den tilstøtende produksjonssone 202, blir perforeringsstrengen 204 fjernet og utstyret for å utføre gruspakking kan senkes ned i bore-brønnen 214 for å pakke grus inn i og omkring de store perforeringshullene 212. Denne grus gjør tjeneste som et filter for å hindre sand fra å strømme inn samtidig som den likevel tillater innstrømning av brønnfluider. Store perforeringshull kan også benyttes i andre anvendelser.

For forbedret ytelse inneholder de formede sprengladninger 220 som anvendes i perforeringsskyteren 210 for å danne de ønskede store perforeringshull foringer som er hovedsakelig bolleformede og består av flere lag utført i forutvalgte materialer. I en utførelse anvendes en bimetallisk foring, hvor et foringslag er beregnet på å frembringe perforeringsstrålen, mens et andre foringslag er fremstilt i et materiale med lavt smeltepunkt og som desintegreres ved sprengningen for å redusere eller eliminere pluggdannelse.

Det skal nå henvises til fig. 3A og 3B for å forklare hvorledes en formet sprengning med en fastmetall-foring som er hovedsakelig bolleformet fungerer for å frembringe en perforeringsstråle og en plugg. Fig. 3A og 3B anskueliggjør perfore-ringsegenskapene for en parabolformet foring 300 (som er et eksempel på en hovedsakelig bolleformet foring) festet til en hovedsprengladning 301. Foringen 300 som anvendes i hvert av eksemplene i fig. 3A og 3B er en fastmetall-foring (f.eks. slik som en kopperforing). Bare for anskuelsesformål er fastmetall-foringen 300 vist oppdelt i fem forskjellige seksjoner (seksjoner med henvisningstall 302, 304,306, 308 og 310). Den parabolformede foring 300 er den samme i begge eksempler, bortsett fra at fremgangsmåten ved utløsning er forskjellig. Eksemplet t fig. 3A brukeren overflate-utløst sprengladning (hvor utløsningen av hovedsprengladningen 301 finner sted over hele overflaten 303), mens det i eksemplet i fig. 3B anvendes en punktutløsbar ladning (hvor utløsningen av hovedsprengladningen 301 finner sted i et punkt 305). Andre fremgangsmåter for utløsning er også mulig, slik som ring-utløsbare ladninger. Som vist ved de to utførelseseksempler er en måte hvorpå den hovedsakelig ikke-koniske foring 300 bryter sammen på i høy grad avhengig av den måte hvorpå utløs-ningen finner sted.

I fig. 3A dannes det en strømning 307 når foringen 300 bryter sammen. Høy-hastighetsavsnittet 309 (som utgjør en del av perforeringsstrålen) omfatter primært seksjonen 302 av foringen 300. En foring 312 angir hvor materialet vandrer med en

hastighet høyere enn en forutbestemt hastighet V. Den langsommere bevegelige del 311 av perforeringsstrålen omfatter seksjonene 304, 306, 308 og 310. en del av dette langsomt-bevegelige parti 311 av foringen danner til slutt den faste plugg når fastmetall-foringen 300 anvendes.

I det følgende vil det bli beskrevet hvilke partier av foringen 300 som bidrar til de forskjellige deler av den strømning 307 som den nedbrutte foring danner. Spisspartiet 314 av strømningen 307 skriver seg fra avsnitt A av foringen 300, mens avsnittet 316 av materialstrålen tilsvarer avsnitt B av foringen 300, og avsnittet 318 av materialstrålen tilsvarer partiet C av foringen 300, samt partiet 320 av materialstrålen tilsvarer avsnitt D av foringen 300.

I fig. 3B bringer den punktutløste sprengladning foringen 300 til å bryte sammen på en vesentlig forskjellig måte. Som vist omfatter det raskt bevegelig parti av foringsstrømmens seksjoner 320, 322 og 324 av foringen 300. Perforeringsstrålens form er også helt forskjellig. Spisspartiet 330 av materialstrålen skriver seg fra avsnittet W av foringen 300, mens partiet 332 av strålen skriver seg fra avsnittet X av foringen, partiet 334 av materialstrålen tilsvarer avsnittet Y av foringen 300, og partiet 336 av materialstrålen skriver seg fra avsnittet Z av foringen 300.

Som vist ved eksemplene i fig. 3A og 3B, vil således nedbrytningsegenskape-ne for hovedsakelig bolleformede foringer være helt forskjellige fra nedbrytnings-særtrekkene for koniske foringer. Som vist i fig. 1B, er skillelinjen mellom de partier som danner plugg og materialstråle av samme art for forskjellig konfigurasjoner av koniske foringer under forskjellige utløsningsforhold. For en foring som er hovedsakelig ikke-konisk foreligger imidlertid ingen slik ensartet adferd. Forskjellige fremgangsmåter for utløsning kan få en og samme foring til å bryte sammen på vesentlig forskjellige måter. Videre har forskjellige typer av ikke-koniske foringer (f.eks. hovedsakelig parabolform, hovedsakelig av haivkuleform, hovedsakelig tulipan-form o.s.v.) forskjellige nedbrytningsmekanismer. For hovedsakelig ikke-koniske foringer er følge-lig adferden for en flerlags-foring som er beregnet på å redusere pluggdannelse meget vanskeligere å forutsi.

Det skal nå henvises til fig. 4A og 4B, hvor det er vist formede sprengladninger med hovedsakelig ikke-koniske foringer med flere lag. I fig. 4A omfatter en formet sprengladning 118 en foring 100 av hovedsakelig parabolisk form og med et første lag 102 samt et andre lag 104. Tykkelsen av lagene 102 og 104 er valgt i et forut be-stemt innbyrdes forhold. Forholdet mellom tykkelsen av laget 102 og tykkelsen av laget 104 kan velges innefor området 2:1 til 1:2, som her er angitt som eksempel. Utprøvning av en formet sprengladning med hovedsakelig parabolisk bimetallforing med et andre lag 104 som omfatter sink og et første lag 102 som omfatter kopper, oppgis det gunstige resultater, hvilket vil si redusert plugg-dannelse), hvor sinklaget hadde en tykkelse på 0,3 mm og kopperlaget 102 hadde en av de følgende tykkelser. 0,3 mm (1:1 kopper-sink-forhold), 0,4 mm (forholdet 4:3), og 0,53 mm (forholdet 7:4). Andre mulige tykkelsesforhold omfatter også et forhold mellom tykkelsen av det førs-te lag 102 og det andre lag 104 valgt innenfor området fra 3:1 til 1:3. Større områder for tykkelsesforholdet er også mulig.

Det første lag 102 i den hovedsakelig bolleformede foring 100 bidrar først og fremst til dannelse av perforeringsstrålen, mens det andre lag 104 er utført i et material med et lavt smeltepunkt og som desintegreres ved eksplosjonen, slik at en fast plugg ikke dannes. Eksempler på materialer for det første lag 102 omfatter kopper, nikkel, sølv, gull, tantal, metallegeringer og visse andre duktile materialer med høy densitet. Det første lag 102 kan også utføres i partikkeloppdelt (eller pulverformig) material eller et sprøtt material. Det andre lag 104 kan omfatte slike metaller som sink, bly, en tinn-/bly-legering (slik som en eutektisk tinn-/bly-legering), metall i pulver-form, plastmaterial, nylon, et plastmaterial fylt med metall i partikkelform, epoksyhar-piks og andre materialer. Den konvekse overflate 112 på det andre lag 104 trykker mot hovedsprengladningen 106 i den formede sprengladning 120. Sprengladningen 106 befinner seg i et ytre hylster 108. en tennsats 110 er innkoplet for å utløse hovedsprengladningen 106.

Fig. 4B viser en annen utførelse av en hovedsakelig ikke-konisk utformet ladning, nemlig i dette tilfelle en tilnærmet halvkuleformet sprengladning 138. Generelt er den lagdelte utførelse av den tilnærmede halvkuleformede foring 120 av samme art som utførelsen av den parabolformede foring 100. Tykkelsesforholdet mellom de to lag 122 og 124 i foringen 100B kan varieres for tilpasning for å oppnå forskjellig adferd ved forskjellig utforming av foringen.

Andre utførelser av hovedsakelig ikke-konisk utformede ladninger kan også anvendes, slik som tulipan-formede sprengladninger.

Ved anvendelse av de beskrevne foringer kan det frembringes en formet sprengladning med forbedrede egenskaper. Pluggdannelse kan reduseres eller elimineres samtidig som det opprettholdes god evne til å danne store perforeirngshull.

I tillegg kan, hvis så ønskes, tykkelsesforholdene mellom lagene i en hovedsakelig bolleformet flersjiktsforing velges slik at perforeringenes intrengningsdybde reduseres. En måte å gjøre dette på er å øke tykkelsen av det indre lag (det lag som befinner seg i kontakt med sprengladningen) i forhold til tykkelsen av det ytre lag. Ved å redusere materialmengden i det ytre lag, kan den perforerende strålekraft reduseres for derved å nedsette inntrengningsdybden.

Det skal nå henvises til fig. 5, hvor det er angitt en fremgangsmåte i henhold til en viss utførelse av oppfinnelsen for fremstilling av en hovedsakelig ikke-konisk foring. Denne prosess utnytter foringsformede utstyr ved et formhulrom 400 som har en hovedsakelig bolleformet uttagning 401. En foring 402 som omfatter to relativt rette materialsjikt 404 og 406 er plassert inntil forsenkningen 401 og et utstampningslege-me 408 for bevegelse i retningen stort sett stamper da sjiktene 404 og 406 inn i ut-tagningen 401 for derved å danne en hovedsakelig bolleformet foring 402. Det mot-takende legeme 400 og stampelegemet 408 kan være utført i hardt metall, slik som stål. . Andre utførelser ligger innenfor rammen av det etterfølgende patentkrav. I ste-det for å stampe ut to sjikt av forut valgte materialer, så kan f.eks. et sjikt stampes ut som beskrevet i forbindelse med fig. 5, mens et andre materialsjikt (f.eks. metall i partikkelform) kan sprøytes inn på den konvekse side av det utstampede lag. Andre fremgangsmåter for utforming av flersjikts-foringer kan også anvendes. I tillegg kan foringer med mer enn to materialsjikt også anvendes.

Claims

1. Formet sprengladning (118,138, 220) omfattende: et hylster; et sprengstoff (106,126) som befinner seg i hylsteret; og en foring (100, 120) hvorav en vesentlig del er hovedsakelig bolleformet og som har et første lag (104,124) av en første tykkelse og et andre lag (102,122) av en andre tykkelse og dannet av et andre lagmateriale, hvor det første lag er plassert mellom sprengstoffet og det andre lag, samt er utformet i et første lagmateriale med et lavt smeltepunkt som hovedsakelig desintegreres ved sprengning slik at pluggdannelse reduseres, karakterisert ved at det relative forhold mellom den første tykkelse og den andre tykkelse ligger i et område som er fastlagt mellom omkring 3:1 og 1:3.

2. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialet i det første lag omfatter bly.

3. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialet i det første lag omfatter sink.

4. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialet i det første lag omfatter tinn.

5. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialet i det første lag omfatter et metall i partikkelform.

6. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialet i det første lag omfatter en metall-legering.

7. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialet i det første lag omfatter et ikke-metallisk material.

8. Formet sprengladning som angitt i krav 7, karakterisert ved at det ikke-metalliske material omfatter plastmaterial, nylon og epoksy.

9. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det andre lag er utformet i et material valgt fra en gruppe bestående av kobber, nikkel, gull, tantal, sølv og en metall-legering.

10. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det relative forhold mellom den første tykkelse og den andre tykkelse er valgt fra et område fastlagt mellom 2:1 og 1:2.

11. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at foringen har en hovedsakelig parabolisk form.

12. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at foringen hovedsakelig har halvkule-form.

13. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at foringen hovedsakelig har tulipan-form.

14. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det første lagmaterialet omfatter et metall.

15. Formet sprengladning som angitt i krav 15, karakterisert ved at metallet omfatter et material valgt fra en materialgruppe bestående av sink, bly, tinn, et metall i partikkelform, samt en metall-legering.

16. Formet sprengladning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det andre lagmaterialet omfatter et metall.

17. En perforeringsskyter (210) for å frembringe perforeringer i en formasjon inntil en borebrønn, omfattende: en bærer; en formet sprengladning (220,118,138) festet til bæreren og utført for å frembringe et stort perforeringshull, idet den formede sprenglanding omfatter: en eksplosiv ladning (106,126); og en foring (100,120) hvorav en vesentlig del er hovedsakelig bolleformet og omfatter et første lag (104,124) med en første tykkelse og som er i kontakt med den eksplosive ladning, samt et andre lag (102,122) med en andre tykkelse, det første og andre laget er dannet av forskjellige materialer, idet materialet i det første laget har et lavt smeltepunkt slik at pluggdannelse reduseres, karakterisert ved at forholdet mellom den første tykkelsen og den andre tykkelsen er mindre enn omtrent 3:1 og større enn omtrent 1:3.

18. Perforeringsskyter som angitt i krav 17, karakterisert ved at den første tykkelse er større enn den andre tykkelse.

19. Perforeringsskyter som angitt i krav 17, karakterisert ved at det første lag omfatter et material valgt fra en gruppe bestående av sink, bly, tinn, et metall i partikkelform samt en metall-legering.

20. Fremgangsmåte for fremstilling av en formet sprengladning (220,118,138), omfattende: plassering av en eksplosiv ladning (106,126) i et hylster; utforming av foring (100,120) til hovedsakelig bolleform; og karakterisert ved at foringen er utformet med et første lag (104,124) og et andre lag (102,122), idet det første lag og det andre lag er utført i forskjellige materialer, idet materialet i det første laget har et lavt smeltepunkt slik at pluggdannelse reduseres og et forhold mellom tykkelsen på det første laget og det andre laget er valgt å være mindre enn omtrent 3:1 og større enn omtrent 1:3; og foringen bringes i kontakt med den eksplosive ladningen.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at foringen utformes til en foringsform valgt fra en form-gruppe bestående av hovedsakelig parabolform, hovedsakelig halvkuleform og hovedsakelig tulipanform.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at det første lag omfatter et material med lavt smeltepunkt.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at materialet velges fra en materialgruppe bestående av sink, bly, tinn, et metall i partikkelform og en metall-legering.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at det anvendes et material som er ikke-metallisk.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at det for det andre lag velges et metall fra en metall-gruppe bestående av kobber, nikkel, gull, tantal, sølv og en metall-legering.