NO310552B1 - Dispensersystem med styreslisser for ruller - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en rull med tynt materiale for bruk i en dispenser med et opprullet produkt, ifølge kravinnledningene.

Den foreliggende oppfinnelse angår fleksible ruller av tynt materiale, for eksempel ruller av toalettpapir, og oppbevaring og dispensering av det opprullede fleksible tynne materiale. Institusjonelle dispensere av toalettpapir er ofte dimensjonert og tilpasset å holde og dispensere flere ruller av toalettpapir. Konvensjonelle dispensere av denne type er typisk designet slik at rullene av toalettpapir kan anordnes inne i dispenserhuset, hvor minst en rull blir holdt i en øvre reserveposisjon, mens en nedre rull er i en dispenseringsposisjon. Papirrullene har en hul kjerne med hette plassert i begge ender av den hule kjerne. Endehettene omfatter utadvendte sylindriske fremspring som strekker seg forbi endene på rullene. Dispenseren omfatter atskilte føringsspor i motsatte laterale veggoverflater. Føringssporene leder hver et fremspring fra de respektive endehetter når rullene roterer rundt sin senterakse mens de blir dispensert, og når rullen beveger seg fra den øvre reserveposisjon til den nedre dispenseringsposisjon når den nedre rull er oppbrukt og/eller fjernet.

Et generelt problem forbundet med disse dispensere er at vaktmestre eller andre operatører setter inn nye ruller av toalettpapir i dispenseren i feil orientering, dvs reversert 180°. Dette gjør dispensering av rullen mer vanskelig og/eller umulig fordi den ledende kant på papiret ikke strekker seg fra forkanten av dispenseren.

I et forsøk på å overvinne dette problem, har dispensere ifølge tidligere teknikk brukt føringsspor med forskjellig bredde, og ruller som har endehetter med fremspring av forskjellig diameter, hvilket generelt tilsvarer de forskjellige bredder av føringssporet. Dispenseren ville således omfatte et smalt føringsspor, dvs høyre føringsspor, og et bredt føringsspor, mens rullen ville være utstyrt med et fremspring med mindre diameter, dvs det høyre fremspring, og et fremspring med mindre diameter. Korrekt orientering av rullen i dispenseren er forbedret ved at det større eller venstre hettefremspring bare passer i det større eller venstre føringsspor. Det er imidlertid minst to ulemper forbundet med denne anordning.

For det første kan vaktmesteren som har det travelt eller på annen måte er uoppmerksom, med makt sette en feilorientert erstatningsrull i føringssporet når han lader ruller i dispenseren. Dette kan resultere i tilstopping av den nedre dispenseirngsrull og hindre den fra å bli dispensert og/eller fastkiling av den øvre reserverull og hindre den fra å falle ned i dispenseringsposisjonen. Denne anordning gir dessuten ikke et system for å koordinere kvaliteten av ruller for bruk med spesifikke dispensere.

I tillegg kan fargekoding og skrevne instruksjoner være skrevet på innpakningen til en toalettpapirrull for å hjelpe vaktmesteren til å bestemme den riktige orientering av rullen. Vaktmestre som har det travelt eller er uoppmerksomme, kan imidlertid overse disse visuelle indikatorer når de avhengig av lyset i toalettromområdet eller vaktmesterens evne til å lese instruksjoner, som også kan være på et fremmed språk.

Kjent teknikk innenfor fagområde er beskrevet blant annet i US 4 307 639 og US 3 437 388.

Oppfinnelsen angår en dispenser og endehettesystem for ruller av tynne materialer, og en rull av tynt materiale, som sikrer korrekt orientering av rullene i dispenseren, og gir en anordning for å koordinere kvaliteten av ruller som blir dispensert fra spesifikke dispensere.

I en utførelse, er dispenseren ment for bruk til å dispensere ark av tynt materiale fra ruller som har fremspringende endeområder, hvorav et har et ringformet spor. Dispenseren omfatter første og andre motsatte sidevegger, hvor hver sidevegg har et tilsvarende føringsspor for å lede et respektivt fremspringende endeområde av rullen av tynt materiale. Føringssporet i den første laterale sidevegg omfatter et langstrakt førings-fremspring som er dimensjonert og formet til å passe inn i det ringformede spor i det ene fremspringende endeområde.

Den foreliggende oppfinnelse er også rettet mot et dispensersystem for å dispensere fleksible materialer fra en rull av tynt materiale. Systemet omfatter en dispenser for opprallede produkter og en rull av tynt materiale. Dispenseren omfatter første og andre motsatte laterale sidevegger, hvor hver sidevegg har et tilsvarende føringsspor. Føringssporet i den første laterale sidevegg omfatter et langstrakt førings-rfemspring. Rullen av tynt materiale omfatter et tynt materiale viklet rundt en hul kjerne. Kjernen har første og andre ender, og mll-føringssrniktur plassert delvis inne i den hule rullkjerne slik at den strekker seg utover fra begge ender av den hule kjerne for å føre rullen av tynt materiale inn i de motsatte føringsspor i dispenseren for opprullede produkter. Rull-føringskonstruksjonen omfatter et første utadgående sylindrisk område som strekker seg utover forbi den første ende av den hule rullkjerne og et andre utadgående sylindrisk område som strekker seg utover forbi den andre ende av den hule kjerne. Det første utadgående område omfatter minst et ringformet spor som er plassert i omkretsen. Når en rull av materiale settes inn i dispenseren, vil føringssporet lede et respektivt utadgående sylindrisk område av rullen. Det ringformede spor virker sammen med føringsfremspringet.

Den foreliggende oppfinnelse frembringer også en papirrull som er ment for bruk i en dispenser for et opprullet produkt, som har motsatte føringsspor og et førings-fremspring i et av føringssporene. Materialrullen omfatter et fleksibelt tynt materiale viklet rundt en hul kjerne som har første og andre ender og mll-føringssrruktur. Rull-førmgsstrukturen er plassert delvis inne i den hule kjerne, og strekker seg utover fra både den første og den andre ende av den hule kjerne for å føre materialet i de motsatte føringsspor av dispenseren for opprullet produkt. Rull-førmgsanordningen omfatter et første utadgående sylindrisk område som strekker seg utover forbi den første ende av den hule rullkjerne, og et annet utadgående sylindrisk område som strekker seg utover forbi den andre ende av den hule kjerne. De første og andre utadgående frem-springsområder tillater at rullen blir ført inne i de motsatte føringsspor av dispenseren. Det første utadgående område omfatter minst et ringformet spor som er plassert i omkretsen, og virker sammen med føringsfremspringet.

Oppfinnelsen angår også en rull av tynt materiale som er ment for bruk i et opprullet produkt som har motsatte føringsspor og et føringsfremspring i et av førings-sporene i dispenseren. Materialrullen omfatter en første endehette, en annen endehette og en rull av fleksibelt tynt materiale viklet rundt en hul senterkjeme som har første og andre ender. Den første endehette er plassert i den første ende av den hule senterkjeme, og den andre endehette er plassert i den andre ende av den hule senterkjeme. Begge ender omfatter et innadgående fremspringsområde som er plassert inne i den hule senterkjeme, og et utadgående sylindrisk område som strekker seg utover forbi de respektive ender på den hule senterkjeme. De utadgående sylindriske frem-springsområder gjør at rullen kan bli ledet inne i de motsatte føringsspor i dispenseren for opprullet produkt. De utadgående sylindriske områder i den første endehette omfatter minst et ringformet spor som er plassert i omkretsen og virker sammen med føringsfrem-springet. En stoppeflens tjener som en innretningsanordning for å rette inn det ringformede spor i forhold til den første ende av den hule rullkjerne for å innrette sporet med det langstrakte føringsrfemspring når rullen av tynt materiale settes inn i en dispenser.

Den foreliggende oppfinnelse frembringer en dispenser, en rull av tynt materiale, og et dispenseringssystem som eliminerer de ovennevnte problemer med tidligere dispensere, ruller og dispenseringssystemer. Dispenseren og spindlene på papirrullene er skivestyrt, hvilket minimaliserer muligheten for at feilaktig orienterte ruller blir satt inn i dispenseren. Videre frembringer Idleanordningen et system for å koordinere kvaliteten av ruller som dispenseres fra dispenseren.

Rullen og dispenseren ifølge foreliggende oppfinnelse er definert med de i kravene anførte trekk.

Videre foretrukne trekk og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå fra den følgende beskrivelse, gitt gjennom eksempler på en foretrukken utførelse, illustrert med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor figur 1 viser et topp-høyre isometrisk riss av en ende, for eksempel den høyre ende, av en dispenser og en rull av toalettpapir ifølge den foreliggende oppfinnelse, og viser grensesnittet mellom rullens endehette og dispenserens føringsspor, figur 2 viser et tverrsnittsriss av rullen av toalettpapir med endehettene vist på figur 1, tatt gjennom sentrum av rullen, for bruk i dispenseringsapparatet på figur 1, figur 3 viser et forstørret tverrsnittsriss av den kilestyrte endehette på figur 1 og 2 for bruk i dispenseringsapparatet vist på figur 1, figur 4 viser et perspektivriss som viser et dispenserhus med det konvensjonelle dispenserdeksel fjernet, omfattende de trekk som er illustrert på figur 1 og tilsvarende beskrevet nedenfor, figur 5 viser et snitt av dispenseren vist på figur 4, og viser en rull som entrer den øvre ende av huset med delene i dispenseringsposisjonen klar til å motta rullen, figur 6 viser et snitt av dispenseren vist på figur 4, og viser en rull i snitt i dispenseringsposisjon og en reserverull holdt i reserverullposisjonen, hvor rullene omfatter de trekk som er illustrert på figur 1-3 og tilsvarende beskrevet nedenfor, figur 7 viser et snitt av dispenseren på figur 4, i likhet med figur 6, og viser en tom hul rullkjerne i dispenseringsposisjon, som viser de krefter som virker til å oppnå fysisk deformert fjerning av den hule kjerne, figur 8 viser et snitt av dispenseren på figur 4, og viser en full rull, med de trekk som er illustrert på figur 1-3 og tilsvarende beskrevet nedenfor, i dispenseringsposisjon, figur 9 viser et snitt som viser en modifisert form av en lett deformerbar hul kjerne fra den som er illustrert på figur 7 og omfatter de trekk som er illustrert på figur 1-3 og tilsvarende beskrevet nedenfor, og figur 10 viser et snitt som viser en annen modifisert form av lett deformerbar hul kjerne fra den som er illustrert på figur 7, og omfattende de trekk som er illustrert på figur 1-3 og tilsvarende beskrevet nedenfor.

Figur 1-3 viser dispenseren og endehettesystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse. Dispenseren og endehettesystemet omfatter et par føringsspor i en rulldispenser 5, hvor bare det høyre føringsspor 10 er vist på figur 1, som mottar en eller flere ruller 12 av fleksibelt tynt materiale, f.eks. toalettpapir. Føringssporene 10 er fortrinnsvis plassert inne i motsatte laterale sidevegger 14 av dispenseren 5, og omfatter fortrinnsvis, atskilt fra den bakre vegg, overflater 10a og 10b som definerer bredden av føringssporet 10, og en innadvendt lateral veggoverflate 10c som definerer lengden av føringssporet 10.1 en foretrukken dispenserdesign, f.eks. den som er vist på figur 4-8, er føringssporene generelt vertikalt orientert og tillater at dispenseren huser en nedre papirrull i en nedre dispenseringsposisjon for umiddelbar dispensering, og en øvre papirrull i reserveposisjon, slik at dispenseren kan overføre rullen fra den øvre reserveposisjon til den nedre dispenseringsposisj on.

Som vist på figur 1 og 2, har hver rull 12 en hul kjerne 16 med endehetter 18 og 19 plassert i den. Hver endehette 18 og 19 omfatter et sylinderformet utadgående fremspringsområde 20 og 21, dvs en spindel, som strekker seg forbi de respektive sideender 22 og 23 av rullen 12. Spindlene 20 og 21 går sammen med, og er ført inn i, et respektivt føringsspor 10 i dispenseren. Videre, avhengig av den ønskede dispenser som brukes, kan hule kjerner 16 være konstruert til å være lett deformerbare eller på annen måte brekkbare for å lette deres fjerning fra dispenseren. For å oppnå slike karakteristikker, er en kjerne 16 fortrinnsvis laget av lett papp, som vist på figur 9, av en kjemekonstruksjon som vist i snitt på figur 6, hvor kjernen mellom endene er skåret eller på annen måte svekket, eller er laget i form av en delt kjerne. US 4 522 346 beskriver bruk av delte kjerner, mens US 4 671 466 beskriver bruk av deformerbare, skårne eller svekkede kjerner.

For å lette korrekt orientering av rullen 12 i dispenseren, har de motsatte føringsspor forskjellige bredder. Følgelig har endehettene 18 og 19 på rullene 12 også spindler 20 og 21 med forskjellige diametere. For eksempel, spindelen 20 på endehetten 18 har en mindre diameter enn spindelen 21 på endehetten 19. På liknende måte er føringssporene 10 smalere enn de motsatte føringsspor, ikke vist på figur 1. Føringssporet 10 er også smalere enn diameteren til spindelen 21, slik at spindelen 21 normalt ikke vil passe i føringssporet 10. Papirrullen 12 blir levert til dispenserstedet med endehettene plassert i riktige kjerneender. Vaktmesteren vil vanligvis sette rullen 12 i dispenseren med korrekt orientering, dvs med den smale spindelende 20 i det smale føringsspor 10, siden rullen 12 ikke vil passe i dispenseren hvis den er orientert den motsatte vei, uten at den blir tvunget inn.

For å minimalisere muligheten for at en vaktmester setter inn en feilaktig orientert rull med makt, og for å oppnå andre fordeler som beskrevet her, er minst et av føringssporene på en av spindlene "kilestyrt". Kilestyringstrekket frembringes delvis ved å inkludere en føring-fremspringsstripe 24 på minst en av de fremre og bakre endeover-flater 10a og 10b i føringssporet, dvs føringssporet 10, og delvis anordnet ved U-formet spor 26 som er plassert i omkretsen av dens tilsvarende spindel, f.eks. spindel 20.1 den foretrukne utførelse, er fremspringsstrimmelen 24 plassert et smalt føringsspor 10, og det ringformede spor 26 er plassert i en smal spindel 20. Førings-fremspringet 24 er formet på liknende måte, og dimensjonert litt mindre enn det ringformede spor 26, dvs de er tilnærmet komplementære til hverandre, for å danne en anordning hvor spindelen 20 virker sammen med føringssporet 10. Det er forstått at mens sporet 26 fortrinnsvis er U-formet, kunne sporet 26 ha andre former, f.eks. V-formet. Videre, avhengig av konstruk-sjonen av dispenseren og brukerens preferanser, kan føringsstrimmelen 24 strekke seg fra toppen av føringssporet 10 til bunnen av føringssporet 10, eller kan være bare nok til å hindre innsetting av en rull uten en kilestyrt endehette.

Som vist på figur 2 og 3, omfatter hver endehette 18 og 19 et rullkjerne-innsettingsområde 28 og 29 for innsetting i den hule kjerne 16 av rullen 12. Rullkjerne-innsettingsområdene 28 og 29 på begge endehetter 18 og 19 er funksjonelt like, og derfor er bare innsettingsdelen 28 beskrevet her. Som best vist på figur 3, omfatter innsettingsområdet 28 fortrinnsvis en ringformet føringskant 30, et konisk sentreringsområde 32, og en ringformet ytre vegg 34. Den førende kant 30 og sentreringsområdet 32 letter inmetting av endehetten 18 i kjernen 16 ved å frembringe en iboende sentrermgsstniktur, hvor romtoleranse blir absorbert ved at det koniske sentreringsområde 32 ligger an mot en indre overflate av den hule kjerne 16. Innsetting av hver endehette 18 og 19 i kjernen 16 kan fortsette til stoppeflensen 36, som er plassert på enden av den ytre vegg 34, ligger an mot enden 22 av rullen 12. Etter fullstendig innsetting av området 28, vil den ytre vegg 34 passe tett inne i den indre vegg av den hule kjerne 16. Stoppeflensen 36 garanterer riktig toleranse mellom sporet 26 og rullen 12, og gir derfor også den ønskede toleranse mellom spindelen 20 og føringssporet 10, spesielt tilpassing av sporet 26 til fremspringet 24. Stoppeflensen 36 funksjonerer således som en innretrimgsanordning som sikrer korrekt forutbestemt atskillelse av sporet 26 fra kanten av rullen, slik at det er innrettet med fremspringet 24.

Endehetten 18 er fortrinnsvis laget av plast ved hvilken som helst ønskelig formingsteknikk. Endehetten 18 kan for eksempel være sprøytestøpt, og sporet 26 kan være utformet i støpingsprosessen eller i en sekundær operasjon ved hvilken som helst teknikk, f.eks. en fonningskjerne aktivert ved en hydraulisk sylinder.

En fordel som er oppnådd ved fremsprmgsstrimmelen 24 er at den videre begrenser bredden av føringssporet 10. Dette gjør det vanskeligere for en vaktmester å sette inn en ukorrekt orientert rull. Videre, siden man ville ha øket vanskelighet med å sette inn en rull uten kilestyrt eller feilaktig kilestyrt endehette, er det større mulighet for at man ville merke denne vanskelighet og bare installere en rull med korrekt orientering og med korrekt kilestyrt endehette. Videre hjelper dette kilestyringstrekket, f.eks. sporet 26 og strimmelen 24, til å gi en visuell indikator for å redusere den mulighet at en vaktmester ville forsøke å sette inn en ukorrekt orientert rull. Sporet 6 kan føles av vaktmesteren, og tjener derfor også som en følbar indikator for å minimalisere muligheten for at vaktmesteren vil sette inn en rull feilaktig.

En annen fordel som oppnår ved kilestyringstrekket er at uønsket lateral bevegelse av rullene 12 er begrenset ved grensesnittet og føringsforholdet mellom fremspringsstrimmelen 24 og sporet 26. Siden lateral bevegelse av rullen 12 er begrenset ved strimmelen 24 og føringssporet 26, vil mer av den kraft som utøves på rullen i dis-penseringsprosessen ved å trekke den frie ende på papiret bli omformet til glatt rotasjonsbevegelse. Videre er lateral innretning av rullen 12 i forhold til føringssporene 10 oppnådd uten behov for å stole på de innadvendte laterale veggoverflater 10 i førings-sporet 10 lateralt begrenser endene på spindlene 20 og 21.

Videre, mens figur 2 og 3 viser bare et par av fremspringsstrimmel 24 og spor 26, kunne flere enn en fremspringsstrimmel 24 og et spor 26 brukes. Alternativt, eller i tillegg til å variere antallet av strimmel 24 og spor 26, kan avstanden mellom paret av strimmel 24 og spor 26 varieres i forhold til rullen 12. Dette gir ytterligere styringskombinasjoner for rullen og dispenseren, og forbedrer det trekk at bare ruller med korrekte kiler settes inn i de kilestyrte dispensere.

Dette trekk hjelper til å frembringe en anordning for å koordinere kvaliteten av ruller som dispenseres fra forutbestemte dispensere. For eksempel, toalettpapir kunne fremstilles i henhold til to separate grader av mykhet, for eksempel grad A og grad B, hvor grad A er den mykere grad. Et firma kunne fremstille og levere ruller med riktig kodede eller kilestyrte fremspringsdeler 20 på endehettene, tilsvarende deres grad. Dispenserne kunne også være tilsvarende kodet eller kilestyrt ved antall og/eller atskillelse av fremspringsstripene 24, slik at de bare ville motta ruller 12 med et forutbestemt minimum mykhetsnivå. Om man antar at man ønsker å ha dispensere i en spesifikk etasje i en bygning, som dispenserer papir av ruller med toppkvalitet, dvs grad A. Papir av grad B ville ikke passe i dispenseren fordi antallet eller atskillelsen av sporet 26 i endehetten 18 ikke ville passe til kilestyringsmønsteret for strimmelen eller strimlene 24 i føringssporet 10. På liknende måte vil denne anordning spare penger ved også å sikre at papir av den mer kostbare grad A ikke blir brukt i en dispenser hvor man har bestemt at grad B ville være tilstrekkelig.

I tillegg til en eksklusiv styringsanordning, dvs bare en-til-en tilpassing, kan kilestyringsanordningen frembringe et system hvor dispensere er konstruert bare til å tillate ruller å ha en minimum forutbestemt grad. For eksempel, papir av grad B ville ha en endehette med et spor, mens papir av grad A ville omfatte en endehette med to spor. En dispenser for toppkvalitets papir ville være konstruert med to føringsstrimler 24, og ville motta bare ruller med endehetter styrt for papir av grad A. En dispenser for papir av lavere kvalitet, dvs grad B eller bedre, ville omfatte bare en føringsstrimmel 24, og ville akseptere ruller med endehetter styrt for papir av enten grad A eller grad B, siden det ytterligere spor i endehetten for papir av grad A ikke ville påvirke dispensering av rullen i dispenseren. Dette styringstrekk minimaliserer derfor innsetting av ukorrekt orienterte ruller, og sikrer at spesifikke dispensere dispenserer papir bare av en minimums grad.

Videre frembringer ldlestyringstrekkene et system som hindrer innsetting av falske eller uønskede raller i en kilestyrt dispenser. For eksempel hvis en bruker av en dispenser uten kilestyring er tilfreds med kvaliteten av materialruller fra en spesifikk produsent, og bare ønsker ruller fra denne produsent dispensert fra sin dispenser, ville brukeren måtte konstant overvåke innkjøp og installasjon av ruller av vedlikeholdspersonell for å sikre at rullene kom fra den ønskede produsent. Hvis imidlertid dispenseren er styrt til å ha en eller flere fremsprmgsstrimler, kan den spesifikke kilestyring koordineres med den ønskede produsent for å frembringe ruller med spindler som er spesielt styrt til å passe dispenserkonstraksjonen. Ethvert forsøk av vedlikeholdspersonell på å installere uautoriserte ruller, dvs ruller uten den korrekte styring, fra andre produsenter ville bli hindret, siden uautoriserte ruller ikke ville passe i den kilestyrte dispenser.

Kilestyringstrekket ifølge den foreliggende oppfinnelse tillater også at endehetter som har fremspring av samme størrelse blir brukt på motsatte ender av rullen, og fremdeles oppnå riktig orientering ved annerledes kilestyring av endehettene. Dette kan ha produksjonsfordeler idet det tillater at begge endehetter lages i den samme form.

I tillegg forstår man at en enkelt innsatsdel med føringsspindler som strekker seg fra dens motsatte ender kunne brukes istedenfor de to innsatte endehettedeler. I en slik anordning, ville de utadgående spindler fortrinnsvis være formet i likhet med eller identisk med spindlene 20 og 21 på endehettene 19 og 20.

Som tidligere beskrevet, er trekkene på figur 1-3 fortrinnsvis inkludert i en dis-penserkonstruksjon hvor føringssporene er generelt vertikalt orientert, og tillater dispenseren å huse en nedre papirrull i en nedre dispenseringsposisjon for umiddelbar dispensering, og en øvre papirrull i en reserveposisjon, slik at dispenseren kan overføre rullen fra den øvre posisjon til den nedre posisjon. Et eksempel på en slik dispenser uten mange av trekkene på figur 1-3, for eksempel ldlestyringstrekkene inkludert føringsfremspringet og sporet, er beskrevet i US 4 671 466.

Figur 4-9 illustrerer en dispenser og endehettesystem for ruller av fleksibelt tynt materiale, og inkluderer trekk ved den foreliggende oppfinnelse som illustrert på figur 1-3 og som beskrevet ovenfor. I en beskrivelse av dispenseren 100 som vist på tegningene, og spesielt på figur 4, skal det påpekes at for å lette illustrering av strukturelle trekk ved denne utførelse, er ikke dispenserens deksel som konvensjonelt ville bli anordnet, vist på tegningene. Det kan henvises til US 3 437 388 for et eksempel på hvordan et konvensjonelt deksel som fullfører dispenserkabinettet kan være dreibart montert i forhold til huset 102 som danner chassiset for virksomme komponenter i dispenseren.

Det henvises nå til figur 4 for å beskrive dispenseren 100. Huset 102 har en første sidevegg 104, en annen sidevegg 114 og en bakvegg 108. Man vil forstå at i bruk av dispenseren 100, vil huset 102 som danner chassiset for de virksomme komponenter i dispenseren, blir montert på en vegg ved det ønskede sted for bruk av dispenseren. Den bakre vegg 108 av huset 102 vil således bli utstyrt med passende åpninger, ikke vist, for festeanordninger som benyttes til å feste dispenseren 100 til den ønskede vegg.

Som nevnt ovenfor, er ikke det konvensjonelle deksel som sammen med huset 102 fullfører dispenserkabinettet, vist. Sideveggene 104 og 114 er utstyrt med innrettede hull 109 som tjener som dreiepunkter for å montere dispenserens deksel.

Sideveggen 104 av huset 102 er utstyrt med en innadvendt kanal eller førings-spor 111. Likeledes er den motsatte sidevegg 114 utstyrt med en innadvendt kanal eller føringsspor 110. Paret av innadvendte, motsatte føringsspor 110 og 111 tjener til å ledende motta spindelen som danner en del av rullens kjerne og tjener som rullkjerne-understøttelser hvor de stikker ut fra de motsatte ender av rullene når rullene er lagret i dispenseren 100.

Kanalene 111 og 110 har fortrinnsvis forskjellige bredder for å gi rom for spindler med forskjellige diameter som danner rullekjerne-støttene for rullene som er ladet i dispenseren 100. Disse kanaler av forskjellig bredde passer sammen med forskjellige diametere av rullekjerne-støttespindlene for å sikre riktig avviklingsretning og rulleorientering under ladning av rullene i dispenseren 100. Hver av føringskanalene 111 og 110 i sideveggene 104 og 114 av huset 102 er utstyrt, ved sine nedre ender, med en sal-del, denne del har nummer 146 ved bunnen av kanalen 111, og 148 ved den nedre ende av kanalen 110. Bunnen av huset 102 er åpent ved 150 slik at rullen 112 som holdes i rull-dispenseirngsposisjon ved den nedre ende av dispenseren 100 stikker nedover gjennom den åpne bunn 150 som vist på figur 6 og 8 for at materialet på rullen 112 kan bli tilgjengelig fra dispenseren 100 av en bruker.

Det henvises når til figur 6, hvor utformingen av rullen 112 kan beskrives som et eksempel på den type av ruller av fleksible materialer som er tiltenkt for dispensering i dispenseren 100 ifølge denne oppfinnelse. Rullen 112 har således et fleksibelt materiale viklet rundt en rørformet hul rullekjerne 116.1 den form av rullekjernen som er illustrert på figur 6 og 7, er kjernen 116 gjort lett deformerbar ved å ha en rekke atskilte perifere skjæringslinjer 130 utformet mellom endene på kjernen. Man vil forstå at andre svekldngsteknikker kan benyttes for å gjøre kjernen lett deformerbar så snart det tynne materiale som først ble båret på kjernen er forbrukt.

En annen form for lett deformerbar hul kjerne 116' er illustrert på figur 9. Kjernen 116' er utformet av et lettvektsmateriale slik at krefter som tilføres kjernen som beskrevet nedenfor for å muliggjøre lett fjerning av den hule kjerne er tilstrekkelig til fysisk å deformere kjernen uten behov for svekkelser 130, som vist i den lett deformerbare kjerne på figur 6 og 7. På figur 10, er kjernen 116 illustrert i form av en splittet kjerne 116". En tømt kjerne av denne type fjernes fra dispenseren ved splitting av kjernen.

I den illustrerte form av kjernen, er kjemestøtter for enten kjernene 116, 116' eller 116" anordnet ved en endehette 119 som har en spindel 121 satt inn i en ytre ende av den rørformede hule kjerne og endehetten 118 som har en spindel 120 satt inn i den rørformede hule kjerne på den motsatte ytre ende. Man vil se fra figur 6 at kjernestøttespindelen 121 på endehetten 119 engasjerer sal-delen 146 ved den nedre ende av kanalen 111, og kjernestøttespindelen 120 på endehetten 118 engasjeres i sal-delen 148 på den nedre ende av kanalen 110, og understøtter rullen 112 i dispenseringsposisjonen inne i huset 102 for dispenseren 100. Understøttet på denne måte, vil toalettpapirmaterialet på rullen 112 stikke ned gjennom den åpne bunn 150 av huset 102.

For å rriinimalisere muligheten for at en person setter inn en feilaktig orientert rull med makt, og for å gi andre fordeler, deriblant de som er beskrevet ovenfor, er minst et av føringssporene på en av spindlene kilestyrt. Kilestyringstrekket er delvis anordnet ved å inkludere en førmgs-fremspimgsstrimmel 124 på minst et av føringssporene, f.eks. føringssporet 110, og delvis anordnet ved et U-formet ringspor 126 plassert i omkretsen på den tilsvarende spindel 120. Føringssporet 110 omfatter atskilte fremre og bakre veggoverfiater 110a og 110b, som definerer bredden av føringssporene 110, og en innadvendt lateral veggoverflate 110c. I den foretrukne utførelse, er fremspringsstrimmelen 104 plassert i et smalt føringsspor 110 langs enten den fremre eller den bakre veggoverflate 110a eller 110b, og ringsporet 126 er plassert i en smal spindel 120. Fremspringsstrimmelen 124 er liknende utformet, og litt mindre enn ringsporet 126, for å gi en komplementær anordning hvor spindelen 120 virker sammen med føringssporet 110. Man innser at mens sporet 126 er U-formet, kunne sporet 126 ha en av mange andre ønskede former, f.eks. V-formet. Videre er føringsstrimmelen 124 illustrert slik at den strekker seg fra toppen av føringssporet 110 til en posisjon nær en rull i reserve-eller oppbevaringsposisjon. Man innser imidlertid at føringsstrimmelen 124 kan strekke seg videre nedover langs føringssporet 110, eller kan ha en lengde som bare er tilstrekkelig til å hindre innsetting av en rull med en spindel som ikke er korrekt styrt.

Som illustrert på tegningene, er den åpne bunn 150 definert innenfor sideveggene 104 og 114, og bakveggen 108 av huset 102. Disse vegger strekker seg nedover nedenfor sal-delene 146 og 148. Generelt, med dispenserdekslet på plass, kunne dekslet i forbindelse med huset 102 ta den form som er vist i det ovennevnte US 3 437 388. Ved en slik konfigurasjon er toalettpapirmaterialet på rullen 112 eksponert gjennom den åpne bunn 150 av dispenseren 100. Man vil forstå at rullen 113, delvis vist på figur 6 og 7, mens den holdes i en reserverullposisjon inne i huset 102, ville ha en liknende sammensetning som den sammensetning som er beskrevet ovenfor med henvisning til rullen 112.

Operasjonskontroll for dispenseren 100 som mellom de to ruller 112 og 113 ladet i huset 102 er anordnet ved en kontrollarm 160. Armen 160 er dreibart montert i kanalen 111 på sideveggen 104 på en dreiepinne 162. Denne dreibare montering gjør at pinnen 162 ganske enkelt passerer gjennom sidene av kanalen 111 for å oppnå den ønskede montering av kontrollarmen 160.

Armen 160 har en nedre følerende 164 som tjener til å føle nærvær av en rullkjerne 116. Som skal beskrives nærmere med henvisning til figur 7, utøver denne nedre ende også en aksial kraft FL på den øvre del av enden av den hule rullkjerne 116. Denne føling av en rullkjerne så som rullkjernen 112 som vist på figur 6 skjer når den første rull blir holdt i en dispensersposisjon inne i huset 102. En øvre støtteende 166 på den dreibart monterte arm 160 tjener til å holde en annen rull 113 i reserverullposisjonen inne i huset 102, så som en rull 113 som også er vist på figur 6.

En bladfjær 168, som kan være naglet ved 170 til den ytre vegg av kanalen 111, tjener til å forspenne kontrollarmen 160 mot den stilling som er vist på figur 5. Forspenningskraften fra fjæren 168 tvinger således følerenden 164 av armen 160 mot ruU-dispenseringsposisjon inne i huset 102. Følgelig tvinger den støtteenden 166 av armen 160 bort fra reserverullposisjonen inne i huset 112, og utøver kraften FL på den øvre del av enden på den hule kjerne 116.

Den øvre støtteende av kontrollarmen 160 er utformet med en reversert bøy i ut-førelsen vist, for å danne en overflate 176 som skrår innover i forhold til planet for den første sidevegg av huset 102. Denne skrå overflate 176 engasjerer fysisk rullkjernens støttespindel 121 som vist på figur 6 og 7 med henvisning til en rull 113 som blir holdt i reserverullposisjonen inne i huset 102 av dispenseren 100.

Som det vil fremgå fra visningen på disse figurer, har innoverskråningen av overflaten 176 på den øvre støtteende 166 av armen 160 en tendens til å benytte vekten av rullen 113 som virker nedover på spindelen som hviler på overflaten 176 på en måte som har en tendens til å tvinge armen 160 og dens øvre støtteende 166 utover fra blokkeringssporet 111. Vekten av rullen 113 fremmer således vkkningen av den nedre ende 164 av armen 160 til å presse innover mot den øvre del av enden på kjernen 116, og frembringer dermed en ytterligere forspenningskraft mot kjernen 116, som har en tendens til å knekke den lett deformerbare kjerne etter forbruk av papirmaterialet.

Den andre sidevegg 114 av huset 102 er utstyrt med en fjærforspent låseinnretning 180 som kan være naglet ved 182 til den ytre vegg av kanalen 110 slik at denne låseimiretning 180 skal ligge inne i kanalen 110. Den fjærforspente låseinnretning 180 har sin nedre ende 184 atskilt ovenfor sal-delen 148 ved bunnen av kanalen 110. Den er således tilstrekkelig atskilt ovenfor denne sal-del at spindelen 120 av endehetten 118 på den hule kjerne 116 fritt kan hvile på sal-delen 148 nedenfor enden 184 av låsedelen 180 som vist på figur 6 og 7.

Når spindelen 120 på endehetten 118 beveger seg nedover langs førings-sporkanalen 110, vil spindelen 120 virke til å presse ned låseanordningen 180 til den beveger seg nedenfor låseenden 184. I denne posisjon, vil motsatt bevegelse langs føringssporet 110 blir blokkert ved låsen 180. Denne blokkeringsvirkning tjener til å hindre at den høyre ende av rullen 112, som sett på figur 6, blir hevet inne i huset 102 av dispenseren, og hindrer således nasking av fulle eller delvis fulle toalettpapirruller fra dispenseren 100. Den venstre ende av rullen 112 er likeledes hindret fra å heves opp kanalen 111 ved den nedre følerdel 164 av armen 160 som ligger over spindelen 121 på endehetten 119.

Den andre sidevegg 114 av huset 102 er også utstyrt med en forspennings-bladfjær 190. Denne fjær kan ha sin øvre ende passende naglet ved 192 på sideveggen 114. Fjæren 190 er plassert nær rull-dispenseringsposisjonen inne i huset 102 slik at den stikker innover og utfører to funksjoner. Først, med en full rull 112 som vist på figur 6, utøver fjæren 190 en friksjonsmotstand til en sideende av rullen, som blir holdt i rulldis-penseringsposisjonen. Denne funksjon av fjæren 190 virker til å forsinke rotasjon av rullen 112 eller den rull som er plassert i dispenseringsposisjon slik at den ikke roterer fritt mens materiale så som toalettpapir blir trukket ut av dispenseren 100 av brukeren. Bladfjæren 190 utøver en aksial kraft mot den øvre del av en ende av den hule rullkjerne 116, og denne kraft er identifisert som FR på figur 7.

Operasjon av dispenseren 100 som beskrevet ovenfor kan nå forklares. På figur 4 er dispenserhuset 102 vist i sin tomme eller uladede tilstand. For å lade en rull 112 inn i dispenseren 100, blir dekslet, som ikke er vist, åpnet og en rull slippes inn i dispenseren 100 med motsatte spindler 120 og 121 på linje med de respektive motsatte føringsspor 110 og 111. Hvis rullen 112 er korrekt orientert og korrekt styrt, dvs en rull som har en spindel 120 med et spor 126 som er tilpasset en førmgsstrimmel 124 i føringssporet 110, vil føringssporet 126 og strimmelen 124 på spindelen 120 og føringssporet 110 passe sammen. Når således rullen 112 slippes, passerer den ned i dispenseringsposisjonen ved den nedre ende av huset 102 med sine kjernestøttespindler ledende engasjert med føringskanalen 111 og 110. Grensesnittet mellom sporet 126 og føringsfremspringet 124 begrenser uønsket lateral bevegelse av rullen 112, og letter bedre lateral innretting av rullen 112 i forhold til føringssporene 110, som tidligere beskrevet. Figur 1 illustrerer forholdet mellom ldlestyringstrekket for rullen 12 og dispenseren 5 like før innsetting av rullen 12. Tverrsnittsrisset på figur 5 viser den første rull 112 like etter den er ladet, men før rullen når dispenseringsposisjonen.

Hvis den rull som skal settes inn ikke er korrekt styrt med dispenseren 110, uansett grunnen til at styring var ønsket, vil ikke rullen passe i dispenseren på grunn av at førings-fremsprmgsstrimmelen 124 reduserer bredden av føringssporet 110 ved dette punkt, og spindelen vil være for stor til å fortsette nedover i føringssporene 110 og 111. Videre, hvis rullen som skal settes inn er korrekt styrt men feilaktig orientert, vil ikke den store spindel passe i det smale føringsspor, og rullen blir hindret fra å bevege seg nedover i føringssporene 110 og 111.

På figur 6, er rullen 112 vist etter at den er falt ned i dispenseringsposisjonen med støttespindlene på den hule kjerne 116 hvilende på sal-delene 146 og 148 i kanalene 111 og 110.1 denne posisjon, har rullen 112 sitt materiale eksponert gjennom den åpne bunn 150 av huset 102 for lett tilgang for brukeren. Videre på figur 6, er den korrekt orienterte og korrekt styrte andre eller reserverull 116 ladet inn i huset ved at spindlene er satt inn i de øvre ender av kanalene 111 og 110.

Nærvær av rullen 112 mens den passerte ned i dispenseringsposisjon har skiftet kontrollarmen 160 slik at den øvre støtteende 166 av denne arm er beveget til kanalen 111 for å danne en stopper inne i kanalen 111. Den venstre spindel på rullen 113 er kommet i kontakt med denne stopper ved at spindelen hviler på den skrå overflate 176 av den øvre støtteende 166 på armen 160.

Forspenningsfjæren 190 blir komprimert med den nedadgående bevegelse av rullen 112, slik at fjæren 190 utøver friksjonsmotstand for å motvirke fri rotasjon av rullen 112. Likeledes vil den nedadgående bevegelse av spindlene på rullen 112 til kontakt med sal-delene 146 og 148 forårsake at spindelen på endehetten 118 passerer nedenfor låseenden 184 på den fjærforspente låseanordning 180. Følgelig, når følerenden 164 på kontrollarmen 160 ligger over den venstre spindel på rullen 112 og enden 184 på den fjærforspente låseanordning 180 ligger over den høyre spindel på rullen 112, er ethvert forsøk på å heve rullen 112 effektivt blokkert ved at disse to elementer ligger over kjerne-støttespindlene på de motsatte ender av rullen 112.

Tilstanden til rullene 112 og 113 som vist på figur 6 hvor de begge blir holdt i sine respektive dispenserings- og reserverullposisjoner, vil fortsette mens forbruk av papirmateriale fra rullen 112 finner sted ved at toalettpapir blir trukket ut av brukere. Også under bruk av papir fra rullen 112, vil kontrollarmen 160, spesielt under forspenningskraften fra fjæren 168, kontinuerlig føle den hule rullkjerne 116. Den andre rull 113 i reserverullposisjonen blir således kontinuerlig holdt i denne posisjon under føling av den hule kjerne 116.

Som sett på figur 6, er diameteren av rullene 113 og 112 i forhold til lengden av kontrollarmen 160, hvor denne arm strekker seg ovenfor sitt dreiepunkt 162, slik at man holder disse fulle ruller 113 og 112 ute av kontakt med hverandre. Ved denne spesielle fulle størrelse av rull og lengde av den dreibart monterte arm 160, vil rullene 113 og 112 bli kontinuerlig hold ut av kontakt med hverandre mens papirmateriale blir trukket fra rullen 112.

Følingen av den hule kjerne 116 i rullen 112 blir således benyttet til fortsatt holding av rullen 113 i reserverullposisjonen, med de to ruller ut av kontakt med hverandre, i det minste når kjernen i rullen 112 nærmer seg tømming, slik at i dette siste trinn i tømming av rullen 112, er det ingen friksjon mellom reserverullen 113 og rullen 112. Det viktige konsept er at føling av den intakte kjerne av rullen 112 benyttes til fortsatt holding av rullen 113 i reserveposisjonen, og i det minste å holde de to ruller ut av kontakt med hverandre når det trinn hvor rullen 112 nærmer seg tømming for papirmaterialet.

Når alt papirmateriale er trukket ut og rullen 112 er tom, får man den tilstand som er vist på figur 7. På dette tidspunkt er reserverullen eller den andre rull 113 fremdeles holdt i reserverullposisjonen ved den øvre ende av huset 102. Imidlertid vil den nedre ende 164 av armen 160 når den presses aksialt mot den øvre del av enden på den hule rullkjerne 116 forårsake knekking av kjernen etter tømming av vevmateriale fra den hule kjerne 116.

De krefter som virker på den lett deformerbare hule kjerne 116 kan best beskrives med henvisning til figur 7 og de henvisningstall som er vist der. Den fulle rull 112 har spindler 121 og 120 på sine kjerne-endehetter 119 og 118 som understøtter rullen viklet på den hule kjerne 116, hvilende i salene 146 og 148. Når papirmaterialet som utgjør rullen 112 blir forbrukt, er vekten av kjernen 116 på dens endehetter 119 og 118 fremdeles hvilende i salene 146 og 148 som vist på figur 7. Det er således reaksjonskrefter RL og Rr som virker langs linjene av pilene som er vist til venstre og høyre hvor spindlene er i kontakt med salene.

Samtidig blir aksiale krefter utøvet på de øvre deler av de motsatte ender på kjernene 116 ved den nedre ende 164 av den fjærforspente arm 160 og bladfjæren 190 på den andre side av dispenserhuset 102. Disse aksiale krefter er representert ved pilene FL og FR på figur 7.

De aksiale krefter FL og FR som utøves fra venstre og høyre har selv en tendens til å knekke kjernen 116 nedover ved at de utøves på den øvre del av de motsatte kjerneender. Denne nedadgående knekking av kjernen 116 blir ytterligere fremmet ved kraften FL som genererer en vridende bevegelse rundt kontaktpunktet hvor spindelen 121 på endehetten 119 engasjerer saldelen 146, motvirket av reaksjonskraften RL. På liknende måte vil kraften FR som virker mot den motsatte ende av kjernen 116 produsere en vridende bevegelse rundt kontaktpunktet for spindelen 120 på endehetten 118, motvirket ved reaksjonskraften RR. Disse to vri- eller dreiemomenter som tilføres til motsatte ender av den hule kjerne 116 fremmer videre nedadgående knekking av den lett deformerbare kjerne 116. Når således papirmaterialet er uttømt fra kjernen 116 slik at materialet ikke lenger forsterker den lett deformerbare kjerne, vil et lett nedadgående trykk W tilført manuelt som vist på figur 7, bevirke lett fjerning av kjernen 116 fra salene 146 og 148 ved dispenseringsposisjonen inne i dispenseren 100.

I sammendrag, fremdeles med henvisning til figur 7, vil de aksiale krefter FL og FR plassere den øvre overflate av kjernen 116 under kompresjon, og dermed ha en tendens til å knekke den. I tillegg vil dreiemomentene mellom FL og RL og FR og RR ved hver ende ha en tendens til å vri den knekkede kjerne ut av dispenseren. I noen tilfeller, vil en minimal kraft W blir utøvet på den øvre overflate av kjernen 116, og dermed gjøre det lett å fjerne kjernen og dens endehetter 119 og 118. Deretter blir den hule kjerne 116 utløst fra føringskanalene 116 og 110 og deres saldeler 146 og 148, å falle ut fra bunnen 150 på dispenserhuset 102.

Dette frigjør armen 160, spesielt under påvirkning av bladfjæren 168, til å bevege seg til en posisjon som vist på figur 5. Slik bevegelse av armen 160 skifter følerenden 164 til mlldispenseringsposisjonsområdet, og skifter likeledes støtteenden 166 av armen 160 bort fra reserverullposisjonen, og åpner dermed føringskanalen 111 slik at spindlene på rullen 113 nå er fri, slik at denne rull kan bevege seg ned i dispenseringsposisjonen ved bunnen av huset 102.

Denne tilstand for rullen 113 er vist på figur 8. Fra denne figur kan man se at armen 160 igjen er skiftet ved sin nedre følerende 164 som detekterer den hule kjerne 116 inne i rullen 113. Denne skifting av armen 160 beveger igjen den øvre støtteende 166 av armen 160 til en posisjon som blokkerer føringskanalen 111.

Deretter, ved ladning av en korrekt styrt og orientert ny rull i dispenseirngshuset 102, ved å entre dens utadgående kjerne-støttespindler inn i motsatte kanaler 111 og 110, kan denne nye rull bare ned disse kanaler til et punkt hvor en av spindlene møter støtteenden 166 av armen 160, som blokkerer kanalen 111. Igjen vil denne nye rull bli holdt i reserve til den rull som er plassert i dispenseringsposisjonen og hviler på saldelene 146 og 148 er tømt.

Som vist på figur 10, hvis en rull 116" med splittet kjerne blir brukt og blir tom, vil den nedre føleende 164 av armen 160 presse mot enden av den intakte rullkjerne 116" og forårsake knekking av kjerneseksjonen etter tømming av papirmateriale fra den intakte kjerne 116". Dette bevirker utløsning av kjerneseksjonene fra holding i dispenseringsposisjonen. Mer spesielt, blir kjerneseksj onene tvunget til å fortsette gjennom de brutte linjer som er vist for denne kjerneseksjon til venstre på figur 10. Den kraft som utøves av følerenden 164 vil således ikke bare utøve en knekkekraft på kjerneenden, men på grunn av konturen og formingen av følerenden 164, vil den rette denne knekkekraft mot kjerneenden i en retning som har en tendens til å løfte kjernen fra saldelen 146, og dermed frigjøre den fra den friksjon som tidligere eksisterte mellom rullkjernens støttespindel og salen 146 under normal bruk av papirmateriale fra rullen 112.

Mens den intakte kjerne gjennomgår knekkeaksjonen mellom kjerneseksjonene etter forbruk av papirmateriale fra den intakte rullkjerne, blir kjerneseksjonene utløst fra føringskanalene 110 og 111 og saldelene 146 og 148, faller ut av den åpne ende 150 i huset. Dette frigjør armen 160, spesielt under påvirkning av bladfjæren 168, til å bevege seg til den posisjon som er vist på figur 5.

Denne bevegelse skifter følerenden 164 av armen 160 inn i rulldis-penseringsposisjonsområdet, og skifter likeledes støtteenden 166 av armen 160 bort fra reserverullposisjonsområdet, og åpner dermed føringskanalen slik at spindlene på rullen nå er fri til at denne rull kan bevege seg ned i dispenseringsposisjonen ved bunnen av huset 100.

Det skal bemerkes at posisjonen for føringsstrimmelen 124 og nærvær av ringsporet 126 ikke har noen uheldig virkning på dispenserens evne til å dispensere tynt materiale fra ruller, lagre ruller i reserveposisjon, eller overføre ruller fra reserveposisjonen til dispenseringsposisjon.

Claims (12)

1. Rull (112) med tynt materiale for bruk i en dispenser (100) for et opprullet produkt og med motstående føringsspor (110, 111) og et føringsrfemspring (124) i et av føringssporene, hvor rullen omfatter et fleksibelt tynt materiale viklet omkring en hul kjerne (116) som har første og andre ender, karakterisert ved at en første endehette (118) er anordnet i kjernens første ende og rager ut derfra, at den første endehette omfatter et innad ragende parti (30, 32, 34) anordnet på den hule kjernes innside, og et utad ragende parti (120) for føring av materialrullen i et føringsspor for dispenseren, idet det utad ragende parti omfatter minst et ringformet spor (126) på omkretsen, som samvirker med føringsfremspringet, at en andre endehette (119) er anordnet i kjernes andre ende og rager utad, idet den andre endehette omfatter et innad ragende parti (30, 32, 34) på kjernes innside, og et utad ragende parti (121) for føring av materialrullen i et spor i dispenseren, og at den første endehettes (118) utad ragende parti (120) har mindre diameter enn den andre endehettes (119) utad ragende parti

(121).

2. Rull ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre endehettes (119) utad vendende parti (121) har ikke ringformede spor.

3. Rull ifølge krav 1-2, karakterisert ved at den første endehettes (118) utad ragende parti (120) omfatter en første ende anordnet ved kjernens (116) første ende, og at en andre ende er anordnet i avstand fra kjernens første ende, og at minst et ringformet spor (126) er anordnet mellom første og andre ender av den første endehettes utad ragende parti.

4. Rull ifølge krav 3, karakterisert ved at den første endehettes innad ragende parti (30, 32, 34) omfatter en stoppflens (36) som rager utad fra nær kjernens (116) både innad ragende parti og utad ragende parti (120), at stoppflensen ligger an mot kjernens (116) første ende når den første endehettes innad ragende parti er helt innsatt i kjernen for derved å lokalisere de ringformede spor (126) i en fastlagt avstand fra kjernens første ende.

5. Rull ifølge krav 2-4, karakterisert ved at det ringformede spor (126) er i det vesentlige komplementært til føringsfremspringet.

6. Dispenser for avgivelse av et fleksibelt materiale fra ruller, omfattende et hus (100) for opprullet produkt med første og andre motstående sidevegger (104, 114) som hver har et føringsspor (110, 111), idet den første sideveggs (104) føringsspor (110) har et forlenget føringsfremspring (124) og minst en rull ifølge krav 1, karakterisert ved at føringssporene fører et utad ragende sylindrisk parti av materialrullen med ringsporet (126) samvirkende med det langstrakte føringsfremspring når materialrullen (112) er innsatt i dispenseren, og at den andre sideveggs (114) føringsspor fører det andre utad ragende parti (121).

7. Dispenser ifølge krav 6, karakterisert ved at det ringformede spor (126) har U-formet tverrsnitt og strekker seg helt rundt det første utad ragende parti (120).

8. Dispenser ifølge krav 6-7, karakterisert ved at føringssporene har et i det vesentlige rektangulært tverrsnitt, at føringssporene omfatter flere indre veggflater, og at føringsfremspringene (104) rager fra en av føringssporets indre sideflater i den første sidevegg (104) inn i føringssporet i den første sidevegg

9. Dispenser ifølge krav 8, karakterisert ved at føringssporene og det langstrakte føringsfremspring (124) er anordnet i det vesentlige vertikalt.

10. Dispenser ifølge krav 6-9, karakterisert ved at den andre sideveggs (114) føringsspor ikke har føringsfremspring, og at det andre utad ragende parti (121) ikke har ringspor.

11. Dispenser ifølge krav 6-10, karakterisert ved at den første endehettes (118) innad ragende parti (30, 32, 34) omfatter en stoppflens (36) som rager radialt ut nær både det innad ragende parti og det utad ragende parti av den første endehette (118), at stoppeflensen ligger an mot kjernens (116) første ende når den første endehettes innad ragende parti er helt innsatt i kjernen for dermed å lokalisere i det minste et ringformet spor (126) i en forutbestemt avstand fra kjernens første ende for å flukte minst et ringspor med det langstrakte føringsfremspring (124) når materialrullen er innsatt i dispenseren (100).

12. Dispenser ifølge krav 6-11, karakterisert ved at føringsfremspringet (124) og det ringformede spor er i det vesentlige komplementære.