NO319605B1 - Borehullsloggeutstyr omfattende programmerbar sonde - Google Patents

Description

Beskrivelse av oppfinnelsen

Op<p>finnelsens område

Oppfinnelsen gjelder dataloggings-utstyr og angår særlig loggeutstyr som er i stand til effektivt å nyformulere et program for loggesignal-behandling og som er lagret i en loggesonde.

Bakgrunn

Ved utførelse av en undersøkelse av undergrunnsressurser, slik som olje, er det nødvendig å fastlegge arten av de undergrunnsformasjoner hvor oljen antas å være. Det er derfor vært vanlig å bore et borehull dypt inn i jorden, anbringe en logge-sonde (som også henvises til som et nedhullsredskap i en passende posisjon nede i borehullet for derved å påvise et signal som har forplantet seg gjennom vedkommende jordformasjon, samt analysere det således påviste signal for på dette grunnlag å bedømme og evaluere undergrunnsstrukturen. En slik under-søkelsesteknikk betegnes vanligvis som brønn-logging, og loggeutstyr for bruk i denne sammenheng omfatter vanligvis en sonde (som beveges oppover og nedover inne i et borehull, og som avtettet rommer i seg en detektorenhet samt en dataavsøkningskrets), behandlingsapparater på jordoverflaten (som omfatter en datamaskin eller liknende på overflaten i nærheten av borehullet), samt en loggekabel for både mekanisk og elektrisk kopling mellom sonden og behandlingsapparaturen på jordoverflaten. Et eksempel på slikt loggeutstyr er vist i fig. 1 på de ved-føyde tegninger.

Som vist i fig. 1, består loggeutstyret 1 av behandlingsapparata 2 på jordoverflaten og som befinner seg på et overflateområde 5, en sonde 3 som er beve-gelig oppover og nedover inne i et borehull 8, samt en loggekabel 4 for mekanisk og elektrisk kopling mellom behandlingsapparaturen 2 og sonden 3. Behandlings-apparatene 2 på jordoverflaten omfatter en dreibar trommel 6 som den ene ende av loggekabelen 4 er forbundet med. Når trommelen 6 dreies med eller mot urvi-seren, så blir loggekabelen 4 enten avgitt eller tatt opp, slik at sonden 3 som er forbundet med den andre enden av loggekabelen 4 beveges oppover og nedover inne i borehullet 8. Loggekabelen 4 er forbundet (for dataoverføring) til en for-lengelse 4' av loggekabelen på rotasjonsaksen for trommelen 6, og denne for-lengelse 4' er tilsluttet en datamaskin 11.

I det eksempel som er vist i fig. 1, er en foring 9 lagt inn i borehullet 8 for å forhindre at jordformasjonen raser inn i borehullet 8. Borehullet 8 kan imidlertid også utgjøres av et bart borehull uten foringen 9.

Sonden 3 er i denne utførelse forsynt med en detektorelektrode 12 for av-søkning av et signal som har forplantet seg gjennom formasjonen. Detektorelekt-roden 12 er gjennom en indre sammenkopling 14 forbundet med en regulatorkrets 13, som er avtettet plassert inne i sonden 3. Regulatorenheten 13 har ansvaret for styring av hele sondens arbeidsoperasjon, og styrer spesielt avsøkning, behandling og overføring av data såvel som diagnosering av forskjellige sondefunksjoner i samsvar med kommandosignaler fra datamaskinen 11 på jordoverflaten. Regulatorenheten 13 omfatter en mikroprosessor samt et ROM-lager som lagrer et regu-leringsprogram for å kunne tolke kommandosignaler som overføres fra regulato-ren 11 på jordoverflaten samt utføre en arbeidsoperasjon i samsvar med slike kommandosignaler.

Hver gang arbeidsfunksjonene for sonden 3 skal forandres eller forbedres kan ikke det program som da er lagret i ROM inne i regulatorenheten 3 anvendes lenger, og må derfor forandres. Ved en slik funksjonsforandring er det hittil vært nødvendig å løfte sonden ut av borehullet og opp til jordoverflaten, samt derpå å demontere sonden for å fjerne det gamle ROM i denne og erstatte det med et nytt ROM som lagrer det nye programmet. En ROM-skriver er påkrevet for å lagre det nye program i det nye ROM, og det tidligere ROM må derfor vrakes. Ikke bare er denne bortkasting av det gamle ROM ganske sløsende, men da det alltid er nød-vendig å trekke opp sonden til jordoverflaten for erstatning av ROM, så vil funk-sjonsdugeligheten og effektiviteten av utstyret være dårlig.

US 4 718 011 omhandler en fremgangsmåte og et system for nedlasting av kontrollkommandoer i forbindelse med valg av nedihullsverktøy og parametere ved hjelp av et overflateprogrammerbart RAM, idet dette systemet omfatter signalbehandlingsmidler for behandling av stikkprøver og en første lagringsinnretning.

Sammenfatning av oppfinnelsen

I samsvar med foreliggende oppfinnelse er det opprettet utstyr for bore-hulls-logging og som omfatter et behandlingsapparat for å anbringes på jordoverflaten, en sonde som kan beveges oppover og nedover i borehullet, samt en loggekabel for forbindelse mellom behandlingsapparatet og sonden, og som sonden kan opphenges i nede i borehullet, og dette utstyr har da som særtrekk at sonden også omfatter: signalbehandlingsutstyr for å behandle et stikkprøveavsøkt deteksjonssignal i samsvar med et forutbestemt signalbehandlingsprogram,

en første lagringsinnretning for lagring av dette signalbehandlingsprogram, og

en andre lagringsinnretning for lagring av et innskrivningsprogram for å skrive inn signalbehandlingsprogrammet i den første lagringsinnretning i samsvar med en kommando fra behandlingsapparatet på jordoverflaten.

I en foretrukket utførelse er de to lagringsinnretninger ikke-flyktige, og i en særlig foretrukket utførelse utgjør den første lagringsinnretning i det minste en del av et EEPROM-lager. Den andre lagringsinnretning er også fortrinnsvis definert ved et annet parti av samme EEPROM, men da denne andre lagringsinnretning skal lagre et program for innskrivning av et nytt signalbehandlingsprogram i den første lagringsinnretning når det lagrede signalbehandlingsprogram i denne første lagringsinnretning skal oppdateres, og da programmeringsprogrammet sjelden forandres, kan den andre lagringsinnretning være et ROM-lager (som ikke kan omskrives) heller enn et EEPROM-lager.

Det vil være åpenbart, at på grunn av at sondens databehandlingsprogram i henhold til oppfinnelsen kan omskrives, så kan loggeutstyrets operatør på jordoverflaten forandre behandlingsprogrammet i de relativt behagelige overflateom-givelser. Videre kan programmet ytterst hensiktsmessig lagres på en diskett eller lignende medium, og derpå installeres på hovedlageret for datamaskinen i behandlingsapparatet på jordoverflaten. Kommandosignaler kan da overføres fra datamaskinen til sonden gjennom loggekabelen for å aktivere innskrivningspro-grammet inne i sonden, og det nye reguieringsprogram kan overføres til sonden og lagres i dets datalager. Hver gang overføringen av kommandodata er utført, så vil fortrinnsvis det samme kommandosignal bli kastet tilbake som ekko for å be-krefte påliteligheten av den opprinnelige dataoverføring.

I det tilfelle et EEPROM-lager anvendes som datalager i sonden, og idet sonden vanligvis er utsatt for krevende omgivelsesforhold nede i borehullet, innbefattet høye trykk og høye temperaturer, er det ønskelig å registrere antall ganger programmet er omskrevet, samt derpå å erstatte EEPROM med en ny tilsvarende enhet når dette antall overskrider en forut bestemt verdi, for derved å sikre påliteligheten av omprogrammeringen av vedkommende EEPROM.

En utførelse av forbindelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til de ved-føyde tegninger, og dette er bare ment som en anskueliggjørelse av oppfinnelsen.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 anskueliggjør skjematisk den totale oppbygning av et loggeutstyr som foreliggende oppfinnelse kan utøves på. Fig. 2 er et blokkskjema som angir grunnprinsippene for foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et blokkskjema som viser en regulatorenhet i en sonde og som er i stand til å utføre programmering om bord i sonden samt er konstruert i samsvar med en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 er et flytskjema som viser hovedrutinen for programmeringen om bord i sonden og basert på en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er et flytskjema som viser en skriveprosedyre for programmeringen om bord i sonden som kalles opp av hovedrutinen i fig. 4. Fig. 6 er et flytskjema som viser en prosedyre for å kontrollere skriveresul-tatet av programmeringen om bord i sonden som kalles opp av hovedrutinen i fig. 4. Fig. 7 viser skjematisk et eksempel på OBP-kommando som kan anvendes i den utførelse av ombordprogrammeringen som er angitt i fig. 3-6.

Forklaring av henvisninostallene

1: Loggeutstyr

2: Behandlingsapparat på jordoverflaten

3: Sonde

4, 4': Loggekabel

8: Borehull

11: Datamaskin

13: Regulatorenhet

15,16: Telemetri-grensesnitt

20: Ikke-flyktig programmerbart datalager

28a: Telemetri-buffer

26: Digital signalprosessor (DSP)

30: Datalager

30a: rbuf

30b: sendebuffer

31: TOR-datalager

Utførelsesmåter for oppfinnelsen

Fig. 1 er allerede blitt beskrevet tidligere.

Fig. 2 viser skjematisk de grunnleggende prinsipper for foreliggende oppfinnelse. Dette innebærer at i fig. 2 er behandlingsapparaturen 2 (11) på jordoverflaten, som omfatter en datamaskin, mekanisk og elektrisk koplet til sonden 3, som er anordnet for å beveges oppover og nedover inne i et borehull ved hjelp av loggekabelen 4. Da loggekabelen 4 kan bevege sonden 3 oppover og nedover inne i borehullet 8 i opphengt tilstand, danner loggekabelen 4 en mekanisk kopling mellom sonden 3 og behandlingsapparaturen 2 på jordoveflaten. Utover dette kan loggekabelen 4 føre signaler for kommunisering mellom regulatorenheten 13 for dataavsøkning og diagnose innvendig i sonden 3, og datamaskinen 11 i behand-lingsapparaturet 2 på jordoverflaten, og omfatter da overføringslinjer for dette formål. Som overføringslinjer kan det alt etter forholdene gjøres bruk av metalltråder såvel som optiske fibre. I denne beskrivelse vil da omtale av loggekabelen 4 som elektrisk kopling mellom behandlingsapparaturen 2 på jordoverflaten og sonden 3 også omfatte det tilfelle hvor loggekabelen 4 har optiske fibre i stedet for eller i tillegg til metalltråder for kommunikasjon, nemlig i det tilfelle hvor behandlingsapparat ret 2 på jordoverflaten og sonden 3 er optisk sammenkoplet.

Loggekabelen 4 er på den side som vender mot behandlingsapparaturen 2 på jordoverflaten driftsmessig koplet til datamaskinen gjennom et DTM-grensesnitt 15, samt med den ende som er vendt mot sonden 3 forbundet med regulatorenheten inne i sonden 3 gjennom et DTC-grensesnitt 16. Loggekabelen 4 sammen med DTM- og DTC-grensesnittene 15 og 16 ved sine motsatte ender, danner en telemetrianordning som gjør det mulig å utføre dataoverføringer mellom be-handlingsapparatene 2 på jordoverflaten og sonden 3. Datamaskinen 11 i behandlingsapparaturen 2 på jordoverflaten kan være en hvilken som helst datamaskin for vanlige formål og det kan f.eks. gjøres bruk av en VAX-datamaskin. Datamaskinen 11 omfatter et fastlager 18 som lagrer i seg et driftssystem OS samt forskjellige reguleringsprogrammer for sonden 3, og som kan kjøres på driftssystemet OS samt lagres på fastlageret 18. Etter omstendighetene kan driftssystemet OS omfatte utvidede funksjoner, slik som kommunikasjonsfunksjon, funksjon for styring av datalager eller liknende, i stedet for å være et enkelt driftssystem. Inne i regulatorenheten 13 i sonden 3 er det anordnet et ikke-flyktig programmerbart datalager 20, som kan lagre et program for iverksetting av forskjellige funksjoner for sonden 3. Skjønt sonden 3 kan utføres på forskjellige måter alt etter varierende formål, har den til sin natur en grunnleggende databehandlings-funksjon for påvisning av et signal som er forplantet gjennom formasjonen, behandling av det således påviste signal samt overføring av det således behandlede signal til behandlingsapparaturen 2 på jordoverflaten. En slik databehandlings-funksjon blir ofte modifisert på grunn av at det oppdages feil i programmet eller programmet ønskes forbedret. Selv om programmet er blitt modifisert på denne måte, så kan i det foreliggende loggeutstyr, da datalageret 20 for lagring av et databehandlingsprogram er et ikke-flyktig programlager, det program som er lagret i fastlageret 18 for datamaskinen 11 i behandlingsapparatet 2 på jordoverflaten overføres gjennom loggekabelen 4 for å skrives inn i lagret 20.

Som angitt ovenfor, er datalageret 20 ikke-flyktig og programmerbart. Fortrinnsvis gjøres det bruk av et elektrisk slettbart og programmerbart leselager eller EEPROM eller et hvilket som helst liknende datalager. I den oppbygning som er vist i fig. 2, er datalageret 20 delt opp i et første lagerområde 20a og et annet lagerområde 20b. Det første lagerområde 20a er et område for lagring av et innskrivningsprogram for å utføre den såkalte ombord-programmering (OBP) for lagring av et databehandlingsprogram, som er blitt mottatt ved analysering av kom-mandosignalene fra datamaskinen 11, i forut bestemte adresser idet andre lagerområdet 20b i det tilfelle et nylig utviklet databehandlingsprogram skal overføres fra datamaskinen 11 på jordoverflaten til sonden 3 for å lagres i denne. Skjønt det i fig. 2 er vist en oppbygningsstruktur hvor programmet for ombord-programmering samt programmet for databehandling er lagret i atskilte områder av samme datalager, så behøver programmet for programmering om bord ikke i alle tilfeller å være lagret i et programmerbart lager. Da det normalt er mindre sannsynlig at programmet for ombordprogrammering skal forandres, kan det nemlig lages i et datalager separat fra det lager som lagrer programmet for behandling av data, og et slikt dataprogram kan da være et ikke-programmerbart ROM-lager. Skjønt det ligger en ulempe i den manglende mulighet til å modifisere programmet for programmering om bord og nødvendigheten av å innføre et separat ROM-lager,

så foreligger det likevel ved denne oppbygning, da programmet for ombord-programmering er lagret i et datalager separat fra lageret for lagring av databehandlingsprogrammet, som mest sannsynlig vil bli gjenstand for forandringer, en fordel ved det forhold at databehandlingen forenkles ved innskrivning av programmet for databehandlingen i datalageret 20.

Under henvisning til fig. 2, vil nå en fremgangsmåte for oppdatering av programmet for databehandling inne i sonden 3 bli beskrevet. Det antas her at programmet for ombord-programmering allerede er blitt lagret i det første lagerområdet 20a av datalageret 20 inne i sonden 3. Det antas også at da det er blitt ønskelig å legge til en ny funksjon til sonden 3 for å utføre en viss logging med sonden 3 anbrakt inne i borehullet 8, er det blitt utviklet en oppdatert versjon som utgjør en forbedring fremfor det program for databehandling som er lagret i det andre lagerområdet 20b i datalageret 20. Utviklingen av et slikt nytt databehandlingsprogram kan utføres på et hvilket som helst ønsket sted som utvikleren fore-trekker, og det kan således finne sted i omgivelser som er best egnet for slikt ut-viklingsarbeide. Det databehandlingsprogram som utvikles på denne måte blir så lagret på et vilkårlig registreringsmedium, slik som en diskett 19, samt transportert til en posisjon hvor behandlingsapparaturen 2 på jordoverflaten befinner seg. Da behandlingsapparaturen på jordoverflaten er koplet til sonden gjennom logge-kablen 4, vil den vanligvis være plassert i nærheten av innføpet tif borehullet 8.

Operatøren for behandlingsapparaturen 2 på jordoverflaten setter da inn disketten 19 i datamaskinen 11 og setter i gang driftssystemet OS for å overføre det oppdaterte databehandlingsprogram som er lagret på disketten 19 til fastlageret 18. Telemetri-anordningene blir så aktivert, og basert på kommandosignaler fra datamaskinen 11, blir så databehandlingsprogrammet overført fra fastlageret 18 til det andre lagerområde 20b i datalageret 20 inne i sonden 3. For å sikre dataover-føringens pålitelighet, blir hver gang hver kommando fra datamaskinen 11 er blitt tolket og behandlet av en mikroprosessor (ikke vist) inne i regulatorenheten 13 i sonden 3, slik at vedkommende data er blitt lagret på forutbestemte adresser i det andre lagerområdet 20b, fortrinnsvis samme kommando sendt tilbake til datamaskinen 11, og hvis det tilbakeførte signal er identisk med det opprinnelige kommandosignal, så vil det neste kommandosignal bli sendt ut. Som vist i fig. 1 kan i henhold til oppfinnelsen slik ombordprogrammering utføres med sonden 3 plassert i en nedsenket posisjon inne i borehullet 8.1 henhold til oppfinnelsen er det imidlertid ikke på noen måte nødvendig at sonden 3 befinner seg inne i borehullet 8. Dette vil si at selv om sonden 3 befinner seg på jordoverflaten, så kan all den stund sonden 3 er koplet til behandlingsapparaturen 2 på jordoverflaten gjennom loggekabelen 4, den ovenfor omtalte ombord-programmering utføres, og selv i dette tilfelle kan foreliggende oppfinnelsesgjenstand frembringe vesentlig virkning, da ROM-iageret ikke er overflødig og det ikke foreligger noe behov for å utføre en komplisert operasjon for å erstatte datalageret (innbefattet delvis demontering av sonden 3).

Det skal nå henvises til fig. 3, hvor det er vist en spesiell utførelse av regulatorenheten 13 i sonden 3 og denne vil da bli detaljert beskrevet. I fig. 3 er DTC 16 et tefemetri-grensesnitt ved sonden 3 og som vist i fig. 1 er det koplet til loggekabelen 4. Dette telemetri-grensesnitt 16 er forbundet med et par buss-regu-leringsgrensesnitt, hvilket vil si DTB-grensesnitt 21 (nedhullsredskaps-buss og FTB grensesnitt 28 (rask signaloverføringsbuss). Skjønt disse to buss-grensesnitt 21 og 28 har samme grunnleggende oppbygning, er FTB-grensesnittet 28 utført for å ha større kapasitet og være egnet for behandling med høy hastighet. En telemetri-buffer 28a er anordnet i FTB-grensesnittet 28 som et midlertidig lag-ringsområde. Telemetri-bufferen 28a kan være utført i maskinvare, slik som et register, eller ved tildeling av et delområde av et RAM-lager eller lignende ved bruk av programvare. Buss-grensesnittene 21,28 er begge koplet til inn/ut-grensesnittet 22 som har IO_MCR-register 22a som et styreregister. Styreregiste-ret 22a anvendes for å utføre side-styring av programlaste-lageret 20 i samarbei-de med skrivetilgangsstyring og en adresse-dekoder, slik det vil bli beskrevet senere.

Buss-grensesnittet 28 og inn/ut-grensesnittet 22 er innbyrdes forbundet gjennom et buss-par bestående av databuss 32 og adressebuss 33, som også er tilsluttet en digital signalprosessor 26, prorgramlaste-lager 20, datalager 30 samt TOR-lager 31.1 tillegg er adressebuss 33 også forbundet med adresse-dekoderen 27. Den digitale signalprosessor 26 kan bestå av ADSP-2101 DSP kommersielt tilgjengelig fra Analog Devices Inc. i USA. Et lese/skrive-signal R/W påtrykkes buss-grensesnittet 28 fra adressedekoderen 27, og et brikke-klarsignal CE tilføres lagrene 20,30 og 31 for å kontrollere deres driftstilstand.

Programlastelageret 20 omfatter i foreliggende utførelse et EEPROM-lager, hvis hele lagerområdet er oppdelt i åtte sider, hvilket vil si side 0 til og med side 7. Det bør bemerkes at bare fire sider av disse åtte er vist i fig. 3. Ved foreliggende oppfinnelsesgjenstand er det ikke spesielt nødvendig å dele opp programlaste-lageret 20 i åtte sider, og den kan fastlegges til et hvilket som helst annet ønsket sideantall. I denne utførelse er programmet for ombord-programmeringen lagret på side 0 og alle andre logge-programmer, slik som databehandlingsprogrammet, er lagret på sidene 1 til og med 7. Da OBP-programmet som er lagret på side 0 er et styreprogram for å styre lagringen av et logge-program på sidene 1 til og med 7, forventes det i prinsipp ikke å bli modifisert. I det tilfellet ombord-programmering skal utføres, er det da nødvendig å treffe preventive tiltak slik at innskrivningen av OBP-programmet ikke finner sted på side 0. Som en modifisering av den foreliggende oppfinnelsesgjenstand, kan det da i det OBP-programmet som lagres på side 0 hovedsakelig ikke forventes å bli modifisert, bli lagret på et separat ROM-lager som er forbundet med databuss 32 og adressebuss 33.1 dette tilfelle kan et toggeprogram lagres fra side 0 i programlaste-lageret, hvilket letter innskrivnings-reguleringen av ombord-programmet.

Datahukommelsen 30 kan f.eks. utgjøres av et RAM-lager og anvendes for midlertidig lagring av data. I det tilfelle datahukommelsen 30 er utført som en lese-buffer (rbuf) 30a for utlesning og midlertidig lagring av data som overføres fra datamaskinen 11 på jordoverflaten, samt en overføringsbuffer (sendebuffer) 30b for overføring og midlertidig lagring av de data som skal overføres til datamaskinen 11 på jordoverflaten. Bufferne 30a og 30b kan være dannet av sikrings-ønskede områder av et RAM-lager som utgjør datahukommelsen 30.

TOR-lageret 31 er et lager for redskapsdrifts-registrering (TOR) og som registrerer informasjon om bruksomgivelsene og driftsforholdene, slik som drifts-temperatur og driftstid for sonden 3. TOR-lageret 31 kan bestå av et RAM-, EPROM-, eller EEPROM-lager. Særlig i samsvar med foreliggende oppfinnelse har TOR-lageret 31 en oppbygning for å kunne registrere antall ganger OBP er blitt utført på programlaste-lageret 20.

Den digitale signalprosessor 26 behandler de kommandoer som er lagret i datalageret 30 i sammenheng med adressedekoderen 27.1 dette tilfelle bringer den digitale signalprosessor 26 det loggeprogram som overføres fra datamaskinen på jordoverflaten til å bli lagret på sidene 1 til og med 7 på programlaste-lageret 20 i samsvar med det OBP-program som er lagret på side 0 i programlaste-lageret 20. Hvis det er ønsket, kan digitalsignalprosessoren 26 i en alternativ utførelse erstattes av en mikroprosessor, mikroregulator eller lignende.

Inn/ut-grensesnittet 22 er tilkoplet en dataavsøkningskrets 24, som i sin tur er tilsluttet en deteksjons-elektrode 25. Skjønt det på ingen måte er nødvendig å ha dataavsøkningskretsen 24, da det som normal funksjon av sonde 3 foreligger en dataavsøkningsfunksjon for påvisning av et signal som er blitt forplantet gjennom jordformasjonen til deteksjonselektroden 25 på sonden 3 for å oppnå et slikt deteksjonssignal som data, er dataavsøkningskretsen 24 i henhold til oppfinnelsen ment å representere en slik typisk arbeidsfunksjon for sonden 3. En slik datasøk-ningsfunksjon utgjør en del av loggeprogrammet, slik at driften datasamplingskret-sen 24 styres i samsvar med det loggeprogram som er lagret på sidene 1 tii og med 7 for programlaste-lageret 20. Når loggeprogrammet for styring av en slik dataavsøkningsoperasjon er blitt oppdatert, blir det således oppdaterte loggeprogram overført fra datamaskinen 11 på jordoverflaten og lagret på sidene 1 til og med 7 i programlaste-lageret 20 i samsvar med det OBP-program som er lagret på side 0 i programlaste-hukommelsen 20.

Med henvisning til fig. 4 vil nå arbeidsfunksjonen for en utførelse av det OBP-program som er lagret på side 0 i programlaste-lageret 20 bli beskrevet i detalj. I den utførelse som er vist i fig. 4, omfatter OBP-programmet fundamentalt en hovedrutine og fem prosedyrer (nemlig bSync, nsMotta, obp-skriv, bSend, og obpjDrøvsum). Fig. 4 viser et flytskjema for hovedrutinen.

Det oppdaterte loggeprogram er blitt innlagt i datamaskinen 11 i behandlingsapparaturen 2 på jordoverflaten og det er gjort forberedelse for å overføre det oppdaterte loggeprogram til sonden 3 gjennom loggekabelen 4. Når sonden 3 har mottatt et telemetri-syncsignal frembrakt av telemetri-grensesnittet 16 i et forutbestemt tidsintervall, så vil som vist i fig. 4, prosessen starte med begynnelse i trinn 21, slik som angitt ved trinn 40.1 prosesstrinn 41 blir sync-prosedyren bSync som er lagret på side 0 i programlaste-lageret 20 katt opp for derved å opprette en synkronisert tilstand i forhold til telemetri-utstyret, og kontrollerer periodisk i en avspørringsmodus for å fastslå om en kommando er blitt mottatt i telemetri-bufferen 29a inne i buss-grensesnittet 28 fra datamaskinen 11. Hvis det i trinn 42 er fastslått at en kommando fra datamaskinen 11 foreligger i telemetri-bufferen 28a, så vil hovedrutinen i trinn 43 kalle opp mottakelse-prosedyren nsmotta for derved å bringe kommandoen i telemetri-bufferen 28a til å overføres til rbuf 30a inne i datalageret 30. DSP 26 vil så i trinn 44 tolke kommandoen i rbuf 30a for derved å fastslå om det er eller ikke er en kommando OBP-innstaller-data for in-stallering av de oppdaterte ombord-programmeringsdata som foreligger i programlaste-lageret 20.

Hvis resultatet av bestemmelsen i trinn 44 er bekreftende, så fortsettes det til trinn 45 for å kalle opp skrive-prosedyren OBP_skriv, som utgjøre hovedom-fanget av programmet for ombord-programmering. Som en følge av dette finner innskrivning av kommandodata i innlaste-lageret 20 sted i samsvar med prosedyren obp_skriv, som vil bli nærmere beskrevet senere under henvisning til fig. 5. Etter fullførelsen av innskrivningen av kommandoen, kalles i trinn 46 prosedyren bSend opp, som overfører data til datamaskinen 11, slik at den samme kommando som er blitt behandlet i trinn 45 blir returnert til datamaskinen 11 gjennom loggekabelen 4 som en ekko-tilbakemelding. I datamaskin 11 blir så den tilbakeførte kommando sammenliknet med den kommando som tidligere er blitt overført til sonden 3, og hvis resultatet av denne sammenlikningen angir likhet mellom de to, så tolkes dette slik at overføringen har vært lykket, mens i det tilfellet resultatet av sammenlikningen angir ulikhet, så vil datamaskinen 11 kvitte seg med prosessen.

Hvis den tilbakekastede ekko av kommandoen er bitt utprøvet til å være korrekt av datamaskinen 11, så vil datamaskinen 11 overføre den neste kommando til sonden 3. Trinnene 40 til og med 44 i hovedrutinen og som er angitt i fig. 4, blir da på liknende gjentatt også for denne kommando. Og hvis det så fastslås at denne kommando er det siste kommandosignal i OBP-programmeringen, hvilket vil si OBPJNSTALLER_SLUTT i trinn 47, så vil prosessen fortsette til trinn 48.1 trinn 48 blir prosedyren obp_skriv atter kalt opp for å utføre innskrivningen av de siste OBP-progamdata inn i programlaste-lageret 20.1 trinn 49 vil så prosedyren obpjprøvsum, som kontrollerer den innskrevne tilstand for OBP-programmet som er skrevet inn i programlaste-lageret 20, bli kalt opp for å undersøke om det foreligger eller ikke foreligger noen feil i det således innskrevne OBP-program. Det fortsettes så til trinn 50, hvor antall ganger innskrivning er blitt utført, og som angir hvor mange ganger OBP-programmet er blitt skrevet inn i programlageret 20, blir lagret i TOP-lageret 31. Dette utføres i det tilfelle hvor programlaste-lageret 20 utgjøres av et EEPROM-lager, da påliteligheten av innskrivningen avtar hvis antal-let innskrivningstilfeller har overskredet et forutbestemt antall, og et signal kan da sendes til datamaskinen 11 for å varsle om dette. Programmet går så videre til trinn 51 hvor et ekko blir sendt tilbake til datamaskinen 11, sammen med prøv-sum-resuttatet.

Hvis det fastlegges i trinn 52 at den kommando som er utsendt fra datamaskinen 11 er GOJDLE, som angir utgang fra OBP-programmeringsmodus, så vil

OBP-modusen bli avsluttet og det fortsettes så til trinn 54, hvor DSP 26 utfører en utlastnings-prosess for å sette igang det loggeprogram som er lagret på side 1 og de følgende sider i programlaste-lageret 20. Som en følge av dette blir det oppdaterte loggeprogram som er lagret på sidene 1 til og med 7 i programlaste-lageret 20 gjort virksomt. Hvis det på den annen side er blitt fastlagt som en følge av bestemmelsen i trinn 52 at det ikke foreligger noen GOJDLE-kommando, og siden den da er en kommando som ikke er forventet i hovedrutinen i fig. 10, blir den sendt tilbake til datamaskinen 11 som en utillatelig kommando i trinn 53.

Under henvisning til fig. 5 vil prosessen ved innskrivning av prosedyren obp_skriv i ombord-programmeringen OBF bli beskrevet i detalj nedenfor. Før dette vil imidlertid den OBP-kommando som anvendes i figurene 4 og 5 bli forklart under henvisning til fig. 7. OBP-kommandoen har en båndkolonne som omfatter åtte ord av fast lengde, og hvor de første to ord W1 og W2 danner en innledning og de gjenværende seks ord W3 til og med W8 angir data. Det som er angitt ved de stiplede linjer på oversiden av det første ord W1 er bit-plasseringen for hvert ord angitt ved bit-tall. I det viste eksempel i fig. 7, danner de overliggende åtte bit for ord W1 et område for lagring av modul ID-informasjon, og ID-informasjonen for identifisering av sonden 3 er således lagret der. På den annen side er de nedre åtte bit tilordnet OBP-kommandoprosedyrer og de angir en hvilken som helst av de forskjellige kommandoer, alt etter bit-tilordningen. F.eks. i tilfelle brt-tilordningen på «0x86» i det sekssifrede tall, kan dets kommando være OBP_INSTALLER_DATA, og ferdets bit-tilordning «0x84», kan dets kommando være OBPJNSTALLER_SLUTT. I tillegg anvendes bit 0 i ord W1 som et konti-nueringsflagg (Cf) slik at hvis denne bit innstilles til «1», så vil den angi at kommandoen er kontinuerlig med den umiddelbart forutgående kommando.

Det andre ord W2 i kommandoen inneholder adresseinformasjon med hen-syn til plasseringen i lageret for lagring av de data som følger. Tredje til åttende ord W3-W8 lagrer de data som skal lagres i programlaste-lageret 20, f.eks. det oppdaterte loggeprogram i den foreliggende utførelse. En enkelt kommando omfatter således totalt seks dataord W3 til og med W8. Da hvert ord inneholder to byter (1 byte = 8 bit), så vil hver kommando omfatte tolv databyter totalt. Når det gjelder den sekssifrede angivelse, så vil de bit som kan tilordnes hver av ordene W2 til og med W8 ligge mellom «0x0» og «OxFFFF».

Hvis det i den hovedrutine som er vist i fig. 4 er blitt fastlagt at et OBP-program skal skrives inn i programlaste-lageret 20, så vil skriveprogrammet obp_skriv som er angitt i fig. 5, bli kalt opp i trinn 60.1 trinnene 61 og 62 blir så initialisering utført som en forberedelse for innskrivning av OBP-programmet inn i programlaste-lageret 20. Dette vil si at de trinn 61 blir i første omgang de feil-bit som befinner seg i lese-bufferen rbuf 30a bli utrenset, hvorpå i trinn 62, under fastleggelsen av adressen i rbuf 30a, som er en kilde for tilførsel av data som skal skrives inn, som «src», den adresse i programlaste-lageret 20 som vedkommende data skal innskrives i, angis som «dist», hvoretter telleren innstilles til nullverdi.

I trinn 63 blir så det tilsvarende sidenummer i programlaste-lageret 20 be-regnet ut i fra adressen «dist» og den tilsvarende adresse på vedkommende side beregnes. En databyte blir i tillegg trukket ut fra datapartiet av kommandoen inne i rbuf 30a. I trinn 64 fastlegges så om det således beregnede sidenummer er «0» eller ikke, og hvis resultatet av denne bestemmelse er bekreftende, så vil rutinen hoppe til trinn 72 for å forbigå OBP-skrivesekvensen. I den foreliggende utførelse forholder dette seg slik da OBP-programmet, som styrer ombord-prog rammen ngen, selv er lagret på side 0 i programlaste-lageret 20, og spranget til trinn 72 finner da sted for å unngå at OBP-programmet blir overskrevet. Hvis på den annen side resultatet av bestemmelsen i trinn 64 angir det forhold at det beregnede sidenummer er et annet enn side 0, så vil rutinen fortsette til trinn 65 hvor registeret tO_MCR er innstilt for å opprette en skriveklar tilstand, og en byte uttrukne data skrives inn i programlaste-lageret 20 i den tilsvarende adresse. I trinn 67 blir så registeret IO_MCR tilbakestilt for å utløse den skriveklare tilstand. I prosesstrinn 68 blir så tids-telleren innstilt, og i trinn 69 blir det fastslått om en forutbestemt tidsperiode er utløpt eller ikke, og videre i trinn 70, blir det bestemt om de data som skal skrives inn i adressen og de data som er blitt innskrevet er like eller ikke, hvilket vil si om vedkommende data er blitt korrekt innskrevet eller dette ikke er tilfelle. Hvis resultatet av bestemmelsen i trinn 70 er negativt, så går prosedyren tilbake til trinn 69, og hvis videre tidsperioden allerede er utløpt, så vil prosedyren fortsette til trinn 71. Da innskrivningen ikke er blitt gjort korrekt innenfor den forutbestemte tidsperiode i dette tilfelle, innstilles en feii-bit. Hvis på den annen side resultatet av bestemmelsen i trinn 70 er bekreftende, så angir dette det forhold at innskrivningen er blitt fullført på korrekt måte.

Det formål at en forutbestemt tidsperiode er fastlagt på denne måte, og det derpå avgjøres om innskrivningen er fullført korrekt innenfor denne tidsperiode for utførelse av innskrivningen inn i programlastelageret 20 er særlig meningsfylt når det gjøres bruk av et EEPROM-lager som programlaste-lager 20. Dette forholder slik fordi det ved innskrivning av data inn i et EEPROM-lager er normalt påkrevet å påtrykke en høy spenning under en forholdsvis lang tidsperiode, og det vil da væ-re nødvendig å oppnå bekreftelse ved å kontrollere om innskrivningen er blitt full-ført på korrekt måte. For øvrig er det ikke bare problemet med EEPROM i seg selv, idet foreliggende oppfinnelsesgjenstand også har som særtrekk at den er i stand til å iverksette OBP-programmeringen med sonden 3 plassert på jordoverflaten såvel som på et sted dypt nede i borehullet 8. Rommet inne i borehullet 8 befinner seg vanligvis under ytterst krevende omgivelsesforhold, slik som høye temperaturer og høye trykk, og å kunne skrive data inn i et datalager, slik som EEPROM, under slike krevende forhold vil i høy grad avvike fra de spesifiserte tilstandsforhold for innskrivning i et normalt datalager, slik som EEPROM. Da det i henhold til foreliggende oppfinnelse er ment å utføre en innskrivningsoperasjon under slike betingelser som avviker fra de normalt spesifiserte betingelser for innskrivning av data i et datalager som EEPROM, er det av særlig betydning å opprette en sløyfe for å sikre at innskrivningen er korrekt fullført under disse forhold.

Hvis telleverdien «i» i telleren i trinn 72 er et oddetall, så vil kildeposisjons-giveren «kilde» bli inkrementert for å bli klar for utlesning av det neste dataord, hvorpå den fortsetter til trinn 73. Hvis på den annen side telleverdien «i» i telleren er et liketail, så vil den fortsette til trinn 73. Og hvis telleverdien er mindre enn 12, hvilket vil si seks ord W3-W8 for alle data i en enkelt kommando, eller med andre ord hvis innskrivningen av 12 byte data ikke er blitt fullført så vil den fortsette til trinn 74 for å få destinasjonsadressen «dist», og telleverdien «i» inkrementeres hvorpå den vender tilbake til trinn 63 for derved å trekke ut den neste byte fra den kommando som er lagret i rbuf 30a. Etter fullført innskrivning av hele de to databyter i den kommando som er lagret i rbuf 30a, fortsetter prosedyren til trinn 75 fra trinn 73 for dermed å avslutte innskrivningsprosessen.

Det skal nå henvises til fig. 6, hvor prosedyren obp_prøvsum vil bli beskrevet nedenfor. Etter fullført innskrivning av den siste OBP-kommando i trinn 48 i den viste hovedrutine i fig. 4, kalles prosedyren obp_prøvsum opp for å undersøke om det foreligger noen feil, slik det er vist ved trinn 80 i fig. 6. Prosesstrinn 81 er et initialiseringstrinn, og parameteren «temp» for lagring av en midlertidig SUM eller resultatet av addisjonen settes til 0.1 trinn 82 blir så registeret IO_MCR 22a som har ansvaret for styring av sidenummeret innstilt på «j», og i trinn 83 blir adresse-utpekeren «i» innledningsvis innstilt på startadressen i EEPROM eller programlaste-lageret 20.1 tillegg innstilles også lesetelleren «ent» innledningsvis på startadressen for EEPROM. I trinn 83 er det anvist «ROM» for enkelthet skyld, men det bør bemerkes at dette faktisk henviser til EEPROM 20.1 trinn 84 blir så den verdi som er angitt ved adresseanviseren «i» lagt til parameteren «temp» og telleren «ent» blir så trinnforskjøvet. Prosesstrinn 84 utføres gjentatte ganger inntil den kommer til slutten av vedkommende side. Etter fullførelse av lagersiden i trinn 85, fortsetter prosedyren til trinn 86 for å trinnforskyve sidenummer «j», fulgt av tilba-kevending tit trinn 82 for å gjenta samme prosess atter en gang. Og etter å ha full-ført behandlingen for samtlige sider, fortsetter den til trinn 88 fra trinn 87 for derved å avslutte prøvsum-prosessen. Parameteren «temp» med SUM-resultatet og det sekssifrede tall «OxFF» blir OG-tillagt for derved å frembringe bare de neders-te åtte bit i «temp» som det endelige resultat.

Virkninger

Som beskrevet i detalj ovenfor, er det i samsvar med foreliggende oppfinnelse mulig å modifisere loggeprogrammet inne i en sonde gjennom tetemetri-utstyr, og det vil da ikke være nødvendig å demontere sonden og sammenstille den på nytt. Da loggeprogrammet ikke er lagret i et ROM-lager, men er lagret i en programmerbar ikke-flyktig hukommelse, selv i det tilfelle loggeprogrammet inne i sonden er blitt modifisert, går i tillegg intet ROM til spille. Videre kan i samsvar med foreliggende oppfinnelse loggeprogrammet inne i sonden bli modifisert enten sonden befinner seg på jordoverflaten eller inne i et borehull.

Claims (8)

1. Loggeutstyr (1) for borehull og som omfatter et behandlingsapparat (2) for å anbringes på jordoverflaten (5), en sonde (3) for bevegelse oppover og nedover i et borehull (8), samt en loggekabel (4) for forbindelse mellom behandlingsapparatet og sonden og hvori sonden kan henges opp inne i borehullet, der sonden også omfatter: signalbehandlingsmidler (13) for å behandle et stikkprøveavsøkt deteksjonssignal i samsvar med et forutbestemt signalbehandlingsprogram, og en første lagringsinnretning (20b) for å lagre dette signalbehandlingsprogram, idet utstyret er karakterisert ved at sonden også omfatter: en andre lagringsinnretning (20a) for lagring av et innskrivningsprogram for å skrive inn signalbehandlingsprogrammet i den første lagringsinnretning i samsvar med en kommando fra behandlingsapparatet på jordoverflaten.

2. Loggeutstyr som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første og den andre lagringsinnretning er ikke-flyktige.

3. Loggeutstyr som angitt i krav 2, karakterisert ved at den første lagringsinnretning omfatter minst en del av et EEPROM-lager.

4. Loggeutstyr som angitt i krav 3, karakterisert ved at den andre lagringsinnretning omfatter en annen del av samme EEPROM-lager.

5. Loggeutstyr som angitt i krav 3, karakterisert ved at den andre lagringsinnretning omfatter et ROM-lager.

6. Loggeutstyr som angitt i et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at sondens behandlingsmidler omfatter en digital signalprosessor (26).

7. Loggeutstyr som angitt i et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at behandlingsapparatet på jordoverflaten omfatter en datamaskin (11), idet signalbehandlingsprogram som kan lagres i en datalag-ringsinnretning (18) for datamaskinen, kan overføres til sondens første lagringsinnretning gjennom loggekabelen i samsvar med det innskrivningsprogram som er lagret i sondens andre lagringsinnretning.

8. Loggeutstyr som angitt i krav 7, karakterisert ved at overføringen av signalbehandlingsprogrammet kan utføres med sonden plassert nede i borehullet.