NO310248B1 - Ventil - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ventil for oljefelt, til bruk i forbindelse med bore- og overhalingsstrenger som benyttes ved boring, fullførelse og overhaling av hydrokar-bonbrønner. Ventilen omfatter et hus som har en aksial, gjennomgående kanal som danner en strømningsretning, og en sideåpning som munner ut i den aksiale kanalen.

Ved boring av olje- eller gassbrønner med standard US-teknologi dreies en drivhylse av et rotasjonsbor. Drivhylsen har en kvadratisk eller mangekantet åpning som et langt, kvadratisk eller mangekantet element kjent som et drivrør er innført i. Borestrengen omfatter flere lengder av vektrør og borerør som er festet til gjenger nederst på drivrøret. En løpeblokk opphengt i kabler i boretårnet holder den øvre enden av drivrøret. Rotasjon av rotasjonsboret bevirker at drivrøret og borestrengen roterer. Når det dannes et hull, senker boreren løpeblokken slik at drivrøret kan forskyves gjennom drivhylsen. Når boringen har kommet til det punkt der toppen av drivrøret nærmer seg drivhylsen heves borestrengen og opphenges deretter i en stoppkile fra drivhylsen, drivrøret skrus løs fra den øvre lengden av borestrengen, og en ny rørlengde festes mellom drivrøret og borestrengen som er opphengt i drivhylsen. Fagfolk på området vil gjenkjenne dette som en oppsummering av boring med standard US-teknologi.

En mulig fare ved boring etter olje eller gass er trykk som oppstår og som ikke utlignes av borefluidet i hullet. En av mange forholdsregler eller sikkerhetsanordninger er ventiler på drivrøret, på den nedre enden umiddelbart over den øverste lengden av borerør og på den øvre enden mellom drivrøret og svivelen. Hensikten er å aktivere sikkerhetsventilen (BOP) til å tette rundt utsiden av borestrengen og å stenge driv-rørventilen eller -ventilene for å hindre brønnfluider i å returnere gjennom borestrengen. En analog ventil, kjent som en sikkerhetsventil, benyttes i tilsvarende situasjoner ved fullførelse og overhalingsoperasjoner. Selv om oppfinnelsen kan anvendes i øvre drivrørventiler og sikkerhetsventiler skal den beskrives i form av en nedre drivrørventil.

Nedre drivrørventiler er forskjellig fra de fleste ventiler og har flere uvanlige trekk. De må være solide og i stand til å tåle både korrekt og feilaktig bruk ved boreoperasjoner. De er nesten alltid åpne for å muliggjøre gjennomstrømning av boreslam, men de må være enkle å stenge når det oppstår en nødsituasjon. Aktuatormekanismen må befinne seg inne i eller tilnærmet inne i ventilhuset slik at den kan passere gjennom drivhylsen. I mange år var den vanlige drivrørventilen kjent som en TlW-ventil, etter frembringeren Texas Iron Works. Ventilhuset i originale TlW-ventiler var fremstilt som halvdeler og skrudd sammen. I de senere år har Hydril blitt den industrielle lederen når det gjelder drivrørventiler. I en viss grad skjedde dette fordi Hydril-ventilhusene er i ett stykke og er kortere og derfor lettere enn de eldre TlW-ventilene. Typiske, moderne nedre drivrørventiler er beskrevet i US-PS 3.066.590, 3.941.348, 4.417.600, 4.467.823, 4.480.813, 4.523.608, 4.681.133 og 4.795.128.

Av disse beskriver US-PS 4467823 en ventil som monteres i en gjenget rørseksjon som utformes for å innlemmes i drivrøret på en borerigg. En særegenhet ved denne type ventiler er at de må være i stand til å motstå betydelige strekkbelastninger og dreiemomenter. Følgelig må ventillegemet være tykt nok til å motstå disse belastningene. Det er en sideåpning i huset for å gi rom til en ventilaktuator, men denne åpningen reduserer ikke ventilens strekkstyrke vesentlig. Sideveggen i denne type ventiler kan med andre ord ikke gjennombrytes fordi dette vil redusere ventilens strekkstyrke drastisk.

Det er i tillegg et iboende dilemma ved utforming av slike drivrørventiler, idet innerdiameteren må være omtrent den samme som innerdiameteren av borerøret som drivrøret skal forbindes med. Ytterflaten må derimot være sylindrisk. Innerdiameteren må være stor for å slippe gjennom ulike typer verktøy. Ytterdiameteren kan ikke være altfor stor fordi ventilen må slippe gjennom rotasjonsbordet eller utstyret på eller nær bunnen. Det er således alltid et motsetningsforhold mellom å avsette nok plass på innsiden av ventilen, gjøre utsiden av ventilen liten nok, og å få plass til alle de elementer som man ønsker innvendig i ventilen.

EP 133755 og EP 303453 viser derimot en rørventil hvor endene sveises eller på annen måte festes permanent til røret. Det er alltid et vektproblem fordi det ikke er ønskelig å gjøre ventilen altfor stor i forhold til innerdiameteren, men det er ikke plassbegrensninger i havet eller grøften for røret. Ventilen behøver heller ikke være sylindrisk. Videre er formålet å reparere ventilen uten å fjerne ventilhuset fra forbindelse med rørledningen. Løsningen er å ha en stor passasje i ventilens sidevegg gjennom hvilken ventilens innvendige deler fjernes.

De mest populære drivrørventiler krever spesialverktøy for demontering. Utskifting av

slitte pakninger må således utføres av særskilt utstyrt servicepersonale eller med spesi-alverktøy som kan befinne seg på boreplattformen. De fleste boreoperatører vil benytte store lengder for å unngå å kjøpe, vedlikeholde og anskaffe spesialverktøy for å reparere eller vedlikeholde utstyr på en boreplattform eller for å øve personale til å utføre denne

oppgaven.

Beskrivelser av en viss interesse i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse finnes også i US-PS 3.937.441 og 4.254.836.

Et formål med oppfinnelsen er å komme frem til en drivrørventil eller sikkerhetsventil i hvilken en hylse holder ventilmekanismen og kan innsettes og fjernes fra ventilhuset uten bruk av spesialverktøy.

Ventilen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk som fremgår av det etterfølgende patentkrav 1.

Den nedre drivrørventilen i henhold til oppfinnelsen omfatter et enhetlig ventilhus som har en hylse eller holder som ventilelementet er montert i. Holderen er festet i ventilhuset med en holdering eller et annet passende festeelement. Holderen kan således monteres og fjernes fra ventilhuset uten bruk av spesialverktøy. Når pakningene i ventilen i henhold til oppfinnelsen begynner å lekke, fjernes ventilen fra drivrøret, og hylsen tas ut av ventilhuset. Fortrinnsvis kan en ny eller overhalt enhet anskaffes og monteres i ventilen dersom tiden er av betydning, eller pakningene kan skiftes ut dersom omstendighetene tillater det.

De fleste drivrørventiler benytter en sfærisk ventilkule som har en aksial åpning. Ventilkulen er av den flytende typen, i motsetning til en tapplagret ventilkule, slik at det muliggjøres en begrenset aksial bevegelse av ventilkulen. Ventilkulen tetter mot passende anbragte, ringformede pakninger. I noen situasjoner er drivrørventiler beregnet til å tåle å utsettes for H2S, fordi det ofte finnes noe H2S i boreslam, og dersom drivrørventilen benyttes ved produksjon er det ofte mye H2S i oljen eller gassen som kommer opp gjennom borerøret. Den vesentlige, kortsiktige virkningen av H2S på jernlegeringer er at de blir harde og følgelig sprø, slik at det oppstår brister. Ventilkulen i en drivrørventil beregnet til å benyttes i kontakt med H2S er således vanligvis laget av forholdsvis bløte jernlegeringer som kan tåle noe H2S-herding uten å bli for sprø.

Et problem som ligger til grunn for oppfinnelsen er at konvensjonelle ventilkuler danner tetning på en slik måte at kraften som skyldes trykk nedenfra overføres gjennom ventilkulen, slik at når ventilkulen utsettes for kompresjon vil den ha en tendens til å deformeres fra akseptabel rundhet ved at de forholdsvis smale metallseksjoner mellom åpningen og det ytre av kulen deformeres. Dette er meget uheldig, fordi ventilkulen påkjennes i sin svakeste retning, d.v.s. fra utside til utside. I henhold til oppfinnelsen lekker trykk nedenfra gjennom den nedre enden av ventilkulen, for å trykke den øvre enden av kulen mot et sete. På denne måten er det eneste partiet av kulen som utsettes for noen vesentlig kompresjon en buet side, d.v.s. et område med mye høyere styrke. Dette trekket er ikke bare meget nyttig i ventiler beregnet til bruk i kontakt med H2S, men er også av vesentlig betydning i konvensjonelle drivrørventiler.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av et utførelseseksempel vist på de vedføyde tegninger, som også viser kjent teknikk.

Figur 1 viser, sett fra siden, en ventil i henhold til oppfinnelsen.

Figur 2 viser forstørret ventilen i figur 1 med delene fra hverandre.

Figur 3 viser delvis et lengdesnitt og delvis en sideprojeksjon av ventilmekanismen i

henhold til oppfinnelsen.

Figur 4 viser forstørret en av pakningene i ventilmekanismen i figur 3.

Figur 5 viser en endeprojeksjon av ventilaktuatoren i figur 3.

Figur 6 er et snitt som viser tetning for ventilkulen i henhold til kjent teknikk.

Figur 7 er et snitt, analogt med figur 6, som viser tetning for ventilkulen i henhold til

oppfinnelsen.

Figur 8 viser forstørret og i perspektiv en annen utførelse av ventilen i henhold til

oppfinnelsen, og viser samvirke mellom ventilaktuatoren og hylsen.

Med henvisning til figur 1 - 8 omfatter en ventil 10 i henhold til oppfinnelsen et ventilhus 12 i ett stykke, med en gjenget borerørtapp 14 på den nedre enden og en gjenget borerørmuffe 16 på den øvre enden. Markeringer 18, 20, som er preget eller smidd i huset 12 samvirker med en anviser 22 for å angi hvorvidt ventilen er åpen eller stengt.

Ventilhuset 12 har en aksial kanal 24, med et forholdsvis trangt nedre parti 26, et forholdsvis vidt øvre parti 28 og et mellomliggende parti 30 som forbinder partiene 26 og 28. Det øvre partiet 28 danner en utvidet utsparing 32 som inneholder en sperreenhet 34, slik det skal forklares nærmere i det følgende. En tverrgående åpning 36 munner ut i det øvre partiet 28 av kanalen og inneholder en aktuator 38 som er åpen mot det ytre av ventilhuset 12, slik at ventilmekanismen kan betjenes.

Løsbart anbragt i den nedre enden av det øvre kanalpartiet 28 og i området 30 er en ventilmekanisme 40 som, som hovedkomponenter, omfatter en hylse eller holder 42, en nedre seteenhet 44, en flytende ventilkule 46 og en øvre seteenhet 48. Ventilmekanismen 40 posisjoneres og holdes i ventilhuset 12 av sperreenheten 34. Som det vil fremgå nærmere av det følgende, samvirker aktuatoren 38 med ventilkulen 46 for å bringe ventilkulen 46 til åpen og stengt stilling, under tetning mot den øvre og nedre seteenheten, 44 og 46.

Hylsen eller holderen 42 har en nedre ende 50 som er dimensjonert for innføring i det mellomliggende området 30. En eller flere leppepakninger 52 passer inn i et spor 54 dannet på den nedre hylseenden 50. Som det skal forklares nærmere i det følgende muliggjør pakningen 52 trykklekkasje nedenfra og tetter mot trykk ovenfra. Den nedre hylseenden 50 har en midtre kanal 56 og en leppe 58 for innføring av en bølgeformet fjær eller fjærer 60, for formål som skal forklares i det følgende.

Et par ører 62 rager oppover fra den nedre hylseenden 50 og ender i fortykkede ender 64 som danner et spor 66. En splittet ring 68 i sporet 66 sperrer den øvre seteenheten 48 på toppen av ventilkulen 46. Et av ørene 62 har en åpning 70, av grunner som skal forklares nærmere i det følgende.

Den nedre seteenheten 44 ligger mot toppen av bølgefjæren 60, og har et ytre spor 72 som en andre leppepakning 74 er innført i for å muliggjøre trykklekkasje nedenfra, men tetning mot trykk ovenfra mot innsiden av hylsen 42. Den øvre enden av seteenheten 44 har en skråflate 76 som bevirker tetning mot trykk fra begge retninger ved hjelp av en konvensjonell O-ring 78 av teflon. Den nedre seteenheten 44 har en midtre åpning 80 for passasje av borefluid.

Ventilkulen 46 er av en konvensjonell konstruksjon og har en midtre åpning 82 og en jevn ytre tetteflate, med et plant område 84 som har et spor 86, av grunner som skal forklares nærmere i det følgende. Ventilkulen 46 kan om nødvendig være laget av en forholdsvis bløt jernlegering, slik det er vanlig for ventilkuler som benyttes i nedre drivrørventiler beregnet til å tåle H2S. Den vesentlige korttidsvirkningen av H2S på jernlegeringer er at de blir harde og følgelig sprø slik at det oppstår brister. Ventilkulen 46 kan således være av en forholdsvis bløt jernlegering som kan tåle noe H2S-herding uten å bli for sprø.

Den øvre seteenheten 48 har en generell sylindrisk ytre form og har et nedre, rundtgående spor 88 som munner ut i et par motstående avflatninger 90. Seteenheten 48 er dreid omtrent 45°, slik at de øvre øreender 64 passer mot avflatningene 90. Sporet 66 i den øvre enden av hylsen 42 er dimensjonert og posisjonert slik at det er en forlengelse av sporet 88 når seteenheten 48 befinner seg på hylsen 42. Fjærringen 68 sperrer således seteenheten 48 mot hylsen 42. Seteenheten 48 har en indre kanal 92 og en skråflate 94 som har en O-ring- tetning 96 av teflon som tetter mot det ytre av ventilkulen 46. Et eller flere ytre spor 98 inneholder en O-ring 100 som tetter mot kanalpartiet 28 i ventilhuset 12.

Ventilmekanismen 40 holdes i ventilhuset 12 av sperreenheten 34, som omfatter flere ringsegmenter 102 innført i utsparingene 32. Ringsegmentene 102 er ført en av gangen nedover gjennom kanalpartiet 28, til anlegg mot toppen av den øvre seteenheten 48, og er deretter beveget radialt utover, inn i utsparingen 32. Etter at ringsegmentene 102 er innført i utsparingen 32 anbringes en holdering 104 i ett stykke og med en gjennomgående kanal 106 på innsiden av ringsegmentene 102. Holderingen 104 hindrer at ringsegmentene 102 utilsiktet beveger seg radialt innover, hvilket ville løsgjøre ventil- mekanismen 40 fra forbindelsen med ventilhuset 12. En sperrering 108 trykkes radialt sammen og anbringes inntil en utsparing 110 i ringsegmentene 102, og ekspanderer deretter radialt for å holde holderingen 104 på plass. Sperreringen 108 fjernes fra sporet ved hjelp av en tang og en skrutrekker.

Ventilkulen 46 dreies av aktuatoren 38, som påvirker en koblingsdel 112 som omfatter en midtre skive 114 dimensjonert slik at den passer løst inn i åpningen 70 i øret 62. En tungeformet ribbe 116 rager langs innsiden av skiven 114 og passer inn i sporet 86 dannet i ventilkulen 46. En ribbe 118 på utsiden av skiven 114 passer inn i et spor 120 dannet på den indre enden av aktuatoren 38. Sporet 120 er bare åpent mot en side av en flens 122, slik at aktuatoren 38 bare kan monteres korrekt. Anvisningsmerket 22 peker nødvendigvis i den korrekte retningen, slik at markeringene 18, 20 alltid viser den korrekte tilstanden til ventilen 10. Dersom sporet 120 var åpent i begge retninger på flensen 122, kunne aktuatoren 38 vise feil tilstand for drivrørventilen 10.

En oppgave for aktuatoren 38 er å dreie ventilkulen 46 ikke mer enn 90° når aktuatoren 38 er fullstendig dreid. For dette formålet er flensen 122 kamformet og har et parti 124 med minsket radial utstrekning som går klar av en avsats 126 nederst på armenden 64. Når aktuatoren 38 nærmer seg stengt stilling kommer et anslag 128 til anlegg mot avsatsen 126 og hindrer fortsatt dreining av aktuatoren 38. På lignende måte hindrer et ansiag 129 for mye dreining av aktuatoren 38 i retning for åpning av ventilen. Aktuatoren 38 omfatter fin spindel 130 som har et feste 132 for en mangekantet skrunøkkel, fortrinnsvis en utsparing for innføring av en sekskantnøkkel. Spindelen 130 omfatter en eller flere O-ringer 134 som tetter mot åpningen 36.

Montering av ventilmekanismen 40 vil nå fremgå. Bølgefjæren 60 slippes inn i hylsen 42 slik at den blir liggende mot leppen 58. Den nedre seteenheten 44 ligger mot toppen av bølgefjæren 60. Koblingsdelen 112 anbringes i åpningen 70, og ventilkulen 46 senkes ned i hylsen 42 for å anbringe skivefremspringet 116 i sporet 86 i kulen. Den øvre seteenheten 48 plasseres slik at avflatningene 90 opptar de øvre armendene 64. Enheten 48 ligger dermed mot toppen av ventilkulen 46. Den øvre seteenheten 48 trykkes nedover mot bølgefjæren 60 slik at den splittede ringen 68 kommer inn i sporene 66, 88 for å sperre den øvre seteenheten 48 mot hylsen 42. Bølgefjæren 60 bevirker således en kraft for å holde seteenhetene 44, 48 og ventilkulen 46 tettende mot hverandre under fjærpåvirkning.

Montering av ventilmekanismen 40 i ventilhuset 2 vil nå fremgå. Aktuatoren 38 anbringes i åpningen 36 fra den midtre kanalen 24 slik at flensen 122 befinner seg i en utsparing 136. Aktuatoren 38 dreies slik at åpningen til sporet 120 vender oppover, for innføring av ribben 118 på koblingsdelen 112 når den nedre ventilseteenden 50 forskyves nedover inn i utsparingen 30. Ringsegmentene 102 anbringes hver for seg på den øvre seteenheten 48 og forskyves radialt utover inn i utsparingen 32. Holderingen 104 slippes inn i ringsegmentene 102, og sperreringen 108 anbringes i sporet 110.

Fjernelse av ventilmekanismen 40 vil også fremgå. Sperreringen 108 fjernes fra sporet 110 med en skrutrekker og en tang. Selv om den normale driftstillingen til ventilen er åpen, dreies aktuatoren 38 for å lukke ventilen, slik at ventilkulen 46 kan anbringes. Normalt vil ventilmekanismen 40 gli ut av kanalen med litt hjelp nedenfra. Dersom ventilmekanismen 40 er fastklemt i kanalen 24, f.eks. på grunn av ansamling av betong, tørket boreslam e.l., snus huset 12 opp ned, og et bord eller et hammerhåndtak innføres gjennom tappenden 14 til anlegg mot bunnen av den lukkede ventilkulen 46. Bordet slås med en hammer, og mekanismen 40 forskyves mot muffeenden 16 av huset 12 og kan enkelt fjernes.

Dette står i motsetning til tidligere kjente drivrørventiler av kuletypen som har et enhetlig hus. I disse anordninger griper en hjulavtrekker de analoge splittede ringer og trykker disse mot den analoge bølgefjæren. Dersom betong eller tørket slam har samlet seg i ventilen kan ikke de splittede ringer beveges aksialt, slik at ventilen ikke kan demonteres. De splittede ringer i henhold til den kjente teknikk påkjennes således av bølgefjæren, mens i henhold til oppfinnelsen påkjennes ikke de splittede ringer, ettersom bølgefjæren til slutt trykker mot hylsen.

Ventilmekanismen 40 utgjør således en sammenhengende enhet som enkelt og hurtig kan fjernes fra ventilhuset 12 med et minimum av anstrengelse, hurtig og uten at det trengs spesialverktøy. Disse egenskaper er alltid nyttige og avgjørende for utskifting av en lekkende drivrørventil under alle forhold som nærmer seg en nødsituasjon. Når den benyttes i todelte ventilhus, som er vanlig for andre drivrørventil-utførelser og/eller sikkerhetsventiler, kan også ventilmekanismen 40 enkelt fjernes fordi ventilhusdelene vanligvis er sammenføyd ved hjelp av gjenger.

Forskjellen mellom tetteegenskapene til den kjente teknikk og den foreliggende oppfinnelse er illustrert. En ventilkule 138 i henhold til kjent teknikk er tettet av O-ringer 140, 142 av teflon eller metall-mot-metall-tetninger (ikke vist). Mot nedre og øvre seteenheter 144, 146 og vanlige O-ringer (ikke vist) tetter ventilsetet mot det indre av ventilhuset. Trykk nedenfra under utblåsningstilstander bevirker således en kraft 148 som virker mot undersiden av ventilkulen 138. Fordi ventilkulen 138 er tettet mot setet 144 og setet 144 er tettet mot huset, søker kraften 148 å flatklemme ventilkulen 138, og motvirkes av det svakeste partiet av ventilkulen 138, d.v.s. metallpartiene 150. Derimot lekker trykk nedenfra forbi tetningene 52, 74 og kommer inn i ventilkulen 46, for å virke som en kraft 152 mot innsiden av ventilkulen 46. Det eneste partiet av ventilkulen 46 i henhold til oppfinnelsen som er under vesentlig kompresjon er et område 154 umiddelbart nær den øvre seteenheten 48. Alle ventilkuler er i stand til å motstå større belastninger i anordningen i henhold til oppfinnelsen. Dette er særlig viktig i drivrørventiler og sikkerhetsventiler, fordi det ofte kreves klassifisering for trykkområdet 70 - 105 MPa.

Retrospektivt er dette et unødvendig problem, fordi en drivrørventil i henhold til kjent teknikk har en løsning for å hindre flatklemming av ventilkulen på grunn av trykk som virker ovenfra. I denne kjente ventil trykkes det øvre ventilsetet og ventilkulen sammen

av en lignende bølgefjær som virker mot et analogt sett av holderinger. Når det virker trykk ovenfra beveges holderingkonstruksjonen, det øvre ventilsetet og ventilkulen aksialt mot bølgefjæren. For å hindre overbelastning av ventilkulen begrenser et sekundært

sett av holderinger aksial bevegelse av det øvre ventilsetet, og muliggjør derved at ventilkulen kan beveges bort fra det øvre ventilsetet og dermed bevirke lekkasje som en følge av for høye trykk. Dette hindrer at ventilkulen flatklemmes når den påvirkes av trykk ovenfra. På en måte er dette meget underlig, fordi drivrørventiler ikke er beregnet å utgjøre noen sikkerhetsforanstaltning mot trykk ovenfra; drivrørventiler er beregnet til å motstå utblåsningstrykk.

For mye dreining av flytende ventilkuler har lenge vært et problem i drivrørventiler, og en løsning er velkjent, nemlig å anordne en skulder 128 på aktuatoren 38, for anlegg mot et stasjonært anslag et annet sted på ventilen eller ventilhuset. Et problem med dette arrangementet er at skulderen 128 nødvendigvis har ganske lite tverrsnitt, slik at den altfor lett deformeres når boremannskapet åpner eller stenger drivrørventilen.

For å unngå dette problemet er åpningen 154 i hylsearmen og koblingsdelen 156 modifisert. Åpningen 154 omfatter et par sirkulære buesegmenter 158, et par parallelle skuldersegmenter 160, 162 som tilsvarer stengt stilling av ventilen og et par parallelle skuldersegmenter 164, 166 som tilsvarer åpen stilling av ventilen. Skuldersegmentene 160, 162 er følgelig hovedsakelig vinkelrett på skuldersegmentene 164, 166.

Koblingsdelen 156 omfatter et langstrakt element som har en basisdel 168 som er dimensjonert og utformet til å passe inn i sporet 86 i ventilkulen 46. Forsiden av basisdelen 168 ligger mot baksiden av hylsearmene 170 og hindrer dermed bevegelse av koblingsdelen 156 utover gjennom åpningen 154. En ribbe 172 er dimensjonert og utformet til å passe inn i et spor 174 dannet i en flens 176 på en aktuator 178. Sporet 174 er analogt med sporet 120, fordi det er åpent bare i en retning ut fra flensen 176, slik at aktuatoren 178 bare kan monteres i en retning. Ribben 172 danner kanter 180 som utgjør en sirkulær bue, slik at ribben 172 dreies i åpningen 154 mellom en stengt ventilstilling der kantene 182 på koblingsdelen ligger mot skuldersegmentene 164, 166 og en åpen ventilstilling der kantene 182 ligger mot skuldersegmentene 160, 162. Det vil fremgå at tverrsnittsarealet til koblingsdelen 156 som ligger mot skuldrene 160, 162 eller mot skuldrene 164, 166 er mye større enn arealet til anslagene 128, 129 og derfor ikke utsettes for noen særlig deformasjon.

Claims (10)

1. Ventil som omfatter et hus (12) som har en aksial, gjennomgående kanal (24) som danner en strømningsretning, og en sideåpning (36) som munner ut i den aksiale kanalen (24), karakterisert veden enhetlig ventilmekanisme (40) som er bevegbar inn i den aksiale kanalen i en retning parallelt med strømningsretningen og omfattende en hylse (42), et nedre ventilsete (44) som holdes av hylsen (42), en ventilkule (46) som holdes av hylsen (42) og ligger mot det nedre ventilsetet (44), et øvre ventilsete (48) som holdes av hylsen (42) og ligger mot ventilkulen (46), en koblingsdel (112) som ligger mot ventilkulen (46) for å dreie ventilkulen (46) og midler (108) for å sammenkoble hylsen (42), det nedre ventilsetet (44), ventilkulen (46) og det øvre ventilsetet (48), samt en fjæranordning (60) som ligger mot hylsen (42) og det nedre ventilsetet (44) for å trykke det nedre ventilsetet (44) og ventilkulen (46) mot det øvre ventilsetet (48), midler (102) for å feste ventilmekanismen (40) i den aksiale kanalen (24), og en aktuator (38) som rager gjennom sideåpningen (36) og er festet til koblingsdelen (112) for å dreie ventilkulen (46).

2. Ventil som angitt i krav 1, karakterisert vedat den aksiale kanalen (24) omfatter et første parti (28) som forløper fra en første ende av huset (12), med en forutbestemt dimensjon, idet hylsen (42) er dimensjonert til å passere gjennom det første partiet (28), og festemidlene (102) omfatter midler som er tilgjengelige gjennom den aksiale kanalen (24).

3. Ventil som angitt i krav 2, karakterisert vedat den aksiale kanalen (24) danner et andre parti (26) som forløper fra en andre ende av huset (12), med en forutbestemt dimensjon som er mindre enn det første partiet (28), idet i det minste et parti av hylsen (42) er større enn det andre partiet (26).

4. Ventil som angitt i krav 1, karakterisert vedat hylsen (42) har en nedre hylseende (50) og en aksial, gjennomgående kanal (56), samt et par ører (62) som henger sammen med den nedre hylseenden (50) og rager aksialt bort fra denne til en øvre øreende, idet det nedre ventilsetet (44) befinner seg i den aksiale kanalen (56) i den nedre hylseenden (50), idet den øvre seteenheten (48) er koblet til de øvre øreender.

5. Ventil som angitt i krav 1, karakterisert vedat ventilkulen (46) har en gjennomgående åpning (82), og at koblingsdelen (112) dreier ventilkulen (46) mellom en åpen stilling og en stengt stilling og omfatter midler (52, 74) som danner bypass forbi det nedre ventilsetet (44) og muliggjør lekkasje av trykk fra den nedre husenden (50) inn i ventilkuleåpningen (82) når ventilkulen (46) er i stengt stilling.

6. Ventil som angitt i krav 5, karakterisert vedat midlene som danner bypass omfatter en enveis tetning (52, 74) mellom det nedre ventilsetet (44) og huset (12).

7. Ventil som angitt i krav 1, karakterisert vedat huset (12) har en første og andre markering (18, 20) som angir hvorvidt ventilen (10) er åpen eller stengt, idet aktuatoren (38) omfatter en anviser (22) som peker mot den første eller andre markeringen (18, 20), og koblingsdelen (112) omfatter midler for å feste aktuatoren (38) til koblingsdelen (112), idet festemidlene omfatter en tunge som har en langstrakt ribbe (118) og et spor (120) som har bare en åpen ende for innføring av ribben (118) bare i én retning.

8. Ventil som angitt i krav 7, karakterisert vedat aktuatoren (38) omfatter en flens som har en periferi og som sporet (118) er dannet i, idet sporet (120) er åpent bare på ett sted langs periferien av flensen.

9. Ventil som angitt i krav 1, karakterisert vedat hylsen (42) omfatter en åpning (154) innrettet etter sideåpningen (36), en skulderanordning (160, 162, 164, 166) på hylsen (42), idet det nedre ventilsetet (44) holdes av hylsen (42), idet ventilkulen (46) holdes av hylsen (42) og ligger mot det nedre ventilsetet (44), idet det øvre ventilsetet (48) holdes av hylsen (42) og ligger mot ventilkulen (46), og midler som forbinder hylsen (42), det nedre ventilsetet (44), ventilkulen (46) og det øvre ventilsetet (48), og omfatter koblingsdelen (112) som danner anlegg mot ventilkulen (46) for å dreie ventilkulen (46), omfattende en basisdel (114) som sammen med ventilkulen (46) utgjør en forbindelse for overføring av dreiemoment, idet basisdelen (114) er montert i hylseåpningen (154) for dreining mellom en stilling for åpen ventil der den ligger mot skulderanordningen (164, 166) og en stilling for stengt ventil der den ligger mot skulderanordningen (160, 162).

10. Ventil som angitt i krav 9, karakterisert vedat hylseåpningen (154) danner en første skulderanordning (164, 166) som tilsvarer åpen stilling av ventilen og dessuten danner en andre skulderanordning (160, 162) som tilsvarer stengt stilling av ventilen, idet basisdelen (114) er montert i hylseåpningen (154) for dreining mellom stillingen for åpen ventil, med anlegg mot den første skulderanordningen (164, 166), og stillingen for stengt ventil, med anlegg mot den andre skulderanordningen (160, 162).