NO320606B1 - Murpuss-fasadeisolasjonsplate av mineralull, varmeisolasjonsforbindelsessystem inneholdende murpuss-fasadeisolasjonsplater og fremgangsmate for fremstilling av en murpuss-fasadeisolasjonsplate. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge innledningen i krav 1 samt et varmeisolasjonsforbindelsessystem dannet derved ifølge innledningen i krav 8, og en fremgangsmåte for fremstilling derav ifølge innledningen i krav 11.

Slike fasadeisolasjonsplater og varmeisolasjonsforbindelsessystemer er på vellykket måte blitt anvendt ved praktisk utførelse. Det anvendte fibermaterialet er steinull. Steinull er avsatt på produksjonsbåndet på vanlig måte og krympes deretter, eller komprimeres, i transportretningen for å oppnå en økt orientering av en større andel av fibrer i tykkelsesretningen til mineralullfloret. Dette følges direkte av herding ved samtidig reduksjon til den ønskede platetykkelsen, hvorved fiberstrukturen immobiliseres i den krympede tilstanden. Steinullplatene som således blir produsert kan være bundet, f. eks. til fasaden av en solid bygning som den er festet til ved hjelp av plugger, hvoretter det er mulig å påføre murpussen som bæres av fasadeisolasjonsplaten. Den økte orienteringen av fibrer i tykkelsesretningen til platen på grunn av krympingsprosessen gir bindekraften, eller motstand mot avrivning, av steinullmateriale som er påkrevd mot yindsugekrefter, murpuss-krymping, varmeekspansjon og vekten av murpussen. Ved påføring går murpussen inn i den åpne overflaten av steinullplaten og blir forankret der på grunn av sperringseffekter.

Slike fasadeisolasjonsplater av steinull produseres ved bulktettheter på omtrent 130 kg/m<3>og har høy egenfasthet. På grunn av den høye bulktettheten er den påkrevde pluggtrekkstyrken lett tilgjengelig i tilfellet av festing med plugger, og i kombinasjon med krymping utgjør heller ikke bindkraften noe problem.

Det er også kjent å produsere slike fasadeisolasjonsplater av steinull i formen av såkalte lamellplater. For dette formål krympes også mineralullen i produksjonsretningen og herdes, men krympes deretter i produksjonsretningen til såkalte lameller, slik at kuttbredden til de enkelte lamellene bestemmer tykkelsen til den således produserte platen, hvor kuttoverflåtene danner hovedoverflatene til platen. Herved nyttes den omstendighet at ved avsetning av fibrene under fibriserings-enheteh, avsettes en stor andel av fibrene, stort sett avsatt horisontalt, i en tverretning med hensyn til produksjonsretningen, slik at en lamell inneholder et stort antall fibrer som strekker seg i tykkelsesretningen derav. Disse fibrene er også tilstede i denne orienteringen ved kuttoverflatene og således ved hovedoverflatene til lamellene, mens i tilfellet av krympede plater er de stort sett begrenset til det indre området av platen, og fibrer orientert parallelt med overflatene er stort sett tilstede i området av hovedoverflatene.

På grunn av denne orienteringen av fibrene i lamellplatene er bindekraft ekstremt høy, for fibrene er stort sett orientert i en retning fra én hovedoverflate av platen til den andre hovedoverflaten av platen, for å overføre strekk-krefter som virker i denne retningen - som de som forekommer ved en avrivningstendens - som strekk-krefter i de enkelte fibrene. Som et resultat av dette kan steinull-lamellplater med en bulktetthet på f.eks. 80 kg/m<3>anvendes og er spesielt egnet for bindende festing; ved denne bulktettheten kan imidlertid en tilstrekkelig pluggtrekkestyrke også oppnås som muliggjør festing ved hjelp av plugger slik som i tilfeller av en understruktur som mangler støttende styrke. Slike steinull-lamellplater er således lettere enn tilsvarende krympede plater og krever en mindré mengde materiale, men er ikke nødvendigvis mer kostnadseffektiv i lys av den mer kompliserte produksjonen, spesielt ved større plateformater.

Mens slike fasadeisolasjonsplater av steinull for murpuss har blitt funnet å være svært egnet for praktisk anvendelse, er det med disse steinullplater vanskelig å oppnå varmeledningsgruppe 035. Skjønt de har en sammenlignbar lav bulktetthet, har lamellplater ikke desto mindre en ugunstig fiberorientering med hensyn til varmeisolasjonskapasiteten, som ofte resulterer bare i oppnåelse av varmeledningsgruppe 045, men i alle fall er det ikke mulig å gå under varmeledningsgruppe 040. Krympede plater har på den annen side en mer gunstig fiberorientering under aspekter av varmeisolasjon i en tverretning i forhold til varmefluksretningen, men må oppnå høyere klebekratfsverdier på mer enn 6 kN/m og spesielt mer enn 14 kN/m<2>via økte bulktettheter, som igjen fører til at det ikke er mulig å gå under varmeledningsgruppe 040. Bare i unntagelsestilfeller, hvis en bindekraft på mindre enn 7 kN/m2 er akseptabel, kan det med store anstrengelser oppnås varmeledningsgruppe 035 ved å gå tilbake til en ukrympet, laminær plate med en relativt lav bulktetthet på bare litt mer enn 100 kg/m3.

Anvendelsen av steinull istedenfor glassull har til nå blitt ansett å være uunnværlig i slike varmeisolasjonsforbindelsessystemer hvor murpussen påføres direkte på den åpne, ubelagte overflaten av mineralullplaten, da murpussen inneholder alkaliske bestanddeler som angriper glassullfibrer, hvor steinullfibrer er ansett å være mer resistent i dette henseendet men også å være mer resistent overfor aldring. Ved dens sammensetning innehar steinullen i tillegg også tilstrekkelig løselighet i det fysiologiske medium (dvs. ingen biopersistens) ifølge lovmessige krav. Som et resultat av de nødvendige tekniske kravene uttrykt ved påføring og de forskjellige produksjonsmetodene, er jordalkali-silikat- eller jordalkali-alumosilikat-glasstyper med lave alkaliinnhold fortrinnsvis benyttet for dette.

Glassull er dessuten tilgjengelig som, via dens sammensetning, innehar tilstrekkelig løselighet i det fysiologiske medium (dvs. ingen biopersistens) ifølge lovmessige krav. Annet enn i tilfellet av steinull, er alkali-borsilikat-glass-sammensetninger fortrinnsvis benyttet for dette.

Et enkelt men karakteristisk ulikhetstrekk mellom glass- og steinull som under-grupper av typen mineralull ligger i alkali/jordalkali-forholdet i sammensetningen som generelt er mindre enn 1 for steinull og høyere enn 1 for glassull. Dette betyr at bioløselig steinull har et høyt CaO + MgO innhold på 20-30 vekt%, f.eks., og et relativt lavt innhold av Na20 + K2O på f.eks. 5 vekt%. Bioløselig glassull har på den annen side som en generell regel jordalkaliandeler på f.eks. 10 vekt% og alkaliandeler på f.eks. mer enn 15 vekt%.

Murpussen har et høyt kalkinnhold som sammen med det tilstedeværende silisiumet omdannes til kalsiumsilikat og fungerer således for intern kohesjon av murpussen. Som et resultat av det relativt høye kalsiuminnholdet i steinullen og det faktum at kalsiumhydroksid fra murpussen angriper fibrene, er det blitt antatt at kalsium-silikater som er lite løselig og forhindrer ytterligere korrosjon av fibrene dannes på fiberoverflatene. Det høye alkaliinnholdet i glassullen letter i tur alkalisk angrep og således homogen oppløsning av fiberen. På grunn av den bedre alkaliresistente steinullen, har en anvendelse av glassull for slike fasadeisolasjonsplater for murpuss som har en åpen, ubeskyttet overflate følgelig ikke blitt vurdert.

I motsetning til dette var det forsøk på å benytte den forbedrede varmeisolasjonskapasiteten til glassull, for lettere å oppnå varmeledningsgruppe 035, ved å tilveiebringe murpuss-siden av en laminær glassullplate med et belegg for å forhindre kontakt av glassullen med murpussen i fabrikken. Et tekstilglass-nettingstoff er innarbeidet i belegget. Denne type fasadeisolasjonsplater benyttes også i praksis og blir funnet å være ganske godt egnet for festing ved hjelp av plugger. Tekstilglassnettingstoffet med en maskebredde på f.eks. 18 mm x 12 mm, har høy rivestyrke som ikke kan synke med mer enn 50 % av maksimum selv ved å følge kunstig aldring i kaustisk sodaløsning eller alkalisk løsning. For å nå over skjøter må tekstilglassnettingstoffet rage frem omtrent 10 cm på én respektiv lengdeside og tverrside hver.

Anvendelsen av denne type belagt glassull-fasadeisolasjonsflate er akseptabel bare i et bestemt varmeisolasjonsforbindelsessystem med spesielle plugger omfattende en isolasjonsmaterialholdeplate med en diameter på 60 mm, og i kombinasjon med et murpuss bestemt for varmeisolasjonsforbindelsessystemet. Pluggtrekkestyrken samt bindekraften har sin opprinnelse utelukkende i tekstilglassnettingstoffet kombinert med de spesielle pluggene med holdeplater av stor størrelse, som er innarbeidet i belegget i fabrikken. På grunn av det faktum at belegget er kunstig tørket ekstremt raskt under produksjonsforløpet i fabrikken, er belegningsmassens alkalinitet ikke av vesentlig betydning.

På denne måte er varmeledningsgruppe 035 oppnådd på vellykket måte uten noen

problemer ved hjelp av en belagt og forsterket glassull-fåsadeisolasjonsplate, herved forlater man imidlertid konseptet med å tilveiebringe mineralullmateriale på en slik måte at den latent innehar både den nødvendige bindekraften og pluggtrekkestyrken i tilfellet av festing ved hjelp av plugger; isteden gjøres det anvendelse av en spesiell støttekonstruksjon som har formen av forsterkningen innarbeidet i belegget.

Dette systemet kan bare anvendes i kombinasjon med andre komponenter av hele varmeisolasjonsforbindelsessystemet angitt ovenfor, hvorved dens anvendelighet er begrenset; festing av fasadeisolasjonsplater for murpuss bare ved binding er det ikke sørget for i dette tilfellet. I tillegg interfererer tekstilglassnettingstoffet med kuttoperasjoner og nødvendiggjør ytterligere mengder av materiale og ytterligere produksjonstrinn under produksjon.

Ved å starte fra teknikkens stand med murpuss-fasadeisolasjonsplater av mineralull som angitt i innledningen i krav 1, er oppfinnelsen basert på den gjenstand som vedrører tilveiebringelse av fasadeisolasjonsplater for murpuss idet varmeledningsgruppe 035 kan oppnås, uten at dette blir ledsaget av økte produksjonsutgifter og ugunstige begrensninger og innskrenkninger i påføringen av fasadeisolasjonsplate i varmeisolasjonsforbindelsessystemet.

Dette formålet oppnås ved de karakteriserende trekkene i krav 1.

Oppfinnelsen angår videre et varmeisolasjonsforbindelsessystem inneholdende murpuss-fasadeisolasjonsplater, festet i direkte overflatekontakt med en understruktur slik som massiv vegg, og et eksternt murpussbelegg båret av murpuss-fasadeisolasjonsplatene, som er kjennetegnet ved at nevnte murpussbelegg er påført direkte oppå de åpne overflatene av nevnte glassullplater.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for fremstilling av en murpuss-fasadeisolasjonsplate, hvor mineralull fremstilles fra smeiten via fibrisering ved hjelp av fibriseringsenheter og avsatt på et produksjonsbånd mens det blir tilført bindemiddel, hvoretter det således nevnte mineralullflor krympes i produksjonsretningen, og nevnte bindemiddel herdes i en herdeovn, som er kjennetegnet ved at glassull anvendes som nevnte mineralull, at en silikonemulsjon tilsettes til nevnte glassull som ligger under nevnte fibriseringsenhet i en mengde på 0,05-0,4 vekt% som et hydrofoberingsmiddel, og at temperaturen i nevnte herdeovn reguleres slik at emulgeringsmidlet av nevnte silikonemulsjonen fordamper og nevnte silikonoljen forblir i produktet for hydrofobering.

På den ene siden er steinullen fra teknikkens stand således erstattet med glassull, og med hensyn til dette trekket er det gjort bruk av tidligere kjente fasadeisolasjonsplater omfattende glassull og forsterket beskyttelseslag. I henhold til oppfinnelsen anvendes imidlertid glassullen uten en beskyttende lagforsterkning og krympes uansett under produksjonsforløpet, og er således ikke anvendt i en laminær form som i de kjente belagte glassull-fasadeisolasjonsplatene.

Den ubelagte glassullen utsettes imidlertid for alkalisk angrep via murpussen. Men i dette henseendet ble det funnet at alkalisk angrep kan hemmes ved en hydrofobisk finish av glassullen i tilfellet som påkrevd for benyttelse i ventilerte fasader i henhold til DIN 18165 Del 1 (utgave 07.91), artikkel 6.13.

Det antas at den hydrofobiske finishen, f.eks. ved anvendelse av silikonolje i en tilsvarende andel i bindemidlet, utvikler en fuktighetsavstøtereffekt på fiberoverflaten slik at selv de alkaliske bestanddelene av murpussen, som er aggressive før tørking, holdes borte fra fiberoverflaten og således ikke angriper på den måten som i og for seg er forventet. Bortsett fra dette synes ikke det alkaliske angrepet av murpussen for dens tørking å ha særlig betydning på reduksjon av glassullmaterial-styrken som til da var blitt tilskrevet det. Eksperimentering synes å antyde at i et vanlig tilfelle er den relativt korte perioden inntil grundig tørking av murpussen ikke tilstrekkelig til å resultere i massiv ødeleggelse selv i tilfellet av ubehandlede glassullfibrer. Isteden synes hydrolytisk angrep på grunn av uunngåelig og gjentatt penetrering av vann fra rennende vann, kondensasjonsprosesser og lignende under lang tid som måneder og år å være av mer avgjørende betydning ved at disse heller hydrolytiske angrep kan, over lange tidsrom, føre til en ødeleggelse av fiberstyrken som, skjønt det skjer gradvis, til slutt vil være en katastrofe. På grunn av den hydrofobiske finishen i lys av den andre gyldige forskriften ifølge DIN 18165 del 1, forhindres eller dempes dette angrepet i en slik grad at den nødvendige aldrings-resistensen oppnås i overraskende grad.

I henhold til DIN 18165 krever anvendelsen i ventilerte fasader at vannabsorpsjonen pr. overflateenhet gjennomsnittelig ikke bør være over 1,0 kg/m<2>etter 4 timer og 4,0 kg/m<2>etter 28 dager. For å verifisere samsvar med disse verdiene for vannabsorpsjonen pr. overflateenhet, bestemmes vannavstøteregenskapen på seks kvadratiske teststykker som har en sidelengde på 150 mm og tykkelsen av isolasjonslaget.

Teststykkene sages ut fra tre lufttørkede prøver som skal ha en tykkelse på minst 40 mm, mens man unngår marginale områder vinkelrett på planet til isolasjonslaget og uten å ødelegge den fibrøse strukturen, slik at to respektive teststykker er umiddelbart tilstøtende hverandre. Overflatene er ikke behandlet; de kan være forskjellige avhengig av fremstillingsprosessen og kan ha ulik vannabsorpsjon.

Tykkelse og bulktetthet bestemmes på de lufttørkede teststykkene. Testvæsken er avionisert vann hvor nærværet av eventuelle detergenter er unngått, og dens pH er regulert til 9,0 ved tilsetningen av kalsiumhydroksid.

Teststykkene nedsenkes horisontalt i testvæsken til en dybde på 20 mm slik at av de to nærliggende anbragte teststykkene, er bare toppflaten av det ene teststykket og bunnflaten av det andre fuktet av testvæsken. Teststykkene er immobilisert i denne posisjonen.

Etter fire timers lagring plasseres teststykkene vertikalt på kant i løpet av 15 min. for drenering og blir deretter veid. Etter dette nedsenkes teststykkene på nytt, idet prosessen blir gjentatt 7 dager og 28 dager etter den første nedsenkingen. Vekten av teststykkene før den første nedsenkingen og de respektive veiingene etfer de enkle nedsenkningstidene anvendes for å bestemme vektøkningen på grunnlaget av 1 m , og den gjennomsnittelige verdien oppnås.

For hydrofobering er forskjellige mål kjent for fagfolk der det er nødvendig. Innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelsen er behandling med en silikonemulsjon foretrukket, idet herdeovnen er regulert slik at emulgeringsmidlet vil ødelegges under påvirkningen av varme for derved å forbedre silikonisering. Silikonemulsjonen tilsettes fortrinnsvis i en mengde på 0,05-0,4 vekt% av det tørre produktet.

I tillegg, eller som et alternativ, har nærværet av en adhesjonspromoter i bindemidlet på samme måte en gunstig innvirkning på aldringsresistens. Silaner som adhesjonspromotorer er f.eks. innført med bindemidlet i en mengde på ca. 0,1 vekt% av det tørre produktet. Silaner virker som adhesjonspromotorer på grunn av det faktum at silisiumet inneholdt i silanet kobler godt til silikatoverflater, mens de organiske gruppene som på samme måte er tilstede i silanet etablerer god forbindelse med organiske substanser slik som den fenoliske harpiksen i bindemidlet. Som et resultat av dette økes bindestyrken til forbindelsespunktene til fibrene av bindemidlet, og følgelig oppnås en forbedret bindekraft. I kombinasjon med den hydrofoberende effekten er disse forbindelsespunkter også beskyttet mot alkalisk og/eller hydrolytisk angrep.

Krymping eller horisontal komprimering av mineralullfloret på produksjonsbåndet kan i det enkleste tilfellet fungere for det samme formålet som i krympede fasadeisolasjonsplater av steinull, nemlig for a oppnå en økning av blandingsforholdet mellom fibrer orientert i tykkelsesretningen i den ferdige platen og således en forbedret bindekraft. Som et resultat av den større finheten av glassullfibrer sammenlignet med steinullfibrer på den ene siden, og de større gjennomsnittelige fibermengdene på den annen side, er det således mulig å oppnå den ønskede bindekraften ved bulktettheter mellom 60 og 100 kg/m<3>, vanligvis ved ca. 80 kg/m<3>. På grunn av den større fiberlengden utgjør ikke pluggtrekkestyrken lenger et problem.

Krymping av glassullfloret på produksjonsbåndet kan imidlertid samtidig også anvendes for en spesiell kostnadseffektiv produksjon av svært store formatlamell-plater av en type i henhold til oppfinnelsen. Reorienteringen av en høyere andel av fibrer i tykkelsesretningen av glassullfloret bevirket ved krymping resulterer i en redusert luftstrømningsresistens av glassullfloret i tykkelsesretningen. Den relativt høye luftstrømresistensen mot den varme luften som sirkulerer i herdeovnen for det formål å herde begrenser den herdbare tykkelsen av glassullfloret. Når floret krympes før den går inn i herdeovnen, er det således mulig å herde med en større flortykkelse. Når lamellstrimler deretter kuttes, som er anvendt etter en 90° rotasjon, blir så kuttetykkelsen tykkelsen av den roterte platen, og tykkelsen av glassullfloret og produksjonsbåndet blir platehøyden. Følgelig er det mulig å kutte lamellplater som har større formater fra et tykkere glassullflor uten at dette fører til den utgift for sammenføring av lamellstrimler til plater av et større format. Dette er ledsaget av det faktum at lamellplater nødvendiggjør betydelig lavere bulktettheter for å oppnå den nødvendige bindekraften på grunn av orienteringen av glassfibrene som er ekstremt gunstig uttrykt ved styrke. Lamellplater i henhold til oppfinnelsen kan således produseres ved bulktettheter på 40-60 kg/m<3>. Den relativt lave bulktettheten, i forbindelse med fibrene reorientert ved krymping, resulterer i en slik lav spesifikk strømningsresistens for den varme luften at det globalt er mulig å arbeide med ganske betydelige tykkelser av glassullfloret i størrelsesorden på flere hundre mm i herdeovnen; med andre ord kan lamellplater med et sammenlignbart stort format selv i høyden kuttes direkte fra glassullfloret. Anvendelse i henhold til oppfinnelsen av glassull istedenfor steinull følger overraskende for produksjonen av lameller med spesielt store formater, som resulterer i tilsvarende kostnadsfordeler uttrykt ved logistikk og bearbeiding.

I en spesielt foretrukket måte utføres kuttet i produksjonsretningen. Herved blir det krympede arrangementet av fibrene ved hovedoverflatene av platen synlige som en bølgeform, mens fibrene som strekker seg i tykkelsesretningen, skjønt de eventuelt er forskjøvet med hensyn til deres posisjon i platestrukturen ved krympingen, er uendret i deres orientering i tykkelsesretningen i lamellplaten. Hvis den respektive endeflaten av floret istedenfor var avkuttet på tvers av produksjonsretningen for å danne en lamellstrimmel, ville så fiberorienteringen bli endret i tykkelsesretningen av de nye, kuttede lamellstrimlene på grunn av krymping, slik at den lamellære . egenskapen til lamellplaten enten ikke ville ha noen effekt eller bare ha en redusert effekt. Den økte bindekraften av lamellplaten kan så ikke oppnås eller bare oppnås i en mindre grad, som igjen ville føre til nødvendigheten av å øke bulktettheten.

På denne måten kan krympingen av mineralullfloret på produksjonsbåndet, som

kreves i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, således benyttes både konvensjonelt for produksjon av en krympet plate med en økt bindekraft sammenlignet med en laminær plate av en identisk bulktetthet, eller i tur for den kostnadseffektive produksjonen av storformat lamellplater som har strukturelle styrkeverdier som er så høye at de kan bli tilveiebragt i en sammenlignbar svært lav bulktetthet og kan således også oppnå forbedrede varmeledningsverdier, skjønt fibrene har det typisk ugunstige arrangementet av enhver lamellplate under aspektet av varmeisolasjonskapasitet.

Et spesielt problem oppstår fra det faktum at glassullen skal ha en sammensetning

som ikke er bioresistent men som har tilstrekkelig bioløselighet. Som et resultat av dette er glassfibrene som en generell regel spesielt mottakelig for alkalisk og/eller hydrolytisk angrep, for de har generelt god løselighet ikke bare i det biologiske medium men også i syrer og baser.

Det har blitt funnet at god aldringsresistens ikke desto mindre resulterer innenfor rammen av oppfinnelsen for ikke-biopersistente glassfibrer som har de følgende sammensetningene (angivelser i mol%):

Dette gjelder spesielt.for glassfibrer med følgende sammensetninger (i mol%):

Flassfibrer med følgende sammensetninger (angivelser i vekt%) viser også god aldringsresistens innenfor rammen av oppfinnelsen ved at de dessuten er kjenne tegnet ved gode fibriseringsegenskaper selv under vanskelige fibriseringsforhold (svært restriktive prosessbetingelser) slik som f.eks. intern sentrifugering:

Her er de følgende sammensetningene foretrukket (i vekt%):

De følgende sammensetningene (i vekt%) er spesielt foretrukket: eller også

For ytterligere detaljer angående disse fibrene, som i og for seg er kjent, er henvisning gjort til EP-A-0 412 878.

Helt spesiell god aldringsresistens med svært gode fibriseringsegenskaper selv under vanskelige forhold er fremvist av ikke-biopersistente glassfibrer med følgende sammensetninger (i vekt%):

Dette gjelder fortrinnsvis for glassfibrer med følgende sammensetninger (i vekt%):

Dette gjelder spesielt for glassfibrer med følgende sammensetninger (i vékt%):

For ytterligere detaljer om disse fibrene, som i og for seg er kjent, er henvisning gjort til WO 95/32927.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av to utførelsesformer.

Fig. 1 representerer en detalj av murpuss-belagt fasade isolert ved hjelp av murpuss-fasadeisolasjonsplater i henhold til oppfinnelsen, Fig. 2 viser et delvis seksjonsnitt langs linje II i fig. 1 av en murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge oppfinnelsen som har formen av en krympet plate, Fig. 3 viser et tilsvarende delvis seksjonssnitt av en murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge oppfinnelsen som har formen av en lamellplate.

I fig. 1 er murpuss-fasadeisolasjonsplate 1 festet til fasaden av en massiv vegg 3 ved hjelp av skjematisk illustrerte plugger 2. Fasadeisolasjonsplatene 1 er dekket utvendig ved hjelp av et murpussbelegg 4 (i fig. 1 representert med en overdrevet tykkelse for bedre visualisering) som er båret av fasadeisolasjonsplatene 1. En slik fundamental struktur av en murpuss-fasadeisolasjon er kjent og vanlig, idet nærmere detaljerte forklaringer følgelig er unødvendig. Pluggene 2 kan selvfølgelig være anordnet og dannet på en hvilken som helst måte som er egnet og nødvendig for respektiv montering av fasadeisolasjonsplatene, og med en egnet understruktur er det også mulig å få til binding mellom fasadeisolasjonsplatene 1 og fasaden av den massive veggen 3.

Ved montering er den massive veggen 3 innledningsvis dekket av liggende fasadeisolasjonsplater 1 på den måten som er vist, og fasadeisolasjonsplatene 1 er festet på fasaden av den massive veggen 3, f.eks. ved hjelp av pluggene 2. Etter dette påføres murpussbelegget 4 på ytteroverflatene av fasadeisolasjonsplatene 1, som en generell regel i flere lag. Vekten av murpussbelegget 4 samt kreftene som virker på sistnevnte, slik som spesielt vindsugekrefter, må følgelig bibeholdes av fibrene av fasadeisolasjonsplatene 1, hvor fasadeisolasjonsplatene 1 så blir holdt mot den massive veggen 3. Pluggtrekkestyrken må følgelig ikke være lavere enn en bestemt verdi for å unngå at fasadeisolasjonsplater 1 sammen med murpussbelegget 4 blir løftet av den massive veggen 3 under påvirkningen av disse kreftene. I tillegg krever fasadeisolasjonsplatene 1 en betydelig bindekraft eller transversal strekk-kraft som kan absorbere kreftene som virker på grunn av murpussbelegget 4.

I henhold til oppfinnelsen består fasadeisolasjonsplatene 1 av bundet glassull som har det nederste laget av murpussbelegget 4 påført direkte til den åpne, dvs. ubelagte, overflaten derav. Glassullen innehar en hydrofobisk finish, som er nødvendig for påføring med ventilerte fasader i henhold til DIN 18165 del 1. Dette betyr at vannabsorpsjonen pr. overflateenhet må gjennomsnittelig ikke være over 1,0 kg/m etter fire timer og 4,0 kg/m etter 28 timer. Ved dette er det også overraskende mulig, ved anvendelse av glassull for fasadeisolasjonsplatene 1, å unngå et ødeleggende alkalisk og hydrolytisk angrep på de åpne glassfibrene av fasadeisolasjonsplatene, hvor dette er nærmere forklart i innledningen.

Vesentlig er oppnåelse av gode varmeledningsverdier for fasadeisolasjonsplatene 1, hvor det skal tilstrebes varmeledningsgruppe 035. Som et resultat av dette skal det forsøkes å oppnå den nødvendige pluggtrekkestyrken og bindekraften på en måte ulik den via en høy bulktetthet. Glassullfloret krympes følgelig i produksjons-forløpet av fasadeisolasjonsplatene 1 og kan anvendes som en såkalt krympet plate II i henhold til fig. 2. For dette formål, etter herding av det krympede glassullfloret, produseres platene ved kutting av lengder av glassullfloret, med hovedoverflatene av mineralullfloret som også danner hovedoverflatene 12 av de krympede platene il. Med hensyn på krympingsprosessen er et betydelig økt antall glassfibrer 13 på innsiden av den krympede platen 11 tilstede i en orientering i tykkelsesretningen av platen for således å øke bindekraften av fasadeisolasjonsplaten 1. Avrivningskrefter må imidlertid transmitteres via de bueformede arrangerte, hovedsaklige overflater parallelle fiberområdene 14 på hovedoverflatene 12 av de krympede platene 11, hvorved bindekratføkningen er begrenset. På den annen side er varmelednings-verdiene degradert bare av glassfibrene 13 arrangert i tykkelsesretningen i det indre området av den krympede platen 11, slik at både tilstrekkelig bindekraft og tilstrekkelig pluggtrekkestyrke samt varmeledningsgruppe 035 kan oppnås med en slik krympet plate 11 av glassull ved bulktettheter mellom 60-100 kg/m<3>.1 det eksempliifserende tilfellet kan bulktettheten av fasadeisolasjonsplaten 1 i henhold til fig. 2 som har formen av en krympet plate 11 være ca. 80 kg/m<3>.

I utførelsesformen ifølge fig. 3 har fasadeisolasjonsplaten 1 formen av en lamellplate 21. Denne lamellplaten fremstilles ved å produsere et glassullflor, som indikert i tverrsnitt av en strek-prikket linje og angitt som 31, ved en svært stor tykkelse og kutting av den til strimler i produksjonsretningen (pil 32) som, etter kutting av lengder fra dem, danner lamellplatene 21. Ved de øvre (og nedre) smale sidene 25 av lamellplatene 21 er det mulig å kjenne igjen avtrykkene 26 av såkalte «flights», dvs. av trykkbånd hvorimellom glassullfloret 31 er komprimert i herdeovnen til den mindre, ønskede og bestemte tykkelsen sammenlignet med det ubearbeidede fibrøse floret som kommer inn. Ved hovedoverflatene 22 av lamellplatene 21 er det mulig å kjenne igjen krympingsfolden. Som det er visualisert av endeflaten 27 av lamellplaten 21 er en kontinuerlig fiberekstensjon i tykkelsesretningen fra hovedoverflaten 22 til hovedoverflaten 22 tilstede der som er dannet av de glassfibrer 23 som har antatt en horisontal orientering stort sett i tverr-retningen til produksjonsretningen (pil 32) på produksjonsbåndet under fibriserings-enheten. Murpussbelegget 4 påføres direkte oppå hovedoverflaten 22 av lamellplatene 21 og kan der gå inn i den åpne glassulloverflaten for å bli forankret til glassfibrene 23 som er orientert i tykkelsesretningen.

Dette resulterer i en utmerket bindekraft som også gir den ønskede pluggtrekkestyrken selv ved bulktettheter på 40 kg/m3 og mer og som - til tross for den ugunstige fiberorienteringen i lys av varmeisolasjonsaspekter - sørger for å oppnå varmeledningsgruppe 035 som et resultat av lavere bulktetthet.

I et eksemplifiserende tilfelle er bulktettheten av lamellplaten 21 antatt å være 50 kg/m<3>.

På grunn av den åpne eksterne fiber struktur en ifølge oppfinnelsen på hovedoverflatene 12, 22 av fasadeisolasjonsplatene 1, 11,21 uten det mellomliggende arrangementet av noen beskyttende lag for å unngå kontakt av det alkaliske murpusset med fibrene, fører dette til en intim forankring av murpussen på glassfibrene. Som et resultat av den hydrofobiske finishen, er alkalisk eller hydrolytisk angrep på glassfibrene ikke desto mindre overraskende unngått. I forbindelse med orienteringen av fibrene som en krympet plate 11 og spesielt som en lamellplate 21, oppnås en tilstrekkelig bindekraft og pluggtrekkestyrke selv ved ekstremt lave bulktettheter og derfor ved gunstige varmeledningsverdier.

Claims (12)

1. Murpuss-fasadeisolasjonsplate (1) av mineralull, hvor den ubelagte murpussoverflaten er anvendelig for direkte påføring av et murpussbelegg (4), og fibrene er krympet under produksjonsforløpet av platen før herding for dannelsen av mineralfiber-krympede plater, slik at en elevert andel av fibrene er orientert i tykkelsesretningen av mineralullfloret som hviler på produksjonsbåndet,karakterisert vedat som nevnte mineralull er anvendt glassull av ikke-biopersistente fibrer med et forhold mellom alkalibestanddeler og jordalkalibestanddeler større enn 1,0, og nevnte glassull innehar en hydrofobisk finish, nemlig på en slik måte at vannabsorpsjon pr. enhetsareal gjennomsnittelig ikke er over 1,0 kg/m etter fire timer og 4,0 kg/m2 etter 28 dager.

2. Murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge krav 1, karakterisert vedat nevnte glassull er silikonisert for hydrofobering.

3. Murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge krav 2, karakterisert vedat nevnte glassull inneholder silikon i en mengde på mindre enn 1 vekt% av det tørre produktet, fortrinnsvis mindre enn 0,6 vekt%, særlig mellom 0,05 og 0,4 vekt%.

4. Murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge et av kravene 1-3,karakterisert vedat nevnte glassullplate fremskaffet i formen av en krympet plate (11) foreligger ved en bulktetthet på 60-100 kg/m<3>, særlig 70-90 kg/m<3>.

5. Murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge et av kravene 1-3,karakterisert vedat den har formen av en lamellplate (21), og på hovedoverflatene (22) av denne er den bølgeformede deformasjonen grunnet krymping synlig.

6. Murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge krav 5, karakterisert vedat nevnte glassull-lamellplate (21) foreligger med en bulktetthet på 40-60 kg/m<3>.

7. Murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge et av kravene 1-6,karakterisert vedat det anvendes glassull med høy løselighet i det fysiologiske medium og den følgende sammensetningen (i vekt%):

8. Varmeisolasjonsforbindelsessystem inneholdende murpuss-fasadeisolasjonsplater (1) ifølge et av kravene 1-7, festet i direkte overflatekontakt med en understruktur slik som massiv vegg (3), og et eksternt murpussbelegg (4) båret av murpuss-fasadeisolasjonsplatene (1), karakterisert vedat nevnte murpussbelegg (4) er påført direkte oppå de åpne overflatene av nevnte glassullplater.

9. Varmeisolasjonsforbindelsessystem ifølge krav 8, karakterisert vedat nevnte glassullplater er festet ved hjelp av plugger (2), idet holdeplatene til disse hviler mot nevnte glassullmateriale.

10. Varmeisolasjonsforbindelsessystem ifølge krav 8, karakterisert vedat nevnte glassullplater er bundet med nevnte understruktur ved deres overflater som vender bort fra murpussen for festing.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av en murpuss-fasadeisolasjonsplate ifølge et av kravene 1-7, hvor mineralull fremstilles fra smeiten via fibrisering ved hjelp av fibriseringsenheter og avsatt på et produksjonsbånd mens det blir tilført bindemiddel, hvoretter.det således nevnte mineralullflor (31) krympes i produksjonsretningen (pil 32), og nevnte bindemiddel herdes i en herdeovn,karakterisert vedat glassull anvendes som nevnte mineralull, at en silikonemulsjon tilsettes til nevnte glassull som ligger under nevnte fibriseringsenhet i en mengde på 0,05-0,4 vekt% som et hydrofobeirngsmiddél, og at temperaturen i nevnte herdeovn reguleres slik at emulgeringsmidlet av nevnte silikonemulsjonen fordamper og nevnte silikonoljen forblir i produktet for hydrofobering.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat for å danne en lamellplate (21), etter dens utgang fra nevnte herdeovn, kuttes nevnte produksjonsflor (31) i produksjonsretningen (pil 32) til strimler som har en bredde tilsvarende tykkelsen av nevnte lamellplater (21) som skal produseres.