NO316958B1 - System for overforing av trykksatt fluid fra et lasteomrade til et losseomrade, samt fremgangsmate for anvenelse av systemet - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et system for å overføre trykksatt fluid, fra et lasteområde offshore til et losseområde. Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for anvendelse av dette systemet.

Systemet i følge oppfinnelsen kan overføre ulike typer trykksatt fluid som ubehandlet eller behandlet naturgass, hele eller deler av en brønnstrøm osv.

Systemet vil spesielt egne seg for overføring av et fluid som komprimert naturgass (CNG). Det vil imidlertid være opplagt for fagmannen at også andre fluid kan overføres ved hjelp av systemet i følge oppfinnelsen.

Det er kjent ulike måter å transportere eller overføre trykksatt fluid fra områder på land til en terminal som er plassert i en avstand fra land, ved land eller på land. I det såkalte "Knudsen PNG-konseptet" lagres naturgassen i en rørkonstruksjon som består av et flertall rør, der hvert enkelt rør er utstyrt med endelukkinger. Rørene er vertikalt posisjonert i grupper. Fylling og tapping av naturgass forgår ved at naturgassen føres inn og ut gjennom det enkelte rørs endeåpninger. Rørene kan være forbundet til hverandre ved en manifold. I dette konseptet er det ikke et krav at naturgassen skal nedkjøles. Det såkalte "Coselle-systemet" baseres på rør med en liten diameter som er spunnet opp i et antall kveiler. "Votrans konseptet" transporterer naturgass i rørliknende tanker, der gassen nedkjøles så vel som settes under trykk.

Det er videre kjent fire publikasjoner som viser teknikk som er relevant for oppfinnelsen. Disse publikasjonene skal kort omtales i det etterfølgende: EP 825 946 beskriver en fremgangsmåte for lasting og behandling av hydrokarbonblandinger om bord i et gassbehandlingsskip, idet olje samtidig tilføres gassbehandlingsskipet og føres videre til et tankskip for lagring og transport.

FR 2124037 viser en lagerenhet med en innvendig cellestruktur tilpasset trykksatt fluid.

JP 60088695 beskriver overføring av fluid til lagringsenheter som befinner seg på en mellomlagringsenhet. Lagringsenhetene senkes i sjøen og føres deretter om bord i et transportfartøy som frakter lagringsenhetene til et mottaksanlegg i et losseområde.

JP 2001280592 beskriver et system der gasshydrat lagres på lagringsenheter og fraktes med et fartøy fra lasteområdet til losseområdet.

Det skal her kort nevnes alternative transportmuligheter for naturgass: gjennom rørledninger som er neddykket i sjøen, transport av flytende naturgass (LNG) ved fraktefartøy, transport ved fraktefartøy av flytende syntetiske produkter som er omdannet fra naturgass, transport ved fraktefartøy av en naturgass blandet med vann i hydratform, omdannelse av naturgass til elektrisk kraft og at denne elektriske kraften så overføres gjennom elektriske ledninger.

Systemet i følge oppfinnelsen frembringes i henhold til angivelser i de selvstendige patentkrav, der videre utførelser av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkravene.

Systemet ifølge oppfinnelsen egner seg godt for lasting og lossing og vil være spesielt anvendbart for å utnytte naturgass som befinner seg i reservoarer som er små og ligger langt fra land, og hvor det er kostnadskrevende å bygge rørledning for overføring av naturgassen til land, eller å bygge nedkjølingsanlegg for videre transport med LNG-fraktefartøy. Systemet vil også egne seg for transport av assosiert gass som er naturgass som produseres sammen med olje, og som fraktes til land når naturgassen ikke skal reinjiseres eller kan brennes.

Systemet i følge oppfinnelsen omfatter et lastetrinn, et transporttrinn og et lossetrinn, for overføring av trykksatt fluid fra et lasteområde offshore til et losseområde. I systemet inngår et fartøy som kan være av typen fartøy med lagringsrom med eller uten fremdrift, lekter, fraktefartøy osv.

På lasteområdet overføres fluid til et lagringsanlegg om bord i fartøyet, hvor lagringsanlegget omfatter minst en lagringsenhet som har stor kapasitet slik at kun et fåtall, en eller flere, påfyllingspunkter er nødvendig. Lagringsenheten har en innvendig cellestrukturutforming. Fluidet holdes trykksatt i lagringsanlegget under transport til losseområdet, og overføres i losseområdet fra fartøyet til et mottaksanlegg som er tilrettelagt for mottak av trykksatt fluid.

Systemet ifølge oppfinnelsen benytter ikke et kjølesystem for å holde naturgassen nedkjølt slik som ved transport av flytende naturgass i LNG fraktefartøy. Videre skiller systemet ifølge oppfinnelsen seg vesentlig fra tidligere foreslåtte systemer ved cellestrukturen som lagringsenheten er utformet med. Videre skal det påpekes at sammenliknet med andre systemer for lagring av fluider under høyt trykk, oppnås det en god plassutnyttelse med lagringsanlegget som inngår i systemet i følge oppfinnelsen.

De enkelte lagringsenheter som inngår i fartøyets lagringsanlegg kan utstyres med få påfyllings/avtappingspunkter fordi lagringsenhetens cellestruktur har en utforming der cellene i cellestrukturen står i forbindelse med hverandre, slik at det oppnås en trykkutjevning mellom de enkelte cellene i cellestrukturen og en jevn fordeling av fluidet i lagringsenheten, både ved påfylling og avtapping av den enkelte lagringsenhet. I en utførelse av oppfinnelsen er lagringsanlegget utstyrt med en felles påfyllingsåpning/avtappingsåpning eksempelvis ved et manifoldsystem, fører fluidet til den enkelte lagringsenhet. I en annen utførelse av oppfinnelsen benyttes minst en påfyllingsåpning/avtappingsåpning for direkte påfylling av fluid til hver lagringsenhet. Alternativt kan det benyttes en kombinasjon av disse to utførelsene der lagringsanlegget utstyres med en felles påfyllingsåpning/avtappingsåpning, og at hver enkelt lagringsenhet i tillegg har minst en påfyllingsåpning/avtappingsåpning.

Cellene kan eksempelvis forbindes med hverandre ved at det utformes åpninger i celleveggene eller at det installeres rørgjennomføringer. Det vil være opplagt for fagmannen at kontakten mellom cellehulrommene i lagringsenheten også kan oppnås på andre vis, avhengig av den enkelte lagringsenhets utforming.

Cellestrukturen tilveiebringes slik at den indre spenningstilstanden for celleveggene har en ideell tilstand av membrankrefter hvor bøyekrefter i det vesentligste er fraværende. Det etableres geometriske parametere som fullt ut definerer cellestrukturen i form av veggtykkelser tj, sylinderveggradier Ri og systembredder Di,. Blant disse de geometriske parametrene velges noen primærvariable. Basert på prinsippet for likevekt og deformasjonskompatibilitet etableres avhengighetsforholdet mellom de valgte geometriske primærvariable og de resterende geometriske parametrene slik at cellestrukturen deformeres med samme geometriske skaleringsfaktor gjennom hele cellestrukturen. Primærvariablenes verdi fastsettes ut i fra bruksbetingelser for cellekonstruksjonen slik som trykk, materialvalg, eventuelle aktuelle standarder for den tanken som cellestrukturen skal benyttes i, videre fastsettes de ytterligere parametere ut i fra avhengighetsforholdet.

Cellestrukturens indre celler kan ha et kvadratisk, rektangulært, heksagonalt, eller trekantet tverrsnittsmønster eller en kombinasjon av disse mønstrene og ytre delsylinderformede celler. Ved kombinasjon av de indre cellene med endeavslutning som dobbeltkrummede skall eller delsylinderskall eller plateavslutning, eller delsylinderskall kombinert med plateavslutning eller dobbeltkrummede skall fremkommer den enkelte lagringsenhet.

I en utførelse av oppfinnelsen overføres fluidet til fartøyet på lastefeltet, fra en fralands produksjonsenhet som eksempelvis kan være plassert på en plattformkonstruksjon, en flytende konstruksjon eller plassert på havbunnen. Dersom det er behov for lagring av fluidet, eksempelvis fordi fartøyet er underveis til losseområdet eller lastekapasiteten til fartøyet er mindre enn den mengde fluid som overføres fra produksjonsenheten, overføres fluidet etter behov fra den fralands produksjonsenheten til en mellomlagringsenhet. I en alternativ utførelse overføres fluidet eller brønnstrømmen direkte fra brønnen til lagring om bord på fartøyet. Også ifølge denne utførelsen er en mulighet å overføre fluidet fra brønnen til en mellomlagringsenhet, og videre fra mellomlagringsenheten til fartøyet etter behov.

Mellomlagringsenheten kan være plassert nedsenket på havbunnen, være flytende på havoverflaten eller nedsenket på ønsket nivå i vannmassene. Mellomlagringsenheten kan eventuelt være integrert i en konstruksjonsenhet som eksempelvis en lekter eller annet fartøy som ligger permanent eller i lengre perioder på lastefeltet.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen overføres fluidet til fartøyet gjennom minst en rørforbindelse, som er tilknyttet minst en bøye i følge i og for seg kjent teknikk, bøyekonstruksjonen kan eventuelt være nedsenkbar. Når fluidet skal overføres til fartøyet føres bøyekonstruksjonen opp mot vannoverflaten og anlegges i et hulrom i bunnen av fartøyets skrog. Denne fremgangsmåten for å overføre fluid er foretrukket, men for fagmannen vil det være opplagt at andre fremgangsmåter eller systemer for å overføre fluid til fartøyet vil være nærliggende å benytte. Det skal her kort nevnes som et eksempel at en slange eller rørforbindelse trekkes over fartøyets rekke og kobles til egnede forbindelser på fartøyets dekk.

Det kan også være behov for at to fartøy kan få overført fluid samtidig på lastefeltet. I det tilfellet vil det være nødvendig med to bøyer, en til hvert fartøy.

I ytterligere en annen utførelse av oppfinnelsen kan fluidet overføres til minst en lagringsenhet som fortrinnsvis er flytende på lasteområdet. Fartøyet som ankommer lasteområdet vil lastes med fluid, ved at den minste ene lagringsenheten føres om bord i fartøyet, fortrinnsvis ved at lagringsenheten flyter inn i fartøyet.

Fluidet som skal overføres i systemet i følge oppfinnelsen behandles i henhold til gitte kravspesiifkasjoner. Dersom fluidet er naturgass vil naturgassen separeres tilsvarende som ved transport i undersjøisk rørledning. Vann og H2S fjernes fra naturgassen og innholdet av CO2 kontrolleres. I tillegg kan det være nødvendig å trykksette naturgassen. Disse ulike typene behandling av fluidet må ikke nødvendigvis foregå samtidig, behandlingene kan foregå under fluidoverføringen til den fralands produksjonsenheten, mellomlagringsenheten, fartøyet eller etter lossing. Fluidet kan også behandles på den fralands produksjonsenheten, i mellomlagringsenheten eller på fartøyet.

Dersom fluidet som overføres er deler av en brønnstrøm eller hele brønnstrømmen eller en type fluid som ikke trenger noe form for behandling, kan fluidet overføres i den tilstanden det befinner seg i, eventuelt kan fluidet prosesseres og/eller behandles slik det er beskrevet ovenfor.

På losseområdet overføres fluidet fra fartøyet til et mottaksanlegg. Mottaksanlegget kan utgjøres av en mottaksterminal, som er plassert fralands eller ved land, og som står i forbindelse med et eksisterende ledningsnettverk slik at fluidet kan føres direkte inn i ledningsnettverket.

I følge en utførelse av oppfinnelsen kan fluidet losses fra fartøyet gjennom minst en bøyekonstruksjon tilsvarende den som er beskrevet i forbindelse med lasting av fartøyet. For fagmannen vil det være opplagt at andre fremgangsmåter eller systemer for å overføre fluid til fartøyet kan benyttes.

I følge ytterligere en utførelse av systemet kan fluidet ved behov losse fra fartøyet til minst en mellomlagringsenhet, som kan være nedsenket eller er flytende, og videre fra mellomlagringsenheten til mottaksterminalen.

Ifølge en utførelse av systemet kan den lagringsenheten eller de lagringsenhetene som inngår i fartøyets lagringsanlegg anordnes frigjørbart om bord i fartøyet. Det unngås ved dette at det benyttes unødig mye tid til overføring av fluid ved lasting og lossing og det sikres en effektiv utnyttelse av systemet. Ifølge denne utførelsen av systemet anordnes den enkelte lagringsenhet slik at den kan løsgjøres fra fartøyet og plasseres på laste- eller losseområdet. Fartøyet og lagringsenhetene kan i en utførelse anordnes slik at lagringsenhetene kan flyte inn og ut av fartøyet. Lagringsenheten kan være utstyrt med oppdriftselementer, eller har på annen måte tilstrekkelig oppdrift slik at den kan flyte inn og ut av fartøyet. Lagringsenheten anordnes flytende eller nedsenkbar, fortrinnsvis halvt nedsenkbar, i sjøen.

Den eller disse lagringsenhetene som anordnes løsgjørbart om bord på fartøyet, vil også kunne fungere som mellomlagringsenhet ved at lagringsenhetene kan plasseres på laste og losseområdet. Mest optimalt fungerer systemet når et fartøy er klart til å ta opp en lagringsenhet rett etter at den er fylt på lasteområde eller rett etter at lagringsenheten er tømt på losseområdet.

I følge en foretrukket fremgangsmåte for anvendelse av systemet vil minst en lagringsenhet som er fylt med fluid bli ført ombord i fartøyet på lasteområdet, og fraktes med fartøyet til losseområdet, der lagringsenheten frigjøres og anbringes på losseområdet slik at fluidet kan distribueres videre til mottaksanlegget. Videre vil minst en tom lagringsenhet som befinner seg losseområdet anbringes ombord i fartøyet og transporteres tilbake til lasteområdet, der lagringsenheten anbringes på lasteområdet for påfylling av fluid.

Med denne fremgangsmåten for anvendelse av systemet er det ikke nødvendig at fartøyet er tilstede på laste- og losseområdet under overføring av fluidet til lagringsenhetene. Fluidet kan overføres kontinuerlig til/fra de lagringsenhetene som er anbragt i vannmassene henholdsvis på laste og losseområdet, idet disse vil fungere som mellomlagringsenheter som så kan føres direkte om bord eller fra bord ved fartøyets anløp. Det vil videre forstås at systemet kan utnyttes slik at ved ankomst på lasteområdet kan minst en tom lagringsenhet som fartøyet fører med seg anbringes på lasteområdet, mens minst en lagringsenhet fylt med fluid kan føres om bord i fartøyet for transport til losseområdet. På lasteområdet kan en tilsvarende bytteprosess foregå, idet minst en full lagringsenhet anbringes på losseområdet og minst en tom lagringsenhet føres om bord i fartøyet. Videre kan fluidets overføringshastighet til/fra lagringsenheten og/eller fartøyets overfartshastighet tilpasses slik at minst den lagringsenheten som skal overføres til/fra fartøyet er klar ved fartøyets ankomst.

Det er en fordel med denne løsningen at lasting og lossing kan foregå med minimal tilstedeværelse av mannskap. Videre er det også fordelaktig at fartøyene ikke må tas ut av tjeneste for inspeksjon, reparasjon og vedlikehold av lagringsenhetene, da den nødvendige oppfølgingen av lagringsenhetene ikke må foregå på det enkelte fartøyet, men kan utføres når lagringsenhetene er frigjort fra fartøyet. Omvendt kan inspeksjon av fartøy foregå uten at lagringsenhetene er tilstede.

Ved en alternativ anvendelse av systemet frigjøres lagringsenhetene kun på losseområdet og ikke på lasteområdet, eller alternativt kan lagringsenhetene frigjøres på lasteområdet, men ikke på losseområdet. Foretrukket vil det benyttes en anvendelse der minst en lagringsenhet frigjøres på losseområdet og byttes ut med minst en lagringsenhet som befinner seg på losseområdet slik det er beskrevet ovenfor, mens på lasteområdet foretas ikke denne operasjonen. Lagringsenhetene blir værende om bord i fartøyet og lastingen av fluid foregår på annet vis som eksempelvis gjennom en bøyekonstruksjon. Denne anvendelsen av systemet vil være spesielt aktuell dersom vær- og vindforholdene på lasteområdet er dårlige, slik det eksempelvis kan være i Nordsjøen, mens det på losseområdet kan være skjermede havneområder eller smult farvann og dermed gunstige forhold for å foreta en operasjon, der lagerenheter om bord på fartøyet byttes ut med lagerenheter som befinner seg i vannmassene.

Systemet skal nå beskrives med et eksempel med henvisning til vedlagte figurer der:

Figur la-ld viser fire alternative prinsippskisser av systemet i lasteområdet.

Figur 2 viser en prinsippskisse av systemet i losseområdet.

Figur 3a og 3b er en forenklet prinsippskisse av en fremgangsmåte for anvendelse av systemet.

Figur 4 viser en utførelse av lagringsenheten i perspektiv.

Figur 5 viser et planriss av lagringsenheten på figur 4.

Figur 6 viser et utsnitt av planrisset som vises på figur 5.

På figur la-ld vises et fartøy 1 på lasteområdet. Fartøyet er anordnet med minst en lagringsenhet vist ved 2. Det ses videre av figur la at en bøyekonstruksjon 3 av typen STL-bøyekonstruksjon er anordnet i fartøyets 1 skrog. Bøyekonstruksjonen omfatter en sentral del og en bøyedel. En rørforbindelse eller slange 4 er fastgjort til bøyekonstruksjonens sentrale del for overføring av fluid til fartøyet 1, ved at fluidet føres gjennom bøyekonstruksjonens sentrale del og videre via en svivelenhet som er anordnet til bøyekonstruksjonen og derfra gjennom slanger eller rør til lagring i lagringsenheten 2. Forankringsliner 3' er fastgjort til bøyekonstruksjonens sentrale del, og strekker seg derfra til forankring på havbunnen. Til bøyekonstruksjonens sentrale del er det roterbart lagret en ytre bøyedel som sørger for oppdrift til bøyekonstruksjonen og slangen 4. Videre er den ytre bøyedelen innrettet for innføring og løsgjørbar fastgjøring i fartøyets opptaksrom i fartøyets skrog. Når bøyekonstruksjonen er anordnet i opptaksrommet, kan fartøyet dreie med den ytre bøyedelen omkring den sentrale bøyedelen, under påvirkning av vind, bølger og havstrømmer. For nærmere beskrivelse av STL-bøyekonstruksjonen, se eksempelvis NO 175 419.

Når fartøyet ankommer lasteområdet vil bøyekonstruksjonen 3 være nedykket, fartøyet benytter dynamisk posisjonering for å opprettholde sin posisjon, mens bøyekonstruksjonen 3 trekkes inn ved egnede inntrekkningsinnretninger i opptaksrommet i fartøyets skrog og fastgjøres her ved dertil egnede midler.

Som et alternativ til den her omtalte bøyekonstruksjonen, benyttes en ren slangeoverføring der slangen 4 fiskes opp fra sjøen, trekkes over fartøyets rekke og festes til en egnet innfestningsanordning om bord på fartøyets dekk. Dette vises på figur la.

På figur la og lb ses videre en produksjonsenhet 5 som står i forbindelse med en brønn 6 ved et produksjonsrør 7 som fører en brønnstrøm til produksjonsenheten 5. Brønnen 6 er forbundet med et reservoar 6' for naturgass. Brønnstrømmen behandles på produksjonsenheten 5 og fluid som eksempelvis naturgass overføres fra produksjonsenheten 5 direkte til fartøyet 1 gjennom en slange 4 som er forbundet til bøyekonstruksjonen 3, slik dette vises på figur la. På figur la vises som et alternativ til overføring av fluid gjennom bøyekonstruksjon, at en slange 4' kan trekkes over fartøyets 1 rekke og kobles til en konstruksjon på fartøyets dekk for overføring av fluid til lagringsenhetene 2 som inngår i fartøyets lagringsanlegg.

I følge en alternativ utførelse av oppfinnelsen kan naturgassen overføres fra produksjonsenheten til en mellomlagringstank S gjennom slange 9, slik dette vises på figur lb. Ved behov kan naturgassen så overføres fra mellomlagringstanken 8 til fartøyet 1 gjennom slangen 4.

På figur lc vises en alternativ utførelse av systemet der brønnstrømmen kan overføres direkte fra brønnen 6 til fartøyet 1 gjennom slangen 4. På figur Id vises som et alternativ at brønnstrømmen overføres fra brønnen 6 til mellomlagringstanken 8 og ved behov derfra til fartøyet 1.

På figur lb og ld er det vist en mellomlagringstank 8, det skal nevnes at antall mellomlagringstanker 8 kan varieres etter behov og at mellomlagringstanken også kan anbringes på havbunnen eller flytende i vannoverflaten, eller kombineres med en flytende eller fast plattform.

På figur 2 vises fartøyet 1 på losseområdet. Lossingen kan foregå ved at det benyttes en bøyekonstruksjon 15 fortrinnsvis en STL-bøyekonstruksjon, se omtale av denne tidligere i beskrivelsen. Alternativt kan det benyttes en slange 18 som trekkes om bord i fartøyet tilsvarende slik det beskrives under omtalen av figur la. Fluidet kan overføres fra fartøyet 1 gjennom en slange 16 eller 18 til en mottaksterminal 17 som er anordnet i en avstand fra land. Mottaksterminalen 17 er på figur 2 vist utformet som en flytende konstruksjon, men kan også anordnes slik at den er anordnet på en struktur som hviler på havbunnen. I følge en utførelse av oppfinnelsen føres fluidet videre illustrert ved 20, til et eksisterende ledningsnettverk som har en viss lagringskapasitet, fordi rørledningene som inngår i ledningsnettverket er av en slik lengde at disse i seg selv har en stor lagringskapasitet. Alternativ kan fluid overføres direkte til land uten at det benyttes en mottaksterminal, fluidet kan alternativt føres direkte i ledningsnett på land eller kan føres til midlertidig lagring på land.

På figur 3a og 3b vises et eksempel på en fremgangsmåte for anvendelse av systemet, der fartøyets lagringsenheter 2 er anordnet løsgjørbart til fartøyet.

På figur 3a vises fartøyet 1 på lasteområdet der en tom lagringsenhet 2a er frigjort fra fartøyet 1 og ført ut i vannet, der den skal kobles til en slange 9a for overføring av fluid fra produksjonsenheten 5. På figur 3a vises med piler at lagringstankene kan trekkes inn og ut av fartøyet ved fartøyets akterende eller baugparti. Lagringsenheten 2b som før fartøyets ankomst er fylt med fluid ved slangeforbindelsen 9a, overføres til fartøyet 1 og transporteres til losseområdet.

På figur 3b befinner fartøyet seg på losseområdet og lagringsenheten 2b er frigjort fra fartøyet og ført ut i vannet. Lagringsenheten 2b kobles til slangen 16a og fluidet overføres så til mottaksterminalen 17. Den tomme lagringsenheten 2c ble tømt for fluid gjennom slangen 16a før fartøyet anløp losseområdet. Den tomme lagringsenheten 2c føres om bord i fartøyet 1 og transporteres til lasteområdet der lagringsenheten 2c igjen kan fylles.

Både på laste- og losseområdet kan fluid overføres til flere lagringsenheter samtidig ved at det benyttes flere overføringslanger knyttet henholdsvis til produksjonsenheten 5 og mottaksterminalen 17. Med dette sikres en effektiv overføring av fluid, der det ikke er nødvendig å avbryte fluidoverføringen fordi fartøyet må forlate laste- eller losseområdet når fartøyets lagringsanlegg henholdsvis er fullt eller tomt.

På figur 4 vises et eksempel på en utførelse av lagringsenheten 2, der celle strukturens delsylinderformede celler vises ved 30 og endeavslutningene utgjøres av delsylindriske skall 31, plateavslutninger 31b og overgangssektorer 31c.

Figur 5 viser et planriss av lagringsenheten 2 slik den vises på figur 4 der cellestrukturen eksempelvis er utformet med indre kvadratiske celler 32 og delsylinderformede celler 30. På figur 5 vises åpninger 33 som er utformet i celleveggen mellom cellene for å oppnå trykkutjevning i cellestrukturen.

Videre viser figur 6 et utsnitt av figur 5, der de geometriske parametrene som ifølge kravsettet definerer veggtykkelser ti, sylinderveggradier R-, og systembredder Dj er anvist. Det vises til kravsettet og den generelle delen av beskrivelsen for en nærmere angivelse av hvordan cellestrukturen tilveiebringes.

For nærmere beskrivelse av cellestrukturen skal det vises til patentsøknader som samtidig er innlevert i Norge: "Cellestruktur for bruk i trykksatte konstruksjoner" med patentsøknadsnummer NO 2002 3285, "Cellestmkturtank" med patentsøknadsnummer NO 2002 3286, "Rosettank for lagring av fluid under trykk" med patentsøknadsnummer NO 2002 3288.

Det vil være opplagt for fagmannen at ulike modifikasjoner av systemet og dets komponenter, samt utnyttelsen av dette kan foretas innenfor rammen av de vedlagte patentkravene.

Claims (10)

1. System for overføring av trykksatt fluid ved benyttelse av et fartøy, der systemet omfatter et lastetrinn, et transporttrinn og et lossetrimr, -i lasteområdet offshore overføres fluid til minst et lagringsanlegg, hvor lagringsanlegget enten omfatter minst en lagringsenhet om bord i fartøyet, eller minst en lagringsenhet anordnet flytende eller halvt nedsenkbar i sjøen, der den minste ene lagringsenheten føres om bord i fartøyet etter at fluidet er overført, -fluidet holdes trykksatt i lagringsanlegget under transport til losseområdet, -fluidet overføres i losseområdet fra fartøyet til et mottaksanlegg som er tilrettelagt for mottak av trykksatt fluid karakterisert ved at -lagringsenheten har en innvendig cellestrukturutforming hvor det indre trykket i cellestrukturen er trykkutjevnet, idet cellestrukturen omfattende indre og ytre celler sees i en helhet og tilveiebringes slik at den indre spenningstilstanden for celleveggene har en ideell tilstand av membrankrefter hvor bøyekrefter er fraværende ved at det - etableres geometriske parametere som fullt ut definerer cellestrukturen i form av veggtykkelser tj, sylinderveggradier Rj og systembredder Dj, - velges noen primærvariable blant de geometriske parametrene, - basert på prinsippet for likevekt og deformasjonskompatibilitet etableres avhengighetsforholdet mellom de valgte geometriske primærvariable og de resterende geometriske parametrene slik at cellestrukturen deformeres med samme geometriske skaleringsfaktor gjennom hele cellestrukturen - primærvariablenes verdi fastsettes ut i fra bruksbetingelser for cellekonstruksjonen slik som trykk, materialvalg, og de ytterligere parametere fastsettes ut i fra avhengighetsforholdet.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at i lasteområdet overføres fluidet til fartøyet fra en fralands produksjonsenhet, fra en brønn, fra en mellomlagringsenhet som kan være flytende eller nedsenket og som får overført fluidet fra brønnen eller produksj onsenheten.

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fluidet behandles i henhold til gitte kravspesifikasjoner; på konstruksjoner som den fralands produksjonsenheten, i mellomlagringsenheten, på fartøyet, under fluidoverføringen mellom disse konstruksjonene, eller etter lossing.

4. System ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at fluidet overføres til eller fra fartøyet enten gjennom minst en rørforbindelse, som er tilknyttet minst en bøyekonstruksjon som eventuelt er nedsenkbar, og som føres til anlegg i et hulrom i fartøyets skrog for overføring av fluid til fartøyet, eller gjennom en slange som fiskes opp fra sjøen, trekkes over fartøyets rekke og festes til en egnet innfestningsanordning om bord på fartøyets dekk.

5. System ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at lagringsanlegget er utstyrt med en felles påfyllingsåpning/avtappingsåpning og/eller minst en påfyllingsåpning/avtappingsåpning for hver lagringsenhet.

6. System ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at cellestrukturen omfatter indre celler med et kvadratisk, rektangulært, heksagonalt, eller trekantet tverrsnittsmønster eller en kombinasjon av disse mønstrene og ytre delsylinderformede celler.

7. System ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at fluidet på losseområdet overføres fra fartøyet til mottaksanlegget som utgjøres av en mottaksterminal som er fast eller flytende og som står i forbindelse med et eksisterende ledningsnettverk slik at fluidet kan føres direkte inn i ledningsnettverket eventuelt at fluidet føres bort fra mottaksterminalen på andre vis.

8. System ifølge et av de foregående kravene, karakterisert ved at den enkelte lagringsenheten anordnes frigjørbart i fartøyet og eventuelt er utstyrt med oppdriftselementer eller på annen måte har oppdrift slik at lagringsenheten eventuelt kan flyte inn og ut av fartøyet.

9. Fremgangsmåte for anvendelse av systemet ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at følgende trinn repeteres a) minst en lagringsenhet med fluid føres fra lasteområdet og om bord i fartøyet når fartøyet er på lasteområdet, b) minst en lagringsenhet med fluid transporteres med fartøyet fra lasteområdet til losseområdet, c) ved ankomst losseområdet frigjøres lagringsenheten fra fartøyet og anbringes på losseområdet for videre distribusjon av fluidet, c) minst en tom lagringsenhet som befinner seg på losseområdet anbringes om bord i fartøyet, og transporteres tilbake til lasteområdet, d) i det minste den tomme lagringsenheten anbringes på lasteområdet og fylles med fluid for senere avhenting.

10. Fremgangsmåte for anvendelse av systemet ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at minst en av lagringsenhetene frigjøres enten på lasteområdet eller losseområdet.