NO304288B1 - Anordning for bruk ved marine seismiske unders°kelser - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår generelt en anordning og en metode for bruk ved seismiske undersøkelser, og mer spesielt et seismisk kildesystem for bruk ved marine seismiske under-søkelser.

Ved marine seismiske undersøkelser for å oppnå geofysisk informasjon vedrørende geologiske lag som befinner seg under sjøbunnen, blir seismiske kilder, vanligvis akustiske sendere, innrettet til å frembringe trykkpulser eller sjokk-bølger under vann, tauet under vannflaten bak et sjøgående fartøy. Sjokkbølgene forplanter seg inn i de geologiske lagene under sjøen, hvor de avbøyes og reflekteres tilbake til sjøen. De tilbakevendende sjokkbølger detekteres ved hjelp av sensorer (vanligvis hydrofoner), og de nyttige data som ligger i de signaler som frembringes av sensorene, prosesseres for å bestemme den geofysiske struktur av de geologiske lagene.

Luftkanoner eller gasskanoner benyttes ofte som akustiske sendere. Vanligvis blir flere luftkanoner anbrakt med innbyrdes avstand fra hverandre i en undergruppe (subarray) . En eller flere luftkanon-undergrupper slepes bak et sjøgående fartøy under vannflaten. Under operasjon blir alle luftkanoner i en undergruppe aktivert samtidig for å frembringe en ønsket total trykkpuls fra undergruppen.Pulskarakteristikkene, så som frekvens, bobleforhold og amplitude for den totale trykkpuls som frembringes av en luftkanon-undergruppe, er en funksjon av karakteristikkene for de trykkpulser som frembringes av de individuelle luftkanoner og det fysiske arrangement av luftkanonene i vedkommende luftkanon-undergruppe.

For på repeterende måte å frembringe og utsende trykkpulser som har kjente karakteristikker under vann, er det viktig at luftkanon-undergruppen holdes på en konstant dybde under vannflaten og i en nær rettlinjet horisontal posisjon.Luftkanon-undergrupper som for tiden anvendes er vanligvis mer enn 15 meter lange, og veier mange hundre kilo. For å slepe en slik luftkanon-undergruppe under vannflaten er det vanlig praksis i seismisk undersøkelse å feste på leddet måte en enkelt eller flere flottørinnretninger (bøyer) langs lengden av luf tkanon-undergruppen ved hjelp av et flertall ledd. Flottørinnretningen holder luftkanon-undergruppen på eller nær en konstant dybde under vannflaten når kombinasjonen av undergruppe og flottørinnretning (eller det seismiske kildesystem) slepes bak et fartøy.

US-patent 4.686.660 beskriver et slikt system, som inneholder en flottørinnretning (bøye) som har flere adskilte flottørkamre plassert med innbyrdes avstand i lengderetningen innenfor et rørformet hylse-element. Som et alternativ kan de adskilte flottørkamre være sammenføyet i lengderetningen, eller de kan være sammenkoblingsbare lengder av en hylse. Andre tidligere kjente flottørsystemer omfatter anvendelse av adskilte flottørkamre som enten ikke er forbundet med hverandre, eller er sammenkoblet i serie. Uansett på hvilken måte de tidligere kjente adskilte flottørkamre er benyttet for å danne flottørinnretningen, er det imidlertid ikke i fluid-(vanligvis luft) kommunikasjon med hverandre, og følgelig må de settes under trykk med luft forut for deres bruk. Når først et slikt flottørsystem er sjøsatt, eksisterer det ikke noe middel til å etterfylle noen av kamrene dersom en luftlekkasje skulle oppstå, uten å avslutte hele operasjonen og trekke undergruppen og flottørsystemet inn på fartøyet for reparasjon eller utskiftning. Slike tidligere kjente adskilte kamre med forhåndsfylling av luft har ofte sviktet, for en stor del på grunn av mindre luftlekkasjer i ett eller flere av de adskilte kamre over en tidsperiode, hvilket bevirker at et parti av luftkanon-undergruppen får skjevheter. Disse skjevheter forstyrrer den relative posisjonering av luftkanonene i undergruppen, og derved forvrenges karakteristikkene for de totale trykkpulser som frembringes av vedkommende luftkanon-undergruppe, hvilket naturligvis er høyst uønsket.

Det utstyr som anvendes for seismiske undersøkelser omfatter bl.a. luftkanon-undergrupper, seismiske kabler, datainnsamlings- og prosesseringsutstyr, og et sjøgående fartøy. De totale omkostninger for hele utstyret kan lett overskride 15 millioner dollar. På grunn av de høye utstyrs-omkostninger og logistikken ved utførelse av seismiske under-søkelser til havs, blir undersøkelsesoperasjonene vanligvis drevet døgnet rundt i flere dager eller uker om gangen, bortsett fra den tid det tar å skifte mannskap mellom arbeidsskift;eller på grunn av utstyrsfeil. Da det ikke finnes noen middel til å etterfylle luft i de adskilte kamre dersom en lekkasje skulle opptre, vil enhver svikt som gjel-der et flottørsystem enten kreve avbrudd i undersøkelses-operasjonen for å trekke flottørsystemet og luftkanonen inn på fartøyet, eller det ville resultere i at det blir oppnådd unøyaktige seismikk-data. Ingen av disse alternativer er naturligvis akseptable. Det er derfor høyst ønskelig å ha et pålitelig flottørsystem for bruk ved marine seismiske under-søkelser, med funksjoner som ikke påvirkes av luftlekkasjer.

I henhold til den tidligere kjente teknikk er det typisk å slepe luftkanon-undergruppen og flottørsystemet fra et slepepunkt plassert på linje med luftkanon-undergruppen, ved hjelp av det som vanligvis er betegnet som en "slangebunt"

("hose bundle"). Den ene ende av slangebunten er forbundet med slepepunktet, og den andre er anbrakt på fartøyets dekk. Slangebunten blir trukket av en stålkabel som er festet til denne på et passende sted mellom slepepunktet og fartøyet. Trekkraften i stålkabelen overføres til slangebunten ved festepunktet, hvilket gjør at dette er et svakt punkt i systemet, og derfor sårbart for oppsprekking og brudd.

En typisk slangebunt inneholder en gjennomgående luft-slange i midten for å føre høytrykksluf t til luf tkanon-undergruppen. Slangen er omviklet av ett eller flere lag av elektriske ledninger for å bære elektriske signaler mellom luftkanonene og sensorene på den ene side, og kontrollinstru-menter anbrakt på fartøyet på den annen side. På grunn av de store bøyekrefter som virker på slangebunten i festepunktet foreligger det tendens til beskadigelse av luftslangen og de elektriske ledninger. Det er derfor ønskelig å slepe luftkanon -undergruppen på en slik måte at slangebunten ikke blir skadet.

Når undergruppen slepes fra slepepunktet som er plassert på undergruppen eller som ligger i det vesentlige på linje

med denne, blir en meget liten eller ingen slepekraft utøvet på flottørinnretningen, hvilket gjør at denne blir fri til å bevege seg i sideveis retning. Under operasjon er luftkanon-undergruppen flere meter (4,5-6 meter) under vannflaten, mens

flottørinnretningen befinner seg i vannflaten. Havbølger er på overflaten vanligvis meget sterkere enn på 5-6 meter under overflaten, og bevirker at flottørinnretningen får en fiske-halelignende bevegelse (dvs. bevirker at den beveger seg på en slangeaktig måte) , hvilket i sin tur fører til at også luf tkanon-undergruppen beveger seg på samme måte. Også slik bevegelse av luftkanon-undergruppen forstyrrer den relative posisjonering av de individuelle luftkanoner i undergruppen, hvilket forvrenger karakteristikkene for den totale trykkpuls. Det er derfor meget ønskelig å slepe luftkanon-undergruppen og flottørinnretningen som helhet på en måte som søker å holde både flottørinnretningen og luftkanon-undergruppen på en rett linje når en slik enhet slepes bak et fartøy. Det er også meget ønskelig å slepe luftkanon-undergruppen på en måte som ikke krever sleping ved hjelp av en slangebunt. Et slikt system vil kreve en meget enklere og mindre kostbar slangebuntkonstruksjon, og forbedrer den totale pålitelighet i systemet.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot de foran omtalte problemer, og tilveiebringer en luftkanon-undergruppe/- flottøranordning (det seismiske kildesystem) som anvender en flottørinnretning som er i det vesentlige upåvirket av luftlekkasjer, og som slepes på en måte som virker til å holde både flottørinnretningen og luftkanon-undergruppen på en horisontalt rettlinjet posisjon uten å medføre vesentlig strekkraft på slangebunten.

Det beskrives her et seismisk kildesystem for anvendelse ved marine seismiske undersøkelser. Systemet omfatter en

trykkpulskilde som er bevegelig eller svingbart forbundet med en flottørinnretning ved hjelp av et flertall ledd. Flottør-innretningen inneholder en seriekobling av et flertall kamre. Kamrene holdes i enveis fluid-kommunikasjon med hverandre ved hjelp av enveis-ventiler installert mellom tilstøtende kamre. Trykkluft blir kontinuerlig tilført et endekammer i rekken,

hvorfra luften tilføres til de øvrige kamre gjennom enveis-ventiler.

Oppfinnelsen defineres som et seismisk kildesystem for bruk i marinseismiske undersøkelser, omfattende følgende trekk:

en seismisk senderarray med et antall sendere plassert med innbyrdes avstand fra hverandre, hvor hver sender er innrettet til å danne en trykkpuls i en vannmasse som respons på en tilførsel av trykksatt fluid; en langstrakt flottørinnretning med en fremre neseseksjon og med den seismiske senderarray innrettet til å anbringes hengende fra flottørinnretningen under vannflaten når den er plassert i vannmassen; trykksatte fluidtilførselsmidler innrettet for tilførsel av et trykksatt fluid til senderne; og midler for feste av en taueline til den fremre neseseksjonen av flottørinnretningen for tauing av flottørinnretningen og senderarrayen bak et fartøy, hvor det nye og karakteriserende trekk utgjøres ved: at flottørinnretningen har et antall lufttette kamre anordnet i serie og koblet sammen ved enveisventiler på en måte som tillater fluid under trykk tilført et første av kamrene å passere fra det første kammeret til de øvrige kamre, og

at de trykksatte fluidtilførselsmidlene for tilførsel av et trykksatt fluid til senderne også er innrettet til å forsyne et trykksatt fluid under et lavere trykk til det første kammeret.

Det seismiske kildesystem anbringes i vann og slepes bak et fartøy fra et slepepunkt på flottørinnretningen, som befinner seg nær eller over vannflaten. Når det seismiske kildesystem slepes bak et fartøy i vann, holder flottørinn-retningen og slepearrangementet trykkpulskiIden på en nær konstant dybde under vannflaten og i en nær horisontalt rettlinjet posisjon eller stilling.

Eksempler på de mer viktige trekk ved oppfinnelsen er således her oppsummert temmelig generelt, slik at den detal-jerte beskrivelse som følger kan bli bedre forstått, og for at de nye bidrag til teknikken kan bli bedre vurdert. Det foreligger selvsagt ytterligere trekk ved oppfinnelsen som også skal beskrives i det følgende, og som er gjenstand for ledsagende patentkrav.

For en detaljert forståelse av denne oppfinnelse henvises det til den følgende nærmere beskrivelse av den fore-trukne utførelse, sett i sammenheng med de ledsagende tegninger, hvor like elementer er forsynt med like henvis-ningstall, og hvor: fig. 1 viser et delvis tverrsnitt av den kontinuerlig

fylte flottørinnretning,

fig. 2 viser et tverrsnitt av et kammer i flottørinnret-ningen på fig. 1,

fig.3viser i oppriss en anordning av luf tkanon-undergruppe og flottørinnretning som slepes bak et fartøy i vann, i henhold til foreliggende oppfinnelse, og

fig. 4 viser i planriss anordningen av luftkanon-undergruppe og flottørinnretning under slep bak et far-tøy i vann, i henhold til denne oppfinnelse.

Fig. 1 viser en flottørinnretning som inneholder en seriekobling av flere luft-tette kamre for å oppta et fluid under trykk, vanligvis luft. Kamrene er tettsluttende adskilt fra hverandre ved hjelp av skilleplater. En separat enveis-ventil med lav trykkterskel er anordnet for hvert kammer, for å føre luft fra en felles luftkilde fra det første kammer til det siste kammer bare i én retning, og hindrer at luft strømmer mellom kamrene i den motsatte retning.

Den flottørinnretning som er vist på fig. 1 har form av en kontinuerlig fylt bøye 10, som inneholder en seriekobling av tre kamre 12a-c. Selv om fig. 1 viser tre kamre, vil det aktuelle antall, diameteren og lengden av kamrene avhenge av den spesielle anvendelse som flottørinnretningen er konstruert for.

En skilleplate 18a forsegler utsiden av det første kammer 12a, mens skilleplater 18b og 18c på tettsluttende måte adskiller tilstøtende kamre 12a og 12b, henholdsvis kammer 12b fra kammer 12c. Den ytre ende av det siste kammer12c kan være åpen eller lukket, men i begge tilfeller er det tettsluttende forbundet med enden 21 av en nesedel 20. En separat enveis-ventil blant en gruppe ventiler 22a-c som har en forholdsvis lav terskel (omkring 2,3 kPa) er tettsluttende anbrakt i hver skilleplate på en slik måte at luft kan strømme inn i hvert kammer bare i retningen fra det første til det siste kammer, idet enhver luftstrømning i den motsatte retning er forhindret. I konstruksjonen på fig. 1 kan luft strømme bare i den retning som er indikert med pilen 24.

Konstruksjonen av de individuelle kamre skal nå beskrives mer i detalj under henvisning til fig. 2, som viser tverrsnittet av et typisk luftkammer, så som kammeret12b. Luftkammeret 12b er laget ved å sammenføye sylindriske deler 40 og 41 ved hjelp av et slange-element 42. Delene 40 og 41 omfatter riller 43 og 45 på sine respektive ytre overflater. Den ene ende av slangen 42 er tettsluttende anbrakt over rillene 43 på sylinderdelen 40, og den andre enden over rillene 45 på sylinderdelen 41 for å danne et lufttett kammer12b.Klammere 46 og 47 kan monteres rundt slangen over rillene for positivt å låse slangen 42 til sylinderdelene 40 og 41. Klammere 48 og 49 er anordnet på de respektive sylinderdeler 40 og 41 for bevegbare eller svingbar befes-tigelse av ledd 42 (fig. 3) til disse. Sylinderdelene 40 og 41 samt skilleplatene 18b og 18c er fortrinnsvis laget av metall, og er sterke nok til å bære vekten av luftkanon-undergruppen 50 (fig. 3). Som bemerket tidligere er det installert enveis-ventiler 22b-22c i skilleplatene 18b resp. 18c, hvilket tillater luft å strømme fra kammeret 12a til 12b, og fra kammeret 12b til 12c, men ikke i den motsatte retning. På denne måte kan ethvert antall luft-tette kamre 12 settes sammen i rekke eller serie.

Det henvises nå igjen til fig. 1. Når flottørinnret-ningen 10 brukes til å holde en luftkanon-undergruppe på en konstant dybde under vannflaten, forefinnes det på fartøyet en luftkilde (ikke vist) hvorfra luft under høyt trykk til-føres hver luftkanon. Den samme luftkilde benyttes til kontinuerlig å levere luft til flottørinnretningen 10 gjennom en slange 26. Høytrykksluften blir først levert til en reguleringsventil 28, som nedtrapper og opprettholder lufttrykket på sin utgangsende ved et forutbestemt lavt trykk-nivå, omkring 70 kPa. Lavtrykksluften leveres fra reguleringsventilen til det første kammer 12a gjennom enveis- ventilen 22a plassert i den første skilleplate 18a, gjennom en slange 32. Reguleringsventilen 28, slangen 32 og even-tuelle andre elementer som er nødvendige for å tilføre luft til flottørinnretningen 10, kan lett plasseres i en sylind-risk seksjon 29 som er festet til det første kammer12b.

Som bemerket tidligere blir lavtrykksluft levert til det første kammer 12a gjennom enveis-ventilen 22a for å fylle flottørinnretningen 10 med luft. Når trykket i det første kammer 12a bygges opp til et nivå som er høyere enn terskel-trykket for den annen enveis-ventil 22b, installert i den annen skilleplate 18b mellom det første og det annet kammer, åpnes enveis-ventilen 22b og tillater at luften strømmer fra det første kammer 12a til det annet kammer 12b. Denne prosess fortsetter inntil alle enveis-ventilene 22a-c er åpnet. Hvert kammer mottar kontinuerlig luft inntil trykkdifferansen mellom foregående og etterfølgende kammer er lik eller mindre enn enveis-ventilens terskeltrykk. Dermed fylles hvert kammer med luft til omkring 70 kPa. Når først luft har kommet inn i et kammer, vil enveis-ventilen ikke tillate at noe luft strømmer fra kammeret til det foregående kammer. Enveis-ventilen mellom hvert par av tilstøtende kamre forblir lukket så lenge lufttrykket i det etterfølgende kammer i rekken ikke faller under trykket i det foregående kammer med mer enn tilsvarende terskelen for den enveis-ventil som er montert mellom disse, hvilket er omkring 2,3 kPa. Enveis-ventilen 22b vil f.eks. ikke bli åpnet hvis ikke trykket i kammeret 12a overskrider trykket i kammeret 12b med mer enn 2,3 kPa. På lignende måte vil enveis-ventilen 22a forbli åpen så lenge trykkdifferansen mellom reguleringsventilen og det første kammer 12a forblir lavere enn terskel-nivået for enveis-ventilen 22a.

Fig.3og 4 viser henholdsvis i oppriss og planriss den flottørinnretning som er vist på fig. l og en luftkanon-undergruppe 50, idet en slik anordning slepes bak et fartøy 104. Anvendelsen av flottørinnretningen med luftkanon-undergruppen og slepe-arrangementet for denne skal nå beskrives under henvisning til fig. 3 og 4. Luftkanon-undergruppen 50 inneholder et antall luftkanon-seksjoner, nemlig seksjoner I til M, som hver inneholder en eller flere luftkanoner 52.

Høytrykksluft vanligvis ved flere tusen kPa, tilføres fra en luftkilde plassert på fartøyet, til undergruppen 50 gjennom en slangebunt 80, som er forbundet med undergruppen ved en inngangsport 54, som på sin side er forbundet med et rør sammensatt av seriekoblede seksjoner 55-58. Luft til hver luftkanon mates inn fra seksjonene 55-58. Den siste luftrør-seksjon 58 er forbundet med en stengeventil 70, som på sin side er forbundet med reguleringsventilen 28 gjennom slangen 26. På denne måte kan det benyttes en felles luftkilde til å levere høytrykksluft til luftkanonene 52, og lavtrykksluft til flottørinnretningen 10. Flottørinnretningen 10 er svingbart forbundet med luftkanon-undergruppen 50 gjennom ledd 72a-n. Den ene ende av hvert ledd i leddgruppen 72a-n er dreibart forbundet med flottørinnretningen 10 på et passende sted, så som ved klammere 48 o.l., mens den andre enden er dreibart forbundet med luftkanon-undergruppen 50 på et passende sted, så som ved klammere 48a. Et ledd 82 forbinder svingbart nesedelen eller neseseksjonen 20 med luftkanon-undergruppen ved dreiepunkter 83 resp. 84.

Under marine seismiske undersøkelser blir luftkanon-undergruppen 50 og flottørinnretningen 10 som vist på fig. 3, plassert i vannet, vanligvis sjøen, og slepes bak et fartøy, så som et fartøy 104. Som omtalt ovenfor, blir luftkanon-undergruppen normalt anvendt kontinuerlig i flere dager om gangen. Hvis det oppstår en mindre luftlekkasje i et luftkammer, f.eks. 12c, vil lufttrykket i dette begynne å falle, hvilket avstedkommer en trykkdifferanse mellom kamrene 12b og

12c, som overskrider enveis-ventilens terskeltrykk. Enveis-ventilen 22c mellom kamrene 12b og 12c vil så bli åpnet, og tillater at luft strømmer fra kammeret 12b til kammeret 12c. På et eller annet punkt, når trykket i kammeret 12b er blitt tilstrekkelig lavt, vil luft fra kammeret 12a begynne å

strømme inn i kammeret 12b, hvilket reduserer trykket i kammeret12a. Til slutt vil luft fra reguleringsventilen 26 bli levert til luftkamrene 12a-12c. På denne måte vil hvert kammer fortsette å motta luft som det måtte ha tapt som følge av en luftlekkasje. Når en vedvarende luftlekkasje utvikler seg i et kammer, vil alle kamre som er anbrakt mellom

lekkasjekammeret og det første kammer, fortsette å motta luft

fra regulatoren 28, og derved opprettholde det ønskede trykk. Bare større luftlekkasjer i et av luftkamrene 12a-c, hvilket forekommer meget sjelden, kan nødvendiggjøre inntrekning av flottørinnretningen 10 på fartøyet for reparasjon eller utskiftning. Således vil oppdriftsegenskapene for den kontinuerlig fylte flottørinnretning 10 være i det vesentlige upåvirket av luftlekkasjer som kan utvikle seg under operasjon.

Under henvisning til fig. 3 og 4 fremgår det at en slangebunt 80 vanligvis anbringes på en trommel på fartøyet104, og har den ene ende forbundet med undergruppens inngangsport 54. Kjedeledd 88 forbinder slangebunten 80 med en klemme 86 og nesedelen 20. En stålkabel 100 er festet til fartøyet 104 med den ene ende og til et oter-brett 94 med den andre enden. En kasteblokk 98 er installert på stålkabelen100på et passende sted. En trekkekabel 93 forbinder et slepepunkt 99 på nesedelen 20 på flottørinnretningen10med kasteblokken 98. For å holde slangebunten i stilling og hindre at denne kommer i forviklinger med andre elementer, er den forbundet med trekkekabelen 93 på ett eller flere passende steder ved hjelp av kabler 97, 97a og 97b. Slange-buntsegmentet 80b er laget tilstrekkelig langt til å sikre at det ikke utøves noen nevneverdig strekk-kraft på slangebunten80når det seismiske kildesystem slepes ved hjelp av kabelen 93.

Under operasjon sleper fartøyet bak seg det nevnte oterbrett 94. Oterbrettet 94 er slik konstruert at vann passerer gjennom dette, og skyver det i retningen av pilene 95, hvilket er i det vesentlige vinkelrett på fartøyets bevegelseslinje. Kabelen 93 trekker luftkanon-undergruppen og flottørinnretningen fra slepepunktet 99 på nesedelen 20. Når anordningen eller enheten av luftkanon-gruppen og flottørinnretningen trekkes fra slepepunktet 99, blir trekk-kraften utøvet i slepepunktet 99, hvor den splittes i hoved-sak til to komponenter T1og T2. Kraften T1 virker på flottørinnretningen, mens kraften T2virker på luftkanon-undergruppen gjennom leddet 82. Når fartøyet er i bevegelse, trekker kabelen 93 luftkanon-undergruppen og flottør-innretningen sammen, og holder både flottørinnretningen og luftkanon-undergruppen 2 0 i det vesentlige i posisjoner på en rett linje. Slepepunktet 99 forblir alltid foran frontenden 54 av luftkanon-undergruppen. Leddet 82 opprettholder den relative posisjon mellom nesedelen 20 og punktet 83, hvilket sikrer at leddene 72a-n opprettholder nær vertikale stillinger, og holder en konstant avstand mellom flottør-innretningen og luftkanon-underguppen.

I henhold til foreliggende oppfinnelse blir således anordningen av flottørinnretning og luftkanon-undergruppe slept fra et slepepunkt 99 som ligger ved eller nær vannflaten. Slepepunktet 99 ligger alltid lengre frem enn frontenden 54 av luftkanon-undergruppen. En tilstrekkelig slepekraft blir samtidig utøvet både på flottørinnretningen og på luf tkanon-undergruppen for å trekke hver av disse på en rettlinjet måte.

Den foregående beskrivelse er rettet mot en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen, med sikte på illustrasjon og forklaring. Det er imidlertid klart for en fagmann på området at det er mulig å foreta mange modifikasjoner og endringer i den ovenfor angitte utførelsesform, uten å komme utenom rammen og grunntanken for oppfinnelsen. De følgende patentkrav er ment å skulle tolkes slik at de omfatter alle slike modifikasjoner og endringer.

Claims (15)

1. Seismisk kildesystem for bruk i marinseismiske undersø-kelser, omfattende følgende trekk: en seismisk senderarray (50) med et antall sendere (52) plassert med innbyrdes avstand fra hverandre, hvor hver sender er innrettet til å danne en trykkpuls i en vannmasse som respons på en tilførsel av trykksatt fluid; en langstrakt flottørinnretning (10) med en neseseksjon (20) og med den seismiske senderarray innrettet til å anbringes hengende fra flottørinnretningen under vannflaten når den er plassert i vannmassen; trykksatte fluidtilførselsmidler (80, 26) innrettet for tilførsel av et trykksatt fluid til senderne; og midler (99) for feste av en taueline til neseseksjonen (20) av flottørinnretningen for tauing av flottørinnretningen og senderarrayen bak et fartøy, karakterisert vedat flottørinnretningen har et antall lufttette kamre (12a-c) anordnet i serie og koblet sammen ved enveisventiler (22a-c) på en måte som tillater fluid under trykk tilført et første av kamrene (12a) å passere fra det første kammeret til de øvrige kamre, og at de trykksatte fluidtilførselsmidlene for tilførsel av et trykksatt fluid til senderne også er innrettet til å forsyne et trykksatt fluid under et lavere trykk til det første kammeret (12a).

2. Seismisk kildesystem ifølge krav l, hvor neseseksjonen (2 0) og en ende av den seismiske senderarrayen (50) er forbundet med hverandre på en slik måte at når det seismiske kildesystemet taues etter neseseksjonen i vannet, forblir neseseksjonen på flyteinnretningen foran den ene enden av den seismiske senderarrayen.

3. Seismisk kildesystem ifølge krav l eller 2, hvor den seismiske senderarrayen er koblet til flyteinnretningen på en slik måte at når systemet er satt ut i vannmassene henger arrayen i en forhåndsbestemt dybde under flyteinnretningen.

4. Seismisk kildesystem ifølge krav 3, hvor f lyteinnretningen er koblet til arrayen ved et antall adskilte punkt (48a).

5. Seismisk kildesystem ifølge krav 4, hvor de adskilte tilkoblingspunktene er svingbare forbindelser (48a).

6. Seismisk kildesystem ifølge et av kravene 3 til 5, hvor arrayen er opphengt slik at når den er i bruk befinner seg på en konstant dybde under vannflaten og også i en horisontal rettlinjet posisjon.

7. Seismisk kildesystem ifølge et av de foregående krav, hvor arrayen henger fra en ramme (55-58, 72) .

8. Seismisk kildesystem ifølge et av de foregående krav, hvor tilførselsmidlene (26) er koblet til det første kammer (12a) ved midler (28) for å omdanne fluidtrykket til et lavere fluidtrykk.

9. Seismisk kildesystem ifølge krav 8, hvor omdanningsmidlene er en reguleringsventil (28).

10. Seismisk kildesystem ifølge krav 8 eller 9, hvor omdanningsmidlene er koblet til det første kammeret ved en enveisventil (22a).

11. Seismisk kildesystem ifølge et av de foregående krav, hvor kammeret i den ene enden av rekken er det første kammeret (12a) og det siste kammeret (12c) i rekken er forbundet med neseseksjonen (20).

12. Seismisk kildesystem ifølge et av de foregående krav, hvor en slangebunt (80) er forbundet med den seismiske senderarrayen for den trykksatte fluidtilførselen.

13. Seismisk kildesystem ifølge krav 12, hvor slangebunten er holdt oppe av flyteinnretningen.

14. Seismisk kildesystem ifølge et av de foregående krav i kombinasjon med en taueline (93) forbundet med neseseksjonen (20) av f lyteinnretningen for tauing av det seismiske kildesystemet.

15. Seismisk kildesystem ifølge et av de foregående krav, hvor senderne er luftkanoner og fluidet er luft.