NO320468B1 - System for monitoring and management of maintenance of equipment components - Google Patents

System for monitoring and management of maintenance of equipment components Download PDF

Info

Publication number
NO320468B1
NO320468B1 NO20041795A NO20041795A NO320468B1 NO 320468 B1 NO320468 B1 NO 320468B1 NO 20041795 A NO20041795 A NO 20041795A NO 20041795 A NO20041795 A NO 20041795A NO 320468 B1 NO320468 B1 NO 320468B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
equipment
component
operating
data
components
Prior art date
Application number
NO20041795A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO20041795L (en
Inventor
Anders Holme
Per Reidar Orke
Jon Grude Gjedebo
Wayne R Long
Michael L Booth
Aaron D Waller
Original Assignee
Nat Oilwell Norway As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Nat Oilwell Norway As filed Critical Nat Oilwell Norway As
Publication of NO20041795L publication Critical patent/NO20041795L/en
Publication of NO320468B1 publication Critical patent/NO320468B1/en

Links

Classifications

    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P90/00Enabling technologies with a potential contribution to greenhouse gas [GHG] emissions mitigation
    • Y02P90/02Total factory control, e.g. smart factories, flexible manufacturing systems [FMS] or integrated manufacturing systems [IMS]

Landscapes

  • Management, Administration, Business Operations System, And Electronic Commerce (AREA)
  • Maintenance And Inspection Apparatuses For Elevators (AREA)

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat og fremgangsmåter for overvåkning og administrering av utstyrslivssykluser. Nærmere bestemt vedrører den foreliggende oppfinnelse et apparat og fremgangsmåter for å forutsi forebyggende vedlikeholdsintervaller og behov for utskiftning av komponenter. The present invention relates to an apparatus and methods for monitoring and managing equipment life cycles. More specifically, the present invention relates to an apparatus and methods for predicting preventive maintenance intervals and the need for replacement of components.

Maskiner krever periodisk, diagnostisk vedlikehold for å oppdage slitasje på maskindeler, forutsi feilfunksjoner og finne problemer. I moderne maskineri som f.eks. skipsmaskiner, kraner, automatgir, gassturbinmotorer, papirfabrikker, valseverk, flymotorer, helikoptertransmisjoner og hurtigprosessmaskiner, fører svikt i lagre, gir og annet utstyr ofte til kostbare produksjonstap, alvorlige og kostbare sekundærskader og potensielt livstruende sitasjoner. Utstyrssvikt oppstår fordi gir/lagersarnmenstillinger og andre komponenter som utsettes for belastninger, over tid utsettes for slitasje og skader som for eksempel splintrede lagerrullelementer, groptæring på girtenner og skade på løpering. Machines require periodic, diagnostic maintenance to detect wear on machine parts, predict malfunctions, and locate problems. In modern machinery such as marine engines, cranes, automatic transmissions, gas turbine engines, paper mills, rolling mills, aircraft engines, helicopter transmissions and high-speed processing machines, failure of bearings, gears and other equipment often leads to costly production losses, serious and costly secondary damage and potentially life-threatening situations. Equipment failure occurs because gear/bearing frame assemblies and other components that are subjected to loads are exposed to wear and damage over time, such as splintered bearing roller elements, pitting on gear teeth and damage to race rings.

For å oppnå sikker drift og unngå ikke-planlagte avbrudd blir kritiske komponenter gjerne skiftet ut med faste, konservative mellomrom som kun baserer seg på brukstid. Slitasjefaktorer som grad av belastning, forskyvningsavstander, belastningstid og forskyvningshastighet, kan ha en stor innvirkning på slitasjen og skaden på utstyr. Følgelig kan man få en tidlig svikt i utstyret når slitasjefaktorene er høyere enn normalt over lengre tid. På den annen side vil man ved kun å basere seg på brukstid som utløsende faktor for utskifting av komponenter kunne få økte driftskostnader der hvor slitasjefaktorene er minimale over lengre tid. Dette er fordi utnyttbar levetid for komponenten går tapt, kostnadene øker som følge av hyppigere vedlikehold, og produktiviteten avtar på grunn av at man får hyppigere vedlikeholdsrelatert produksjonsstans. In order to achieve safe operation and avoid unplanned interruptions, critical components are often replaced at fixed, conservative intervals based only on usage time. Wear factors such as degree of load, displacement distances, load time and displacement speed can have a major impact on the wear and damage to equipment. Consequently, an early failure of the equipment can occur when the wear factors are higher than normal over a longer period of time. On the other hand, by relying only on service life as the triggering factor for the replacement of components, operating costs could be increased where the wear factors are minimal over a longer period of time. This is because the useful life of the component is lost, costs increase as a result of more frequent maintenance, and productivity decreases due to more frequent maintenance-related production downtime.

Det er kjent fra US 6532435 et system for overvåkning av tilgjengelige ressurser, for eksempel penger i en minibank. Dette systemet er ikke beregnet på overvåkning av slitasjekomponenter for å planlegge vedlikehold. Det foretas heller ingen beregning av modeller for levetidsanalyse. It is known from US 6532435 a system for monitoring available resources, for example money in an ATM. This system is not intended for monitoring wear components to plan maintenance. There is also no calculation of models for lifetime analysis.

US 20020087419 beskriver et komponentbestillingssystem. Heller ikke her foretas det noen beregning av modeller for levetidsanalyse, kun bestilling av komponenter basert på komponentens driftstid. US 20020087419 describes a component ordering system. Here too, no calculation of models for lifetime analysis is carried out, only ordering of components based on the component's operating time.

Det eksisterer innen dette området et behov for et system som på mer nøyaktig vis vil kunne forutsi forbyggende vedlikeholdsintervaller og definere behovene for utskiftning av utstyrskomponenter. Det eksisterer også et behov for en fremgangsmåte som på mer nøyaktig vis vil kunne forutsi forbyggende vedlikeholdsintervaller og definere behovene for utskiftning av utstyrskomponenter. There is a need in this area for a system that will be able to more accurately predict preventive maintenance intervals and define the needs for replacement of equipment components. There is also a need for a method that will be able to more accurately predict preventive maintenance intervals and define the needs for replacement of equipment components.

Den foreliggende oppfinnelse er i én utførelse et system for administrasjon av utskiftning/vedlikehold av komponenter for utstyr som har en flerhet av komponenter som alle har en begrenset utnyttbar levetid (nyttelevetid). Systemet omfatter: Et datasystem med en prosessor, en dataprogrammodul for definisjon av en driftsprofil omfattende en flerhet av driftssituasjoner for utstyret, idet hver driftssituasjon involverer to eller flere av flerheten av komponenter og spesifikke driftsbetingelser som man antar de involverte komponenter utsettes for under utførelsen av hver driftssituasjon; en dataprogrammodul som bestemmer en teoretisk nyttelevetid for hver av komponentene som er involvert i en driftsprofil, idet nevnte teoretiske nyttelevetid er basert på nyttelevetidsdata for komponenten ved definerte driftsbetingelser; følere som konstaterer og overvåker forekomsten av en arbeidsoperasjon som tilsvarer en driftssituasjon, og måler de faktiske driftsbetingelser som forekommer under operasjonen, og antallet slike operasjoner; og en dataprogrammodul for å beregne en korrigert teoretisk nyttelevetid for en komponent som har gjennomgått én eller flere arbeidsoperasjoner, ut fra en sammenligning av faktiske driftsbetingelser og antatte driftsbetingelser under operasjonen i driftssituasjonen. The present invention is, in one embodiment, a system for managing the replacement/maintenance of components for equipment that has a plurality of components that all have a limited useful life (useful life). The system includes: A computer system with a processor, a computer program module for the definition of an operating profile comprising a plurality of operating situations for the equipment, each operating situation involving two or more of the plurality of components and specific operating conditions to which it is assumed that the involved components are exposed during the execution of each operating situation; a computer program module which determines a theoretical useful life for each of the components involved in an operating profile, said theoretical useful life being based on useful life data for the component under defined operating conditions; sensors that detect and monitor the occurrence of a work operation corresponding to an operating situation, and measure the actual operating conditions occurring during the operation, and the number of such operations; and a computer program module for calculating a corrected theoretical useful life for a component that has undergone one or more work operations, based on a comparison of actual operating conditions and assumed operating conditions during the operation in the operating situation.

Den foreliggende oppfinnelse er i en annen utførelse en fremgangsmåte for administrasjon av vedlikehold av fjernutstyr med utskiftbare komponenter. Fremgangsmåten omfatter: Anordning av en flerhet av følere på nevnte fjernutstyr, hvor disse følere avleser driftsbetingelsene for hver av én eller flere utskiftbare komponenter; mottak av avleste driftsbetingelsesdata fra nevnte flerhet av følere, i en database; sammenligning av i det minste en del av de avleste data med én eller flere parametere fra en dimensjonerende driftsprofil for fjernutstyret; og, som respons på sammenligningstrinnet, identifikasjon av én eller flere utskiftbare komponenter som anbefales skiftet ut, med forslag til fremtidig utskiftningsdato. In another embodiment, the present invention is a method for managing the maintenance of remote equipment with replaceable components. The method includes: Arrangement of a plurality of sensors on said remote equipment, where these sensors read the operating conditions for each of one or more replaceable components; receiving read operating condition data from said plurality of sensors, in a database; comparing at least part of the read data with one or more parameters from a dimensioning operating profile for the remote equipment; and, in response to the comparison step, identification of one or more replaceable components recommended for replacement, with a proposed future replacement date.

Den foreliggende oppfinnelse er i en annen utførelse et dataprogram som er lagret på datamaskinlesbare medier til bruk i et system for administrasjon av vedlikehold av komponenter for utstyr med en flerhet av komponenter som alle har en begrenset nyttelevetid. Programmet omfatter: En modul som mottar en driftsprofil omfattende en flerhet av driftssituasjoner for utstyret, hvor hver driftssituasjon involverer to eller flere av flerheten av komponenter og spesifikke driftsbetingelser som man antar de involverte komponenter utsettes for under utførelsen av hver driftssituasjon; en modul som bestemmer en teoretisk nyttelevetid for hver av komponentene som omfattes av en driftsprofil, idet nevnte teoretiske nyttelevetid er basert på nyttelevetidsdata for komponenten ved definerte driftsbetingelser; en modul som mottar data fra følere som konstaterer og overvåker forekomsten av en arbeidsoperasjon som svarer til en driftssituasjon, og måler de faktiske driftsbetingelser som forekommer under arbeidsoperasjonen, og antallet slike arbeidsoperasjoner; og en modul som beregner en korrigert teoretisk nyttelevetid for en utstyrskomponent som har gjennomgått én eller flere arbeidsoperasjoner, basert på en sammenligning av faktiske driftsbetingelser og de driftsbetingelser som antas å forekomme under arbeidsoperasjonen i driftssituasjonen. In another embodiment, the present invention is a computer program which is stored on computer-readable media for use in a system for managing the maintenance of components for equipment with a plurality of components which all have a limited useful life. The program includes: A module that receives an operating profile comprising a plurality of operating situations for the equipment, where each operating situation involves two or more of the plurality of components and specific operating conditions to which it is assumed that the involved components are exposed during the execution of each operating situation; a module which determines a theoretical useful life for each of the components covered by an operating profile, said theoretical useful life being based on useful life data for the component under defined operating conditions; a module that receives data from sensors that detect and monitor the occurrence of a work operation corresponding to an operation situation, and measures the actual operating conditions occurring during the work operation, and the number of such work operations; and a module that calculates a corrected theoretical useful life for an equipment component that has undergone one or more work operations, based on a comparison of actual operating conditions and the operating conditions assumed to occur during the work operation in the operating situation.

En ytterligere utførelse av den foreliggende oppfinnelse anordner en automatisk, nettbasert tjeneste som er utformet slik at kunder kan være i kontakt, enten online eller offline, med ethvert boreutstyr som er koplet til systemet. Operatører på stedet eller personell som befinner seg et annet sted, for eksempel ved selskapets hovedkontor, kan bruke informasjon og kunnskap som er lagret blant enorme mengder data. En del av konseptet er å fange opp og sende eksisterende instrumentsignaler fra utstyr til en sentral database. Ved i tillegg å anvende de kunnskaper bedriften har om utstyret, som for eksempel teoretiske modeller, diagnosealgoritmer, statistikk, akkumulerende arbeidsbelastning etc, kan en tjenesteleverandør sende merverdiopplysninger tilbake til selskapet som betjener utstyret. Systemet kan levere statistikk for den siste timen fra én bestemt maskin, eller avanserte diagnosealgoritmer som anvendes på utstyr som betjenes/brukes av ulike bedrifter. Systemet kan bidra til nøyaktig lokalisering av potensielle områder for bedre ytelse, og kan også hjelpe til med å forutsi og planlegge forespurt vedlikehold. A further embodiment of the present invention provides an automatic web-based service designed so that customers can be in contact, either online or offline, with any drilling equipment connected to the system. On-site operators or personnel located elsewhere, for example at the company's headquarters, can use information and knowledge stored among vast amounts of data. Part of the concept is to capture and send existing instrument signals from equipment to a central database. By also applying the knowledge the company has about the equipment, such as theoretical models, diagnostic algorithms, statistics, cumulative workload, etc., a service provider can send added value information back to the company that operates the equipment. The system can deliver statistics for the last hour from one specific machine, or advanced diagnostic algorithms that are applied to equipment operated/used by different companies. The system can help pinpoint potential areas for improved performance, and can also help predict and schedule requested maintenance.

Det finnes to hovedfremgangsmåter for å analysere en utstyrskomponents tilstand: Én baserer seg på avanserte ingeniørmodeller og matematiske modeller som fungerer som referanser for sammenligning av driftsdata og teoretiske data. Den andre, og mer vanlige betraktningsmåten er at det ikke finnes noen kjent, pålitelig modell eller teoretiske kunnskaper om drift av og slitasje på utstyret. I det tilfellet kan empirisk analyse av trender og mønstre i store innsamlede datamengder, fra et stort antall utstyrskomponenter, over tid gi bedre og bedre fortolkning av utstyrtstilstander. Uansett hvilken fremgangsmåte som benyttes, vil bedre tilstandsmodeller muliggjøre beregning av veiet utstyrsbruk, dvs. bruk som ikke bare måles i tid eller antall repetisjoner av en arbeidsoperasjon, men ut fra belastning eller andre betingelser som har en innvirkning på utstyrets levetid. Det er selvsagt en stor forskjell mellom 1000 driftstimer med tung belastning og 1000 driftstimer uten noen belastning i det hele tatt. Enkelte deler slites fortere ved bestemte driftsbetingelser, f.eks. høyere hastigheter, og noen ved andre betingelser, som for eksempel høyere belastning. Det er mulig å definere et "slitasjekart" for hver komponent i enhver maskin. Gjennom å kombinere dette slitasjekartet med driftsdata kan man anslagsvis tallfeste gjenværende levetid for slitasjedeler. Dette vil danne grunnlaget for en pålitelighetsfokusert vedlikeholdsløsning (Reliability Centered Maintenance - RCM), hvor man ut fra øyeblikkstilstand og gjenværende levetidsdata på dynamisk vis kan anslå service- og kontrollintervaller og behovet for reservedeler. Dette gir lengre service- og kontrollintervaller med liten eller ingen økning av risikoen for svikt. Man kan også oppnå større pålitelighet og sikkerhet. There are two main methods for analyzing the condition of an equipment component: One is based on advanced engineering models and mathematical models that serve as references for comparing operational data and theoretical data. The second, and more common way of looking at it is that there is no known, reliable model or theoretical knowledge about the operation of and wear on the equipment. In that case, empirical analysis of trends and patterns in large collected amounts of data, from a large number of equipment components, can over time provide better and better interpretation of equipment conditions. Regardless of which method is used, better condition models will enable the calculation of weighted equipment use, i.e. use that is not only measured in time or the number of repetitions of a work operation, but based on load or other conditions that have an impact on the life of the equipment. There is of course a big difference between 1000 operating hours with a heavy load and 1000 operating hours with no load at all. Certain parts wear out more quickly under specific operating conditions, e.g. higher speeds, and some at other conditions, such as higher load. It is possible to define a "wear map" for each component in any machine. By combining this wear map with operational data, the remaining service life of wear parts can be estimated. This will form the basis for a reliability-focused maintenance solution (Reliability Centered Maintenance - RCM), where service and inspection intervals and the need for spare parts can be dynamically estimated based on current condition and remaining lifetime data. This results in longer service and inspection intervals with little or no increase in the risk of failure. One can also achieve greater reliability and security.

Et typisk system ifølge ytterligere en utførelse av oppfinnelsen kan omfatte følgende hovedelementer: A typical system according to a further embodiment of the invention may comprise the following main elements:

Instrumentering (herunder følere) Instrumentation (including sensors)

o Dette kan være eksisterende instrumentering på utstyret og/eller ny instrumentering • Brukerstedsdatamaskin - En fysisk datafangstenhet som befinner seg på eller nær det overvåkede utstyr og er koplet til instrumentene, • En server som mottar data fra en flerhet av brukerstedsdatamaskiner og har evne til å oppgradere programvaren i brukerstedsdatamaskinen, o This can be existing instrumentation on the equipment and/or new instrumentation • User site computer - A physical data capture device that is located on or near the monitored equipment and is connected to the instruments, • A server that receives data from a plurality of user site computers and has the ability to upgrade the software in the user site computer,

• Kommunikasjonsnettverk, f.eks. Internett • Communication network, e.g. Internet

RCM-tj enesten kan ha to driftstyper: (1) Lokal overvåkning - som utføres på stedet eller innenfor et eksisterende bedriftsnettverk; eller (2) Overvåkning av ytelse - som leveres av én eller en gruppe av servere som drives av en tjenesteleverandør. Det lokale overvåkningsmodus er beregnet for fremskaffelse av ubearbeidede data og enkel statistikk. Overvåkning av ytelse gir informasjon på et høyere nivå, dypere analyser av data, hvor tjenesteleverandørens samlede kunnskaper og maskinkompetanse er blitt anvendt på originaldataene. RCM-tj alone can have two types of operation: (1) Local monitoring - which is performed on-site or within an existing enterprise network; or (2) Performance monitoring - provided by one or a group of servers operated by a service provider. The local monitoring mode is intended for the acquisition of raw data and simple statistics. Performance monitoring provides information at a higher level, deeper analyzes of data, where the service provider's combined knowledge and machine expertise has been applied to the original data.

Systemet er utformet for å gi et enkelt konfigurasjonspunkt for tjenesten og for det utstyr som er involvert. I en dedikert nettjeneste kan tjenesteadministratorer konfigurere alle elementene som inngår i tjenesten. Konfigurasjonsprosessen innebærer: The system is designed to provide a single point of configuration for the service and for the equipment involved. In a dedicated web service, service administrators can configure all the elements included in the service. The configuration process involves:

- Valg av boreutstyr som skal overvåkes - Selection of drilling equipment to be monitored

- Valg av type bnikerstedsdatamaskin for datafangst - Choice of type of on-site computer for data capture

- Valg og konfigurering av signaler og parametere for dataloggeren - Selection and configuration of signals and parameters for the data logger

- Valg og konfigurering av beregninger, filtre og loggehyppighet for dataloggeren - Selection and configuration of calculations, filters and logging frequency for the data logger

- Valg og konfigurering av kommunikasjonsveier - Selection and configuration of communication paths

- Valg av opparbeidet kunnskap som skal anvendes i sentralserveren - Selection of accumulated knowledge to be used in the central server

- Definering og opprettelse av bedrifts-, installasjons- og brukerkonti - Defining and creating company, installation and user accounts

På grunnlag av innmatet data kan administrasjondatabasen i sentralserveren frembringe: - en XML-konflgurasjonsfil som automatisk setter opp alle aspekter av dataloggeren Based on the entered data, the administration database in the central server can generate: - an XML configuration file that automatically sets up all aspects of the data logger

- en XML-konflgurasjonsfil som automatisk setter opp lokal overvåkning - an XML configuration file that automatically sets up local monitoring

- en XML-konfigurasjonsfil som automatisk setter opp innholdet i den lokale overvåkning - automatisk konfigurasjon og opprettelse av databasetabeller i ytelsesmonitoren - automatisk konfigurasjon av datamottakeren i serveren - en datastrømbehandler - an XML configuration file that automatically sets up the contents of the local monitor - automatic configuration and creation of database tables in the performance monitor - automatic configuration of the data receiver in the server - a data stream handler

(log stream handler) (log stream handler)

For hver utstyrs- eller komponenttype kan det defineres en empirisk servicemodell. Denne kan uttrykkes i: Algoritmer; konstanter; kapasitetsbegrensninger; herunder 2D-kapasitetsbegrensninger; feilkoder. For å gjøre det mulig å legge inn empirisk læring vil tjenesteleverandøren med jevne mellomrom granske de innsamlede data og korrelere disse med kjente tilfeller, hendelser, kontroller og utskiftninger. Her kan det benyttes ulike datamineringsteknikker. An empirical service model can be defined for each equipment or component type. This can be expressed in: Algorithms; constants; capacity constraints; including 2D capacity limitations; error codes. To make it possible to incorporate empirical learning, the service provider will periodically review the collected data and correlate this with known cases, events, checks and replacements. Various data mining techniques can be used here.

For å muliggjøre empirisk læring vil også produktsjefen ha autorisasjon til å granske og være i stand til å samle alt utstyr for alle kunder med samme bilde og med samme analyseverktøy. Produktsjefen kan: To enable empirical learning, the product manager will also have authorization to review and be able to collect all equipment for all customers with the same image and with the same analysis tool. The product manager can:

- Se parametere over tid - See parameters over time

- Se parametere i forhold til belastning - See parameters in relation to load

- Se parametere i forhold til en hvilken som helst annen kategorisert parameter - View parameters against any other categorized parameter

- Bygge opp statistikk ut fra opplysninger om - Build up statistics based on information about

o Alarmer o Alarms

o Drift o Operations

o Vedlikehold o Maintenance

o Eventuelle andre overvåkede og akkumulerte data o Any other monitored and accumulated data

- Granske detaljene omkring ulykker, hendelser eller episoder (for eksempel ødelagte deler) - Investigate the details of accidents, incidents or episodes (for example broken parts)

Ut fra dette kan det utvikles nye algoritmer og kapasitetsbegrensninger som implementeres i dataanalyseprosessoren for den aktuelle utstyrstypen. Based on this, new algorithms and capacity limitations can be developed which are implemented in the data analysis processor for the type of equipment in question.

Selv om det beskrives flere utførelser, vil det for fagfolk på området av den etterfølgende detaljerte beskrivelse fremgå enda flere utførelser, hvilken beskrivelse viser og beskriver illustrerende utførelser av oppfinnelsen. Som man vil forstå, kan ulike åpenbare aspekter av oppfinnelsen modifiseres, alle uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelses ånd og ramme. Følgelig skal tegningene og detaljbeskrivelsen anses som å være av en illustrerende natur, og ikke begrensende. Although several embodiments are described, even more embodiments will be apparent to those skilled in the art from the following detailed description, which description shows and describes illustrative embodiments of the invention. As will be appreciated, various obvious aspects of the invention may be modified, all without departing from the spirit and scope of the present invention. Accordingly, the drawings and detailed description shall be deemed to be of an illustrative nature, and not restrictive.

I de vedlagte tegninger er følgende illustrert: The following are illustrated in the attached drawings:

FIG. 1 er et skjematisk blokkdiagram som viser én utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse. FIG. 2 er et flytskjema som viser de trinn som er involvert når systemet på FIG. 1 brukes for å fremskaffe en rapport om analyse av nyttelevetid og andre vedlikeholdsanbefalinger. FIG. 3 et flytskjema som viser hvordan systemet på FIG. 1 brukes til å håndtere vedlikeholdsdata. FIG. 4a er en avbildning av et skjermbilde for en Internett-inngangsportal til et datasystem som gjør bruk av oppfinnelsens gjenstand. FIG. 4b er en avbildning av et skjermbilde for et interaktivt kart som brukes i et datasystem som gjør bruk av oppfinnelsens gjenstand. FIG. 4c er en avbildning av et skjermbilde for en forfalt eller planlagt vedlikeholdsmodul. FIG. 4d er en avbildning av et skjermbilde for en vedlikeholds- og delehåndboksmodul som brukes i et datasystem som gjør bruk av oppfinnelsens gjenstand. FIG. 4e er en avbildning av et skjermbilde for en datafangstmodul som viser driftsdata og nytteleveitdsdata, og som brukes i et datasystem som gjør bruk av oppfinnelsens gjenstand. FIG. 4f er en avbildning av et skjermbilde for en reservedelsmodul som brukes i et datasystem som gjør bruk av oppfinnelsens gjenstand. FIG. 5 er et diagram som viser hovedtrekkene i en forenklet nyttelevetidsanalyse for komponenter, basert på en teoretisk driftsprofil og antatte driftsbetingelser. FIG. 6 er et diagram som viser hovedtrekkene i en forenklet nyttelevetidsanalyse for komponenter, basert på en virkelig driftsprofil og virkelige driftsbetingelser. FIG. 7 er en grafisk fremstilling som sammenligner faktisk komponentutnyttelse mot en teoretisk profil for komponentutnyttelse. FIG. 8 er en grafisk fremstilling av en komponentutnyttelsesprofil for en første komponent. FIG. 9 er en grafisk fremstilling av en komponentutnyttelsesprofil for en andre komponent. FIG. 10 er en grafisk fremstilling av en komponentutnyttelsesprofil for en tredje komponent. FIG. 11 er et skjematisk blokkdiagram som viser en annen utførelse av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse. FIG. 12 er et dataflytskjema som viser enkelte databehandlings-komponenter i brukerstedsdatamaskinen i systemet på FIG. 11. FIG. 13 er et annet dataflytskjema som viser enkelte databehandlings-komponenter i systemet på FIG. 11. FIG. 14 er ytterligere et dataflytskjema som viser enkelte databehandlingskomponenter i brukerstedsdatamaskinen i systemet på FIG. 11. FIG. 15 er et flytskjema som viser de trinn som er involvert når systemet på FIG. 11 brukes til å samle inn og analysere data. FIG. 16 er en tabell over typiske parametere som måles og logges for en slampumpe. FIG. 17 viser i øvre del noen konstanter som brukes ved beregning av beregnede parametere, og i nedre del en tabell over typiske beregnede parametere for en slampumpe. FIG. 18 viser en tabell som inneholder grenseverdiene for enkelte kritiske parametere. FIG. 19 viser en skjermutskrift inneholdende en tabell med målinger som er gjort for en slampumpe. FIG. 20 viser en skjermutskrift inneholdende et diagram som viser strømmen fra en slampumpe, med strøm plottet som en funksjon av tid. FIG. 21 viser en skjermutskrift inneholdende et diagram som viser utløpstrykkfordelingen mot pumpens rotasjonshastighet. FIG. 22 viser et eksempel på et typisk arbeidsdiagram for en slampumpe, hvor dette viser fordelingen av pumpeutnyttelsen. FIG. 23 viser en skjermutskrift inneholdende et diagram over en slampumpes clriftetimer. FIG. 24 viser en skjermutskrift inneholdende et diagram som viser bruken av en slampumpe, med minuttvis rapportering. FIG. 25 viser en kurve som viser dreiemomentet til to motorer A and B som driver pumpen i et tidsrom fra klokken 01:00, hvor man ser at det oppstod en stans i pumpen klokken 02:15. FIG. 1 is a schematic block diagram showing one embodiment of the system according to the present invention. FIG. 2 is a flow chart showing the steps involved when the system of FIG. 1 is used to provide a useful life analysis report and other maintenance recommendations. FIG. 3 a flowchart showing how the system of FIG. 1 is used to handle maintenance data. FIG. 4a is a depiction of a screen for an Internet entry portal to a computer system making use of the subject matter of the invention. FIG. 4b is a depiction of a screen image for an interactive map used in a computer system making use of the subject matter of the invention. FIG. 4c is a depiction of a screen for a due or scheduled maintenance module. FIG. 4d is a depiction of a screen for a maintenance and parts manual module used in a computer system utilizing the subject matter of the invention. FIG. 4e is a depiction of a screen for a data capture module that displays operational data and useful life data, and is used in a computer system utilizing the subject matter of the invention. FIG. 4f is a depiction of a screen for a spare parts module used in a computer system making use of the subject matter of the invention. FIG. 5 is a diagram showing the main features of a simplified useful life analysis for components, based on a theoretical operating profile and assumed operating conditions. FIG. 6 is a diagram showing the main features of a simplified useful life analysis for components, based on a real operating profile and real operating conditions. FIG. 7 is a graphical representation comparing actual component utilization against a theoretical profile for component utilization. FIG. 8 is a graphical representation of a component utilization profile for a first component. FIG. 9 is a graphical representation of a component utilization profile for a second component. FIG. 10 is a graphical representation of a component utilization profile for a third component. FIG. 11 is a schematic block diagram showing another embodiment of the system according to the present invention. FIG. 12 is a data flow diagram showing certain data processing components in the user site computer in the system of FIG. 11. FIG. 13 is another data flow diagram showing certain data processing components in the system of FIG. 11. FIG. 14 is a further data flow diagram showing certain data processing components of the user site computer in the system of FIG. 11. FIG. 15 is a flow chart showing the steps involved when the system of FIG. 11 is used to collect and analyze data. FIG. 16 is a table of typical parameters that are measured and logged for a slurry pump. FIG. 17 shows in the upper part some constants that are used when calculating calculated parameters, and in the lower part a table of typical calculated parameters for a sludge pump. FIG. 18 shows a table containing the limit values for certain critical parameters. FIG. 19 shows a screen printout containing a table of measurements made for a sludge pump. FIG. 20 shows a screen printout containing a diagram showing the current from a slurry pump, with current plotted as a function of time. FIG. 21 shows a screen printout containing a diagram showing the outlet pressure distribution against the pump's rotational speed. FIG. 22 shows an example of a typical working diagram for a slurry pump, where this shows the distribution of pump utilization. FIG. 23 shows a screen printout containing a diagram of a mud pump's clrift timer. FIG. 24 shows a screen printout containing a diagram showing the use of a slurry pump, with minute-by-minute reporting. FIG. 25 shows a curve showing the torque of two motors A and B that drive the pump in a period of time from 01:00, where it can be seen that there was a stoppage in the pump at 02:15.

A. Konstruksjon av utstyr og komponenters nyttelevetid: A. Construction of equipment and components useful life:

Når sofistikert utstyr skal konstrueres, blir det ofte definert med en planlagt nyttelevetid for hele utstyrsenheten. I realiteten må utformingen ta i betraktning nyttelevetiden til et mangfold av utstyrskomponenter. For komponenter som er av avgjørende betydning for nyttelevetiden, foreligger det vanligvis nyttelevetidsdata fra en produsent eller en annen kilde som er i besittelse av faktiske testdata for nyttelevetid og/eller teoretiske projeksjoner som er utledet fra faktiske data om nyttelevetid. Nyttelevetid er typisk spesifisert for én eller flere nærmere angitte, antatte driftsbetingelser. En driftsbetingelse kan spesifiseres i form av et trinn, som for eksempel hastighet eller belastning, og en varighet for opprettholdelse av denne hastigheten eller belastningen og/eller en distanse for opprettholdelse av arbeidsintensiteten, men kan også innbefatte andre driftsbetingelser som for eksempel miljøfaktorer som kan ha en innvirkning på nyttelevetiden, f.eks. arbeidstemperatur, fuktighet, eventuelle korroderende midler eller partikkelstoffer som er tilstede. En komponents teoretiske nyttelevetid under de antatte driftsbetingelser kan så uttrykkes i timer, dager eller et annet langt tidsrom. Typisk vil det som konstruksjons veiledning foreligge en gråfeller et grafsett som viser effekten av belastning, hastighet eller andre driftsbetingelser på nyttelevetiden (eller denne kan utarbeides på grunnlag av eksisterende data og teoretisk eller empirisk utledede formler). I noen tilfeller kan det være behov for å gjennomføre tester for å få på plass nøyaktige nyttelevetidsdata for en utstyrskomponent. Uansett kilde vil utstyrskonstruktører typisk ha pålitelige data som viser forholdet mellom et spekter av driftsbetingelser og varigheten eller repetisjoner av disse betingelser, og nyttelevetiden for en komponent som kan være valgt i den opprinnelige utformingen. When sophisticated equipment is to be constructed, it is often defined with a planned useful life for the entire equipment unit. In reality, the design must take into account the useful life of a variety of equipment components. For components that are critical to useful life, useful life data is usually available from a manufacturer or other source in possession of actual useful life test data and/or theoretical projections derived from actual useful life data. Useful life is typically specified for one or more specified, assumed operating conditions. An operating condition can be specified in the form of a step, such as speed or load, and a duration for maintaining this speed or load and/or a distance for maintaining the work intensity, but can also include other operating conditions such as, for example, environmental factors that may have an impact on useful life, e.g. working temperature, humidity, any corrosive agents or particulate matter present. A component's theoretical useful life under the assumed operating conditions can then be expressed in hours, days or another long period of time. Typically, as construction guidance, a gray trap will have a set of graphs showing the effect of load, speed or other operating conditions on the useful life (or this can be prepared on the basis of existing data and theoretically or empirically derived formulas). In some cases, it may be necessary to carry out tests to establish accurate useful life data for an equipment component. Regardless of the source, equipment designers typically want reliable data showing the relationship between a range of operating conditions and the duration or repetitions of those conditions, and the useful life of a component that may have been selected in the original design.

Problemet med nyttelevetid er ikke spesielt vanskelig når man kun må ta hensyn til en enkelt komponent som arbeider på én eller et lite antall måter. Men i kompliserte systemer som utfører forskjellige arbeidsoperasjoner, er det vanskeligere å fastslå nyttelevetiden. Én teknikk som er kjent blant utstyrskonstruktører, er å definere en driftsprofil. En driftsprofil angir bestemte arbeidsoperasjoner som utstyret vil utføre, og bestemmer hvilke nøkkelkomponentene som er involvert i hver operasjon, og hvordan disse vil bli brukt i denne operasjonen. En driftsprofil kan beskrives for en forventet (eller dimensjonerende) total nyttelevetid for aktuelt utstyr. Følgende kan for eksempel definere en driftsprofil for et forankringssystem brukt på en oljeplattform til havs: Denne driftssyklusen kan defineres for en total beregnet levetid på 25 år med seks riggbevegelser i året og tolv riggvandringer i året. The problem of useful life is not particularly difficult when one only has to consider a single component that works in one or a small number of ways. But in complicated systems that perform different work operations, it is more difficult to determine the useful life. One technique known among equipment designers is to define an operating profile. An operating profile specifies specific work operations that the equipment will perform and determines which key components are involved in each operation and how these will be used in that operation. An operational profile can be described for an expected (or design) total useful life for the equipment in question. For example, the following can define a duty profile for an anchoring system used on an offshore oil platform: This duty cycle can be defined for a total estimated lifetime of 25 years with six rig movements per year and twelve rig walks per year.

Som et alternativ kan driftsprofilen beskrives ut fra hvilke funksjoner utstyr har, og hvor stor del av et hvilket som helst gitt tidsrom utstyret vil utføre hver arbeidsoperasjon eller ingen operasjon. For en kran kan man for eksempel bruke følgende driftsprofil: As an alternative, the operating profile can be described based on which functions the equipment has, and how much of any given period of time the equipment will perform each work operation or no operation. For example, the following operating profile can be used for a crane:

Idet det henvises til det første driftsproflleksempelet, kan en Referring to the first operating profile example, one can

forankringssystemkonstruktør, når en slik driftsprofil er definert, så avgjøre hvilke nøkkelkomponenter (vinsjer, transmisjonssystemer, aksler, lagre, ståltau etc.) som er involvert i hvert tilfelle/hver situasjon, og hvilke driftsbetingelser som kreves for hver av nøkkelkomponentene i hver driftssituasjon. De fleste komponenter vil være involvert i flere enn én situasjon, og kan drives ved forskjellige driftsbetingelser i de ulike situasjoner. Dette gjør det mulig å beregne driftsprofilkravene til hver utstyrskomponent for den antatte driftsprofil og den totale beregnede levetid. Konstruktøren kan så velge ut komponenter med nyttelevetidskarakteristika som gjør det mulig å bruke denne komponenten i den antatte driftssyklus i det minste gjennom den totale forventede levetid. I noen tilfeller kan det være at de tilgjengelige utstyrskomponenter ikke passer nøyaktig med den totale beregnede levetid, og det kan velges en komponent som man ser vil ha en nyttelevetid som under den antatte driftsprofil vil være lengre enn den totale beregnede levetid. I andre tilfeller kan en komponent være utilgjengelig eller være for kostnadskrevende dersom den må oppfylle den totale beregnede levetid uten utskiftning. I dette tilfelle kan man beregne en komponents nyttelevetid under den antatte driftsprofil (som inkluderer de antatte driftsbetingelser) og planlegge utskiftning av en slik komponent med visse mellomrom i løpet av den totale nyttelevetiden. anchoring system designer, once such an operating profile is defined, then determine which key components (winches, transmission systems, shafts, bearings, wire ropes etc.) are involved in each case/situation, and which operating conditions are required for each of the key components in each operating situation. Most components will be involved in more than one situation, and can be operated under different operating conditions in the various situations. This makes it possible to calculate the operating profile requirements for each equipment component for the assumed operating profile and the total estimated lifetime. The designer can then select components with useful life characteristics that make it possible to use this component in the assumed operating cycle at least through the total expected lifetime. In some cases, it may be that the available equipment components do not exactly match the total calculated lifetime, and a component can be selected which is seen to have a useful life which, under the assumed operational profile, will be longer than the total calculated lifetime. In other cases, a component may be unavailable or be too costly if it has to fulfill the total calculated lifetime without replacement. In this case, one can calculate a component's useful life under the assumed operating profile (which includes the assumed operating conditions) and plan the replacement of such a component at certain intervals during the total useful life.

De faktiske driftsbetingelser for utstyret kan imidlertid være strengere eller mildere enn den driftsprofil som forutsettes for den opprinnelige konstruksjonen. Dette har flere konsekvenser for den som eier eller driver utstyret. Det kan bli nødvendig med vedlikehold av komponenter tidligere eller senere enn det som opprinnelig var planlagt. Enkelte komponenter som det ikke var forventet at ville kreve vedlikehold i løpet av den beregnede levetid, vil kreve vedlikehold der hvor driftsprofilen er strengere enn den driftsprofil som ble brukt i den opprinnelige konstruksjonen. Det er mye bedre å utføre slikt vedlikehold på planmessig måte enn å måtte utføre omgående vedlikehold midt i det som var planlagt å skulle være en periode med produktiv bruk av utstyret (og som nå må avbrytes), eller at utstyret svikter. Det sistnevnte kan forårsake skade på personer eller utstyr og medføre tap som er langt alvorligere enn bare det at man ikke kan bruke utstyret. However, the actual operating conditions for the equipment may be stricter or milder than the operating profile assumed for the original construction. This has several consequences for the person who owns or operates the equipment. It may become necessary to maintain components earlier or later than originally planned. Certain components that were not expected to require maintenance during the calculated lifetime will require maintenance where the operating profile is more stringent than the operating profile used in the original construction. It is much better to carry out such maintenance in a planned way than to have to carry out immediate maintenance in the middle of what was planned to be a period of productive use of the equipment (and which now has to be interrupted), or that the equipment fails. The latter can cause damage to people or equipment and result in losses that are far more serious than simply not being able to use the equipment.

Tidligere måter å løse denne situasjonen på består blant annet i å ganske enkelt observere hvordan utstyret fungerer og gripe inn når man ser at utstyret svikter eller er i ferd med å svikte. Alternativt kan det i noen situasjoner brukes en føler som merker når en utstyrskomponent er i ferd med å svikte, for eksempel fordi den blir deformert eller krever større betjeningskraft enn vanlig, eller de karakteristiske data endrer seg på annen måte. Slike fremgangsmåter kan utsette vedlikeholdet til det er behov for det, men de kan også føre til at utstyr drives til et punkt hvor det svikter eller nesten svikter, noe som vil nødvendiggjøre en umiddelbar, ikke planlagt nødstans i driften. Previous ways of solving this situation consist, among other things, of simply observing how the equipment works and intervening when you see that the equipment is failing or about to fail. Alternatively, in some situations, a sensor can be used that detects when an equipment component is about to fail, for example because it is deformed or requires greater operating force than usual, or the characteristic data changes in some other way. Such practices can postpone maintenance until it is needed, but they can also cause equipment to be operated to the point of failure or near-failure, which will necessitate an immediate, unplanned emergency shutdown of operations.

B. Sammenfatning av den foreliggende oppfinnelse: B. Summary of the Present Invention:

Den foreliggende oppfinnelse søker å redusere eller unngå slike ikke planlagte intervensjoner og på planmessig måte gjennomføre utskiftninger av utstyrskomponenter, selv i situasjoner hvor den driftsprofil som faktisk er i bruk, ligger forholdsvis langt fra den driftsprofil som ble brukt i den opprinnelige beregningen av total nyttelevetid. The present invention seeks to reduce or avoid such unplanned interventions and carry out replacements of equipment components in a planned manner, even in situations where the operating profile that is actually in use is relatively far from the operating profile that was used in the original calculation of the total useful life.

FIG. 1 er et skjematisk blokkdiagram som viser elementene i et datafangst- og administrasjonssystem i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Systemet er beregnet å skulle administrere komponenratskiftning for én eller flere utstyrsenheter. FIG. 1 viser en kran 300 og et vinsje- eller forankringssystem 400 som eksempler; systemet kan ta hånd om andre typer utstyr og flere enn to utstyrsenheter. FIG. 1 is a schematic block diagram showing the elements of a data capture and management system according to the present invention. The system is designed to manage component replacement for one or more equipment units. FIG. 1 shows a crane 300 and a winch or anchoring system 400 as examples; the system can handle other types of equipment and more than two equipment units.

Som vil fremgå av den etterfølgende diskusjon, vil systemet overvåke og samle inn data fra arbeidsoperasjoner som utføres av utstyret. Nærmere bestemt vil systemet overvåke og samle inn data fra arbeidsoperasjoner som utføres av enkeltkomponenter som utgjør det samlede utstyr. Systemet kan gi sanntidstilgang til operasjoner som utføres av utstyret og komponentene i dette. Systemet gjør det mulig å sammenligne de faktiske driftsbetingelser som utstyret utsettes for, direkte med de opprinnelige, teoretiske driftsprofiler som utstyrskonstruktørene brukte som beregningsgrunnlag. Systemet kan så analysere forskjellene mellom faktisk og teoretisk driftsprofil, opparbeide informasjon for å justere de opprinnelige projeksjoner for nyttelevetid, og planlegge vedlikeholdet ifølge dette. Systemet bruker analysen for å fastlegge hvor mye av komponentens nyttelevetid som er brukt opp på det tidspunkt driftsbetingelsesdataene samles inn. As will be apparent from the subsequent discussion, the system will monitor and collect data from work operations performed by the equipment. More specifically, the system will monitor and collect data from work operations carried out by individual components that make up the overall equipment. The system can provide real-time access to operations carried out by the equipment and its components. The system makes it possible to compare the actual operating conditions to which the equipment is subjected, directly with the original, theoretical operating profiles that the equipment designers used as a basis for calculations. The system can then analyze the differences between the actual and theoretical operating profile, gather information to adjust the original projections for useful life, and plan maintenance accordingly. The system uses the analysis to determine how much of the component's useful life has been used up at the time the operating condition data is collected.

Som vist på FIG. 1, innbefatter systemet et kommunikasjonsnett 10 og et datasystem 40 med en utslmftsinnretning 22 (som for eksempel en skriver) og en terminal 30 for vedlikeholdssjefen. Systemet innbefatter videre terminaler 50,52 for utstyrsoperatør/eier, to følerdatalinjer 304 (for kran 300) og 404 (for vinsjsystem 400), som begge har flere korresponderende følerinnganger 302,402 (for enkelhets skyld er det kun vist tre innganger for hver av kran 300 og vinsj 400, selv om det kan plasseres mange flere følere på utstyret for å levere inndata) som er knyttet til bestemte komponenter og deres driftsparametere i kran 300 og vinsj 400. As shown in FIG. 1, the system includes a communication network 10 and a computer system 40 with an output device 22 (such as a printer) and a terminal 30 for the maintenance manager. The system further includes equipment operator/owner terminals 50,52, two sensor data lines 304 (for crane 300) and 404 (for winch system 400), both of which have several corresponding sensor inputs 302,402 (for simplicity, only three inputs are shown for each of crane 300 and winch 400, although many more sensors may be placed on the equipment to provide inputs) that are associated with specific components and their operating parameters in crane 300 and winch 400.

Datamaskinen 40 innbefatter en prosessor 100 med et operativsystem, innretninger 110 for kommunikasjonsstyring, og brukerorientert programvare 120. Programmene 120 har tilgang til en database 200 som omfatter filer for driftsbetingelsesdata 210, driftsprofiler 220, manualer/vedlikeholdsinformasjon 230, og bestiUingsinformasjon 240, samt andre opplysninger som kan brukes av systemet. The computer 40 includes a processor 100 with an operating system, devices 110 for communication management, and user-oriented software 120. The programs 120 have access to a database 200 that includes files for operating condition data 210, operating profiles 220, manuals/maintenance information 230, and ordering information 240, as well as other information which can be used by the system.

Innretningene 110 for kommurukasjonssryring kommuniserer med et kommunikasjonsnett 10 (som kan være et offentlig datanett som for eksempel Internett, eller et privat nettverk) via et kommunikasjonsledd 12. Datamaskinen 40 står i forbindelse med vedlikeholdssjefens terminal 30 og utskriftsinnretningen 20 via henholdsvis kommunikasjonsledd 22 og 32. Operatør-/eierterminalene 50, 52, som kan gjøre bruk av en nettleser for å få tilgang til et nettsted som understøttes av datamaskin 40, er koplet til kommunikasjonsnettet 10 via henholdsvis kommunikasjonsledd 24 og 26. Utstyrsoperatør-/eierterminalene 50, 52 lar operatøren/eieren får tilgang via en Internett-portal til "sanntids"-operasjonene i utstyret og arkivdatafiler for vedlikehold som genereres av systemet. De funksjoner som en operatør/eier kan få tilgang til ved Internett-portalen, beskrives nærmere i avsnitt C i denne patentbeskrivelse. The devices 110 for communication management communicate with a communication network 10 (which can be a public computer network such as the Internet, or a private network) via a communication link 12. The computer 40 is connected to the maintenance manager's terminal 30 and the printing device 20 via communication links 22 and 32 respectively. The operator/owner terminals 50, 52, which can use a web browser to access a website supported by computer 40, are connected to the communication network 10 via communication links 24 and 26, respectively. The equipment operator/owner terminals 50, 52 allow the operator/ the owner can access via an Internet portal the "real-time" operations of the equipment and archive data files for maintenance generated by the system. The functions that an operator/owner can access via the Internet portal are described in more detail in section C of this patent description.

Følerinnganger 302 er plassert på kranen 300 for å overvåke driftsbetingelsene i nøkkelkomponenter som for eksempel svinglageret, containerringlager, vinsjer, kranarm etc. I forbindelse med kranen 300 kan følerinngangene 302 for eksempel innbefatte: En dreievinkelføler som måler kranarmens radialforskyvning, en føler for kranarmvinkel (dvs. et inklinometer (hellingsmåler)) som måler kranarmens hellmgsforskyvninger og kranarmvinkler; og en belastningsføler som måler belastningen i bakre benkonstruksjon (med kjennskap til kranens geometri kan systemet regne om avlesningen fra føleren til en ekvivalent belastning på rullegangsringen eller svinglageret). Tilsvarende er følerinnganger 402 plassert på vinsjen 400 for å overvåke driftsbetingelsene i nøkkelkomponenter som for eksempel trommel, trommellager, trommelspoleinnretning, etc. Sensor inputs 302 are placed on the crane 300 to monitor the operating conditions of key components such as the slewing bearing, container ring bearing, winches, crane arm, etc. In connection with the crane 300, the sensor inputs 302 may include, for example: A rotation angle sensor that measures the radial displacement of the crane arm, a sensor for the crane arm angle (i.e. . an inclinometer (inclinometer)) which measures the crane arm's inclination displacements and crane arm angles; and a load sensor that measures the load in the rear leg structure (with knowledge of the crane's geometry, the system can calculate the reading from the sensor to an equivalent load on the rolling gear ring or the swing bearing). Similarly, sensor inputs 402 are located on winch 400 to monitor the operating conditions of key components such as drum, drum bearing, drum spool device, etc.

Følerinngangene 302,402 kommuniserer driftsbetingelsesdata til sine respektive følerdatalinjer 304,404. Følerdatalinjene 304,404 sender driftsbetingelsesdata videre til datamaskinen 40 via innretningene 110 for kommunikasjonsstyring i datamaskinen 40 via kommunikasjonsnettet 10.1 én utførelse benytter følerdatalinjene 304, 404 eksisterende PLCer på utstyret og tilleggsprogrammer på PLCene for å innhente data fra følerinngangene 302,402. Disse dataene formateres ved bruk av XML (extensible markup language) eller en tilsvarende standard og sendes så til eller brukes i fellesskap med en PC eller en annen prosessor som er programmert og konfigurert for å bruke TCP/IP (transmission control protocol/Internet protocol) eller andre datatransmisjonsprotokoUer til å oversende data via kommunikasjonsnettet 10 til datamaskin 40. Dermed kan utstyret 300,400 plasseres fjernt fra eller til og med lang borte fra datamaskinen 40. Brukerprogrammene 120 mottar og lagrer innkommende driftsbetingelsesdata i driftsbetingelsesdatafiler 210 i databasen 200. Driftsbetingelsesdataene er dermed tilgjengelige for analyse, herunder videre behandling som muliggjør sammenligning med og bruk i komponentslitasjemodellene som defineres i driftsprofilene 220, hvilket forklares i den etterfølgende diskusjon som retter seg mot FIG. 2. The sensor inputs 302,402 communicate operating condition data to their respective sensor data lines 304,404. The sensor data lines 304,404 forward operating condition data to the computer 40 via the devices 110 for communication control in the computer 40 via the communication network 10.1 one embodiment uses the sensor data lines 304, 404 existing PLCs on the equipment and additional programs on the PLCs to obtain data from the sensor inputs 302,402. This data is formatted using XML (extensible markup language) or an equivalent standard and then sent to or shared with a PC or other processor programmed and configured to use TCP/IP (transmission control protocol/Internet protocol) or other data transmission protocols to transmit data via the communication network 10 to the computer 40. Thus, the equipment 300, 400 can be located remotely from or even far away from the computer 40. The user programs 120 receive and store incoming operating condition data in operating condition data files 210 in the database 200. The operating condition data is thus available to analysis, including further processing that enables comparison with and use in the component wear models defined in the operating profiles 220, which is explained in the subsequent discussion directed to FIG. 2.

FIG. 2 er et logikkskjema som viser prosessene 1200 som utføres av brukerprogrammene 120 med hensyn til driftsbetingelsesdataene og driftsprofilene. Før prosessen kan utføres må de relevante driftsprofiler 220 fra den opprinnelige konstruksjonsberegningen og eventuelle hjelpedata som ble brukt for å analysere komponentens nyttelevetid ved ulike driftsbetingelser, lastes inn. Disse dataene koordineres med og brukes av brukerprogrammene 120. Som vist på FIG. 2, starter prosessen 1200 med en start/vent-tilstand 1202. Når prosessen 1200 startes, spør den om det foreligger nye driftsbetingelsesdata 1204 (dvs. om det er mottatt nye driftsbetingelsedata fra følerinnganger 302,402). Dersom de nye driftsbetingelsesdata ikke foreligger, vil prosessen 1200 avgjøre om det er behov for en tilstandskontroll av følerne 1206. Denne kontrollen utføres for å avgjøre om det manglende mottak av nye driftsbetingelsesdata skyldes en funksjonssvikt i en føler. Dersom det er behov for å kontrollere følertilstanden, utfører prosessen 1200 tilstandskontrollen av følerne og rapporterer resultatet 1208. Prosessen går så tilbake til start/vent-modus 1202. FIG. 2 is a logic diagram showing the processes 1200 performed by the user programs 120 with respect to the operating condition data and operating profiles. Before the process can be carried out, the relevant operating profiles 220 from the original design calculation and any auxiliary data that was used to analyze the useful life of the component under different operating conditions must be loaded. This data is coordinated with and used by the user programs 120. As shown in FIG. 2, process 1200 starts with a start/wait state 1202. When process 1200 is started, it asks if there is new operating condition data 1204 (ie, if new operating condition data has been received from sensor inputs 302,402). If the new operating condition data is not available, the process 1200 will determine whether there is a need for a condition check of the sensors 1206. This check is carried out to determine whether the lack of receipt of new operating condition data is due to a malfunction in a sensor. If there is a need to check the sensor condition, process 1200 performs the condition check of the sensors and reports the result 1208. The process then returns to start/wait mode 1202.

Dersom prosessen 1200 konstaterer at det foreligger nye driftbetingelsesdata 1204, blir de nye driftsbetingelsesdata mottatt og lagret 1210 i systemets database 200. Prosessen 1200 avgjør så om det foreligger en forespørsel om sanntidsanalyse for utstyret 1212. Dersom dette ikke er tilfellet, avgjør prosessen om det er tid for en planlagt, periodisk analyse 1214. Dersom det ikke er tid for en periodisk analyse, går prosessen 1200 tilbake til stat/vent-modus 1202. Dersom det er tid for en periodisk analyse (man befinner seg f.eks. i slutten av en nærmere angitt overvåkningsperiode for en bestemt utstyrsenhet, som for eksempel en dag, uke, måned etc.), får prosessen 1200 tilgang til driftsbetingelsesdataene for den spesifikke utstyrsenhet og gjør i stand dataene for sammenligning og analyse 1216. If the process 1200 determines that there is new operating condition data 1204, the new operating condition data is received and stored 1210 in the system's database 200. The process 1200 then determines whether there is a request for real-time analysis for the equipment 1212. If this is not the case, the process determines whether there is time for a scheduled periodic analysis 1214. If there is no time for a periodic analysis, the process 1200 returns to state/wait mode 1202. If it is time for a periodic analysis (e.g. you are at the end of a specified monitoring period for a particular piece of equipment, such as a day, week, month, etc.), the process 1200 accesses the operating condition data for the specific piece of equipment and prepares the data for comparison and analysis 1216.

Dersom prosessen 1200 avgjør at det foreligger en forespørsel om sanntidsanalyse for utstyret 1212, setter prosessen 1200 direkte i gang med å få tilgang til driftsbetingelsesdataene for utstyret og gjør dataene klare for sammenligning og analyse 1216. Prosessen 1200 går så inn i utstyrets driftsprofil og sjekker om det foreligger nye vedlikeholdsoppdateringer 1218 som er kommet til i det siste og kan innvirke på driftsprofilanalysen. Prosessen 1200 gjennomfører så en sammenligning og analyse av driftsbetingelsesdata mot utstyrets driftsprofil 1220. If the process 1200 determines that there is a request for real-time analysis for the equipment 1212, the process 1200 directly sets about accessing the operating condition data for the equipment and makes the data ready for comparison and analysis 1216. The process 1200 then enters the equipment's operating profile and checks whether there are new maintenance updates 1218 that have been added recently and may affect the operating profile analysis. The process 1200 then performs a comparison and analysis of operating condition data against the equipment's operating profile 1220.

Som beskrevet i avsnitt D av denne patentbeskrivelse, er driftsprofilen en del av det opprinnelige konstruksjonsprosessen, og brukes til å velge ut de opprinnelige komponenter og utarbeide en teoretisk nyttelevetid for hver nøkkelkomponent under antatte driftssituasjoner og driftsbetingelser. Man kommer tilbake til driftsprofilen og dens antatte driftsbetingelser, samt de i den opprinnelige konstruksjonsberegningen antatte nyttelevetidsdata for komponenten, i sammenlignings- og analysetrinnet 1220 for å kunne korrigere forutsigelsene om komponentens nyttelevetid og eventuelle tilsvarende vedlikeholdsplaner, etter at det er blitt samlet inn en del opplysninger om faktiske driftsbetingelser. As described in section D of this patent description, the operating profile is part of the original design process, and is used to select the original components and prepare a theoretical useful life for each key component under assumed operating situations and operating conditions. One returns to the operating profile and its assumed operating conditions, as well as the assumed useful life data for the component in the original construction calculation, in the comparison and analysis step 1220 in order to be able to correct the predictions about the useful life of the component and any corresponding maintenance plans, after some information has been collected about actual operating conditions.

Prosessen 1200 avgjør så om det foreligger kritiske nyttelevetidsresultater for noen komponenter 1222 (dvs. om det finnes komponenter som har nådd eller snart vil nå slutten av sin nyttelevetid og umiddelbart har behov for vedlikehold eller utskiftning). Dersom dette ikke er tilfellet, setter prosessen 1200 opp nyttelevetidsresultater og planer for ønsket vedlikehold 1224. Dette innbefatter utarbeidelse av elektroniske og/eller papirrapporter som inneholder driftsbetingelser, nyttelevetid og anbefalinger for langsiktige og kortsiktige vedlikeholdsplaner pr. komponent. Prosessen 1200 avgjør så om det eventuelt er spesifisert automatisk bestilling 1226 av noen komponenter. Dersom det ikke er spesifisert noen automatisk bestilling, sender prosessen 1200 en melding om planlagt ettersyn og bestillingsforespørsel 1228 til eier/operatør av utstyret og eventuelle parter som er involvert i vedlikeholdstjenesten. Dette får de relevante personer til å bestille de nødvendige komponenter. Dersom det er spesifisert en automatisk bestilling, vil prosessen 1200 sørge for at komponentene blir anskaffet og sendt, og for at det blir utført vedlikehold etter en plan 1230 som er generert av systemet. The process 1200 then determines whether there are critical useful life results for any components 1222 (ie whether there are components that have reached or will soon reach the end of their useful life and are in immediate need of maintenance or replacement). If this is not the case, the process 1200 sets up useful life results and plans for desired maintenance 1224. This includes the preparation of electronic and/or paper reports containing operating conditions, useful life and recommendations for long-term and short-term maintenance plans per component. The process 1200 then determines whether automatic ordering 1226 of some components has been specified. If no automatic order has been specified, the process 1200 sends a message about planned inspection and order request 1228 to the owner/operator of the equipment and any parties involved in the maintenance service. This prompts the relevant people to order the necessary components. If an automatic order has been specified, the process 1200 will ensure that the components are procured and sent, and that maintenance is carried out according to a plan 1230 generated by the system.

Dersom prosessen 1200 avgjør at det foreligger kritiske nyttelevetidsresultater for en komponent 1222, vil prosessen 1200 sende ut en fremskyndet rapport (f.eks. e-post til terminaler 50, 52; telefaks; meldinger tilbake til følerdatalinjer 304,404) og planlegge nødettersyn 1232 gjennom kontakt med vedlikeholdspersonale og eier/operatør av utstyret. Prosessen 1200 vil så sørge for at komponentene blir anskaffet og sendt, og at det blir utført vedlikehold etter en plan som er generert av systemet 1230. Prosessen 1200 oppdaterer deretter vedlikeholdsloggen på grunnlag av melding om fullført vedlikehold 1234. Prosessen 1200 går så tilbake til start/vent-modus 1202. If the process 1200 determines that there are critical service life results for a component 1222, the process 1200 will issue an expedited report (eg, email to terminals 50, 52; fax; messages back to sensor data lines 304,404) and schedule emergency inspection 1232 through contact with maintenance staff and owner/operator of the equipment. The process 1200 will then ensure that the components are procured and shipped, and that maintenance is carried out according to a plan generated by the system 1230. The process 1200 then updates the maintenance log based on the notification of completed maintenance 1234. The process 1200 then returns to the start /wait mode 1202.

FIG. 3 illustrerer en prosess 1300 for å legge vedlikeholdsinformasjon inn i systemet. Vedlikehold kan innvirke på beregninger av nyttelevetid når en reservedel legges inn i analysen. Dette er fordi en ny komponent ikke har en historie som innbefatter tidligere driftsbetingelser. I tillegg kan en ny komponent eventuelt ha en annen teoretisk nyttelevetid ved de antatte driftsbetingelser. FIG. 3 illustrates a process 1300 for entering maintenance information into the system. Maintenance can affect useful life calculations when a spare part is entered into the analysis. This is because a new component does not have a history that includes previous operating conditions. In addition, a new component may possibly have a different theoretical useful life under the assumed operating conditions.

Prosessen 1300 initialiserer vedlikeholdsloggen på grunnlag av utstyrskonfigurasjon 1302. Prosessen 1300 venter så på periodiske eller særskilte vedlikeholdsrapporter for utstyr 1304, f.eks. inndata fra terminaler 50, 52 dersom vedlikehold registreres av eier/operatør, eller fra terminal 30 dersom det registreres av den som betjener systemet på FIG. 1. Process 1300 initializes the maintenance log based on equipment configuration 1302. Process 1300 then waits for periodic or special maintenance reports for equipment 1304, e.g. input data from terminals 50, 52 if maintenance is registered by the owner/operator, or from terminal 30 if it is registered by the person operating the system on FIG. 1.

Deretter avgjør prosessen 1300 om det foreligger nye data i vedlikeholdsloggen 1306. Dersom dette ikke er tilfellet, fortsetter prosessen 1300 å vente på vedlikeholdsrapporter for utstyret 1304. Dersom det foreligger nye data i vedlikeholdsloggen, lagrer prosessen 1300 vedlikeholdsloggdataene med de omtalte komponenter i en bestemt utstyrskonfigurasjon som har gjennomgått vedlikehold 1308. Next, the process 1300 determines whether there is new data in the maintenance log 1306. If this is not the case, the process 1300 continues to wait for maintenance reports for the equipment 1304. If there is new data in the maintenance log, the process 1300 stores the maintenance log data with the discussed components in a specific equipment configuration which has undergone maintenance 1308.

Prosessen 1300 vil så avgjøre om dataene i vedlikeholdsloggen har noen innvirkning på nyttelevetidsdataene for noen av komponentene 1310. Dersom ikke, vil prosessen igjen avvente vedlikeholdsrapporter for utstyret 1304. Dersom dataene i vedlikeholdsloggen har en innvirkning på noen av komponentenes nyttelevetidsdata, vil prosessen 1300 oppdatere komponentens nyttelevetidsdata og eventuelle berørte driftsprofiler for å gjenspeile vedlikeholdet 1312, herunder eventuelle endringer i datafilene for komponentens nyttelevetid. Deretter vil prosessen 1300 igjen avvente vedlikeholdsrapporter for utstyret 1304. The process 1300 will then determine whether the data in the maintenance log has any impact on the useful life data for any of the components 1310. If not, the process will again await maintenance reports for the equipment 1304. If the data in the maintenance log has an impact on any of the components' useful life data, the process 1300 will update the component's useful life data and any affected operating profiles to reflect the maintenance 1312 including any changes to the component useful life data files. Then the process 1300 will again await maintenance reports for the equipment 1304.

C. Funksjoner som er tilgjengelige via Internettportalen: C. Functions available through the Internet portal:

I én utførelse kan operatør/eier, vedlikeholdspersonell eller tjenesteleverandøren får tilgang til systemet online via Internett. Dermed kan personen som går inn i systemet, gå inn gjennom en Internettportal (se FIG. 4a) som er utformet i et modulformat som omfatter standard nettbasert protokolloppbygning. Internettportalen gir tilgang til moduler som gjelder det utstyr som er tilknyttet systemet. Modulene er tilgjengelige via flere navigasjonsveier for hvilket som helst utstyr som er tilknyttet systemet. I én utførelse innbefatter modulene en vedlikeholdsmodul, en modul for vedlikeholds- og delehåndbok, en dataloggmodul, en reservedelsmodul og en modul med kart over utstyrsplassering. In one embodiment, the operator/owner, maintenance personnel or the service provider can access the system online via the Internet. Thus, the person entering the system can enter through an Internet portal (see FIG. 4a) which is designed in a modular format comprising standard web-based protocol structure. The internet portal provides access to modules that apply to the equipment connected to the system. The modules are accessible via multiple navigation paths for any equipment connected to the system. In one embodiment, the modules include a maintenance module, a maintenance and parts manual module, a data log module, a spare parts module, and an equipment location map module.

I én utførelse vil eier/operatør kunne få tilgang til et interaktivt verdenskart eller kart over en del av verden online, som vist på FIG. 4b. Kartet vil vise hvor det av eiers/operatørs utstyr som administreres av systemet, befinner seg. Ved å klikke på ønsket sted eller utstyr får eier/operatør, ut fra de valg som er gjort, tilgang til modulene og/eller data for hver utstyrsenhet. Alternativt kan det øverst vises en kundetilpasset, dynamisk utformet meny basert på hver eier/operatørs utstyrsliste. Rullgardinmenyer tar eier/operatør rett til modulene for hver utstyrsenhet. Systemet kan ved bruk av standard nettstedsoppbygning tilpasses for å ivareta hver eier/operatørs arbeidsoperasjoner. In one embodiment, the owner/operator will be able to access an interactive world map or map of a portion of the world online, as shown in FIG. 4b. The map will show where the owner/operator's equipment managed by the system is located. By clicking on the desired location or equipment, the owner/operator, based on the choices made, gets access to the modules and/or data for each equipment unit. Alternatively, a customized, dynamically designed menu based on each owner/operator's equipment list can be displayed at the top. Drop-down menus take the owner/operator right to the modules for each equipment unit. Using standard website structure, the system can be adapted to take care of each owner/operator's work operations.

Vedlikeholdsmodulen er utformet slik at det er lett å få tilgang til vedlikeholdsjournaler via nettportalen. Hver person (med tilgang til Internett) som logger seg på systemet, vil ha et unikt passord som vil gi forskjelllige tilgangstrinn. En person eller personer som gjennomfører selve vedlikeholdet av utstyret, kan for eksempel kun ha tilgang til inndataarket for registrering av kontroUtidspunkt og data. Deres sjef vil ha tilgang til neste rapportnivå, som viser vedlikeholdshistorie. Hvert tilgangstrinn eller -nivå styres av påloggingspassordet. The maintenance module is designed so that it is easy to access maintenance records via the web portal. Each person (with access to the Internet) who logs into the system will have a unique password that will provide different levels of access. A person or persons who carry out the actual maintenance of the equipment can, for example, only have access to the input sheet for recording the control time and data. Your boss will have access to the next report level, which shows maintenance history. Each access step or level is controlled by the login password.

Hver utstyrsenhet på kundens beholdningsliste har et planlagt vedlikeholdsintervall som lastes inn i systemet. Systemet gir automatisk melding om vedlikeholdoppgaver som står for tur, og når disse skal utføres. Skjermen med forsinkede eller planlagte vedlikeholdsoppgaver som vises på FIG. 4c, illustrerer den type data som vil kunne være tilgjengelig for vedlikeholdssjefen slik at han på en effektiv måte skal kunne planlegge vedlikeholdsarbeidet. Each piece of equipment on the customer's inventory has a planned maintenance interval that is loaded into the system. The system automatically notifies you of maintenance tasks that are due, and when these are to be carried out. The delayed or scheduled maintenance tasks screen shown in FIG. 4c, illustrates the type of data that will be available to the maintenance manager so that he can effectively plan the maintenance work.

Så snart vedlikeholdet er ferdig, blir dataene lastet inn i systemet og er tilgjengelig online for enhver person med sikkerhetstilgang til denne delen av modulen. Alle vedlikeholdsjournaler holdes oppdatert og gjør det mulig å få "sanntids"-tilgang og å planlegge forebyggende vedlikehold. As soon as the maintenance is finished, the data is loaded into the system and is available online to anyone with security access to this part of the module. All maintenance records are kept up-to-date and enable 'real-time' access and planning of preventive maintenance.

Modulen for vedlikeholds- og delehåndbok gir "sanntids"-tilgang til de sist oppdaterte dokumenter. Disse håndbøker oppdateres periodisk på systemet og sendes til en eier/operatørs hovedkontor for distribusjon til utstyrsenheten. Online tilgang til håndbøkene, som vist på FIG. 4d, gir vedlikeholdspersonell og operatører umiddelbar tilgang til oppdateringer av serviceendringer og sikkerhetsfunksjoner for utstyret som administreres av systemet. The Maintenance and Parts Manual module provides "real-time" access to the most recently updated documents. These manuals are periodically updated on the system and sent to an owner/operator's head office for distribution to the equipment unit. Online access to the manuals, as shown in FIG. 4d, provides maintenance personnel and operators immediate access to service change updates and security features for the equipment managed by the system.

Datafangstmodulen gir tilgang til historisk informasjon som i detalj viser den faktiske belastning eller andre driftsbetingelser som gjennom utstyrskomponentens levetid er registrert for hver av de overvåkede komponenter i utstyrsenheten. Disse registrerte data sammenlignes med teoretiske dimensjonerende faktorer (konstruksjonsprofller), og disse sammenligninger brukes til å forutsi forebyggende vedlikeholdsplaner for den overvåkede komponent. Som vist på FIG. 4e, kan dataloggmodulen også gjøre bruk av driftsbetingelsesdata for å lage en tabell over og summere den totale gjennomstrømning/produksjonskapasitet i en enkelt utstyrsenhet, noe som gir informasjonsgrunnlag for planlegging, produksjonsplaner og vedlikeholdsplaner. Reservedelsmodulen gir tilgang til delehåndbøker og tegninger. Som vist på FIG. 4f, er stykklisten tilgjengelig online sammen med tilhørende tegningsliste. Enkeltdelen kan identifiseres online, og det kan oppgis lagerstatus, pris og levering. Komponenten kan bestilles online. D. Forenklede eksempler på beregning av en komponents teoretiske og faktiske nyttelevetid: Det vil nå bli gitt et sterkt forenklet eksempel på prosessen med å beregne en komponents teoretiske og faktiske nyttelevetid for enkeltkomponenter i utstyr X (f.eks. en kran, vinsj, lasteapparat etc.). Selv om slitasje på en komponent er en funksjon av mange faktorer som for eksempel kraft, dreiemoment, forslcyvningshastighet, akselerasjon, retardasjon, temperatur, korrosjon, partikler, overflatebehandling, smøring, friksjon etc, er komponentslitasje for enkelhets skyld i det etterfølgende eksempel sidestilt med arbeidet (dvs. kraft eller dreiemoment multiplisert med forskyvning) som utføres av utstyret. The data capture module provides access to historical information that shows in detail the actual load or other operating conditions that have been recorded for each of the monitored components in the equipment unit throughout the life of the equipment component. These recorded data are compared with theoretical design factors (construction profiles), and these comparisons are used to predict preventive maintenance plans for the monitored component. As shown in FIG. 4e, the data log module can also make use of operating condition data to create a table of and sum the total throughput/production capacity in a single equipment unit, which provides an information basis for planning, production plans and maintenance plans. The spare parts module provides access to parts manuals and drawings. As shown in FIG. 4f, the parts list is available online together with the associated drawing list. The individual part can be identified online, and the stock status, price and delivery can be stated. The component can be ordered online. D. Simplified examples of calculating a component's theoretical and actual useful life: A highly simplified example will now be given of the process of calculating a component's theoretical and actual useful life for individual components of equipment X (e.g. a crane, winch, loading device etc.). Although wear on a component is a function of many factors such as force, torque, speed of rotation, acceleration, deceleration, temperature, corrosion, particles, surface treatment, lubrication, friction, etc., for the sake of simplicity, component wear is equated with work in the following example (ie force or torque multiplied by displacement) exerted by the equipment.

Generelt planlegger prosessen ifølge oppfinnelsen i utgangspunktet vedlikehold for utstyr X på grunnlag av antatte driftsprofiler som baserer seg på antatte driftsbetingelser. Når utstyr X starter sitt driftsliv, samles driftsbetingelsesdata inn av systemet. De innsamlede data brukes til å justere utstyrets X teoretiske driftsprofiler. De justerte driftsprofiler brukes så til å justere vedlikeholdsplanene for utstyret. De justerte driftsprofiler brukes også til å regne ut hvor mye av utstyrets levetid som er brukt opp frem til dette tidspunkt. De justerte driftsprofiler brukes også til å anslå gjenværende forventet levetid for utstyret. In general, the process according to the invention initially plans maintenance for equipment X on the basis of assumed operating profiles which are based on assumed operating conditions. When equipment X starts its operational life, operating condition data is collected by the system. The collected data is used to adjust the equipment's X theoretical operating profiles. The adjusted operational profiles are then used to adjust the maintenance plans for the equipment. The adjusted operating profiles are also used to calculate how much of the equipment's lifetime has been used up to this point in time. The adjusted operating profiles are also used to estimate the remaining expected life of the equipment.

Som man kan forstå fra følgende eksempel, kan de faktiske driftsbetingelser forkorte eller forlenge den faktiske nyttelevetiden til utstyret og utstyrskomponenten i forhold til den opprinnelig antatte nyttelevetid for utstyret og utstyrskomponenten, avhengig av om de faktiske driftsbetingelser er mildere eller strengere enn opprinnelig antatt. Som man kan utlede fra ovennevnte tegninger og diskusjon, og som vil fremgå tydeligere av den etterfølgende diskusjon, gjør systemet og prosessen ifølge den foreliggende oppfinnelse det mulig å automatisk oppdatere den forutsagte utstyrslevetid og vedlikeholdsplanene ut fra sanntidsdriftsdata for utstyr X. Det forenklede eksempel er som følger: FIG. 5 viser en eksempelvis, men sterkt forenklet, analyse av en antatt driftsprofil, delt opp i komponenter for utstyr X (f.eks. en kran, ankerspill, lasteinnretning etc). Som vist på FIG. 5, har utstyr X komponenter A, B og C. As can be understood from the following example, the actual operating conditions may shorten or extend the actual useful life of the equipment and the equipment component in relation to the originally assumed useful life of the equipment and the equipment component, depending on whether the actual operating conditions are milder or more severe than originally assumed. As can be inferred from the above drawings and discussion, and as will become more apparent from the subsequent discussion, the system and process according to the present invention makes it possible to automatically update the predicted equipment life and maintenance plans based on real-time operating data for equipment X. The simplified example is as follows: FIG. 5 shows an exemplary, but greatly simplified, analysis of an assumed operational profile, divided into components for equipment X (e.g. a crane, windlass, loading device, etc.). As shown in FIG. 5, equipment X has components A, B and C.

Ved beregning av en antatt driftsprofil antar en utstyrskonstruktør først en utstyrslevetid for det aktuelle utstyr. For dette eksempel er den antatte utstyrslevetid for utstyr X 25 år. Konstruktøren gjør deretter en antagelse når det gjelder antallet og typen arbeidsoperasjoner (dvs. driftssituasjoner og repetisjoner av disse) utstyr X vil gjennomgå i løpet av sin antatte utstyrslevetid. Hver driftssituasjon antas å være en bestemt type arbeidsoperasjon ved et bestemt belastningsnivå og et bestemt forskyvningsnivå. When calculating an assumed operating profile, an equipment designer first assumes an equipment lifetime for the equipment in question. For this example, the assumed equipment life for equipment X is 25 years. The designer then makes an assumption regarding the number and type of work operations (i.e. operating situations and repetitions of these) equipment X will undergo during its assumed equipment life. Each operating situation is assumed to be a specific type of work operation at a specific load level and a specific displacement level.

Som angitt på FIG. 5, antas utstyr X å komme i tre ulike driftssituasjoner (Driftssituasjon 1,2 og 3) i løpet av sin antatte utstyrslevetid. Man antar at utstyr X vil utføre NI (f.eks. 100) "Driftssituasjon l"-operasjoner,N2 (f.eks. 50) "Driftssituasjon 2"-operasjoner og N3 (f.eks. 125) "Driftssituasjon 3"-operasjoner i løpet av de 25 år som er utstyr Xs antatte levetid. As indicated in FIG. 5, equipment X is assumed to come into three different operating situations (Operating situation 1,2 and 3) during its assumed equipment lifetime. It is assumed that equipment X will perform N1 (e.g. 100) "Operating situation 1" operations, N2 (e.g. 50) "Operating situation 2" operations and N3 (e.g. 125) "Operating situation 3" operations operations during the 25 years that are equipment X's estimated lifetime.

For utstyr X vil Driftssituasjon 1 få Komponent A (f.eks. roterende aksel) til å rotere 10 radianer ved et dreiemoment på 100 ft.lbs og Komponent B til å forskyves 5 fot mot en kraft på 10 pund. Komponent C (f.eks. en blokkskive) er ikke involvert i Driftssituasjon 1. Hver forekomst av Driftssituasjon 1 vil dermed utsette Komponent A for et arbeid på Cl (1000) ft.lbs, Komponent B for et arbeid på C2 (50) ft.lbs and Komponent C for et arbeid på C3 (null) ft.lbs. Driftssituasjon 1 antas å forekomme NI (100) ganger i løpet av utstyrets beregnede levetid på 25 år. For Equipment X, Operating Situation 1 will cause Component A (eg, rotating shaft) to rotate 10 radians at a torque of 100 ft.lbs and Component B to move 5 feet against a force of 10 pounds. Component C (eg a block washer) is not involved in Operating Situation 1. Each instance of Operating Situation 1 will thus subject Component A to a work of Cl (1000) ft.lbs, Component B to a work of C2 (50) ft .lbs and Component C for a work of C3 (zero) ft.lbs. Operating situation 1 is assumed to occur NINE (100) times during the equipment's estimated lifetime of 25 years.

For utstyr X vil Driftssituasjon 2 få Komponent B til å forskyves 10 fot mot en kraft på 50 pund og Komponent C til å rotere 20 radianer ved et dreiemoment på 50 ft.lbs. Komponent A er ikke involvert i Driftssituasjon 2. Hver forekomst av Driftssituasjon 2 vil dermed utsette Komponent B for et arbeid på C5 (500) ft.lbs, Komponent C for et arbeid på C6 (1000) ft.lbs og Komponent A for et arbeid på C4 (null) ft.lbs. Driftssituasjon 2 antas å forekomme N2 (50) ganger i løpet av utstyrets beregnede levetid på 25 år. For Equipment X, Operating Situation 2 will cause Component B to move 10 feet against a force of 50 pounds and Component C to rotate 20 radians at a torque of 50 ft.lbs. Component A is not involved in Operating Situation 2. Each instance of Operating Situation 2 will thus subject Component B to a work of C5 (500) ft.lbs, Component C to a work of C6 (1000) ft.lbs and Component A to a work of C4 (zero) ft.lbs. Operating situation 2 is assumed to occur N2 (50) times during the equipment's estimated lifetime of 25 years.

For utstyr X vil Driftssituasjon 3 få Komponent A til å rotere 15 radianer ved et dreiemoment på 200 ft.lbs, Komponent B til å forskyves 10 fot mot en kraft på 200 Ibs og Komponent C til å rotere 30 radianer ved et dreiemoment på 200 ft.lbs. Hver forekomst av driftssituasjon 3 vil dermed utsette Komponent A for et arbeid på C7 For Equipment X, Operating Situation 3 will cause Component A to rotate 15 radians at a torque of 200 ft.lbs, Component B to move 10 feet against a force of 200 Ibs, and Component C to rotate 30 radians at a torque of 200 ft.lbs .lbs. Each instance of operating situation 3 will thus expose Component A to work on C7

(3000) ftlbs, Komponent B for et arbeid på C8 (2000) ft.lbs, and Komponent C for et arbeid på C9 (6000) ft.lbs. Driftssituasjon 3 antas å forekomme N3 (125) ganger i løpet av utstyrets beregnede levetid på 25 år. (3000) ftlbs, Component B for a work of C8 (2000) ft.lbs, and Component C for a work of C9 (6000) ft.lbs. Operating situation 3 is assumed to occur N3 (125) times during the equipment's estimated lifetime of 25 years.

Som vist på FIG. 5, multipliseres arbeidsmengden for hver komponent i hver driftssituasjon med antallet ganger denne driftssituasjonen forekommer. Disse verdier summeres så for hver komponent for å komme frem til komponentens teoretiske komponentutnyttelsesprofil. For eksempel er formelen for komponent As teoretiske komponentutnyttelsesprofil (TCUPa): (NI x Cl) + (N2 x C4) + (N3 x C7) = TCUPA, noe som gir et arbeid på 475000 ft.lbs. Under betingelsene i den antatte driftsprofil vil dermed Komponent A måtte tåle en slitasje/belastning/påkjenning tilsvarende 475000 ft.lbs arbeid for å ha en komponentkonstruksjonsprofil som svarer til utstyrets antatte beregnede levetid på 25 år. Tilsvarende er formelen for Komponent Bs antatte teoretiske komponentutnyttelsesprofil (TCUPB): (NI x C2) + (N2 x C5) + (N3 x C8) = TCUPB, noe som gir et arbeid på 280000 ft.lbs. Under betingelsene i den antatte driftsprofil vil dermed Komponent B måtte tåle en slitasje^elastnmg/påkjenning tilsvarende 280000 ft.lbs arbeid for å ha en komponentkonstruksjonsprofil som svarer til utstyrets antatte beregnede levetid på 25 år. Til slutt er formelen for Komponent Cs teoretiske komponentutnyttelsesprofil (TCUPC): (NI x C3) + (N2 x C6) + (N3 x C9) = TCUPC, noe som gir et arbeid på 800000 ft.lbs. Under betingelsene i den antatte driftsprofil vil dermed Komponent C måtte tåle en slitasje/belastning/påkjenning tilsvarende 800000 ft.lbs arbeid for å ha en komponentkonstruksjonsprofil som svarer til utstyrets antatte beregnede levetid på 25 år. As shown in FIG. 5, the workload for each component in each operating situation is multiplied by the number of times this operating situation occurs. These values are then summed for each component to arrive at the component's theoretical component utilization profile. For example, the formula for component A's theoretical component utilization profile (TCUPa) is: (NI x Cl) + (N2 x C4) + (N3 x C7) = TCUPA, which gives a work of 475,000 ft.lbs. Under the conditions of the assumed operating profile, Component A will thus have to withstand a wear/load/stress equivalent to 475,000 ft.lbs of work in order to have a component construction profile that corresponds to the equipment's assumed calculated lifetime of 25 years. Similarly, the formula for Component B's assumed theoretical component utilization profile (TCUPB) is: (NI x C2) + (N2 x C5) + (N3 x C8) = TCUPB, giving a work of 280,000 ft.lbs. Under the conditions of the assumed operating profile, Component B will thus have to withstand a wear/elastnmg/stress equivalent to 280,000 ft.lbs of work in order to have a component construction profile that corresponds to the equipment's assumed calculated lifetime of 25 years. Finally, the formula for Component C's theoretical component utilization profile (TCUPC) is: (NI x C3) + (N2 x C6) + (N3 x C9) = TCUPC, which gives a work of 800,000 ft.lbs. Under the conditions of the assumed operating profile, Component C will thus have to withstand a wear/load/stress equivalent to 800,000 ft.lbs of work in order to have a component construction profile that corresponds to the equipment's assumed calculated lifetime of 25 years.

Så snart de teoretiske komponentutnyttelsesprofiler er utviklet, kan de brukes ved valg av faktiske komponenter. En komponents teoretiske komponentutnyttelsesprofil kan også brukes for en første planlegging av vedlikehold for den aktuelle komponent. Once the theoretical component utilization profiles are developed, they can be used in the selection of actual components. A component's theoretical component utilization profile can also be used for initial planning of maintenance for the relevant component.

Enkelte ganger vil de tilgjengelige komponenter ha slitasje/belastning/påkjenningsdata eller karakteristika som tilsvarer den riktige teoretiske komponentutnyttelsesprofil. Under disse omstendigheter vil teoretisk komponentlevetid under driftsprofilen være lik den antatte beregnede levetid for utstyret. Denne situasjonen reflekteres på FIG. 5 for Komponent A. Hele slitasje/belastning/påkjenningsdata (WSSR - Wear/Stress/Strain Ratings) (dvs. 475000 ft.lbs arbeid) for den aktuelle Komponent A kan om nødvendig brukes i den valgte beregnede levetid (dvs. den antatte beregnede levetid på 25 år). Sometimes the available components will have wear/load/stress data or characteristics that correspond to the correct theoretical component utilization profile. Under these circumstances, the theoretical component lifetime under the operating profile will be equal to the assumed calculated lifetime of the equipment. This situation is reflected in FIG. 5 for Component A. The full Wear/Stress/Strain Ratings (WSSR - Wear/Stress/Strain Ratings) data (ie 475,000 ft.lbs of work) for the relevant Component A can be used, if necessary, for the selected calculated life (ie the assumed calculated lifetime of 25 years).

Av og til vil det ikke være mulig å finne en komponent som har den WSSR eller karakteristika som tilsvarer den riktige teoretiske komponentutnyttelsesprofil. Den komponent som faktisk velges, kan ha en WSSR eller karakteristika som er vesentlig høyere eller lavere enn den riktige teoretiske komponentutnyttelsesprofil. På FIG. 5 var f.eks. den komponent som faktisk ble valgt som Komponent B, i stand til å tåle slitasje/belastning/påkjenning tilsvarende et arbeid på 392000 ft.lbs. Dermed ville Komponent Bs teoretiske komponentlevetid under den antatte driftsprofil være 35 år. I tillegg er hele denne kapasiteten om nødvendig tilgjengelig i hele den valgte beregnede levetid (dvs. den antatte beregnede levetid på 25 år), siden WSSR for Komponent B er 392000 ft.lbs. Occasionally, it will not be possible to find a component that has the WSSR or characteristics that correspond to the correct theoretical component utilization profile. The component actually selected may have a WSSR or characteristic that is significantly higher or lower than the correct theoretical component utilization profile. In FIG. 5 was e.g. the component actually selected as Component B, capable of withstanding wear/load/stress equivalent to a work of 392,000 ft.lbs. Thus, Component B's theoretical component life under the assumed operating profile would be 35 years. Additionally, if needed, this entire capacity is available throughout the selected design life (ie, the assumed design life of 25 years), since the WSSR for Component B is 392,000 ft.lbs.

Som et eksempel på det motsatte var den komponent som faktisk ble valgt som Komponent C på FIG. 5, kun i stand til å tåle en slitasje/belastning/påkjenning tilsvarende et arbeid på 400000 ft.lbs. Dermed ville Komponents Cs teoretiske komponentlevealder under den antatte driftsprofil være 12,5 år. For å tilfredsstille kravene til valgt beregnet levetid (dvs. 25 år), må det brukes to Komponent C etter hverandre. Den faktiske WSSR for de to Komponent C er dermed 800000 ft.lbs, som om nødvendig er tilgjengelig i hele den valgte beregnede levetid. As an example to the contrary, the component actually selected as Component C in FIG. 5, only capable of withstanding a wear/load/stress equivalent to a work of 400,000 ft.lbs. Thus, Component C's theoretical component lifetime under the assumed operating profile would be 12.5 years. In order to satisfy the requirements for the selected calculated lifetime (ie 25 years), two Component C must be used one after the other. The actual WSSR for the two Component Cs is thus 800,000 ft.lbs, which is available, if necessary, throughout the selected design life.

FIG. 6 viser et eksempel på en meget forenklet faktisk driftsprofil delt opp i komponenter for utstyr X i en faktisk bruksperiode. Den faktiske bruksperiode i dette eksempel vil være de to første årene utstyr X er i drift. FIG. 6 shows an example of a very simplified actual operating profile divided into components for equipment X in an actual period of use. The actual period of use in this example will be the first two years that equipment X is in operation.

Ved beregning av en faktisk driftsprofil innhentes målinger av kraft, dreiemoment og forskyvning fra følere knyttet til de enkelte komponenter A, B og C (se FIG. 1 og 2). Etter hvert som utstyr X utfører en arbeidsoperasjon (dvs. driftssituasjon), registreres de korresponderende måleavlesinger for kraft, dreiemoment og forskyvning. When calculating an actual operating profile, measurements of force, torque and displacement are obtained from sensors linked to the individual components A, B and C (see FIG. 1 and 2). As equipment X performs a work operation (ie operating situation), the corresponding measurement readings for force, torque and displacement are recorded.

Som vist på FIG. 6, har utstyr X utført NI (10) Driftssituasjon 1-operasjoner i løpet av de to første årene av utstyr Xs driftslevetid. Imidlertid har verdiene for kraft, dreiemoment og forskyvning i den faktiske Driftssituasjon 1 vært forskjellig fra de som ble valgt for den antatte driftsprofil. For eksempel har de faktiske Driftsprofil 1-operasjoner resultert i at Komponent A (f.eks. roterende aksel) har rotert 10 radianer ved et dreiemoment på 200 ft.lbs, og Komponent B (f.eks. en hydraulisk vedder) har flyttet seg 5 fot mot en kraft på 5 pund. Komponent C (f.eks. en blokkskive) var ikke involvert i Driftssituasjon 1. Dermed vil hver forekomst av Driftssituasjon 1 utsette Komponent A for et arbeid på Cl (2000) ftlbs, Komponent B for et arbeid på C2 (25) ft.lbs, og Komponent C for et arbeid på C3 (null) ftlbs. As shown in FIG. 6, equipment X has performed NINE (10) Operational Situation 1 operations during the first two years of equipment X's operational life. However, the values for force, torque and displacement in the actual Operating Situation 1 have been different from those chosen for the assumed operating profile. For example, the actual Operating Profile 1 operations have resulted in Component A (e.g., rotating shaft) rotating 10 radians at a torque of 200 ft.lbs, and Component B (e.g., a hydraulic ram) moving 5 feet against a force of 5 pounds. Component C (eg, a block washer) was not involved in Operating Situation 1. Thus, each instance of Operating Situation 1 would subject Component A to a work of Cl (2000) ftlbs, Component B to a work of C2 (25) ft.lbs , and Component C for a work of C3 (zero) ftlbs.

Som vist på FIG. 6, har utstyr X utført N2 (5) Driftsprofil 2-operasjoner i løpet av de to første år av utstyr Xs driftslevetid. Imidlertid har verdiene for kraft, dreiemoment og forskyvning i den faktiske Driftssituasjon 2 vært forskjellig fra de som ble valgt for den antatte driftsprofil. For eksempel har de faktiske Driftssituasjon 2-operasjoner medført at Komponent B har flyttet seg 5 fot mot en kraft på 25 pund og Komponent C har rotert 20 radianer ved et dreiemoment på 50 ftlbs. komponent A var ikke involvert i Driftssituasjon 2. Dermed vil hver forekomst av Driftssituasjon 2 utsette komponent B for et arbeid på C5 (125) ftlbs, Komponent C for et arbeid på C6 (1000) ftlbs and Komponent A for et arbeid på C4 (null) ftlbs. As shown in FIG. 6, equipment X has performed N2 (5) Operating profile 2 operations during the first two years of equipment X's operational life. However, the values for force, torque and displacement in the actual Operating Situation 2 have been different from those chosen for the assumed operating profile. For example, the actual Operating Situation 2 operations have resulted in Component B moving 5 feet against a force of 25 pounds and Component C rotating 20 radians at a torque of 50 ftlbs. component A was not involved in Operating Situation 2. Thus, each instance of Operating Situation 2 would subject Component B to a work of C5 (125) ftlbs, Component C to a work of C6 (1000) ftlbs and Component A to a work of C4 (zero ) ftlbs.

Som vist på FIG. 6, har utstyr X utført N3 (12) Driftssituasjon 3-operasjoner i løpet av de to første år av utstyr Xs driftslevetid. Imidlertid har verdiene for kraft, dreiemoment og forskyvning i den faktiske Driftssituasjon 3 vært forskjellig fra de som ble valgt for den antatte driftsprofil. For eksempel har de faktiske Driftssituasjon 3-operasjoner medført at Komponent A har rotert 25 radianer ved et dreiemoment på 400 ftlbs, Komponent B har flyttet seg 5 fot mot en kraft på 100 pund, og Komponent C har rotert 30 radianer ved et dreiemoment på 200 ftlbs. Dermed vil hver forekomst av Driftssituasjon 3 utsette Komponent A for et arbeid på C7 (10000) ft.lbs, Komponent B for et arbeid på C8 (500) ft.lbs og Komponent C for et arbeid på C9 (6000) ftlbs. As shown in FIG. 6, equipment X has performed N3 (12) Operational situation 3 operations during the first two years of equipment X's operational life. However, the values for force, torque and displacement in the actual Operating Situation 3 have been different from those chosen for the assumed operating profile. For example, the actual Operating Situation 3 operations have resulted in Component A rotating 25 radians at a torque of 400 ftlbs, Component B moving 5 feet against a force of 100 pounds, and Component C rotating 30 radians at a torque of 200 ft lbs. Thus, each occurrence of Operating Situation 3 will subject Component A to a work of C7 (10000) ft.lbs, Component B to a work of C8 (500) ft.lbs, and Component C to a work of C9 (6000) ftlbs.

Som vist på FIG. 6, multipliseres det faktiske tallet for ft.lbs arbeid pr. driftssituasjon for hver komponent med det faktiske antall forekomster av den aktuelle driftssituasjon hittil (det vil for dette eksempel si det faktiske antall forekomster av den aktuelle driftssituasjon i løpet av de to første år utstyr X er i drift). Disse verdier summeres så for hver komponent for å komme frem til faktisk komponentutnyttelse (ACU - actual component usage) for denne komponenten. For eksempel er formelen når det gjelder Komponent As faktiske komponentutnyttelse (ACUa): (NI x Cl) + (N2 x C4) + (N3 x C7) = ACUa, noe som gir en verdi på 140000 ft.lbs arbeid. As shown in FIG. 6, multiply the actual figure for ft.lbs of work per operating situation for each component with the actual number of occurrences of the relevant operating situation to date (that is, for this example, the actual number of occurrences of the relevant operating situation during the first two years equipment X is in operation). These values are then summed for each component to arrive at the actual component usage (ACU - actual component usage) for this component. For example, the formula for Component A's actual component utilization (ACUa) is: (NI x Cl) + (N2 x C4) + (N3 x C7) = ACUa, which gives a value of 140,000 ft.lbs of work.

Som vist på FIG. 5, svarer WSSR for den faktiske Komponent A som er brukt i utstyr X, til Komponent As teoretiske komponentutnyttelsesprofil (475000 ftlbs). Ved å dele faktisk komponentutnyttelse (140000) på 475000 ser man at ca. 29,5 prosent av Komponent As nyttelevetid er blitt brukt. Dette reflekteres på FIG. 4 og 7. As shown in FIG. 5, the WSSR of actual Component A used in equipment X corresponds to Component A's theoretical component utilization profile (475,000 ftlbs). By dividing actual component utilization (140,000) by 475,000, you see that approx. 29.5 percent of Component A's useful life has been used. This is reflected in FIG. 4 and 7.

FIG. 4e er et dataskjermbilde som viser løftehistorien 500 til en utstyrsenhet (f.eks. en kran) og prosent gjenværende levetid for en komponent (f.eks. svinglager) i utstyret 510. FIG. 7 er en grafisk fremstilling (lik den som vises ved 510 på FIG. 4e) som gir en grafisk sammenligning av faktisk komponentutnyttelse og WSSR for hver av de faktiske komponenter i bruk. FIG. 4e is a computer screen showing the lift history 500 of a piece of equipment (eg, a crane) and the percent remaining life of a component (eg, slewing bearing) of the piece of equipment 510. FIG. 7 is a graphical representation (similar to that shown at 510 of FIG. 4e) that provides a graphical comparison of actual component utilization and WSSR for each of the actual components in use.

Som vist på FIG. 4e, registreres kranens løftehistorie 500 i form av prosent lasteevne 505 og dreievinkel 515. Disse faktorer registreres ifølge et tidsstempel 520. Denne informasjonen anvendes i prosessen ifølge oppfinnelsen for å sarintidsjustere driftsprofilen for svinglageret. Etter hvert som driftsprofilen justeres, kan prosentandelen av svinglagerets levetid som er brukt opp 525, vises på skjermen slik det er vist i grafisk fremstilling 510. As shown in FIG. 4e, the crane's lifting history 500 is recorded in the form of percent load capacity 505 and turning angle 515. These factors are recorded according to a time stamp 520. This information is used in the process according to the invention to adjust the operational profile of the slewing bearing over time. As the operating profile is adjusted, the percentage of swing bearing life used up 525 can be displayed on the screen as shown in graphical representation 510.

For å sammenligne faktisk utnyttelsesgrad for Komponent A med den teoretiske utnyttelsesgrad som ifølge den antatte driftsprofil skulle ha forekommet i løpet av de to første driftsårene for utstyr X, vises det nå til FIG. 8. FIG. 8 er en grafisk fremstilling av hvordan faktisk komponentutnyttelse er i sammenligning med den antatte utnyttelsesprofil i forbindelse med WSSR for Komponent A. In order to compare the actual degree of utilization for Component A with the theoretical degree of utilization which, according to the assumed operational profile, should have occurred during the first two years of operation for equipment X, reference is now made to FIG. 8. FIG. 8 is a graphic representation of how actual component utilization is in comparison with the assumed utilization profile in connection with WSSR for Component A.

Som vist på FIG. 6, beregnes den teoretiske andel av komponentens levetid som skulle vært brukt i løpet av de to første driftsår, ved hjelp av følgende formel: (TCUPa/ valgt forventet levetid) x faktisk antall år i bruk = teoretisk levetid brukt opp på to år (TLLby). For Komponent A er TLL^y verdien 38000 ft.lbs og angis på kurven for antatt driftsprofil på FIG. 8 ved hjelp av en sirkel. Siden faktisk komponentutnyttelse på to år er 140000 ft.lbs, som på driftsprofilen på FIG. 8 er angitt ved hjelp av en prikk, ser man at Komponent A slites i et vesentlig høyere tempo enn det som ble forutsagt ved hjelp av den antatte driftsprofil. Som reflektert på FIG. 8, svarer faktisk komponentutnyttelse til ca. 7,4 års drift ved det tempo som ligger i den antatte driftsprofil. Følgelig vil Komponent A måtte skiftes ut om vesentlig mindre enn 25 år dersom den faktiske utnyttelse holder seg konstant over tid. As shown in FIG. 6, the theoretical proportion of the component's lifetime that should have been used during the first two years of operation is calculated using the following formula: (TCUPa/ selected expected lifetime) x actual number of years in use = theoretical lifetime used up in two years (TLLby ). For Component A, the TLL^y value is 38,000 ft.lbs and is indicated on the assumed operating profile curve in FIG. 8 using a circle. Since actual component utilization in two years is 140,000 ft.lbs, as on the operating profile of FIG. 8 is indicated by means of a dot, it can be seen that Component A wears out at a significantly higher rate than was predicted using the assumed operating profile. As reflected in FIG. 8, actual component utilization corresponds to approx. 7.4 years of operation at the pace that lies in the assumed operating profile. Consequently, Component A will have to be replaced in significantly less than 25 years if the actual utilization remains constant over time.

Som vist på FIG. 6, er formelen for faktisk komponentutnyttelse for Komponent B (ACUB): (NI x C2) + (N2 x C5) + (N3 x C8) = ACUB, noe som gir en verdi på 6875 ft.lbs arbeid. Som vist på FIG. 5, var WSSR for den faktiske Komponent B som benyttes i utstyr X, 392000 ft.lbs. Denne verdien overstiger komponent Bs teoretiske komponentutnyttelsesprofil (280000 ftlbs). Følgelig benyttes den faktiske WSSR på 392000 i den etterfølgende beregning, fordi denne kapasiteten om nødvendig kan utnyttes gjennom hele den valgte beregnede levetid på 25 år. As shown in FIG. 6, the actual component utilization formula for Component B (ACUB) is: (NI x C2) + (N2 x C5) + (N3 x C8) = ACUB, giving a value of 6875 ft.lbs of work. As shown in FIG. 5, the WSSR for the actual Component B used in Equipment X was 392,000 ft.lbs. This value exceeds component B's theoretical component utilization profile (280000 ftlbs). Consequently, the actual WSSR of 392,000 is used in the subsequent calculation, because this capacity can be utilized throughout the chosen calculated lifetime of 25 years if necessary.

Ved å dele den faktiske komponentutnyttelse (6875) på 392000 ser man at ca. 1,75 prosent av Komponent Bs nyttelevetid er blitt utnyttet. Dette reflekteres på FIG. 7, som gir en grafisk sammenligning av faktisk komponentutnyttelse med WSSR for hver av de aktuelle komponenter i bruk. By dividing the actual component utilization (6875) by 392000, you see that approx. 1.75 percent of Component B's useful life has been utilized. This is reflected in FIG. 7, which provides a graphical comparison of actual component utilization with WSSR for each of the relevant components in use.

For å sammenligne faktisk utnyttelsesgrad for Komponent B med den teoretiske utnyttelsesgrad som ifølge den antatte driftsprofil skulle ha forekommet i løpet av de to første år utstyret X var i drift, vises det nå til FIG. 9. FIG. 9 er en grafisk fremstilling av hvordan faktisk komponentutnyttelse kan sammenlignes med den antatte utnyttelsesprofil i forbindelse med WSSR for Komponent B. In order to compare the actual degree of utilization for Component B with the theoretical degree of utilization which, according to the assumed operational profile, should have occurred during the first two years that the equipment X was in operation, reference is now made to FIG. 9. FIG. 9 is a graphic representation of how actual component utilization can be compared with the assumed utilization profile in connection with WSSR for Component B.

Som vist på FIG. 6, beregnes den teoretiske andel av komponentens levetid som skulle vært brukt i løpet av de to første driftsår, ved hjelp av følgende formel: (TCUPb/ valgt forventet levetid) x faktisk antall år i bruk = teoretisk levetid brukt opp på to år (TLU2y). For Komponent B er TLLky-verdien 22400 ft.lbs og angis på kurven for antatt driftsprofil på FIG. 9 ved hjelp av en sirkel. Siden faktisk komponentutnyttelse på to år er 6875 ftlbs, som på driftsprofilkurven på FIG. 9 er angitt ved hjelp av en prikk, forstår man at Komponent B slites i et vesentlig lavere tempo enn det som ble forutsagt ved hjelp av den antatte driftsprofil. Som reflektert på FIG. 9, svarer faktisk komponentutnyttelse til ca. 0,6 års bruk ved tempoet ifølge den antatte driftsprofil. Følgelig vil Komponent B vare mye lenger enn 25 år dersom den faktiske utnyttelse holder seg konstant over tid. I tillegg ser man at Komponent B, som vist på FIG. 9, ville hatt en restkapasitet på ca. 112000 ft.lbs ved utløpet av 25-årsperioden selv om den faktiske komponentutnyttelse var lik den antatte utnyttelsesprofil, fordi den faktiske Komponent B hadde en WSSR på 392000 ftlbs, mens den teoretiske utnyttelsesprofilen for Komponent B kun stilte krav om 280000 ft.lbs. As shown in FIG. 6, the theoretical proportion of the component's lifetime that should have been used during the first two years of operation is calculated using the following formula: (TCUPb/selected expected lifetime) x actual number of years in use = theoretical lifetime used up in two years (TLU2y ). For Component B, the TLLky value is 22400 ft.lbs and is indicated on the assumed operating profile curve in FIG. 9 using a circle. Since actual component utilization in two years is 6875 ftlbs, as on the operating profile curve of FIG. 9 is indicated by means of a dot, it is understood that Component B wears at a significantly lower rate than was predicted by means of the assumed operating profile. As reflected in FIG. 9, actual component utilization corresponds to approx. 0.6 years of use at the pace according to the assumed operating profile. Consequently, Component B will last much longer than 25 years if the actual utilization remains constant over time. In addition, it is seen that Component B, as shown in FIG. 9, would have had a residual capacity of approx. 112,000 ft.lbs at the end of the 25-year period even though the actual component utilization was equal to the assumed utilization profile, because the actual Component B had a WSSR of 392,000 ftlbs, while the theoretical utilization profile for Component B only called for 280,000 ft.lbs.

Som angitt på FIG. 6, er formelen for Komponent Cs faktiske komponentutnyttelse (ACUc): (NI x C3) + (N2 x C6) + (N3 x C9) = ACUC, noe som gir et arbeid på 77000 ftlbs Som angitt på FIG. 5, var WSSR for den faktiske Komponent C som brukes i utstyr X, 400000 ftlbs. Denne verdien er mindre enn Komponent Cs teoretiske komponentutnyttelsesprofil (800000 ftlbs). Følgelig må det brukes to Komponent C etter hverandre for å oppnå den valgte beregnede levetid på 25 år. Ved å legge sammen WS SR-verdiene for den første og andre Komponent C får man en virkelig, faktisk WSSR på 800000. Denne faktiske WSSR brukes i den etterfølgende beregning fordi denne kapasiteten om nødvendig kan utnyttes gjennom hele den valgte beregnede levetid på 25 år. As indicated in FIG. 6, the formula for Component C's actual component utilization (ACUc) is: (NI x C3) + (N2 x C6) + (N3 x C9) = ACUC, giving a work of 77,000 ftlbs As indicated in FIG. 5, the WSSR for the actual Component C used in Equipment X was 400,000 ftlbs. This value is less than Component C's theoretical component utilization profile (800000 ftlbs). Consequently, two Component Cs must be used in succession to achieve the selected calculated lifetime of 25 years. Adding the WS SR values for the first and second Component C gives a real, actual WSSR of 800000. This actual WSSR is used in the subsequent calculation because this capacity can be utilized throughout the selected 25 year design life if necessary.

Ved å dele den faktiske komponentutnyttelse (77 000) på 800000 ser man at ca. 10 prosent av nyttelevetiden til første og andre Komponent C er blitt utnyttet. Dette reflekteres på FIG. 7, som gir en grafisk sammenligning av faktisk komponentutnyttelse med WSSR for hver av de aktuelle komponenter i bruk. By dividing the actual component utilization (77,000) by 800,000, you see that approx. 10 percent of the useful life of the first and second Component C has been utilized. This is reflected in FIG. 7, which provides a graphical comparison of actual component utilization with WSSR for each of the relevant components in use.

For å sammenligne faktisk utnyttelsesgrad for Komponent C med den teoretiske To compare the actual degree of utilization for Component C with the theoretical one

utnyttelsesgrad som ifølge den antatte driftsprofil skulle ha forekommet i løpet av de to første år utstyret X var i drift, vises det nå til FIG. 10. FIG. 10 er en grafisk fremstilling av hvordan faktisk komponentutnyttelse er i sammenligning med antatt utnyttelsesprofil i forbindelse med WSSR for Komponent C. degree of utilization which, according to the assumed operational profile, should have occurred during the first two years that the equipment X was in operation, it is now shown to FIG. 10. FIG. 10 is a graphic representation of how actual component utilization is in comparison with the assumed utilization profile in connection with WSSR for Component C.

Som angitt på FIG. 6, beregnes den teoretiske andel av komponentens levetid som skulle vært brukt i løpet av de to første driftsår, ved hjelp av følgende formel: (TCUPc / valgt forventet levetid) x faktisk antall år i drift = teoretisk levetid brukt på to år (TLLby). For Komponent C er TLLky-verdien 64000 ftlbs og vises på kurven for den antatte driftsprofil på FIG. 10 ved hjelp av en sirkel. Siden faktisk komponentutnyttelse på to år er 77000 ftlbs, som på driftsprofilkurven på FIG. 10 vises ved hjelp av en prikk, ser man at Komponent C slites i et høyere tempo enn det som ble forutsagt ved hjelp av den antatte driftsprofil. Som reflektert på FIG. 10, svarer den faktiske komponentutnyttelse til ca. 2,4 års bruk i tempoet ifølge den antatte driftsprofil. Følgelig vil det være behov for flere enn to av Komponent C for å holde i 25 år dersom den faktiske utnyttelse holder seg konstant over tid. As indicated in FIG. 6, the theoretical proportion of the component's lifetime that should have been used during the first two years of operation is calculated using the following formula: (TCUPc / selected expected lifetime) x actual number of years in operation = theoretical lifetime used in two years (TLLby) . For Component C, the TLLky value is 64,000 ftlbs and is shown on the curve for the assumed operating profile in FIG. 10 using a circle. Since actual component utilization in two years is 77000 ftlbs, as on the operating profile curve of FIG. 10 is shown using a dot, it can be seen that Component C wears at a higher rate than was predicted using the assumed operating profile. As reflected in FIG. 10, the actual component utilization corresponds to approx. 2.4 years of use at the pace according to the assumed operating profile. Consequently, there will be a need for more than two of Component C to last for 25 years if the actual utilization remains constant over time.

Kort sagt brukes den foregående driftsprofllanalyse, som gjør bruk av antatte eller In short, the preceding operating profile analysis is used, which makes use of assumed or

teoretiske driftsbetingelser og tilgjengelige opplysninger om komponenters nyttelevetid under disse forhold, til å velge ut komponenter og sette opp en første, teoretisk plan for vedlikehold og komponenmtskiftning. Planen plasseres på systemet, og etter hvert som faktiske driftsbetingelser avleses og innrapporteres, brukes driftsproiflmodellene som theoretical operating conditions and available information about components' useful life under these conditions, to select components and set up an initial, theoretical plan for maintenance and component replacement. The plan is placed on the system, and as actual operating conditions are read and reported, the operating profile models are used as

ble benyttet i den opprinnelige beregningen og i den første, teoretiske plan for^ vedlikehold og komponentutskifming, til å oppdatere planen og gjenkjenne forhold som nødvendiggjør vedlikehold av komponenter. Oppdateringen kan enten utføres i sanntid etter hvert som hvert sett med driftsbetingelsesdata rapporteres inn, eller periodisk etter at data er blitt samlet inn i et nærmere angitt tidsrom. was used in the original calculation and in the first, theoretical plan for^ maintenance and component replacement, to update the plan and recognize conditions that necessitate the maintenance of components. The update can either be carried out in real time as each set of operating condition data is reported, or periodically after data has been collected for a specified period of time.

FIG. 11 viser en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Den ligner i enkelte aspekter utførelsen på FIG. 1, men er ulik i andre. For fullstendighetens skyld vil utførelsen på FIG. 11 bli forklart i detalj, selv de trekk som ligner utførelsen på FIG. 1. FIG. 11 shows another embodiment of the present invention. It is similar in some aspects to the embodiment of FIG. 1, but is different in others. For completeness, the embodiment of FIG. 11 be explained in detail, even those features similar to the embodiment of FIG. 1.

På FIG. 11 angir området 60 de elementer som befinner seg på stedet, dvs. på eller i nærheten av utstyret som overvåkes. Området 61 angir plasseringen av kundens datamaskin, f.eks. hovedkontoret til selskapet som bruker utstyret. Området 62 angir plasseringen av tjenesteleverandørens datamaskin. Tjenesteleverandøren kan være det samme firma som har levert datasystemet og utstyret. In FIG. 11, the area 60 indicates the elements located on the site, i.e. on or near the equipment being monitored. Area 61 indicates the location of the customer's computer, e.g. the head office of the company using the equipment. Area 62 indicates the location of the service provider's computer. The service provider can be the same company that supplied the computer system and equipment.

På stedet 60 finner man det overvåkede utstyr 63, som i dette eksempel er et toppdrevet rotasjonssystem og i ytterligere et eksempel under en slampumpe, men som kan være en hvilken som helst type utstyr som egner seg for overvåkning. Videre finnes det i område 60 en datamaskin 64 og to brukergrensesnitt 65 og 66. Brukergrensesnitt 65 inneholder dokumentasjon av utstyret 63. Dette kan dreie seg om tekniske spesifikasjoner, håndbøker, sertifikater etc. Brukergrensesnitt 66 gir overvåkning av utstyret 63 på brukerstedet og gjør det mulig for operatøren å overvåke ytelse og tilstand for utstyret og tilhørende følere, både på løpende og historisk basis. Brukergrensesnittene 65 og 66 står i forbindelse med datamaskinen 64 på brukerstedet via et lokalnett, angitt ved 69. Man kan få tilgang til og se på brukergrensesnittene 65 og 66 på en hvilken som helst nettleser som er koplet til nettverket. At location 60, the monitored equipment 63 is found, which in this example is a top-driven rotary system and in a further example under a mud pump, but which can be any type of equipment suitable for monitoring. Furthermore, in area 60 there is a computer 64 and two user interfaces 65 and 66. User interface 65 contains documentation of the equipment 63. This can be technical specifications, manuals, certificates etc. User interface 66 provides monitoring of the equipment 63 at the user site and makes it possible for the operator to monitor the performance and condition of the equipment and associated sensors, both on an ongoing and historical basis. The user interfaces 65 and 66 are connected to the computer 64 at the user site via a local area network, indicated at 69. The user interfaces 65 and 66 can be accessed and viewed on any web browser connected to the network.

Ved kundedatamaskinen 61 er det også et dokumentasjonsbruker-grensesnitt 67 og et monitorgrensesnitt 68. Disse gir tilgang til i alt vesentlig samme informasjon som grensesnitt 65 og 66. Grensesnitt 67 og 68 står i forbindelse med datamaskinen 64 på brukerstedet via et nettverk 70, som kan være et privat kommunikasjonsnett, Internett eller en dedikert forbindelse. At the customer computer 61, there is also a documentation user interface 67 and a monitor interface 68. These provide access to essentially the same information as interfaces 65 and 66. Interfaces 67 and 68 are connected to the computer 64 at the user location via a network 70, which can be a private communications network, the Internet or a dedicated connection.

Ved kundedatamaskinen 61 er det også et brukergrensesnitt 71 som vil bli forklart nærmere i det etterfølgende. At the customer computer 61, there is also a user interface 71 which will be explained in more detail below.

I tjenesteleverandørområdet 62 er det en server 73 (det kan finnes én eller flere, avhengig av behovet). Denne serveren 73 står forbindelse med datamaskinen 64 på brukerstedet via Internett, dedikerte forbindelse 74 eller en annen kommunikasjonsvei. Serveren 73 samler inn ytelsesdata fra utstyret 63 fra datamaskinen 64 på brukerstedet. Serveren 73 samler også inn ytelsesdata fra annet tilsvarende utstyr som eventuelt befinner seg på andre brukersteder (ikke vist). Ut fra disse innsamlede data presenterer serveren 73 samlet og analysert informasjon om den bestemte utstyrstypen. Denne informasjonen gjøres tilgjengelig for kunden gjennom ytelsesmonitor-brukergrensesnittet 71 via en forbindelse 75. Forbindelsen 75 kan være Internett, en dedikert forbindelse eller en annen kommunikasjonsvei. In the service provider area 62 there is a server 73 (there may be one or more, depending on the need). This server 73 is connected to the computer 64 at the user location via the Internet, dedicated connection 74 or another communication path. The server 73 collects performance data from the equipment 63 from the computer 64 at the user site. The server 73 also collects performance data from other similar equipment which may be located at other user locations (not shown). Based on this collected data, the server 73 presents collected and analyzed information about the particular type of equipment. This information is made available to the customer through the performance monitor user interface 71 via a connection 75. The connection 75 may be the Internet, a dedicated connection, or another communication path.

Kommunikasjonen gjennom forbindelsene 70,74 og 75 kan foregå gjennom kabler, et hvilket som helst trådløst kommunikasjonssystem, via satellitt eller en annen kommunikasjonsvei. Dersom man benyttet Internett som forbindelsesledd, kreves det kun at datamaskinene på brukerstedet, hos kunden og hos tjenesteleverandøren kan koples til Internett. The communication through the connections 70, 74 and 75 can take place through cables, any wireless communication system, via satellite or another communication path. If the Internet was used as a connection, it is only required that the computers at the user site, at the customer's and at the service provider's can be connected to the Internet.

På utstyret 63 finnes det ulike følere 76. Disse foretar målinger på utstyret 63 og presenterer disse for datamaskinen 64 på brukerstedet. Denne datamaskinen 64 er fortrinnsvis en datamaskin som er reservert for utstyret 63 og som kan være fysisk tilknyttet utstyret 63, slik at den vil følge utstyret dersom utstyret flyttes til et annet sted. Følgelig kan datamaskinen 64 på brukerstedet også kalles en utstyrsdatamaskin. Datamaskin 64 er konfigurert for å overvåke flere enn én utstyrsenhet, fortrinnsvis flere helt forskjellige typer. FIG. 12 og 13 viser en mer detaljert fremstilling av overvåkningssystemet ifølge utførelsen på FIG. 11. På FIG. 12 er noen av elementene fjernet sammenlignet med On the equipment 63 there are various sensors 76. These take measurements on the equipment 63 and present these to the computer 64 at the user site. This computer 64 is preferably a computer which is reserved for the equipment 63 and which can be physically connected to the equipment 63, so that it will follow the equipment if the equipment is moved to another location. Accordingly, the computer 64 at the user location can also be called an equipment computer. Computer 64 is configured to monitor more than one piece of equipment, preferably several completely different types. FIG. 12 and 13 show a more detailed representation of the monitoring system according to the embodiment of FIG. 11. In FIG. 12 some of the elements are removed compared to

FIG. 13, og vice versa, for å underlette forklaringen av enkelte av aspektene. FIG. 13, and vice versa, to facilitate the explanation of some of the aspects.

FIG. 12 viser hvordan en ny brukerstedsdatamaskin 64, og følgelig en ny utstyrenhet 63, koples til overvåkningssystemet, og oppstillingen av brukerstedsdatamaskinen. Tjenesteleverandørens server 73 er her delt opp i flere elementer 77-85. Disse vil be forklart i det etterfølgende. FIG. 12 shows how a new user site computer 64, and consequently a new equipment unit 63, is connected to the monitoring system, and the arrangement of the user site computer. The service provider's server 73 is here divided into several elements 77-85. These will be explained in what follows.

Hos tjenesteleverandøren er det også en ytelsesmonitorkomponent 86 som er et brukergrensesnitt tilsvarende ytelsesmonitor 71 hos kunden. Det finnes også en analytisk ytelsesmonitorkomponent 87, som er enda et brukergrensesnitt som vil bli forklart nærmere senere. Til slutt er det også en databaseadministrasjons-GUI (grafisk brukergrensesnitt) 88. Dessuten kan det som tilleggsutstyr befinne seg en bedrift-til-bedriftserver 89 hos tjenesteleverandøren, hvor denne fungerer som et grensesnitt mot andre kundedatasystemer. At the service provider there is also a performance monitor component 86 which is a user interface corresponding to the performance monitor 71 at the customer. There is also an analytical performance monitor component 87, which is yet another user interface that will be explained in more detail later. Finally, there is also a database management GUI (graphical user interface) 88. Moreover, as an additional device, there may be a business-to-business server 89 at the service provider, where this acts as an interface to other customer computer systems.

Administrasjonsdatabase-GUren 88 gir tilgang til en database som inneholder detaljert informasjon om alt utstyret som kan koples til overvåkningssystemet, herunder brukergrensesnittinformasjon. Under oppretting mottar en administrasjonsdatabasekomponent 81 informasjon om den bestemte utstyrstype som skal koples til. Administrasjonsdatabasekomponent 81 definerer så hvordan originalmålingene vil bli behandlet, slik at presentasjonen av verdiene er hensiktsmessig for videre behandling og analyse og for presentasjon ved brukergrensesnittet. Disse definisjoner kan for eksempel være tidsrommet mellom hver gang en måling lagres, glatting av målinger etc. Administrasjonsdatabasen 81 inneholder også korrespondansen mellom en verdi som avleses på utstyret, og parameteren verdien tilhører. Administration database The GUren 88 provides access to a database that contains detailed information about all the equipment that can be connected to the monitoring system, including user interface information. During creation, an administration database component 81 receives information about the specific equipment type to be connected. Administration database component 81 then defines how the original measurements will be processed, so that the presentation of the values is appropriate for further processing and analysis and for presentation at the user interface. These definitions can, for example, be the time between each time a measurement is saved, smoothing of measurements, etc. The administration database 81 also contains the correspondence between a value that is read on the equipment and the parameter to which the value belongs.

Administrasjonsdatabasen 81 leverer disse definisjoner til en konfigurasjonsfilgenerator 79, en informasjonsserver 78 og en generator 77 for lokalt grafisk brukergrensesnitt. Konfigurasjonsiflgeneratoren 79 genererer en konfigurasjonsfil for brukerstedsdatamaskinen 64, og generatoren 77 for lokalt grafisk brukergrensesnitt genererer et lokalt grensesnitt. All denne informasjonen mates gjennom informasjonsserveren og sendes til brukerstedsdatamaskinen 64. The administration database 81 supplies these definitions to a configuration file generator 79, an information server 78 and a generator 77 for local graphical user interface. The configuration file generator 79 generates a configuration file for the user site computer 64, and the local graphical user interface generator 77 generates a local interface. All this information is fed through the information server and sent to the user site computer 64.

Hver gang det gjøres en oppdatering genereres en ny konfigurasjonsfil og/eller et nytt grafisk brukergrensesnitt, som så sendes til brukerstedsdatamaskinen på ovenfor beskrevne måte. Dette gir et enkelt punkt for konfigurasjon av brukerstedsdatamaskinen. Konfigurasjonen kan gjøres direkte mellom tjenesteleverandøren og brukerstedsdatamaskinen. Utgangskonfigurasjonen omfatter følgende elementer: Each time an update is made, a new configuration file and/or a new graphical user interface is generated, which is then sent to the user site computer in the manner described above. This provides a single point of configuration for the user site computer. The configuration can be done directly between the service provider and the user site computer. The output configuration includes the following elements:

valg av utstyr som skal overvåkes selection of equipment to be monitored

valg av type datamaskin for datafangst choice of type of computer for data capture

valg og konfigurasjon av signaler og parametere for dataloggeren i brukerstedsdatamaskinen selection and configuration of signals and parameters for the data logger in the user site computer

valg og konfigurasjon av beregninger, filter og loggehyppighet for dataloggeren i brukerstedsdatamaskinen selection and configuration of calculations, filter and logging frequency for the data logger in the user site computer

valg og konfigurasjon av kommunikasjonsvei selection and configuration of communication path

redigering av bedriftens kunnskap/erfaring som skal anvendes i sentralserveren definisjon og oppretting av bedrifts-, anleggs- og brukerkonti editing of the company's knowledge/experience to be used in the central server definition and creation of company, facility and user accounts

Administrasjonsdatabasen 81 vil, med grunnlag i inndataene, være den kilde hvorfra man fremskaffer: - en XML-konfigurasj onsfil som automatisk oppretter alle aspekter av dataloggeren i brukerstedsdatamaskinen ved konfigurasjonsserveren 79 - en XML-konflgurasjonsfil som automatisk oppretter den lokale monitortjeneste via grensesnittet 66 ved den lokale GUI-generator 77 - en XML-konfigurasjonsfil som automatisk oppretter informasjonen i den lokale monitor ved informasjonsserveren 78 The administration database 81 will, based on the input data, be the source from which one obtains: - an XML configuration file that automatically creates all aspects of the data logger in the user site computer at the configuration server 79 - an XML configuration file that automatically creates the local monitor service via the interface 66 at the local GUI generator 77 - an XML configuration file that automatically creates the information in the local monitor at the information server 78

automatisk konfigurasjon og opprettelse av databasetabeller i kubeene 84 automatic configuration and creation of database tables in the cubes 84

automatisk konfigurasjon av datastrømbehandleren 80 automatic configuration of the data stream handler 80

Det er hensiktsmessig dersom overføringen av konfigurasjonsfilen og oppbygningen av det grafiske brukergrensesnitt gjøres via Internett, men det er også mulig å gjøre det ved forsendelse av en CD-ROM eller annen type lagringsmedium. FIG. 15 viser en generell oversikt over brukerstedsdatamaskinen 64. Konfigurasjonsfilen etc. mottas gjennom et nettgrensesnitt 601 og overføres gjennom en inn/ut-innretning 602 og lagres til slutt i en konflgurasjonsdatabase 607. Konfigurasjonsbehandleren vil ved oppdatering av sin database 607 oppdatere alle konfigurerbare parametere deretter (for eksempel parametere i elementer 86, 97, 98 på It is appropriate if the transfer of the configuration file and the construction of the graphical user interface is done via the Internet, but it is also possible to do so by sending a CD-ROM or other type of storage medium. FIG. 15 shows a general overview of the user site computer 64. The configuration file etc. is received through a web interface 601 and transferred through an input/output device 602 and finally stored in a configuration database 607. The configuration manager will, when updating its database 607, update all configurable parameters accordingly ( for example parameters in elements 86, 97, 98 on

FIG. 15). FIG. 15).

Idet det henvises til FIG. 13 vil det bli gitt en forklaring av datastrømmen under overvåkningen av utstyret. I tillegg til de elementer som er vist på FIG. 12, viser også Referring to FIG. 13, an explanation will be given of the data flow during the monitoring of the equipment. In addition to the elements shown in FIG. 12, also shows

FIG. 13 en utgående kø 92 og en innkommende kø 90, samt en FTP (file transfer protocol - filoverføringsprotokoll)-server 91 og et nettgrensesnitt 93. FIG. 13 an outgoing queue 92 and an incoming queue 90, as well as an FTP (file transfer protocol) server 91 and a web interface 93.

Måleverdiene fra brukerstedsdatamaskinen 64 mottas av FTP-serveren 91 gjennom nettgrensesnittet 93. Disse dataverdiene legges i den innkommende kø 90. Datastrømbehandleren 80 er konfigurert for å motta data fra den innkommende kø 90 med jevne mellomrom. I datastrømbehandleren 80 ordnes dataene slik at de presenters i en rekkefølge som muliggjør midlertidig lagring i måleverdidatabasen 82. Datastrømbehandlerens 80 funksjon vil bli forklart nærmere nedenfor. The measurement values from the user site computer 64 are received by the FTP server 91 through the web interface 93. These data values are placed in the incoming queue 90. The data stream processor 80 is configured to receive data from the incoming queue 90 at regular intervals. In the data stream processor 80, the data is arranged so that it is presented in an order that enables temporary storage in the measurement value database 82. The function of the data stream processor 80 will be explained in more detail below.

En kopi av de data som overføres til måleverdidatabasen 82, lagres også i masselageret 85. Hensikten med dette er for det første å ha en backup, og for det andre å muliggjøre ytterligere databehandling på et senere tidspunkt dersom det utvikles nye beregningsmetoder for utstyrsevaluering. A copy of the data that is transferred to the measured value database 82 is also stored in the mass storage 85. The purpose of this is, firstly, to have a backup, and secondly, to enable further data processing at a later stage if new calculation methods are developed for equipment evaluation.

Måleverdiene etterbehandles i etterprosessoren 83, noe som innebærer beregning av enkelte beregnede verdier (noen eksempler på disse vil bli vist nedenfor). Deretter vil utvalgte måleverdier og beregnede verdier bli lagret i kubedatabasen 84. Ytelsesmonitoren 86 og den analytiske ytelsesmonitor 87 mottar data delvis fra måleverdidatabasen 82 (for lister i tabellform og rapporter) og delvis fra kubedatabasen 84 (for trendanalyser, historisk oversikt etc). Hensikten med ytelsesmonitoren 86 er å utføre og presentere enkle analyser for den eller de personer som overvåker utstyret, mens den analytiske ytelsesmonitor 87 presenterer mer kompliserte analyser eller analyser i fritt format. De enkle analyser kan vises for en operatør som må ta en rask avslutning, mens de mer kompliserte analyser kan vises for en person som tar mer strategiske beslutninger. Det er også mulig å bruke kun ett grensesnitt for både enkle og kompliserte analyser. The measured values are post-processed in the post-processor 83, which involves the calculation of certain calculated values (some examples of these will be shown below). Subsequently, selected measurement values and calculated values will be stored in the cube database 84. The performance monitor 86 and the analytical performance monitor 87 receive data partly from the measurement value database 82 (for lists in tabular form and reports) and partly from the cube database 84 (for trend analyses, historical overview, etc.). The purpose of the performance monitor 86 is to perform and present simple analyzes to the person or persons monitoring the equipment, while the analytical performance monitor 87 presents more complicated or free-form analyses. The simple analyzes can be shown to an operator who has to make a quick conclusion, while the more complicated analyzes can be shown to a person who makes more strategic decisions. It is also possible to use only one interface for both simple and complicated analyses.

Innsamling av måleverdidata vil nå bli forklart under henvisning til FIG. 15, som skjematisk viser de grunnleggende elementer og komponenter i Collection of measured value data will now be explained with reference to FIG. 15, which schematically shows the basic elements and components in

brukerstedsdatamaskinen 64. the user site computer 64.

Signalene fra følere 76 (FIG. 11) koples til inn/ut-grensesnittet 94. Hver føler har sin egen kanal 95, og måleverdiene lagres i et arbeidslager 97 etter skalering 96 (for å gjøre verdien forenlig med de spesifiserte måleenheter). The signals from sensors 76 (FIG. 11) are connected to the input/output interface 94. Each sensor has its own channel 95, and the measurement values are stored in a working storage 97 after scaling 96 (to make the value compatible with the specified measurement units).

En loggermodul 98 mottar dataene fra arbeidslageret. Loggermodulen 98 overfører disse data via en tilgangsbuffer 99 til et overføringslager 600. For at dette skal utføres på korrekt måte er loggermodulen 98 blitt oppdatert fra konfigurasjonsbehandleren 604 på hvordan de ulike opplysninger/meldinger skal behandles. Fra overføringslageret 600 overføres dataene til et nettgrensesnitt 601 via en FTP-inn/ut-innretning 602 ved hjelp av en overføringsbehandler 603. Disse data mottas deretter ved nettgrensesnittet 93 hos tjenesteleverandøren. (FIG. 13). A logger module 98 receives the data from the work store. The logger module 98 transfers this data via an access buffer 99 to a transfer storage 600. In order for this to be carried out correctly, the logger module 98 has been updated from the configuration manager 604 on how the various information/messages are to be processed. From the transfer storage 600, the data is transferred to a web interface 601 via an FTP input/output device 602 using a transfer processor 603. This data is then received at the web interface 93 at the service provider. (FIG. 13).

Dersom en bestemt måling må behandles på en annen måte, vil den aktuelle konfigurasjonsfil bli oppdatert og sendt til lagring hos konfigurasjonsbehandleren 604 på ovenfor beskrevne måte. Konfigurasjonsbehandleren 604 vil så fortelle loggermodulen 98 hvordan den skal behandle målingen, slik at serveren 73 etter oppdateringen vil motta måleopplysningene som forespurt. Oppdateringen kan for eksempel være å måle/registrere en bestemt verdi med lengre eller kortere mellomrom. Siden konfigurasjonsfilen er lagret på brukerstedet, er ikke systemet avhengig av å være online for at målingene skal bli behandlet på ønsket måte. If a specific measurement must be processed in a different way, the configuration file in question will be updated and sent to storage with the configuration handler 604 in the manner described above. The configuration manager 604 will then tell the logger module 98 how to process the measurement, so that the server 73 will receive the measurement information as requested after the update. The update can, for example, be to measure/record a specific value at longer or shorter intervals. Since the configuration file is stored at the user site, the system does not depend on being online for the measurements to be processed in the desired way.

Det finnes også et lokalt logglager 605. Dette gjør det mulig å lagre data lokalt i tilfelle av et brudd i forbindelsen mellom brukerstedsdatamaskinen 64 og serveren 73.1 enkelte tilfeller kan det vise seg vanskelig å oppnå online forbindelse mellom brukerstedsdatamaskinen 64 og serveren 73.1 dette tilfelle kan dataene regelmessig overføres til et lagringsmedium, f.eks. et utskiftbart lager som kan koples til datamaskinen via en USB-port (USB- lager). Lagringsmediet kan til og med sendes til tjenesteleverandøren som vanlig postforsendelse eller som en annen fysisk leveranse. There is also a local log store 605. This makes it possible to store data locally in the event of a break in the connection between the user site computer 64 and the server 73.1 in some cases it may prove difficult to achieve an online connection between the user site computer 64 and the server 73.1 in this case the data may regularly transferred to a storage medium, e.g. a removable storage that can be connected to the computer via a USB port (USB storage). The storage medium can even be sent to the service provider as regular mail or as another physical delivery.

Brukerstedsdatamaskinen 64 omfatter også en hendelsesmodul 606 som påviser funksjonsfeil i måleutstyret (følere, følerledninger etc.) og målinger som ligger utenfor utstyrets normale verdiområde. Disse hendelser overføres også til overføringslageret 600 og derfor til serveren 73. The point of use computer 64 also includes an event module 606 which detects malfunctions in the measuring equipment (sensors, sensor cables, etc.) and measurements that lie outside the equipment's normal value range. These events are also transferred to the transfer store 600 and therefore to the server 73.

Databehandlingen i tjenesteleverandørens server 73 vil bli forklart nærmere under henvisning til FIG. 15. De ubehandlede rådata som ligger i den innkommende køen 90 (FIG. 13), er representert ved henvisningstall 620. Datastrømbehandleren 80 (FIG. 13) vil analysere rådataene 620, som angitt ved henvisningstall 621. Analyseringen innebærer nærmere bestemt identifikasjon av enkeltverdiene i en datastrøm og tildeling av korrekt identifikasjon til disse verdier. Deretter fyller datastrømbehandleren 800 ut "arvede feiP'-verdier, angitt ved henvisningstall 622. For å redusere mengden data som må overføres fra brukerstedsdatamaskinen 64 til serveren 73, vil ikke brukerstedsdatamaskinen 64 sende verdier dersom en målt verdi forblir uendret, f.eks. vil verdien av den første belastningsmålingen bli sendt dersom det toppdrevne rotasjonssystem 63 løfter en last. (Dette kan oppnås ved hjelp av et filter som fører til at minimale endringer i signaler blir klassifisert som uendret.) Etter dette vil det ikke bli sendt noen flere verdier før lastvekten forandrer seg, f.eks. når lasten når boredekket. I 622 er de "manglende verdier" fylt ut, slik at samme verdi gjentas ved jevne mellomrom i det tidsrommet hvor lasten var konstant. Dette reduserer datastrømmen og følgelig kravet til båndbredde betraktelig. The data processing in the service provider's server 73 will be explained in more detail with reference to FIG. 15. The unprocessed raw data located in the incoming queue 90 (FIG. 13) is represented by reference number 620. The data stream processor 80 (FIG. 13) will analyze the raw data 620, as indicated by reference number 621. The analysis involves more specifically the identification of the individual values in a data stream and assignment of correct identification to these values. Next, the data stream processor 800 fills in "inherited feiP" values, indicated by reference numeral 622. To reduce the amount of data that must be transferred from the user site computer 64 to the server 73, the user site computer 64 will not send values if a measured value remains unchanged, e.g. the value of the first load measurement will be sent if the top drive rotation system 63 lifts a load. (This can be achieved by means of a filter which causes minimal changes in signals to be classified as unchanged.) After this no further values will be sent until the load weight changes, e.g. when the load reaches the drill deck. In 622, the "missing values" are filled in, so that the same value is repeated at regular intervals during the period where the load was constant. This reduces the data flow and consequently the bandwidth requirement considerably.

Etter dette overføres de tilrettelagte data til etterprosessoren 83, som beregner verdier på grunnlag av de målte verdier, angitt ved henvisningstall 623. Eksempler på beregnede verdier vil bli gitt nedenfor. Oppslag i aciministrasjondatabasen bestemmer lagringen av verdier i administrasjondatabasen 81 og deres etterbehandlingsmetode inn i de flerdimensjonale informasjonskuber. After this, the prepared data is transferred to the post-processor 83, which calculates values on the basis of the measured values, indicated by reference number 623. Examples of calculated values will be given below. Lookups in the administrative database determine the storage of values in the administrative database 81 and their post-processing method into the multidimensional information cubes.

Etterprosessoren 83 kan også identifisere verdier som ligger utenfor grenseverdiene ("out of limit"), angitt ved henvisningstall 624. Verdier som ligger utenfor grenseverdiene, kan for eksempel være overbelastninger, for høyt antall driftstimer, for høye eller for lave trykk eller temperaturer etc., som signaliserer problemer eller overforbruk av en komponents nyttelevetid. Etter etterbehandlingen legges målinger, verdier og identifikasjoner inn i en database som består av et antall flerdimensjonale "kuber". Flerdimensjonale kuber er blitt en stadig mer populær måte å lagre data på når disse må være lett tilgjengelige. De flerdimensjonal kuber kan sees som flerdimensjonale matriser hvor hver parameter er listet opp langs én dimensjon, én dimensjon for hver parameter. Denne måten å lagre data på gjør at man på en skjerm raskt kan vise tabeller og grafer som viser forholdet mellom hvilke som helst av parametrene, selv om mengden data er meget stor. The post-processor 83 can also identify values that are outside the limit values ("out of limit"), indicated by reference number 624. Values that are outside the limit values can, for example, be overloads, too high a number of operating hours, too high or too low pressures or temperatures, etc. , which signals problems or overuse of a component's useful life. After the post-processing, measurements, values and identifications are entered into a database consisting of a number of multidimensional "cubes". Multidimensional cubes have become an increasingly popular way of storing data when these must be easily accessible. The multidimensional cubes can be seen as multidimensional matrices where each parameter is listed along one dimension, one dimension for each parameter. This way of storing data means that you can quickly display tables and graphs on a screen that show the relationship between any of the parameters, even if the amount of data is very large.

Data i de flerdimensjonale kuber har enkelte hovedtrekk: Data in the multidimensional cubes have certain main features:

dataene er samlet sammen på forhånd for å få en høy effekt ved søking og gjenfinning, eller for på annen måte å underlette dataminering ved hjelp av verktøyer som for eksempel nervesystemlignende nett the data is gathered together in advance to achieve a high effect when searching and retrieving, or to otherwise facilitate data mining using tools such as neural network-like networks

dataene er anordnet langs på forhånd definerte akser for å muliggjøre og forenkle X-Y-diagrammer (f.eks. se på fordelingen av temperaturer over ulike trykk) the data is arranged along pre-defined axes to enable and simplify X-Y diagrams (e.g. look at the distribution of temperatures over different pressures)

dataene optimaliseres for søking over et stort antall lignende utstyrstyper the data is optimized for searching across a large number of similar equipment types

I tillegg gjør de flerdimensjonale kuber det mulig å lagre alle data som er samlet gjennom hele levetiden, for et stort antall utstyrsenheter. In addition, the multi-dimensional cubes make it possible to store all data collected throughout the entire life cycle for a large number of equipment units.

Dette fører til at man får en ny måte å konsolidere levetidsdata på som en plattform for empiriske undersøkelser og dataminering som skal tilbakeføres til konstruksjonsprosessen eller serviceprosedyrer. Informasjon om hvordan og når vedlikehold ble utført, lagres i samme database og korreleres i tid. This leads to a new way of consolidating lifetime data as a platform for empirical investigations and data mining to feed back into the construction process or service procedures. Information about how and when maintenance was carried out is stored in the same database and correlated over time.

De flerdimensjonale kuber er i dette spesielle eksempel tre separate kuber. Den første, angitt ved hjelp av henvisningstall 625, inneholder alle målinger, herunder de fleste av de beregnede parametere. Den andre, angitt ved hjelp av henvisningstall 626, inneholder de beregnede parametere som er avgjørende for levetidsovervåkningen, som for eksempel belasrningsveide driftstimer, for overvåkning av driften av utstyret. Den tredje kube, angitt ved hjelp av henvisningstall 627, inneholder parametrene som ligger utenfor grenseverdiene. Dersom det ikke har forekommet noen verdier utenfor grenseverdiene, er denne kuben tom. The multidimensional cubes are in this particular example three separate cubes. The first, indicated by reference number 625, contains all measurements, including most of the calculated parameters. The second, indicated by reference number 626, contains the calculated parameters which are crucial for lifetime monitoring, such as load-weighted operating hours, for monitoring the operation of the equipment. The third cube, indicated by reference number 627, contains the parameters that lie outside the limit values. If no values have occurred outside the limit values, this cube is empty.

Overvåkningen av utstyret vil nå bli forklart i nærmere detalj, under henvisning til eksempler på parametere og diagrammer. FIG. 16 viser en tabell over typiske parametere som skal måles og registreres for en utstyrsenhet, i dette eksempel en slampumpe, samt måleenheter som gjelder hver parameter. Tabellen viser ulike trykk, temperaturer, gjennomstrømninger, driftstimer, eventuelle feilkoder etc. FIG. 17 viser i øvre del noen konstanter som brukes ved beregning av de beregnede parametere, og i den nedre del en tabell over typiske beregnede parametere for en slampumpe. Den første kolonne viser konstant- eller parameterteksten, den andre kolonne viser konstant- eller parameternavnet i datasystemet, den tredje kolonne viser konstantens eller parameterens enhet, og den fjerde kolonne viser verdien av konstantene eller formelen som brukes til å beregne parameteren. I øvre høyre hjørne er det en tekstramme som lister opp definisjoner av enkelte av variablene, dvs. målte parametere. The monitoring of the equipment will now be explained in more detail, with reference to examples of parameters and diagrams. FIG. 16 shows a table of typical parameters to be measured and recorded for an equipment unit, in this example a sludge pump, as well as measurement units that apply to each parameter. The table shows various pressures, temperatures, flow rates, operating hours, any error codes etc. FIG. 17 shows in the upper part some constants that are used when calculating the calculated parameters, and in the lower part a table of typical calculated parameters for a sludge pump. The first column shows the constant or parameter text, the second column shows the constant or parameter name in the computer system, the third column shows the unit of the constant or parameter, and the fourth column shows the value of the constants or the formula used to calculate the parameter. In the upper right corner there is a text frame that lists definitions of some of the variables, i.e. measured parameters.

Én av de viktigste beregnede parameter for enkelte typer utstyr er akkumulerte, belastningsveide driftstimer, som er listet opp nederst på FIG. 17. Dette regnes ut etter følgende formel: One of the most important calculated parameters for certain types of equipment is accumulated, load-weighted operating hours, which are listed at the bottom of FIG. 17. This is calculated according to the following formula:

T_hrw+f<*>w<*>delta-t/3600 T_hrw+f<*>w<*>delta-t/3600

hvor delta-t/3600 er tiden (i sekunder) siden siste logging av akkumulerte, belastningsveide driftstimer, delt på sekunder per time. where delta-t/3600 is the time (in seconds) since the last logging of accumulated, load-weighted operating hours, divided by seconds per hour.

w er en belastningsfaktor ifølge følgende formel: w is a load factor according to the following formula:

(2<*>p_disch/p_rated)<A>e <*> (2<*>S_pump/S_rated), (2<*>p_disch/p_rated)<A>e <*> (2<*>S_pump/S_rated),

hvor p_disch er det målte, gjeldende utløpstrykk fra pumpen, p rated er en konstant som angir konstruksjonstrykk, med verdi 517,1 bar, S_pump er gjeldende pumpehastighet og S_rated er en konstant som angir nominell pumpehastighet, med verdien 212 slag i minuttet. where p_disch is the measured, current discharge pressure from the pump, p rated is a constant that indicates design pressure, with a value of 517.1 bar, S_pump is the current pump speed and S_rated is a constant that indicates the nominal pump speed, with a value of 212 strokes per minute.

r er en binærfaktor med verdien null eller én, ifølge følgende formel: r is a binary factor with the value zero or one, according to the following formula:

If (S_pump<0.02*S_rated; 0; 1 If (S_pump<0.02*S_rated; 0; 1

hvor S_pump er pumpehastigheten og S rated er den nominelle pumpehastighet, som angitt ovenfor. Følgelig er r lik null dersom gjeldende pumpehastighet er mindre enn 2% av 212 slag i minuttet, og én dersom gjeldende pumpehastighet er lik eller større enn dette. where S_pump is the pump speed and S rated is the nominal pump speed, as stated above. Consequently, r equals zero if the current pumping rate is less than 2% of 212 beats per minute, and one if the current pumping rate is equal to or greater than this.

T_hrw er den foregående logging av akkumulerte, belastningsveide driftstimer. T_hrw is the preceding logging of accumulated, load-weighted operating hours.

Alle de andre beregnede faktorer beregnes også på grunnlag av målte parametere eller konstanter. All the other calculated factors are also calculated on the basis of measured parameters or constants.

FIG. 18 viser en tabell inneholdende grenseverdiene for enkelte kritiske parametere. Første kolonne viser ID-nummer for grenseverdien, andre kolonne viser parametergrenseverdiens navn, tredje kolonne viser den boolske operator som skal brukes, og fjerde kolonne viser grenseverdien. Dersom noen av disse parametere faller utenfor de fastsatte grenseverdier, vil det bli lagt inn en "out of limit"-verdi i "out of limit"-kuben 627. FIG. 18 shows a table containing the limit values for certain critical parameters. The first column shows the ID number for the limit value, the second column shows the name of the parameter limit value, the third column shows the Boolean operator to be used, and the fourth column shows the limit value. If any of these parameters fall outside the set limit values, an "out of limit" value will be entered in the "out of limit" cube 627.

For enkelte typer utstyr er det av avgjørende betydning å ha todimensjonale grenseverdier. Dette er for eksempel tilfelle med en kran. Kranen kan ha forskjellige løftekapasiteter avhengig av kranarmens vinkel både i det horisontale og vertikale plan. I dette tilfelle vil kapasitetsbegrensningen være forskjellig avhengig av kranarmens stilling. Kranen kan ha en stor løftekapasitet gjennom en viss sektor i horisontalplanet. I en annen sektor i horisontalplanet kan det være forbudt å bruke kranen kun med tom krok (kun for gjennomfart) eller med liten belastning. Belastningsgrensen i same sektor kan også være avhengig av kranarmens vinkel. Som følge av dette kan man på grunnlag av de todimensjonale grenseverdier påvise en "out of limit"-hendelse dersom kranarmen går inn i en sektor med overvekt. Operatøren kan motta en melding som sier hvordan han skal komme tilbake innenfor én av grensene hvor den avleste verdi ligger innenfor hans kontroll, eller at driften må stanse; for eksempel en instruksjon om at dersom kranarmen heves til en steilere vinkel, kan han passere gjennom sektoren med denne belastningen, eller at det ikke er mulig å passere gjennom denne sektoren. For certain types of equipment, it is of crucial importance to have two-dimensional limit values. This is, for example, the case with a crane. The crane can have different lifting capacities depending on the angle of the crane arm both in the horizontal and vertical plane. In this case, the capacity limitation will be different depending on the position of the crane arm. The crane can have a large lifting capacity through a certain sector in the horizontal plane. In another sector in the horizontal plane, it may be prohibited to use the crane only with an empty hook (only for passage) or with a light load. The load limit in the same sector can also depend on the angle of the crane arm. As a result, on the basis of the two-dimensional limit values, an "out of limit" event can be detected if the crane arm enters a sector with excess weight. The operator may receive a message telling him how to get back within one of the limits where the read value is within his control, or that the operation must stop; for example, an instruction that if the crane arm is raised to a steeper angle, he can pass through the sector with this load, or that it is not possible to pass through this sector.

De todimensjonale kapasitetsbegrensninger kan implementeres i systemet som en todimensjonal tabell, som egner seg for lagring i flerdimensjonale kuber. For noe utstyr kan det brukes flere enn to dimensjoner for å definere den dimensjonerende enveloppe for sikker eller hensiktsmessig drift. Således kan de todimensjonale kapasitetsbegrensninger utvides til N-dimensjonale kapasitetsbegrensninger. FIG. 19 er et skjermutskrift som viser en tabell med målinger som er gjort for en slampumpe. Første kolonne viser året, andre kolonne viser målte parametere, med en grenseverdibeskrivelse på enkelte av parameterne (dette tilsvarer noen av de grenseverdier som er vist på FIG. 18). Tredje og fjerde kolonne viser antallet målinger som er gjort for hver parameter. FIG. 20 er et skjermutskrift som viser et diagram som viser strømningen fra en slampumpe, hvor strømning er plottet i forhold til tid. Tidsrommet er i dette tilfelle de første 24 dager av en måned. Som fremgår av grafen, har pumpen vært i drift alle dagene unntatt én. FIG. 21 er et skjermutskrift av et diagram som viser fordelingen av utløpstrykk i en slampumpe, hvor dette er fremstilt grafisk i forhold til pumpens rotasjonshastighet. Trykket er blitt delt inn i forskjellige grupper som hver spenner over 50 MPa. Dette er plottet langs akse 628. Rotasjonshastigheten er også blitt delt inn i forskjellige grupper, som hver spenner over 50 RPM, og plottet langs akse 629. Vertikalaksen 630 viser antallet driftstimer i hver trykkgruppe (-klasse) og rotasjonshastighetsgruppe. Som fremgår av grafen, har pumpen gått i mange timer ved moderat trykk og høy hastighet, som angitt ved henvisningstall 631. Som vist ved hjelp av stopler 632 og 633, har pumpen også gått en stund ved høyt trykk og moderat hastighet. Imidlertid har pumpen ikke gått lenge ved lav hastighet og høyt trykk. The two-dimensional capacity constraints can be implemented in the system as a two-dimensional table, which is suitable for storage in multidimensional cubes. For some equipment, more than two dimensions can be used to define the dimensioning envelope for safe or appropriate operation. Thus, the two-dimensional capacity constraints can be extended to N-dimensional capacity constraints. FIG. 19 is a screen print showing a table of measurements made for a slurry pump. The first column shows the year, the second column shows measured parameters, with a limit value description on some of the parameters (this corresponds to some of the limit values shown on FIG. 18). The third and fourth columns show the number of measurements made for each parameter. FIG. 20 is a screen print showing a diagram showing the flow from a slurry pump, where flow is plotted against time. In this case, the period is the first 24 days of a month. As can be seen from the graph, the pump has been in operation all but one day. FIG. 21 is a screen printout of a diagram showing the distribution of outlet pressure in a mud pump, where this is represented graphically in relation to the pump's rotational speed. The pressure has been divided into different groups, each of which spans over 50 MPa. This is plotted along axis 628. The rotational speed has also been divided into different groups, each spanning 50 RPM, and plotted along axis 629. The vertical axis 630 shows the number of operating hours in each pressure group (class) and rotational speed group. As can be seen from the graph, the pump has been running for many hours at moderate pressure and high speed, as indicated by reference number 631. As shown by stubs 632 and 633, the pump has also been running for some time at high pressure and moderate speed. However, the pump has not been running for long at low speed and high pressure.

Ved å bruke denne teknikken og også inkludere data fra en flerhet av pumper, er det mulig å lage en gjennomsnittlig utnyttelsesprofil for pumpetypen. FIG. 22 viser et By using this technique and also including data from a plurality of pumps, it is possible to create an average utilization profile for the type of pump. FIG. 22 shows a

eksempel på et typisk arbeidsdiagram for en slampumpe, hvor man viser fordelingen av pumpeutnyttelsen. Som diagrammet viser, brukes pumpen (eller pumpetypen dersom en flerhet av pumper er blitt overvåket) 40% av tiden ved moderat trykk og hastighet. Ved å bruke utnyttelsesprofilen som grunnlag er det mulig å forutsi slitasje på kritiske komponenter i pumpen. Enkelte komponenter slites i større grad under forhold med høyt trykk, og andre slites mer ved høyere hastighet. Andre komponenter er mer ømfintlige for høye temperaturer, og atter andre er mer ømfintlige for store belastninger. Ved å ikke bare evaluere antallet driftstimer, men også ta hensyn til de forhold utstyret har vært i drift under, blir det mulig å oppnå en mer nøyaktig forutsigelse av hvor i de kritiske komponenters levetid man til enhver tid befinner seg. Man kan for eksempel ta belastningen med i beregningen, slik at man for eksempel for en pumpe multipliserer antallet driftstimer med den gjennomsnittlige strøm som pumpen har levert. Et annet eksempel er å ha oversikt over den sammenlagte tid temperaturen på et bestemt sted i pumpen har oversteget en bestemt grenseverdi, idet grenseverdien for eksempel er example of a typical working diagram for a slurry pump, showing the distribution of pump utilization. As the diagram shows, the pump (or pump type if multiple pumps have been monitored) is used 40% of the time at moderate pressure and speed. By using the utilization profile as a basis, it is possible to predict wear on critical components in the pump. Certain components wear to a greater extent under conditions of high pressure, and others wear more at higher speeds. Other components are more sensitive to high temperatures, and still others are more sensitive to heavy loads. By not only evaluating the number of operating hours, but also taking into account the conditions under which the equipment has been operating, it becomes possible to achieve a more accurate prediction of where in the life of the critical components one is at any given time. You can, for example, include the load in the calculation, so that, for example, for a pump, you multiply the number of operating hours by the average current that the pump has delivered. Another example is to have an overview of the total time the temperature at a specific location in the pump has exceeded a specific limit value, as the limit value is, for example,

basert på en temperatur over hvilken et tetningsmateriale står i fare for å bli skadet. Enhver kombinasjon av belastningsveide parametere kan beregnes i systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse. Når den belastningsveide parameter overstiger en fastsatt grenseverdi, kan det sendes en advarsel til operatøren som opplyser om en komponent nærmer seg slutten av sin levetid. Advarselen sendes fortrinnsvis ut lenge før den forventede levetid tar slutt, slik at det er nok tid til å planlegge vedlikehold av utstyret. based on a temperature above which a sealing material is in danger of being damaged. Any combination of load-weighted parameters can be calculated in the system according to the present invention. When the load-weighted parameter exceeds a set limit value, a warning can be sent to the operator informing them whether a component is nearing the end of its life. The warning is preferably sent out long before the expected lifetime ends, so that there is enough time to plan maintenance of the equipment.

I tillegg til advarselen som informerer operatøren om forestående vedlikehold, er det også mulig å sende ut en alarm dersom en parameter overstiger en kritisk grenseverdi, noe som indikerer at en feil kan oppstå når som helst, eller at utstyret må kjøres med redusert ytelse til vedlikeholdet er blitt utført. In addition to the warning that informs the operator of impending maintenance, it is also possible to issue an alarm if a parameter exceeds a critical limit value, indicating that a fault may occur at any time, or that the equipment must be run with reduced performance for maintenance has been carried out.

Advarselen og alarmen sendes ut via administrasjonsdatabasen 81 og informasjonsserveren 78. Den kan vises som en melding på brukergrensesnitt 66, 68, 86 og 87. Dessuten kan den sendes som melding til kundegrensesnittene via et hvilket som helst medium. Dette kan være e-post, SMS, personsøkere etc. Via B2B-serveren kan systemet også sende informasjon i digital form til et styringssystem hos kunden. The warning and alarm is issued via the management database 81 and the information server 78. It can be displayed as a message on user interfaces 66, 68, 86 and 87. Also, it can be sent as a message to the customer interfaces via any medium. This can be e-mail, SMS, pagers etc. Via the B2B server, the system can also send information in digital form to a management system at the customer.

Etter at vedlikehold er blitt utført, vil de parametere som ligger til grunn for advarselen eller alarmen, stilles inn på en utgangsverdi, slik at levetidsovervåkningen kan starte på nytt igjen. After maintenance has been carried out, the parameters underlying the warning or alarm will be set to an output value, so that the lifetime monitoring can start again.

Det er også mulig å gjennomføre trendanalyser basert på erfaringsdata. Erfaringsdataene er et resultat av en utførlig analyse av feil som har oppstått i lignende utstyr tidligere. Dersom for eksempel enkelte lagre har sviktet og resultert i en stor driftsfeil og eventuelt skadet andre deler av utstyret eller annet utstyr, kan man analysere de forhold som rådet i tidsrommet før feilen oppstod. Det blir dermed mulig å se om noen verdier eller beregnede verdier har gjennomgått en forandring i tidsrommet før feilen oppstod. Tiden noen minutter før feilen oppstod blir først undersøkt, men tiden som gikk innenfor timer, eller til og med dager eller uker, før feilen vil også bli tatt med i beregningen. It is also possible to carry out trend analyzes based on experience data. The experience data is the result of a detailed analysis of errors that have occurred in similar equipment in the past. If, for example, certain bearings have failed and resulted in a major operating error and possibly damaged other parts of the equipment or other equipment, the conditions that prevailed in the period before the error occurred can be analyzed. It thus becomes possible to see whether any values or calculated values have undergone a change in the time period before the error occurred. The time a few minutes before the error occurred is first examined, but the time that passed within hours, or even days or weeks, before the error will also be included in the calculation.

Resultatene blir så sammenholdt med resultater fra andre tilsvarende driftsfeil for å finne ut om det fines en felles faktor mellom alle eller i det minste noen av feilene. The results are then compared with results from other similar operating errors to find out if there is a common factor between all or at least some of the errors.

Dersom det er sannsynlig at denne korrelasjonen av parametere er forbundet med en driftsfeil, kan det implementeres en prosedyre i datamaskinen som styrer pumpen, hvor denne prosedyren ut fra føleravlesningen (brukerstedsdatamaskinen er ikke involvert i If it is likely that this correlation of parameters is associated with an operating error, a procedure can be implemented in the computer that controls the pump, where this procedure based on the sensor reading (the user site computer is not involved in

prosessen, men de erfaringer som gjøres, implementeres i pumpestyringsdatamaskinen) og med jevne mellomrom (hvor mellomrommet avhenger av hvor raskt feil kan oppstå) beregner korrelasjonen mellom ovennevnte faktorer. Dersom det oppstår en tilstand som ligner de betingelser som forelå i tiden før feilen oppstod i tidligere hendelser, kan datamaskinen stanse utstyret eller, dersom det er tid til det, foreta en kontrollert driftsstans av systemet som pumpen inngår i. the process, but the lessons learned are implemented in the pump control computer) and at regular intervals (where the interval depends on how quickly errors can occur) calculates the correlation between the above factors. If a condition similar to the conditions that existed in the time before the fault occurred in previous events occurs, the computer can stop the equipment or, if there is time for it, carry out a controlled shutdown of the system in which the pump is a part.

Et eksempel på dette er vist på FIG. 25. Denne grafen viser et diagram over dreiemomentet til de to motorer A og B som driver pumpen over et tidsrom den 21. januar 2004, med start klokken 01:00. Klokken 02:15 oppstod en feil i pumpen. Årsaken til dette ble senere konstatert å være plutselig svikt i et lager. Som fremgår av grafen, viser dreiemomentet til både motor A og B en påfallende økning fra 02:13, idet det oppviser stor stigning frem til funksjonssvikt. Da feilen oppstod, hadde dette skadelige følger for utstyret som var koplet til pumpen. Dette økte dreiemoment kunne ikke forklares ut fra ytre faktorer som f.eks. en økning i pumpehastighet eller økt viskositet i pumpefluidet. Dreiemomentet befant seg fremdeles innenfor den normale spennvidde av hva motorene kunne levere og pumpene kunne ta imot. Ifølge de faste "out of limit"-målingene ville det ikke oppstå noen "out of limit"-hendelse, i det minste ikke før det var for sent å forhindre den kritisk avbrytelsen. An example of this is shown in FIG. 25. This graph shows a plot of the torque of the two motors A and B driving the pump over a period of time on January 21, 2004, starting at 01:00. At 02:15 a fault occurred in the pump. The reason for this was later found to be a sudden failure in a bearing. As can be seen from the graph, the torque of both motors A and B shows a striking increase from 02:13, showing a large increase until functional failure. When the fault occurred, this had harmful consequences for the equipment connected to the pump. This increased torque could not be explained based on external factors such as e.g. an increase in pump speed or increased viscosity in the pump fluid. The torque was still within the normal range of what the motors could deliver and the pumps could receive. According to the fixed "out of limit" measurements, no "out of limit" event would occur, at least not until it was too late to prevent the critical interruption.

Dette eksempelet viser kun ett tilfelle. Ikke desto mindre kan forbindelsen mellom det This example shows only one case. Nevertheless, the connection between it can

økte dreiemoment og feilen være sannsynlig nok til å iverksette en undersøkelse for evt. å påvise en tilsvarende tilstand i denne utstyrstypen. Betingelsen for at en slik situasjon skal anses å foreligge, kan være at dersom dreiemomentet oppviser en steil stigning, for eksempel over 200 Nm/s, i mer enn 20 sekunder, og det ikke foreligger noen økning i tilførsel eller viskositet eller andre faktorer som vil ha en naturlig innvirkning på increased torque and the fault is likely enough to initiate an investigation to possibly detect a similar condition in this type of equipment. The condition for such a situation to be considered to exist could be that if the torque exhibits a steep rise, for example over 200 Nm/s, for more than 20 seconds, and there is no increase in supply or viscosity or other factors that would have a natural impact on

dreiemomentet, vil en alarm utløses eller datamaskinen som styrer pumpen, vil gjennomføre en kontrollert driftsstans. torque, an alarm will be triggered or the computer controlling the pump will carry out a controlled shutdown.

En kommende feil kan også indikeres gjennom forhold som utvikler seg langsommere enn i løpet av et par minutter. Erfaring kan for eksempel tilsi at dersom en tetning har vært utsatt for en temperatur over en bestemt verdi eller et bestemt tidsrom, vil dette gi en vesentlig økt risiko for lekkasje. Imidlertid vil ikke lekkasjen oppstå før trykket overstiger en bestemt verdi. Dersom en slik situasjon oppstår, vil datamaskinen som driver utstyret, få beskjed om å kjøre utstyret på en slik måte at trykkgrensen ikke overstiges. Samtidig vil operatøren motta en melding som informerer ham om situasjonen. An upcoming failure can also be indicated by conditions that develop more slowly than within a few minutes. Experience may indicate, for example, that if a seal has been exposed to a temperature above a certain value or a certain period of time, this will result in a significantly increased risk of leakage. However, the leak will not occur until the pressure exceeds a certain value. If such a situation occurs, the computer that operates the equipment will be told to run the equipment in such a way that the pressure limit is not exceeded. At the same time, the operator will receive a message informing him of the situation.

Dersom endringshastigheten for en temperaturparameter er av betydning for forutsigelse av et problem, kan algoritmemodulen beregne endringshastigheten. Kapasitetsbegrensningen kan ha en inngangsegenskap som definerer grensen for når denne endringshastigheten ligger utenfor normale driftsforhold. If the rate of change for a temperature parameter is important for predicting a problem, the algorithm module can calculate the rate of change. The capacity limitation can have an input property that defines the limit for when this rate of change is outside of normal operating conditions.

Ved å implementere algoritmer som kan forutse en feil ut fra tidligere erfaring, kan man redusere risikoen for en kritisk avbrytelse betraktelig. Disse algoritmer kan installeres i administrasjonsdatabasen 81 på omtrent same måte som utgangsoppsettet i brukerstedsdatamaskinen. By implementing algorithms that can predict an error based on previous experience, the risk of a critical interruption can be significantly reduced. These algorithms can be installed in the administration database 81 in much the same way as the initial setup in the user site computer.

Belastningsveide driftstimer kan brukes som grunnlag for total estimert levetid for en slitasjedel, og er derfor en typisk kapasitetsbegrensning. Grenseverdien kan justeres etter hvert som man får bredere og bredere erfaring. Ved å kontrollere akkumulatoren for belastningsveide driftstimer mot denne grenseverdien kan man forutsi gjenværende levetid under tilsvarende forhold og drift, foreslå vedlikeholdsintervaller, foreslå bestilling av reservedeler etc. Load-weighted operating hours can be used as a basis for the total estimated lifetime of a wear part, and are therefore a typical capacity limitation. The limit value can be adjusted as one gains wider and wider experience. By checking the accumulator for load-weighted operating hours against this limit value, one can predict the remaining service life under similar conditions and operation, suggest maintenance intervals, suggest ordering spare parts, etc.

Den teoretiske modellen for denne trendanalysen administreres fortrinnsvis i form av tabeller og poster i en database med et nettbasert brukergrensesnitt. En intern produktforvalter kan gis tilgang til å vedlikeholde modellen, og den kan vokse trinnvis etter som man får ny kunnskap om utstyret. For eksempel The theoretical model for this trend analysis is preferably administered in the form of tables and records in a database with a web-based user interface. An internal product manager can be given access to maintain the model, and it can grow incrementally as new knowledge about the equipment is gained. For example

I tillegg til levetidsovervåkningen, trendanalysen og en "out of limit"-overvåkning er det også mulig å overvåke utstyret i sanntid. FIG. 23 viser en skjermkopi som inneholder et diagram over driftstimene til en slampumpe. Grafen 634 viser driftstimene som sådan for hver dag i år 2004 frem til 13.mai, som er datoen for skjermkopien. Grafen 635 viser belastningsveide driftstimer for samme periode. Det er mulig å velge en kortere tidsperiode, slik at pumpen kan overvåkes minutt for minutt. Dette er vist på FIG. 24, hvor pumpen for øvrig har stått stille. Dersom pumpen hadde vært i drift, ville det vises en graf som viste utnyttelsesprosent for pumpen mot tid. Et slikt skjermbilde kan oppdateres kontinuerlig i sanntid. In addition to lifetime monitoring, trend analysis and "out of limit" monitoring, it is also possible to monitor the equipment in real time. FIG. 23 shows a screenshot containing a diagram of the operating hours of a slurry pump. Graph 634 shows the operating hours as such for each day in the year 2004 until May 13, which is the date of the screenshot. Graph 635 shows load-weighted operating hours for the same period. It is possible to select a shorter time period, so that the pump can be monitored minute by minute. This is shown in FIG. 24, where the pump has otherwise been standing still. If the pump had been in operation, a graph showing the utilization percentage of the pump against time would be displayed. Such a screen can be continuously updated in real time.

Utførelsen av oppfinnelsen som beskrives i sammenheng med FIG. 11 ff., kan gi én eller flere av følgende fordeler: En bnikerstedsdatamaskin som fungerer som en "lokal" nettverksserver. Foruten følerdatalinjen 304,404, beskrevet på FIG. 1, finnes det i utførelsen på FIG. 11 en nettverksserver som innbefattes i samme dataprosessor, eller i en prosessor i umiddelbar nærhet av følerdatalinjen. Denne vil kunne: Vise øyeblikksbilder og trender for sanntidsverdier (på dette stadium er det ikke blitt foretatt noen beregninger, sammenligninger med arbeidsbelastningsprofiler etc.) The embodiment of the invention described in connection with FIG. 11 et seq., can provide one or more of the following advantages: A local computer that acts as a "local" network server. In addition to the sensor data line 304,404, described in FIG. 1, it is found in the embodiment of FIG. 11 a network server which is included in the same data processor, or in a processor in the immediate vicinity of the sensor data line. This will be able to: Show snapshots and trends of real-time values (at this stage no calculations, comparisons with workload profiles etc. have been made)

Vise dokumenter og tegninger som er lagret på den lokale nettverksserver (dersom den ikke står i forbindelse med datanettet). Display documents and drawings stored on the local network server (if it is not connected to the computer network).

Data kan overvåkes direkte på brukerstedet uten å måtte gå via nettet. Data can be monitored directly at the user site without having to go via the internet.

Flerdimensjonale kuber underletter ved å bruke OLAP og MDX som lagringsmetode, søking og gjenfinning av den enorme datamengde som kreves for å implementere tjenesten. De generelle trekkene ved og bruken av flerdimensjonale kuber er velkjente for en kvalifisert programmerer. En fagperson på flerdimensjonale kuber vil lett kunne forstå hvordan den funksjonalitet som beskrives ovenfor, kan implementeres i flerdimensjonale kuber. Using OLAP and MDX as storage, search and retrieval methods, multidimensional cubes ease the huge amount of data required to implement the service. The general features and uses of multidimensional cubes are well known to a skilled programmer. A professional in multidimensional cubes will easily understand how the functionality described above can be implemented in multidimensional cubes.

En annen tjeneste som kan realiseres, er publisering av nyheter og viktig sikkerhetsinformasjon fra tjenesteleverandøren og tilbake til de lokale monitorer (operatør og bedriftens personell). Dersom det for eksempel skal publiseres en ny sikkerhetsmelding for en bestemt type maskin, vil dette bli "slått opp" på denne maskintypen i administrasjonsdatabasen. Toppteksten på denne publikasjonen vil bli lagt på den utgående kø. Neste gang brukerstedsdatamaskinen kopler seg til systemet for å levere data (dersom den ikke er online hele tiden), vil den også sjekke den utgående kø og overføre toppteksten til brukerstedsdatamaskinen. På den lokale monitoren på brukerstedet vil den vises som topptekst i et eget vindu i brukergrensesnittet. Når én eller annen bruker velger toppteksten, kan han bekrefte at han vil ha hele artikkelen lastet ned neste gang eller umiddelbart. Brukerstedsdatamaskinen vil deretter ved neste nye tilkopling sende en forespørsel via den innkommende kø til konfigurasjonsiflgeneratoren. Denne prosessen vil igjen anrope informasjonsserveren for å få lagt hele artikkelen i den utgående kø. Dette vil redusere dataoverføringen til det minimum som kreves av operatøren eller annet personell i bedriften. Another service that can be realized is the publication of news and important safety information from the service provider and back to the local monitors (operator and company personnel). If, for example, a new security message is to be published for a certain type of machine, this will be "looked up" on this machine type in the administration database. The header of this publication will be placed on the outgoing queue. The next time the user site computer connects to the system to deliver data (if it is not online all the time), it will also check the outgoing queue and transmit the header to the user site computer. On the local monitor at the user site, it will be displayed as header text in a separate window in the user interface. When some user selects the header, he can confirm that he wants the entire article downloaded next time or immediately. The point of use computer will then, on the next new connection, send a request via the incoming queue to the configuration signal generator. This process will again call the information server to have the entire article placed in the outgoing queue. This will reduce the data transfer to the minimum required by the operator or other personnel in the company.

Systemet kan utformes slik at det både foreslår og rapporterer vedlikeholdstiltak. Det kan publisere vedlikeholdstiltak på same måte som det publiserer nyheter og meldinger. Kilden til denne informasjon kan være vedlikeholdsalgoritmer som tar hensyn til den faktiske belastningsveide utnyttelse av maskinen, dvs. den kan foreslå et tiltak som går på å inspisere lageret hver 14.dag dersom belastningen på maskinen domineres av en tung hastighetskomponent, eller justere samme intervall til 2 måneder dersom den påførte belastning domineres av trykkomponenter. The system can be designed so that it both proposes and reports maintenance measures. It can publish maintenance measures in the same way as it publishes news and messages. The source of this information can be maintenance algorithms that take into account the actual load-weighted utilization of the machine, i.e. it can propose a measure to inspect the bearing every 14 days if the load on the machine is dominated by a heavy speed component, or adjust the same interval to 2 months if the applied load is dominated by pressure components.

Operatøren åpner en vedlikeholdstopptekst, akkurat som for nyhetsmeldingene. Han kan også krysse av i en rute og fylle ut status for tiltaket, og deretter sende dette tilbake til systemet. Ved neste tilkopling overføres servicerapporten inn i databasen, hvor den korreleres med alle andre data. The operator opens a maintenance header, just like for the news messages. He can also tick a box and fill in the status of the measure, and then send this back to the system. At the next connection, the service report is transferred into the database, where it is correlated with all other data.

Hver brukerstedsdatamaskin kan inneholde dokumentasjonen for den maskinen den overvåker. Som-utført-versjonen av dokumentasjonen kan lastes opp ved installasjon. Under drift kan tjenesteleverandøren publisere nye eller oppdaterte dokumenter via administrasj ondatabasen. Each user site computer can contain the documentation for the machine it is monitoring. The as-built version of the documentation can be uploaded at installation. During operation, the service provider can publish new or updated documents via the administration database.

Akkurat som for nyheter og meldinger, er det også her mulig først å gjøre kun toppteksten tilgjengelig. Operatørene kan krysse av for eller bekrefte at de vil laste opp den nye dokumentasjonen ved neste nye tilkopling. Just as for news and messages, it is also possible here to initially make only the header available. The operators can tick or confirm that they will upload the new documentation at the next new connection.

Skjønt den foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet under henvisning til foretrukne utførelser, vil fagfolk på området innse at det kan gjøres endringer i form og detaljer uten å avvike fra oppfinnelsens ånd og ramme. Although the present invention has been described with reference to preferred embodiments, those skilled in the art will recognize that changes can be made in form and details without departing from the spirit and scope of the invention.

Claims (14)

1. System for administrasjon av vedlikehold av komponenter (304,404) i utstyr (300,400, 63) som omfatter en flerhet av komponenter, hvor alle disse komponenter har en begrenset nyttelevetid, omfattende et datasystem med en prosessor (64), karakterisert ved at det også omfatter: en dataprogrammodul (100, 71) for definisjon av en driftsprofil (200) omfattende en flerhet av driftssituasjoner for utstyret (300,400,63), hvor hver driftssituasjon involverer to eller flere av flerheten av komponenter og spesifiserte driftsbetingelser som det antas at de involverte komponenter utsettes for i hver driftssituasjon; en dataprogrammodul (73) for bestemmelse av en teoretisk nyttelevetid for hver komponent involvert i en driftsprofil, idet nevnte teoretiske nyttelevetid er basert på nyttelevetidsdata for komponenten ved definerte driftsbetingelser; følere (302,402,76) som konstaterer og overvåker forekomsten av en arbeidsoperasjon som svarer til en driftssituasjon, og måler de faktiske driftsbetingelser som forekommer under arbeidsoperasjonen, og antallet slike operasjoner; og en dataprogrammodul (73) for beregning av en korrigert teoretisk nyttelevetid for en komponent som har deltatt i én eller flere arbeidsoperasjoner, på grunnlag av en sammenligning mellom faktiske driftsbetingelser og driftsbetingelser som antas å forekomme under arbeidsoperasjonen i driftssituasjonen.1. System for managing the maintenance of components (304,404) in equipment (300,400, 63) which comprises a plurality of components, where all these components have a limited useful life, comprising a computer system with a processor (64), characterized in that it also comprises: a computer program module (100, 71) for defining an operating profile (200) comprising a plurality of operating situations for the equipment (300,400,63), where each operating situation involves two or more of the plurality of components and specified operating conditions to which the involved components are assumed to be subjected for in every operating situation; a computer program module (73) for determining a theoretical useful life for each component involved in an operating profile, said theoretical useful life being based on useful life data for the component under defined operating conditions; sensors (302,402,76) that detect and monitor the occurrence of a work operation corresponding to an operating situation, and measure the actual operating conditions occurring during the work operation, and the number of such operations; and a computer program module (73) for calculating a corrected theoretical useful life for a component that has participated in one or more work operations, based on a comparison between actual operating conditions and operating conditions assumed to occur during the work operation in the operating situation. 2. Fremgangsmåte for administrasjon av vedlikehold av fjernutstyr med utskiftbare komponenter, karakterisert ved at den omfatter: anordning av en flerhet av følere (302,402,76) på nevnte fjernutstyr (300,400,63), hvor nevnte følere (302,402, 76) avleser driftsbetingelsene for hver av én eller flere utskiftbare komponenter (304,404); mottak i en database (200, 85,626) av driftsbetingelsesdata (210) som er avlest ved hjelp av nevnte flerhet av følere (302,402,76); sammenligning av i det minste en del av de avleste data med én eller flere dimensjonerende driftsprofilparametere for fjernutstyret; og som følge av sammenligningstrinnet; identifikasjon av én eller flere utskiftbare komponenter som anbefales skiftet ut, med forslag til fremtidig utskiftningsdato.2. Procedure for administering the maintenance of remote equipment with replaceable components, characterized in that it includes: arrangement of a plurality of sensors (302,402,76) on said remote equipment (300,400,63), where said sensors (302,402, 76) read the operating conditions for each of one or more replaceable components (304,404); receiving in a database (200, 85,626) operating condition data (210) read by said plurality of sensors (302,402,76); comparing at least part of the read data with one or more dimensioning operating profile parameters for the remote equipment; and as a result of the comparison step; identification of one or more replaceable components that are recommended to be replaced, with a proposal for a future replacement date. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at minst én av flerheten av følere (302,402,76) avleser belastning og belastningens varighet.3. Method as specified in claim 2, characterized in that at least one of the plurality of sensors (302,402,76) reads the load and the duration of the load. 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at driftsprofilen (220) antar et antall arbeidsoperasjoner og minst én av flerheten av følere (302,402,76) avleser antallet arbeidsoperasjoner en utskiftbar komponent er involvert i.4. Method as stated in claim 2, characterized in that the operating profile (220) assumes a number of work operations and at least one of the plurality of sensors (302,402,76) reads the number of work operations a replaceable component is involved in. 5. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at følerne (302,402, 76) avleser data som gjør det mulig å beregne arbeid utført av en komponent.5. Method as stated in claim 2, characterized in that the sensors (302,402, 76) read data which makes it possible to calculate work done by a component. 6. Dataprogram lagret på datamaskinlesbare medier for bruk i et system for administrasjon av vedlikehold av komponenter (304,404) for utstyr som omfatter en flerhet av komponenter, hvor alle disse komponenter har en begrenset nyttelevetid, karakterisert ved at det omfatter: en modul (200, 86) som mottar en driftsprofil (220) omfattende en flerhet av driftssituasjoner for utstyret, hvor hver driftssituasjon involverer to eller flere av flerheten av komponenter og spesifikke driftsbetingelser som man antar at de involverte komponenter utsettes for i hver av driftssituasjonene; en modul (87) som bestemmer en teoretisk nyttelevetid for hver komponent som er involvert i en driftsprofil, idet nevnte teoretiske nyttelevetid er basert på komponentnyttelevetidsdata ved definerte driftsbetingelser; en modul (64) som mottar data fra følere (302,402, 76) som konstaterer og overvåker forekomsten av en arbeidsoperasjon som svarer til en driftssituasjon, og måler de faktiske driftsbetingelser som forekommer under arbeidsoperasjonen, og antallet slike operasjoner; og en modul (1312,71) som beregner en korrigert teoretiske nyttelevetid for en komponent som har deltatt i én eller flere operasjoner, basert på en sammenligning av faktiske driftsbetingelser og driftsbetingelser som det antas forekommer under arbeidsoperasjonen i driftssituasjonen.6. Computer program stored on computer-readable media for use in a system for managing the maintenance of components (304,404) for equipment comprising a plurality of components, where all these components have a limited useful life, characterized in that it comprises: a module (200, 86) which receives an operating profile (220) comprising a plurality of operating situations for the equipment, where each operating situation involves two or more of the plurality of components and specific operating conditions to which it is assumed that the involved components are exposed in each of the operating situations; a module (87) which determines a theoretical useful life for each component involved in an operating profile, said theoretical useful life being based on component useful life data at defined operating conditions; a module (64) that receives data from sensors (302,402, 76) that detects and monitors the occurrence of a work operation corresponding to an operating situation, and measures the actual operating conditions occurring during the work operation, and the number of such operations; and a module (1312,71) that calculates a corrected theoretical useful life for a component that has participated in one or more operations, based on a comparison of actual operating conditions and operating conditions that are assumed to occur during the work operation in the operating situation. 7. Dataprogram som angitt i krav 6, karakterisert ved at det videre omfatter en modul (30,20, 50, 52,67,68) som lager en rapport om vedlikeholdsstatus.7. Computer program as stated in claim 6, characterized in that it further comprises a module (30,20, 50, 52,67,68) which creates a report on maintenance status. 8. Dataprogram som angitt i krav 6, karakterisert ved at det videre omfatter en modul (30,20,50, 52,67,68) som lager en rapport om behovet for komponentutskiftning.8. Computer program as specified in claim 6, characterized in that it further comprises a module (30,20,50, 52,67,68) which creates a report on the need for component replacement. 9. System for fjernovervåkning av utstyr (300,400,63) som har minst én slitasjekomponent (304,404) med en nyttelevetid som avhenger av belastningen slitasjekomponenten utsettes for, karakterisert ved at det omfatter: definisjon av to eller flere ubearbeidede belastningsparametere som varierer etter hvert som utstyret brukes ved ulike driftsbetingelser; en programvarekomponent (40, 64) for mottak av data fra følere (302,402, 76) som avleser data som svarer til de to eller flere ubearbeidede belastningsparametere; en programvarekomponent for beregning av minst én beregnet belastningsparameter ut fra de to eller flere ubearbeidede belastningsparametere, idet verdien av den minst ene beregnede belastningsparameter veies ved hjelp av høyere eller lavere verdier av de to eller flere ubearbeidede belastningsparametere som brukes ved beregningen av denne; en programvarekomponent for å samle inn en tidsserie av verdiene av den minst ene beregnede belastningsparameter for en prøvepopulasjon av utstyr som gjør bruk av minst en slik slitasjekomponent, og, ut fra en slik serie av verdier og feildata for slitasjekomponentene i en slik prøvepopulasjon, å bestemme en samsvarighet mellom en akkumulasjon av tidsserien av verdiene av den minst ene beregnede belastningsparameter og slitasjekomponentfeil; som en respons på slik samsvarighet, og videre som en respons på en tidsserie av verdiene av den minst ene beregnede belastningsparameter for en utstyrsenhet, beregning av gjenværende nyttelevetid for en slik utstyrsenhet.9. System for remote monitoring of equipment (300,400,63) that has at least one wear component (304,404) with a useful life that depends on the load to which the wear component is subjected, characterized in that it includes: definition of two or more raw load parameters that vary as the equipment is used by different operating conditions; a software component (40, 64) for receiving data from sensors (302, 402, 76) that read data corresponding to the two or more raw load parameters; a software component for calculating at least one calculated load parameter from the two or more raw load parameters, the value of the at least one calculated load parameter being weighted by means of higher or lower values of the two or more raw load parameters used in the calculation thereof; a software component for collecting a time series of the values of the at least one calculated load parameter for a sample population of equipment utilizing at least one such wear component and, from such series of values and error data for the wear components in such sample population, determining a correspondence between an accumulation of the time series of the values of the at least one calculated load parameter and wear component error; as a response to such compliance, and further as a response to a time series of the values of the at least one calculated load parameter for an equipment unit, calculation of the remaining useful life for such an equipment unit. 10. System som angitt i krav 9, karakterisert ved at systemet videre omfatter en programvarekomponent inneholdende en to- eller flerdimensjonal belastriingsgrensefunksjon som omfatter: en første grenseverdi for en første av de ubearbeidede belastningsparametere eller de beregnede belastningsparametere; en andre grenseverdi for en andre av de ubearbeidede belastningsparametere eller de beregnede belastningsparametere; og en komponent som reagerer på én eller flere kombinasjoner av verdier for den første grenseverdi og den andre grenseverdi, og som sender ut en "out of limit"-advarsel.10. System as stated in claim 9, characterized in that the system further comprises a software component containing a two- or multi-dimensional loading limit function which comprises: a first limit value for a first of the unprocessed load parameters or the calculated load parameters; a second limit value for a second of the raw load parameters or the calculated load parameters; and a component responsive to one or more combinations of values for the first limit value and the second limit value and for issuing an "out of limit" warning. 11. System som angitt i krav 9, karakterisert ved at systemet videre omfatter en programvarekomponent som inneholder en N-dimensjonal belastriingsgrensefunksjon som omfatter: en første grenseverdi for en første av de ubearbeidede belastningsparametere eller de beregnede belastningsparametere; en andre grenseverdi for en andre av de ubearbeidede belastningsparametere eller de beregnede belastningsparametere; flere grenseverdier for ytterligere N-2 av de ubearbeidede belastningsparametere; og en komponent som reagerer på én eller flere kombinasjoner av verdier for de N grenseverdier, og som sender ut en "out of limit"-advarsel.11. System as stated in claim 9, characterized in that the system further comprises a software component which contains an N-dimensional loading limit function which comprises: a first limit value for a first of the raw load parameters or the calculated load parameters; a second limit value for a second of the raw load parameters or the calculated load parameters; several threshold values for a further N-2 of the raw load parameters; and a component that responds to one or more combinations of values for the N thresholds and issues an "out of limit" warning. 12. System som angitt i krav 9, karakterisert ved at systemet videre omfatter en programvarekomponent som befinner seg på et styringssystem fjernt fra utstyret som skal overvåkes, for konfigurasjon av et utstyrsdatasystem som er plassert på utstyret, hvor denne definerer minst én av de data som skal avleses, og avlesingshyppigheten.12. System as stated in claim 9, characterized in that the system further comprises a software component located on a control system remote from the equipment to be monitored, for configuration of an equipment data system that is placed on the equipment, where this defines at least one of the data to be read , and the reading frequency. 13. System som angitt i krav 9, karakterisert ved at systemet omfatter en utstyrsdatamaskin (64) som befinner seg på utstyret som overvåkes, og hvor utstyrsdatamaskinen sender data fra følerne (76) som avleser data som svarer til de to eller flere ubearbeidede belastningsparametere, til en fjerntliggende datamaskin (73) som betjenes av en tjenesteleverandør.13. System as stated in claim 9, characterized in that the system comprises an equipment computer (64) which is located on the equipment being monitored, and where the equipment computer sends data from the sensors (76) which read data corresponding to the two or more raw load parameters, to a remote computer (73) operated by a service provider. 14. System som angitt i krav 9, karakterisert ved at systemet omfatter en utstyrsdatamaskin (64) som befinner seg på utstyret som overvåkes, og hvor utstyrsdatamaskinen (64) sender data fra følerne (76) som avleser data som svarer til de to eller flere ubearbeidede belastningsparametere, til en fjerntliggende datamaskin (61) som betjenes av en juridisk person som betjener utstyret som overvåkes.14. System as stated in claim 9, characterized in that the system comprises an equipment computer (64) which is located on the equipment being monitored, and where the equipment computer (64) sends data from the sensors (76) which read data corresponding to the two or more raw load parameters , to a remote computer (61) operated by a legal entity operating the monitored equipment.
NO20041795A 2003-10-17 2004-05-03 System for monitoring and management of maintenance of equipment components NO320468B1 (en)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US51210803P 2003-10-17 2003-10-17

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20041795L NO20041795L (en) 2005-04-18
NO320468B1 true NO320468B1 (en) 2005-12-12

Family

ID=34885903

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20041795A NO320468B1 (en) 2003-10-17 2004-05-03 System for monitoring and management of maintenance of equipment components

Country Status (2)

Country Link
CN (1) CN1867932B (en)
NO (1) NO320468B1 (en)

Families Citing this family (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2933216B1 (en) * 2008-06-27 2012-12-21 Nicolas Reffe METHOD AND SYSTEM FOR VALIDATING A SUCCESSION OF EVENTS VECUTED BY A DEVICE
AU2011252966B2 (en) 2010-05-14 2014-10-23 Joy Global Surface Mining Inc Cycle decomposition analysis for remote machine monitoring
CN102567593A (en) * 2012-02-20 2012-07-11 河海大学常州校区 Parameterization designing system for non-standard parts of hydraulic cylinders and method thereof
CN104285138A (en) * 2012-04-24 2015-01-14 Skf公司 Bearing monitoring method and system
FI126023B (en) * 2012-08-03 2016-05-31 Konecranes Global Oy Device provided with a sensor
GB201302534D0 (en) * 2013-02-13 2013-03-27 Qatar Foundation Feedback control as a cloud service
CN104635599A (en) * 2014-12-20 2015-05-20 蓝星(北京)技术中心有限公司 Active preventive maintaining method and device for rotating equipment
AU2016304995B2 (en) * 2015-08-13 2021-10-21 Bayer Healthcare Llc Systems for determining, and devices for indicating, viable life of replaceable components thereof and methods therefor
TWI570587B (en) 2015-12-07 2017-02-11 財團法人工業技術研究院 System and method for predicting remaining useful life of component of semiconductor equipment
CN106556522A (en) * 2016-11-16 2017-04-05 天津金岸重工有限公司 A kind of lifetime estimation method of ocean platform crane metal structure
CN108038027A (en) * 2017-12-11 2018-05-15 芜湖华烨新材料有限公司 The method of impregnation control software backup
CN108681801B (en) * 2018-02-22 2020-10-27 石化盈科信息技术有限责任公司 Method and system for monitoring operation index in production process
CN109019211B (en) * 2018-08-02 2020-10-20 深圳爱梯物联网控股有限公司 Elevator maintenance operation auxiliary device
DE102018128254A1 (en) * 2018-11-12 2020-05-14 Endress+Hauser SE+Co. KG Method for improving the measurement performance of a field device to be configured in automation technology
CN110163391B (en) * 2019-06-12 2021-08-10 中国神华能源股份有限公司 Management method and system for train axle based on residual service life
JP7010343B1 (en) * 2020-08-20 2022-01-26 トヨタ自動車株式会社 Machine learning device

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP3625418B2 (en) * 2000-07-21 2005-03-02 株式会社日立製作所 Maintenance information management system and maintenance plan providing method
LU90840B1 (en) * 2001-09-25 2003-03-26 Delphi Tech Inc Method for controlling the operation of a system sub-system or component
JP3850311B2 (en) * 2002-02-21 2006-11-29 オムロン株式会社 Remaining life prediction notification method and electronic device

Also Published As

Publication number Publication date
NO20041795L (en) 2005-04-18
CN1867932B (en) 2012-03-07
CN1867932A (en) 2006-11-22

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO342597B1 (en) System for monitoring and managing maintenance of equipment components
AU2019201086B2 (en) Method and system for condition monitoring of a group of plants
US10018007B2 (en) Systems and methods to visualize component health and preventive maintenance needs for subsea control subsystem components
NO320468B1 (en) System for monitoring and management of maintenance of equipment components
US20200401744A1 (en) Rig systems self diagnostics
NO337835B1 (en) Procedure and system for real-time operations and maintenance
Kumar et al. An expert system for predictive maintenance of mining excavators and its various forms in open cast mining
KR20080050696A (en) Operation and maintenance management system for engine based on remote condition monitoring
MXPA06004021A (en) Equipment component monitoring and replacement management system
WO2022174066A1 (en) Systems and methods for facilitating the management of energy production or processing facilities
Hilferty Condition Based Maintenance, Life Cycle Management, and Autolog
WO2017039667A1 (en) Method and apparatus for providing case histories and case progressions

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees