NO314774B1 - Andordning og fremgangsmåte for manövrering av en ventil som er plassert iet borehull, samt formasjons-isoleringsventil - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en anordning og fremgangsmåte for manøvrering av en ventil som er plassert i et borehull, samt en formasjons-isoleringsventil.

I en brønn kan én eller flere ventiler anvendes for å regulere fluidstrøm-ningen mellom forskjellige seksjoner av brønnen. Slike ventiler kalles vanligvis formasjons-isoleringsventiler. En formasjonsisoleringsventil kan omfatte en kuleventil som er regulerbar ved hjelp av et omkoplingsverktøy som senkes ned i brønnen. Dette omkoplingsverktøy kan f.eks. være festet til enden av en verktøy-streng (f.eks. perforeringsstreng). Omkoplingsverktøyet kan komme i inngrep med en ventilstyringsenhet som er drivende koplet til ventilen for å dreie ventilen mellom åpen og lukket stilling.

I tillegg til bruk av et omkoplingsverktøy, kan slike ventiler også være fjern-styrt, slik som ved påføring av et fluidtrykk fra overflaten til en ventil. I tillegg til ventiler kan også annet utstyr være plassert nede i borehullet. Slikt utstyr kan også være styrbart ved hjelp av fluidtrykk som påføres nede i borehullet. Det foreligger således behov for en mekanisme som kan hindre aktivering av en ventil når slikt fluidtrykk påføres for å drive annet utstyr.

US 4 403 659 viser et styresystem som anvendes for å hindre åpnings-bevegelse av en ventilspindel inntil et forutbestemt antall trykkøkinger er påført husets indre. Styresystemet omfatter relativt roterbare hylser eller muffer som hver har et kontinuerlig J-slisse-kanalarrangement ved sin ytre omkrets. Kanal-systemet i muffen står i inngrep med en nedre tapp og muffens kanalsystem står i inngrep med en øvre tapp. En innadragende knast på husseksjonen begrenser oppadbevegelse av muffene, og derved en ventilspindel. Etter et forutbestemt antall trykk-sykluser, er muffene dreiet i flukt med hverandre og med knasten. På dette tidspunkt kan ventilspindelen beveges for å bringe spindelporter i fluidforbin-delse med et ytre område for å starte fluidsirkulasjon.

GB 2 214 540A omhandler en ventil som har en tetningsenhet med en førs-te sokkelkomponent og en tappkomponent som kan atskilles for å danne en åpen ventil. Påføring av brønnhodetrykk bevirker nedadbevegelse av sokkelkomponen-ten til inngrep med tappkomponenten. Atskillelse av komponentene styres ved hjelp av en krage som omfatter en ytterflate som har en sporkonstruksjon med sporlommer (J-slisser). Et par pinner løper i sporkonstruksjonen når kragen dreies ved hver påført trykksyklus. Etter et antall trykksykluser går pinnene inn i lommen for derved å begrense oppadbevegelse av tappkomponenten slik at sokkel- og tappkomponentene kan atskilles for å åpne ventilen.

Som ytterligere eksempler på kjent teknikk på området kan nevnes US 5 337 827 og US 4 676 307.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en anordning og en fremgangsmåte for manøvrering av en ventil som er plassert i et borehull som angitt i de etterfølgende, selvstendige krav 1 og 23, samt en formasjons-isoleringsventil som angitt i det selvstendige krav 16. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen er angitt i de øvrige, uselvstendige krav.

Fig. 1 er en skisse av en brønn med en formasjons-isoleringsventil.

Fig. 2-4 er skisser av en formasjonsisoleringsventil.

Fig. 5A-5B viser tverrsnitt av partier av formasjons-isolertngsventilen.

Fig. 6 er en skisse som viser J slisser som anvendes i en motmekanisme i formasjonsisoleringsventtlen. Fig. 7 viser et tverrsnitt av en kraftoverførende foring som anvendes i motmekanismen i den formasjonsisolerende ventil. Fig. 8 viser et tverrsnitt av en kilemuffe som anvendes i motmekanismen i den formasjonsisolerende ventil.

I fig. 1 er det vist en brønn eller et borehull 12 med et vertikalt avsnitt og en avvikende del. Foringen 6 er sementert til innerveggen av brønnen 12. En rørstreng 8, som er forbundet med overflateutstyr, strekker seg gjennom både den vertikale og den avvikende del av brønnen 12. En formasjonsisoleringsventil (FIV) 18 er forbundet med rørstrengen 8 på et forutbestemt sted. I en av utførelsene, omfatter FIV 18 en kuleventil 18a og en ventilstyring 18b. Ventilstyringen 18b kan påvirkes til å åpne og lukke ventilen 18a. Når ventilen er lukket, vil kuleventilen 18a hindre fluidkommunikasjon mellom den øvre og nedre del av brønnen 12.

En verktøystreng (f.eks. en perforert streng 10) kan være nedsenket på et

kveilerør 14 inn i boringen i rørstrengen 8 samt gjennom boringen i FIV 18. Koplet til den nedre ende av den perforerte streng 10 er det anordnet et omkoplingsverk-tøy 16 som anvendes for å tre i inngrep med manøvreringsmekanismen 18b for å aktivere kuleventilen 18a. Omkoplingsverktøyet 16 kan anvendes gjentatte ganger for å åpne og lukke ventilen 18a.

FIV 18 kan fjernstyres fra jordoverflaten ved å anvende fluidtrykk som over-føres nedover i rørstrengen 8 til FIV 18. Ved å tillate denne fjernmanøvrering, kan en tripping nedover i borehullet for å åpne ventilen 18a unngås. I henhold til en utførelse av oppfinnelsen, omfatter FIV 18 en motseksjon 200 (fig. 5B) som kan innstilles for å utløse ventilstyringen 18b etter et forutbestemt antall trykk-sykler. En fordel som oppnås ved å anvende motseksjonen 200 er at trykk-omgangene kan anvendes for å aktivere annet utstyr nede i borehullet eller til å utføre prøver uten å utløse kuleventilen 18a.

Det ska) nå henvises til fig. 2-4, hvor partier av FIV 18, innbefattet en trippesparende seksjon og en ventilseksjon, er vist. Fig. 2 viser FIV 18 i sin innledende innkjøringsstilling, fig. 3 viser FIV 18 i sin lukkete stilling og fig. 4 viser FIV 18 i gjenåpnet stilling.

Ventilstyringen 18b omfatter et ventilmanøvreringselement i form av en lå-seforing 176. Kuleventilen 18a er koplet til låseforingen 176, som omfatter et par spor 18b1 hvori det er innlagt en sperrehake 18b3. En oppoverrettet langsgående bevegelse av låseforingen 176 (som reaksjon på inngrep med et omkop-lingsverktøy når verktøyet heves ut av brønnen) vil bringe sperrehaken 18b3 til å bevege seg ut av et av sporene og falle inn i det andre sporet i sporparet 18b1. Låseforingen 176 vil da dreie kuleventilen 18a fra den åpne innkjøringsstilling i fig.

2 til den lukkete stilling i fig. 3.

Den trippesparende seksjon av FIV 18 omfatter en manøvreringsforing 114, et gasskammer 110, et kraftoverførende stempel i form av en foring 122, et fluidkammer 128 samt en motseksjon 200. Gasskammeret 110 inneholder en forut valgt gass (f.eks. nitrogen) som fastlegger et referansetrykk. Fluid i borestrengen 8 kan kommuniseres gjennom FIV-boringen 108 til fluidkammeret 128, som utøver et oppoverrettet trykk på den kraftoverførende foring 122. Når fluidtrykket overskrider gasstrykket blir den kraftoverførende foring 122 forskjøvet oppover langs manøvreringsforingen 114. Når fluid tappes utfra rørstrengen 8, vil fluidtrykket avta og den kraftoverførende foring 122 blir skjøvet tilbake nedover. Hver bevegelse oppover og nedover av den kraftoverførende foring 122 utgjør en syklus. Etter en forutbestemt antall slike sykler, blir motseksjonen 200 aktivert til å tillate den nedre ende av den kraftoverførende foring 122 til å komme i kontakt med den øvre ende av låseforingen 176 i ventilstyringen 18b, slik som vist i fig. 4.

Denne nedoverrettete bevegelse av låseforingen 176 vil bringe kuleventilen 18a til å dreies fra sin lukkete stilling (fig. 3) til sin åpne stilling (fig. 4). Denne periodevise utløsning av kuleventilen 18a kan gjentas.

I den konfigurasjon som er vist i fig. 4, befinner låseforingen 176 i ventilstyringen 18b seg i inngrep med den kraftoverførende foring 122 for å åpne ventilen 18a. Motmekanismen 200 tjener til å bringe låseforingen 176 i inngrep og ut av inngrep med den kraftoverførende foring 122. Motmekanismen tillater inngrep av den kraftoverførende foring 122 med låseforingen 176 etter at den kraftover-førende foring er drevet et visst antall ganger oppover og nedover. Nitrogengas-sen gir kraft til bevegelse av den kraftoverførende foring 122 nedover mot rørled-ningstrykket.

Nitrogengasskammeret kan for-opplades på jordoverflaten til et visst trykk for å opprette et ønsket nedhulls referansetrykk, eller et separat referanseverktøy kan kjøres inn, hvilket vil tillate nitrogengasstrykket å utlignes med det hydrostatis-ke trykk og derpå isolering av nitrogengass-referansetrykket fra rørledningstrykket.

Det skal nå henvises til fig. 5A-5B, hvor det er vist at FIV 18 omfatter en ventilseksjon (som inneholder ventilen 18a og ventilstyringen 18b) samt en trippesparende seksjon (som inneholder en kraftoverførende foring 122 og en motseksjon 200). I fig. 5A omfatter topp-partiet av FIV 18 en øvre subb-seksjon 106 som har en gjenget åpning for forbindelse med rørstrengen 8. FIV 18 har en aksial boring 108 hvorigjennom en verktøystreng kan passere. Den øvre subb-seksjon 106 er gjengeforbundet med en første husseksjon 112. Et kammer 110 er dannet av den ytre vegg 118 av manøvreringsforingen 114, den indre vegg 116 av den første husseksjon 112, samt bunnflaten 119 av den øvre subb-seksjon 106. Dette kammer kan være fylt med nitrogen eller en andre egnet gass for å fastlegge et referansetrykk for fjernstyring av FIV 18. O-ringtetninger 102 anvendes for å avtette gasskammeret 110.

I fig. 5B er manøvreringsforingen 114 gjengeforbundet med en kraftover-førende foring 122, og den første husseksjon 112 er gjengeforbundet med en midlere husseksjon 136. Et fluidkammer 128 er dannet mellom innerveggen 140 av den midlere husseksjon 136 og ytterveggen 138 av den kraftoverførende foring 122. Fluidkammeret 128 fylles med det fluid som foreligger i boringen 108 i FIV 18. Det fluidtrykk som påføres fra jordoverflaten kan da kommuniseres gjennom boringen i rørstrengen 8 til fluidkammeret 128 og utøves på det område som dannes mellom O-ringtetningen 124 og den indre diameter av manøvreringsfo-ringen 114. Bunnflaten 142 av et flensparti 126 på den kraftoverførende foring 122 har innledningsvis sitt sete på en skulder 150 på et utragende avsnitt 156 av en kilemuffe 152.

Hvis trykket i fluidkammeret overskrider referansetrykket i gasskammeret. 110, så vil den kraftoverførende foring bli skjøvet oppover (eller til venstre i fig. 5B). Den kraftoverførende foring 122 kan vandre den distanse som er angitt ved et gap 146 inntil toppflaten 148 på et flensparti 126 slår mot bunnflaten 134 på den første husseksjon 112. En O-ringtetning 124 hindrer fluidkommunikasjon mellom fluidkammeret 128 og gasskammeret 110, mens en O-ringtetning 144 hindrer fluidkommunikasjon fra utsiden av huset for FIV 18.

Når den kraftoverførende foring 122 skyves opp til sin øvre stilling, har halvparten av en kraftsyklus funnet sted. Når fluidtrykket i FIV-boringen 108 derpå tappes ut på jordoverflaten inntil gasskammer-referansetrykket overskrider fluidkammertrykket, så vil den kraftoverførende foring 122 falle tilbake nedover inntil bunnflaten 142 av et flensparti 126 treffer den skulder 150 som er fastlagt av et utragende parti 156 av kilemuffen 152. Hver bevegelse oppover og nedover av den kraftoverførende foring 122 danner en syklus i tellerseksjonen 200.

Etter et forutbestemt antall sykler, blir tellerseksjonen 200 for FIV 18 aktivert til å tillate kraftforingen 122 å bevege seg forbi det utragende parti 156 på kilemuffen 152. Kilemuffen 152 er dreibar i forhold til kraftforingen 122. Hver bevegelsessyklus oppover og nedover for den kraftoverførende foring 122 bringer kilemuffen 152 til å dreies en viss avstand. I en viss utførelse, omfatter kraftforingen tre flenspartier 126A-C, slik som vist i fig. 7. Som vist i fig. 8, omfatter kilemuffen 152 tre fremspringspartier 156A-C. Etter et forutbestemt antall sykler, vil gapene 158A-C mellom fremspringspartiene 156A-C komme på linje med flenspartiene 126A-C, og derved tillate kraftforingen 122 å bevege seg nedover forbi de fremspringende partier 156 mot skulderen 137 på den midlere husseksjon 136 (etter at avskjæringspinnene 120 er avskåret, slik som nærmere omtalt nedenfor).

En J-slissetapp 130 er innført gjennom kilemuffen 152 for trinnvis bevegelse langs J-slisser som er dannet i ytterveggen 138 av den kraftoverførende foring 122, etter hvert som kilemuffen 152 dreies. Etter hvert som kilemuffen 152 dreies, så vil J-slisstappen 130 vandre langs en bevegelsesbane som dannes av J-slissene langs omkretsen av kraftforingens yttervegg 138, slik som vist i fig. 6.

Som anskueliggjort i de forskjellige skisser i fig. 6 og 7, foreligger det 10 J-slisser 161, 162,163, 164, 165, 166, 167, 168, 169 og 170 i den kraftoverføren-de foring 122. J-slissene 161-169 er av samme lengde (lengde A), mens J-slissen 170 har en større lengde (lengde B). J-slissene med den kortere lengde tillater bevegelse av kraftforingen 122, oppover og nedover langs en lengde A, men en slik bevegelse tillater ikke inngrep av kraftforingen med ventilstyringen 18b. J-slisstappen 130 på den dreibare kilemuffe 152 drives i dreiebevegelse langs påfølgende J-slisser ved hver syklus for kraftforingen 122. Det eneste tellespor med større inngrepslengde, nemlig J-slissen 170, er utført for å tillate tilstrekkelig bevegelse langs lengden B av den kraftoverførende foring til å tillate kraftforingen 122 til å komme i inngrep med ventilstyringen 18b i tilstrekkelig grad til å påvirke ventilen 18a. En faststående J-slisstapp 132 som foreligger i den første husseksjon 112 forblir sporført i inngrepsslissen 170 mens kilemuffen 152 dreies og J-slisstappen 130 forflyttes mellom de forskjellige J-slisser.

I drift kan J-slisstappen 130 innledningsvis befinne seg i sliss 161 A. Når kraftforingen 122 skyves oppover av fluidtrykket, vil J-slisstappen 130 vandre

langs bevegelsesbanen fra sliss 161A til 161B. Når kraftforingen 122 beveger seg tilbake nedover igjen etter at fluidtrykket er fjernet, så vil J-slisstappen 130 vandre langs den bevegelsesbane som er dannet fra slissen 161B til slissen 162A. Dette gjentas inntil J-slisstappen 130 når slissen 169B. Ved den neste syklus nedover for kraftforingen 122, vil flenspartiene 126A-C komme på linje med gapene 158A-C, hvilket da tillater J-slisstappen 130 å vandre langs den forlengete sliss 170A når kraftforingen 122 beveger seg nedover mot skulderen 137 på den midlere husseksjon 136.

Når manøvreringsforingen 114 beveges nedover for å påvirke ventilen 18a, så vil en åpning 101 i manøvreringsforingen 114 forskyves nedover for å tillate gasskammeret 110 å kommunisere med den indre boring 108 i FIV 18. Som en følge av dette, vil gassen (f.eks. nitrogen) i kammeret 110 slippe ut gjennom åp-ningen 101. Kammeret 110 fylles så med rørfluidet for utlikning av trykkforskjellen mellom oversiden og undersiden av manøvreringsforingen 114. Dette gjør det mulig for omkoplingsverktøyet å åpne og lukke ventilen 18a i påfølgende arbeidsoperasjoner.

For å sikre at trykket i FIV-boringen 108 ligger ved eller under formasjons-trykket under kuleventilen 18a, forbinder avskjæringspinner 120 manøvrerings-foringen 114 med en muffe 121. Når manøvreringsforingen 114 og kraftforingen 122 innledningsvis beveges nedover, så vil muffen 121 støte mot en skulder 123 i den første husseksjon 112 for å forhindre ytterligere bevegelse av styrings- og kraftforingen. Ved å tappe ut rørstrengens boringstrykk (og således også trykket i FIV-boringen), kan det frembringes en tilstrekkelig stor trykkforskjell mellom gass-kammertrykket og fluidkammertrykket i FIV 18 til at avskjæringspinnene 120 avskjæres. Så snart avskjæringspinnen 120 er avskåret, kan manøvreringsforingen og kraftforingen falle ned. Ved å sikre et lavt FIV-boringstrykk lavere enn forma-sjonstrykket på undersiden av ventilen 18a, kan skade unngås på formasjonen under ventilen 18a når denne ventil 18a åpnes på nytt.

Hvis så ønskes, kan fluidtrykket i rørledningsboringen også opprettholdes på et tilstrekkelig høyt nivå til at avskjæringspinnene 120 ikke avskjæres. Som føl-ge av dette vil bevegelse av kraftforingen 122 for inngrep med ventilstyringen 18b bli forhindret. Hvis fluidtrykket i rørledningsboringen ikke er nedsatt til tilstrekkelig lavt nivå, så vil ventilen 18a ikke bli åpnet. Dette tilbakestiller tellemekanismen 200 på den neste syklus med øket trykk. For å aktivere den kraftoverførende foring på nytt, må det forutbestemte antall sykler påføres tellemekanismen på nytt.

Den nedoverrettete bevegelse av kraftforingen 122 bringer dens nederste del 172 til kontakt med det øvre parti av låseforingen 176. Dette beveger låseforingen 176 for derved å utløse kuleventilen 18a.

Den trippesparende tellemekanisme 200 i FIV 18 gjør det f.eks. mulig å trykkutprøve rørledningen mot den lukkete kuleventil flere ganger uten at den periodiske bevegelse fører til at kuleventilen åpnes. Dette gir en stor grad av nedhulls fleksibilitet til å forandre de planlagte arbeidsoperasjoner, hvis dette er på-krevd.

Alternativt kan ventilen lukkes og åpnes ved hjelp av et omkoplingsverktøy som løper på rørledningen, en trådledning eller en kveilet rørstreng for å opprette alternative midler for å drive ventilen til rørledningstrykk. Omkoplingsverktøyet føres på enden av verktøystrengen (f.eks. med en perforeringspistol) og omfatter en dobbeltrettet borepatron samt øvre og nedre sentrerere. Ved uttrekk fra hullet kommer omkoplingsverktøyets borepatron i inngrep med låseprofilen og trekker låsen ut av sperrehaken og lukker derved kuleventilen. Omkoplingsverktøyet kommer ut av inngrep med låsefingrene så snart kuleventilen er fullstendig lukket. Ved kjøring innover i hullet vil omkoplingsverktøyets borepatron tre i inngrep med låseprofilen og skyve låsen ut av sperrehaken og derved åpne kuleventilen. Kuleventilen vil da bli åpnet hver gang omkoplingsverktøyet kjøres gjennom ventilen og lukkes når verktøyet trekkes ut fra den. En ensrettet borepatron kan kjøres inn med omkoplingsverktøyet for å åpne kuleventilen i tilfelle denne ikke kan åpnes ved hjelp av rørledningstrykk. Denne borepatron vil åpne kuleventilen ved kjøring inn men vil ikke lukke ventilen når den trekkes ut. En detaljert beskrivelse av hvor-ledes omkoplingsverktøyet påvirker en kuleventil er gitt i de følgende patentsøk-nader, som begge eies av samme søker som i foreliggende søknad og begge inn-tas her som referanse: US-patentsøknad med serienr. 08/646,673 med tittelen «Formation Isolation Valve Adapted for Building a Tool String of any Desired Length Prior to Lowering the Tool String Downhole for Performing of Wellbore Operation», inngitt 10. mai 1996, og US-patentsøknad med serienr. 08/762,762, og tittelen «Surface Controlled Formation Isolation Valve Adapted for Deployment of a Desired Length of a Tool String in Wellbore», inngitt 10. desember 1996.

En eventuell fjærbelastet lås 133 (fig. 5B) kan inngå i FIV 18 i nærheten av den kraftoverførende foring 122. Når kraftforingen 122 beveges oppover for inngrep med låseforingen 176 for kulestyringen 18b, vil den fjærbelastete lås bli skjø-vet inn i et spor 135 som innledningsvis befinner seg høyere opp på kraftforingen 122. Så snart den er låst, kan den kraftoverførende foring 122 ikke beveges ved påfølgende arbeidsoperasjoner, således at ventilen 18a forblir låst i åpen stilling.

FIV i henhold til utførelser av oppfinnelsen har mange anvendelser og for-deler. Noen brønner er f.eks. ferdigstilt på andre måte enn ved sementert foring, hvilket vil si at reservoaret er frilagt mens kompletteringen av borehullets øvre del finner sted. I et slikt tilfelle kan formasjonen skades i en slik grad at den ikke kan repareres på grunn av innløp av kompletteringsfluid. Hvis en FIV er installert på toppen av foringen, kan den anvendes som en barriere for å holde reservoarsek-sjonen isolert og beskyttet. Hvis FIV er innstilt i liten dybde ned til 600 meter, kan den reguleres over en reguleringsledning med nitrogen, og ventilen kan da anvendes som en sekundær sikkerhetsventil.

FIV har en fordel at den kan utprøves så vel ovenfra som nedenfra på grunn av at den er en kuleventil, til forskjell fra en sikkerhetsventil av klafftype. Noen av de vanlige trådledningsarbeider kan unngås eller nedsettes til et mini-mum ved å anvende hensiktsmessig nedhullsventil-teknologi som vil redusere riggtiden, omkostningene og risikoene som foreligger med trådledningsarbeider. Etter hvert som multilaterale brønner blir vanlige ved de fremskritt som gjøres i borings- og kompletterings-teknikk, vil kuleventiler med fullstendig boringsdekning bli en viktig komponent ved brønnkontroll, brønninngrep, produksjon og reservoar-styring ved programmerte kompletteringssystemer som anvendes i slike flersidige brønner.

I tillegg kan FIV anvendes for å isolere brønnseksjoner, slik at en verktøy-streng av en hvilken som helst ønsket lengde kan anordnes i den første seksjon av brønnen før ventilen åpnes. Verktøystrengen kan så senkes ned i den andre seksjon av brønnen for å utføre en eller flere brønnarbeider nedihufls i den andre seksjon.

I henhold til utførelser av foreliggende oppfinnelse kan FIV videre anvendes for å isolere formasjonen fra et parti av brønnen på oversiden av formasjonen ved f.eks. å plassere på oversiden av formasjonen i en brønn, en ventil-sammenstilling med en fluidkanal som er slik at verktøy kan passere gjennom denne og inn i den sone som skal isoleres, og som er i stand til å tillate eller hindre fluidkommunikasjon inne i brønnen mellom brønnhode og formasjonen.

Utførelser av oppfinnelsen kan også ha en eller flere av de følgende forde-ler. Ved bruk av en trippesparende seksjon, kan rørledningstrykk manøvrere ventilen, og derved unngå behov for en tripping nedover i borehullet for å manøvrere ventilen. Den telleseksjon som er tilordnet ventilen tillater at andre arbeidsoperasjoner utføres nede i borehullet før ventilen aktiveres. Ventilen er fler-syklet og kan åpnes og lukkes så ofte som ønskes. Selv etter aktivering av trippespareren, kan ventilen deretter åpnes og lukkes mekanisk ved hjelp av et omkopler-verktøy.

Andre utførelser ligger innenfor omfanget av de etterfølgende patentkrav. Skjønt en spesiell ventilmekanisme er beskrevet, kan f.eks. andre typer ventiler og ventilstyrende mekanismer anvendes sammen med en telleseksjon 200 i henhold til en utførelse av oppfinnelsen.

Skjønt foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet under henvisning til spe-sielle utførelseseksempler, kan forskjellige modifikasjoner og variasjoner utføres på disse utførelser uten at man derved avviker fra oppfinnelsens grunnprinsipper og omfangsramme, slik det fremgår av patentkravene.

Claims (23)

1. Anordning for manøvrering av en ventil som er plassert i et borehull, omfat-tende: et ventil-manøvreringselement (176), et første kammer (128), og et stempel (122) som er bevegelig fra en første stilling til en andre stilling ved hjelp av forutbestemt trykk som påføres fra fluid i det første kammer (128), karakterisert ved at en tellemekanisme (200) er koplet til stempelet (122) for å hindre bevegelse av stempelet til den andre stilling inntil det forutbestemte fluidtrykk er blitt påført et første antall ganger, idet stempelet (122) beveger seg mellom den første stilling og en tredje stilling som reaksjon på påføring og fjerning av det forutbestemte fluidtrykk, idet stempelet (122) kommer i inngrep med ventil-manøvreringselementet (176) i den andre stilling, men ikke i inngrep med ventil-manøvreringselementet (176) i den første eller tredje stilling.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter et kammer (110) fylt med gass for å opprette et referansetrykk for stempelet (122).

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at det påførte fluidtrykk er større enn referansetrykket for å bevege stempelet (122).

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at stempelet (122) beveges til den andre stilling etter et forutbestemt antall sykler hvorunder stempelet (122) er blitt aktivert til bevegelse mellom den første og tredje stilling.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at en spalte er anordnet mellom stempelet (122) og ventil-manøvreringselementet (176).

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at stempelet (122) beveger seg over spalten for inngrep med ventil-manøvreringselementet

(176) når stempelet (122) beveges til den andre stilling.

7. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at tellemekanismen (200) omfatter et forutbestemt antall slisser (161 - 170) og en tapp (130) som sporfølger langs inntilliggende slisser i samsvar med bevegelse av stempelet (122) mellom første og tredje stilling.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at ett eller flere første antall slisser har en første lengde og én eller flere andre slisser har en andre lengde, idet den andre lengde er større enn den første lengde.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at stempelet (122) tillates bevegelse til sin andre stilling når tappen (130) kommer i inngrep med en slisse av den andre lengde.

10. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at slissene omfatter J-slisser (161 - 170) som er dannet langs omkretsen av stempelet.

11. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at slissene er dannet langs omkretsen av stempelet (122), og hvor tellemekanismen (200) videre omfatter en muffe (152) som kan dreies i forhold til stempelet, idet tappen (130) er innført gjennom muffen (152) for inngrep med en av slissene.

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at muffen (152) dreies en første avstand når stempelet (122) har utført en bevegelsessyklus en gang mellom den første og tredje stilling.

13. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en avskjæringspinne (120) som er koplet til stempelet (122) for å sikre at stempelet ikke beveges til sin tredje stilling før det forutbestemte trykk er påført det første kammer (128).

14. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at den omfatter et andre kammer (110) fylt med gass for å opprette et referansetrykk for stempelet (122), idet avskjæring sp in nen (120) har en forutbestemt skjærfasthet, og som avskjæres av en trykkforskjell mellom trykket i det første kammer og referansetrykket.

15. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at tellemekanismen (200) tilbakestilles hvis det tilstrekkelig lave trykk ikke er påført.

16. Formasjons-isoleringsventil (18) som omfatter: en ventil (18a), et hus med en boring (108), et stempel (122) som er opptatt i huset og er drivende koplet til ventilen (18a), idet stempelet (122) er anordnet for syklisk bevegelse mellom en første stilling og en andre stilling i samsvar med påføring og fjerning av forutbestemt trykk som utøves av fluid i husets boring (108), karakterisert veden tellemekanisme (200) koplet til stempelet (122), og som omfatter en muffe (152) med et fremspringende parti (156) som hindrer bevegelse av stempelet til en tredje stilling, idet muffen (152) er anordnet for å dreies i forhold til stempelet som reaksjon på hver syklisk bevegelse av stempelet, slik at etter et antall sykliske bevegelser av stempelet vil det fremspringende parti (156) av muffen (152) være forskjøvet til et sted som tillater stempelet å bevege seg forbi det fremspringende parti (156) til en tredje stilling for inngrep med ventilen (18a).

17. Formasjons-isoleringsventil som angitt i krav 16, karakterisert ved at stempelet (122) omfatter et flensparti (126) som kommer i inngrep med det fremspringende parti (156) av muffen (152), bortsett fra når muffen befinner seg i dreiebevegelse til en forutbestemt stilling.

18. Formasjons-isoleringsventil som angitt i krav 17, karakterisert ved at tellemekanismen (200) videre omfatter slisser (161 - 170) som er dannet langs omkretsen av stempelet (122), samt en tapp (130) som er innført gjennom muffen (152) for inngrep med en av slissene.

19. Formasjons-isoleringsventil som angitt i krav 18, karakterisert ved at tappen (130) utfører sporfølgende bevegelser langs tilstøtende slisser etter hvert som muffen dreies.

20. Formasjons-isoleringsventil som angitt i krav 19, karakterisert ved at et første antall slisser har en første lengde og et andre antall slisser har en andre lengde, idet den andre lengde er større enn den første lengde, og stempelet (122) tillates bevegelse til sin tredje posisjon når tappen (130) er i inngrep med en sliss som har den andre lengde.

21. Formasjons-isoleringsventil som angitt i krav 20, karakterisert ved at slissene omfatter J-slisser (161 - 170).

22. Formasjons-isoleringsventil som angitt i krav 16, karakterisert ved at stempelet (122) ikke er i inngrep med ventilen (18) i den første og tredje stilling.

23. Fremgangsmåte for manøvrering av en ventil (18) som befinner seg i et borehull som har en rørledning (8) med en boring, hvor: et forutbestemt trykkfluid påtrykkes rørledningens boring, det forutbestemte trykkfluid fjernes fra rørledningens boring, trinnene for påføring og fjerning av trykk utføres et forutbestemt antall ganger, et stempel (122) som er drivende koplet til ventilen beveges mellom en første stilling og andre stilling i samsvar med det påførte, forutbestemte fluidtrykk, karakterisert veden tellemekanisme (200) som er koplet til stempelet (122) aktiveres for å hindre bevegelse av stempelet (122) til en tredje stilling inntil det forutbestemte fluidtrykk er blitt påført et første antall ganger, og idet stempelet (122) bringes til inngrep med ventilen (18) i den andre stilling, men ikke i den første eller tredje stilling.