NO313066B1 - Sikringselement for elektronisk artikkelovervåkning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et sikringselement for elektronisk artikkelovervåkning, hvilket element innbefatter minst en spiralisert ledende bane og en kondensator som har et dielektrisk lag anbrakt derimellom, eller hvilket element innbefatter to spiraliserte ledende baner som er anbrakt på hver sin side av et dielektrisk lag således at de i det minste til dels overlapper (— > avstemt krets).

Avstemte kretser som blir eksitert til resonans ved en forutbestemt resonansfrekvens, hvilken frekvens vanligvis er ved 8,2 MHz er bredt godtatt som naskerihindrende innretninger i varemagasiner. Kretsene forekommer ofte i ett med klistreetiketter eller kartongmerkelapper som blir festet til artiklene som skal holdes under overvåkning. Vanligvis har varemagasinene et elektronisk overvåkningssystem installert i utgangsområdet, hvilket system detekterer de avstemte kretser og frembringer en alarm når en beskyttet artikkel passerer gjennom en overvåkningssone på en uautorisert måte. Den avstemte kretsen blir deaktivert når en kunde har betalt for varen. Dette forhindrer, straks en artikkel har blitt rettmessig ervervet gjennom kjøp, at en alarm frembringes ved etterfølgende gjennomløp av overvåkningssonen.

Deaktiveringssystemet som ofte er installert i kassaområdet frembringer et avstemt signal med en høyere amplitude enn det som frembringes i overvåkningssystemet. En avstemt etikett blir vanligvis deaktivert med et signal med en feltstyrke større enn 1,5 A/m.

Det er i teknikken kjent en mangfoldighet av deaktiveringsmekanismer for avstemte kretser. De involverer enten ødeleggelse av isolasjonen mellom to motsatt stående ledende spor, hvorved det frembringes en kortslutning, eller ved utsettelse av en lengde ledende spor for overbelastning som forårsaker at den smelter, hvorved kretsløpet blir avbrutt. Som følge av deaktivering blir resonansegenskapene til den avstemte krets, dvs. resonansfrekvensen og/eller "Q-faktoren" så betydelig at den avstemte etiketten ikke lenger blir detektert av overvåkningssystemet.

Det er risiko for at den deaktiverte avstemte kretsen utilsiktet kan bli gjenaktivert ved mekanisk håndtering, omfattende, feks., bretting, pakking og varetransport, eller bøying av etiketten og således den avstemte kretsen. En hvilken som helst tilfeldig gjenaktivering av en avstemt krets som er festet til en artikkel, hvilken artikkel er rettmessig ervervet ved kjøp, kan så frembringe en alarm, hvilket kan medføre pinlighet for både kunden og for varemagasinet.

Så langt har det ikke blitt kjent noe i teknikkens stand som befatter seg med problemet å redusere risikoen for en tilfeldig gjenaktivering av avstemte etiketter som allerede er deaktivert. Med hensyn til deaktivering av avstemte etiketter, har det i teknikken blitt beskrevet forskjellige metoder. I US-patent nr. 4 876 555 og dens tilsvarende EP 0 285 559 Bl er det foreslått å anvende en nål for å frembringe et hull i det isolerende lag mellom to motstående kondensatoroverflater. Dette resulterer i en feilfri og permanent deaktiveringsmekanisme.

US-patent nr. 5 187 455 beskriver likeledes en metode for frembringelse av en avstemt krets som kan deaktiveres ved hjelp av en kortslutning som ikke kan bli ødelagt under normale forhold.

Med hensyn til det først nevnte US-patent nr. 4 876 555 og dets tilsvarende

EP 0 285 559 Bl, bemerkes det at de avstemte kretsene deri beskrevet innbefatter kondensatorplater som er anbrakt på hver sin side av det dielektriske materiale. Det

dielektriske laget anbrakt mellom de to kondensatorplatene har et gjennomgående hull.

I US-patent nr. 5 187 466, henvist til det foregående, er det beskrevet en metode som er anvendt på en avstemt krets som har kondensatorplater på hver side av dielektriket, og i hvilken metode kondensatorplatene først blir kortsluttet og kortslutningen senere blir smeltet ved tilførsel av elektrisk energi.

Videre ytterligere viktige teknikker på området for deaktivering av avstemte etiketter er kjent, hvilke teknikker imidlertid ikke befatter seg med reduksjon av risikoen for en tilfeldig gjenaktivering. En patentfamilie som utbrer seg i denne retningen innbefatter, blant andre, EP 0 181 327 Bl, US-patent nr. 4 567 473 og US-patent nr. 4 498 076. Den avstemte etiketten i henhold til oppfinnelsen som er beskrevet i disse patenter er sammensatt av de følgende komponenter: Et substratmateriale som tjener som dielektrikum, kondensatorplater på hver side av det planare dielektriske substratmaterialet, en deaktiveringssone og en avstemt krets som er anbrakt på det dielektriske materialet. Teknikkens stand har hittil ikke angitt noen foranstaltninger som vellykket vil forhindre gjenaktivering etter at deaktivering har funnet sted.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å foreslå en avstemt krets, i hvilken krets sannsynligheten for gjenaktivering er redusert.

Oppfinnelsen tilveiebringer et sikringselement for elektronisk artikkelovervåkning kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen fremgår av de vedfølgende uselvstendige patentkravene 1-17.

I en utførelse av oppfinnelsen blir oppfinnelsens hensikt oppnådd ved at det i det dielektriske lag er tilrettelagt for minst ett utvalgt område (en sone med bruddfortrinn) i hvilket område en kortslutning blir frembrakt mellom de motstående kondensatorplater eller de spiraliserte ledende baner ved tilførsel av energi i tilstrekkelig stor mengde ved et vekslende magnetisk felt, og hvor det utvalgte området lokalt er styrket slik at ødeleggelse av kortslutningen (= ledende bane) ved mekaniske belastninger, og derav følgende reaktivering av sikringselementet, blir forhindret.

I samsvar med en videre fordelaktig side ved sikringselementet i henhold til

foreliggende oppfinnelse, er det gjort foranstaltninger slik at det dielektriske laget har en i det vesentligste ensartet tykkelse og ikke har ytterligere fabrikasjonsfeil (f.eks., luftinneslutninger).

I samsvar med et ytterligere videre forslag, i tilfelle to i det minste tildels overlappende baner blir anvendt, er disse viklet i motsatte retninger, med det utvalgte området plassert ved de ytre endene av banene. Dette er punktet hvor den induserte spenningen er ved sitt høyeste nivå. I en fordelaktig side ved sikringselementet i henhold til foreliggende oppfinnelse, er det foreslått å lage det dielektriske laget tynnere i det utvalgte området enn i de øvrige områder.

I samsvar med en alternativ løsning, er det utvalgte området kjennetegnet ved at det dielektriske laget i dette området har en forskjellig fysisk eller kjemisk egenskap enn i de øvrige områder.

I henhold til en videre fordelaktig side ved sikringselementet i henhold til foreliggende oppfinnelse, innbefatter det dielektriske laget minst to komponenter. I denne forbindelse er det spesielt fordelaktig for smeltepunktet til den ene komponenten av det dielektriske lag å ligge over fabrikasjonstemperaturen for sikringselementene. I henhold til en ytterligere videre side, er komponentene til det dielektriske lag av en art som muliggjør fabrikasjon av dem enten ved en beleggings- eller en lamineringsprosess.

I henhold til en fordelaktig egenskap ved sikringselementet i henhold til foreliggende oppfinnelse, er det utvalgte området, i hvilket område deaktiveringen finner sted, styrket ved tilførsel av ytterligere trykk. Kompresjon forsterker sammenbindingen mellom kondensatorplatene eller de i det minste til dels overlappende banene. For styrking har det vist seg fordelaktig å anvende trykkformingsteknikker som innebærer forming av kondensatorplatene eller de i det minste delvis overlappende banene i en tredimensjonal fasong. I dette henseendet er det spesielt fordelaktig hvis forsterket sammenbinding og formingen av kondensatorplatene eller banene blir oppnådd i en enkelt operasjon.

Når den avstemte kretsen blir bøyet eller brettet i området med den sterke sonen, dvs., sonen hvor deaktivering finner sted, er det fremdeles en risiko for at den avstemte kretsen kan krølles, forskyves, gli eller delamineres ved deaktiveringspunktet. Dette ville forårsake uønsket gjenaktivering av den avstemte kretsen. For å komme denne risiko i forkjøpet, involverer en videre side ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringelsen av svake soner på hver side av den sterke sonen. Når et utvendig bøyemoment blir tilført, er det mer sannsynlig at den avstemte kretsen vil brettes eller til og med gå i stykker i området med de svake sonene, enn å brettes eller gå i stykker innenfor den sterke sonen. Den svake sonen kan derfor henvises til som sonen foretrukket for bøyning eller ødeleggelse.

En angrepsmåte for å frembringe de svake sonene innebærer avsmalning av banens bredde. Alternativt foreligger muligheten å behandle det klebende laget i disse svake sonene slik at det blir en betydelig redusert sammenbinding mellom de spiraliserte banene. Igjen som alternativ, kan de svake sonene bli frembrakt ved perforering av banene.

I henhold til nok en videre fordelaktig side ved foreliggende oppfinnelse, er den avstemte kretsen konfigurert slik at kapasitansen mellom den øvre og nedre banen er konsentrert ved de indre endene av spiralene. I særdeleshet, er banens overlappsområde stort ved spiralenes indre ender, som resulterer i en forholdsvis større kapasitans, mens overlappsområdet ved de ytre ender av spiralene er meget lite.

I en ytterligere videre fordelaktig side ved innretningen i henhold til foreliggende oppfinnelse, er det foreslått at overlappsområdene mellom de to banene, og herav følgende kapasitansen mellom banene, konsentreres ved innerendene av banene. I særdeleshet, overlapper ytterendene av de to banene i et lite område, og tilliggende de ytre endene av banene er det et forholdsvis langt område uten overlapp. En fordel ved denne topologien er at den resulterer i at deaktiveringen finner sted i området med overlapp mellom de ytre ender av de øvre og nedre baner, idet dette er punktet med høyest spenningspotensiale mellom banene.

Derfor er det med stor sikkerhet at deaktiveringspunktet er i det utvalgte området.

Foreliggende oppfinnelse vil bli forklart i nærmere detaljer i det følgende med henvisning til de vedfølgende tegninger. I tegninger er,

fig. 1 sett i oppriss, en utførelse av den avstemte kretsen i henhold til

foreliggende oppfinnelse;

fig. 2 er en snittegning med snitt gjort langs linjen II-II i fig. 1;

fig. 3 er en ekvivalent elektrisk krets som forklarer spenningene som oppstår i

to delvis overlappende spiraliserte baner;

fig. 4 viser i oppriss det ytre endeområde til de spiraliserte baner;

fig. 5 er en forstørret snittegning av den øvre spiralen og den øvre komponent

av det dielektriske laget;

fig. 6 er en detaljert snittegning av en avstemte krets i henhold til foreliggende

oppfinnelse;

fig. 7 viser i oppriss en sterk sone;

fig. 8a er en snittegning av et egnet verktøy;

fig. 8b viser i oppriss verktøyet beskrevet i fig. 8a;

fig. 9 viser i oppriss en bane med en svak sone;

fig. 10 viser i oppriss en ytterligere bane med en svak sone;

fig. Ila viser i oppriss en konfigurasjon av den nedre spiralen;

fig. 1 lb viser i oppriss en konfigurasjon av den øvre spiralen;

fig. lic viser i oppriss den avstemte kretsen som sammensatt av spiralene vist i

fig. Ila og fig. 11b; og

fig. 12 er en ekvivalent elektrisk krets som forklarer spenningssammenhengene til utførelsen av den avstemte krets i henhold til foreliggende oppfinnelse beskrevet i fig. 1 lc.

Fig. 1 viser i oppriss en utførelse av den avstemte krets 6 i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser i snitt den avstemte krets 6 i fig. 1.

Deaktivering av den avstemte krets 6 finner sted ved frembringelse av en kortslutning mellom de to spiralformede, ledende baner 2, 3, hvilke baner er fortrinnsvis fremstilt av aluminium, gjennom det dielektriske lag 4. Påtrykking av et vekslende magnetisk felt som avgitt fra, for eksempel, overvåkningssystemet, induserer vekslende spenninger i de to spiraliserte baner 2, 3 til den avstemte krets 6. De to spiraliserte banene 2, 3, hvilke baner overlapper i det minste tildels, er viklet i motsatte retninger. Derfor har den ytre ende av den nedre spiral 2 et positivt potensial med hensyn til den indre enden av den nedre spiral 2 når den indre enden av den øvre spiral 3 har et positivt potensial med hensyn til den ytre enden av den øvre spiral 3. Det er derfor klart at de punkter/områder der de induserte vekslende spenninger mellom de to spiraler 2, 3 er på sine høyeste nivåer befinner seg i endeområdene til spiralene 2, 3.

Tatt i betraktning at i eksemplet vist i fig. 1 har den øvre spiral 3 færre viklinger enn den nedre spiral 2, blir de høyeste spenninger frembrakt mellom endene til den øvre spiral 3 og områdene til den nedre spiral 2 beliggende direkte under. Fig. 3 forklarer tydelig spenningssammenhengene i forskjellige områder til de to i det minste delvis overlappende spiraler 2, 3 til en avstemt krets 6 som er egnet for anvendelse i henhold til en fordelaktig videre side ved den avstemte krets 6 i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3 forklarer de individuelle spenninger som opptrer i forskjellige områder av de to overlappende spiraler 2, 3 langs deres lengder under elektromagnetisk induksjon.

I den avstemte krets 6, tidligere beskrevet, i hvilken krets det dielektriske lag 4 mellom spiralene 2, 3 er av jevn tykkelse, finner deaktivering sted i endeområdene til den øvre spiral 3 og den nedre spiral 2, fordi dette er områdene hvor det induserte potensial er ved sitt høyeste nivå. Fordi den elektriske feltstyrke er fokusert på en overflate med en liten radius, finner deaktivering sted, som vist i fig. 4, nøyaktig ved endene til banene 2, 3.

Hvis, imidlertid, det dielektriske lag 4 ikke er av jevn tykkelse eller inneholder luftinklusjoner 7, som lett kan forekomme som et resultat av produksjonsfeil, kan deaktivering finne sted i forskjellige områder av spiralene 2, 3. Slike produksjonsfeil kan forårsake lokale svakheter, og kan til og med frembringe hull forårsaket av luftinneslutninger i det dielektriske lag 4. Som følge bryter det dielektriske lag 4 sammen ved disse lokale svake punkter selv om spenningspotensialet er lavere ved disse punkter enn det er ved endene til den øvre og nedre bane 3, 2. Fordi spenningspotensialet er lavere ved de lokale svake punktene enn det er ved endene av banene 2, 3, er den tilgjengelige elektriske energi for frembringelse av deaktiveringskortslutningen mindre enn den elektriske energien som ville være nødvendig for å frembringe en deaktiveringskortslutning ved endene til den øvre spiral 3.

Fig. 5 viser en snittegning av et dielektrisk lag 4 som oppviser fabrikasjonsdefekter i form av luftinneslutninger 7 og uregelmessigheter i overflateområdet. For å unngå slike fabrikasjonsdefekter, er det dielektriske laget 4 konfigurert i en videre side slik at det er i det vesentligste ensartet i tykkelse og for det meste fritt for lokale svake punkter 7. Et slikt ensartet dielektrisk lag 4 sikrer deaktivering i endeområdene til de spiraliserte baner 2, 3, idet dette er punktet med høyest indusert spenning og energi. En kortslutning frembrakt ved slik deaktivering er meget sterk, med liten følsomhet for tilfeldig gjenaktivering.

I samsvar med en videre fordelaktig side ved den avstemte krets 6 i henhold til

foreliggende oppfinnelse, innbefatter det dielektriske lag 4 minst to komponenter 4a, 4b, innbefattende en øvre komponent 4a og en nedre komponent 4b. Den nedre komponent 4b blir tilført den nedre spiral 3 forut for stansing og varmpreging. Den øvre komponent 4a blir tilført den øvre spiral 2. Den øvre komponent 4a har et forholdsvis lavt smeltepunkt som setter det i stand til å tjene som et lim av smelteslaget, og å klebesammenhefte de to spiraler 2, 3 under varmpregingen av den øvre spiral 2 til den nedre spiral 3. Den øvre komponent 4a av det dielektriske lag 4 smelter under varmpreging av den øvre spiral 2. Ved at den har et høyere smeltepunkt, smelter ikke den øvre komponent 4b av det dielektriske lag 4 under varmpregingen av den øvre spiral 2. Ensartetheten til den lavere komponent 4b av det dielektriske lag 4, hvilken

komponent ikke smelter, forbedrer den samlede ensartetheten til tykkelsen av det dielektriske lag 4.

Fig. 6 viser et snitt av en avstemt krets 6 som har et dielektrisk lag 4 sammensatt av to komponenter 4a, 4b. Den lavere komponent 4b kan frembringes enten ved belegging av den nedre spiral 3 eller ved laminering av den øvre komponent 4b av det dielektriske lag 4 på spiralen 3. Vanligvis er spiralmaterialet (Al) tilgjengelig i form av brede spiraler som muliggjør opprettholdelse av ensartetheten til overflaten av det dielektriske lag 4, og å minimalisere andre feil forårsaket av, f.eks., luftinneslutninger 7.

Det er en risiko for at kortslutningen kan bli brutt ved bretting eller andre mekaniske håndteringer, selv når det dielektriske laget 4 er så ensartet at defektene 7 for det meste er redusert og deaktiveringskortslutningen forekommer utelukkende ved endene av den øvre banen hvor den induserte energien er på sitt høyeste nivå. (Dette angår selvsagt kun tilfeller hvor ingen foretrukne bruddsoner er tilveiebrakt). Innbyrdes forskyvnings- eller glidningsbevegelser av de to metallagene, eller delaminering av de to lagene, kan resultere i tilfeldig gjenaktivering.

I henhold til foreliggende oppfinnelse, er den avstemte krets 6 lokalt forsterket i området ved endene av den øvre spiral 2 eller i sonen til det behandlede område. Den sterke

sonen 10 er mindre følsom for forskyvnings- og glidebevegelser eller delaminering. Ved lokal forsterkning kan hvilke som helst spenninger, tøyninger og belastninger påført den avstemte krets 6 ved bretting eller bøyning bli redusert fordi de to spiraliserte banene 2, 3 forskyves, sklir, brettes eller delamineres kun i nærheten av, dog ikke innenfor, den lokalt forsterkede sonen 10.

I henhold til en videre fordelaktig side ved den avstemte krets i henhold til foreliggende oppfinnelse, er sonene rundt endene av en av de to baner 2, 3, her den øvre banen 2, forsterket ved anvendelsen av et ytterligere trykk på en lokal sone 10, med metallet, hvilket metall fortrinnsvis er aluminium, formet således at det antar en ikke-plan fasong. Lokal trykkpåvirkning forårsaker en forbedret sammenbinding mellom de to banene 2, 3 og mellom den nedre bane 3 og det dielektriske laget 4. Når dette trykket blir tilført ved hjelp av et formingsverktøy 11 som har en utvekst med en forutbestemt profil (stanse 12), er det mulig å forme banene 2, 3 slik at motstanden til den avstemte kretsen for reaktivering er materielt forbedret. Det er selvsagt klart at verktøyet 11 også kan være i en flat konfigurasjon og ha forutbestemte dimensjoner.

Med hensyn til metallers strukturelle egenskaper er det vel kjent at et stykke platemetall som har spor, bulker eller andre innarbeidede strukturer er mindre følsomme for bøyning enn et flatt stykke metallplate. Det samme prinsipp blir her anvendt for å frembringe en lokalt forsterket sone 10. Enhver bretting eller bøyning av den avstemte kretsen 6 over et stort overflateområde fører til bøying, bretting, forskyvning eller delaminering av den avstemte kretsen 6 i nærheten av, dog ikke innenfor, den forsterkede sonen 10. Dette reduserer risikoen for en utilsiktet gjenaktivering. Den faktiske fasong til den sterke sonen 10 er ikke avgjørende, ei heller er den faktiske profilen til de formede banene 2, 3 i den sterke sonen 10 kritiske. Fig. 7 viser i oppriss en utførelse av en sterk sone 10 ved en ende av den øvre bane 2. Fig. 8a viser i snitt, og fig. 8b i oppriss, et verktøy 11 som er egnet for frembringelse av den sterke sonen 10.

Når den avstemte kretsen 6 blir bøyd eller brettet i området til den sterke sonen 10, dvs. sonen hvor det er kjent at deaktiveringen finner sted og som med hensikt har blitt styrket, er det fremdeles en risiko for at den avstemte kretsen 6 kan krølles, forskyves, utgli eller delamineres. Dette ville forårsake uønsket gjenaktivering av den avstemte krets 6. For å komme denne risiko i forkjøpet, involverer en videre side ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringelse av svake soner 13 på hver side av den sterke sonen 10. Når et utvendig bøyningsmoment blir påført, er det sannsynlig at den avstemte kretsen 6 brettes, eller til og med går i stykker, i området med de svake sonene 13. Den svake sonen 13 kan derfor bli henvist til som den foretrukne bøynings- eller bruddsone. Den svake sonen 13 kan gjøres svak enten ved avsmalning av bredden på banen 2, 3 som vist i fig. 9 og fig. 10, eller alternativt ved egnet behandling av det klebende laget i denne svake sonen 13, slik at det er betydelig svakere sammenbinding mellom banene 2, 3. En videre mulighet for å oppnå svake soner 13 involverer perforering av sporene 2, 3.

I en ytterligere videre side av foreliggende oppfinnelse, er banene 2, 3 og den avstemte krets 6 konfigurert på en sådan måte at kapasitansen mellom de øvre og nedre baner 2, 3 er konsentrert ved de indre endene av de spiraliserte banene 2, 3. En tilsvarende avstemt krets 6 er vist i fig.<T> la, fig. 1 lb og fig. 1 lc. Som det vil fremgå av figurene, er overlappsområdet til banene 2, 3 ved de indre ender av spiralene 2, 3 stort, som resulterer i en tilsvarende stor kapasitans, mens overlappingspunktet ved de ytre ender av spiralene 2, 3 er meget lite.

Ekvivalentkretsen til dette arrangementet er vist i fig. 12. Spenningsforskjellen frembrakt mellom de to spiraler 2, 3 ved de ytre ender av spiralene er betydelig større enn ved et hvilket som helst annet punkt mellom spiralene 2, 3. Ved gransking av fig. 1 lc og fig. 12 sammen vil en også merke seg at en stor del av det ytre omløp av den nedre bane 3 i det hele tatt ikke er overlappet av den øvre bane 2. Således er det ingen mulighet for at deaktivering kan finne sted langs denne seksjonen 9 uten overlapp. Ved å følge det ytre omløpet til den nedre bane 3 tilbake fra endepunktet hvor det er et lite område med overlapp med den øvre bane 2, vil en merke seg at det neste punktet ved hvilket punkt det er overlapp av banene 2, 3, og derfor foreligger mulighet for deaktivering, er videre tilbake langs det ytre omløpet av den nedre banen 3. Dette punktet har betydelig mindre spenningspotensiale mellom de øvre og nedre banene 2, 3.

Selv om det dielektriske lag 4 mellom de to banene ikke har perfekt ensartet tykkelse eller er perfekt fri for andre svakheter 7, vil deaktivering finne sted ved dette ytre overlappingspunkt fordi det er betydelig større potensialforskjell mellom banene 2, 3 ved dette punktet.

En videre fordel er at fordi fordelingen av potensialforskjellen langs lengden av banene 2, 3 ikke lenger er jevn, må den energimengde som er tilgjengelig for å frembringe en deaktiverende kortslutning mellom banene 2, 3 være høyere enn den ville vært med en jevn fordeling av spenning og kapasitans. I sin tur betyr høyere energi en mer pålitelig kortslutning, og som følge av dette automatisk mindre risiko for tilfeldig reaktivering.

Claims (17)

1. Sikringselement for elektronisk artikkelovervåkning, innbefattende minst en spiralformet ledende bane og en kondensator med et dielektrisk lag anbrakt dem imellom, eller innbefattende to spiralformede ledende baner anbrakt på hver sin side av et dielektrisk lag for således å overlappe i det minste til dels, karakterisert ved at det er gjort foranstaltninger i det dielektriske laget (4) for minst ett utvalgt område (8), i hvilket område (8) en kortslutning mellom motstående kondensatorplater eller spiralformede ledende baner (2, 3) blir frembrakt ved tilførsel av energi i tilstrekkelig stor mengde ved hjelp av et vekslende magnetisk felt, og at det utvalgte området (8) er styrket lokalt slik at en ødeleggelse av kortslutningen ved mekaniske belastninger, og en av ødeleggelsen følgende reaktivering av sikringselementet (6), blir forhindret.

2. Sikringselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at det dielektriske laget (4) er av en i det vesentligste ensartet tykkelse og har ingen ytterligere fabrikasjonsfeil.

3. Sikringselement som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at i en utførelse der to i det minste delvis overlappende spiralformede baner (2, 3) anvendes, er disse (2,3) viklet i motsatte retninger, med det utvalgte området (8) plassert i de ytre endeområdene av banene (2, 3) hvor en indusert spenning er ved sitt høyeste nivå.

4. Sikringselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at det utvalgte området (8) er kjennetegnet ved at det dielektriske laget (4) er tynnere i det utvalgte området enn i de øvrige områder, eller at laget (4) har et hull.

5. Sikringselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at det utvalgte området (8) er kjennetegnet ved at det dielektriske laget i det utvalgte området har en annen kjemisk eller fysisk egenskap enn i de øvrige områder.

6. Sikringselement som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert v e d at det dielektriske laget (4) innbefatter minst to komponenter (4a, 4b).

7. Sikringselement som angitt i krav 6, karakterisert ved at smeltepunktet til en komponent (4a; 4b) av det dielektriske laget (4) ligger over fremstillingstemperaturen for sikringselementet (6).

8. Sikringselement som angitt i krav 3, karakterisert ved at komponentene til det dielektriske laget (4) er av en beskaffenhet som muliggjør fremstilling av dem ved enten en beleggingsprosess eller en lamineringsprosess.

9. Sikringselement som angitt i krav 1, 3,4 eller 5, karakterisert ved at styrkingen i en sterk sone (10) blir oppnådd ved tilførsel av tilleggstrykk for å anrike bindingen mellom kondensatorens plater eller de i det minste delvis overlappende banene (2, 3).

10. Sikringselement som angitt i krav 9, karakterisert ved at den sterke sonen (10) er frembrakt ved trykkforming av kondensatorplatene eller de i det minste delvis overlappende banene (2, 3) til en tre-dimensjonal fasong.

11. Sikringselement som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert v e d at den anrikede bindingen og formingen av kondensatorplatene eller banene (2, 3) blir utført i en enkelt operasjon.

12. Sikringselement som angitt i krav 1, 3, 4 eller 5, karakterisert ved at svake soner (13) er tilveiebrakt på hver side, eller på den andre side, av det utvalgte området (8).

13. Sikringselement som angitt i krav 12, karakterisert ved at de svake sonene (13) er formet ved innsnevring av bredden av den ledende banen (2; 3).

14. Sikringselement som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at i de svake sonene (13) er det dielektriske laget (4) mindre fast bundet til kondensatorplatene eller de ledende banene (2, 3) enn i de øvrige områder.

15. Sikringselement som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at de svake sonene (13) er kjennetegnet ved at kondensatorplatene eller de ledende banene (2, 3) er perforerte.

16. Sikringselement som angitt i krav 2, karakterisert ved at overlappingsområdene mellom de to ledende banene (2, 3), og som følge av dette kapasitansen mellom de ledende banene (2, 3), er konsentrert ved de indre ender av de ledende banene (2, 3).

17. Sikringselement som angitt i krav 16, karakterisert ved at de ytre endene av de to ledende banene (2, 3) overlapper i et lite område, og at det er et forholdsvis langt område uten overlapp (9) tilliggende de ytre ender av de ledende banene (2, 3).