NO318004B1 - Fremgangsmate og innretning for en variabel optisk attenuator - Google Patents

Fremgangsmate og innretning for en variabel optisk attenuator Download PDF

Info

Publication number
NO318004B1
NO318004B1 NO20024265A NO20024265A NO318004B1 NO 318004 B1 NO318004 B1 NO 318004B1 NO 20024265 A NO20024265 A NO 20024265A NO 20024265 A NO20024265 A NO 20024265A NO 318004 B1 NO318004 B1 NO 318004B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
electrodes
prism
voltages
membrane
optical
Prior art date
Application number
NO20024265A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20024265D0 (no
Inventor
Anders Malthe Sorensen
Even Zimmer
Trond Naterstad
Bengt Jacobson
Original Assignee
Photonyx As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Photonyx As filed Critical Photonyx As
Priority to NO20024265A priority Critical patent/NO318004B1/no
Publication of NO20024265D0 publication Critical patent/NO20024265D0/no
Priority to AU2003263690A priority patent/AU2003263690A1/en
Priority to KR1020047006865A priority patent/KR100637917B1/ko
Priority to PCT/NO2003/000304 priority patent/WO2004023197A1/en
Priority to EP03794360A priority patent/EP1535108A1/en
Priority to JP2004533890A priority patent/JP2005525604A/ja
Priority to US10/656,009 priority patent/US6897995B2/en
Priority to CNB031255574A priority patent/CN100520485C/zh
Publication of NO318004B1 publication Critical patent/NO318004B1/no

Links

Classifications

    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02F—OPTICAL DEVICES OR ARRANGEMENTS FOR THE CONTROL OF LIGHT BY MODIFICATION OF THE OPTICAL PROPERTIES OF THE MEDIA OF THE ELEMENTS INVOLVED THEREIN; NON-LINEAR OPTICS; FREQUENCY-CHANGING OF LIGHT; OPTICAL LOGIC ELEMENTS; OPTICAL ANALOGUE/DIGITAL CONVERTERS
    • G02F1/00—Devices or arrangements for the control of the intensity, colour, phase, polarisation or direction of light arriving from an independent light source, e.g. switching, gating or modulating; Non-linear optics
    • G02F1/29—Devices or arrangements for the control of the intensity, colour, phase, polarisation or direction of light arriving from an independent light source, e.g. switching, gating or modulating; Non-linear optics for the control of the position or the direction of light beams, i.e. deflection
    • G02F1/292—Devices or arrangements for the control of the intensity, colour, phase, polarisation or direction of light arriving from an independent light source, e.g. switching, gating or modulating; Non-linear optics for the control of the position or the direction of light beams, i.e. deflection by controlled diffraction or phased-array beam steering
    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02B—OPTICAL ELEMENTS, SYSTEMS OR APPARATUS
    • G02B26/00—Optical devices or arrangements for the control of light using movable or deformable optical elements
    • G02B26/004—Optical devices or arrangements for the control of light using movable or deformable optical elements based on a displacement or a deformation of a fluid
    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02B—OPTICAL ELEMENTS, SYSTEMS OR APPARATUS
    • G02B26/00—Optical devices or arrangements for the control of light using movable or deformable optical elements
    • G02B26/08—Optical devices or arrangements for the control of light using movable or deformable optical elements for controlling the direction of light
    • G02B26/0808—Optical devices or arrangements for the control of light using movable or deformable optical elements for controlling the direction of light by means of one or more diffracting elements
    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02B—OPTICAL ELEMENTS, SYSTEMS OR APPARATUS
    • G02B5/00—Optical elements other than lenses
    • G02B5/18—Diffraction gratings
    • G02B5/1814—Diffraction gratings structurally combined with one or more further optical elements, e.g. lenses, mirrors, prisms or other diffraction gratings
    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02B—OPTICAL ELEMENTS, SYSTEMS OR APPARATUS
    • G02B5/00—Optical elements other than lenses
    • G02B5/18—Diffraction gratings
    • G02B5/1828—Diffraction gratings having means for producing variable diffraction
    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02B—OPTICAL ELEMENTS, SYSTEMS OR APPARATUS
    • G02B6/00—Light guides; Structural details of arrangements comprising light guides and other optical elements, e.g. couplings
    • G02B6/24—Coupling light guides
    • G02B6/26—Optical coupling means
    • G02B6/264—Optical coupling means with optical elements between opposed fibre ends which perform a function other than beam splitting
    • G02B6/266—Optical coupling means with optical elements between opposed fibre ends which perform a function other than beam splitting the optical element being an attenuator
    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02B—OPTICAL ELEMENTS, SYSTEMS OR APPARATUS
    • G02B6/00—Light guides; Structural details of arrangements comprising light guides and other optical elements, e.g. couplings
    • G02B6/24—Coupling light guides
    • G02B6/26—Optical coupling means
    • G02B6/28—Optical coupling means having data bus means, i.e. plural waveguides interconnected and providing an inherently bidirectional system by mixing and splitting signals
    • G02B6/293—Optical coupling means having data bus means, i.e. plural waveguides interconnected and providing an inherently bidirectional system by mixing and splitting signals with wavelength selective means
    • G02B6/29304—Optical coupling means having data bus means, i.e. plural waveguides interconnected and providing an inherently bidirectional system by mixing and splitting signals with wavelength selective means operating by diffraction, e.g. grating
    • G02B6/29305—Optical coupling means having data bus means, i.e. plural waveguides interconnected and providing an inherently bidirectional system by mixing and splitting signals with wavelength selective means operating by diffraction, e.g. grating as bulk element, i.e. free space arrangement external to a light guide
    • G02B6/29313—Optical coupling means having data bus means, i.e. plural waveguides interconnected and providing an inherently bidirectional system by mixing and splitting signals with wavelength selective means operating by diffraction, e.g. grating as bulk element, i.e. free space arrangement external to a light guide characterised by means for controlling the position or direction of light incident to or leaving the diffractive element, e.g. for varying the wavelength response
    • G02B6/29314—Optical coupling means having data bus means, i.e. plural waveguides interconnected and providing an inherently bidirectional system by mixing and splitting signals with wavelength selective means operating by diffraction, e.g. grating as bulk element, i.e. free space arrangement external to a light guide characterised by means for controlling the position or direction of light incident to or leaving the diffractive element, e.g. for varying the wavelength response by moving or modifying the diffractive element, e.g. deforming
    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02B—OPTICAL ELEMENTS, SYSTEMS OR APPARATUS
    • G02B6/00—Light guides; Structural details of arrangements comprising light guides and other optical elements, e.g. couplings
    • G02B6/10—Light guides; Structural details of arrangements comprising light guides and other optical elements, e.g. couplings of the optical waveguide type
    • G02B6/12—Light guides; Structural details of arrangements comprising light guides and other optical elements, e.g. couplings of the optical waveguide type of the integrated circuit kind
    • G02B2006/12083—Constructional arrangements
    • G02B2006/12107—Grating
    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02F—OPTICAL DEVICES OR ARRANGEMENTS FOR THE CONTROL OF LIGHT BY MODIFICATION OF THE OPTICAL PROPERTIES OF THE MEDIA OF THE ELEMENTS INVOLVED THEREIN; NON-LINEAR OPTICS; FREQUENCY-CHANGING OF LIGHT; OPTICAL LOGIC ELEMENTS; OPTICAL ANALOGUE/DIGITAL CONVERTERS
    • G02F1/00—Devices or arrangements for the control of the intensity, colour, phase, polarisation or direction of light arriving from an independent light source, e.g. switching, gating or modulating; Non-linear optics
    • G02F1/29—Devices or arrangements for the control of the intensity, colour, phase, polarisation or direction of light arriving from an independent light source, e.g. switching, gating or modulating; Non-linear optics for the control of the position or the direction of light beams, i.e. deflection
    • G02F1/31—Digital deflection, i.e. optical switching
    • G02F1/315—Digital deflection, i.e. optical switching based on the use of controlled internal reflection
    • G—PHYSICS
    • G02—OPTICS
    • G02F—OPTICAL DEVICES OR ARRANGEMENTS FOR THE CONTROL OF LIGHT BY MODIFICATION OF THE OPTICAL PROPERTIES OF THE MEDIA OF THE ELEMENTS INVOLVED THEREIN; NON-LINEAR OPTICS; FREQUENCY-CHANGING OF LIGHT; OPTICAL LOGIC ELEMENTS; OPTICAL ANALOGUE/DIGITAL CONVERTERS
    • G02F2201/00—Constructional arrangements not provided for in groups G02F1/00 - G02F7/00
    • G02F2201/30—Constructional arrangements not provided for in groups G02F1/00 - G02F7/00 grating
    • G02F2201/305—Constructional arrangements not provided for in groups G02F1/00 - G02F7/00 grating diffraction grating

Landscapes

  • Physics & Mathematics (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Optics & Photonics (AREA)
  • Nonlinear Science (AREA)
  • Optical Modulation, Optical Deflection, Nonlinear Optics, Optical Demodulation, Optical Logic Elements (AREA)
  • Optical Couplings Of Light Guides (AREA)
  • Optical Communication System (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse er relatert til en innretning og en fremgangsmåte så vel som anvendelser av en variabel optisk attenuator (VOA), og spesielt for å kontrollere lys i en optisk fiber ved et justerbart dynamisk gitter i et system for optisk kommunikasjon, i henhold til de vedlagte, selvstendige krav 1 og S, og ved de utførelsesformer som er angitt i de vedlagte, uselvstendige krav.
Etterspørselen etter båndbredde for kommunikasjon og informasjonsutveksling har vokst eksponentielt. Overføringskapasiteten har kunnet akselerere særlig takket være introduksjonen av teknologi for optisk bølgelengdemultipleksing for å kunne sende flere uavhengige optiske signaler i den samme optiske fiberen. Aktive komponenter er nødvendige i tillegg til den passive optiske fiberen for å generere, forsterke, rute og filterre signaler. Dette har ført til utvikling av et bredt spekter av teknologier for å manipulere lys i en optisk fiber. Slike komponenter omfatter filter, svitsjer, forsterkere og attenuatorer (dempere). Uheldigvis bremser den høye kostnaden for mer avanserte komponenter utbyggingen av optiske kommunikasjonssystemer og introduksjonen av heloptiske nettverk. Det er derfor nødvendig å utvikle kostnadseffektive komponenter som har de nødvendige spesifikasjoner, men tillater likevel produksjon og sammenstilling med lav kostnad. Optiske kommunikasjonssystem er i bruk innenfor telekommunikasjon, lokale nettverk, regionale nettverk, distribusjon av televisjon og video, instrumenteringsnettverk osb. sammen med alle andre typer kommunikasjonssystem der optiske metoder er best egnet for å kommunisere symboler, meldinger og signaler.
En komponent av særlig etterspørsel i fiberoptiske kommunikasjonssystemer er den variable optiske attenuatoren eller demperen. Attenuatorer er brukt som selvstendige komponenter f.eks. for å kompensere for aldringseffekter i andre komponenter og for å unngå metning av optiske detektorer. Imidlertid finnes det mer dynamiske nettverksstrukturer slik som i et he helt optisk nettverk, der signalstyrken fra ulike kilder eller transmisjons veier varierer betydelig. Dette gjør det nødvendig å introdusere rekonfigurerbare eller dynamisk variable optiske attenuatorer. Variable optiske attenuatorer er også sentrale deler av moduler som f.eks. signalutjevnere og optiske multipleksere som kan svitsje bølgelengder både inn og ut fra en optisk fiber. Det er særlig muligheten til å skalere opp teknologien i antall optiske kanaler som vil avgjøre den endelige prisen på modulen.
Den følgende listen av publikasjoner representerer tidligere nyskaping innefor fagfeltet: GB 2 265 024 - Geoffry Martland Proudly -15.09.1993 - A spatial light modulator assembly, US 3,835,346 - Fred Mast et. al -10.09.1974 - Cathode Ray Tube, US 5,867,301 - Graig D. Engle - 02.02.1999 - Phase Modulating Device, US 4,879,602 - 07.11.1989 - William E. Glenn et. al - Electrode Patterns for Solid State Light Modulator, US 5,116,674 - 26.05.1992 - Beat Schmidhalter et. al - Composite Structure, US 5,221,747 - 22.06.1993 - Gerald R. Goe et. al - improved Process and Catalyst for the Preparation of 2,2'Bipyrdilys, US 4,529,620 - 16.07.1985 - William E. Glenn - Method of Making Deformable Light Modulator Structure, US 4,857,978 - 15.08.89 - Efim Goldburt et. al - Solid State Light Modulator Incorporating Metallized Gel and Method of Metallization, US 4,900,136 -13.02.1990 - Efim Goldburt et. al - Method of Mettalizing Silica-Containing Gel and Solid State Light Modulator incorporating the Metallized Gel, WO 99/09440 - 25.02.1999 - Foster Miller inc. - Switch able Optical Components, WO 01/48531 - 05.07.01 - Yury Guscho - Optical Systems.
Flere realiseringer har blitt foreslått for justerbare diffraksjonsgitter for anvendelse i fiberoptiske komponenter. En av de kjente metodene er diffraktive mikroelektromekaniske systemer (D-MEMS). Denne teknologien er tilgjengelig fra f.eks. LightConnect og Silicon Light Machines. Disse innretningene er basert på et bevegelig diffraksjonsgitter som består av minst to separate deler. En stasjonær reflekterende bunnoverflate og et bevegelig sett med tynne blader (gitteret) er begge etset ut av silisium. Bladene kan beveges opp og ned vha. et passende elektrisk felt. Dette resulterer i et diffraksjonsgitter der lysets effektive faseskift er gitt av den relative posisjonen av bladene og den reflekterende overflaten under. Dette tillater gitteret å bli skrudd av og på (aktivisert og de-aktivisert) med en responstid på noen få millisekunder. Imidlertid trengs en spenning i størrelsesorden ti til noen hundre volt for å flytte bladene. Denne innretningen kan brukes til å implementere effektive variable attenuatorer, men bladene må etses ut av silisium. Dette er en kostbar prosess der utbyttet går dramatisk ned når systemstørrelsen øker. Komponenter realisert som D-MEMS er derfor effektive, men kostbare.
Den nærværende oppfinnelsen sikter mot å ha samme ytelse som D-MEMS, men med like enkel og ukomplisert framstillingsprosess som Liquid Crystal (LC) eller Liquid Crystal On Silicon (LCOS). Den nærværende oppfinnelsen er basert på justerbare overflatediffraksjonsgitter. Slike gitter har vært publisert i faglitteraturen og i patenter. F.eks. så er vår foretrukne realisering basert på arrangementet beskrevet i artikler og bøker publisert av Guscho i Russland (Guscho: Physics of Reliefography, 1992 Nauka Moscow) og i den internasjonale patentsøknaden WO 01/48531 av Yuri Guscho. Disse eksemplene på optiske systemer er hovedsaklig fokusert på projektorteknologi. Imidlertid kan utførelser i samsvar med nærværende oppfinnelse også baseres på modulatorer med overflatebelegning som beskrevet av Engle (US 5,867,301). De grunnleggende prinsipper for disse modulatorene er velkjente og har vært brukt for projektor formål siden introduksjonen av Eidophorprojektoren for nesten 50 år siden. Imidlertid er kontrasten av lyset på skjermen svært viktig for projektor anvendelser. Disse anvendelsene har derfor vært basert på å utnytte lyset i første og andre ordens diffraksjonsmaksima. For anvendelse i fiberoptiske komponenter er det lyset i nulte ordens diffraksjonsmaksimum som blir anvendt.
Den britiske patentsøknaden GB 2 265 024 beskriver en romlig lysmodulator sammenstilt av et deformerbart materiallag som kan deformeres som respons på variasjon i et elektrostatisk felt eller potensialdifferanse. Den tekniske løsningen beskrevet i denne patentsøknaden er basert på det fysiske fenomenet kalt frustrert total intern refleksjon (FTIR) fra en overflate som alltid er umodulert og derfor alltid perfekt plan. Se side 11 (bunn) og side 12 (topp): 'Fordelene med sammenstillingene i figur 1 og 2 er at lesestrålen bare ser en flat overflate som er grenseflata 7 og ikke passerer gjennom eller blir reflektert av en fysisk deformert overflate slik som i en konvensjonell modulator som anvender et deformerbart lag<*>.
Den innkommende lesetrålen har en slik innfallsvinkel til den plane overflaten 7 at total indre refleksjon (TIR) oppnås. TIR er karakterisert ved eksistensen av et såkalt evanescent felt på den siden av den reflekterende overflata som er på motsatt side av den innkommende strålen. Dette evanescente feltet transporterer ingen energi, og feltstyrken er proporsjonal med uttrykket e(' 2lt'^ der z representerer avstanden til den reflekterende flata 4 og A. er den optiske bølgelengda i gassmediet (se side 50 i '7th Edition of'Principles of Optics' by Max Born and Emil Wolf, Cambridge University Press'). Den effektive penetrasjonsdybden inn i gassmediet 6 er av størrelsesorden l/ 2n som er mindre enn den optiske bølgelengda.
En modulert overflate befinner seg i nærheten av den reflekterende overflata, men på motsatt side relativt den innkommende lesestrålen. Medium 6 er en gass og ligger mellom 7 og 10. Dette medfører at det deformerbare materialet 5 og/eller lag 10 er i kontakt kun med det evanescente feltet fra lesestrålen. Det er derfor bare det evanescente feltet fra lesestrålen som er påvirket av den lokale romlige modulasjonen av brytingsindeksen. Se siste setning på side 8 og første på side 9: 'Amplitudemodulasjon av den innkommende lesestrålen 2 er skapt av lokal forstyrrelse av den totale indre refleksjonen (TIR) av strålen som gjennomgår TIR ved overflata 7 mellom det første laget 1 og gassen i mellomrommet 6,....Denne forstyrrelsen av den totale indre refleksjonen fører til frustrert TIR og en lokal endring i refleksjonskoeffisienten for laserstrålen i det punktet.'.
Delen av den innkommende lysstrålen som ikke blir totalreflektert pga. den frustrerte TIR, blir transmittert gjennom lag 7 og absorbert av etterfølgende lag og/eller betegninger (se midten av side 3).
Ett aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er basert på at det innkommende lyset blir reflektert fra en overflate som selv er romlig modulert og derfor perfekt plan kun når full TIR er ønsket.
Et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er at den romlig modulerte overflaten og/eller dens overflatebehandling (dersom tilstede) er derfor alltid i kontakt med det ikke-evanescente feltet til det innkommende lyset.
Ytterligere et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er at ingen del av det innkommende lyset blir absorbert i komponenten: Hele lysintensiteten forplanter seg ut av komponenten, bare retningen er kontrollert av overflatemodulasjonen av gelen eller membranen.
Ytterligere et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er at den tillater lys i nulte diffraksjonsorden å bli justert kontinuerlig fra full intensitet til en demping på 20 dB,
eller mer. Sammen med en kombinasjon av driverelektronikk og optiske løsninger for å sende lyset inn og ut av modulatoren utgjør oppfinnelsen en metode og innretning for et justerbart overflatediffraksjonsgitter for anvendelser slik som variabel optisk attenuator i optiske kommunikasjonssystemer. Figur 1 viser en innretning i samsvar med et eksempel på en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 2 viser et eksempel på et utlegg av silisiumbrikka i samsvar med et eksempel på utførelse av foreliggende oppfinnelse.
Figur 3 viser teoretiske utregninger av intensiteten i ulike diffraksjonsmaksima.
Figur 4 viser et sideperspektiv av modulatoren i samsvar med utførelsen vist i figur 1. Figur 5 viser intensiteten i ulike diffraksjonsmaksima som funksjon av amplituden av gelmodulasjonen for konisk diffraksjon. Figur 6 viser intensiteten i ulike diffraksjonsmaksima som funksjon av amplituden av gelmodulasjonen for diffraksjon med innfallsplan normalt på elektroderetninga. Figur 7 viser intensiteten i hvert diffraksjonsmaksima ved konisk diffraksjon som funksjon av tykkelsen på det sagtannformede gitteret.
Figur 8 viser et eksempel på utførelse av den foreliggende oppfinnelsen.
Figur 9 viser et blokkdiagram av et eksempel på utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 10 viser en dobbelpasskonfigurasjon som opererer i Fraunhofer-regime, en fiber er brukt for å knytte sammen kollimajorparet; Figur 11 viser en multipass-konfigurasjon med monterte kollimatorer som opererer i Fresnel-regime, lysstrålen er 0,4 mm, kollimatorene er 2,8 mm i diameter og glassets tykkelse der multipass skjer, er 0,7 mm. Figur 12 viser utlegget av en tikanalsinnretning i samsvar med nærværende oppfinnelse. Figur 13 viser tilbakekopling i et eksempel på en utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 14 viser en typisk operasjonssekvens i et tilbakekoplingssystem i samsvar med en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Figur 15 viser to 1x2 svitsjer side ved side og fordeling av optisk intensitet mellom de to utgangene på lx2svitsj som funksjon av gelamplituden. Figur 16 viser et eksempel på DGE-elementet med integrert VOA-element;
Figur 17 viser VOAen og svitsjefunksjon.
Figur 18 viser dannelse av sagtannprofil i samsvar med foreliggende oppfinnelse.
Foreliggende oppfinnelsen er baser på diffraksjon av lys vha. modulasjon av overflaten i et tynt gellag eller en membran med tilsvarende optiske og mekaniske egenskaper. Det grunnleggende modulatordesignet og prinsippene er vist i figur 1.
Modulatoren består av et tynt gel lag (eller membran) festet til et transparent prisme. Gelens (membranens) brytningstall er tilpasset prismets, og gelen (membranen) har lav absorpsjon av lys i både det synlige og det infrarøde området (mindre enn 2 % for et typisk system). Gellaget er typisk 15-30 mikrometer tykt. Elektrodene er prosessert på et flatt substrat (fig. 2) separert fra gel overflata av et tynt luftgap (5-10 mikrometer tykt). Avstanden kan anordnes på ulike måter som vil være kjent for en fagmann.
En forspenning (biasspenning) er satt opp over gelen og luftgapet. Resultatet av det elektriske feltet er en kraft som påvirker geloverflaten. I tillegg er det mulig å individuelt adressere hver enkelt elektrode. Ved å legge på en lokal signalspenning påvirkes overflata av krefter som resulterer i en lokal overflatemodulasjon. Responstida til den elastiske overflata er rask og av størrelsesorden noen titalls mikrosekunder. Imidlertid finnes også ulike ladnings- og relaksjonsprosesser over lengre tidsskalaer i gelen. Dette resulterer i en sakte drift av overflatemodulasjonen med en tidsskala fra mikrosekunder til minutter. Den nærværende oppfinnelsen har arrangementer for tilbakekopling for å oppnå stabil operasjon (beskrevet senere i teksten).
Den typiske dimensjonen av det aktive området (elektrodene) på eksempelet på en modulatorutførelse vist i figur 2 er 3mm x 6mm. Elektrodene er plassert som motstående kammer med 125 linjepar/mm som maksimum resolusjon i dette eksempelet på en utførelse av den nærværende oppfinnelsen. Oppløsningen er begrenset av den høye presisjonen nødvendig for en liten geltykkelse og smalt luftgap som er nødvendig for høy tetthet av overflatemodulasjonen.
En periodisk variasjon av drivespenningene på de enkelte elektrodene skaper en tilnærmet sinusformet overflatemodulasjon med samme periode som spenningene. Typiske verdier for bias- og signalspenning er 100 V.
Modulatoren fungerer som et diffraksjonsgitter når lyset blir reflektert av den modulerte overflata. For høy linjetetthet bør konisk diffraksjon anvendes for å redusere polarisasjonsavhengige effekter og transmisjonstap. Den innkommende lysstrålen har da samme retning som elektrodene og de tilhørende forsenkningene og forhøyningene i overflata som oppstår pga. overflatemodulasjonen. Resultatet er at lyset blir diffraktert inn i høyere ordens diffraksjonsmaksima.
Figur 3 viser intensiteten i nulte, første og andre ordens diffraksjonsmaksima basert på teoretiske utregninger (bortsett fra nulte orden opptrer alle andre maksima i par). Intensiteten er bølgelengdeavhengig, og det tilhørende faseskifter er til første ordens proporsjonalt med a/ X der a er amplituden av overflatemodulasjonen og Å er den optiske bølgelengden til lyset. Variasjonen av bølgelengde over C-båndet (ca. 1530-1570 nm) gir typisk en variasjon i attenuasjonen på 1 %. Ved å variere amplituden av overflatemodulasjonen kan dempingen av nulte orden varieres kontinuerlig. Ved en optisk bølgelengde på 1550 nm er en modulasjonsamplitude på 300 nm nødvendig for å oppnå full demping av nulte orden. Figur 3 viser at den maksimale intensiteten i første ordens diffraksjonsmaksimum ved full demping av nulte orden er omtrent 30 % (for ett av de to første ordens maksima).
Dersom prismet er 5 mm høyt, 10 mm bredt og har et brytingstall på 1,45, så kan følgende distanser måles på overflata av prismet dersom lys av optisk bølgelengde 1554 nm anvendes: Avstand mellom nulte og første ordens diffraksjonsmaksima er 0,67 mm.
Avstand mellom først og andre ordens diffraksjonsmaksima er 0,70mm.
Disse avstandene definerer posisjonene hvor optiske fibere kan koples til overflata av prismet slik det er kjent for en fagmann.
Gelen innrettet som en modulator er et programmerbart diffraksjonsgitter. Gitteret kan f.eks. realiseres som en sinusforma gel overflate med justerbar amplitude. Et elektrisk felt satt opp av elektroder kontrollerer gelamplituden mens avstanden mellom elektrodene gir gitterperioden Modulatoren er et refleksjonsgitter med en innfallsvinkel på ca. 45 grader (se figur 4).
Diffraksjonen kan være konisk eller diffraksjon med innfallsplan normalt på elektroderetninga, avhengig av orienteringa av den innkommende strålen relativt elektrodemønsteret.
Konfigurasjon 1: Konisk diffraksjon
Konisk diffraksjon oppstår når prismetoppen er normal til elektrodelinjene. Figur 5 viser intensiteten til ulike diffraksjonsmaksima som funksjon av gelamplituden. Gitterperioden i dette eksempelet er 8 mikrometer som svarer til 125 linjepar/mm.
Fordeler med konisk diffraksjon:
- Alt innkommende lys blir reflektert av gitteret, ikke noe lys blir transmittert gjennom gelen.
- Mindre polarisasjonsavhengighet
- Nulte ordens diffraksjonsmaksimum kan dempes til svært nær null.
Konfigurasjon 2: Diffraksjon med innfallsplan normalt på elektroderetninga Diffraksjon med innfallsplan normalt på elektroderetninga oppstår når prismetoppen er parallell med elektrodelinjene. Innfallsplanet er utspent av den innkommende lysstrålen og en tenkt normal til gitterplanet i punktet der lysstrålen treffer gitteret. Figur 6 viser lysintensiteten i ulike diffraksjonsmaksima som funksjon av gelamplituden. Gitterperioden i dette eksempelet er 8 mikrometer som svarer til 125 linjepar/mm.
Fordeler med diffraksjon med innfallsplan normalt på elektroderetninga:
Alle diffraksjonsmaksima ligger på en rett linje. Dette gjør design ag
sammenstilling enklere.
Positive og negative diffraksjonsmaksima er asymmetriske. Dette gir høyere
lysintensitet i enkelte maksima, noe som er interessant for svitsjeapplikasjoner.
Asymmetrisk diffraksjonsgitter
Det er ønskelig i en del applikasjoner av justerbare overflatediffraksjonsgitter innenfor optisk kommunikasjon å kunne styre en innkommende lysstråle i en enkelt retning.
Imidlertid er det en symmetrisk lysfordeling mellom diffraksjonsmaksima av negativ og positiv orden i både konisk og plan diffraksjon: Eksempelvis er maksimumsintensiteten av lys i ±1. diffraksjonsmaksima lik 33.9% i +1. maksimum og 33.9% i -1. maksimum (dette er gyldig for monokromatisk lys og en sinusforma gelmodulasjon). En asymmetrisk fordeling av lys mellom ulike diffraksjonsmaksima kan oppnås ved en asymmetrisk overflatemodulasjon av gelen. En av flere mulige løsninger er en sagtannprofil. Den nærværende oppfinnelsen viser en enkel metode og innretning for å skape en sagtannformet overflatemodulasjon. En slik sagtannform vil fordele nesten all lys mellom nulte og et spesifisert diffraksjonsmaksimum. Dette er velegnet for svitsjeanvendelser. Figur 7 viser intensiteten i hvert diffraksjonsmaksimum som funksjon av gelamplituden i et eksempel på en slik utforming av nærværende oppfinnelse.
• Matematisk bakgrunn
Den enkleste sagtannprofilen kan oppnås ved en sum av to harmoniske komponenter slik det framgår av ligningene (l)-(3) og fra figur 18.
Dersom amplituden av det andre leddet F2 (x) er mindre enn 20 eller større enn 30, så vil resultatet bli en mindre nær tilnærming til en sagtannprofil sammenligna med figur 18. Tilsvarende gjelder for faseleddet av det andre leddet: Verdien n/2 gir den beste tilnærminga til en sagtannprofil.
Praktisk implementering
En sagtannformede potensialfordeling i elektrodeplanet kan oppnås ved elektrodestrukturen vist i figur 18. Fete stiplede linjer symbolisere lineære elektroder, verdien over hver enkelt strek er eksempel på en elektrisk spenning satt på denne elektroden. Den øverste linjen svarer til leddet Fj (x), den midterste linjen svarer til leddet F2 (x) og den nederste linjen svarer til en elektrodestruktur som alene gir summen F£ (x). Feltene Fj (x) og F2 (x) vil modulere overflaten med respektive komponenter Aj (x) og A2(x)av overflateprofilen.
Det bør tas hensyn til at den sagtannformede potensialprofilen F i elektrodeplanet vist i figur 18 ikke vil gi en overflatemodulasjon A i overflateplanet med eksakt samme form av to grunner: For det første vil amplituden av de romlige harmoniske i en potensialfordeling minke når man går fra elektrodeplanet til geloverflaten. Den reduksjonen kan skje ca. en faktor to raskere for det harmoniske leddet F2(x) enn for leddet Fj (x) fordi F2 (x) har dobbelt så høy romlig frekvens (halvparten av den romlige perioden til Fj (x)). For det andre vil amplituden av den harmoniske komponenten A2(x) av overflatemodulasjonen gitt av feltkomponenten F2(x) reduseres i forhold til A] (x) selv om feltene Fj (x) og F2 (x) hadde hatt samme styrke ved geloverflaten slik det er tilfelle for en såkalt ponderomotorisk kraft (kraft som skyldes at feltet er inhomogent). Summen A, (x) + A2 (x) vil derfor være en mindre eksakt tilnærming til en sagtannprofil enn summen F, (x) + F2 (x).
For å kompensere dette, bør en relativt høyere amplitude anvendes for F2 (x) relativt amplituden av Fj (x). Totalt vil dette vil gi en god tilnærming til en sagtannprofil.
Driveteknikker
En minneeffekt skaper uheldige konsekvenser når eksempler av innretninger basert på nærværende oppfinnelse drives av elektriske signaler. Gelen blir prega av overflatemodulasjonen dersom samme elektriske signaler er påtrykt over lang tid. Ulike teknikker kan anvendes for å løse dette:
• Alternerende driving
Elektrodene kan konfigureres slik at annenhver er påtrykt en spenning og annenhver er jorda. Et elektrodepar bestående av en jorda elektrode og en elektrode påtrykt spenning gir en sinusforma periode. Ved å invertere spenningskonfigurasjonen periodisk kan minneeffekter unngås. Imidlertid vil lys som passerer i løpet av rekonfigurasjonstida ikke kunne kontrolleres, og et slikt drivearrangement for kommunikasjonsformål bør inkludere en lysblokkeringsmekanisme slik det er kjent for en person med kjennskap til faget.
• Rullerende alternerende driving
Ved rullerende alternerende driving skifter spenningskonfigurasjonen bare i noen få elektrodepar om gangen. Kommunikasjonssignalet kan sendes kontinuerlig gjennom modulatoren. Eventuelle problemer forårsaket av lokale faseskift i diffraksjonsgitteret kan kompenseres med innretninger andre steder i lysbanen.
• Statisk driving med tilbakekopling
En minneeffekt vil oppstå ved statisk drift. Et tilbakekoplingssystem kan brukes til å la de elektriske drivesignalene kompensere for dette.
Et overflatemønster blir satt opp på gelen når elektrodene påtrykkes spenningssignaler. Dette overflatemønsteret avbøyer eller demper optiske signaler. Når spenningssignalet fjernes, går geloverflata ikke umiddelbart tilbake til sin opprinnelige tilstand.
Resultatet av den minneeffekten er at det i en VOA-anvendelse ikke er en forutsigbar relasjon mellom dempinga som oppnås og den påtrykte signalspenninga
Derfor anvendes det målte dempingsnivået til VOAen som et tilbakekoplingssignal for å kontrollere signalspenninga til modulatoren. Tilbakekoplingssystemet er vist i figur 13.
Hovedkontrolleren gir ønsket dempingsnivå til tilbakekoplingskontrolleren. Det optiske inn- og utgangsnivået måles, og tilbakekoplingskontrolleren måler dempinga som
modulatoren utfører. Dette dempenivået blir sammenligna med ønska verdi og resulterer i et korreksjonssignal. Drivespenninga er justert basert på dette korreksjonssignalet. En typisk operasjonssekvens er vist i figur 14.
Venstre vertikale akse i figur 14 viser spenningsforskjellen E = VI - V2 mellom elektrodene i elektrodepara. Høyre vertikale akse viser dempenivået A. Ved starttidspunktet er dempenivået Aj med en stabil signalspenning Ei. Ved tidspunktet ti mottar hovedkontrolleren et nytt ønska dempenivå A2. Tilbakekoplingskontrolleren justerer signalspenninga til E2 for å oppnå det nye dempenivået. Pga. minneeffekten i gelen vil signalspenningen over tid bli nedjustert til et stabilt nivå E3. Ved tidspunktet t2 svitsjer hovedkontrolleren ønsket verdi tilbake til A]. Pga. minneeffekten reduserer tilbakekoplinga signalspenninga til E4. Dette kan være en negativ spenning som indikerer at elektroden påtrykt signalspenninga V2 har positiv spenning relativt til elektroden påtrylt signalspenninga VI. Etter en tid vil signalspenninga nærme seg et stabilt nivå E5.
Nærværende oppfinnelse etablerer gelteknologj som en avansert materialplattform som har potensial til å skape flere elektrisk justerbare produkter for optisk kommunikasjon. For å tilfredsstille krav i slike kommunikasjonsanvendelser, bør konisk diffraksjon (lite optisk tap, liten polarisasjonsavhengighet) og statisk driving med tilbakekopling (høy presisjon, ingen tap av informasjon) være foretrukne utførelser.
Tre kjernefunksjoner kan implementeres ved disse metodene i samsvar med nærværende oppfinnelse: Modulasjon av lysintensitet, spektral filtrering og optisk svitsjing. I de følgende avsnitt blir det gitt eksempler på utførelser som demonstrerer disse funksjonene.
To grunnleggende eksempler på VOA er vist. De to anvendelsene er beskrevet i det følgende.
VOA basert på substrat med 125 linjepar/ mm
Følgende funksjoner er implementert i dette eksempelet på utføreløse av inneværende oppfinnelse:
- variabel demping
- variabel kopler/tapp (svitsj)
- spektral selektivitet/filter
- monitorering (tilbakekopling)
Eksempelet på utførelse består av en rekke på 2 attenuatorer med monitorering på den optiske chipen. Det inkluderer to innkommende optiske fibere og 4 utgående optiske fibere (se figur 8). ±1. ordens diffraksjonsmaksima kan anvendes som tapper for å avbøye en avgrensa del av den optiske effekten for å overvåke den optiske effekten i hvert enkelt innkommende optiske signal. Spektral selektivitet kan også oppnås ved å benytte den angulære selektiviteten i kollimerende optikk.
Tilbakekopling fra ±1. ordens diffraksjonsmaksima kan benyttes til å optimalisere nøyaktigheten.
Eksempel på utførelse basert på substrat med 33 linjepar/mm
Substrat med 33 linjepar/mm bør også vurderes ettersom de er enklere og rimeligere å framstille enn substrat med høyere linjetetthet. Med en linjetetthet på 33 linjepar/mm vil vinkelseparasjonen mellom ulike diffraksjonsmaksima være liten. Dette kompliserer den praktiske framstilling av innretninger med flere optiske utganger som eventuelt skal koples til optiske fibere. Eksempelet på utførelse av inneværende oppfinnelse med substrat med 33 linjepar/mm basert på bare to optiske inngangssignal og to optiske utgangssignal. Høyere ordens diffraksjonsmaksima blir ikke benyttet. Innretningen består av:
• En modulator med mulighet for å kontrollere gelen for to optiske kanaler
Et programmerbart elektronikkort for kontroll av dempenivåa i begge optiske
kanaler vha. tilbakekopling
Et funksjonelt diagram over utførelsen er vist i figur 9, utlegget av substratet er vist i figur 12.
To fotodetektorer pr. optisk kanal gir informasjon om optisk effektnivå på inn- og utgang av hver optisk kanal. Kontrollelektronikken bruker denne informasjonen til å optimalisere spenningsnivåene på gelen for å dempe de optiske kanalene med stor presisjon for å oppnå en nominell verdi.
To hovedfunksjoner er nødvendige:
1. Brukeren definerer et effektnivå på utgangen av hver optisk kanal. Dertil egna remedier overfører denne verdien til kontrollelektronikken som så optimaliserer signalspenningene for å dempe inngangssignalet inntil de ønska optiske effektnivåer på utgangene er oppnådd.
Eksempel: Pinn (kanal 1) = 12mW, Pinn (kanal 2) = lOmW
Satt av bruker: Put (kanal 1) = 6mW, Put (kanal 2) = 0,1 mW
Modulatoren og kontrollelektronikken demper begge signaler inntil ønska nivåer er nådd (6 mW på utgangen av første kanal og 0,1 mW på utgangen av andre optiske kanal). Måleverdiene fra de to fotodetektorene på utgangene er brukt for optimalisering i tilbakekoplinga. 2. Brukeren definerer et dempenivå for hver av de to optiske kanalene. Kontrollelektronikken optimaliserer signalspenningene for å dempe de to optiske inngangssignalene inntil det ønska dempenivået er nådd.
Eksempel: Piim (kanal 1) =12mW, Pil)n (kanal 2) =10mW
Satt av bruker: dempenivå (kanal 1) =3dB, dempenivå (kanal 1) =20dB
Modulatoren og kontrollelektronikken demper begge optiske inngangssignaler inntil brukerønsket er nådd, altså 6 mW ut fra første optiske kanal og 0,1 mW ut fra andre optiske kanal. Forholdet mellom måleverdiene gitt av fotodetektorene på inn- og utgang av hver optisk kanal er brukt for optimalisering i tilbakekoplinga.
Dette eksempelet på utførelse av nærværende oppfinnelse gir dynamisk balansering av optiske signaler.
To optiske kanaler med tidsvarierende optiske effektnivåer sendes til de to inngangene på innretningen. Innretningen identifiserer og demper dynamisk kanalen med høyest optisk effekt inntil begge kanaler har samme effektnivå på utgangen. Balansering kan oppnås på mindre enn 1 ms.
Til slutt kan det i en annen implementering være interessant å kople to optiske kanaler i serie for å oppnå høyere dempenivåer.
Ulike multipass konfigurasjoner kan brukes for å motvirke polarisasjonsavhengige effekter som f.eks. polarisasjonsavhengige tap.
Konseptuelt fins det to måter å implementere en multipass konfigurasjon av modulatoren. Den første metoden er å fange opp nulte ordens diffraksjonsmaksimum etter den første diffraksjonen og så la dette lyset bli diffraktert på ny. Dett gir mulighet for svært høye dempenivå. En kollimator eller linse må anvendes for å fange opp bare nulte diffraksjonsmaksimum ved å operere i Fraunhofer-regjmet som vist i figur 11.
Den andre metoden er å speile tilbake nulte diffraksjonsmaksimum av den diffrakterte strålen og la denne bli diffraktert igjen. I dette tilfellet er avstanden mellom to diffraksjoner svært kort og vi opererer i Fresnel-regimet. Med dette arrangementet vil det totale faseskiftet være summen av alle faseskift som oppstår når lysstrålen treffer diffraksjonsgitteret. Dersom lysstrålen treffer diffraksjonsgitteret N ganger, kan gelamplituden reduseres med en faktor N uten at det resulterende dempenivået endres.
1x2 svitsj
En enkel 1x2 svitsj kan implementeres ved å feste kollimatorer ved nulte og første ordens diffraksjonsmaksima. Ved å skru overflatemodulasjonen av og på vil lyset kunne svitsjes fra en utgangsposisjon til den andre (ved å justere gitteramplituden kontinuerlig kan dette også anvendes som en kontinuerlig justerbar tapp). En skisse av en mulig utførelse er vist i figur 15.
Imidlertid vil en modulator basert på et symmetrisk gitter (f.eks. med sinusforma overflatemodulasjon) overføre bare 30 % av lyset til hvert av de to førsteordens diffraksjonsmaksima, og intensiteten i nulte ordens diffraksjonsmaksimum er heller ikke minimal for denne gitteramplituden.
Et sagtannformet gitter (som beskrevet tidligere) gir muligheten for å forbedre dette dramatisk: Opptil 90 % av den innkommende optiske effekten vil kunne svitsjes til ett førsteordens diffraksjonsmaksimum (se figur 15).
Dynamisk balansering av optisk forsterkning
En innretning for kanalbalansering eller en forsterkningsutjevnende innretning kan implementeres som en kombinasjon av en frittroms spektral demultiplekser og en rekke av VOAer. Den kanalbalanserende innretningen består av VOA-elementet i kombinasjon med et spektralt demultipleksende element, f.eks. et diffraksjonsgitter eller et tynnfllm filter. Det demultipleksende elementet er dispersivt slik at de optiske bølgelengdene i inngangssignalet blir romlig separert. Et eksempel på en innretning for dynamisk balansering av optisk forsterking er vist i figur 16.
Rekonfigurerbar optisk add- drop multiplekser
Modulatoren har i utgangspunktet et optisk grensesnitt av frittromstype. Det er derfor mulig å gjøre en hybrid integrasjon av flere optiske funksjoner (spektral multipleksing/demultipleksing, rekke av svitsjer og VOAer) for å bygge en rekonfigurerbar optisk add-drop multiplekser. Dette er en helt sentral byggestein i heloptiske dynamiske kommunikasjonssystemer.
Et eksempel på en utførelse av en hybrid-integrert rekonfigurerbar optisk add-drop multiplekser i samsvar med nærværende oppfinnelse er vist i figur 17.
Innretninger for overvåking av optisk effektnivå
Diffraksjonsvirkemåten gjør at oppfinnelsen kan anvendes for overvåkning av optiske effektnivåer der man ønsker overvåkning uten å forstyrre hoveddelen av den optiske strålen. Dette kan gjøres ved å benytte f.eks. en av de to første ordens diffraksjonsmaksima for å tappe av en del av den optiske effekten.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for å modulere lys i et optisk kommunikasjonssystem, karakterisert ved trinnene: å feste et gellag eller en membran tilstøtende til et transparent prisme som sender og/eller mottar lys til/fra det optiske kommunikasjonssystemet, å anordne et substrat med et flertall av individuelt adresserbare elektroder med passende avstand fra en overflate på gellaget eller membranen som vender bort fra prismet, å påtrykke elektriske spenninger på hver av elektrodene for derved å skape et mønster på overflaten av gellaget eller membranen overlagret en initialtilstand av gellaget eller membranen, og å regulere de elektriske spenningene som påtrykkes elektrodene slik at gellaget eller membranen går tilbake til initialtilstanden når slike spenninger ikke lenger er tilstede.
2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at i det minste en optisk fiber festets til prismet slik at lys kan føres til/fra det optiske kommunikasjonssystemet.
3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at prismet orienteres over substratet slik at retningen på prismet er normalt på skillelinjer mellom elektrodene på substratet.
4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 og 2, karakterisert v e d at prismet orienteres over substratet slik at retningen på prismet er parallell med skillelinjer mellom elektrodene på substratet
5. Innretning for å modulere lys i et optisk kommunikasjonssystem, der innretningen innbefatter: et gellag eller membran, et prisme som fører lys til/fra det optiske kommunikasjonssystemet, et substrat med et flertall av elektroder, og en driveinnretning for å påtrykke spenning på hver av elektrodene, idet et overflatemønster i gellaget eller membranen blir overlagret en initialtilstand av gellaget eller membranen,karakterisert ved: - at gellaget eller membranen er festet tilstøtende til en overflate på prismet, - at nevnte elektroder er individuelt adresserbare og lokalisert i en avstand fra en overflate på gellaget eller membranen som vender bort fra prismet, - at driveinnretning er innrettet til å påtrykke regulerte spenninger på hver av nevnte elektroder, idet driveinnretningen innbefatter middel for å kompensere spenningene slik at gellaget eller membranen går tilbake til initialtilstanden når nevnte spenninger ikke er tilstede.
6. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at i det minste en optisk fiber er festet til prismet for å føre lys til/fra det optiske kommunikasj onssystemet.
7. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at prismet er festet til substratet slik at retningen til prismet er normalt på skillelinjer mellom elektrodene på substratet.
8. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at prismet er festet til substratet slik at retningen til prismet er parallell med skillelinjer mellom elektrodene på substratet.
9. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at driveinnretningen er innrettet til å påtrykke spenning på hver av elektrodene.
10. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at driveinnretningen er innrettet til å påtrykke individuell spenning på hver av elektrodene.
11. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at elektrodene er anordnet i det minste i tre tilstøtende parallelle rader, der hver rad har et likt antall adresserbare linjer, for derved å gi i det minste tre forskjellige mønstre på overflaten av gellaget eller membranen som medfører optisk addisjon av reflektert eller attenuert lys fra disse tre mønstrene.
12. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at driveinnretningen påtrykker annenhver elektrode et jordpotensial mens de andre resterende elektrodene blir påtrykket en spenning, og ved at driveinnretningen periodisk forandrer spenningene slik at de som er jordet får spenninger mens de som har spenninger blir jordet.
13. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at driveinnretningen innbefatter en fotodiode eller fototransistor som er innrettet til å måle utsendt lysnivå fra prismet, idet driveinnretningen er innrettet til å avgi et utsignal som kommuniseres som et korreksjonssignal til middelet som kompenserer spenningene.
14. Innretning i henhold til krav 5, karakterisert ved at driveinnretningen innbefatter en hukommelse med målverdier for spenningene påtrykket elektrodene, der hukommelsen er i kommunikasjon med middelet som kompenserer spenningene.
NO20024265A 2002-09-06 2002-09-06 Fremgangsmate og innretning for en variabel optisk attenuator NO318004B1 (no)

Priority Applications (8)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20024265A NO318004B1 (no) 2002-09-06 2002-09-06 Fremgangsmate og innretning for en variabel optisk attenuator
AU2003263690A AU2003263690A1 (en) 2002-09-06 2003-08-29 Method and device for variable optical attenuator
KR1020047006865A KR100637917B1 (ko) 2002-09-06 2003-08-29 가변 광감쇄기를 위한 장치 및 방법
PCT/NO2003/000304 WO2004023197A1 (en) 2002-09-06 2003-08-29 Method and device for variable optical attenuator
EP03794360A EP1535108A1 (en) 2002-09-06 2003-08-29 Method and device for variable optical attenuator
JP2004533890A JP2005525604A (ja) 2002-09-06 2003-08-29 可変光減衰器の方法及びデバイス
US10/656,009 US6897995B2 (en) 2002-09-06 2003-09-05 Method and device for variable optical attenuator
CNB031255574A CN100520485C (zh) 2002-09-06 2003-09-05 用于可变光衰减器的方法和设备

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20024265A NO318004B1 (no) 2002-09-06 2002-09-06 Fremgangsmate og innretning for en variabel optisk attenuator

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20024265D0 NO20024265D0 (no) 2002-09-06
NO318004B1 true NO318004B1 (no) 2005-01-17

Family

ID=19913974

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20024265A NO318004B1 (no) 2002-09-06 2002-09-06 Fremgangsmate og innretning for en variabel optisk attenuator

Country Status (2)

Country Link
KR (1) KR100637917B1 (no)
NO (1) NO318004B1 (no)

Cited By (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2005024490A1 (en) 2003-09-05 2005-03-17 Photonyx As Method and device for reduction of polarization-dependent effects in a tunable optical component

Families Citing this family (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP2008008995A (ja) * 2006-06-27 2008-01-17 Toshiba Corp 表示装置

Cited By (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2005024490A1 (en) 2003-09-05 2005-03-17 Photonyx As Method and device for reduction of polarization-dependent effects in a tunable optical component
US7656574B2 (en) 2003-09-05 2010-02-02 Photonyx As Method and device for reduction of polarization-dependent effects in a tunable optical component

Also Published As

Publication number Publication date
NO20024265D0 (no) 2002-09-06
KR20040094393A (ko) 2004-11-09
KR100637917B1 (ko) 2006-10-24

Similar Documents

Publication Publication Date Title
JP6027628B2 (ja) 波長を選択的に切り替える方法および装置
US6222954B1 (en) Fault-tolerant fiber-optical beam control modules
US6798941B2 (en) Variable transmission multi-channel optical switch
EP2260349B1 (en) Controllable light angle selector
US6885807B2 (en) High speed fiber-optic attenuation modules
KR20010074479A (ko) 고속 전기광학 변조기
WO2003019259A1 (en) Optical wavelength division multiplexed device
US20030059155A1 (en) High resolution, fault tolerant module for fiber-optical beam control using mixed control modes for driving macropixels
JP2007510957A (ja) 波長操作システムおよび方法
WO2007041706A1 (en) Method and apparatus for wavelength-selective switches and modulators
JP4659791B2 (ja) 光波長フィルタ
US6897995B2 (en) Method and device for variable optical attenuator
US7302128B2 (en) Fiber optic switch
US9521474B2 (en) Wavelength selective switch having multi-layer reflector
NO318004B1 (no) Fremgangsmate og innretning for en variabel optisk attenuator
US20020181876A1 (en) Reconfigurable optical add/drop module
JP2010175875A (ja) 光モジュール及び光モジュールの光線方向調整方法
US7286764B1 (en) Reconfigurable modulator-based optical add-and-drop multiplexer
WO2001096938A2 (fr) Aiguilleur optique a cristaux liquides a commande fiabilisee
US20020172454A1 (en) Reconfigurable optical add/drop module
TWI713997B (zh) 分波多工雙向傳輸接取系統
CN117826453A (zh) 光调制装置、波长选择开关和光通信设备
Wu Optical MEMS for Telecommunication Systems
Shen et al. An integrated reconfigurable optical add-drop multiplexer based on using an opto-VLSI processor and a 4-f imaging system
Shen et al. Opto-VLSI-based integrated reconfigurable optical add-drop multiplexer with enhanced performance

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees