NO312772B1 - Undersjöisk peling - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører fremgangsmåte og anordning for å presse peler ned i havunnen. Pelene kan være kompakte eller

ha form som rør.

I GB 1 535 523 vises i fig. 1-8 en pel på havbunnen hvor nedpressingen skjer ved bruk av et hydraulisk stempel, og hvor trykkforskjell mellom vann og luft utfører selve penetreringen.

I GB 1 161,796 vises i fig. 2 teknikk der en klemme griper

fatt i pelen og så presser denne ned i underlaget.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og anordninger, som gjør det mulig å foreta peling på havbunnen, billigere og med mindre begrensninger enn det er mulig med kjent teknologi. Et trekk er at det bare er praktiske begrensninger med hensyn på lengden til peler som kan presses ned, uten å skade øvre delen. Det er videre et formål å kunne -redusere kostnadene, øke sikkerheten og bedre miljøet, ved åpning av olje/gassbrønner på store havdyp.

Ved forankring av undersjøiske bunnrammer brukes vanligvis sugeankre, bl.a beskrevet i norsk pat. nr 178788. Men det er under ekstreme værforhold fare for at slike kan forskyves på grunn av stort undertrykk. Oppfinnelesen åpner for en kombi-nasjon av sugeanker og peling.

Dette, er oppnådd ved fremgansmåte og med anordninger som beskrevet i karakterestikken til krav 1 og krav 4.

En klokke av liknende utførelse som et sugeanker, funksjonerer ifølge oppfinnelsen som et hydraulisk stempel, der havbunnen tjener som bunn og sylindervegg. Til stempler er det festet ved topplokket, et styrerør, fortrinnsvis plassert i sentrum. Styrerørene er åpne i endene. De har fortrinnsvis samme høyde som stempelskjørtet, men kan være kortere.

Stempelrommet fylles med vann før stemplet senkes. Når det er plassert på havbunnen, pumpes vannet i stempelrommet ut. Det oppstår trykk mot toppen og dette presser stemplet med styrerør og pelen som er festet til dette ned i havbunnen.

Pelene kan være åpne stålrør, eller de kan være tette i nedre enden med f.eks en sementplugg tilsatt krympningshindrende middel- Pelene kan være kompakte, av annet materiale enn stål.

Det er innforstått at havbunnen før peling foretas, er under-søkt og det er fastslått at løsmassene er av en slik art at fremgangsmåten kan anvendes og planlagt dybde kan nås. Ved usikkerhet kan kjerneboring være aktuelt Fremgangsmåten er ikke anvendbar i løsmasser der det er påvist mye stor stein.

Pelene festes til stempeltoppen med et bremsesystem. Når stemplet er presset så langt ned i havunnen at stempeltoppen er f,eks 50 cm over denne, pumpes det igjen vann inn i stempelrommet; bremsene koples fra, pelen løsgjøres og stemplet løfter seg mens pelen blir stående tilbake fast i havbunnen.

Pelene medvirker til at stemplet under hevningen styres holder seg stabilt og heves vertikalt. Semplet løftes til skjørte-kanten er ca. 1 til 2 m fra havbunnen. Løsmassene inni hindrer lekkasje og virker stabiliserende. Vann pumpes på nytt ut av stempelrommet, bremsene settes på mot pelen og en ny syklus påbegynnes. Friksjonen mot stempelveggen og mot styrerøret blir noe mindre enn ved første gangs nedpressing. Pelen presses ytterligere ned i havbunnen i tillegg til nedpressingsdybden fra første syklus. Prosessen fortsetter slik til ønsket dybde er nådd.

Stemplet kan etter siste operasjon heises til overflaten, tas opp og brukes på nytt, eller det kan bli stående i nedpresset stilling som ekstraforankring til en bunnramme, eller som en tilleggsforankring til et foringsrør i en olje/gassbrønn.

Den øvre delen til stempelrommet kan være oppdelt med skillevegger. Dette muliggjør nivellering av stemplet før første nedpressing.

Når pelen er et rør kan det bli deformert i bremsesonen. Dette kan motvirkes med en innvendig flyttbar foring eller plugg. Den kan være oppdelt som en chuck og om ønsket trekkes ut når operasjonen er fullført.

Bremsekraften som binder pelen til stempeltoppen, må være

større enn løsmassefriksjonen mot pelen. Friksjonen øker etter-hvert som pelen presses lengre nedover, og derved øker også behovet for bremsekraft. Dette er ivaretatt ved at en vektoriell kraft til kraften som presser stemplet nedover, rettes vinkelrett inn mot yttersiden til pelen og binder denne til stempeltoppen. Eksentrisk lagrede ruller eller brekkarmer med sirkelformet delpereferi, som ligger an mot yttersiden til pelen. Etter hvert som pelen på grunn av friksjonsmotstand, får en øket kraft rettet oppover, øker bremseeffekten mot yttersiden i bremsesonen til pelen, forårsaket av kilevirkningen til rullene eller bremsearmene.

For å sikre at bremsearmene kommer i inngrep og kan danne en vektoriell kraft mot pelen, gis disse et starttrykk. Dette kan komme fra små hydrauliske sylindre. Kraft fra disse overføres etter vektarmprinsippet. Det anordnes mest hensiktsmessig med £efe fire bremsearmer og fire sylindre. Disse har åpning i sylinder-rommet mot det store stempelrommet, og får samme undertrykk som dette når vann pumpes ut. ?

Pumpe kan koples til stempelrommet på liknende måte som det gjøres på kjente sugeankre, dvs med ROV.

Stempelbevegelse opp og ned i leire og slam, kan omdanne fast bunn til en leirsuppe. For å unngå at vann ovenfra bevirker dette, reduseres slaglengden i forhold til stempelhøyden.

Styrerøret er åpent i nedre enden, og det er klaring mellom pelen og styrerøret.Når stemplet med pelen presses ned i havbunnen, fylles denne klaringen med løsmasser og hindrer vann-lekasje inn i stempelrommet ovenfra gjennom styrerøret. I start fasen på havbunn av slam,kan det imidlertid oppstå lekkasje denne vei. For å unngå dette har en variant av stempel i henhold til oppfinnelsen en tetningsring i øvre ende til styrerøret. Denne omslutter pelen og kan presses ned i klaringen med kraft overført fra bremsearmene. Når slik anordning brukes, kan styrerøret være kortere enn skjørtelengden til stemplet.

Med bakgrunn i erfaringer som er tilgjengelige fra bruk av sugeankre, kan tiden for å presse ned peler med fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen anslås. Friksjonsforholdene og dybden til løsmassene kan bereknes med refraksjonsseismikk og om nød-vendig kan det foretas kjerneboring.

Det tar f.eks 6 timer å presse ned et sugeanker med diameter 5 m, ned 10 m i havbunn av relativt hard leire, på 300 m dyp, med et undertrykk på 14 bar. I løs bunnmasse går det på en brøkdel av denne tiden.

Med et foringsrør med diameter 75 cm til forankring av en olje/ gassbrønn, brukt som pele, og når stemplet i tillegg til side-veggen har styrerøret øker friksjonsoverflaten i forhold til et sugeanker. Når pelen er presset 50 m ned i havbunnen vil overflaten og dermed friksjonen være øket med 40% i forhold til et sugeanker av samme størrelse. I henhold til oppfinnelsen komp-enseres det for dette ved å øke stempeldiameteren og dermed presskraften. Toppflaten øker med kvadratet av diameterøkningen Det er derfor tilstrekkelig å øke stempeldiameteren med 20%, -Det vil i ovenfor nevnte eksempel si at diameteren økes fra 5 m til 6 m. Høyden til stemplet kan variere fra 6 m til 12 m.

Presskraften kan økes og nedpressingstiden reduseres ved å

øke pumpekapasiteten.

Tiden for å løfte stemplet er kortere enn for å presse det ned. Sporene som dannes gjør at friksjonen ved andre nedpresslng og de etterfølgende blir mindre enn ved den første nedpressingen. Friksjonen mot pelen kan reduseres ved at vann tilføres utvendig som smørremiddel.

Friksjonen kan bli særdeles stor i bunnmasse bestående, av. fin sand. Økes presskraften under slike forhold for mye kan pelen når denne er et rør, klappe sammen som en trekkspillbelg.

I henhold til oppfinnelsen lettes nedpressingen om dette er påkrevet ved å tilføre vibrasjoner i nedre delen av pelen, f. eks i pluggen når pelen er et rør. Røret kan være perforert i det.området som dekkes av pluggen slik at denne får godt feste. Nederst kan pluggen ha en flens med samme diameter som ytter-diameteren til pelen. Vibratoren kan være belagt med gummi. Når vibrasjonene overføres til bunnmassene, letter dette nedpressingen.

Vibrasjoner kan også frembringes i styrerøret, ved at vannet når dette pumpes ut, kan passere en vibrasjonsinnretning som er festet til øvre delen av styrerøret. En del vibrasjon vil da overføres til pelen. Luft til en trykkluft-drevet vibrator kan komme fra en miniubåt eller fra slange fra overflaten.

Et antall stempler f.eks fire, kan være festet til en bunnramme på tilsvarende måte som det gjøres ved feste av sugeankre når slike benyttes som forankringsmåte.

Stempelrommene kan koples sammen med rørsystemer og ventiler, slik at en pumpe er tilstrekkelig for å pumpe vann ut og inn av stempelrommene. Ved å variere tilførselen til de forskjellige stempelrommene kan rammen nivelleres. Bunnramme med stempler kan senkes på kjent måte med kranskip. Men til nedpressings-operasjonene kan det brukes billigere mindre skip. Når pelene er rør,- kan disse skjøtes på kjent måte f.eks med gjenger. Er pelene foringsrør til en oljebrønn kan det i noen tifeller være aktuelt å skjøte rørene i overflatestilling og etterpå senke dette ned over operasjonsstedet. Til posisjonering kan

kan det på kjent måte brukes miniubåt.

Når nedpressingen er avsluttet gir pelene og stemplene en solid forankring til f.eks en bunnramme for olje/gassproduksjon. Er pelen et forankringsrør til en undersjøisk brønn har dette via brønnhodet forbindelse med de sentrale rørene. Pelen har flens som hindrer at den presses lengre ned enn til toppen av styrerøret.

Med fremgangsmåte som beskrevet, spares fire åpningsboringer og fire sementeringsoperasjoner. Ved kjent framgangsmåte og brønn-åpning ved boring, må foringsrøret i en lengde av 50 m til 100 m sementeres fast til brønnveggen. Det har forekommet at slik forankring ikke har vært tilstrekkelig, med den følge at rørene på grunn av oppvarming av strømmende olje og resulterende forlengelse har presset brønnhodet oppover. Med forankring i henhold til oppfinnelsen blir friksjonsoverflaten større og derved forankringen tilsvarende bedre.

En annen variant knyttet til bunnramme for undersjøisk oljegassproduksjon er å feste rammen til bare ett stempel plassert i sentrum. Stemplet kan ha en diameter på f.eks 6 m og en høyde på f. eks 8 m. Bunnrammen kan ha fire armer, hver på f. eks 10 m. Rammen med stempel senkes med kranskip. I dette tilfelle må de øvrige brønnene bores på vanlig måte. Besparelsen ligger i at ett stempel gir stabil forankring mot normalt fire sugeankre.

Nivellering før nedpressing gjøres i dette tilfelle ved å dele stempelrommet i seksjoner, fortrinnsvis fire. Skilleveggene er bare i øvre delen av stempelrommet. De påvirker ikke friksjonen fordi stemplet ikke presses helt ned. Skilleveggene stiver av styrerøret. Ved nivellering pumpes luft inn i den sksjdn som ligger i den siden som skal heves, og etterfylles senere med vann.

Når rammen er kommet i riktig stilling, senkes pelen,vertikalt og dirigeres inn i styrerøret med ROV, Vann pumpes ut og nedpressing begynner. Når stemplet og pelen er presset f.eks 6 m ned i havbunnen, pumpes vann inn i stempelrommet. I start-fasen til første løftesyklus, kan vanntrykket reguleres for-skjellig i de avdelte seksjonene øverst i stempelrommet, slik at nivelleringen kan justeres og hevningen foregå vertikalt.

Når pelen er et foringsrør til en oljebrønn kan dette med f.eks ti sykluser være presset ca. 60 m ned i havbunnen. Bunnrammen er da solid forankret. De øvrige fire åpningshullene bores med f.eks 36" borekrone. Ved neste boring brukes da 26" borekrone og denne går lett gjennom sementpluggen nederst i foringsrøret.

Fordelene med fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen er: god forankring og derved bedre sikkerhet, det kan spares tid, f.eks vil en kunne presse fire foringsrør med diameter 75 cm, 50 m

ned i havbunn av hard leire, ved 300 m havdyp i løpet av 30 til 40 timer. Det kan spares meteriell. Anvendelse av kostbare

borerigger eller boreskip kan utsettes. Fremgangsmåten mulig-gjør bygging av undersjøiske konstruksjoner på dypt vann. Dette kan være annet enn bunnrammer. Fremgangsmåten egner seg til nedpressing av både rørformede og kompakte peler bestående av ensartet eller av flere materialer.

Fremgangsmåten beskrevet så langt har begrensinger under værforhold med stor bølgehøde. Det kan være problematisk å senke o_g posisjonere rør med lengder på 50 til 60 m. Med korte rør på f.eks 4 til 9 m, kan en risikere at det første røret brukt som pele, kiler seg fast i styrerøret av løsmasser som presses inn i klaringen til styrerøret. Med svært lange peler av rør og ved bruk av f.eks betongpeler, motvirkes dette av egenvekten

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte til nedpressing av relativt korte peler med rørform med lengder på f.eks 4 m til 9 m, uten at løsmasser presses inn i klaringen til styrerøret, og videre en fremgangsmåte som gjør

det mulig å skru sammen deler, f. eks foringsrør på havbunnen.

Dette oppnås med fremgangsmåte som beskrevet i karakterestikken til-krav 1 og jriiéacianordning.iso.m.ib^sk.reyet i krav 4.

Det brukes ved denne fremgangsmåte fortrinnsvis to styrerør i stemplet. Et innvendig som er kortere enn stempelveggen og jo kortere dette er dess lengre kan pele nr 2, f.eks en seksjon av et foringsrør og de påfølgende være, f.eks lengder på 5 m, når stempelveggen er f.eks 10 m høg. Det utvendige styrerøret som er plassert i forlengelse av det innvendige, må være kortere enn pelene. Det utvendige styrerøret er fortrinnsvis skrudd fast til et sleidehus som igjen er festet til utsiden av topplokket til stemplet. De to styrerørene er sentrert i sleidehuset. En sleide som kan skyves inn og ut i sleidehuset av f. eks en dobbeltvirkende sylinder som får prosessvann tilført fra en pumpe i en miniubåt. Den samme pumpen kan gjennom et ventilsystem regulere vanntilførsel ut og inn av stempelrommet. Sleiden er plan i den delen som kommer i kontakt med pelen,

men har skrå kanter. Det har også føringskanten til sleidehuset slik at det oppstår en kilevirkning og tetting mot stempelrommet, når sleiden føres inn. En pakning kan være plassert i hullet under sleidehuset rett over indre styrerør.

Det utvendige styrerøret er fortrinnsvis trakteformet i øvre enden. Dette for å lette innføring av pelene, f.eks foringsrør. Det første er lengre enn de påfølgende, f.eks 10 m. Når så stemplet er plassert på havbunnen med sleiden ute og pelen posisjonert over trakten, slippes den og faller ned gjennom de tQ styrerørene til det når havbunnen inne i stempelrommet. Miniubåten kan hvile mot trakten til styrerøret. Dette kan ha stag til stemplet. Et teleskoprør fra miniubåtens pumpe skyves så inn i en kopling som er forbundet til rør- og ventilsystem i stemplet. Vann pumpes inn på pluss-siden til sleidesylinderen og sleiden presses inn i sleidehuset over pelen. Vann pumpes så ut av stempelrommet og stemplet med pelen mot sleiden presses f.eks 5 m ned i havbunnen, dvs bare halve pelelengden. Styrerøret innvendig i stemplet som er 5 m høgt, berører derved bare såvidt havbunnen og løsmasser presses ikke inn i klaringen mot pelen. Vann trenger ikke inn i stempelrommet fordi sleiden er i indre stilling og tetter for lekkasje utenfra.

I syklus nr 2 flyttes miniubåten til siden. Et f.eks 5 m langt gjenget foringsrør plasseres over trakten til det utvendige styrerøret og slippes. En innsnevring gjør at det synker lang-somt, til det treffer sleideplaten. Denne er fremdeles inne, og stemplet står delvis nedpresset i havbunnen. Avstanden mellom de to foringsrørené (pelene) er bare tykkelsen til sleideplaten. Miniubåten som har en gripeanordning tilpasset til å feste peler med, bringes i posisjon og griper pelen. Teleskoprøret til pumpe-,rør og ventilsystemet i stemplet koples til på nytt og stemplet løftes 2 til 3 cm for å minske trykket mot sleideplaten. Deretter pumpes vann inn på minussiden til sleidesylinderen og sleiden trekkes ut. Derved faller den 5 m lange pelen ned noen få cm til den butter sentrert mot den 10 m lange delvis nedpressede pelen. Teleskopkoplingen til pumpe-systemet trekkes så inn i miniubåten. Denne har flere sett med vridbare propeller i begge ender. Den kan. holdes i stabil posisjon og den kan rotere om sin egen akse. Pelen kan med spesiell anordning settes i rotasjon og skrus sammen med den delvis nedpressede pelen. Det utvendige styrerøret har sørget for nøyaktig posisjonering og tjener som lager under rotasjonen. Festeanordningen kan ha kopling som slurer når pelene er skrudd

sammen og kan gi signal om dette. Rotasjonen stoppes, festet

- frigjøres, pumpe koples til, vann pumpes inn i stempelrommet og stemplet heves 5 m. Miniubåten følger med oppover, men den nå 15 m lange pelen blir stående tilbake i havbunnen. Øvre kanten

til denne er nå kommet rett under sleiden. Nedre skjørtekant til stemplet er bragt i utgangsstilling, dvs ca. 0,5 m under havbunnoverflaten. Når stemplet plasseres fra kranskip, slippes dét litt over havbunnen og presses av egenvekten og fallhastig-het litt ned i denne.

Det innvendige styrerøret er som tidligere nevt f.eks 5 m og stempelveggen 10 m, derved berører ikke styrerøret havbunnen.

Når pelene er foringsrør som i dette tilfelle, er disse fylt med vann. Disse kan ha. huller: litt over sementpluggen i nedre enden slik at vann trenger ut i havbunnen og letter nedpressing.

Prosessen gjentas som beskrevet med et valgt antall korte peler

Ved siste syklus kan stemplet presses f.eks 9,5 m ned. Litt løsmasser kan da kile seg fast i klaringen mot det innvendige styrerøret, men dette kan bare være positivt ved at det øker forankringseffekten. Ønskes stemplet tatt opp er ikke det noe problem. Friksjonen mot havbunnen hos flere sammenskrudde peler er større enn kilevirkningen av løsmasser i klaringen.

Det innvendige styrerøret er fortrinnsvis festet til skilleveggene i øvre delen av stempelrommet. Sleiden tetter for inn-trengning av vann i nedpressingsfasen. Det kan derfor være åpninger i øvre delen av styrerøret, fra stempelrommet og inn mot pelen. I disse åpningene kan det føres inn vibrasjonsan-ordninger som virker direkte mot pelen. En slik anordning kan f .eks være en turbin som drives med vann som pumpes ut av eller inn i stempelrommet og er koplet til en f jærbelastet hammer som slår mot pelen. Dette vil lette nedpressingen, f.eks i finkornet sand.

Når operasjonen er avsluttet kan hvis ønsket det ytre styrerøret skrus ut med miniubåt. En ring festet til støttestågene kan tjene som opplagring. Støttestagene kan også frigjøres og tas opp.

I det etterfølgende skal oppfinnelsen forklares med henvisning til tegninger.

I~Fig. 1 vises snitt av øvre delen til en variant av et hydraulisk stempel med tetningsring mellom styrerør og pele.

I Fig. 2 vises snitt gjennom bremserommet sett ovenfra, i det samme stempel som vist i Fig. 1.

I Fig. 3 til og med Fig. 7, beskrives fremgangsmåtens prinsipp.

I Fig. 8 vises snitt sett fra siden til et hydraulisk stempel, med miniubåt festet til et innsatt foringsrør for å skru dette sammen med et første allerede delvis nedpresset rør.

I Fig. 9 vises samme stempel som vist i Fig. 8, sett fra en annen side og uten at miniubåten er koplet til.

I Fig. 10 vises tverrsnitt av øvre delen av stempelrommet til det stemplet som er vist i Fig. 8 og Fig. 9.

I Fig. 11 vises fire stempler 43 festet til en bunnramme for undersjøisk olje/gassproduksjon, sett ovenfra.

I Fig. 12 vises en bunnramme forankret med bare ett stempel og en pele.

I Fig. 1 vises et stempel 1, med wirefester 2, en innsatt pele 3 gjennom søketrakten 4, til stempeltoppen er det innvendig sveiset et styrerør 5, hennvisningstall 13 er bremserom med lager og støttevegger 7, og bremsearmer 6 som er forbundet med en hydraulisk sylinder 8, som igjen er forbundet med stempelrommet 10, ved hullet 9, en tetningsring 11 er forbundet med bremsearmen 6 over en hjelpearm 12, slik at ringen 11 presses ned når bremsearmen 6 trekkes ned av stemplet i sylinderen 8. Fig. 2iyiser.-.soittc:Sett. QVénf ra . ay_bremserommet 13 til det stemplet som er vist i Fig. 1. Fig. 3 til Fig. 7 viser prinsippet for fremgangsmåten, I Fig. 3 er et stempel 14 plassert på havbunnen med en pele 15 satt inn i styrerøret, bremsbakkene 16 fester pelen 15 til stemplet 14, og vannet pumpes ut av stempelrommet.

I Fig. 4 er stemplet 14 presset ned i havbunnen, vann pumpes så på nytt inn i stempelrommet, bremsebakkene 16 åpner seg, pelen 15 blir stående tilbake i havbunnen mens stemplet 14 hever seg.

I Fig. 5 er stemplet 14 igjen i øvre stilling, med skjørte-kanten under havbunnoverflaten, Vannet pumpes ut igjen av stempelrommet, bremsebakkene 16 klemmer til, og stemplet 14 med pelen 15 beveger seg nok en gang nedover i havbunnen.

I Fig. 6 er stemplet 14 nede for annen gang/ vann pumpes inn igjen, bremsbakkene frigjøres fra pelen 15 og stemplet 14 beveger seg oppover, mens pelen blir stående tilbake i hab-bunnen, dypere nedpresset.

I Fig. 8 vises snitt av et hydraulisk stempel 17, med diameter 6 m og høyde 10 m. Et styrerør 18 er festet innvendig til topplokket og et annet styrerør 22 er gjenget fast til et sleidehus 23 med sleide 24. En 10 m lang pele 20 i form av et foringsrør med sementplugg 31, er presset 5 m ned i havbunnen 21. Det utvendige styrerøret 22 har tre støttestag 32, det er trakteformet øverst 36. En gjenget pele som også er foringsrør med lengde 5 m, er satt inn etter nedpressing av den første 10 m lange pelen 20, sleiden 24 står inne og skiller de to pelene, men når denne trekkes ut, faller pelen 25 ned og treffer den gjengede delen til pelen 20. En miniubåt 26, med gripeanordning 37 er festet til pelen 25. Miniubåten har pumpeforbindelse med teleskoprøret 29 som kan koples til kontaktstussen 27 med en rørforbindelse til stempelrommet og til en hydraulisk sylinder 28 som kan skyve sleiden 24 inn og ut. Miniubåten 2 6 har vridbare propeller 30, den kan holdes i stabil posisjon, kan rotere om sin egen akse, og har anordning til å skru de to pelene 20 og 25 sammen. Når pelene er skrudd fast, pumpes vann ut av stempelrommet.Stemplet hever seg og de to pelene som nå tilsammen har en lengde på 15 m blir stående tilbake, presset 5 m ned i havbunnen.

Stemplet heves 5 m, det tilsvarer lengden til pele nr 2, med henvisningstallet 25. Toppen til denne et da kommet under sleiden 24 som skyves inn. Det er nå klart for en ny syklus for nedpressing på 5 m.

I Fig 9 vises snitt av samme stempel 17 som vist i Fig. 8. Henvisningstall 28 er en hydraulisk sylinder som styrer sleiden 24, denne har skrå sleidekanter slik at det oppstår kilevirkning i sleidehuset 23, mot pakningen på undersiden. Henvisningstall 34 er en turbin som kan gi vibrasjoner i pelen når vann pumpes ut eller inn av stempelrommet 35.

I Fig. 10 vises tverrsnitt av øvre delen til stemplet vist i

Fig.. 8 og Fig. 9. Henvisningstall 19 er skillevegger i øvre delen til stempelrommet, disse muliggjør nivellering, 18 er innvendig styrerør med åpning ut mot et eller flere av de avdelte rommene, 34 er en turbin forbundet med en fjærbelastet hammer som kan frembringe vibrasjoner når vann pumpes ut/inn av en eller flere av seksjonene til stempelrommet 35.

I Fig. 11 vises en bunnramme for undersjøisk oljeproduksjon 42, med rammeverk 45, feste for wire 48, hull for plassering'av peler 44, tilkoplingspunkt for pumpe 47, sentrumshull for manifold 46, henvisningstall 43 er stempel.

I Fig. 12 vises en bunnramme festet til bare ett stempel 38, henvisningstall 41 er styrerør, 39 er styringshuller for boring av åpningsbrønner på vanlig måte.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å presse peler ned i sjøbunn, i et valgt antall sykluser, der nedpressingskraften er resultat av undertrykk frembragt i et rom med åpning vendt nedover, og som ved start ligger an mot sjøbunnen, karakterisert ved at pelene (3,15,20,25) kan være rør, eller de kan være kompakte, ved at pelen settes inn i et styrerør (5,41,18,22) som er festet til toppen av et stempel (1,14,17,38,43) og følger med dette, når det som følge av undertrykk frembragt i stempelrommet (10), når vann pumpes ut, suges ned i sjøbunnen, og bunnmasser trenger inn i stempelrommet (10) , at utpumpingen av vann stoppes etter valgt nedpressingsdybde, at pelen (3,15,20,25), frigjøres fra stemplet (1,14,17,38,43) og vann pumpes inn i stempelrommet, stemplet beveger seg oppover, innpumping av vann og bevegelsen oppover stoppes litt før nedre kant til stempelveggen har nådd sjøbunnoverflaten, mens pelen (3,15,20,25).blir stående tilbake 1 sjøbunnen, videre ved at operasjonen gjentas.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det fra en anordning (34), frembringes vibrasjoner i pelen når vann pumpes ut av stempelrommet (35).

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 og 2, for å presse korte peler som kan skjøtes til en sammenhengende lang pele, ned i sjøbunn, karakterisert ved at skjøtingen av den første pelen som er lengre enn de øvrige, med pele nr 2, skjer etter at den første er delvis nedpresset i sjøbunnen, og at skjøting av nr. 2 og nr. 3, skjer etter at de nå sammenhengene nr. I og nr. 2 er presset ned en lengde tilsvarende lengden til pele nr.

2 og de øvrige, videre ved at operasjonen gjentas.

4. Hydraulisk anordning som når den er plassert på sjøbunn-overflaten, i et valgt antall sykluser kan presse peler ned i sjøbunn, karakterisert ved at anordningen består av et hult stempel (1,14,17,38,43) med den åpene enden liggende an mot sjøbunnoverflaten (21), at det til stempeltoppen innvendig er festet et styrerør (5,41,18,22) som er åpent i begge ender, har høyde lik stempelhøyden, eller er kortere, har diameter litt større enn pelediameteren, at det til stempeltoppen er festet en bremseanordning (6,8) som ved endt syklys, ved utløsning, kan frigjøre og ved inngrep kan feste pelen (3,15,20,25 ) fra/til stemplet (1,14,17,38,43), at det til stemplet er anordnet et rør- og ventilsystem med tilkoplingsstuss for pumpe (27,47), at det til stempeltoppen er festeanordning for wire (2,48).

5. Anordning i henhold til krav 4, karakterisert ved at pelen (3) festes til stemplet (1) med en vektoriell kraft (6) fra en hydraulisk sylinder (8).

6. Anordning i henhold til krav 4, karakterisert ved at en bevegelig sleide (24) fester pelen (20,25) til stemplet (17) under nedpressingssyklusen.

7. Anordning i henhold til kravene 4 til 6, karakterisert ved at den øvre delen til stempelrommet (35) er inndelt i seksjoner for nivellering.

8. Anordning i henhold til kravene 4 til 7, karakterisert ved at ett eller flere stempel (38,43) er koplet til en bunnramme (40,42) for undersjøisk olje- eller gassproduksjon.

9. - Anordning i henhold til kravene 4 til 8, karakterisert ved at pelen (15) er et rør.

10. Anordning i henhold til kravene 4 til 9, karakterisert ved at stemplet (17) har et innvendig styrerør (18), som er kortere enn stempelveggen og et utvendig styrerør (22) som er kortere enn det innvendige, at den første pelen (20) har samme lengde eller er kortere enn stempelveggen, at den i første syklus presses delvis ned i sjøbunnen (21), at den kan festes og frigjøres av en sleide (24) i et sleidehus (23), at de påfølgende pelene (25) er kortere.