NO311044B1 - Borekonstruksjon for aluminiumelektrolyseceller for meget hoy effekt - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår bærekonstruksjonene for en celle for meget høy energi, for fremstilling av aluminium ved bruk av Hall-Heroult-prosessen for elektrolyse av aluminiumoksyd i smeltet kryolitt. Cellebærekonstruksjonen er ment å bære de forskjellige innretninger som er forbundet dertil som er vitale for drift av cellen og således nødvendigvis anordnet i dennes umiddelbare nærhet, mens den samtidig opptar det minst mulige rom og forårsaker minimal forstyrrelse.

Bærekonstruksjonen for en moderne elektrolysecelle består i dag av en eller flere horisontale bjelker av stål hvis ender er båret på ben og som bærer innretningene forbundet dertil omfattende anodestrøm-stiger og anoderamme-strukturen som dannes av aluminium-bJelker hvortil anodene er forbundet, kryolitt- og aluminiumoksyd matesystemene (aluminiumoksyd-reservoar, skorpebryter, distributør-doseringssystem), mekanismene for å kontrollere den oppad- og nedadrettede bevegelse av anodene og, i mange tilfeller, kanaler for samling av avløp, gass og støv som avgis fra tanken.

Bena hviler på endene av metallhuset som utgjør elektrolysecellen i egentlig forstand. Dette arrangement har fordelen av å gi rom tilgjengelig ved de to langsider av cellene via hvilke anodebytteoperasjonene gjennomføres.

Dagens tendens er å sørge for konstant økning av enhets-energien i cellene som resulterer i en økning i lengden av huset, en lengde som kan gå ut over 15 meter for meget høyenergetiske tanker som arbeider ved over 300 kA.

I dette tilfellet er konstruksjonen av bærekonstruksjonen årsaken til et vanskelig problem da den må ha tilstrekkelig stivhet til: med sin egen vekt å bære anodene og alle innretningene forbundet med denne som angitt ovenfor, å bære den kraft som er nødvendig for å bryte skorpen som dannes på størknet elektrolytt og som motstår anodens

vertikale bevegelse, og

sikre at anode- katodeavstanden (ca. 40 mm) er konstant over hele cellens lengde da prosedyren for regulering av cellene krever ekstremt nøyaktig posisjonering av anodeplanet i forhold til det horisontale katodeplan som utgjøres av sjiktet av flytende aluminium.

For å oppnå dette blir tykkelsen og høyden av bjelkene og som en konsekvens derav også vekten, øket. Økningen i høyde innvirker i sin tur på bygningenes høyde og derved på omkostningene. Som et resultat ble denne utviklingslinje meget hurtig begrenset.

For høyenergiceller som ikke desto mindre arbeider under 300 KPa, finnes en løsning ved anordning av støttepunkter eller mellomliggende bukker mellom bena ved endene som bærer de horisontale bjelker, slik det for eksempel er eksemplifisert i EP-A-0.210.111 (US 4.720.333), for å danne en konstruksjon med flere bærere eller en flerunderstøttet struktur.

For celler for meget høy energi som arbeider ved over 300 kA kan denne løsning ikke lett anvendes på grunn av umuligheten av å gjennomføre visse manøvre, særlig under utbytting av anodene, og risikoen for uhell forårsaket av de mange hindringer langs cellens langside.

Samtidig med økningen av antallet anoder men særlig med økningen av deres størrelse og derfor deres enhetsvekt, ofte ut over 2 tonn, oppstår således nye vanskeligheter for å oppnå gode utbytter fra cellene, noe som særlig trekker inn spørsmålet om flerunderstøttede konstruksjoner med ben ved endene og mellomstående bukker som beskrevet ovenfor. Denne konstruksjon har vist seg selv å være uforenelig med visse integrerte innretninger og gjør for eksempel elektriske og mekaniske forbindelsessystemer, eller konnektorer, for anodestavene på anoderammestrukture, utilgjengelige.

Derfor er konnektorene som vanligvis benyttes på middels- og høyenergielektrolysetanker (1 < 300 kA) av typen "rett inngang" ("straight entry") som beskrevet i US 3.627.670 (FR-A-2.039.543) der posisjoneringen før fastklemming av anodestaven på anoderammestrukturen gjennomføres ved bevegelse av denne stav, holdt i en vertikal posisjon, mot sin lokasjon i konnektoren langs et plan loddrett på planet til anoderammestrukturen. Med en økning i størrelse av anodene blir denne manøver for å bringe konnektorene nærmere bærerpunktene, det vil si bena ved endene og de mellomstående bukker, umulig da disse bærerpunkter befinner seg på anodenes bevegelsesvei.

I tillegg til dette omfatter disse rettinngangskonnektorer en fiksert del som fast er forbundet med anoderammestrukturen som sikrer sentrering av anodestaven, og en fJernbar del som sikrer fastklemming og blokkering av staven mot anoderamme-strukturen når den først er i posisjon. Med henblikk på å holde anodene hvis vekt er i overkant av 2 tonn, må kvali-teten for kontakten og fastklemming av anodestaven mot anoderammestrukturen, være av utmerket kvalitet for å begrense differansene i potensialet på grenseflaten stav/- ramme, og også for å unngå enhver glidning av anode og derved enhver forstyrrelse på grunn av noen lokalvariasjon i anode/katodeavstanden. For å oppnå dette må fastklemmings-trykket og derfor størrelsen av konnektorene, og særlig den fjernbare del, økes betydelig. Under utbytting av anodene må opphengingsinnretninger tilveiebringes for temporært å holde disse fjernbare deler hvis vekt kan gå opp i 30 eller 40 kg, noe som øker risikoen for tap og obstruksjoner i arbeids-området .

Med henblikk på disse mangler er det nu utviklet en ny konstruksjon i kombinasjon med en annen type anodekonnektor for høyenergielektrolyseceller for å: opprettholde tilstrekkelig stivhet i de horisontale bjelker på tross av økningen av vekten av anodene og av visse innretninger forbundet dertil , og å oppnå dette uten å øke vekten av konstruksjonen som ellers ville nødvendig-gjøre å øke bygningens høyde, og

å effektuere anodebyttet uten de vanskeligheter som oppstår på den ene side på grunn av obstruksjon og tapsrisiko forårsaket av fjernbare deler av konnektorene, og på den annen side ved utilstrekkeligheten av den flerbårede konstruksjon med typen anodestavforbindelse og å oppnå dette uten å forlenge konstruksjonen eller å øke senteravstanden mellom cellene, således uten modifisering av størrelsen på bygningenes grunn-nivå.

Under prøver ble det klart at bruken av mellomstående bukker fortrinnsvis kunne sammenlignes med bruken av ben ved endene og at 3 eller eventuelt 4 bukker, jevnt anordnet mellom endene av hver sentrale bjelke var tilstrekkelig, i fravær av ben ved endene, til å bibeholde tilstrekkelig stivhet for konstruksjonen når først bøyebelastningene og derved deformasjonsbelastningene forble akseptable for hver understøttelse.

I lys av begrensningen av antall understøttelser og således av hindringene langs sidene av cellen ble tilgjengeligheten for konnektorene til de store anoder betydelig forbedret men det var foretrukket å gå løs på problemet med å bringe anodeskaftstaven mot konnektoren på nivået for de mellomstående bukker.

Dette ble løst ved å tilpasse en ny forbindelsesmetode ved lateralt engasjement av anodestavene i deres respektive konnektor langs et plan parallelt med anoderammekonstruksjonen idet hver konnektor i tillegg forble fullstendig festet til anoderammekonstruksjonen, noe som eliminerte enhver risiko for å miste klemdeler som forble festet på plass.

Foreliggende oppfinnelse angår således en bærekonstruksjon for elektrolyseceller for meget høy energi, for fremstilling av aluminium ved bruk av Hall-Héroult-prosessen, der cellen er dannet av et metallhus som er varmeisolert og har langstrakt, parallellepipedisk form, idet bærekonstruksjonen omfatter minst en stiv bjelke anordnet i husets lengderetning, hvilende på bærere, og i sin tur bærer av anoderamme-strukturen hvortil det på den ene side er forbundet strømsti-geren fra den foregående celle i serien og på den annen side anodestaver, og denne bærerkonstruksjon karakteri-seres ved at hver stive bjelke hviler kun på bærere anordnet mellom endene, kalt mellomstående bukker, og at hver anoderammestruktur som er forbundet med hver stive bjelke omfatter midler for elektrisk og mekanisk forbindelse eller konnektorer til anoden, fullstendig festet til anoderamme-strukturen for å sikre kontakt og fastspenning av hver anodestav efter latealt engasjement og posisjonering av hver stav i den tilsvarende konnektor.

Figur 1 viser et tverrsnitt av konstruksjonen av en elektro-lysetank og figur 2 viser et eksempel på en bærekonstruksjon for en høyenergicelle av kjent type. Figurene 3 og 4 viser de vanligste varianter av tankbærekonstruksjoner ifølge oppfinnelsen mens figurene 5, 6a og 6b viser en type anodekonnektor med lateralt engasjement som, i kombinasjon med den nye bærekonstruksjon, utgjør oppfinnelsen. For å vise de samme proporsjoner (bredde/lengde av huset) er en del av lengden av bærekonstruksjonene skåret bort i figurene 2, 3 og 4.

I figur 1 er de vesentlige komponenter av elektrolysecellen fremhevet, nemlig metallhuset 1, den indre foring 2, katoden 3 og katodebjelken 4, et sjikt av flytende Al 5, badet av smeltet kryolitt 6, dekket av en fast skorpe 7, anodene 8, båret av staver 9 og festet til anoderammekonstruksjonen 10 ved hjelp av konnektorer 14, såvel som bærerkonstruksjonene som dannes av to stive bjelker 11 som særlig bærer anoderammestrukturen 10, alle anodene 8, aluminiumoksyd for-delings-doseringsinnretningen 12, den lokale lagringssilo 13 som ofte befinner seg mellom to bjelker 11, på samme måte som avløpssamlekanaler som ikke er vist.

Figur 2 viser en bærekonstruksjon for en celle av kjent type og viser et skjematisk diagram av konturen av den øvre kant 15 av huset 1 såvel som de stive bjelker 11 som danner bærekonstruksjonen, hvis ender hviler på ben 32, anordnet ved hver kortende av tanken mens deres senter er båret på en sentral bukk 17 som selv har 2 eller 4 ben 18 som hviler på den øvre kant 15 av huset i den sentrale del av dette.

Metoden for forbindelse av anodestavene ved hjelp av en konnektor 14 som klemmer staven 9 i anoden mot anoderamme-strukturen 10 efter føring mot og posisjonering av staven holdt i en vertikal posisjon i et plan loddrett på det til anoderammestrukturen som går gjennom konnektoren 14, skal også bemerkes.

Figur 3 viser en utførelsesform av en bærekonstruksjon ifølge oppfinnelsen omfattende to stive bjelker 11 med iformet profil, anordnet på minst to mellomstående bukker 17 som hver omfatter en tverbærebjelke 19 som hviler på minst to ben 18. Tverrbærebjelken som er vist i form av en rørprofil med kvaderatisk tverrsnitt kan også være tildannet av en hvilken som helst fast profil, for eksempel som en I, T eller U. I det foreliggende tilfellet hviler bena 18 til de to mellomstående bukker på den øvre kant 15 av huset hvorfra de elektriske er isolert. Dette bærersystem må ta i betraktning ekspansjonen av det metalliske hus i drift, særlig i tverr-retningen, og utgjør således ikke et virkelig fast bærepunkt. Det er derfor nødvendig å gi en bevegelsesfrihet for en slik bærer i husets ekspansjonsretning, det vil si i den generelle retning av strømmen som går gjennom den såkalte "potline" som er anordnet på tvers i forhold til linjens akse. For å bevirke slik beskyttelse er det derfor nødvendig å tilveiebringe midler som tillater en relativ bevegelse av bæreren i forhold til huset på høyde med kanten 15, for eksempel bærere som glir eller ruller 32 lik skøyter eller valser. Det er likeledes mulig å oppnå denne beskyttelse med et leddet system, vist i figur 4, som for hver bukk 17 på en side omfatter et ben 18A som omfatter et leddet på kanten 15 rundt en fast akse parallell med hovedaksen A-A' i tanken, og på den annen side et bevegelig ben dannet av en svingarm eller lignende 18B som er dreibar ved en av sine ender på kanten 15 rundt en fast akse som også er parallell med tankens hovedakse og ved sin andre ende rundt en mobil akse som er felles med den til enden av tverrbærebjelken 19 av bukken.

Støtte for bena 18 av bukken kan også gjennomføres på utsiden av huset på spesielle elementer, for eksempel et støttet legeme eller armerte betongsøyler. Dette arrangement overflødiggjør problemene med elektrisk isolasjon og tverrekspansjon av cellen men reduserer rommet mellom tankene.

Hvis den konvensjonelle versjon av de langsgående stive bjelker 11 består av I-profiler er det mulig med fordel å erstatte hver I-profil med en mekanisk sveiset enhet av 2 kvadratiske, rektangulære eller sirkulære rørprofiler 11A, 11B, holdt parallelle ved elementer som tjener som bærerben 11C med fast eller rørprofil med kvadratisk, rektangulært eller sirkulært tverrsnitt. Denne konfigurasjon, vist i figur 4, sikrer en utmerket stivhet og gir fordelen av å la det være åpninger 27 mellom bærerbena lic for passasje av mekaniske og elektriske koblinger, særlig av ekvipotensielle tverrstykker 28 for å sikre rigorøs elektrisk og mekanisk balanse mellom anoderammestrukturen 10 oppstrøms og nedstrøms den samme celle.

Oppfinnelsen angår også konstruksjonen av en bærekonstruksjon med stive langsgående bjelker 11 som er ikke-kontinuerlige, det vil si som er dannet av minst to distingte deler, hver hvilende på minst to mellomstående bukker 17. Denne ikke viste konfigurasjon tillater en begrensning av bøyebelast-ningene som legges på meget lange stive bjelker 11 men forenkler fremfor alt konstruksjon, transport og installasjon av slike bjelker. Ved å benytte denne metode kan bærekonstruksjonene sågar dannes ved sammensetning av modul-elementer.

Støtten for de langsgående kontinuerlige eller ikke-kontinuerlige deler 11, 11B på de mellomstående bukker 17 oppnå generelt ved å tillate absorbsjon av lette relative be-vegelser av bærerne for bjelkene på bukken. En enkel løsning er å tillate at bæreflatene av de langsgående bjelker 11 fritt hviler på de tverrgående bærebjelker 19 på de mellomstående bukker.

Det er, med henblikk på posisjoneringen av elektriske kretser i bærekonstruksjonen og spesielt av anoderammestrukturen 10, av fordel at de ovenfor nevnte posisjoneres over de mellomstående bukker som vist i figurene 3 og 4 heller enn å befinne seg i tverrbjelkene i de mellomstående bukker som vist i figur 2. Det skal påpekes at på samme måte som med de langsgående stive bjelker 11 kan anoderammestrukturer 10 som er meget lange, konstrueres i to deler for å fordele ekspansjonen på hver side av bærekonstruksjonens sentrum. En ekspansjonsskjøt, for eksempel en sløyfe av aluminiumstropper eller andre ekvivalente midler, er anordet mellom de to deler for å sikre elektrisk kontakt.

I tillegg er det å foretrekke å anordne strøminngangsdelen 29 fra oppstrømscellen til høyre for de mellomstående bukker 17, det vil si i det samme vertikale plan som bukkene idet de fleksible folier 30 som sikrer den elektriske forbindelse mellom inngangsdelen 29 og anoderammestrukturen 10 er forbundet til rammen i det tilgjengelige området for å frigjøre den maksimale mengde rom for å kunne endre anodene langs cellens langsider.

Disse arrangementer av hovedelementene av bærekonstruksjonen er konstruert for å sikre effektiv service på høyenergi-tankene og det er nødvendig å fullføre dem ved modifisering av midlene for elektrisk og mekanisk forbindelse av stavene 9 i anodene til anoderammestrukturen 10 på grunn av uegnetheten for konnektorene for posisjoneringsoperasjoner og for å holde de stordimensjonerte anoder ved fastklemming. Den nye konnektor 14 som tillater posisjonering av stavene 9 av anodene ved lateralt engasjement i konnektorhuset som er tilveiebragt for dette formål og fullstendig festet til anoderammestrukturen, integrert i den nye bærerkonstruksjon, løser effektivt problemene med posisjonering og fastspenning av stavene i store anoder.

I henhold til figur 5 er denne konnektor 14 formet særlig av et metallchassis 16, festet til anoderammestrukturen 10 ved hjelp av en boltforbindelse eller enhver annen stiv feste-anordning 21. Chassiset er avgrenset av to parallelle plater 16A og 16B og disses avstands stykker 16C omfattende en lateral utsparing som sammen med anoderammestrukturen 10 danner huset 24 i hvilken anodestaven 9 er anordnet. Den sistnevnte, holdt i vertikal posisjon, beveges først langs et plan loddrett på anoderammestrukturen og i en avstand på minst Vi ganger bredden av anoden bort fra kanten av den nærmest mellomstående bukk, føres så langs et plan parallelt med anoderammestrukturen mot det laterale hus 24 av konnektoren der den senkes ned mot badet og posisjoneres ved det nivå som kreves av anodeplanet. Anodestaven spennes så fast til anoderammestrukturen ved bruk av en egnet fastspenningsinnretning som er festet til chassiset 16 slik at chassis/- fastspenningsenheten som danner konnektoren, fullstendig er festet til anoderammestrukturen.

En foretrukket fastspenningsinnretning 26 som vist i figurene 5, 6A og 6B, består særlig av to armer 22 som er leddet rundt en felles aksel 20, montert på avstandsstykket 16C i chassiset, hvis avstand reguleres ved de frie ender ved hjelp av to muttere 22A, 22B og en skrue med to deler med motsatt gjenging 23 ved dreining av skruehodet 25. Hvert armhode er ved den faste akse 20 utstyrt med et f astspenningsstykke eller et vinkelstykke 22C, 22D som vil ligge an med hele bredden av armen mot anodestaven når armene er skilt i henhold til den posisjon som er vist i figur 6A.

Ved å bringe armene sammen som vist i figur 6B forårsaker man på den annen side en løsgjøring av enkeltstykkene 22C, 22D og løsgjøring av anodestaven. Det skal her påpekes at da rotasjonsaksen 20 for armene er fiksert må avstanden for skruen med to deler med motsatt gjenging fra rotasjonsaksen under sammenføring av armene, ikke være motstått, og for å oppnå dette er det nødvendig ved de frie ender av armene å tilveiebringe munninger for en langstrakt form for gjennom-føring av skruen med de to deler med motsatt gjenging og av muttere som beveger seg i translasjon.

Fastspenningsmidler 26 som er forskjellige fra de som er beskrevet ovenfor utgjør en del av oppfinnelsen i den grad de helt er integrert i chassiset 16 og tillater en lateal innføring av anodestavene i konnektoren 14 som fullstendig er festet til anoderammestrukturen.

Til slutt gjør oppfinnelsen det mulig å ta med i betraktning bøyingen av bjelkene på grunn av differensiell termisk ekspansjon. Den horisontale bærebjelken 19 på bukkene er underkastet temperaturvariasjoner som er en funksjon av aluminiumoksydbelegget på anodene. Den høyeste temperatur nåes under utbytting av en anode nær den angjeldende bjelke og denne utbytting medfører brekkasje av den størknede elektrolyttiske skorpe slik at elektrolytten med en temperatur på 930 til 960°C avgir varmestråling direkte mot bærekonstruksj onen.

Den termiske gradient mellom den øvre og nedre del av bjelken forårsaker bøying av denne. Hvis denne bøying er inkompatibel med reguleringen av tanken er det nødvendig å redusere den termiske gradient. God ekspansjonskontroll gjør det mulig å forenkle støttepunktene for bukken på huset hvis ekspansjons-fenomenene er tilsvarende.

For dette formål kan en eller flere løsninger benyttes for å innvirke på de forskjellige faktorer som forårsaker bøying: a) Materialer. Bjelken kan fremstilles av nikkelstål hvis ekspansjon er halvparten av den til vanlig stål. b) Fjerning av varme ved luftsirkulasjon. Varme kan fjernes ved sirkulasjon av luft i og rundt bjelken. c) Fjerning av varme ved Caloduc. Lukkede rør inneholdende et fluid ved grensen av fordampningstemperaturen anordnes i

kontakt med den nedre del av bjelken i den ene ende og det ytre av tanken i den andre ende. Varmen av den eksponerte del av bjelken fordamper væsken, gassen stiger

i røret og kondenserer i den ytre del og avgir varme.

d) Temperaturbalansering. En termisk bro kan installeres mellom den nedre del av bjelken og den øvre del derav. Den

må være laget av et materiale som er en god termisk leder

som aluminium.

e) Termisk skjerm. En reflekterende og/eller isolerende termisk skjerm som er installert rundt bjelken beskytter

denne fra leilighetsvis termisk stråling under utskifting av en anode.

Oppfinnelsen overvinner i de forskjellige ovenfor beskrevne utførelsesformer et av de alvorligste hindere for konstruksjon av tanker med en kapasitet på over 300 kA, hvis økonomiske fordeler er meget attraktive.

Claims (17)

1. Bærekonstruksjon for elektrolyseceller for meget høy energi for fremstilling av aluminium ved bruk av Hall-Héroult-prosessen, der cellen er dannet av et metallhus (1) som er varmeisolert og har langstrakt, parallellepipedisk form, idet bærekonstruksjonen omfatter minst en stiv bjelke anordnet i husets lengderetning, hvilende på bærere, og i sin tur bærer av anoderammestrukturen (10) hvortil det på den ene side er forbundet strømstigeren (29) fra den foregående celle i serien og på den annen side anodestaver (9), karakterisert ved at hver stive bjelke (11) hviler kun på bærere anordnet mellom endene, kalt mellomstående bukker (IV), og at hver anoderammestruktur (10) som er forbundet med hver stive bjelke omfatter midler for elektrisk og mekanisk forbindelse eller konnektorer (14) til anoden, fullstendig festet til anoderammestrukturen for å sikre kontakt og fastspenning av hver anodestav efter latealt engasjement og posisjonering av hver stav i den tilsvarende konnektor.

2. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at hver mellomstående bukk (17) omfatter en tverrgående bærebjelke (19) som hviler på minst to ben (18).

3. Konstruksjon ifølge krav 2, karakterisert ved at den tverrgående bærebjelke (19) såvel som bena (18) er tildannet av kvadratiske, rektangulære eller sirkulære rørprofiler.

4 . Konstruksjon ifølge krav 2, karakterisert ved at den tverrgående bærerbjelke (19) såvel som bena (18) er faste I-, T- eller U-formede profiler.

5. Konstruksjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at bena (18) av hver mellomstående bukk hviler på kanten av huset (1) ved hjelp av midler som tillater relativ forskyvning av bæreren i forhold til huset (1).

6. Konstruksjon ifølge krav 5, karakterisert ved at midlene som tillater relativ forskyvning av bæreren i forhold til huset (1) er rulle- eller glidebærere.

7. Konstruksjon ifølge krav 5, karakterisert ved at midlene som tillater relativ forskyvning av bæreren i forhold til huset (1) er et leddet system som på den ene side omfatter et leddet ben (18A), leddet på kanten (15) rundt en fast akse, og på den annen side et mobilt ben dannet av en svingarm eller lignende (18B) som er dreibar ved en ende på kanten av huset og ved den andre ende rundt en akse som er felles med enden av den tverrgående bærebjelke (19).

8. Konstruksjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at støtten for bena (18) av hver mellomstående bukk er tildannet utvendig av huset (1) på spesielle elementer.

9. Konstruksjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at de stive bjelker (11) som er langsgående, er faste i profiler.

10 . Konstruksjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at hver langsgående stive bjelke (11) er tildannet av to faste eller rørformede profiler (11A, 11B) med kvaderatisk, rektangulært eller sirkulært tverrsnitt, holdt parallelle ved avstandsstykker eller bærerben (11C) av fast eller rørformet profil med kvadratisk, rektangulært eller sirkulært tverrsnitt.

11. Konstruksjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10, karakterisert ved at de stive langsgående bjelker (11) er ikke-kontinuerlige og er tildannet av minst to deler som hver hviler på minst to mellomstående bukker (17).

12. Konstruksjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 11, karakterisert ved at inngangsdelene (29) fra oppstrømstanken såvel som fleksible folier (30) som sikrer forbindelse mellom disse inngangsdeler (29) og anoderammestrukturen (10) er anordnet i et vertikal plan P loddrett på hovedaksen AA' for tanken gjennom hver mellomstående bukk.

13. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at anodekonnektoren (14) som helt er festet til anoderammestrukturen (10) spesielt består av et metallchassis (16), festet til anoderammestrukturen, til hvis indre det er festet fastspenningsmidler (26) for anodestavene.

14 . Konstruksjon ifølge krav 13, karakterisert ved at chassiset (16) som er festet til anoderammestrukturen ved stive festemidler (21) avgrenset av to parallelle (16A, 16B) og deres avstandsstykke (16C), omfatter en lateral utsparing som sammen med anoderammestrukturen utgjør huset (24) for anodestaven.

15. Konstruksjon ifølge kravene 1 og 13, karakterisert ved at fastspenningsmidlene (26) består av to armer (22), dreibare på en felles akse (20) festet til avstandsstykkene (16C) i chassiset, hvis hoder på siden for den faste akse (20) er utstyrt med festedeler eller vinkel-stykker (22C, 22D) som bringes til anlegg mot anodestaven (9) når de to armer skilles.

16. Konstruksjon ifølge krav 15, karakterisert ved at adskillelsen av armene (22) kontrolleres ved deres frie ende (22A, 22B) ved hjelp av to muttere (22A, 22B) og ved hjelp av en skrue (23) bestående av to deler med motsatt gjenging.

17. Konstruksjon ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at den tverrgående bærerbjelke (19) for hver mellomstående bukk omfatter minst en beskyttelsesinnretning mot termisk stråling fra elektro-lysebadet.