NO318418B1 - Fremgangsmate for ventilasjonskontroll, samt ventilasjonskontroller og dataprogram for utforelse av fremgangsmaten. - Google Patents

Description

Teknisk område

Oppfinnelsen vedrører generelt ventilasjonsteknikk, og mer bestemt regulering av luftmengde til eller fra et antall soner i en bygning.

Spesielt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for ventilasjonskontroll i en bygning som omfatter et antall ventilasjonssoner, hvor luft føres til minst en fellesgren og derfra fordeles til et antall sonegrener som fører til de enkelte soner. Oppfinnelsen vedrører også en ventilasjonskontroller og et dataprogram for utførelse av en ventilasjonskontroller.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Mekanisk ventilasjon av bygninger er tradisjonelt basert på tilførsel og/eller avtrekk av konstant luftmengde til rom eller soner i en bygning. Ønsket luftmengde beregnes fra en maksimal belastning i de ulike rommene. Siden den virkelige belastningen ofte ikke er maksimal, innebærer slike systemer unødig høyt energiforbruk.

For å redusere energiforbruket er det tidligere utviklet såkalte VAV-systemer (Variable Air Volume), hvor ventilasjonen er behovsstyrt, idet luftmengden til/fra de enkelte rom kan varieres.

Med uttrykket luftmengde skal i denne beskrivelsen forstås luftstrømning, altså luftvolum.pr. tidsenhet (eng.: "air flow").

Teknikkens stilling

Figur 1 viser et tidligere kjent, analogt VAV-tilluftsventilasjonssystem hvor variabel luftmengde tilføres via uttak 110, 120, 130, 140, 150 til fem soner eller rom i en bygning. Luftmengden som tilføres hver sone kan settes lokalt i sonen, slik at den kan tilpasses det aktuelle ventilasjonsbehovet i sonen.

En avgrening 101 forsyner en fellesgren 105 med luft fra en vifte 108 via et hovedkanalnett 109. Nedstrøms avgreningen 101 er det anordnet et motorisert spjeld 102 som er forbundet til utgangen av en trykkregulator 104. Trykkregulatoren 104 har som inngang et signal fra en trykktransmitter 103, innrettet for å måle trykket i fellesgrenen 105, f.eks. i begynnelsen av fellesgrenen på nedstrømssiden av spjeldet 102. Trykkregulatoren 104 er innrettet for å innstille spjeldet slik at det opprettholdes et tilnærmet konstant trykk i fellesgrenen 105, uavhengig av luftmengden som tilføres til sonene. Konstant trykk er nødvendig for å hindre at det bygger seg opp et for høyt trykk i fellesgrenen 105, med tilhørende sterk, energiødende struping av sonespjeldene når det er lite luftbehov i de tilknyttede soner.

Den ønskede luftmengde som tilføres fra fellesgrenen 105 til uttaket 110 i den første sonen reguleies ved hjelp av en lokal, analog luftmengderegulator 113. Luftmengderegulatoren 113 styrer et motorisert sonespjeld 112. Regulatoren har som inngang signalet fra en luftmengdemåler 111 for måling av den virkelige luftmengde som tilføres sonen. Regulatoren har videre et settpunkt for ønsket luftmengde til den aktuelle sonen. Verdien for settpunktet kan enten være manuelt innstilt eller automatisk påvirket av et signal fra en tilstedeværelsesdetektor, en termostat, en CCVmåler eller liknende (ikke vist) anordnet i den respektive sone.

Luft tilført fellesgrenen 105 fordeler seg på tilsvarende måte også til de fire øvrige soneuttakene 120, 130, 140, 150. Grenene som fører frem til disse uttakene er på samme måte som beskrevet ovenfor forsynt med spjeld (henholdsvis 122, 132, 142, 152) luftmengderegulator (henholdsvis 123, 133, 143, 153) og luftmengdemåler (henholdsvis 121, 131, 141, 151).

Denne tidligere kjente løsningen muliggjør variabel, lokalt behovstilpasset lufttilførsel til hver sone. Løsningen er imidlertid forbundet med visse ulemper.

I hver sone er det behov for en separat luftmengderegulator med tilhørende luftmengdemåler, for regulering av det lokale sonespjeld. Dette fører til relativt høye utstyrs-, installasjons- og vedlikeholdskostnader.

Videre er det er et problem å bestemme det riktige settpunkt for det konstante trykket som tilveiebringes av trykkregulatoren 104. Et for høyt trykk fører til høyt energiforbruk og høyt støynivå. Et for lavt trykk innebærer på den annen side at systemet ikke kan levere tilstrekkelige luftmengder ved stor belastning, for eksempel i det tilfellet at det ønskes tilført maksimal luftmengde til alte soner.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Det er en generell hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte av den art som er nevnt i innledningen.

En særlig hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik fremgangsmåte som overvinner de ovenfor nevnte ulempene ved tradisjonelle VAV-systemer.

I samsvar med oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for ventilasjonskontroll som angitt i det nedenstående selvstendige patentkrav 1, en ventilasjonskontroller som angitt i det nedenstående selvstendige patentkrav 6 og et dataprogram som angitt i det nedenstående selvstendige patentkrav 7.

Ytterligere fordelaktige trekk fremgår av de uselvstendige krav.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere i form av foretrukkede utførelsesformer med henvisning til tegningene. Her viser: Fig. 1 et skjematisk blokkdiagram for et VAV-system i samsvar med den tidligere kjente teknikk, og som allerede er beskrevet i det ovenstående,

fig. 2 et skjematisk blokkdiagram for et forbedret VAV-system i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 3 et skjematisk blokkdiagram for en ventilasjonskontroller i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 4 et skjematisk blokkdiagram for et forbedret VAV-system i samsvar med oppfinnelsen, som inkluderer en felles avtrekksgren, og

fig. 5 et skjematisk blokkdiagram for et forbedret VAV-system i samsvar med oppfinnelsen, som inkluderer separate avtrekksgrener.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Fig. 2 et skjematisk blokkdiagram som illustrerer et forbedret VAV-tilluftssystem 200 i samsvar med oppfinnelsen.

En avgrening 201 forsyner systemet med luft fra en luftforsyning, typisk en vifte

208 via et hovedkanalnett 209. Det skal forstås at ytterligere avgreninger kan være forsynt av den samme viften 208 via det samme hovedkanalnettet 209. Nedstrøms avgreningen 201 er det anordnet et spjeld 202 etterfulgt av en luftmengdemåler 203. Alternativt kan luftmengdemåleren 203 være anordnet oppstrøms spjeldet 202. Luftmengdemåleren tilveiebringer et luftmengdesignal til en ventilasjonskontroller 204.

Ventilasjonskontrolleren 204 er innrettet for å styre spjeldet 202 på grunnlag av luftmengdesignalet og data innhentet fra en lokal kommunikasjonsforbindelse slik som en lokal, digital buss 206. Ventilasjonskontrolleren er også innrettet for å kommunisere med et sentralt kontrollsystem via en sentral kommunikasjonsforbindelse, slik som en sentral, digital buss 207. Ventilasjonskontrolleren er ytterligere beskrevet nedenfor med henvisning til figur 3.

Nedstrøms luftmengdemåleren fordeles luften fra fellesgrenen 205 til 5 sonegrener 211, 221, 231, 241, 251.1 det følgende beskrives detaljert den første sonegrenen 211. De øvrige sonegrenene 221, 231, 241, 251 er identiske med den første sonegrenen 211.

Den første sonegrenen 211 fører frem til et motorisert sonespjeld 212. Posisjonen for sonespjeldet 212 innstilles lokalt, og uavhengig av systemet ifølge oppfinnelsen, av en lokal behovsstyringsanordning (ikke vist) i sonen. I en foretrukket utførelse har sonespj eldet 212 bare to forhåndsbestemte posisjoner; en minimumsposisjon og en maksimumsposisjon.

Behbvsstyringsanordningen kan i enkleste tilfelle være en manuell betjening for veksling mellom spjeldets to posisjoner. Mer typisk omfatter

behovsstyringsanordningen en lokal tilstedeværelsesdetektor, for eksempel basert på bevegelse, infrarød stråling og/eller C02-konsentrasjon, og/eller en anordning for tidsstyring i den aktuelle sonen. Derved kan spjeldet settes til maksimumsposisjon når det detekteres tilstedeværelse i sonen og til minimumsposisjon når det ikke detekteres slik tilstedeværelse, eller spjeldet kan styres som funksjon av tiden slik at det står i maksimumsposisjon i de tidsrom ventilasjonsbehovet er stort, og i minimumsposisjon i de tidsrom ventilasjonsbehovet er lite.

Posisjonen for sonespj el det 212 avleses eller detekteres av en sonespjeldposisjonsdetektor 213, som er tilknyttet den lokale bussen 206 via en busstilknytning 214. Sonespjeldposisjonsdetektoren 213 er innrettet for å melde posisjonen for sonespjeldet 212 til ventilasjonskontrolleren 204 via den lokale bussen 206. Fortrinnsvis er sonespjeldposisjonsdetektoren 213 innrettet for å bli adressert og avspurt av ventilasjonskontrolleren, hvorpå

sonespjeldposisjonsdetektoren 213 sender data som angir sonespjeldets posisjon.

Hver av de øvrige sonegrenene 221, 231, 241 og 251 er på samme måte som den første sonegrenen 211 forsynt med et sonespjeld (henholdsvis 222, 232, 242, 252), og en sonespjeldposisjonsdetektor (henholdsvis 223, 233, 243, 253) som er tilknyttet den lokale bussen 206 via en busstilknytning (henholdsvis 224, 234, 244, 254).

Fig. 3 er et skjematisk blokkdiagram for en ventilasjonskontroller i samsvar med oppfinnelsen.

Ventilasjonskontrolleren 204 er innrettet for å innhente statusinformasjon fra sonespjeldene 212, 222, 232, 242, 252. Denne innhentingen skjer fortrinnsvis ved at ventilasjonskontrolleren 204 adresserer og avspør sonespjeldposisjonsdetektorene 213,223, 233, 243; 253 via den lokale bussen 206, for deretter via den lokale bussen 206 å motta data som angir posisjonen for sonespjeldene. Denne innhentingen skjer fortrinnsvis syklisk med faste intervaller, for eksempel hvert tidels sekund, hvert sekund, eller et fåtall ganger hvert minutt.

Dernest er ventilasjonskontrolleren 204 innrettet for å beregne, på grunnlag av den innhentede statusinformasjonen, et settpunkt for en ønsket luftmengde som skal fordeles fra fellesgrenen 205 til sonegrenene. Videre er ventilasjonskontrolleren innrettet for å regulere luftmengden i fellesgrenen 205 til dette settpunktet.

Slik det fremgår av fig. 3, kan ventilasjonskontrolleren 204 funksjonelt sees å omfatte en luftmengderegulatormodul 301 og en settpunktberegningsmodul 31 \.

Luftmengderegulatormodulen 301 omfatter en avviksmodul 302 innrettet for å beregne reguleringsavviket mellom et settpunkt, mottatt fra

settpunktberegningsmodulen, og en målt luftmengde mottatt fra luftmengdemåleren 203. Luftmengderegulatormodulen 301 omfatter videre en

reguleringsfunksjonsmodul 303, som er innrettet for å generere et styresignal som tilføres spjeldet 202, på grunnlag av reguleringsavviket.

Reguleringsfunksjonsmodulen 303 er basert på en reguleringsalgoritme som fritt kan velges av fagfolk, slik som PID-regulering. Ved hjelp av luftmengderegulatormodulen oppnås at den luftmengden som føres til fellesgrenen 205 til en hver tid er tilnærmet lik settpunktet.

Settpunktberegningsmodulen 31 ler innrettet for å beregne luftmengdesettpunktet som tilføres luftmengderegulatormodulen 310. For dette benyttes statusinformasjon innlest fra sonespjeldene via den lokale bussen 206.

På bakgrunn av statusinformasjonen fra hvert sonespjeld velger settpunktberegningsmodulen 311 en luftmengdeverdi blant forhåndslagrede data i en tabell. Deretter summeres disse luftmengdeverdiene, og settpunktet settes lik summen.

I en foretrukket utførelse har hvert sonespjeld to posisjoner - en minimumsposisjon og en maksimumsposisjon. I en tabell lagret i et minne i ventilasjonskontrolleren 204 finnes forhåndslagrede data som for hver sone angir luftmengde som svarer til minimums- og maksimumsposisjonen for det aktuelle sonespjeldet.

For forståelse av dette vises til et eksempel: Anta nå

Qsettpunkt = settpunkt som skal beregnes

Q2i2= prosjektert luftmengde for spjeld 212 i maks. posisjon,

<l2i2 = prosjektert luftmengde for spjeld 212 i min. posisjon 0.222= prosjektert luftmengde for spjeld 222 i maks. posisjon,

q222 = prosjektert luftmengde for spjeld 222 i min. posisjon,

Q232 = prosjektert luftmengde for spjeld 232 i maks. posisjon,

q232 = prosjektert luftmengde for spjeld 232 i min. posisjon,

Qi42 = prosjektert luftmengde for spjeld 242 i maks. posisjon,

q242 = prosjektert luftmengde for spjeld 242 i min. posisjon, og

Q252 = prosjektert luftmengde for spjeld 252 i maks. posisjon,

q252 = prosjektert luftmengde for spjeld 252 i min. posisjon.

Anta videre som et eksempel at statusinformasjonen for sonespjeldene angir at spjeldene 212 og 232 står i maksimumsposisjon, mens spjeldene 222, 242 og 252 står i minimumsposisjon.

Ventilasjonskontrolleren vil, etter å ha innhentet denne statusinformasjonen, beregne det ønskede settpunktet som

der k er en korreksjonsfaktor som innebærer at det tas hensyn til lekkasjer m.m. Korreksjonsfaktoren k vil normalt være nær 1,0.

I praksis er ventilasjonskontrolleren 204 realisert som en digital kontroller, omfattende en mikroprosessor og et styreprogram lagret i et minne for operasjon av mikroprosessoren. Luftmengderegulatormodulen og settpunktberegningsmodulen er i praksis realisert som dataprogrammoduler som er omfattet av styreprogrammet. Kontrolleren 204 omfatter videre inngangskretser for innlesing av luftmengdesignalet fra luftmengdemåleren 203, og utgangskretser for styring av stillingen til spjeldet 202. Kontrolleren omfatter videre en første bussgrensesnittmodul for å tilveiebringe toveiskommunikasjon med den sentrale, eksterne bussen 207, og en andre bussgrensesnittmodul for å tilveiebringe toveiskommunikasjon med den lokale bussen 206.

For å ha kontroll på luftfordelingen mellom sonespjeldene 212, 222, 232, 242 og 252 må disse innreguleres. Dvs. man må innstille korrekt maks.- og min.-posisjon

for hvert av sonespjeldene. Dette gjøres ved først å innstille luftmengde for maks.-posisjon for alle sonespjeldene etter vanlig innreguleringsprosedyre som er kjent for fagfolk, f.eks. proporsjonalmetoden. Deretter, for ett sonespjeld av gangen og med alle andre sonespjeld i maks.-posisjon* innstilles min.-posisjonen til ønsket minimum luftmengde som bør være ca. 1/3 av maksimum luftmengde.

Ved denne innreguleringsmetodikken, og i og med at man hele tiden tilfører fellesgrenen korrekt luftmengde vha. spjeldet 202, vil luftmengden i sonespjeldene 212, 222, 232, 242 og 252 ligge innen akseptable toleransegrenser (+/- 15 %) med tilfeldige kombinasjoner av sonespjeldene i maks. og min. posisjon.

Fig. 4 er et skjematisk blokkdiagram for et forbedret VAV-system i samsvar med oppfinnelsen, som inkluderer en felles avtrekksgren.

Tilførselssystemet som fremgår av den øverste del av fig. 4 er identisk med systemet beskrevet med henvisning til fig. 2. Uttaket 210 er illustrert å munne ut i en ventilasjonssone 410, og tilsvarende er uttakene 220, 230,240, 250 illustrert å munne ut i respektive ventilasjonssoner 420, 430, 440, 450. Alle de fem sonene er ventilasjonsmessig i forbindelse med et område der det er anordnet et luftavtrekk 460. Herfra fører en avtrekkskanal 405 til et avtrekksspjeld 402 som styres av en avtrekksluftmengderegulator 404. Regulatoren 404 tilføres et målesignal for faktisk luftmengde fra en avtrekksluftmengdemåler 403, og et settpunkt for ønsket avtrekksluftmengde tilføres via en kommunikasjonsforbindelse 408 fra ventilasjonskontrolleren 204. Derved vil settpunktet som er beregnet i ventilasjonskontrolleren 204 også benyttes som settpunkt for avtrekksluftmengderegulatoren 404. Luftmengdemåleren 403 kan være anordnet oppstrøms eller nedstrøms avtrekksspjeldet 402.

Fig. 5 er et skjematisk blokkdiagram for et forbedret VAV-system i samsvar med oppfinnelsen, som inkluderer separate avtrekksgrener.

Tilførselssystemet som fremgår av øverste del av fig. 5 er identisk med systemet beskrevet med henvisning til fig. 2. Uttakene 210, 220, 230, 240 og 250 er illustrert å munne ut i atskilte ventilasjonssoner som hver er forsynt med soneavtrekk med et soneavtrekksspjeld, henholdsvis 512, 522, 532, 542 og 552.

Hvert soneavtrekksspjeld 512, 522, 532, 542 og 552 styres som slave av det respektive sonespjeld 212, 222, 232, 242 og 252. Dette er illustrert ved kommunikasjonsforbindelser 513, 523, 533, 543 og 553, som i praksis kan være utført som elektriske forbindelser som dupliserer det enkelte signal for styring av de motoriserte spjeldene 212, 222, 232, 242 og 252.

Videre er de fem soneavtrekkene forbundet sammen i en avtrekkskanal 505.1 likhet med det som er forklart med henvisning til figur 4, fører avtrekkskanalen 505 til et avtiekksspjeld 402 som styres av en avtrekksluftmengderegulator 404. Regulatoren 404 tilføres et målesignal for faktisk luftmengde fra en avtrekksluftmengdemåler 403, og et settpunkt for ønsket avtrekksluftmengde tilføres via en kommunikasjonsforbindelse 408 fra ventilasjonskontrolleren 204. Derved vil settpunktet som er beregnet i ventilasjonskontrolleren 204 også benyttes som settpunkt for avtrekksluftmengderegulatoren 404. Også her kan luftmengdemåleren 403 være anordnet oppstrøms eller nedstrøms avtrekksspj eldet 402.

I det ovenstående er det beskrevet detaljert utførelseseksempler. Det skal imidlertid påpekes at mange variasjoner er mulige innenfor oppfinnelsens ramme.

For eksempel vil det forstås at sonespjelddetektorene selv kan ta initiativ til å melde sine respektive data som angir sonespj eldets posisjon, uten å bli avspurt av ventilasjonskontrolleren via bussen. Videre vil det forstås at overføringen av data som angir sonespj eldenes posisjon ikke nødvendigvis må skje periodisk, slik det er angitt i det ovenstående. Spesielt i det tilfellet at sonespjeldposisjonsdektorene selv melder disse data til ventilasjonskontrolleren via bussen, kan dette skje som respons på en faktisk endring i det enkelte sonespjelds posisjon.

Det er videre angitt som eksempel at sonespjeldene bare kan innta to definerte posisjoner; en minimal og en maksimal posisjon. Fagfolk vil innse at det ikke er noe i veien for å operere med tre eller flere posisjoner, og oppfinnelsen vil også kunne opereres med kontinuerlig variable (og av sonespjelddetektoren detekterbare) sonespjeldposisjoner.

Selv om eksempelet nevner fem sonegrener knyttet til hver fellesgren, vil det for fagfolk være innlysende at oppfinnelsen kan benyttes med et hvilket som helst antall sonegrener pr. fellesgren, herunder bare én eller to sonegrener.

Med henvisning til fig. 2 skal en ytterligere variasjonsmulighet beskrives i det følgende. I det tilfellet at flere fellesgrener er tilknyttet hovedkanalnettet 209 i tillegg til den illustrerte fellesgrenen 201, vil det være fordelaktig å la viften 208 inngå i en ytterligere luftmengdereguleringssløyfe, der det er anordnet en ventilasjonskontroller (ikke vist) for styring av viften, som får sin måleinngang fra en mengdemåler anordnet i hovedkanalnettet 209 og sitt settpunkt generert ved en settpunktberegningsmodul som adderer settpunktene fra de ventilasjonskontrollerne som er anordnet i fellesgrenene (overført via en databuss slik som den sentrale bussen 207), multiplisert med en korreksjonsfaktor nær 1,0, og som benytter dette resultatet som settpunkt for luftmengde i hovedkanalnettet 209. Dette innebærer en løsning som er analog med den som benyttes i fellesgrenene.

I den detaljerte beskrivelsen er det omtalt bruken av en sentral, digital buss 206 og en lokal, digital buss 207. Alternativt kan kommunikasjonen skje over bare én buss.

Fagfolk vil innse at mange andre modifikasjoner og variasjoner kan tenkes innenfor oppfinnelsens rekkevidde. Oppfinnelsen skal derfor ikke anses begrenset til de

beskrevne eksemplene, men omfatter alle utførelsesformer som faller innenfor definisjonen gitt av de etterfølgende patentkrav.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for ventilasjonskontroll i en bygning som omfatter et antall ventilasjonssoner, hvor luft føres til minst en fellesgren (205) og derfra fordeles til et antall sonegrener (211, 221, 231, 241, 251) som fører til de enkelte soner, hvor fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: (a) å innhente statusinformasjon fra et sonespjeld (212, 222, 232, 242, 252) anbrakt i hver sonegren, og (b, c) å styre luftstrømningsraten som tilføres fellesgrenen (205) på grunnlag av den innhentede statusinformasjon, karakterisert ved at styringstrinnet (b, c) omfatter trinnene (b) å beregne, på grunnlag av nevnte innhentede statusinformasjon, et settpunkt for en ønsket luftstrømningsrate som skal fordeles fra fellesgrenen (205) til sonegrenene, herunder (bl) på bakgrunn av statusinformasjonen fra hvert sonespjeld, å velge en luftstrømningsrateverdi blant forhåndslagrede data i en tabell, og (b2) å sette nevnte settpunkt proporsjonalt med summen av nevnte luftstrømningsrateverdier, og (c) å regulere luftstrømningsraten "i fellesgrenen (205) til nevnte settpunkt.

2. Fremgangsmåte for ventilasjonskontroll i samsvar med krav 1, hvor innhentingstrinnet (a) omfatter (al) å adressere og avspørre en sonespjeldposisjonsdetektor (213, 223, 233, 243, 253) via en elektronisk kommunikasjonsforbindelse (206, 214, 224, 234, 244, 254), og (a2) å motta data som representerer posisjonen for sonespjeldet (212, 222, 232, 242, 252) via den elektroniske kommunikasjonsforbindelsen.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, hvor trinnet (b2) innbefatter å sette nevnte settpunkt lik summen av nevnte luftstrømningsrateverdier, multiplisert med en forhåndsbestemt faktor for å kompensere for lekkasjer eller andre forhold.

4. Fremgangsmåte for ventilasjonskontroll i samsvar med et av kravene 1-3, hvor det er anordnet et luftavtrekk (460) fra et avtrekkspunkt som er i ventilasjonsmessig forbindelse med sonene, via en avtrekkskanal (405), hvor luftstrømningsraten gjennom avtrekkskanalen (405) reguleres til en ønsket avtrekksluftstrømningsrate, idet fremgangsmåten ytterligere omfatter trinnet (d) å innstille den ønskede avtrekksluftstrømningsraten til nevnte settpunkt.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, hvor innstillingstrinnet (d) omfatter å overføre nevnte settpunkt til en luftstrømningsrateregulator (404) for avtrekkskanalen (405) via en elektronisk kommunikasjonsforbindelse.

6. Ventilasjonskontroller (204), omfattende inngangskretser, utgangskretser , en mikroprosessor og et styringsprogram inneholdt i et minne, karakterisert ved at kontrolleren ved eksekvering av styringsprogrammet er innrettet for å utføre en fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-5.

7. Dataprogram inneholdt i et minne eller på et lagringsmedium, innrettet for utførelse av en mikroprosessor i en ventilasjonskontroller, karakterisert ved at dataprogrammet inneholder instruksjoner som ved eksekvering av mikroprosessoren utfører en fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-5.