NO312733B1

NO312733B1 - Plugg forsynt med en festeanordning, samt pluggsett og dispenser omfattende slike plugger

Info

Publication number: NO312733B1
Application number: NO19974757A
Authority: NO
Inventors: Peter Budde; Richard Lee Giroux
Original assignee: Weatherford Lamb
Priority date: 1995-04-26
Filing date: 1997-10-15
Publication date: 2002-06-24
Also published as: NO20016299D0; AU5768396A; EP0969183A2; EP0969183B1; DE69631389D1; NO20016299L; CA2218106A1; CA2218106C; DE69609604T2; EP0820556A2; WO1996034175A2; WO1996034175A3; US5787979A; EP0969183A3; US5813457A; NO974757D0; EP0820556B1; US5553667A; AU710356B2; NO323035B1

Description

Oppfinnelsen vedrører en plugg forsynt med en festeanordning, samt et pluggsett og en dispenser som hver omfatter slike plugger til bruk ved oppbygging av olje- og gassbrønner.

Under oppbygging av olje- og gassbrønner bores et borehull i jorden. Deretter senkes foringsrør ned i borehullet, og ringrommet mellom foringsrørets utside og borehullet fylles med sement. Foringsrøret sentreres i borehullet ved hjelp av sentreringssplugger. Typisk monteres en tilbakeslagsventil, kjent som en "flottør-ventil", på eller i tilslutning til bunnen av foringsrøret. Under en typisk sementeringsprosedyre renskes først ringrommet ved å pumpe sirkulasjonsfluid nedover innsiden av foringsrøret og la denne strømme oppover gjennom ringrommet. En bunnplugg plasseres deretter i foringsrøret og pumpes foran sement for å skille sementen fra boreslam og andre borehullfluider. Når pluggen kommer i berø-ring med flottørventilen ved bunnen av foringsrørstrengen, bryter fluidtrykket et brytbart element på pluggen, og sement strømmer gjennom bunnpluggen og flottørventilen og opp i ringrommet.

Når det nødvendige sementvolum er ført inn i foringsrøret, utløses en øvre sementeringsplugg som følger med sementen, og reduserer forurensning eller kanaldannelse i sementen med boreslam som brukes til å skyve sementsøylen ned i foringsrøret og inn i ringrommet. Den øvre sementeringsplugg går tettende i berøring med bunnsementeringspluggen ved flottørutstyret for å bevirke avstengning av fluider som pumpes inn i foringsrøret. Returstrømmen av sement tilbake i foringsrøret hindres av flottørventilen. Når sementen har størknet, utbores toppluggen, bunnpluggen, flottørventilen og restsement.

På land er det en forholdsvis uproblematisk å føre inn bunn-plugger og topplugger manuelt på korrekt tidspunkt. Denne enkle prosedyre kan imidlertid ikke utføres til havs, og dette har ført til utviklingen av undervanns sementeringsapparat som generelt omfatter et pluggsett omfattende en åpen topplugg og en åpen bunnplugg som er løsbart forbundet med hverandre. I bruk anbringes et undervanns sementeringsappara-tet i foringsrøret ved eller i tilslutning til undervanns brønnhodet ved hjelp av en verktøystreng. Sirkulasjonsfluid pumpes deretter nedover fra boreplattformen gjennom verktøy-strengen, den åpne topplugg, den åpne bunnplugg og forings-røret og strømmer oppover gjennom ringrommet mellom forings-rørets utside og borehullet. Denne prosedyre pågår typisk i flere timer, og etter denne slippes et første stengeelement, typisk en kule eller en utløsningsplugg, ned i foringsrøret, passerer gjennom toppluggen, men stenger bunnpluggen. Nødven-dig mengde sement pumpes deretter ned fra boreplattformen. Dette løsner bunnpluggen fra toppluggen og tvinger bunnpluggen til å gli nedover i foringsrøret. Straks den nødvendige sementmengde er pumpet inn i foringsrøret, plasseres et andre stengeelement, typisk en kule eller en utløsningsplugg med større diameter enn den første utløsningsplugg, på toppen av sementen og pumpes ned med borefluidet. Når det andre stengeelement går i inngrep med toppluggen, stenger dette åpningen i denne, og ytterligere trykk fra borefluidet frigjør toppluggen og fører den ned i foringsrøret. Når bunnpluggen går i inngrep med flottørventilen ved bunnen av foringsrøret, økes trykket på toppluggen inntil et brytbart element i bunnpluggen brytes, derved tillates sementen å passere gjennom flottørventilen og inn i ringrommet mellom foringsrørets utside og borehullet. Når toppluggen går i inngrep med bunnpluggen, utløses det hydrauliske trykk på borefluidet, og sementen får størkne, og etter dette utbores toppluggen, bunnpluggen, flottørventilen og sementrest.

Ulempen med eksisterende undervannsutstyr er at det har vært ytterst vanskelig å kontrollere trykket, ved hvilket bunnpluggen frigjøres, og enda vanskeligere å kontrollere trykket, ved hvilket toppluggen utløses. Ett ytterst alvorlig problem er når trykket som må anvendes for å utløse bunnpluggen, er så høyt at toppluggen utløses samtidig, derved for-sinkes sementeringsprosedyren betydelig.

US-A-5 004 048 som danner grunnlag for innledningen i henhold til patentkrav 1, beskriver en plugg forsynt med en festean-prdning for løsbart å feste nevnte plugg til en støtte som har en skulder. Festeanordningen omfatter en rørformet hylse som pluggen er festet til. Den rørformede hylse og støtten er forsynt med henholdsvis et utvendig spor og et innvendig spor som vender mot hverandre og rommer en skjærring som rager inn i det innvendige og det utvendige spor. Dette arrangement

lider av ulempen vist til i foregående avsnitt.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en plugg som pålitelig vil frigjøres ved eller nær ved det på-tenkte trykk. Andre formål med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et pluggsett, likeledes en dispenser som vil tillate at sementeringen fortsetter, selv om både toppluggen og bunnpluggen utilsiktet skulle utløses ved oppstart av sementeringsprosedyren.

Ifølge et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en plugg forsynt med en festeanordning for løsbart å feste nevnte plugg til en støtte som har en skulder, hvorved nevnte festeanordning omfatter en rørformet hylse som nevnte plugg er festet til, idet nevnte rørformede hylse har en utvendig ring som i bruk hviler på nevnte skulder og bærer nevnte plugg, hvorved arrangementet er slik at når nevnte rørformede hylse utsettes for tilstrekkelig kraft, vil nevnte utvendige ring skjæres og frigjøre nevnte plugg fra nevnte støtte, kjennetegnet ved at nevnte utvendige ring er utformet i ett med nevnte rørformede hylse.

Ytterligere trekk ved den foreliggende plugg er angitt i patentkrav 2 til 7.

Ifølge et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet et pluggsett, kjennetegnet ved minst én plugg utformet som angitt over, samt en støtte for pluggsettet.

Ytterligere trekk ved det foreliggende pluggsett er angitt i krav 9 til 12.

Ifølge et tredje aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en dispenser som omfattende plugger som angitt, er kjennetegnet ved at dispenseren videre omfatter en stengeelementdispenser som sender ut et pluggelement, idet nevnte dispenser omfatter et hovedlegeme, en spole anbrakt i nevnte hovedlegeme, en avleder til avledning av fluid som kommer inn i nevnte hovedlegeme, henimot veggen(e) av nevnte hovedlegeme, og middel som kan beveges i bruk for å frigjøre et pluggelement fra nevnte spole.

Ytterligere trekk ved den foreliggende dispenser er angitt i krav 14 til 16.

For bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse vil det nå som eksempel vises til de medfølgende tegninger, hvor

Fig. 1 er et sideriss, delvis i tverrsnitt, av et semente-ringssystem ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 er et sideriss, i tverrsnitt, av en stengeelementdispenser ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 3 er et oppriss langs linje III-III på fig. 2; Fig. 4a er et planriss, sett ovenfra, av en øvre spole som utgjør en del av stengeelementdispenseren på fig. 2; Fig. 4b er et sideriss av den øvre spole på fig. 4a; Fig. 5a er et planriss, sett ovenfra, av en avleder som ut-gjør en del av stengeelementdispenseren på fig. 2; Fig. 5b er et snitt tatt etter linje Vb-Vb på fig. 5a; Fig. 6 er et sideriss i tverrsnitt av en svivelutjevner iføl-ge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 7 er et sideriss i tverrsnitt av et ventilelement som utgjør en del av svivelutjevneren på fig. 6; Fig. 8 er et planriss, sett ovenfra, av ventilelementet på fig. 7; Fig. 9 er et sideriss i tverrsnitt av en første utførelse av et pluggsett ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 10 er et oppriss langs linje X-X på fig. 9; Fig. 11 er et sideriss i tverrsnitt av en andre utførelse av et pluggsett ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 12 er et oppriss tatt langs linje XII-XII på fig. 11; Fig. 13 er et sideriss i tverrsnitt av en tredje utførelse av et pluggsett ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 14 er et oppriss langs linje XIV-XIV på fig. 13; Fig. 15 er et sideriss i tverrsnitt av et krageelement som utgjør en del av pluggsettet vist på fig. 13; Fig. 16 er et planriss, sett nedenfra, av krageelementet på fig. 15; Fig. 17 er et sideriss i tverrsnitt av en finger på et alter-nativt krageelement; Fig. 18 er et planriss, sett ovenfra, av flere krageelementer som på fig. 17, slik de vil arrangeres i bruk; Fig. 19 er et sideriss i tverrsnitt av en bunnutløsnings-pluggmottaker som utgjør en del av pluggsettet vist på fig. 13; Fig. 20 er et sideriss i tverrsnitt av en øvre frigjørings-hylse som utgjør en del av pluggsettet vist på fig. 13; Fig. 21 er et sideriss av en strømningsdel som utgjør en del av pluggsettet vist på fig. 13; Fig. 22 er et oppriss langs linje XXII-XXII på fig. 21; Fig. 23 er et oppriss langs linje XXIII-XXIII på fig. 21; Fig. 24 er et sideriss i tverrsnitt av pluggsettet vist på fig. 13, idet det viser delenes innbyrdes stilling ved slut-ten av en sementeringsprosedyre; Fig.' 25 er et sideriss i tverrsnitt av en fjerde utførelse av et pluggsett ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 26 er et oppriss tatt langs linje XXVI-XXVI på fig. 25; Fig. 27 er et sideriss i tverrsnitt av en femte utførelse av et pluggsett ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 28 er et sideriss i tverrsnitt av en sjette utførelse av et pluggsett ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 29 er et sideriss i tverrsnitt av en sjuende utførelse av et pluggsett ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 30A er et sideriss i tverrsnitt av en sjuende utførelse av et pluggsett ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 30B er et planriss, sett ovenfra, av en skjærring som utgjør en del av pluggsettet vist på fig. 30A; Fig. 30C er et sideriss av skjærringen vist på fig. 30B; Fig. 3IA er et sideriss i tverrsnitt av en åttende utførelse av et pluggsett ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 3IB viser de relative deler av pluggsettet på fig. 31A umiddelbart etter atskillelse.

Det vises til fig. 1, i hvilken det vises et sementerings-system som er generelt angitt med henvisningen S.

Sementeringssystemet omfatter en stengeelementdispenser A for seleTctivt å utløse to stengeutløsningsplugger; en svivelut jevner Z; og et pluggsett B.

Pluggsettet B er anbrakt inne i et indre foringsrør E i et midtre foringsrør F i et ytre foringsrør G.

En flottørsko C er montert ved bunnen av det indre foringsrør

E.

Borerør D strekker seg fra stengeelementdispenseren A til og gjennom en foringsrørhenger 50 i en undervanns brønnramme T ved havbunnsnivå M.

Som vist på fig. 2, har dispenseren A et hovedlegeme 12 med en gjennomgående boring 14. En hette 16 med en gjennomgående boring 18 er skrudd på hovedlegemet 12. Fluid, f.eks. for-trengningsfluid, kan flyte gjennom hettens 16 boring 18 for å entre inn i boringen 22 i en fluidavleder 20. Fluidet kommer i berøring med en avleder 24 som leder fluidet bort fra en øvre spoles 30 senter inn i et mellomrom 26 mellom ribber 28 på den øvre spole 30 (se fig. 3) og hovedlegemets 12 indre flate. Den øvre spole 30 holder en topputløsningsplugg (ikke vist på fig. 2) for selektiv utløsning og bevegelse ned i hullet, for å aktivere en topplugg som beskrevet i under.

Avleder ens 24 bunn 32 strekker seg over og ovenfor en betydelig del av en øvre åpning 34 i den øvre spole 30, mest fore-trukket over 80 % av det samlede åpningsareal.

En utløsningsplugg i spolen 30 kan utløses ved manuelt eller automatisk dreining av et ventilratt 42 festet til en gjenget aksel 44, hvilken dreining fører til uttrekking av et stempel 46 fra hovedlegemet 12.

En nedre spole 40 er montert i hovedlegemet 12, under den øvre spole 30. Den nedre spole 40 er konstruktivt lik den øvre spole 30 og holder en bunnutløsningsplugg (ikke vist på fig. 2) som kan utløses ved å trekke stemplet 46' tilbake.

I visse utførelser er pluggbeholderen A forsynt med en føler 47 som avføler en utløsningsplugg eller plugg idet denne passerer føleren, og som utvikler et signal som overføres til et tilknyttet apparat som positivt angir utløsningsplugg- eller pluggutføring. I et innslag er denne føler en magnetisk fø-ler, og et egnet stykke, innlegg eller bånd av magnetisk materiale er anbrakt på, rundt eller i utløsningspluggen eller -pluggene, pluggen eller pluggene som skal frigjøres fra be-holderen. I et innslag er føleren plassert i eller gjennom en overgangsstuss 48 med egnet ledningsopplegg 45 som strekker seg derfra til et apparat for signalbehandling/visning.

I drift frigjøres den nedre spole 40 ved å dreie på ventilrattet 42' for å trekke tilbake stemplet 46' som holder den nedre spole 40 på plass. Den nedre spole 40 er tilbøyelig til å bevege seg nedover inntil ribbenes 28 skråflate 52 støter mot en skråflate 54. Ved sammenstøtet utløses en bunnutløs-ningsplugg (ikke vist) i den nedre spole 40, slik at pluggen beveger seg nedover i hullet for å komme i berøring og samvirke med en bunnplugg i et pluggsett som beskrevet under.

Som og når ønsket, dreies ventilrattet 42 slik at det trekker ut stemplet 46 som bærer den øvre spole 30, idet den øvre spole 30 tillates å bevege seg nedover for å støte mot den nedre spole 40 og således frigjøre topputløsningspluggen (ikke vist) i den øvre spole 30. Topputløsningspluggen beveger seg gjennom den nedre spole 40, slik at pluggen beveger seg nedover i hullet for å komme i berøring og samvirke med en topplugg i et pluggsett som beskrevet under.

Strømningsavledning via avlederen 24 gjennom vinduer 62 i avlederen 20 hindrer at det oppstår overbelastning ved fluidtrykk på stemplene 46, 46', hvilken overbelastning ville kunne gjøre dem skjeve og/eller hindre deres bevegelse, og derved hemme eller hindre utløsning av utløsningspluggen.

Svivelutjevneren Z er innkoplet mellom borerørets D nedre ende og pluggsettet B.

Som vist på fig. 6, omfatter svivelutjevneren Z som også er identifisert med henvisningstallet 60, et midtlegeme 62 med en gjennomgående, avtrappet boring 64. Et øvre legeme 66 med en gjennomgående boring 126 er via gjenger forbundet med midtlegemets 62 øvre ende 68, og en 0-ring 76 tetter grenseflaten mellom det øvre legeme 66 og midtlegemet 62. Et nedre legeme 72 er via gjenger forbundet med en nedre ende 74 av midtlegemet 62, og en tetning 78 tetter grenseflaten mellom midtlegemet 62 og det nedre legeme 72.

En pinneovergangs 80 øvre ende 82 er roterbart montert inne i det nedre legeme 72 via en ring 84 som løper på kulelagre 86 montert i lagerbaner 88. En tetning 92 tetter grenseflaten mellom pinneovergangen 80 og det nedre legeme 72. Tetningen 92 innbefatter en O-ring og et støtteelement av metall eller Teflon(<TM>) over og under tetningen. En tetning 94 tetter grenseflaten mellom toppen 96 av pinneovergangen 80 og midtlegemet 62.

Pinneovergangen 80 har en boring 81 som står i forbindelse med pluggsettet B over nedenfor pinneovergangen 80, slik at pluggsettet B er isolert fra dreiemoment som utøves på svivelut jevneren 60, siden pinneovergangen 80 kan rotere fritt inne i det nedre legeme 72 på kulelagrene 86. Utløsnings-plugger kan beveges ned gjennom svivelut jevneren 60 via boringen 126 og boringen 81.

For å avlaste eventuelt overtrykk i boringen i pluggsettet B, er midtlegemet 62 forsynt med avlastningsdeler 102 som står i forbindelse med et kammer 106 avgrenset mellom den ytre flate 118 av det øvre legemes 66 nedre parti 108 og midtlegemets 62 innvendige flate 122. Et ventilelement 104 er glidbart montert i kammeret 106 og er forsynt med en tetning 112 som stø-ter tettende opp mot midtlegemets 62 del 114, og er større enn en tetning 116 som støter tettende opp mot den ytre flate 118 av det øvre legemes 66 nedre parti 108.

Når fluidtrykket i fluidet som strømmer inn i åpningen 102 er på ønsket nivå, f.eks. omtrent 0,7 bar (10 psi) eller høyere, skyves ventilelementet 104 oppover og tillater fluidet å strømme gjennom avlastningsdelene 102, forbi ventilelementet 104 gjennom åpningen 124 inn i det øvre legemes 66 boring 126. Det er sørget for fjærer 128 for å forspenne ventilelementet 104 til stengt stilling. Som vist på fig. 7 og 8, er fjærene 128 anbrakt i blindboringer 132 i ventilelementet 104. Toppen av fjærene 128 ligger an mot en skulder 134 på det øvre legeme 66. Fluid som strømmer i motsatt retning, vil skyve på ventillegemet og strømmen gjennom åpningen 102 vil avstenges. Bruk av en slik svivelutjevner tillater forings-rørhengeren 50 å settes opp uten å rotere pluggene inne i foringsrøret.

Fig. 9 og 10 viser et pluggsett 150 som omfatter en topplugg 160 og en bunnplugg 170.

Bunnpluggen 170 har en utside 156, forsynt med ribber, langs omkretsen av en kjerne 158 som har en gjennomgående, avtrappet boring 162. Anbrakt i den avtrappede boring 162 finnes et strømningsstykke 164 med fire gjennomgående fluidstrømvinduer 166. Strømningsstykket 164 har en trykkutjevningspassasje 168 som strekker seg fra strømningsstykkets 164 innvendige rom, for å tillate utslipp av fluid som er innestengt av eller mellom de to plugger.

En brytbar membran 172 er anbrakt på en skulder 174 i bunnpluggen 170. Innledningsvis hindrer den brytbare membran 172 at fluid strømmer gjennom bunnpluggens 170 øvre boring 176 til fluidstrømvinduene 166 og deretter ut gjennom en åpning 178 i bunnen av bunnpluggen 170.

Strømningsstykket 164 er forbundet med et koplingsstykke 184 via skjærpinner 182. Koplingsstykket 184 er festet med en av-skjærbar låsering 186 til et innlegg 188 (tilvirket av aluminium) . Innlegget 188 er festet via gjenger i nedre parti 192 av en boring 194 i toppluggen 160.

Toppluggen 160 har en ytterside 196 forsynt med ribber og en indre kjerne 198 som boringen 194 strekker seg igjennom. Et kjernestykke 202, tilvirket av plast, er festet i den indre kjerne 198 (f.eks. med klebemiddel, friksjonspasning, ultra-lydsveising eller en sammenføyning av de to stykker via gjenger) og har en gjennomgående boring 204 og en gjenget indre flate 206 for gjengekopling til den nedre ende 108 av et krageelement 210.

Krageelementet 210 (tilvirket, for eksempel, av aluminium eller plast) har åtte fingrer 212 med tupper 214 som holdes i -en utsparing 216 i en øvre overgang 220. En frigjøringshylse 222 inne i en boring 224 i den øvre overgang 220 hindrer fingrene 212 fra å bevege seg innover, slik at krageelementet hindres fra å frigjøres fra den øvre overgang 220, og derved hindrer at toppluggen 160 frigjøres fra den øvre overgang 220. Frigjøringshylsen 222 er forbundet med krageelementet 210 via skjærpinner 224' som avskjæres ved et trykk på omtrent 165 til omtrent 179 bar (2400 til omtrent 2600 psi).

En tetning 226 tetter grenseflaten mellom frigjøringshylsen 222 og den øvre overgang 220. En tetning 228 tetter grenseflaten mellom frigjøringshylsen 222 og krageelementet 210.

I drift utløses en bunnutløsningsplugg (ikke vist på fig. 9) fra stengeelementdispenseren A og beveger seg nedover gjennom borerøret D, gjennom svivelutjevneren 60, gjennom den øvre overgang 220, gjennom frigjøringshylsen 222 og gjennom toppluggen 160, slik at et haleparti av bunnutløsningspluggen ligger tettende an mot en tetningsflate 232 på koplingsstykket 184. Ettersom etterfølgende fluidtrykk bygger seg opp på bunnutløsningspluggen vil når trykket har nådd tilstrekkelig nivå (f.eks. omtrent 103 til omtrent 117 bar (1500 til omtrent 1700 psi)), bevirke at den skjærbare låsering 186 avskjæres, hvilken avskjæring foranlediger frigjøring av bunnpluggen 170 fra toppluggen 160.

Bunnpluggen 170 beveger seg, når denne først er frigjort, nedover i hullet, typisk foran sementen, for å komme i berø-ring med og samvirke med flottørskoen C. For at fluid, f.eks. sement, skal strømme gjennom bunnpluggen 170 via flottørskoen C inn i ringrommet mellom et borehulls indre flate og utsiden av det rør som flottørskoen er montert i, pumpes fluidet med tilstrekkelig trykk for å bryte den brytbare membran 172 (f.eks. trykk på omtrent 400 psi/28 bar), slik at fluid tillates å strømme gjennom toppboringen 176 til og gjennom flu-idstrømvinduene 166, gjennom bunnåpningen 178 og gjennom flottørskoen C.

For å frigjøre toppluggen 160 utløses en topputløsningsplugg fra den øvre spole 30 i stengeelementdispenseren A. Topput-løsningspluggen beveger seg nedover til dens spiss kommer i berøring med og ligger tettende an mot en tetningsflate 234 på frigjøringshylsen 222. Når fluidtrykk på topputløsnings-pluggen når ønsket nivå (f.eks. omtrent 165 til 179 bar) (omtrent 2400 til omtrent 2600 psi), avskjæres skjærpinnene 224' som fester frigjøringshylsen 222 til krageelementet 210, og frigjøringshylsen 222 skyves nedover av topputløsningsplug-gen, slik at fingrene 212 frigjøres til innover rettet bevegelse som resulterer i frigjøring av toppluggen 160 fra den øvre overgang 220.

Toppluggen 160 beveger seg deretter nedover for å komme i be-røring med bunnpluggen 170. Toppluggens 160 spiss 236 kommer i berøring med og legger seg tettende an mot en motsvarende utsparing 238 i toppen av bunnpluggen 170. Fortrinnsvis mottas hele eller i hovedsak hele bunnutløsningspluggen i bunnpluggen 170.

Om ønskelig kan toppluggens 160 spiss 236 korrugeres, og ut-sparingen 238 øverst i bunnpluggen 170 kan motsvarende korrugeres, for å hindre relativ rotasjon mellom toppluggen 160 og bunnpluggen 170, slik at de lettere kan utbores ved fullført sementeringsprosedyre.

Fig.. 11 og 12 viser et pluggsett 200 som ligner settet på

fig. 9, men med forskjellige ulikheter. En bunnplugg 260 har en utside 262 forsynt med ribber; en kjerne 264; en avtrappet boring 266; og et strømningsstykke 268. Innledningsvis hindres fluid fra å strømme gjennom pluggens 260 toppboring 272 til utløpet 276 i den avtrappede boring 266 av et brytbart rør 278 som blokkerer vinduer 274 i strømningsstykket 268.

Røret 278 kan limes til strømningsstykket 268, eller det kan holdes på plass ved friksjonspasning. En nedre skulder 277 på det brytbare rør 278 gjør det lettere med korrekt plassering av det brytbare rør 278. Ifølge andre innslag er strømnings-stykket 268 tilvirket som ett enkelt, helstøpt stykke med et tynnere og/eller svekket område plassert på ønsket sted eller ønskede steder for vindu eller vinduer.

Strømningsstykket 268 (og videre bunnpluggen 260) er løsbart festet til en ring 282 med skjærpinner 284 som skjæres ved omtrent 103 til omtrent 117 bar (omtrent 1500 til omtrent 1700 psi). Ringen 282 har en nedre ende 286 som ligger an mot en indre skulder 288 i et kjernestykke 292 (tilvirket av aluminium i én utførelse eller av plast i en annen utførelse).

En tetning 294 tetter grenseflaten mellom strømningsstykket 268 og ringen 282. En tetning 296 tetter grenseflaten mellom ringen 282 og kjernestykket 292. Det er ikke brukt lim i dette pluggsett 200, og alle større deler er skrudd sammen. Ringen 282 flyter fritt i en boring 293 i kjernestykket 292. Dette gjør det lettere for toppluggen 270 å motta en del av strømningsstykket 268, som rager ut fra bunnpluggen 260, etter at bunnpluggen 260 er plassert på flottørskoen C. Det brytbare rør 278 brytes innover, slik at nedover rettet flu-idstrøm ikke hindres av rørdeler som rager utover.

Kjernestykket 292 er festet i en boring 295 i toppluggen 270. Toppluggen 270 har en utvendig flate 296 forsynt med ribber samt en kjerne 298. Denne utførelse benytter samme krageelement 210, frigjøringshylse 222 og øvre overgang 220 som vist på fig. 9.

Flere avstandsstykker 297 (f.eks. myk gummi, polyuretan, eller annet fleksibelt materiale) strekker seg oppover fra bunnpluggen 260 for innledningsvis å holde pluggene atskilt og hindre at de to pluggene kommer i så tett berøring at det dannes vakuum mellom dem, hvilket vakuum ville kunne hindre at de skilles fra hverandre (og således hindre at de spres).

Fig. 13 og 14 viser et pluggsett 300. Pluggsettet 300 omfatter en bunnplugg 360 med en ytterflate 302 forsynt med ribber, en kjerne 304, en øvre boring 306, en midtboring 308 og en nedre boring 310. Et strømningsstykke 312, som vises bedre på fig. 21, 22 og 23, er festet til boringen 308, og strøm-ningsstykkets 312 øvre parti 314 er festet til en bunnutløs-ningspluggmottaker 320 som innledningsvis er anbrakt i en topplugg 370. Et brytbart rør 316 hindrer innledningsvis fluid fra å strømme gjennom vinduer 318 i strømningsstykket 312. Det brytbare rør 316 kan limes til strømningsstykket 312, eller forbindes med friksjonspasning. Vinduene 318 kan ha hvilken som helst fasong (rektangulær, oval, kvadratisk, sirkelrund, osv.) og plasseres som ønsket på strømningsstyk-ket 312.

Som bedre vist på fig. 19, har bunnutløsningspluggmottakeren 320 et legeme 322, en boring 324, en skjærring 326 og en tetningsf late 328. Skjærringen 326 hviler innledningsvis på en innvendig skulder 332 i en kjerne 334 i toppluggen 370. Toppluggen 370 har en utside 336 forsynt med ribber samt en boring 338 i kjernen 334.

Toppluggen 370 er løsbart festet til en øvre overgang 340 med et krageelement 350. En frigjøringshylse 361, vist bedre på fig. 20, hindrer innledningsvis fingrer 352 fra å bevege seg innover for å frigjøre toppluggen 370 fra den øvre overgang 340. Frigjøringshylsen 361 har et legeme 362, en boring 364, en skjærring 366 og en tetningsflate 368. Skjærringen 366 hviler på en øvre flate 372 på krageelementet 350. En låsering 374 i et spor 378 i den øvre overgang 340 holder på plass en holdering 376 som holder krageelementet 350 på plass.

Som vist på fig. 14, opprettholder avstandsstykker 384 (f.eks. tilvirket av myk plast) montert på bunnpluggen 360 minimumsavstand mellom toppluggen 370 og bunnpluggen 360.

Som vist på fig. 15 og 16, er krageelementet 350 et element i ett stykke med flere fingrer 352 som snarere holdes i den øvre overgang 340 enn trekkes nedover med toppluggen 370.

Som vist på fig. 13, danner en klaring 327 mellom fingrenes 352 nedre flate og en skulder 329 i kjernen 334 et mellomrom, der fingrene 352 kan bevege seg innover fra kjernen 334. På grunn av en skråflate 331 på kjernen 334 og en motsvarende skråflate på fingrene 352, bevirker nedover rettet bevegelse av toppluggen 370 en innover rettet kraft på fingrene 352 så snart frigjøringshylsen 361 er forskjøvet, for å frigjøre fingrene 352. Ifølge et innslag er krageelementet slik tilvirket at fingrene er forspent innover. Frigjøringshylsen 361 kan ha en knivegg i legemets 362 nedre ende for å avskjære et parti av utløsningspluggen, f.eks. en bakre ribbe.

Ifølge et innslag er det i stedet for integrerte skjærringer (som ringene 326 og 366) innenfor oppfinnelsens ramme enten å klebe skjærringer (med hvilket som helst tverrsnitt, eksem-pelvis men ikke begrenset til sirkelformet, ovalt, kvadratisk, rektangulært osv.) til utsiden av en frigjøringshylse eller utløsningspluggmottaker, eller å sørge for et spor i dennes utside til mottak og holding av en skjærring. I en annen utførelse består krageelementet 350 av flere individuelle fingrer 386 (se fig. 17, 18). I en slik utførelse rommer hvert enkelt av flere radiale, med innbyrdes avstand plasserte, avtrappede nøklespor enkeltvise og bestemte fingrer. Hver finger 386 er generelt C-f ormet og har et vertikalt parti 387, et nedre radialt forløpende parti 385 som strekker seg inn i et utsparingsparti i dens respektive, avtrappede nøkle-spor, og et øvre radialt forløpende parti 383, som strekker seg over et innover ragende flensparti av et koplingsstykke som er forbundet med en verktøystreng (ikke vist). Fingrene 386 holdes i de radialt i avstand plasserte, avtrappede nøk-lespor av en hylse som generelt ligner frigjøringshylsen 361, men har litt større innvendig diameter.

Som eksempel:

1. Bunnutløsningspluggmottakeren 320 kan tilvirkes av poly-karbonat (f.eks. materiale av LEXAN(<TM>)), og skjærringen 326 er omtrent 2 millimeter tykk. Ifølge et annen innslag er bunnutløsningspluggmottakeren 320 tilvirket av plast av Ri-ton(<TM>) og er omtrent 3,5 millimeter tykk.

Typisk er bunnutløsningspluggmottakerens 320 skjærring 326 utformet, oppbygd og innrettet for å avskjæres mellom 103 og 117 bar (1500 og 1700 psi). 2. Frigjøringshylsen 361 (se fig. 20) (som utgjør topputløs-ningspluggmottaker) kan tilvirkes av plast av Riton(<TM>), og den integrerte skjærring kan utformes, oppbygges og innrettes for å avskjæres mellom 165 og 180 bar (2400 til 2600 psi). 3. Det brytbare rør (f.eks. rør 278, 316) kan tilvirkes av omtrent 2 millimeter tykk "PPS" eller polyfenylensulfid, (plast av Riton(<TM>) er en kommersiell utgave av PPS).

Pluggsettets 300 virkemåte er generelt lik virkemåten som be-skrives over under henvisning til pluggsettet 200. Særlig anbringes ved oppstart av sementeringsprosedyren en haledrevet bunnutløsningsplugg (eller en kule) på bunnutløsningsplugg-mottakeren 320; trykk bygger seg opp på utløsningspluggen; og bunnutløsningspluggmottakerens 320 skjærring 326 avskjæres, slik at bunnpluggen 360 får bevege seg til flottørskoen C. Bunnpluggen 360 plasseres på flottørskoen C, og trykk bygger seg opp til et nivå stort nok til å bryte det brytbare rør 316, slik at sement tillates å bevege seg gjennom flot-tørskoen C inn i ringrommet. Bunnutløsningspluggmottakeren 320 er limt til strømningsrøret og beveger seg nedover med bunnpluggen 360. På ønsket tidspunkt utløses topputløsnings-pluggen og havner på frigjøringshylsen 361. Når trykk påføres topputløsningspluggen, avskjæres skjærringen 366, og frigjø-ringshylsen beveger seg nedover og inn i toppluggen 370, slik at kragemekanismens 350 fingrer 352 frigjøres, og toppluggen 370 derved får bevege seg nedover for å komme i berøring med bunnpluggen 360. Toppluggen 370 mottar strømningsstykket 312 som strekker seg oppover fra bunnpluggen 360. Om ønskelig kan en øvre ribbe på bunnutløsningspluggen avskjæres på dette tidspunkt.

De innbyrdes posisjoner av delene på dette tidspunkt vises best på fig. 24. Særlig hviler bunnpluggen 360 på en flot-tørsko C (ikke vist). En haleribbe 402 på en bunnutløsnings-plugg 400 har tettet mot tetningsflaten 328 på bunnutløs-ningspluggmottakeren 320. Det brytbare rør 316 er blitt brutt innover ved vinduet 318, slik at det er åpent for fluidstrøm. Toppluggen 370 har beveget seg til å komme i tettende og ikke-roterbar berøring med bunnpluggen 360. Spissen 412 av topputløsningspluggen 410 er kommet tettende i berøring med frigjøringshylsens 361 tetningsflate 368, og frigjøringshyl-sen 361 har beveget seg ned og inn i toppluggen 370. Som vist, er et trykkutjevningshull 404 gjennom strømningsstykket 312 effektivt tettet av bunnutløsningspluggens 400 nedre ribbe 406 og øvre ribbe 408, slik at strøm ut gjennom trykkut-jevningshullet 404 hindres.

Fig. 25 og 26 viser et pluggsett 420 som omfatter en bunnplugg 460 og en topplugg 470, som begge i utgangspunktet holdes i en pluggholder 422 i et foringsrør 440. En bunn-pluggstøtte 424 har en topplate 425 som er festet med skjærpinner 426 til et innvendig rom 427 i pluggholderen 422.

Bunnpluggstøtten 424 har et sylindrisk legeme 428 som strekker seg nedover og inn i en boring 429 i bunnpluggens 460 kjerne 430. Kjernen 430 er inne i en ytre konstruksjon 431, forsynt med ribber, av bunnpluggen 460. Et nedre parti 432 av det sylindriske legeme 428 er festet med skjærpinner 433 til kjernen 430. En indre flate 434 av det sylindriske legeme 428 har en skrådd tetningsflate 435 egnet til å komme tettende i berøring med en kule 436 eller en utløsningsplugg (ikke vist). Det er sørget for strømningsåpninger 437 gjennom et øvre parti 438 av det sylindriske legeme 428. Strømningsbaner 439 er dannet mellom en ytre flate av det sylindriske legeme 428 og en indre flate av kjernen 430.

Et strømningsrør 441 med ett eller flere strømningsvinduer 442 er anbrakt mellom toppluggen 470 og bunnpluggen 460.

Strømningsvinduet(-vinduene) 442 er slik anbrakt at strømning er mulig gjennom vinduet(vinduene) 442, gjennom åpningene 437 inn i et mellomrom 453 mellom topplaten 425 og toppen 443 av bunnpluggen 460. En O-ring 444 tetter en grenseflate mellom strømningsrørets 441 utvendig flate og bunnpluggstøtten 424. En O-ring 445 tetter en grenseflate mellom en kjerneende 446 av en kjerne 447 i toppluggen 470 og et øvre parti 448 av

strømningsrøret 441. Toppluggen 470 har en utvendig struktur forsynt med ribber 449. (Det skal forstås at den foreliggende

oppfinnelse kan brukes med en plugg eller med pluggsett som ikke har noen utvendige ribber eller skraper, eller som har én eller flere utvendig ribber eller skraper.)

En toppluggstøtte 450 er festet med skjærpinner 451 til øvre ende 452 av pluggholderen 422. Toppluggstøtten 450 er festet i toppluggens 470 kjerne 447.

Som vist på fig. 25, er en kule 436 ført ut og havnet på bunnpluggstøttens 424 skrådde tetningsflate 435. Fluid under trykk vil deretter pumpes inn i mellomrommet 453. Når tilstrekkelig trykk er nådd, vil skjærpinnene 426 avskjære og derved frigjøre bunnpluggen 460, slik at denne beveger seg nedover i foringsrøret 44 0 til berøring med en flottørsko (ikke vist), idet den etterlater strømningsrøret 441. Ved bunnpluggens 460 anbringelse og tetting på flottørskoen, vil skjærpinnene 433 avskjæres på grunn av fluidtrykkoppbygning, slik at bunnpluggstøtten 424 frigjøres og beveger seg nedover for å bevege strømningsåpningene 437 inne i kjernen 430 og derved åpne en bane for fluidstrømning fra oversiden av bunnpluggen 460, gjennom strømningsåpningene 437, gjennom strøm-ningsbanene 439 til og gjennom flottørskoen og inn i borehullets ringrom.

Når det er ønskelig å frigjøre toppluggen 470, pumpes en ut-løsningsplugg 480 ned til toppluggen 470, slik at utløsnings-pluggens 480 spiss 482 tetter mot en tetningsf late 455 på toppluggstøtten 450, slik at spissen avstenger en strømnings-boring 456 gjennom toppluggstøtten 450 og strømningsboring 457 gjennom toppluggen 470 og strømningsboring 458 gjennom strømningsrøret 441. Fluidtrykkoppbygning på utløsningsplug-gen 480 avskjærer pinnene 451, slik at toppluggen 470 frigjø-res for å bevege seg nedover til å sette seg og tette mot bunnpluggen 460 (med strømningsrøret 441 skjøvet opp i toppluggen 470), slik at fluidstrøm inn i ringrommet stanses. Pluggholderen 422 kan plasseres og festes ved hvilket som helst punkt i foringsrøret. Ifølge et innslag henger dette på en foringsrørhenger. Pluggene, pluggstøttene, og strømnings-røret i pluggsettet 420 kan alle tilvirkes av plast, glassfiber, og/eller lett utborbart materiale; slik som også pluggholderen, kulen(e), og/eller utløsningspluggen(e) som brukes sammen med disse. Tettende O-ringer 485, 487 er dannet for utløsningspluggen 480.

Det vises nå til fig. 27, hvor et pluggsett 500 ifølge den foreliggende oppfinnelse har en øvre overgangsstuss 501 tilvirket av metall, f.eks. stål. Overgangsstussen 501 har et legeme 502 med en sentral, gjennomgående strømningsboring 503. En låsering 504 i en utsparing 505 holder en tetningsring 506 på plass mot en del (en øvre skjærring) av en topp-utløsningspluggmottaker 520.

Tetningsringen 506 har en O-ring 507 i en utsparing 508 for å tette grenseflaten mellom tetningsringen 506 og legemet 502; og en O-ring 509 i en utsparing 510 tetter grenseflaten mellom tetningsringen 506 og topputløsningspluggmottakeren 520. En utsparing 511 rommer en øvre skjærring 525 på topputløs-ningspluggmottakeren 520. Flere krageelementer 512 strekker seg fra en hovedkragering 515 ut fra nedre ende 516 av overgangsstussen 501, idet hver av disse avsluttes i et nedre krageelement 514. (Skjærringen 525 og enhver skjærring i denne, kan utgjøres av en helt sirkelrund ring, eller den kan omfatte bare partier av denne; f.eks. tre partier på 50° plassert med mellomrom på 70°. Enhver skjærring kan ha spor eller fordypninger for å gjøre brytningen eller skjæringen lettere.)

Innledningsvis er de nedre krageelementer 514 plassert i et kragespor 533 i en toppluggsylinder 530 og holdes i dette av den utvendige flate av topputløsningspluggmottakeren 520. Topputløsningspluggmottakeren 520 har et legeme 521 med en fluidstrømboring 522 som strekker seg gjennom legemet fra den ene ende til den andre. Den øvre ende av topputløsningsplugg-mottakeren 520 har den øvre skjærring 525 som rager derfra og inn i tetningsringens 506 utsparing 511. Den øvre skjærring

525 hviler innledningsvis på toppen av hovedkrageringen 515, slik at skjærringen holder topputløsningspluggmottakeren 520 inne i overgangsstussen 501 med dens nedre ende 527 som rager inn i en toppluggsylinder 530. Topputløsningspluggmottakeren 520 har en nedre leppe 523 som etter mottak av utløsnings-pluggen i topputløsningspluggmottakeren 520, hviler på en innvendig skulder i toppluggsylinderen 530. Topputløsnings-pluggmottakeren 520 har en øvre seteflate 524, som en del av en topputløsningsplugg hviler på og tetter mot.

Toppluggsylinderen 530 har et legeme 531 med en gjennomgående strømningsboring 532. En støttering 534 hviler i en utsparing 535. Støtteringen 534 frigjøres når topputløsningspluggmotta-keren 520 beveger seg nedover i toppluggsylinderen 530 forbi støtteringen 534. Deretter trekker støtteringen 534 seg sammen for å hindre at topputløsningspluggmottakeren 520 beveger seg opp igjen inne i toppluggsylinderen 530. En O-ring 536 i en utsparing 537 tetter grenseflaten mellom topputløsnings-pluggmottakeren 520 og toppluggsylinderen 530.

Toppluggsylinderen 530 holdes i en sentral boring 583 i en topplugg 580, f.eks. med et egnet festemiddel eller klebemiddel, f.eks. epoksylim. Toppluggsylinderen 530 kan tilvirkes av hvilket som helst egnet materiale av metall, keramikk, sement, kompositt, plast eller glassfiber, og det gjelder også hver komponent i pluggsettet 500.

I den viste utførelse er toppluggsylinderen 530 tilvirket av komposittplast eller av aluminium, toppluggens 580 kjerne 584 er tilvirket av fylt uretan eller fenolplast-materiale, og epoksylim holder de to sammen. Ifølge et innslag er en toppluggsylinder (f.eks. tilvirket av plast, glassfiber eller metall; tilvirket av f.eks. utborbart PDC-materiale) støpt inn i en pluggkjerne (f.eks. en kjerne av fylt uretan, uretan eller fenolmateriale) under pluggstøpningsprosessen.

En O-ring 549 i en utsparing 548 tetter grenseflaten mellom toppluggsylinderen 530 og den øvre del av bunnutløsnings-pluggmottakeren 550. En utsparing 539 er utformet i nedre ende 542 av legemet 531.

Bunnutløsningspluggmottakeren 550 har et legeme 551 med en gjennomgående fluidstrømboring 552. En øvre skjærring 553 festet til eller utformet i ett med legemet 551 rager ut fra legemet 551 og hviler innledningsvis på toppluggsylinderens -530 skulder 538. Dette kan være en segmentert skjærring med en utstrekning som er mindre enn 360°, og/eller den kan ril-les, skjæres, eller inntrykkes for å underlette brytningen.

Innledningsvis stenger en sekundær brytbar hylse 555 for flu-idstrøm gjennom en åpning 554. Som feilsikringstiltak kan det være sørget for mer enn én åpning, der den svakeste er den som åpnes. Den sekundære brytbare hylse 555 holdes på plass med friksjonspasning, klebemiddel, varmeforsegling eller sam-mensmelting eller enhver kombinasjon av disse. Ifølge et innslag er den sekundære brytbare hylse 555 tilvirket av aluminium, f.eks. 0,44 mm (0,0175 tommer) tykk, for å brytes ved et fluidtrykk på 70,75 bar (1026 psi). Ifølge et innslag er en slik hylse tilvirket ved å benytte to hule sylindriske aluminiumelement, varme opp det ene, avkjøle det andre og deretter føre det avkjølte element inn i det oppvarmede element. Når de to element når omgivelsestemperatur, er de fast sammenføyd, idet det oppvarmede element avkjøles slik at det krymper på det avkjølte element, og det avkjølte element ut-vider seg mot det først oppvarmede og siden avkjølte element.

Ifølge et innslag er åpningen dekket av en del av hylsen, hvor de to aluminiumstykker overlapper hverandre. Ifølge en annen innslag benyttes ett enkelt, støpt stykke.

Bunnutløsningspluggmottakeren 550 har en indre seteflate 556 som en tetningsflate på en bunnutløsningsplugg hviler og sitter på. Legemets 551 nedre skulder 558 hviler på en bunn-pluggsylinder 560. Fluidtrykkutjevningsåpninger 557 strekker seg gjennom legemet 551 og tillater fluidstrøm innenfra bunn-utløsningspluggmottakeren til et innvendig rom 588 i spissen 582 og derfra til et rom mellom toppluggen 580 og bunnpluggen 590, slik at de to plugger på plass i et borehull (på plass under overflaten som borehullet strekker seg nedover fra) ikke låser seg til hverandre på grunn av det hydrostatiske trykk av fluider på de to plugger, hvilket trykk skyver disse sammen.

Bunnutløsningspluggmottakeren 550 har en nedre ende 559 som

rager nedover og inn i bunnpluggsylinderen 560, som strekker seg fra en topp av bunnpluggen 590 til et punkt nær pluggens bunn ovenfor en spiss 592. Bunnpluggen 590 har et legeme 591 med en kjerne 594 og en sentral fluidstrømboring 593. Bunnpluggsylinderen 560 har et legeme 561 med et gjennomgående hull 565 (mer enn ett hull kan brukes) og en nedre ende 564.

Et primært brytbart rør 570 med et legeme 571 omslutter en del av bunnpluggsylinderen 560 og blokkerer innledningsvis fluidstrøm gjennom hullet 565. En utvidet nedre ende 572 hviler på en indre skulder 599 i bunnpluggen 590. Denne utvidede ende underletter korrekt plassering av det primære brytbare rør 570 på bunnpluggsylinderen 560 og hindrer ekstrusjon av utbrutt materiale innenfra bunnpluggen 590 mellom bunnplugg-sylinderens 560 utside og den sentrale fluidstrømborings 593 indre flate.

Ved en typisk virkemåte for pluggsettet 500 faller en kule eller bunnutløsningplugg fritt eller pumpes nedover og mottas i bunnutløsningspluggmottakeren 550, idet den setter seg på den indre seteflate 556. Når trykket bygger seg opp, avskjæres den øvre skjærring 553 (f.eks. ved omtrent 110 bar (1600 psi)), slik at bunnutløsningspluggmottakeren 550 og bunnpluggen 590 frigjøres. Denne kombinasjon beveger seg nedover i det forede borehull, f.eks. for å komme i berøring med en flottørsko som allerede er anbrakt på et ønsket sted i borehullet. Utløsningspluggen som sitter på den innvendige seteflate 556, og det intakte primære brytbare rør 570 hindrer fluid fra å strømme gjennom bunnpluggens 590 sentrale fluid-strømboring 593.

Straks bunnpluggen 590 er anbrakt og sitter som ønsket, økes fluidtrykket (f.eks. sement), og fluid strømmer ned i et innvendig rom 595, og når et ønsket trykk er nådd, f.eks. omtrent 48 bar til 55 bar (700 til omtrent 800 psi), brytes det primære brytbare rør 570 ved hullet 565, slik at fluid tillates å strømme gjennom bunnpluggen 590 til flottørskoen.

Når det er ønskelig å føre ut toppluggen 580, ledes en topp-utløsningsplugg inn i strengen over den øvre overgangsstuss 501 og pumpes nedover, slik at utløsningspluggen havner seg på topputløsningspluggmottakerens 520 øvre seteflate 524. Når fluidtrykket deretter når tilstrekkelig nivå, f.eks. omtrent 83 bar (1200 psi), avskjæres den øvre skjærring 525 og fri-gjør topputløsningspluggmottakeren 520 fra overgangsstussen 501 og skyver topputløsningspluggmottakeren 520 ned i toppluggsylinderen 530.

Dette frigjør bunnkrageelementet 514, derved topppluggsylin-deren 530 og toppluggen 580 frigjøres. Topputløsningspluggen hindrer fluidstrøm gjennom toppluggens 580 sentrale boring 583, og fluidtrykk skyver toppluggen 580 nedover til berøring med bunnpluggen 590. Toppluggens 580 sentrale boring 583 er dimensjonert og utformet til å motta bunnutløsningspluggmot-takeren 550. Toppluggens 580 spiss 582 kommer i berøring med og tetter mot bunnpluggen 590.

Dersom toppluggen 580 av en eller annen grunn føres ut sammen med bunnpluggen 590, sørger brytning av den andre brytbare hylse 555 for en fluidstrømningsbane gjennom toppluggen 580. Dette ville normalt ikke være mulig med toppluggen 580 sit-tende på bunnpluggen 590. For eksempel dersom bunnutløsnings-pluggen utilsiktet pumpes nedover for fort med for høyt mo-ment idet den treffer bunnpluggen 590, kan støtet være tilstrekkelig til å bryte krageelementene 514, slik at de to plugger 580, 590 føres ut sammen. I en slik situasjon virker det sekundære brytbare rør som et trykktopp- eller pulsav-lastningssystem, og selv om de to plugger føres ut sammen, kan det fremdeles være mulig å fullføre sementeringsprosedyren. Nærmere bestemt når en bunnutløsningsplugg pumpes nedover med høy hastighet, f.eks. hastigheter som overskrider 318 l/min. (2 fat i minuttet) (84 US gallon i minuttet) eller utløsningsplugghastighet som overskrider 2 m/s (7 fot i se-kundet), dannes en trykkpuls eller trykktopp, f.eks. så stor som 159 bar (2300 psi). En slik puls kan vare ett sekund, et halvt sekund, en femdels sekund, eller tre hundredels sekund eller mindre. I én situasjon ble et så stort trykk registrert over et tidsrom på 2/100 sekund på store plugger for rør med en diameter på 31 cm (12,25"). Grunnen til disse trykkpulser eller topper er at bunnutløsningspluggen beveger seg med stor hastighet, og bunnpluggen er stasjonær. Bunnutløsningsplugg-mottakeren 550 i bunnpluggen 590 fanger opp utløsningsplug-gen, stanser dens bevegelse, og pumpetrykket og fluidmomentet bak utløsningspluggen forårsaker trykktoppen eller pulsen som bryter den sekundære brytbare hylse 555. Straks pulsen er av-lastet gjennom den utblåste sekundære brytbare hylse 555, på-føres pumpetrykket hele toppen av bunnpluggen 590. Dette trykk bevirker at bunnpluggen 590 begynner å bevege seg og skille seg fra toppluggen 580 ved å avskjære bunnutløsnings-pluggmottakeren 550 bort fra toppluggen 580. Det nødvendige skjærtrykk, som typisk er mindre enn 13,8 bar (200 psi), og som påføres hele toppen av bunnpluggen 590, er imidlertid mye mindre enn det trykk som er nødvendig for å bryte det primære brytbare rør 570, typisk 48 til 55 bar (700 til 800 psi). Hver plugg 580, 590 har henholdsvis to skraper 587 og to ribber 597.

Ifølge et innslag er bunnpluggsylinderen 560 av glassfiber og bunnutløsningspluggmottakeren 550 av plast, glassfiber eller aluminium; og de to er festet til hverandre med et egnet klebemiddel, f.eks. epoksy.

Ifølge et innslag har den sekundære brytbare hylse 555 et legeme tilvirket av plast, glassfiber eller kompositt med et parti tilvirket av aluminium. Dette parti er dimensjonert til å overlappe åpningen(e) 554 i bunnutløsningspluggmottakeren 550. Ifølge et innslag er topputløsningspluggmottakeren 520 tilvirket av aluminium, og ifølge én innslag er bunnutløs-ningspluggmottakeren 550 tilvirket av aluminium.

Det vises nå til fig. 28, i hvilken et pluggsett 700 (likt pluggsettet 500 hvor like tall angir lik konstruksjon) har en bunnutløsningspluggmottaker 550 som ikke har en sekundær brytbar hylse 555, men har et legeme 751 med et svekket område 752 som brytes som reaksjon på fluid med et ønsket trykk. Svekningen er dannet gjennom et sirkelspor 753 i legemets 751 vegg, men hvilken som helst kjent svekningsutforming, spor, fordypninger, innsnitt osv. kan benyttes. To sirkelformede svekkede områder vises. Straks det svekkede område er brutt, dannes det en strømningsåpning for nedover rettet fluidstrøm, hvilken åpning tidligere var blokkert av en nedre utløsnings-plugg 755 som tettet mot strøm gjennom bunnpluggen 590. En topputløsningspluggs 765 anliggende skulder 760 tetter mot strøm gjennom toppluggen 580.

I tilfelle en topplugg føres ut sammen med en bunnplugg, på-føres da fluid med relativt stort trykk, f.eks. 159 bar (2300 psi) i toppluggen og deretter bunnutløsningspluggmottakeren, det svekkede område brytes, og fluidstrøm gjennom den nydan-nede åpning er derfor mulig, f.eks. slik at sementering kan fortsette, og sement kan fortsette å strømme inn i et ringrom mellom borehullets innervegg og ytterveggen av røret eller foringsrøret, i hvilket pluggene er plassert.

Det vises nå til fig. 29, der det er vist et pluggsett 600 som omfatter tre plugger 610, 630 og 650 som er forbundet med hverandre gjennom et sentralt strømningsrør 690 og tilknyttet apparat. Strømningsrøret 690 har en øvre skulder som hviler på en motsvarende skulder 622 i en øvre overgang 697. Den øvre overgang 697 har en fluidstrømboring 623' som strekker seg fra dens ene ende til den andre ende, og som står i flu-idforbindelse med en f luidstrømboring 693 i det sentrale strømningsrør 690.

Pluggen 610 har et legeme 611 som omfatter en kjerne 612, og en utvendig konstruksjon 613 forsynt med flere ribber og skraper 615. Kjernen 612 har et sentralt kammer 614 og en gjennomgående fluidstrømboring 617. En spiss 616 er anbrakt i nedre ende av pluggen (lik de ovenfor beskrevne spisser).

En skjærring 697 i en utsparing 698 i pluggen 650 og en utsparing 699 i det sentrale strømningsrør 690 fester innledningsvis pluggen 650 til det sentrale strømningsrør 690.

I tilslutning til et hull 694 i det sentrale strømningsrør 690 er en løsbar hylse 660 som innledningsvis holdes på plass, idet den blokkerer fluidstrøm gjennom hullet 694, av én eller flere skjærpinner 664. Den løsbare hylse 660 har et legeme 661 med en gjennomgående f luidstrømboring 663. En ring 620 i det sentrale kammer 614 har en O-ring 621 i en utsparing 623, slik at grenseflaten mellom ringen 620 og det sentrale strømningsrør 690 tettes.

En klaffeventil 618 holdes innledningsvis åpen av det sentrale strømningsrør 690. Straks pluggen 610 er skilt fra det sentrale strømningsrør 690, er klaffeventilen 618 fri til å lukkes, dvs. et ventilelement 626 setter seg på en seteflate 627 på ringen 620, derved hindres fluidstrøm gjennom pluggen 610.

Pluggen 630 har et legeme 631 som omfatter en kjerne 632 forsynt med en ytre konstruksjon 633 som innbefatter flere ribber og skraper 635. Kjernen 632 har et sentralt kammer 634 med en gjennomgående fluidstrømboring 637. En spiss 636 er anbrakt i nedre ende av pluggen (lik de ovenfor beskrevne spisser).

I tilslutning til et hull 695 i det sentrale strømningsrør 690 er en løsbar hylse 670 som innledningsvis holdes på plass, idet den blokkerer fluidstrøm gjennom hullet 695, av én eller flere skjærpinner 674. Den løsbare hylse 670 har et legeme 671 med en gjennomgående fluidstrømboring 673.

En ring 620' i det sentrale kammer 634 har en O-ring 621' i en utsparing 623', derved tettes grenseflaten mellom ringen 620' og det sentrale strømningsrør 690.

En klaffeventil 678 holdes innledningsvis åpen av det sentrale strømningsrør 690. Straks pluggen 630 er skilt fra det sentrale strømningsrør 690, er klaffeventilen 678 fri til å lukkes, dvs. et ventilelement 679 setter seg på en seteflate 627' på ringen 620', slik at fluidstrøm gjennom pluggen 630 hindres.

Pluggen 650 har et legeme 651 som omfatter en kjerne 652 forsynt med en ytre konstruksjon 653 som innbefatter flere ribber og skraper 655. Kjernen 652 har et sentralt kammer 654 og en gjennomgående fluidstrømboring 657. En spiss 656 er anbrakt i nedre ende av pluggen (lik de ovenfor beskrevne spisser) .

I tilslutning til et hull 696 i det sentrale strømningsrør 690 er en løsbar hylse 680 som innledningsvis holdes på plass, idet den blokkerer fluidstrøm gjennom hullet 696, av én eller flere skjærpinner 684. Den løsbare hylse 680 har et legeme 681 med en gjennomgående fluidstrømboring 683.

En ring 620" i det sentrale kammer 654 har en O-ring 621" i en utsparing 623", derved tettes grenseflaten mellom ringen 620" og det sentrale strømningsrør 690.

En klaffeventil 688 holdes innledningsvis åpen av det sentrale strømningsrør 690. Straks pluggen 650 er skilt fra det sentrale strømningsrør 690, er klaff eventilen 688 fri til å lukkes, dvs. et ventilelement 689 setter seg på en seteflate 627" på ringen 620", slik at fluidstrøm gjennom pluggen 650 hindres.

Den nederste plugg 650 og den midterste plugg 630 har begge en brytbar skivemembran 639 henholdsvis 659 i sine respektive ventilelementer, hvilken membran 639, 659 er utformet til å brytes som reaksjon på et fastsatt fluidtrykk, slik at selektiv fluidstrøm gjennom ventilelementet og deretter gjennom pluggene 630, 650 er mulig.

Den foreliggende oppfinnelse oppviser i visse utførelser et apparat som beskrevet over, men som ikke bruker en integrert sylindrisk hylse for å kontrollere strømning gjennom et hull eller en åpning, men som benytter et parti av en hylse (f .eks. en hylsehalvdel eller en tredel av en hylse) eller benytter en lapp eller et stykke materiale til å dekke hullet eller åpningen. En slik lapp eller et slikt stykke er festet over hullet eller åpningen, klebet fast med et klebemiddel, bundet eller sveist, eller varmsmeltet (dette gjelder hvilken som helst av de ovenfor beskrevne hylser).

Det er innenfor oppfinnelsens ramme at hvilket som helst pluggsett ifølge denne oppfinnelse kan være tilvirket (i sin helhet eller i det vesentlige alt av det) av plast, glassfiber, polytetrafluoretylen eller hvilket som helst lett utborbart metall (messing, beryllium, kopper, legering basert på kopper, sink, sinklegering) eller materiale som ikke er metall. Det er innenfor rammen av denne oppfinnelse å utelate bunnpluggen fra hvilket som helst pluggsett som er beskrevet eller gjort krav på i dette skrift, for å fremskaffe et sys-tem med én plugg. Det er innenfor rammen av denne oppfinnelse å tilvirke den øvre overgang for hvilket som helst pluggsett beskrevet eller gjort krav på i dette skrift (og hvilken som helst låsering, slik som låseringen 374; hvilken som helst holdering, slik som holderingen 376, og hvilket som helst krageelement) av egnet materiale (f.eks. plast, metall, glassfiber), slik at disse deler kan brukes om igjen når de først er blitt hentet ut fra et borehull.

Fig. 30a viser et pluggsett 800 med en plugg 802 og en øvre overgang 804 forbundet med dette. Den øvre overgang 804 har et legeme 806 med en gjennomgående f luidstrømboring 808. En låsering 810 i et spor 812 holder en tetningsring 814 på plass i et spor 816. En O-ring 818 i en utsparing 820 tetter grenseflaten mellom tetningsringen 814 og den øvre overgang. En O-ring 822 i en utsparing 824 tetter grenseflaten mellom tetningsringen 814 og utløsningspluggmottakeren 830.

Utløsningspluggmottakeren 830 har en øvre ende 832 som holdes i den øvre overgang 804 av en skjærlåsering 834 med et parti som strekker seg inn i en utsparing 836 i topputløsnings-pluggmottakeren 830, og et parti i en utsparing 838 i tetningsringen 814. Tetningsringen 814 har en nedre leppe 840 som hviler på et element 842, og skjærlåseringen 834 hviler på elementet 842.

Utløsningspluggmottakeren 830 er limt eller på annen måte festet med festemidler til pluggens 802 kjerne 844. Pluggen 802 har et legeme 846 og en gjennomgående strømningsboring 848. Flere skraper og/eller ribber 850 finnes på legemet 846. For å skille utløsningspluggmottakeren (og derved pluggen 802) fra den øvre overgang 804, slippes og/eller pumpes en kule eller en utløsningsplugg til anlegg på en setetetnings-flate 852 på utløsningspluggmottakeren. Oppbygning av hydro-statisk trykk på skjærlåseringen 834 bryter ører som stikker ut. fra ringen, slik at utløsningspluggmottakeren frigjøres for å skille seg fra den øvre overgang 804. Ifølge et innslag er systemet 800 nyttig som et "rent" toppluggsystem, og pluggen 802 kan, ifølge et innslag, være en typisk topplugg som er utboret for å motta utløsningspluggmottakeren. Ifølge et innslag er systemet 800 tilvirket av utborbart PDC-materiale, f.eks., men ikke begrenset til plast. Slike plugger kan benyttes ved stort væsketrykk, f.eks. over 4000 psi (276 bar), opp til 12000 psi (827 bar) og mer. Selv om pluggen 802 har en gjennomgående strømningsboring, kan den benyttes som topplugg.

Som vist på fig. 30B og 30C, har skjærlåseringen 834 et legeme 860 med et ringparti 862 og flere skjærbare ører 864. En åpning 866 tillater plassering av ringen rundt et rørformet eller sylindrisk element (slik som en utløsningspluggmot-taker) når ringen er tilvirket av materiale som tillater ut-videlse av ringen for slik plassering (f.eks. plast, glassfiber, komposittplast osv.). Ett eller flere avskjærbare ører 864 av hvilken som helst ønsket størrelse og utstrekning kan anvendes.

Fig. 31A og 31B viser et pluggsett 900 som omfatter en øvre overgang 902 og en plugg 904. Pluggen 904 har en utløsnings-pluggmottaker 906 tilvirket integrert med pluggens 904 kjerne 908. Utløsningspluggmottakeren 906 har en seteflate 910 som en pluggs 914 skulder 912 (se fig. 31B) kan ligge an og tette mot, for å bevirke oppbygning av væsketrykk for å skille en topputløsningspluggmottaker 920 fra den øvre overgang 902. Mekanismen som skal tillate selektiv fraskillelse av topput-løsningspluggmottakeren 920 fra den øvre overgang 902 er lik den for utløsningspluggmottakeren 830 på fig. 3OA. Topputløs-ningspluggmottakeren 920 har et nedre parti 924 limt eller

festet til bunnutløsningspluggmottakeren 906. Et nedre parti 926 av en strømningsboring 928 som strekker seg gjennom pluggen 904, kan være skrådd for å forenkle uttak fra en form.

Claims

1. Plugg (360; 370) forsynt med en festeanordning (312, 320; 361) for løsbart å feste nevnte plugg (360; 370) til en støtte (334; 340,350) som har en skulder (332; 372), hvorved nevnte festeanordning omfatter en rørfor-met hylse (320; 361) som nevnte plugg (360; 370) er festet til, og nevnte rørformede hylse (320; 361) har en utvendig ring (326; 366) som i bruk hviler på nevnte skulder (332; 372) og bærer nevnte plugg (360; 370), hvorved arrangementet er slik at når nevnte rørformede hylse (320; 361) utsettes for tilstrekkelig kraft, vil nevnte utvendige ring (326; 366) skjæres og frigjøre nevnte plugg (360; 370) fra nevnte støtte, karakterisert ved at nevnte utvendige ring (326; 366) er utformet i ett med nevnte rørformede hylse (320; 361).

2. Plugg ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte utvendige ring er dannet av flere segmenter som er plassert med innbyrdes avstand langs omkretsen.

3. Plugg ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte rørformede hylse (320; 361) er forsynt med en tetningsflate (328; 368) til mottak av et stengeelement.

4. Plugg ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte stengeelement er dreibart festet til nevnte plugg.

5. Plugg ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte rørformede hylse (320) har en vegg (312), og en del av nevnte vegg (312) er forsynt med midler (316) som, når de utsettes for et forhåndsbestemt trykk, vil brytes for å tillate fluidstrøm gjennom nevnte vegg.

6. Plugg ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte vegg (312) er forsynt med i det minste ett hull (318), og nevnte middel omfatter en hylse (316) av skjørt materiale som dekker nevnte hull (318).

7. Plugg ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte plugg (360) omfatter en kjerne (304) som er forsynt med en avtrappet boring (306, 308, 310), og nevnte hylse rager inn i nevnte boring og er slik anbrakt at nevnte hylse (316) av skjørt materiale er anbrakt i nevnte avtrappede boring (306, 308, 310), men med avstand til denne.

8. Pluggsett, karakterisert ved at pluggsettet omfatter minst én plugg som er utformet i over- ensstemmelse med et hvilket som helst av de foregående krav, samt en støtte for pluggsettet.

9. Pluggsett ifølge krav 8, karakterisert ved at støtten omfatter en overgang (340).

10. Pluggsett ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte overgang (340) omfatter en annen plugg (370).

11. Pluggsett ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte annen plugg er utformet i overensstem-melse med et hvilket som helst av kragene 1 til 7.

12. Pluggsett ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte plugg omfatter en bunnplugg (590), og nevnte annen plugg omfatter en topplugg (580), at nevnte rørformede hylse er forsynt med sekundært middel (555) som vil brytes ved et trykk som er lavere enn nevnte forhåndsbestemte trykk, idet arrangementet er slik, at i bruk vil fluid under trykk, hvis nevnte sekundære middel (555) brytes etter at nevnte bunnplugg er brutt, passere gjennom nevnte sekundære middel (555) og virke mellom nevnte topplugg (580) og nevnte bunnplugg (590) for å skille disse fra hverandre.

13. Dispenser, omfattende plugger ifølge et hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at dispenseren videre omfatter en stengeelementdispenser som sender ut et pluggelement, idet nevnte dispenser omfatter et hovedlegeme (12), en spole (30) anbrakt i nevnte hovedlegeme (12), en avleder (24) til avledning av fluid som kommer inn i nevnte hovedlegeme (12), henimot veggen(e) av nevnte hovedlegeme (12), og middel (46) som kan beveges i bruk, for å frigjøre et pluggelement fra nevnte spole (30).

14. Dispenser ifølge krav 13, karakterisert ved at nevnte avleder (24) er et konisk element med en bunn (32) som strekker seg over i det minste et stør-re parti av nevnte spole (30).

15. Dispenser ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at nevnte spole (30) er plassert i avstand fra nevnte hovedlegeme (12), og nevnte avleder (24) er innrettet til å avlede nevnte fluid inn i mellomrommet (26) mellom nevnte hovedlegeme (12) og nevnte spole (30).

16. Dispenser ifølge krav 13, 14 eller 15, karakterisert ved at den innbefatter en føler (45) som skal registrere frigjøring av et stengeelement fra nevnte pluggelementdispenser.