NO318276B1 - Fremgangsmate for bestemmelse av forskjeller i tidsstyring mellom radiosendere, samt radionett som benytter slik fremgangsmate - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for bestemmelse av forskjeller i tidsstyring mellom radiosendere, samt et radionett som benytter en slik fremgangsmåte. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse bestemmelse av tidsforskjeller mellom base- sender/mottakerstasjoner i et mobilradionett. Denne fremgangsmåten for å bestemme de virkelige tidsforskjellene, baseres på måling av de observerte tidsforskjeller.

I mobilradionett slik som GSM-systemet som benyttes i hele Europa, er det nødvendig at hver mobilstasjons posisjon er kjent for basestasjonene med tilstrekkelig nøyaktighet.

Det foreligger allerede noen fremgangsmåter for å bestemme lokasjonene for mobilstasjoner i et mobilradionett. For mange av lokaliseringsmetodene, slik som de som baseres på "tidsforskjell ved ankomst" (TDOA, Time Difference on Arrival eller "retnings-finning" (DF, Direction Finding), er det nødvendig at base-sender/mottakerstasjonene arbeider synkront i forhold til hverandre. I GSM-mobilradionettet, slik det for tiden benyttes i Europa, arbeider imidlertid basestasjonene asynkront i forhold til hverandre, eller synkroniseringen er ikke tilstrekkelig nøyaktig for lokaliseringsformål. Av denne grunn ville det være ønskelig å kjenne tidsstyrings-forskjellene for signalene som sendes av basestasjonene.

Publikasjonen US-A-5 128 925 beskriver en fremgangsmåte og et radionett slik som definert i de innledende deler av henholdsvis krav 1 og 9, hvor en pseudo-synkron overlevering utføres ved å bestemme takt-forskjellen mellom mottatte signaler i en mobilterminal. Siden mobilterminalens lokasjon ikke er kjent, bestemmes imidlertid taktforskjellen mellom basestasjonene bare på grunnlag av tidsmålinger.

Videre beskriver EP-A-0 767 594 et posisjonerings-system for mobilstasjoner, hvor en tidsforskjell som måles i en mobilstasjon, benyttes til å bestemme et estimat for mobilstasjonens lokasjon, basert på basestasjon-lokasjonskoordinater og klokke-informasjon. En taktforskjell mellom basestasjonene bestemmes ikke.

Endelig oppviser den senere utgitte publikasjonen WO 97/23785 (publisert 3. juli 1997) en fremgangsmåte for å bestemme tidsstyrings-forskjeller mellom flere basestasjoner ved å benytte en referansemottaker som befinner seg en kjent avstand fra basestasjonene. Tidsstyrings-forskjellen bestemmes på grunnlag av de kjente avstandene og målte tider.

Det er et mål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å bestemme tidsstyrings-forskjeller mellom flere radiosendere i et radionett, for å tilveiebringe økt nøyaktighet ved lokalisering av mobilstasjonene..

I samsvar med foreliggende oppfinnelse oppnås dette mål gjennom en fremgangsmåte slik som definert i krav 1, og gjennom et radionett slik som definert i krav 9.

På denne måten kan tidsstyringsforskjeller mellom de mange radiosenderne bestemmes. Hvis radiosenderne er basestasjoner i et mobilradionett, blir det således mulig å bestemme lokasjonen for en hvilken som helst mobiistasjon som beveger seg i et punkt i mobilradionettet, med mye høyere nøyaktighet enn hva som har vært mulig i den tidligere kjente teknikk. Dette krever i tillegg at de mobilstasjoner med posisjoner som skal beregnes, fastlegger tidsstyrings-informasjon for signaler som mottas fra de mange basestasjonene. Dessuten, siden kjennska-pen til taktforskjellene tillater at basestasjonene arbeider på pseudo-synkron må-te, kan måten overleveringer bevirkes på av mobilstasjonene, forbedres.

Fordelaktige utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse defineres i un-derkravene.

De foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse skal beskrives i detalj i det følgende, på eksempels form og med henvisning til de vedføyde teg-ningene. Fig. 1 er et diagram som illustrerer prinsippet ved bestemmelse av taktforskjellene mellom to basestasjoner i et mobilradionett, i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et diagram som viser et anvendelseseksempel på fremgangsmåten i samsvar med foreliggende oppfinnelse for å lokalisere mobilstasjoner i et mobilradionett. Fig. 3 er et diagram som viser et praktisk arrangement som fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes i, for å lokalisere mobilstasjoner i et GSM-system.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse sikter på å bestemme tidsstyrings-forskjellen for signaler som sendes av radiosendere i et radionett. Mer spesielt kan taktforskjellen for signaler som sendes av basestasjoner i et mobilradionett, bestemmes. Denne taktforskjellen, som tilsvarer synkroniserrngsfor-skjellen mellom basestasjonene, omtales som den sanne tidsforskjell. Når nett-verket synkroniseres, burde i teorien to basestasjoner sende TDMA-skurer i nøy-aktig samme tidspunkt, dvs. synkroniseringsfeilen mellom to basestasjoner i nettet burde være null. I praksis er imidlertid mobilradionettet, slik som GSM, normalt ikke synkronisert, og den sanne tidsforskjellen tilsvarer forskjellen i sendetids-punkter for to skurer fra to basestasjoner.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen baseres på beregning av forskjellen mellom den såkalte observerte tidsforskjell OTD (observed time difference) og den såkalte geometriske tidsforskjell GTD (geometric time difference). Den observerte tidsforskjell er summen av den sanne tidsforskjell og den geometriske tidsforskjell.

De forskjellige størrelser som benyttes i fremgangsmåten i samsvar med foreliggende oppfinnelse, skal forklares nærmere med henvisning til fig. 1, som illustrerer prinsippet ved bestemmelse av tidsstyrings-forskjellene mellom to basestasjoner BTS1 og BTS2. Mens Tt betegner tidspunktet når et første radiosignal sendes fra basestasjon BTS1, slik som illustrert i fig. 1, mottas dette første radiosignalet av mobilstasjonen MS på tidspunktet T3. På samme måte sendes et andre radiosignal av nabo-basestasjonen BTS2 på tidspunkt T2, og dette mottas av mobilstasjonen MS på tidspunkt T4.

Den observerte tidsforskjell, som også betegnes som tidsforskjell ved ankomst (TDOA, time difference on arrival), er tidsintervallet slik det observeres av mobilstasjonen, mellom mottaking av to signaler fra to forskjellige basestasjoner. Med henvisning til fig. 1 er den observerte tidsforskjell OTD som bestemmes kon-tinuerlig av selve mobilstasjonen, forskjellen mellom to mottakingstidspunkter T3 og T4: OTD = T3 - T4. Den sanne tidsforskjell RTD tilsvarer forskjellen i sendetids-punkt mellom signalene som sendes av de to basestasjonene, dvs. RTD = Tt - T2. Siden sendetidspunktene Tt og T2 ikke er kjent for mobilstasjonen, er heller ikke den sanne tidsforskjellen kjent for mobilstasjonen.

Videre representerer den geometriske tidsforskjellen GTD forskjellen i for-plantningstid for de to signalene som sendes av de to basestasjonene og mottas av mobilstasjonen. I samsvar med den illustrerte situasjonen i fig. 1, så er GTD = T3 - Ti - (T4 - T2). Med andre ord tilsvarer den geometriske tidsforskjellen den til-svarende forskjell mellom avstandene dt og d2 som disse to forskjellige basestasjonene ligger fra mobilstasjonen, dividert på hastigheten c for radiobølgefor-plantning, dvs. GTD = (di - d2)/c. Hvis de to basestasjonene befinner seg i samme avstand fra mobilstasjonen, så er GTD lik null, og den observerte tidsforskjellen forekommer bare på grunn av synkroniseringsforskjeller i nettet. Når basestasjonene er synkronisert med hverandre (dvs. RTD=null), så er i tillegg OTD lik GTD, og den observerte tidsforskjellen forekommer bare på grunn av de forskjellige po-sisjonene for basestasjonene og mobilstasjonen.

For å bestemme den observerte tidsforskjellen mellom signalene som sendes av basestasjonene, og for å beregne den sanne tidsforskjellen på grunnlag av dette, benyttes i tillegg et dedikert måleutstyr som noen av basestasjonene som fungerer som faste målestasjoner, er utstyrt med. I samsvar med denne utførel-sesform av foreliggende oppfinnelse er dette måleutstyret det såkalte "Site Test Mobile" (STM) som fremstilles av Nokia. Selvfølgelig begrenses ikke foreliggende oppfinnelse på noen måte til anvendelse av denne type måleutstyr STM, og en hvilken som helst annen type passende måleutstyr kan benyttes i stedet. I tillegg behøver ikke måleutstyret å være mobilt, men kan være plassert i en fast posisjon. For klarhets skyld vises bare et eneste måleutstyr STM i fig. 1, på et sted som befinner seg i en eller annen posisjon mellom de to basestasjonene BTS1 og BTS2.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan med fordel anvendes når det gjelder å lokalisere mobilstasjoner i området som dekkes av mobilradionettet. For å beregne et lokasjons-estimat for mobilstasjonen MS i mobilradionettet, er det, med henvisning til fig. 1, nødvendig å bestemme forskjellen mellom avstandene di og d2, som kan oppnås fra den geometriske tidsforskjell for mobilstasjonen i forhold til de to basestasjonene. For å beregne mobilstasjonens lokasjon er det selvfølgelig nødvendig å motta minst ett ytterligere signal fra en tredje basestasjon, som for klarhets skyld ikke er vist i fig. 1.

Prinsippet som ligger til grunn for anvendelsen av denne fremgangsmåten når det gjelder å lokalisere mobilstasjoner, skal beskrives mer nøyaktig i det føl-gende, og med henvisning til fig. 2. Beregningen av mobilstasjonens lokasjon i samsvar med denne metoden, baseres på det faktum at den mulige lokasjon for mobilstasjonen MS mellom to nabo-basestasjoner BTS ligger på en hyperbel, siden forskjellen mellom avstanden d1 fra mobilstasjonen til den første basestasjonen, og avstanden d2 mellom mobilstasjonen og den andre basestasjonen, er konstant. Med andre ord er angjeldende mobilstasjon underlagt en konstant verdi for observert tidsforskjell mellom signalene som mottas fra disse to basestasjonene. Siden måleresultatet har en viss feilmargin, er det mulige lokasjonsområdet for mobilstasjonen i virkeligheten et bånd som ligger mellom to hyperbler, og hvor bredden av båndet avhenger av måleresultatets feilmargin. Det mulig lokasjonsområdet illustreres med et grått område i fig. 2, mens den stiplede linjen representerer de målte, observerte tidsforskjellene. For å lokalisere mobilstasjonen faktisk, er det nødvendig å motta signaler fra minst tre basestasjoner. I dette til-felle befinner mobilstasjonen seg ved skjæringen for to hyperbler som oppnås fra to (konstante) observerte tidsforskjeller fra disse tre basestasjonene, (det er også mulig å danne en tredje hyperbel på grunnlag av signalene som mottas fra tre basestasjoner). Mobilstasjonens faktiske lokasjonsområde illustreres med et svart område ved skjæringen mellom de grå områdene i fig. 2. Hvis flere enn tre basestasjoner er tilgjengelige, og således flere observerte tidsforskjeller, kan det mulige lokasjonsområdet for mobilstasjonen reduseres videre, og derved øke nøyak-tigheten ved lokaliseringen av mobilstasjonen.

For faktisk å lokalisere en spesiell mobilstasjon på grunnlag av den geometriske tidsforskjellen, må den observerte tidsforskjellen OTD og den sanne tidsforskjellen RTD være kjente. Dessuten, for å bestemme den sanne tidsforskjellen, må de forskjellige basestasjonenes posisjoner, og posisjonen for måleutstyret STM, være kjente. Basestasjonenes posisjoner er forhåndsbestemte og definert av koordinater i et x-y-plan. Siden måleutstyrets posisjon også er kjent, kan de geometriske tidsforskjeller GTD i forhold til måleutstyret bli beregnet. Siden

den observerte tidsforskjellen OTD mellom signalene som mottas av måleutstyret, således bestemmes av måleutstyret, er det mulig å bestemme den sanne tidsfor-

skjellen RTD i samsvar med fremgangsmåten som er beskrevet i det ovenstående. Denne sanne tidsforskjellen beregnes ved å bestemme forskjellen mellom den geometriske tidsforskjellen GTD som tilsvarer avstandene mellom måleutstyret og basestasjonene, og den observerte tidsforskjellen OTD.

Siden den sanne tidsforskjellen er uavhengig av posisjonen som den bestemmes i, tilsvarer dessuten den beregnede verdien den sanne tidsforskjellen slik den observeres av mobilstasjonen. Etter bestemmelse av den observerte tidsforskjellen OTD i mobilstasjonen, sendes således den avledede verdien til en sentralenhet. Deretter kan den geometriske tidsforskjellen beregnes, og fra denne bestemmes avstandsforskjellene mellom mobilstasjonen og basestasjonene. På denne måte kan det tegnes en hyperbel på grunnlag av signalene som mottas fra to basestasjoner, siden én geometrisk tidsforskjell kan beregnes. Hvis signalene mottas fra tre basestasjoner, kan tre hyperbler tegnes ut fra to geometriske tidsforskjeller, og dette tillater at mobilstasjonens mulige lokasjon kan bestemmes.

Fig. 3 er et diagram som viser et praktisk arrangement som fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes i, for å bestemme en mobilstasjons lokasjon i et GSM-mobilradionett.

Slik det vises med en prikket linje i fig. 3, sendes RTD-resultatene som beregnes av måleutstyret STM, via en basestasjon-styringsenhet BSC, en mobil-sentral MSC og en kortmeldings-tjenestesentral SMS-SC til en lokasjons-tjenestesentral LSC. Alternativt kan måleutstyret bare rapportere de fastlagte OTD-resultatene til lokasjons-tjenestesentralen, som i sin tur beregner den sanne tidsforskjellen. Lokasjons-tjenestesentralen kan enten foreligge som en separat enhet i mobilradionettet, slik som vist i fig. 3, eller den kan foreligge på fordelt måte gjennom hele mobilradionettet, f.eks. i en hvilken som helst av basestasjonene. Slik det vises med en stiplet linje i fig. 3, kan i tillegg TDOA-informasjonen (eller OTD-resultatene) videresendes fra mobilstasjonen MS vanligvis via den be-tjenende basestasjonen BTS, basestasjon-styringsenheten BSC, mobilsentralen MSC og kortmeldings-tjenestesentralen SMS-SC til lokasjons-tjenestesentralen

LSC.

Generelt beregner da lokasjons-tjenestesentralen forskjellen mellom OTD-resultatene som sendes fra mobilstasjonen, og RTD-resultatene som sendes fra måletutstyret STM, for å beregne et lokasjons-estimat for mobilstasjonen MS. Med andre ord beregner lokasjons-tjenestesentralen lokasjonen for mobilstasjonen på grunnlag av den geometriske tidsforskjell som er forskjellen mellom den observerte tidsforskjell og den sanne tidsforskjell. Lokasjons-tjenestesentralen utmater så mobilstasjonens fastlagte posisjonskoordinater til et antall applikasjoner, (f.eks. applikasjon 1 og 2 vist i fig. 3), som har utstedt en forespørsel om lokasjon til lokasjons-tjenestesentralen på forhånd, vedrørende en spesiell mobilstasjon. En slik lokasjons-forespørsel igangsetter overføring av en OTD-forespørsel fra lokasjons-tjenestesentralen til mobilstasjonen.

Siden det er mulig at basestasjonenes tidsforskjeller varierer fra én måling til den neste, rapporteres OTD-resultatene som beregnes av måleutstyret, perio-disk til lokasjons-tjenestesentralen.

Slik det illustreres i fig. 3, er det ikke nødvendig at hver basestasjon BTS er forsynt med sitt eget måleutstyr STM. I byområder hvor mange basestasjoner ligger nær hverandre, kan det eksempelvis være tilstrekkelig å utstyre bare hver sjette basestasjon med et måleutstyr.

I samsvar med en annen foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, kan videre mobilstasjonen MS selv bestemme sin egen posisjon. For dette formål sendes de sanne tidsforskjellene RTD som beregnes enten av måleutstyret eller av lokasjons-tjenestesentralen, til mobilstasjonen. Mobilstasjonen bestemmer tidsinformasjonen for signalene som mottas fra flere basestasjoner, dvs. de observerte tidsforskjellene, og beregner den geometriske tidsforskjellen på samme måte som er beskrevet ovenfor. På grunnlag av den geometriske tidsforskjellen er mobilstasjonen i stand til selv å bestemme sin posisjon.

Mer nøyaktig kan de beregnede, sanne tidsforskjellene RTD, eller de observerte tidsforskjellene OTD, sendes fra måleutstyret STM til lokasjons-tjenestesentralen LSC ved bruk av en hvilken som helst av de følgende fire kanaler:

• kortmeldingstjenesten (SMS, short message service),

• udefinert tilleggs-tjenestedata (USSD, undefined supplementary service data), • en målerapport, en BSSMAP-melding og en melding mellom en mobil-sentral MSC og lokasjons-tjenestesenteret LSC, eller

• en helt ny melding.

Kortmeldingstjenesten er en spesiell GSM-tjeneste for å levere meldinger med kort tekst, enten fra en mobilstasjon til en annen, eller fra en sentral basestasjon til alle mobilstasjoner i et bestemt geografisk område. I praksis implemente-res kortmeldingstjenesten som en forbindelsesløs protokoll, og meldingene sendes på én av signalerings-kanalene (enten på den langsomme, tilhørende styringskanal (SACCH, Slow Associated Control Channel), eller den enkeltstående, dedikerte styringskanal (SDCCH, Stand Alone Dedicated Control Channel)).

Videre er de udefinerte tilleggs-tjenestedata (USSD) data med innhold som ikke defineres med noen spesifikasjon. Disse data kan benyttes av en operatør for å implementere nye, operatør-spesifikke tjenester.

I tillegg benyttes BSSMAP-meldinger (base station system management application part messages) i kommunikasjonen mellom mobilsentralen MSC og basestasjonsystemet BSS. Disse meldingene støtter alle prosedyrer mellom mo-bilsentalen og basestasjonsystemet som krever informasjonsbehandling angåen-de enkelt-anrop og ressursstyring.

I samsvar med den utførelsesform som vises i fig. 3, benyttes kortmeldingstjenesten SMS for overføring av OTD-forespørsler og -resultater mellom basestasjonene BTS og mobilstasjonen MS. I samsvar med denne utførelsesformen benyttes videre SMS-kanalen også for overføring av RTD-resultatene i oppi in k-retningen fra måleutstyret STM til lokasjons-tjenestesentralen LSC.

Bruken av SACCH-kanalen for overføring av måleinformasjon har de føl-gende fordeler. Siden en SACCH-skur sendes med intervaller på 480 millisekund i GSM-systemet, sendes måleinformasjonen tilstrekkelig ofte. Videre kan måleinformasjonen også sendes under en pågående samtale. Siden en allerede eksi-sterende kanal benyttes for sending av tilleggsinformasjon, er det dessuten slik at verken belastningen på radioforbindelsen økes, eller at de overførte talesignale-nes kvalitet svekkes.

Måleprosessen i måleutstyret STM kan utløses og styres ved å sende et spesielt måleordre-signal som en RTD-forespørsel eller kommando ved bruk av f.eks. kortmeldingstjenesten eller de udefinerte tilleggs-tjenestedata for sending til måleutstyret. Overføringen av ordresignalet ved bruk av kortmeldingstjenesten representeres på nytt av den prikkede linjen i fig. 3. Dette ordresignalet kan inne-holde følgende informasjon:

• antallet målesett i én SMS-melding,

• målehyppigheten (f.eks. én gang hvert 30. sekund),

• målingens varighet (f.eks. de neste 10 minutter, fem SMS-meldinger eller helt til en stopp-ordre mottas), og

• identifisering av de basestasjoner BTS som måles.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse, og siden den sanne tidsforskjell mellom de flere basestasjonene kan bestemmes nøyaktig, blir det således mulig å bestemme nøyaktig lokasjonene for mobilstasjoner som befinner seg et eller annet sted i mobilradionettet. Eksperimentet har vist i detalj at det er mulig å reduse-re gjennomsnittsfeilen ved mobilstasjon-lokalisering til omtrent 300 m. Informasjon om en mobilstasjons posisjon kan dessuten oppnås hurtig og med korte intervaller, fordi posisjons-informasjonen blir tilgjengelig i sanntid.

Ifølge ovenstående beskrivelse befinner dessuten måleutstyret seg i basestasjonen. Dette har de følgende fordeler: siden antennen for å motta signalene befinner seg ved basestasjonens antenne, har den i mange tilfeller siktlinje-forbindelse med andre basestasjoner. Som resultat av dette er svekningen mellom signaler som mottas fra nabo-basestasjoner, lav. Siden det bare er nødvendig med noen programvare-modifiseringer i mobilstasjonen, er det videre bare nød-vendig med små ekstra anstrengelser. Foreliggende oppfinnelse kan således rea-liseres nesten uten ytterligere kostnad. I tillegg kan måleutstyret selvfølgelig også benyttes til andre formål. Det er imidlertid heller ikke nødvendig at måleutstyret befinner seg i basestasjonen, og måleutstyret kan selvfølgelig befinne seg på en annen passende plass.

I ovenstående beskrivelse er anvendelse av fremgangsmåten i basestasjoner i et mobilradionett beskrevet som et eksempel. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan imidlertid selvfølgelig anvendes for å bestemme tidsforskjellene mellom flere radiosendere i en hvilken som helst type radionett.

Selv om ovenstående beskrivelse har henvist til det Pan-europeiske, digi-tale, celledelte radionettet GSM som et eksempel, kan videre foreliggende oppfinnelse anvendes med noen modifikasjoner i et hvilket som helst annet digitalt system. F.eks. kan foreliggende oppfinnelse også anvendes i DCS1800/1900-systemet, eller i JDC-systemet som benyttes i Japan.

Det skal forstås at ovenstående beskrivelse er laget bare med henvisning

til de foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Derfor skal foreliggende oppfinnelse ikke begrenses til de ovenstående foretrukne utførelsesformer, men den er også ment å dekke eventuelle variasjoner og modifikasjoner som kan foretas av en fagmann innen teknikken, innen omfanget av foreliggende oppfinnelse slik den defineres i de vedføyde kravene.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for å bestemme forskjeller (RTD) i tidsstyring mellom flere radiosendere (BTS), omfattende de trinn å: bestemme tidtakings-informasjon (OTD) for signaler som mottas med måleanordninger (STM) fra de flere radiosenderne (BTS); og å bestemme forskjellene (RTD) i tidsstyring mellom de flere radiosenderne (BTS) på grunnlag av denne tidtakings-informasjonen (OTD) som bestemmes med måleanordningene (STM), karakterisert ved de trinn å tilveiebringe måleanordningene (STM) i en kjent lokasjon; utføre trinnet for å bestemme tidsforskjellene ved å benytte henholdsvise avstandsforskjeller mellom de flere radiosenderne (BTS) og måleanordningene (STM); og å styre bestemmelsen av disse forskjeller i tidsstyring ved å sende et ordresignal fra en lokasjons-tjenestesentral.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at radiosenderne er basestasjoner (BTS) i et mobilradionett.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved de trinn å: bestemme tidtakings-informasjon (OTD) for signaler som mottas i mobilstasjonen (MS) fra de flere basestasjonene (BTS); og å bestemme lokasjonen for mobilstasjonen (MS) på grunnlag av tidtakings-informasjonen (OTD) som er bestemt av mobilstasjonen (MS), og forskjellene (RTD) i tidsstyring mellom de flere basestasjonene (BTS).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at tidtakings-informasjonen (OTD) sendes med bruk av kortmeldingstjenesten (SMS), udefinerte tilleggs-tjenestedata USSD eller en BSSMAP-melding.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at forskjellene (RTD) i tidsstyring sendes ved bruk av kortmeldingstjenesten (SMS) udefinerte tilleggs-tjenestedata USSD eller en BSSMAP-melding.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 3 til 5, karakterisert ved at ordresignalet sendes med bruk av kortmeldingstjenesten (SMS) eller definerte tilleggs-tjenestedata USSD, og at ordresignalet inneholder noe av følgende informasjon: antallet målesett i én melding, målehyppigheten, varigheten av målingen og identifisering av de basestasjoner (BTS) som måles.

7. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at én eller flere av de flere radiosenderne (BTS) er utstyrt med måleanordningene (STM).

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at måleanordningene (STM) er anordnet i avstand fra enhver av de flere radiosenderne (BTS).

9. Radionett, omfattende flere radiosendere (BTS) og måleanordninger (STM) for å bestemme tidtakings-informasjon (OTD) for signaler som mottas fra de flere radiosenderne (BTS), hvor måleanordningene (STM) er innrettet for å bestemme forskjeller (RTD) i tidsstyring mellom de flere radiosenderne (BTS) på grunnlag av tidtakings-informasjonen (OTD) som bestemmes av måleanordningene (STM), karakterisert ved at måleanordningene (STM) er anbrakt i en kjent lokasjon; og at måleanordningene (STM) er innrettet for å utføre bestemmelsen av forskjellen i tidsstyring på grunnlag av henholdsvise avsstandsforskjeller mellom de flere radiosenderne (BTS) og måleanordningene (STM), idet bestemmelsen av forskjellen i tidsstyring styres på grunnlag av et ordresignal som mottas fra en lokasjons-tjenestesentral (LSC).

10. Radionett i følge krav 9, karakterisert ved at én eller flere av de flere radiosenderne (BTS) er utstyrt med måleanordningene (STM).

11. Radionett ifølge krav 9, karakterisert ved at måleanordningene (STM) er anordnet i avstand fra de flere radiosenderne (BTS).

12. Radionett ifølge et av kravene 9 til 11, karakterisert ved at radionettet er et mobilradionett, og at radiosenderne er basestasjoner (BTS).

13. Radionett ifølge krav 12, karakterisert ved at en mobilstasjon (MS) er innrettet til å bestemme tidtakings-informasjon (OTD) for signaler sendt fra de flere basestasjonene (BTS); og at mobilstasjonens (MS) lokasjon bestemmes på grunnlag av tidtakings-informasjonen (OTD) bestemt i mobilstasjonen (MS) og forskjellene (RTD) i tidsstyring mellom de flere basestasjonene (BTS).

14. Radionett ifølge krav 13, karakterisert ved at mobilstasjonens (MS) lokasjon bestemmes i lokasjons-tjenestesentralen (LSC).

15. Radionett ifølge krav 14, karakterisert ved at lokasjons-tjenestesentralen (LSC) er romlig fordelt i mobilradionettet.

16. Radionett ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at tidtakings-informasjonen (OTD) sendes fra måleanordningene (STM) til lokasjons-tjenestesentralen (LSC), eller fra mobilstasjonen (MS) til lokasjons-tjenestesentralen (LSC) ved bruk av kortmeldingstjenesten (SMS), udefinerte tilleggs-tjenestedata USSD eller en BSSMAP-melding.

17. Radionett ifølge et av kravene 14 til 16, karakterisert ved at forskjellene i tidsstyring (RTD) sendes fra måleanordningene (STM) til lokasjons-tjenestesentralen (LSC) med bruk av kortmeldingstjenesten (SMS), udefinerte tilleggs-tjenestedata USSD eller en BSSMAP-melding.

18. Radionett ifølge et av kravene 13 til 17, karakterisert ved at ordresignalet sendes ved å benytte kortmeldingstjenesten (SMS) eller udefinerte tilleggs-tjenestedata USSD, og at ordresignalet inneholder noe av følgende informasjon: antallet målesett i én melding, målehyppigheten, varigheten av målingen og identifisering av de basestasjoner (BTS) som måles.

19. Mobilstasjon innrettet til å plasseres i et mobilradionett i henhold til et av kravene 12 til 18, karakterisert ved at mobilstasjonen (MS) omfatter bestemmelsesmidler som er innrettet for å bestemme mobilstasjonens posisjon på grunnlag av tidtakings-informasjon (OTD) for signaler som mottas fra flere basestasjoner (BTS), og forskjeller i tidsstyring (RTD) mellom de flere basestasjonene (BTS), sendt til mobilstasjonen (MS), idet forskjellene (RTD) i tidsstyring bestemmes ved hjelp av måleanordninger (STM) i nettet på grunnlag av henholdsvise avstandsforskjeller mellom de flere basestasjoner (BTS) og måleanordningene (STM), idet bestemmelsen av forskjellene (RTD) i tidsstyring styres på grunnlag av et ordresignal fra en lokasjons-tjenestesentral.