NO310580B1 - Fremgangsmåte for å anbringe en avleiringsinhibitor i en saltvannholdig underjordisk formasjon - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å anbringe en avleiringsinhibitor i en saltvannholdig underjordisk formasjon i nærheten av en produksjonsbrønn.

Svakt løselige uorganiske salter, f.eks. kalsium-karbonat, kalsiumsulfat og bariumsulfat, utfelles ofte fra vann som produseres sammen med olje og gass. Slik utfelling finner sted fordi betingelser som påvirker løseligheten, f.eks. temperatur og trykk, endres, eller fordi inkompatible vannmasser blandes i eller nær produksjonsbrønner. Utfellinger av svakt løselige salter kalles ofte avleiringer. Akkumulering av avleiringer finner ofte sted i formasjonen nær brønnhullet og på brønnhullutstyret. Akkumulering av avleiringer i formasjonen nedsetter permeabiliteten og forringer brønnens produk-tivitet. Akkumulering av avleiringer på brønnhullutstyret korter inn utstyrets brukstid og kan tilstoppe produksjonsrø-rene.

For å redusere forekomsten av avleiringer til et minimum, kan avleiringsinhibitorer anbringes i formasjonen ved hjelp av innpressingsmetoder. Innpressing innebærer injeksjon av inhibitoren og, vanligvis, overspyling av den behandlede sone med vann eller saltløsning. Brønnen settes så på ny i produksjon. Inhibitor i de produserte vannmasser beskytter brønnhullet og utstyret nede i hullet mot oppbygging av avleiringer.

Å presse inhibitoren inn i formasjonen "squeeze-behandling" er i typiske tilfeller en foretrukken måte å tilføre en inhibitor på. Ved injeksjon gjennom innpressing, elimineres behovet for kontinuerlig injeksjon, og formasjonen i nærheten av brønnhullet beskyttes. De fleste vanlige avleiringsinhibitorer er effektive i konsentrasjoner høyere enn 1-100 deler pr. million deler (ppm). Ved en normal anbringelse ved innpressing er det vanskelig å kontrollere konsentrasjonen av inhibitor som tilbakeføres i produserte saltløsninger. Inhibitorene har tendens til å bli raskt tilbakeprodusert, i konsentrasjoner som hurtig avtar til ineffektive mengder. Dette resulterer i hyppig produksjonsstans for å utføre

innpressing, og det resulterer også i altfor høye kjemikalie-kostnader.

Diverse forsøk som er blitt gjort på å regulere og forsinke tilbakeproduksjon av inhibitor har bare vært delvis vellykkede. Eksempelvis er det i US patentskrift nr. 3.483.925 beskrevet en fremgangsmåte for å avstedkomme en mer gradvis tilbakeføring av inhibitor ved injeksjon av inhibitoren sammen med polymerfortykkede væskeplugger i løsning. Injeksjon av slike fortykkede løsninger vil hindre produksjon av alle væsker fra brønnen og er derfor ingen ønskelig fremgangsmåte for å avstedkomme en mer gradvis tilbakeproduksjon av inhibitoren når produksjon fra brønnen ønskes.

I US patentskrifter nr. 3.633.672 og 3.704.750 beskrives inhibitorer som bare er svakt løselige i nøytrale eller basiske løsninger og er løselige i sure løsninger. Disse inhibitorer presses inn i formasjonen i en sur løsning, og det foretas deretter fortynning med formasjonsvann i formasjonen, og omsetning med reservoarbergart i formasjonen øker løsnin-gens pH-verdi og forårsaker utfelling av inhibitoren. Inhibitoren tilbakeproduseres så gradvis som følge av en svak løse-lighet i formasjonenvannet. Ved denne metode løses mange av problemene ved anbringelse av avleiringsinhibitorer ved innpressing, men som følge av pluggformet strømning inn i formasjonen og deretter tilbakeproduksjon blir mye av inhibitoren ikke utfelt i formasjonen i løpet av en rimelig tid. Dessuten blir plasseringen av utfellingen dårlig kontrollert og uforut-sigelig .

I US patentskrift nr. 4.357.248 beskrives en for-bedring av prosesser som dem beskrevet i US patentskrifter nr. 3.633.672 og 3.704.750. I US patentskrift nr. 4.357.248 beskrives injeksjon av en avleiringsinhibitor i en form som er løselig i en vandig løsning med høy pH og er uløselig i nøy-trale løsninger eller løsninger med lav pH. Løsningen omfatter videre en forbindelse som hydrolyserer under dannelse av sure forbindelser med en reaksjonsrate som medfører at inhibitoren utfelles i formasjonen uten at det er behov for blanding med formasjonsvann eller reaksjon med formasjonsbergarter. Til tross for sine fordeler har denne metode ikke vært praktisert i noe utstrakt omfang på grunn av vanskeligheter med å håndtere de anvendelige pH-senkende materialer.

I US patentskrift nr. 4.860.829 beskrives en fremgangsmåte for å felle ut kalsiumsalter av fosfonatavleirings-inhibitorer i formasjoner hvor kalsium injiseres i kompleks-binding med et chelat sammen med en fosfonatavleiringsinhi-bitor i form av et natriumsalt. Kalsiumet frigjøres gradvis av chelatedanneren og forårsaker at fosfonatavleiringsinhibitoren utfelles som et kalsiumsalt. Med denne metode for utfelling av avleiringsinhibitoren i formasjonen begynner utfellingen så snart tilstrekkelig mye kalsium er blitt frigjort fra chelat-komplekset til å mette løsningen med kalsiumsaltet av avleiringsinhibitoren. Likevektsnivåer for kalsiumsaltet av avleiringsinhibitoren og chelat lar seg lett bestemme, skjønt hastigheten med hvilken denne likevekt nås ikke er lett å bestemme og er avhengig av mange variable.

I US patentskrift nr. 5.141.655 beskrives avleiringsinhibitorer og fremgangsmåter for å anbringe avleiringsinhibitorer i en underjordisk formasjon. Avleiringsinhi-bitorene injiseres i en sur løsning, og den sure løsnings pH økes inne i formasjonen ved hjelp av et varmefølsomt pH-økende stoff. Det varmefølsomme pH-økende stoff øker pH-verdien i inhibitorløsningen inne i formasjonen. Løseligheten av avleiringsinhibitoren ved den høyere pH blir vesentlig redusert. Avleiringsinhibitoren utfelles derfor i formasjonen i form av et kalsiumsalt, når pH-verdien øker. Amider og ureaforbindelser er kjente varmefølsomme pH-økende komponenter. En mangel ved denne metode er at den reaksjon ved hvilken komponenter med høy pH dannes fra forløperne, er følsom for tilstede-værelsen av katalysatorer som f.eks. jernioner. Jernioner er til stede i store mengder i de fleste brønn- og produksjons-rørmiljøer. Disse jernioner akselererer hydrolysen av amider og ureaforbindelser i en slik grad at inhibitorløsningens pH økes, hvilket avstedkommer utfelling av avleiringsinhibitoren før inhibitoren er blitt bragt på plass i formasjonen.

I faget er det derfor fortsatt behov for en injek-sjonsmetode for avleringsinhibitor hvor avleiringsinhibitoren kan innpresses i en formasjon som en løsning og deretter utfelles inne i formasjonen.

Det er et siktemål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å inhibere dannelse av avleiringer ved bruk av en innpressingsmetode hvor inhibitoren injiseres som en vandig løsning fra hvilken inhibitoren felles ut. Det er videre et siktemål å tilveiebringe en slik fremgangsmåte som ikke krever bruk av kjemikalier som det er vanskelig å håndtere på sikker måte. Videre er det et siktemål å tilveiebringe en slik fremgangsmåte hvor innledende utfelling av avleiringsinhibitoren blir utsatt inntil det er gått en tilstrekkelig lang tid for innpressing i en underjordisk formasjon.

For dette formål omfatter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for anbringelse av en avleiringsinhibitor i en saltvannholdig underjordisk formasjon i nærheten av en produk-sjonsbrønn de trekk å: tilveiebringe en sur, vandig løsning inneholdende en løst avleiringsinhibitor og et metallkation, hvilken kombinasjon er svakt løselig i formasjonsvannet, en forløper som er i stand til å reagere med formasjonen og derved gå over til å bli en basisk komponent, og en chelatdanner i en mengde som er effektiv til å hindre spalting av forløperen når denne kommer i kontakt med stålrør,

injisere den sure, vandige løsning inn i formasjonen gjennom brønnen, og

utvinne formasjonsfluider fra brønnen etter at for-løperen har dannet en tilstrekkelig stor mengde basisk materiale til å forårsake utfelling av en mengde av avleiringsinhibitoren og metallkationet inn i formasjonen som er effektiv med hensyn til å inhibere avleiring.

Det utfelte metallsalt av avleiringsinhibitoren løses i de produserte saltløsninger, slik at det fås en kon-sentrasjon av inhibitor som effektivt forsinker dannelsen av avleiringer, men som ikke er så høy at den representerer et tap.

Chelatdanneren hindrer jernioner som er til stede i brønnen i å forårsake for tidlig hydrolyse av forløperen og utfelling av avleiringsinhibitoren før denne er ført inn i formasjonen.

Chelatdannere som er velkjente og anvendelige, kan benyttes også i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Vanligvis er konsentrasjoner i området fra 0,001 til 0,05 mol pr. liter løsning akseptable og effektive. Chelatdannerene kan velges blant, men er ikke begrenset til, de følgende: nitro-eddiksyre; salisylsyre; 2-hydroksysmørsyre; 4-sulfoanilin-dieddiksyre; melkesyre; glykolsyre; glyserinsyre; glukonsyre; glycylglysin; p-alanin; 3-sulfoanilin-dieddiksyre; 4-aminoben-zosyre-N,N-dieddiksyre; adenosinfosfat; glysin; 3-aminoben-zosyre-N,N-dieddiksyre; serin; tyrosin; anilin-dieddiksyre; N-butyletylendiamin-trieddiksyre; aspartinsyre; glutaminsyre; N-sykloheksyletylendiamin-trieddiksyre; N,N-etylenbis-(2-(o-hyd-roksyfenyl)-glysin; vinsyre; maleinsyre; P- (N-trimetylam-monium) -etylimino-dieddiksyre; dinatrium-1, 2-dihydroksybenzen-3,5-sulfonat; imino-dieddiksyre; N-cyanometylimino-dieddiksyre; adenosin-difosfat; N-karbetoksy-p-aminoetylimino-dieddiksyre; tri-pplyfosforsyre; sitronsyre; N-metyltioetylimino-dieddiksyre; trimetafosforsyre; 8-hydroksykinolin-5-sulfon-syre; adenosin-trifosfat; N-metyl-imino-dieddiksyre; N-aceta-midoimino-dieddiksyre; p-aminoetylsulfonsyre-N,N-dieddiksyre; 1,4-diaminosykloheksan-N,N-tetraeddiksyre; N-metoksyetylimino-dieddiksyre; etylendiamin-N,N-dieddiksyre; 1,3-diaminosyk-loheksan-N,N-tetraeddiksyre; p-merkaptoetylimino-dieddiksyre; tetra-metafosforsyre; nitrilo-propionsyre-dieddiksyre; tetra-metylendiamin-tetraeddiksyre; 2-aminobenzosyre-N,N-dieddiksyre; N-(2-hydroksyetyl)-etylendiamintrieddiksyre; p-amino-etylfosfonsyre-N,N-dieddiksyre; N,N-dihydroksyetyletylen-diamin-dieddiksyre; etylendiamintetra-metylenfosfonsyre; nitrilotrieddiksyre; N-benzyletylendiamin-trieddiksyre; trimety-lendiamin-tetraeddiksyre; aminometylfosfonsyre-N,N-dieddiksyre; dietylentriamin-pentaeddiksyre; etylendiamintetraeddik-syre; 1,2-bis-(2-(dikarboksymetyl)-aminoetoksy)-etan; og 1,2-diaminosykloheksan-N,N-tetraeddiksyre.

En særlig foretrukken chelatdanner er etylendiamin-tetraeddiksyre (EDTA)som fås i handelen og er effektiv i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse i rimelige konsentrasjoner. Andre særlig foretrukne chelatdannere innbefatter nitrilotrieddiksyre og sitronsyre. EDTA er effektiv med hensyn til å hindre for tidlig hydrolyse av forløperne som anvendes i henhold til oppfinnelsen, i konsentrasjoner av fra 0,002 til 0,016 mol pr. liter av den sure, vandige løsning.

Konsentrasjonen av chelatdanner er fortrinnsvis mellom 0,004 og 0,008 mol pr. liter sur, vandig løsning.

Forløperne som anvendes i henhold til oppfinnelsen, innbefatter, men er ikke begrenset til, amider og ureaforbindelser. Foretrukne forløpere innbefatter vanlige og letthånd-terlige materialer som f.eks. urea (karbamid), formamid og dimetylformamid.

Eksempelvis hydrolyseres urea under dannelse av et ammoniumkarbonat-bikarbonat-karbondioksid-buffersystem.

Løsninger som er bufret med hydrolysert urea, har i typiske tilfeller pH-verdier på fra 7 til 8.

Formamid hydrolyseres under dannelse av ammoniumfor-miat.

Løsninger bufret med hydrolysert acetamid har i typiske tilfeller pH-verdier på fra 4 til 5. Dimetylformamid hydrolyseres under dannelse av dimetylamin og maursyre.

Hastigheten med hvilken disse forløpere hydrolyseres, er temperaturavhengig. Formasjonens temperatur og den ønskede tidsforsinkelse før inhibitoren avsettes, må tas i betraktning når forløperen velges. pH-verdien ved hvilken hydrolyseproduktene bufrer en løsning med sterke syrer, velges fortrinnsvis slik at det fås en løsning med en lav løselighet av metallsaltet av inhibitoren. Dette reduserer til et minimum mengden av inhibitor som anvendes i den innledende sure løs-ning, og som ikke avsettes i formasjonen.

Mengden av foretrukken forløper vil avhenge av mengden av syre som anvendes for å senke pH-verdien i den vandige løsning, tiden som ønskes for endring av pH-verdien, konsentrasjonen av chelatdanner og betingelsene nede i borehullet. I typiske tilfeller vil mellom 1 og 15 mol forløper trenges for hvert mol syre som benyttes for å senke pH-verdien av den vandige løsning. Dette vil vanligvis gjelde for forløperkon-sentrasjoner i området fra 0,1 til 1,5 mol/l.

Også blandinger av forløpere kan benyttes for å oppnå foretrukne pH-verdier etter hydrolyse og gitte hydrolyseringstider.

Inhibitorer som er anvendelige, innbefatter men er ikke begrenset til, anioniske avleiringsinhibitorer som f.eks. polykarboksylater og avleiringsinhibitorer av organofosfor-type. Foretrukne løselighetsegenskaper kan oppnås ved bruk av salter av disse inhibitorer med flerverdige metaller. Saltene av disse inhibitorer har i typiske tilfeller minimumsløselig-het innenfor svakt sure pH-områder. Skjønt de er løselige i løsninger med høy pH, som angitt i US patentskrift nr.4357248, er de således enda mer løselige i meget sure løsninger. Ved pH-verdier under 2, er løseligheten av metallsalter av disse inhibitorer tilstrekkelig høy i typiske tilfeller.

Foretrukne anioniske inhibitorer innbefatter avleiringsinhibitorer av fosfat- og fosfonattype. Foretrukne inhibitorer innbefatter nitrogenholdige avleiringsinhiberende fosfonatforbindelser som f.eks. nitrilotri-metylenfosfonsyre og dietylentriaminpenta-metylenfosfonsyre og salter av disse. Disse inhibitorer selges av Monsanto Chemical Company under varenavnene Dequest 2000 og Dequest 2060. Andre egnede inhibitorer innbefatter Dequest 2010, 2041, 2051 og 2054 som også fås fra Monsanto Chemical Company.

Metallkationene som inneholdes i de avleiringsinhiberende blandinger, er fortrinnsvis flerverdige metallkationer. Av praktiske grunner foretrekkes jordalkalimetallene. Disse innbefatter magnesium-, kalsium- og bariumkationer. Imidlertid vil det forstås at også andre metallkationer som danner svakt løselige kombinasjoner med avleiringsinhibitoren kan benyttes. Kalsium foretrekkes spesielt.

Forløperen blir fortrinnsvis tilsatt til den sure, vandige løsning like før injeksjonen i formasjonen. Dette reduserer til et minimum risikoen for hydrolyse før injeksjonen.

Sammenhengen mellom pH og løselighet for en gitt kation-inhibitor-kombinasjon avhenger av molforholdet mellom kationer og inhibitor-anioner. Løseligheten av kalsiumsaltet av Dequest 2060 i en løsning inneholdende 0,05 mol pr. liter inhibitor er vist på fig. 1, som er et diagram som viser kombinasjonene av kalsiumionekonsentrasjoner i mol/l langs den vertikale akse og pH-verdiene langs den horisontale akse, som resulterer i utfelling av kalsiumsaltet av Dequest-inhibitor ved romtemperatur. Dersom en løsning har en pH utenfor det skraverte område på fig. 1 og pH-verdien deretter innstilles på en verdi innenfor det skyggelagte område f.eks. gjennom hydrolyse av en basedannende forløper, vil kalsiumsaltet av inhibitoren utfelles.

En sur startløsning innenfor rammen av oppfinnelsen vil representeres av et punkt som f.eks. 1. Når den basedannende forløper hydrolyseres, øker løsningens pH til et punkt som f.eks. punkt 2. På punkt 2 vil en betydelig mengde av den løste inhibitor utfelles som et kalsiumsalt. Løsningen vil bli mettet med inhibitor ved en kalsiumkonsentrasjon angitt ved kanten av det skraverte område, punkt 3. Når produksjonen fra brønnhullet gjenopptas, vil løsningens pH bli lik den pH-verdi som formasjonsvannet har. I typiske tilfeller er formasjonens saltvann svakt surt men sterkt bufret som følge av tilstede-værelsen av et stort antall ionearter. Formasjonsvannet vil løse små mengder av kalsium-inhibitorsaltet og således inhibere avleiring i nærbrønnområdet i formasjonen og på nedi-hullsutstyret.

Det vil ses av fig. 1 at en sterkt sur løsning vil holde en større mengde inhibitor i løsning enn de basiske løsninger som tidligere er blitt benyttet i faget. Startløs-ningene som anvendes i henhold til oppfinnelsen, kan derfor inneholde høyere konsentrasjoner av inhibitorer enn løsninger med høyere pH inneholdende pH-senkende forløpere. Utfelling av en større andel av inhibitoren er derfor mulig når startløs-ningene er sure og nøytraliseres med basiske hydrolyseprodukter enn når startløsningen har en høy pH og nøytraliseres med sure hydrolyseprodukter.

De sure løsninger som anvendes i henhold til oppfinnelsen, blir fortrinnsvis ført inn i formasjonen ved overspyling. Overspylingsfluidene kan utgjøres av formasjonsvann eller av hvilke som helst væsker som er kompatible med formasjonen og de sure løsninger som spyles inn i formasjonen. Overspylingsfluidet, eller i det minste en innledende porsjon av overspylingsfluidet kan med fordel omfatte tilleggsmengder av forløperen som danner basisk materiale ved hydrolyse. Dette vil sikre en økning av pH-verdien i den sure løsning som blan-der seg med grensef latevæsken mellom den sure løsning og over-spylingsvæskene.

Etter innpressing av den sure løsning i formasjonen og overspyling med f ormas jonssaltvann kan injeksjonen avbrytes i tilstrekkelig lang tid for hydrolyse av en mengde forløper til basiske komponenter som er tilstrekkelig til å øke løs-ningens pH og å forårsake utfelling av metallsaltet av inhibitoren. Under denne forsinkelse vil fluid hverken bli produsert eller injisert. Imidlertid krever utfellingen av metallsaltet av inhibitoren ikke et fullstendig opphør av injeksjonen. Injeksjonen av overspylingsvæske kan fortsette gjennom en del av tiden avsatt for hydrolyse av forløperne eller sågar gjennom hele dette tidsrom. Utfelling av metallsaltet av inhibitoren vil finne sted etter hvert som overspylingsvæsken fortsetter å skyve den sure løsning inn i formasjonen. Like-ledes kan produksjonen fra brønnen begynne før utfellingen av metallsaltet av inhibitoren er fullført. Når det benyttes en overspylingsvæske, kan f.eks. ca. halvparten av overspylingsvæsken produseres før utfellingen av metallsaltet av inhibitoren er fullstendig, uten noe vesentlig tap av forløper eller inhibitor fra formasjonen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvis-ning til et eksempel.

Eksempel

Det ble fremstilt en avleiringsinhiberende blanding inneholdende 0,5 mol/l urea, 0,1 mol/l kalsiumklorid, 1,31 vol% Dequest 2060 og en tilstrekkelig stor mengde saltsyre til at det ble oppnådd en utgangsløsning med pH 2,8. Forskjellige mengder EDTA ble tilsatt til prøver av den avleiringsinhiberende blanding. Prøvene ble plassert i ikke-belagte stålrør-seksjoner og oppvarmet til 52°C og ble holdt der i 5 minutter. Prøvene ble så fjernet fra stålrørseksjonene og ble anbragt i en ovn holdt ved 66°C. Denne prosedyre har til hensikt å simulere injeksjon i en brønn gjennom en typisk produk-sjonsstreng, med påfølgende aldring i en formasjon for å tillate utfelling av avleiringsinhibitoren. Tiden mellom anbringelsen av prøvene i ovnen ved 66°C og den begynnende utfelling av avleiringsinhibitoren ble målt og er angitt nedenfor i tabell 1.

Av tabell 1 vil det ses at uten en chelatdanner som f.eks. EDTA, begynner utfellingen etter ca. 0,5 time. I mange tilfeller er 0,5 time ikke tilstrekkelig lang tid til at en inhibitorblanding for innpressing kan passere gjennom et pro-duksjonsrør og inn i formasjonen. Utfelling av avleiringsinhibitoren i produksjonsrørledningene ikke bare hindrer inhibitoren i å behandle formasjonen nær brønnområdet, men kan tilstoppe brønnutstyret.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å anbringe en avleiringsinhibitor i en saltvannholdig underjordisk formasjon i nærheten av en produks j onsbrønn, karakterisert ved de trekk å: tilveiebringe en sur, vandig løsning inneholdende en oppløst avleiringsinhibitor og et metallkation, hvilken kombinasjon er svakt løselig i formasjonsvannet, en forløper som er i stand til å reagere i formasjonen og derved gå over til å bli en basisk komponent, og en chelatdanner i en mengde som er effektiv til å hindre spalting av forløperen når denne kommer i kontakt med stålrør, injisere den sure, vandige løsning inn i formasjonen gjennom brønnen, og utvinne formasjonsfluider fra brønnen etter at for-løperen har dannet en tilstrekkelig stor mengde basisk materiale til å forårsake utfelling av en mengde av avleiringsinhibitoren og metallkationet inn i formasjonen som er effektiv med hensyn til å inhibere avleiring.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at konsentrasjonen av chelatdanner i den sure løsning er på mellom 0,001 og 0,05 mol/l.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes en chelatdanner valgt blant etylendiamin-tetraeddiksyre, nitrilotrieddiksyre og sitronsyre.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1 - 3, karakterisert ved at det anvendes en inhibitor omfattende en nitrogenholdig fosfonsyre eller et salt derav.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det anvendes en inhibitor omfattende dietylentriamin-penta-metylenfosfonsyre eller nitrilotri-metylenfosfonsyre eller et salt derav.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at det anvendes en inhibitor omfattende et kalsiumsalt av den nitrogenholdige fosfonsyre.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at det som forløper anvendes en ureaforbindelse eller et amid.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det anvendes en forløper valgt blant urea, formamid og dimetylformamid.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1 - 8, karakterisert ved at injeksjonen av den sure, vandige løsning inn i formasjonen etterfølges av en injeksjon av et overspylingsfluid inn i formasjonen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at injeksjonen av overspylingsfluidet etterfølges av en periode hvor fluider hverken injiseres eller utvinnes fra brønn