NO303233B1

NO303233B1 - Apparat og fremgangsmÕte for vµskeuttak fra tremasse

Info

Publication number: NO303233B1
Application number: NO923224A
Authority: NO
Inventors: Reijo Salminen
Original assignee: Reijo Salminen
Priority date: 1991-08-21
Filing date: 1992-08-18
Publication date: 1998-06-15
Also published as: EP0662170A1; ATE180025T1; CA2076115A1; US5482594A; NO923224D0; CA2076115C; FI923610A0; NO923224L; EP0662170B1; WO1993004233A1; BR9203309A; AR246324A1; SE9202396D0; SE515753C2; DE69229184D1; SE9202396L; FI109547B; FI923610A; AU2407092A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en anordning for å gjennomføre væskefortrengning i tremasse, slik det nærmere fremgår av ingressen til de etterfølgende selvstendige krav.

Således vedrører den et apparat og en metode for fjerning av væske fra masse fra tre og spesielt et slikt apparat som er tilpasset til avvanning og/eller vasking av masse fra tre eller lignende materiell, og fortrinnsvis både avvanning og vasking.

I cellulose- og papirindustrien forekommer i hovedsak tre vanlige metoder for å avstedkomme avvanning og/eller vasking. En metode benytter en tromme med perforert sylindrisk mantel som roterer delvis nedsenkt i et massebad. Et undertrykk anbringes inne i trommen, slik at massen fester seg ved sylinderens ytre når den roterer i massen. Da masselageret på sylinderen løftes opp av massebadet, skjer først en avvanning gjennom at vann fra massen trekkes inn i sylinderen. I neste trinn av massens ferd oppover på sylinderen bringes vaskevann å det avvannende masselagret for å få til stand en fortrengningsvask. Innen det avvannede og vaskede masselageret igjen roterer ned i massebadet fjernes det fra sylinderen med en sjaber eller noe lignende. I noen tilfeller er trommen innestengt i et trykkammer. Av praktiske grunner er trykkforskjellen hos avvannings-/vaskingsapparater av trommetypen i området fire til ti PSI (0,28-0,7 bar)

En annen metode er å bruke et perforert transportbånd som kontinuerlig rører seg fremover og på vilket massesuspensjon bringes. Transportbåndet bærer massen over en rekke sugekasser, som frembringer et undertrykk under båndet og gjennom dette en trykkdifferanse over transportbåndet som først får til avvanning og senere vasking når vann bringes over masselagret. Med dette funksjonsprinsippet begrenses trykkforskjellen som kan anbringes over masselaget av friksjonskraften som oppstår mellom det bevegelige båndet og støttekonstruksjonen under båndet. Trykkforskjellen i apparater av denne typen er normalt begrenset til 2-3 PSI (0,14-0,21 bar)

En tredje avvannings-/vaskeprinsipp er å føre massen mellom et øvre og et nedre perforert bånd som blir trykket mot hverandre for å presse vannet ut av massen. Derette blandes massen med en vaskeveske og trykkoperasjonen gjennomføres igjen for å bli kvitt overflødig veske. Dette gjennomføres i flere omganger til ønsket avvanning og vasking har blitt oppnåd.

Så vidt søkeren har kjennskap til, fungerer alle kommersielt brukte avvannings-/vaskesystem med trykkforskjeller i området 2 til 10 PSI (0,14-0,7 bar) og ikke høyere. Som blir klargjort nedenfor er i foreliggende oppfinnelse trykkforskjellen betydelig høyere, helt opp til 300 PSI (21 bar) eller høyere.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte og en anordning av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av karakteristikken i de etterfølgende selvstendige krav.

Apparatet har en bordansammenstilling med en perforert støtteflate for mottagning av massen og som holder massesuspensjonen i behandlingsonen ovenfor støtteflaten. Støtteflaten er konstruert for å ta opp trykket i det ovenfor nevnte trykkammeret.

Apparatet inneholder utrustning for å mate inn en trykksatt porsjon masse i trykkammeret og bre ut den til et lag som av innesluttningsmekanismen i behandlinssonen holdes stasjonert i forholdet til støtteflaten. Bordsammenstillingen avgrenser et trykkdifferansebord under støtteyten.

Apparatet inneholder annordninger for at på et behersket sett oppnå en ønsket trykkforskjell mellom trykkdifferenskammeret og trykkammeret som begrenses av trykkbeholderen samtidig som trykket opprettsholds i trykkbeholderen. Dette eier rom med massasuspensjon på behandlingsflaten, slik at veske flyter fra massen ned til trykkdifferenskammeret. Annordningen for regulering av trykkforskjellen er også tilpasset for å redusere trykkforskjellen på et behersket sett.

Apparatet inneholder annordninger for å fjerne massesuspensjon etter at veske har blitt fjernet og etter at trykkforskjellen har blitt redusert samtidig som trykket i trykkammeret har blitt opprettholdt.

Det er ønskelig, at trykkammeret strekker seg både over og under det nevnte bordsammenstilling og enda mer ønskelig at hele bordansamlinget befinner seg inne i trykkammeret. Bordansammenstilling har også en innslutningsmekanisme rundt behandlingsonen.

I den fremførte utførelsen består bordansammenstill ingen av en bordenhet som har øvre og nedre plater som avgrenser trykkdifferenskammeret. Ytterliggere inneholder bordansammenstill ingen et støtteelement mellom øvre og nedre del av platene som absorberer kompresjonstrykket som kommer av trykket i trykkammeret. I det fremførte forfarrendet deler kompressionsstøtteelementene opp trykkdifferenskammeret i mindre deler.

Innslutningsmekanismen består av en ramme som strekker seg rundt behandlingssonen for å inneslutte massasuspensjonen. I den forelagte utførelsen er i det minste en del av innslutningsrammen flyttbar mellom første posisjon ved den perforerte støtteyten, der den inneholder massesjiktet, og en andre posisjon der en del av innsluttningsrammen er flyttet bort fra støtteflaten. Utstyret finnes også for å kunne flytte innslutningsrammen mellom første og andre lag.

I den ovennevnte formen inneholder videre støtteflaten og fjerningsanordningen et perforert transportbånd som består av transportbånd og driftsmaskineri, som flytter båndet i forhold til behandlingssonen.

Et ytterligere kjennetegn for oppfinnelsen er, at det i trykkammeret finnes en kontaktplate som kan bevege seg fra det den øvre delen ovenfor behandlingsområdet og ned til et kontaktnivå der kontaktplaten presses mot massesuspensjonen for å øke veskefjerningen. I kontaktplaten finnes ytterligere åpninger ned til behandlingssonen. Apparatet inneholder videre utstyr for å tilføre vaskeveske til trykkammer og ut på kontaktplaten, der vaskevesken passerer gjennom kontaktsplatens hull og inn i masselaget.

Fortrinnsvis har kontaktplaten et flertall gjennomgående hull fordelt over kontaktplaten. Kontaktplaten har en nedre kontaktflate som skapes av et flertall fordypninger begrenset av hellende vegger som slutter nedover og utover fra kontaktplatens åpninger.

En form av fordypninger i kontaktplaten utgjøres av

spor langs flere av kontaktplatens åpninger.

Et annet kjennetegn for denne oppfinnelsen er at anordningen for å oppnå trykkforskjell utgjør flere rør som er koblet til trykkdifferenskammerete. Anordningen inneholder også en utjevningsventil som fungerer slik at den på en selektiv måte forener trykkdifferenskammere med trykkammere. En trykkreduksjonsventil forener rørene med et lavtrykksområde slik at man kan oppnå lavtrykk i trykkdifferenskammeret.

I ovennevnte form består røranordnlngen av flere rør som hver og en har en trykkreduksjonsventil. På denne måten oppnår man at den utskilte væsken fra massesjiktet blir ledet gjennom et eller flere rør selektivt.

For at det skal være mulig å resirkulere vaskevæsken

er minst et av rørene koblet til en væskeoppsamler. En resirkulasjonslinje transporterer resirkulert væske fra væskeoppsamleren til trykkbeholderen. Denne resirkulerte væsken kan brukes som vaskevæske for masselaget.

Trykkbeholderen har en anslutning for fersk væske slik at man kan tilføre ren vaskevæske, og for å fjerne noe av den væsken som har kommet fra masselaget har trykkbeholderen en tømmingsanretning. Løsningen som er nevnte over har også flere rør som fører væske fra masselaget til repektive oppsamlingssone. I tillegg bør man ha flere resirkulasjonslinjer som leder oppsamlet væske til en trykkbeholder for å brukes som vaskevæske i etter på hverandre følgende vaskesykluser.

Et videre kjennetegn er en anordning for fjerning av masselaget fra trykkammeret. Denne består av en gang med et innløp som tar i mot massen fra transportbåndet. Utmatningsgangen er dimensjonert og utformet for å ta i mot masselaget på en slik måte at gangen stort sett tiltettes.

Gangen leder til et lavtrykksområde utenfor trykkammeret. Utmatningsanordningen innehåller videre en kontrollerbar utmatningsventil hvor massen mates ut fra lavtrykksonen.

Utmatningsanordningen inneholder videre en ventil som retter trykksatt veske mot massalaget når dette mates ut gjennom utmatningsgangen for å transportere massen gjennom utmatningsventilen. I løsningen over rettes den trykksatte vesken fra trykkameret gjennom utløpsventilen for å virke mot massematten.

I denne oppfinnelsen er trykkforskjellen lempligst større enn 10 PSI, da heller 20 PSI og aller helst mellom 50-100 PSI (3,5-7 bar) I visse tilfeller kan det være fordelaktig å gå til enda høyere trykk som 300-500 PSI (21-35 bar). Dette kan for eksempel gjelde dersom massen allerede er behandlet ved et høyere trykk som 300-500 PSI. Veskefjerningen utføres også helst ved en høyere temperatur. Denne avhenger av den temperatur vesken vanligvis kan høyes til ved arbeidstrykket.

Massesuspensjonen føres ved oven nevnte løsning

inn i et trykkammer og bres ut til et lag over behandlingsflaten. Mens massesjiktet er stasjonert i behandlingssonen byges det opp en trykkforskjell over massesuspensjonen for å oppnå veskefjerning. Deretter minskes trykkforskjellen (helst til 0) hvorpå massen fjernes.

Oppfinnelsens øvrige kjennetegn fremgår av følgende detaljerte beskrivelse. Fig.l er sett fra siden, delvis som et snitt, som viser første utførelsesform av oppfinnelsen. Fig.2 er et tverrsnitt tatt langs linje 2-2 i figur 1 i avvanningssonen av apparatets første utførelsesform.

Fig.3 er et tverrsnitt tatt langs linje 3-3 i

fig.l ved apparatets vaskesone.

Fig.4 og 5 er bege sett fra siden, som fig.l, men

de viser to hoveddeler av oppfinnelsens apparat som er

adskilt og klare til å bli sammensatt.

Fig.6 er et isometrisk bilde som viser en del av transport- og trykkdifferensbordet i denne oppf innelse. Fig.7 er lik fig.l, men viser en annen utførelse av oppf innelsen. Fig.8 er lik fig.3, og viser en tredje utførelse av oppfinnelsen. Fig.9 viser en modifisert form av oppfinnelsens transportbånd. Fig.10 er et bilde, delvis et snitt, og viser en fjerde utførelse av oppfinnelsen.

Fig.11 er et snitt langs linjen 11-11 i fig.10.

Fig.12 er kun trykkbeholder sett ovenifra i henhold til den fjerde utførelse i fig.10, og som viser forskjellige plasser for hul1tagningene. Fig.13 er et bilde av trykkbeholderen i fig. 12 og som viser ytterligere røranslutninger. Fig.14 er et sidebilde som kun viser innløpskassen og innløpsrørsystemet som tillfører masse i den fjerde utførelsen. Fig.15 er sett fra enden av innløpskassen og innløpsrør-systemet i fig.14.

Fig.16 er sett ovenifra.

Fig.17 er et tverrsnitt som viser en del av bordenheten og øverste delen av et av de rør som den er forbundet med. Fig.18 er et plan sett ovenifra og som kun viser resirkuleringsrørene i den fjerde utførelsen. Fig.19 er et endebilde av rørene i fig.18 tatt ved linje 19-19 i fig.18. Fig.20 er et sidebilde av rørene i fig.18 tatt langs linje 20-20. Fig.21 er et perspektiv av en del av kontaktplaten i den fjerde utførelsen. Fig.22 er en noe skjematisk plan over veskeresirkulasjonssystemet i den fjerde utførelsen. Fig.23 er en skjematisk tegning, delvis grafisk, som viser hvorledes resirkulasjonen skjer i den fjerde utførelsen. Fig.24 er et sideperspektiv som viser masseutmatningssystemet i den fjerde utføreslen. Fig.25 er et bilde ovenifra som viser utmatningssystemet i fig.27. Fig.26 er et isometrisk bilde av utmatningssystemet som er vist i fig.24 og 25.

Fig.27 er et isometrisk bilde av transportbåndet i

den fjerde utførelsen og som også viser valsene som benyttes.

Fig.28 er et tverrsnitt av kontaktplaten.

Man vil få en klarere forståelse av oppfinnelsen gjennom først å beskrive noe kortfattet apparatets kovedkomponenter i henhold til den første utførelsen av denne oppfinnelse og deretter gi en generell funksjonsbeskrivelse. Etter dette følger en mer detaljert beskrivelse av den første utførelse og ytterligere detaljer om dens funksjoner. Deretter følger beskrivelser av de andre utførelser.

Apparatet 10 (se fig.l) i denne oppfinnelse inneholder en trykkbeholder 12 som holdes trykksatt hele tiden som apparatet 10 er i funksjon. Beholder 12 har en fremre ende 14 og en bakre ende 16 og videre i sin fremre halvdel en avvanningssone 18 og i sin bakre halvdel en vaskesone 20. Ved avvanningssonen 18 finnes en innløpskasse 22 som er montert over trykkbeholder 12 som inneholder massesuspensjon som skal leveres til avvanningssonen 18. I bakre del av trykkbeholderen 12 finnes det et vanninntak 24 som tilfører vaskesonen 20 vaskevann. Det finnes også en trykksettningsanordning 21 gjennom hvilken et trykksatt gassformig medium (f.eks luft, damp eller en kombinasjon av disse) kan tilføres beholder 12 fra en trykkilde.

Man kan betrakte apparat 10 som delt i to hovedfunksjonsdeler som i samarbeide med hverandre får til oppfinnelsens hovedfunksjoner. For det første finnes det et bord 26 for transport og oppnåelse av trykkforskjell, og for det andre en innelukkingsramme 28. Funksjonsmessig kan man anse at bordenheten 26 og innelukkingsrammen 28 danner bordsammenstillingen 29. Transport- og trykkforskjellsbordet 28 kommer for enkelthets skyld for å kalles bordenhet 26.

Bordenheten 26 består av et endeløst perforert transportbånd 30, som føres rundt fremre og bakre vendevalser 32 og 34. Bordenheten inneholder også en støttestruktur 36 som består av to langsgående rørformede sidebjelker venstre 38 og høyre 40 mellom hvilke en øvre horisontal perforert plate 42 og en undre uperforert plate 43 (se fig. 6) strekker seg. Disse to plater 42 og 43 strekker seg horisontalt mellom de to sidebjeikene 38 og 40 og er festet til dem, og disse to platene 42 og 43 avgrenser fremre og bakre trykkdifferenskamrene 44 og 45 i denne oppfinnelsen.

Innelukkingsramme 28 har en hovedramme 46 som i følge funksjonen kan inndeles i to deler: den fremre matte-formingsrammedelen 48 og den bakre vaskevannsinnelukkende rammedelen 50. For å forenkle tilvirkning og bruk tilvirkes disse to rammedeler i form av en enkel rammestruktur'46. Denne er montert til et flertall hydrauliske eller pneumatiske løfteanordninger 52, så at rammestrukturen 46 kan løftes til en passende høyde over den øvre strekningen av båndet 30 eller senkes slik at den berører transportbåndet 30 og sidedelene av støttekonstruksjon 36.

Nå følger en kort beskrivelse av oppfinnelsens helhetsfunksjon. Aller først trykksettes beholderen 12 og rammestrukturen 46 senkes ved hjelp av løfteanordningene 52 ned på bordenhet 26. Bordenhet 26 og rammestruktur 46

er arrangert slik at når rammestrukturen 46 er nedsenkt på båndet omslutter den fremre og matteformende rammeseksjon 48 helt, og holder avvanningssonen 18 langs med dens periferi og samtidig omslutter den bakre vaskevanns-innesluttende rammedel 50 helt og holdent avvanningssonen 20 langs med dens periferi.

Rammekonstruksjonen 46 vises i fig.l i sin øvre

posisjon og i fig.2 og 3 i sin nedre posisjon, nedsenket på bordenhet 26. For å innlede apparatets funksjon med inneslutningsrammen 46 i sin lavere posisjon, ledes massesuspensjonen fra innløpskassen 22 ned på den del av båndet som er i avvanningssonen 18 og innelukket av den

fremre og matteformende rammeseksjon 48. Når massesuspensjonens dyp på "båndet i avvanningssonen er tilstrekkelig (f.eks. ca. 1 tomme ( ca. 25mm) eller noe dypere), manøvreres apparatet 10 slik at en trykkforskjell oppstår mellom rommet ovenfor massesuspensjonen ( hvilket er det samme trykket som i trykkbeholder 12) og det fremre kammeret med variabelt trykk 44 og som avgrenses av den fremre delen av de horisontale platene 42 og 43. Denne trykkforskjellen tvinger væsken i suspensjonen på båndet 30 i avvanningssonen 18 ut av massen og ned i den fremre lavtrykkskammeret 44 og videre ned i den venstre rørformede sidebjelken 38 og videre ut. (Den eksakte apparaturen og metoden for hvorledes dette utføres beskrives senere i detalj.)

Samtidig som vesken strømmer fra matten ned til den fremre lavttrykkskammeret 44, strømmer mere massesuspensjon ned på avvanningsflaten 18 til man har oppnåd en ønsket dybde (f.eks mellom 5 og 10 tommer, avhengig av massekonsentrasjonen og massasjiktets ønskede flatevekt og andre driftsbetingelser. ) Når massesuspensjonen i avvanningssone 18 har blitt utsatt for trykkforskjell under et tilstrekkelig tidsrom, så at ønsket vannmengde har blitt fjernet, blir apparat 10 manøvrert på den måte som nedenfor skal beskrives for å utjevne trykket mellom det fremre lavtrykkskammer 44 under massematten 54 og det høyere trykket i hele beholder 12. Når dette er gjort, er den eneste kraft som virker på denne delen av bordet i avvanningssone 18 vekten av massematten 54.

Deretter løftes rammestrukturen 46 så at den underste kanten 56 på rammekonstruksjonen 46 er ovenfor massematten 54 som har blitt til på bånd 30 i avvanningssone 18. Avhengig av en rekke faktorer kommer denne matten etter avvanningen til å ha en konsentrasjon mellom femten (15$) prosent til tjuefem (25$) prosent i den første utførelsesform. (Begrepet "konsentrasjon" som blir benyttet ovenfor er et prosenttall som tilsvarer vektandelen for tørr masse i forhold til

suspensjonens totale vekt. Med andre ord, hvis suspensjonen inneholder 98$ væske, løst fast stoff innebefattet, og bare 2% masse er konsentrasjonen 2%. )

Nå manøvreres bånd 30 slik at det beveger seg bakover

og da føres massematten 54 fra avvanningssonen 18 bakover til vaskesone 20, hvoretter bånd 30 stanses. Deretter senkes rammestrukturen 48 ned, slik at den bakerste rammeseksjon 50 for innelukking av vaskevann omslutter massematten 54 langs med dens periferi. Når dette er gjort manøvreres vanninnløpet 24 på en slik måte at vaskevannet blir ledet til vaskesone 20. Litt mer detaljert beskrevet, skjer dette med et vannfordelingsrør 57 og en perforert fordelingsplate 58, som strekker seg horisontalt over hele bakre rammeseksjon 50 og som plasseres på en liten avstand ovenfor massemattens flate og som også har innesluttede sidevegger.

Vaskevannet fra innløp 24 fordeler seg over denne perforerte plate 50 og faller derretter ned på overflaten av massematten 54 på et sett som forårsaker minst mulig forstyrrelse i massematten.

Samtidig som vaskevannet ledes til vaskesonen 20 tømmes en ny sats massesuspensjon fra innløpskassen 22 til avvanningssone 18 slik som tidligere beskrevet.

Samtidig holdes trykket i beholder 12 over atmosfærisk trykk. Kort etter at vaskevannet har blitt ført til vaskesone 20 og massesuspensjonen til avvanningssone 18, manøvreres apparatet slik at trykket i lavtrykkskammerene 44 og 45 reduseres. Dette vil bli beskrevet mer i detalj senere. (Som tidligere er beskrevet, har denne trykkreduksjon i kammer 44 til følge at veske som finnes i massen i avvanningssone 18 strømmer nedover til fremre lavtrykkskammer 44)

Trykksenkningen i det bakre lavtrykkskammeret 45 får til stand en fortrengningsvasking av den veske som finnes igjen i massematten 54. Nærmere bestemt får det høyere trykket ovenfor overflaten av vaskevannet,

som ligger ovenpå massematten 54 i vaskesone 20, dette lageret av vaskevann til å presses nedover og inn i matten 54 og derved fortrenge vesken som finnes i massematten 54 (vanligvis kalt svartlut) Når svartluts-vesken i sin helhet er fortrengt økes trykket i det bakre lavtrykkskammer 4 5 slik at trykket blir likt som trykket i øvre trykkbeholder 12. Nå har vaskingen av massematten 54 i vaskesone 20 blitt fullført.

Etter at de samtidige vaske- og avvanningsoperasjonene er utført blir transportbåndet 30 kjørt bakover, slik at massematten 54 som er vasket føres til videre behandling, mens den andre massematten som akkurat har blitt formet i avvanningssone 18 blir ført bakover til vaskesonen. Deretter gjentas hele prosessen som beskrevet ovenfor.

Observer at de samtidige avvannings- og

vaskeopperasjonene for de to massemattene 54 i to ulike soner koordineres slik at begge operasjonene tar ca. samme tid. Av denne grunn kan det hende at den avvanning som gjennomføres i avvanningssone 18 reduseres noe slik at det tar like lang tid å forme massematten 54 i avvanningsone 18 som det tar å vaske den tidligere formede massematten 54, som vaskes i vaskesone 20.

Det ville kanskje være praktisk å avvanne massematten 54 i avvanningssonen til 25$ konsentrasjon, men dette tar lengre tid enn å gjennomføre en samtidig vaskeoperasjon. For å optimere tidssamordningen kan det være bedre

å for eksempel forme og avvanne massematten i avvanningssone 18 til kun 20$ konsentrasjon, og la en ytterliggere

avvanning bli gjort i vaskesonen før tilsats av vaskevann.

Her bør man notere at massematten 54 flyttes av båndet 30 kun under de tidsperiodene da trykket over og under massematten 54 er utjevnet, slik at den eneste kraft som presser båndet 30 mot den stasjonære perforerte platen 42 er vekten av massematten 54. På den andre siden kan trykkforskjellen over de to massemattene være relativt stor mens masselaget 54 er i ro. En av begrensningene i tidligere anvendte apparater for avvanning og/eller vasking på et kontinuerlig beveget perforert bånd er at trykkforskjellen ikke kan være så stor derfor at friksjonskraften mellom transportbånd og båndets støtteflate blir så stor at motstandskraften på grunn av friksjon blir for stor for praktisk bruk av apparatet. Denne ulempen gjelder ikke ved bruk av denne oppfinnelsen. Tvert imot begrenses størrelsen av trykkdifferensialet fremst av støttestrukturens evne til å stå imot en slik trykkdifferensiale mens båndet står urørelig, men avhenger også av avvanning- og vaskeoperasjonenes optimale driftsbetingelser. I dag tenker man seg at trykkforskjellen i avvanningssone 18 kunne være i området 50-15o PSI (3,5-10 bar) og muligens så høyt som 300 PSI (21 bar) eller høyere. I vaskesonen 20 tenker man seg at trykkforskjellen over matten kan være 50 til 150 PSI og muligens så høyt som 300 PSI. Disse verdiene kommer til å variere avhengig av videre analyser, på egenskapene til den massen som skal behandles og på øvrige driftsbetingelser. Trykkforskjeller over 300 PSI (21 bar) kunne for eksempel brukes når oppfinnelsen nyttes direkte etter en kontinuerlig koker og massen mates til apparat 10 under fullt kokertrykk.

Innløpskassen 22 er av mer eller mindre konvensjonell konstruksjon. Som vist består innløpskassen 22 av en

beholderkonstruksjon 60 med en øvre innløpsventil 62

og flere lavere utløpsventiler 64. Oppe finnes en sikkerhetsventil 66 og et trykkutjevningsrør 68 som har en øvre åpen ende 70 oppe i tanken og en undre åpen ende 72 som åpner seg inn i kammeret 74 i trykkbeholderen 12 som vi ser i fig.2 leder hver og en av utløpsventilene 64 til to sammenkoblede rørgrener 76, som har horisontalt delte nedre ender 70 som leder til det området som innesluttes av fremre del 48 av innsluttningsrammen 46. Som vist finnes det fire slike utløpsventiler 64 og

totalt åtte rørgrener 76, som gir en riktig fordeling av massesuspensjonen i avvanningssone 18.

Rammekonstruksjonen 46 har en rektangulær form med åpen øvre del og åpen bunn. Nærmere bestemt har den fremre og bakre vegger 80 respektive 82, venstre og høyre vegger 84 respektive 86, og en mellomvegg (som man kan se en del av i fig.88). Man kan lett se at mellomveggen 88 deler rammekonstruksjonen i fremre 48 og bakre 50 rammedeler og danner periferien til avvanningssone 18 og vaskesone 20. Videre kan man se, at alle vegger 80-88 skrår innover. Dette muliggjør at rammen 46 kan løftes oppover uten å forstyrre den formede matten 54. Videre muliggjør dette at den bakre rammedelen 50 kan senkes ned over det allerede ferdig utformede matten uten at mattens kanter ødelegges. Videre er hver vegg 80-88 utstyrt med en undre tettning langsetter hele perifirien, som vist ved 90. Denne tetning kan være av konvensjonell type.

Som neste betraktes bordenheten 26 der båndet 30 inneslutter fremre og bakre endevalser 32 og 34 som er blitt vist tidligere. Ytterligere har den to ledevalser 92 og en styrevals 94. Den

fremre endevalsen 32 kan stilles fremover og bakover med to skruanordninger 96 som er koblet til lagerhusene i begge endene av fremre endevals 32. Begge skruene 96

er utstyrt med regulersylinder eller motor 98 som

befinner seg utenfor trykkbeholder 12. Ettersom dette reguleringsutstyret 96 allerede er velkjent utrustning vil vi ikke gå nærmere inn på disse her. Den bakre endevalsen 34 er en drivvals og drives med en passende hydraulikkmotor. (Denne er ikke vist her.)

I slutten av hver behandl ingssyklus, når den øvre delen

av båndet 30 kjøres bakover, føres den bakerste massematten 54 helt enkelt av båndet over den bakre drivvalsen 34 og faller i et underliggende oppløsningskammer 100.

Når matten 54 forlater båndet ved den bakerste drivvalsen besprutes massematten av et

utspedningsdyseverk 102 mens båndet besprutes av en sjaberdysinnrettning 104. I oppløsningskammer 100 finnes fremre og bakre oppløsningsblandere 106 og 108, som drives av motorer 110 og som rører om i massen og blander den med utspedningsvannet. Massesuspensjonen kan nå tømmes ut gjennom ventil 112 som ligger i

trykkbeholderens fremre ende.

For beskrivelse av transportbåndets støttestruktur 36, henviser vi nå til fig.6. Som tidligere nevnt består denne støttestrukturen 36 av venstre og høyre rørbjelker 38 og 40 som med fordel er laget med sylindrisk tverrsnitt. Videre har vi en øvre horisontal, perforert plate 42 og en undre uperforert plate 43. Den perforerte platen 42 er festet høyest oppe på rørbjelkene 38 og 42 og har flere tett plasserte relativt små hull 114 gjennom seg. Den øvre lengden av transportbåndet 30 hviler direkte på den øvre perforerte platen 42. Den lavere uperforerte platen 43 ligger på en kort avstand under den øvre platen 42 og er fastmontert (f.eks sveiset) slik at det dannes en vanntett ansluttning til venstre og høyre rørbjelker 38 og 40.

Den i fig.6 viste del av støttekonstruksjon 36 finnes under den fremre avvaninngssone 18, og det kan noteres at den venstre rørbjelke 38 har et flertall hull 116 ut til kammer 44, hvilket begrenses av øvre og nedre plater 42 og 43. I dette kammer 44 finnes et flertall tversgående støtteribber 118. Disse støtteribbene 118 er av tilstrekkelig dimensjon (gjort av stål f.eks 3-6mm tykke) for å gi konstruksjonsmessig støtte, men tross dette gi tilstrekkelig med plass slik at vesken skal kunne suges gjennom båndet 30 ned i platens hull 114 og inn i kammer 43. Den store belastningen på platene 42 og 43 kan betraktes som kompresjonskrefter, som strever for å trykke sammen disse to platene. Overflaten av plate 42 og nedre flate av plate 43 er med andre ord utsatt for det trykk som råder i beholder 12 og som er høyere enn atmosfæretrykket, mens det under visse prosessperioder forekommer et redusert trykk i kammer 44. (F.eks. i dette arrangement atmosfærisk eller nesten atmosfærisk trykk) Støtteribbene 118 er av tilstrekkelig styrke og på tilstrekkelig kort avstand fra hverandre for å

kunne motstå disse store kompresjonskreftene. Hullene 116 er også plassert slik at de kommuniserer til mellomrommene mellom støtteribbene 118. Disse åpninger 116 leder fra fremre lavtrykkskammer 44 til gangen 120 som består av den venstre bjelken 38. Støttekonstruksjonen har også en underste støtteplate

121 eller tilsvarende som støtter den undre lengden av båndet 30.

I fig.3 kan man se at bordenheten 26 i vaskesonen til stor del har samme helhetskonstruksjon som vist i fig.6 bortsett fra et unntak som er at hullene 122 fra den bakre lavtrykkskammere 45 leder inn i en gang 124

som består av den høyre rørbjelken 40. Således strømmer vesken som ved vaskeoperasjonene fortrengts ut av matten 54 til det bakre lavtrykkskammeret 45 gjennom åpningene 122 i gangen 124 som består av den høyre rørbjelken.

For å beskrive hvorledes trykkdifferansen fås til i lav- trykkssonene 44 og 45, bør det først forstås at trykket i hovedbeholder 12 hele tiden holdes høyere enn atmosfæretrykket. Trykket 1 beholder 12 får man til med luft, damp eller visse tilfeller et annet trykkgenererende medium.

I fig.2 vises et apparat 125 for regulering av trykkforskjell, som består av en rørdel 126 som er direkte forbundet med gangen 120 i den venstre rørbjelke 38 og som fører til en reguleringsventil 128, som i sin tur er koblet til en annen rørdel 130 som leder til en atmosfærisk tank, som vises ved 132 skjematisk. Reguleringsventilen 128 regulerer trykket i røret 126 og på så vis trykkforskjellen mellom kammer 44 og innsiden av beholder 12.

En annen rørdel 140 leder fra rørdel 126 gjennom en ventil 142 til en videre rørdel 144, som munner ut inne i beholder 12 gjennom åpning 146. Når man stenger ventil 128 og åpner ventil 142 trykksettes lavtrykkskammeret 44 av mediet (luft eller damp) i beholder 12 gjennom rørdel 126, gjennom gangen 120 og gjennom hullen 116. Slik utjevnes trykket i kammer 44 og hovedtrykksbeholder 12.

For å beskrive hvorledes dette trykksettingsapparatet 125 fungerer, antar vi at man ønsker at trykket i kammer 44 skal være det samme som trykket i hovedtrykkbeholder 12. Da stenges ventil 128 og ventil 142 åpnes. Dersom trykket i lavtrykkskammer 44 ønskes senkt stenges ventil 142 og ventil 128 åpnes.

Det bakre lavtrykkskammer 45 er utstyrt med et annet apparat for trykkdifferansregulering. Ettersom dette andre apparatet er likt både i oppbygning og funksjon som det første apparatet 125, kommer ikke til å gis en detaljert beskrivelse av denne. I stedet brukes samme nummerbetegnelser, men med et suffix "a" for å adskille tilsvarende komponenter i apparat nummer to som betegnes 125a.

Nå følger en mer detaljert beskrivelse av hvorledes trykkdifferansordningen 125 og 125a fungerer i relasjon til apparatets helhetsfunksjon. Som tidligere nevnt er det innledende trinnet at man senker ned rammekonstruksjonen 46 på bordenhet 26. Ettersom det ikke finnes noe massesuspensjon på transportbåndet 30 hverken i avvanningssonen 18 eller i vaskesonen 20 i dette tilfelle, er trykket i kammer 44 og 45 det samme som i trykkar 12, avhengig av at luft, damp eller noe annet medium i trykkbeholder 12 fritt kan kommunisere med de to lavtrykkskammere 44 og 45 gjennom åpningene 114 i den øvre perforerte platen 42. I dette tilfelle er både ventilene 128 og 128a stengt, utjevningsventil 142 og 142a kan være stengte eller åpne. Når ventilen 128 eller 128a åpnes for å skape trykkforskjell i

lavtrykkskammer 44 eller 45, må ventil 142 eller 142a være stengt.

Massesuspensjonen ledes til den del av båndet 30

som befinner seg i avvanningssonen 18 når funksjonen innledes. Når massesuspensjonen er samlet til rett nivå (f.eks 25mm eller mer) på den bånddelen som er i avvanningssonen 18, åpnes ventil 128 (ventil 142

er stengt), slik at fremre lavtrykkskammer 44

utsettes for det lavere trykket i rørdel 130. Dette forårsker en trykkforskjell i forhold til kammer 44 slik at veske i massesuspensjonen strømmer gjennom transportbåndet i avvanningssonen 20 og inn i lavtrykkskammer 44.

Når avvanningen har pågått i ønsket tid for å lage

en massematte 54 med ønsket tørrhet stenges ventil 128

og utjevningsventil 142 åpnes. Da er lavtrykkskammer 44 fylt av veske som er utskilts fra massesuspensjonen og likeså gangen 120, rørbjelken 38 og rørdelen 126 er fylt med veske. Trykket i denne vesken blir nå den samme som trykket i trykkbeholder 12 slik at ingen annen kraft utøves på den øvre delen av transportbåndet 30, med unntak av vekten av massesuspensjonen 54 som ligger på transportbånd 30.

Som tidligere vist løftes rammekonstruksjon 46

etter at masselaget 54 er formet og avannet til ønsket konsentrasjon, hvoretter transportbåndet 30

kjøres bakover for å flytte den nyformede massematten 54 til bakre vaskesone 20. Rammeenheten 46 senkes igjen på båndenheten 26 og prosedyren forsetter som tidligere er beskrevet. Nærmere bestemt føres en.andre masseporsjon ned på den del av båndet 30 som befinner seg i avvanningssonen 18, samtidig som vaskeoperasjonen startes i vaskesone 20.

Med en nyformet massematte 54 i vaskesonen 20, og mens massesuspansjonen slippes ned på båndet i avvanningssonen 18 oppnås nå en trykkforskjell i begge lavtrykkskammere

44 og 45. Hvorledes man oppnår trykkforskjell i sone

44 er nettopp beskrevet og samme metode nyttes for å oppnå trykkforskjell i bakre lavtrykkskammer 45, med det unntak at veske fra bakre lavtrykkskammer 45 føres til høyre rørbjelke 40.

Vi henviser nå til fig.4 og 5. For å gjøre tilvirkning

og service enklere, tilvirkes trykkbeholderen 12 i to deler, nemlig den større bakre delen 12a (se fig.4) og en mindre del 12b (se fig.5). Innløpskassen 22, vaske-vannsinntaket 24 og rammekonstruksjonen 46 festes alle ved den større bakre trykkbeholderen 12a. Ytterligere monteres utspedningsspritaggregatet 102 og den bakre omrøreren 106 i den bakre trykkbeholderdel 12a.

Trykkbeholderdel 12a er inne og langs hele lengden med passe mellomrom utstyrt med passende støtteben 150 for å gi støtte til bordenhetens 26 støttekonstruksjon 36.

Bordenheten 26 har sin fremre ende festet i fremre trykkbeholderdel 12b (se fig.5), og de tidligere nevnte fremre og bakre vendevalsene 32 og 34, ledevalsene 92, styrevalsen 94 og skruereguleranordningen 96 er alle festet i fremre tykkbeholderdel 12b. Den fremre omrøreren 108 med sin motor 110, samt også den fremre tømmeventilen 112 er montert i denne tankdel 12b. De to trykkforskjellsanordningene 125 og 126a er også festet ved fremre trykkbeholderdel 12b, men denne vises ikke for å forenkle illustreringen.

Hele fremre trykkbeholderdel 12b og bordenheten 26 bæres av et passende tilstrekkeligt mobilt transportmiddel 152 inn i hovedtrykkbeholderedelen 12a. Når største delen av bordenhet 26 er inne i bakre trykkbeholderdel 12a, løsnes transportmiddelet 152 og andre løsninger kan benyttes for å bære opp fremre trykkbeholderdel 12b under sluttføring av trykkbeholderdelens forflytting bakover. Når de to trykkbeholderdelene 12a og 12b berører hverandre, kan de forenes på et passende sett over flensene 154 og 156.

En annen utførelse 10c av denne oppfinnelsen vises i fig.7. Denne andre utførelsen er i hovedsak den samme som den første med unntak av at det i steden for å skru masseomrørere 106 og 108, benyttes en transportskrue 158 som massematten 54 blir styrt inn i fra vaskesonen. Denne transportskruen fører massen gjennom en ledning 160 til et utmatningssted for videre behandling.

Fig.8 illustrerer en tredje utførelse 10d av oppfinnelsen. Apparatet som vises i fig.8 er helt lik den som er vist i fig.3 og for enkelthets skyld kommer de komponentene i denne tredje utførelse, som er like komponentene i fig.3, at gis samme nummerbetegnelser men med en "d" for å fremheve at det gjelde de tredje utførelsene. Apparatet som vises i figur 8 tilføres en tredje behandlingssone eller stasjon, som plasseres bak vaskesonen 20. Denne tredje behandlingssone anvendes for å impregnere mattebanen 54 med en passende veske eller flytende kjemikalie eller lignende, for eksempel som en del av en blekningsbehandling, syrstoff eller klorbehandling etc. Man kan ytterligere også ha en fjerde behandlingssone, der behandlingsmediet (f.eks. blekekjemikalier) fjernes gjennom en etterfølgende vaskeopperasjon som tidligere beskrevet.

For å gå tilbake til beskrivelsen av apparatet vist i fig.8, har vi trykkbeholder 12d som er en forlengning bakover av tidligere beskrevne trykkbeholder 12. I dette finnes veskeinntaker 24d, og også en bakre rammeseksjon 50d som kunne være en del av rammeseksjon 46, eller muligens en helt separat rammeseksjon.

Apparatet inneholder en bordenhet 26d som helt enkelt kunne være en forlengning bakover av tidligere beskrevne bordenhet 26 samt også trykkdifferensanordningen 125d.

Ved bruk av den tredje utførelsen føres massematten

44d inn i behandlingsonen, og det flytende behandlingsmediet føres inn gjennom inntaket 24d ned på massematten 54d på samme måte som vaskemidlet føres inn som beskrevet her i forhold til fig.3. Deretter får man til stand trykkforskjellen slik at dette veskebehandlingsmediet tvinges å trenge inn i massematten 54d og fortrenge den veske som tidligere fantes i massematten (i dette spesielle tilfellet er det vaskevann som tvinges ut.)

Deretter løftes rammeseksjonen 50d og transportbåndet 30d kjøres slik at massematten føres bakover til neste behandlingsted eller til utmatningstedet.

I fig.9 vises en modifisert versjon av transportbåndet 30, og denne modifiserte versjonen betegnes 30e.

Det påminnes om at den nedre periferikanten

i rammeseksjon 46 senkes nedover til den er i kontakt med den øvre strekningen av bånd 30 og de undre sidekantene på rammeseksjon 46 tar i bjelkene 38 og 40. I dette alternativet er visse deler av transportbåndet 30e uperforert, hvor disse uperforerte deler utgjør utdragne remser som passer mot ramme-seksjonens 46 nedre tettningskanter. Altså forrener de nedre tettningskantene i rammedelen 46 seg med disse utdradde uperforerte remser i båndet 30e, slik at det dannes en slags vesketetning mellom disse uperforerte deler av bånd 30e og tilsvarende nedre tetningskanter i rammedelen 46e. I fig.9 betegnes de langsgående uperforerte remsene med 170, og de tverrgående uperforerte remsene med 172.

For å lage disse uperforerte remsene kan man anvende ulike midler. For eksempel kan man bruke neoprengummi eller noe annet passende tettningsmiddel (silikon) som herder, men som også opprettholder en liten del av sin fleksibilitet.

Den fjerde utførelsen av denne oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til fig.10 til 30. Denne utførelsen er lik de tre første i og med at den har en trykkbeholder som omslutter de funksjonelle komponentene, en bordenhet med en transportør, og en borddel som får til stand trykkforskjell og en bevegelig innsluttningsramme.

Imidlertid skiller denne fjerde utførelsen seg fra de tre tidligere nevnte utførelsene på flere viktige punkter. For det første utføres avvanning og vasking av massen etter hverandre på samme behandlingssted. For det andre er den utstyrt med en avvanning/vaskingsplate som presses mot massematten for å forenkle avvanningen og også hjelpe til ved vaskingen. For det tredje legges til et resirkulasjonssystem for vaskevann som muligjør flere vasketrinn i motstrøm. For det fjerde finnes det et annerledes utmatningssystem hvor den behandlede massematten slippes ut fra trykkbeholderen. I tillegg til disse fire avvikelser finnes det andre forskjeller og modifikasjoner som fremgår av den følgende detaljerte beskrivelse.

Med henvisning til fig.10 og 11 har den fjerde utformingen 210 (akkurat som den første utførelsen) en hovedtrykkbeholder 212 med fremre og

bakre ender 214 og 216. Den har kun en behandlingsone 218 som er både en avvannings- og vaskingsone og som opptar en vesentlig del av trykkbeholder 212.

Som i utførelse nummer en finnes det en innløpskasse

220 for den massesuspensjon som skal behandles, en trykktilkobling 221, samt også et innløpsrørsystem 222. Inne i trykkbeholder 212 finnes det en bordenhet 224 for transport av masse og frembringelse av trykkforskjell. Som vi senere vil vise i detalj utfører dennne bordenheten 224 sammen med andre komponenter både avvanning og vasking etter hverandre.

Inne i trykkbeholder 212 finnes også en inneslutningsramme 226, som har samme funksjon som inneslutningsrammen 28 i utforming nummer en og derved innesluttes massesuspensjon og vaskevann på et slikt sett at det dannes et tett område hvor avvanning og vasking utføres. Ut fra funksjonssynspunktet, kan bordenheten 24 og innslutningsrammen 226 anses å fungere som en bord-sammenstill ing 227, som inneholder massesuspensjonen og utfører bestemte prosessfunksjoner.

Et nytt kjennetegn for utførelsen nummer fire er at den omfatter en avvanning/vaskeplate 228, som under den senere delen av avvanningsopperasjonen og under vaske-sekvensen presses mot overflaten av den massesuspensjon som behandles. Det har blitt konstatert at denne platesammenstilling 228 i vesentlig grad forbedrer effekten for oppfinnelsen, og dens funksjon vil her nedenfor bli behandlet mer i detalj.

Straks ovenfor platesammensstillingen 228 fines en vaske-vannsfordeler 230, som består av flere fordelingsrenner 232. Denne sammensstillingen av renner 230 muliggjør en lemplig måte å fordele vaskevannet trinnvis på platesammensstillingen 228 under vaskesyklusen.

Som i utførelse nummer en består bordenheten 224 av

et transportbånd 234 som forbinder de fremre og bakre vendevalsene 236 og 238. Den øvre delen av dette båndet 234 strekker seg langs overdelen av bordenheten 224 og fungerer på samme måten som transportbåndet 30 i den første utførelsen.

I den bakerste enden av transportbåndet 234 er plassert masseutmatningsanordning 240 som, som forklart ovenfor, fungerer på en noe avvikende måte sammenlignet med de tidligerer utførelsenes mekanismer. Utmatningsanordningen 240 mottar det behandlede massematten direkte fra transportbåndet 234 og fører massen gjennom en utmatningsgang som massematten tetter igjen. Når så massematten kommer inn i utmatningssonen for trykksatt gass f.eks luft eller damp) fra trykkbeholder 212 går det behandlede massematerialet gjennom en ventil til et sted utenfor trykkbeholder 212. Dette vil bli beskrevet mer i detalj her nedenfor.

Nå følger en mer detaljert beskrivning av den fjerde utførelsen. Med henvisning til fig.14 til 16 er innløpskassen 220 konstruert i form av en tank som inneholder masse ved et relativt høyt trykk som, kun avhengig av det hydrostatiske trykket, er noe høyere enn trykket i hovedtrykkbeholder 212. Innløpskassen har et masseinnløpsrør 242 som har en øvre innløpsende 244 og en lavere utløpsende 246, som finnes inne i innløpskassen 220 i dennes nedre del.

Massen tømmes temmelig raskt som en sats ned på behandlingsflaten 218. Når apparatet 210 er i anvending føres masse i hovedsak kontinuerlig til innløpskassen 220 for å nå et øvre nivå 248

og faller til et lavere nivå 250 umidelbart etter at en massesats er blitt tømt ut. Den lavere enden av røret 242 er plassert noe under det lavere nivået 250 så at massestenk og luftinblanding minimeres.

Trykkutgjevningsrøret 252 fører til innløpskassen

og slutter med en sving 254 som strekker seg inn i innløpskassen 220 hvor endeåpningen 256 befinner seg over det øvre massenivået 248. Dette utjevningsrør 252 er forbundet til en rørforbindelse 258 som leder inn i hovedtrykkbeholder 212. Når veskenivået i innløpskassen 220 endres, kan gass strømme mellom innløpskassen 212 og hovedtrykkbeholder 212 og utjevner derigjenom trykket i innløpskassen 220 og beholderen 212.

Rørsystemet 222 har et sentralt inløp 260 som anslutter til en nedre utløpsventil 262 i inløpskassen. Dette

inløp 260 fører til en hovedlinjedel 264 som strekker seg fremover og bakover fra inløpet 260, og

hvis fremre og bakre ender leder til to forgrenede rørlinjer 266, og hver grenlinje 266 leder til underrør 268. Hvert underrør 268 består av rør 270, som i sin tur forrenes med utløpsdelen 272 gjennom ventilene 271, hvilke hver og en er plassert på mantelen av trykkbeholderen 212 noe ovenfor innesluttningsrammen 226. Nærmere bestemt,som kan sees i fig.11, er utløpsdelen

274 i hver rørdel 272 plassert noe ovenfor kanten

på ramme 226 slik at den blir ubetydelig utenfor den vertikale indre veggen 276 av inneslutningsrammen 226. Videre er dette utløp 274 i sideled plassert kun noe utenfor sidekantene av avvannings/vaskeplate-sammenstill ingen 228. Således kan massesuspensjonen ledes fra utløpet 274 og ned på bordenheten 224

innenfor ineslutningsramme 226. Plassering av utløpsenden 274 tillater at plateanordningen 228 kan senkes nedover inn i innslutningsrammen 226 for å trykkes mot massen ovenpå bordenheten 224. Som vi ser i fig.10, 12 og 13 er masseutløpene 274 plassert parvis med jevne mellomrom på motsatte sider langs med trykkbeholderen 212, slik at det blir en god fordeling av massesuspensjonen på bordenhet 224.

Inneslutningsrammen 226 består av to langsgående parallelle sideelement 278 som strekker seg langs kantene 280 av båndet 234, samt to tverrgående element 282 som forrener fremre og bakre ender av sideelement 278. Disse element 278 og 282 danner en rektangulær inneslutningsramme som avgrenser behandlingsoverflaten 218.

På samme måte som i utforming nummer en kan inneslutningsrammen 226 løftes eller senkes og er

for dette formål utstyrt med fire hydrauliske løfte-anordninger 284. Side og endeelement 278 og 282

sine øvre flater 286 heller nedover og innover mot behandlingsflaten 218 slik at om massestenk havner på flaten 286 har de mulighet til å renne ned på den innelukkede behandlingsflaten 218.

Som vi ser i fig.17 inneholder bordenheten 224

foruten transportbåndet 234 også en trykkdifferensial-plate 228 bestående i sin tur av en øvre plate 290 og en nedre plate 292, som langs sine ytre kanter forenes og tettes av omkretsremsen 294. De øvre og

nedre platene 290 og 292 har begge en slett rektangulær form og er 1 vertikal retning plassert på kort avstand fra hverandre, slik at de danner kammer 296 som strekker seg over så godt som hele flaten av platesammenstilling 288. Disse plater 290 og 292 strekker seg under hele prosesseringsflaten 218, slik at side og endekantene befinner seg akkurat under innslutningsrammens element 278 og 282.

Den øvre platen 290 har flere gjennomgående vertikale åpninger 298 plassert jevnt over så godt som hele flaten av den øvre platen 290. Den øvre delen av transportbånd 234 viler ovenpå platen 290 og vesken fra massematten på båndet 234 renner gjennom åpningene 298 og inn i kammer 296 mellom platene 290 og 292. Mellomrommet mellom øvre og nedre plater 290 og 292 fås helst til stand med runde tråder 299 (f.eks. 1/4 tomme(ca. 6mm)i diameter) som strekker seg tvers over hele bordenheten 224, og som festes gjennom punktsveising på jevne avstand i langsgående retning langs hele platesammenstillingen 288. Disse trådene 299 deler inn kammer 296 i et flertall tverrgående mindre kammere hvor åpningene 298 leder til.

For å oppnå trykkforskjell i bordenhet 296 samt også

for å fjerne veske som samles i dette kammer 296,

finnes det et flertall langsgående rør 300 som befinner seg umiddelbart under den nederste platen 292 i bordenhet 224. Den nederste platen 292 viler direkte på rørene 300 og hvert rør 300 har et flertall med jevnt avstand utplasserte åpninger 304 i linje med og direkt tilgrensende på motsvarende åpninger 302 i den nedre platen 292. Platen og rørveggens kanter rundt disse åpningene 302 og 304 forrenes med en rundsveis 306 som rundt hvert par av mot hverandre stående åpninger 302 og 304 danner en veske- og gasstett tilsluttning. Disse rør 300 er plassert i sideled over hele proseseringsflaten slik at disse åpningene 302 og 304 danner passende

strømningsveier gjennom hele flaten i kammer 296.

De bakre ender av rørene 300 (se fig.18) har hver og en en rettvinklet bendseksjon 308 som fortsetter til siden for å anslutte seg til en motsvarende utløpsanslutning 310 (se fig.11) som er montert i veggen av beholder 212. Som vist i fig.11 er hver tilsluttning 310 forrenet gjennom en linje 312 til motsvarende utløpsventil 314, som i sin tur fører gjennom en linje 316 til en bestemt tank blandt flere. Ytterligere er en linje 312 som er tilsluttet til det rør 300, som ligger nærmest midtlinjen av trykkbeholder 212, koblet til en utjevningsventil 318 som fører tilbake til beholder 212 gjennom linjen 320.

Hver og en av ventilene 314 og ventilen 318 brukes på samme måte som ventilene 128 og 142 i utførelse nummer en for enten å skape trykkforskjell mellom kammer 296 og det øvrige beholder 212 eller for å jevne ut trykket i kammer 296 og beholder 212. Denne funksjonen er beskrevet tidligere. Det bør påpekes at de mot hverandre stående åpningene 302 og 304 ikke bare finnes ved de langsgående delene av rørene 300 men også ved de bøyde og vinklende delene 308, slik at dette par av åpninger 302-304 finnes over så godt som hele flaten av bordenhet 226.

For å beskrive avvannings-/vaskeplate 228 kan nevnes at denne sammenstillingen består av horisontale og rektangulære hovedkontaktplaten 322, som har en sidevegg 324 ut med hele kanten på platen 322. Denne plate 322 senkes og heves av fire stempler. To av disse vises noe skjematisk i figur 11.

I figur 21 er den nedre delen av kontaktplaten 322 utformet med et flertall langsgående V-formede spor

326. Hvert spor formes av bløtningsflåtene 327, som slutter i en topplinje eller toppremse 328. Hvert

par av spor danner en nedre rygglinje eller -remse 330 der to spors sideflater møtes. Kontaktplaten 322

har et flertall jevnt fordelte vertikale gjennomgående åpninger langs hele lengden av hver topplinje 328.

Når således vaskeveske tilføres på den øvre flaten

av kontaktplaten 322, renner vesken gjennom åpningene 332 og inn i sporene 326 ved topplinjen 328.

Nå skal avvannings-/vaskeplatesammenstillingenes funksjon beskrives i korthet, men en mer detaljert funksjonsbeskrivelse følger senere. Etter at massesuspensjonen først tømmes ut av innløpskassen 220 og gjennom rørsystemet 222 ut på proseseringsområdet 218 innenfor innesluttningsrammen 226 (som er i sitt nederste nivå), senkes platesammenstill ingen 228 slik at kontaktplaten 322 kommer i kontakt med massesuspensjonens øvre flate. Samtidig råder en trykkforskjell mellom lavtrykkskammer 296 og den øvre beholder 212, slik at trykket som virker på kontaktplaten 322 medvirker til å trykke platen 322 ned.

I tillegg til at trykket inne i beholder 212 presser mot den øvre flaten 334 av platen 322, utøver den også trykk gjennom åpningene 332 og direkte mot massen som finnes ved åpningen 332. Trykket ovenfor kontaktplaten 322 får vesken i messesuspensjonen til å renne nedover gjennom transportbåndet 234, gjennom platens åpninger 302-304 og inn i lavtrykkskammer 296 som da har et lavt trykk.

Når avvanningen er ferdig begynner vaskesyklusen. Et første lager av vaskeveske tømmes ovenpå kontaktplaten 322, og denne vesken renner gjennom åpningene 332 nedover gjennom massematten og får derved i gang en veskefortrengning. (Dette blir beskrevet i detalj senere). Etter at vaskesyklusene er ferdige,

manøvreres ventilene 314 og 318 for å jevne ut trykket

i lavtrykkskammer 296 med trykket i trykkbeholder 212. Avvannings-/vaskeplaten 228 løftes, og

innesluttningsrammen 226 løftes også. Deretter kan transportbåndet 234 kjøres fremover for å føre den behandlede massematten ut gjennom utmatningsanordningen 240 og ut av trykkbeholder 212.

For å beskrive kontaktsplatens 322 utforming og funksjon henvises nå til figur 28. Vedrørende dimensjoner og utforming av kontaktplate 322 er størrelsen av hullene 332 (betegnet med "a") 1/16 tomme (l,6mm) i en utføring som har vist seg å fungere effektivt. Avstandene i sideled mellom disse åpningene 332 fra en topplinje 328 til neste er 1/2 tomme (ca. 12mm) (betegnet med"b" i fig.29) og mellomrommet i lengderetningen ut med hver topplinje 328 til neste er 1/2 tomme. Den totale tykkelsen av platen 322 (indikert med"c") er 1/4 tomme (ca 6mm). Bredden av rygglinjen (indikert med "d" i fig. 9) er 1/16 tomme. Flaten 327 sin helningsvinkel (betegnet med "c" i fig.29) i forhold til horisontalplanet var

30 grader.

Merk at de vinkler og dimensjoner som er gitt ovenfor

er å betrakte som eksempler på en kontaktplate 322 som har vist seg å fungere effektivt og at disse kan varieres. Hva vedkommer åpningene 332 sin innbyrdes avstand og diameter, bør sammenlagte tverssnittet av disse åpningene være tilstrekkelig stor for at nok vaskeveske kommer gjennom åpningene 332 og inn i massematten. Foreliggende undersøkelser påviser dog at størrelsen av åpning 332 bør være tilstrekkelig liten og avstanden mellom åpningene tilstrekkelig stor for at kontaktplaten 322 skal ha en lemplig overflate som gjør den i stand til å lette avvanningen.

Det er konstatert at bruken av denne kontaktplate 322

i denne oppfinnelsen letter både avvanning og vasking. Det ble påvist eksprimentellt at når massesuspensjonen ble avvannet til en bestemt konsentrasjon (i størrelses-orden 20 til 25%) uten å benytte kontaktplaten 322, kunne ikke videre avvanning fås til stand på grunn av at små luftganger (eller dampganger, om karet 212 var fylt med damp) oppsto gjennom massematten når trykkforskjellen ble opprettholdt. Dette førte til en gjenomblåsningstilstand.

På andre siden fremkom det at avvanningsprosessen kunne fortsette helt til massekonsentrasjonen var så høy som 25 til 30$ (med samme type masse), hvoretter videre effektiv avvanning ikke kunne oppnås. De fysiske fenomen som forklarer denne bedrede avvanningen er ennå ikke blitt utredet, men det kan antas at trykket ovenfor platen 322 får platen til å fungere som en pneumatisk presse og bidra til bedrede resultater.

Videre kan utformingen av platen med skrånende

flater, som danner ås- og sporkonfigurasjonen mye mulig ha funksjonelle fordeler. Mens åpningene 322 har til hensikt å slippe vaskevannet gjennom platen 322 under vaskesyklusen, er det mulig at disse hullene når de tillater gasstrykket å fungere direkte mot masseflaten, kan ha en positiv effekt. Uavhengig av om disse hypotesene har noen gyldighet, har det kunnet påvises eksperimentellt (som vist ovenfor) at bruken av kontaktplaten 322 som beskrevet ovenfor uten tvil bidrar til avvanningen.

Som tidligere nevnt vil bruken av kontaktplate 322 forenkle vaskeprosessen. I denne beskrivelsen vil det fremkomme at man i løpet av vaskeprosessen har noe som kalles "dillution factor" altså en fortynnelses faktor. Dette er en prosess som intreffer i hver vaskeoperasjon hvor en viss mengde av svartluten som er skilt ut fra massamatten er uttynnet med rent vann. Dersom en høyere andel av luten er fjernet under avvanningsprosessen, vil den andelen som vi må fjerne i løpet av vaskeprosessen synke.

Således vil det, for en angitt fortynnelsesfaktor (hvilken i dette tilfellet er lik 1) være mindre svartlut som er nødvendig å fjerne. Som følge av dette trenger vi mindre ferskvann i løpet av hver prosess.

Oppmerksomheten vil nå rettes mot veskens

motstrømsprinsipp i det nåværende tilfellet. I følgende beskrivelse vil en tre trinns vaskeprosess bli beskrevet. Analyser har indikert at vaskeprosessen med fordel kan inneholde fem eller flere trinn, men for å forenkle har vi valgt å kun beskrive tre trinn.

Som nevnt er det tre utmatningskanaler 232 for vann som har til hensikt å utføre tre vaskeprosesser. Hver og en av disse kanaler har form som et halvt sylinder, som er delt på midten. De er montert slik at de kan rotere om sin egen akse slik at når man vrir kanalen 90 grader helles vesken fra kanalen på kontaktplaten 322. Hver kanal 332 blir matet gjennom en respektiv innstrømningsrør 338. Hvert rør går gjennom en trykkbeholder og er forbundet til et respektivt matningsrør 340.

Figur 22 forklarer systemet for veskeflyten skjematisk. Man har tre mottagningstanker for veske 342a, b og c.

Den første tanken 342a er mottagningstank for svartlut, Denne mottar luten fra de ytterste og innerste sett av rør 300a. Vesken fra tank 342a føres gjennom en kanal 344 til et inndampingsanlegg 346, eller til et annet sted for videre behandling. Rørlinjene som forbinder rørene 300a med tank 342a har fått betegnelsen 348a.

Tank nummer to for veskeoppsamling 342b mottar vesken fra oppsamlingsrørene 300b gjennom rørene 348b. Flyten fra denne tanken 342b er tilknyttet en returlinje 350b som i

sin tur fører til en tilsvarende kanal 232a.

Den tredje tanken 342c mottar veske fra samlerør 300c gjennom rørene 348c. Flyten fra denne tanken 342c går gjennom returlinjen 350c til kanal 232b. Det eksisterer en linje for ferskvannstilgang 350d, som er tilknyttet via ventil 352. Denne leder inn i den tredje kanalen 232c. Resirkulasjonspumper 354b og c er forbundet til henholdsvis rørlinje 350b og c.

Vi har nå beskrevet veskeflytsystemet i henhold til figur 22. La oss nå ta for oss hvorledes vi skal betjene dette systemet. Som vi tidligere har vist starter prosessen i denne oppfinnelsen gjennom å først å legge inn en mengde masse, som har en konsentrasjon på for eksempel 1,5 til 2, 5%, på tranportbånd 234 på bordenhet 224. Her begynner den umiddelbart å flyte ut for å ta form som et lag. Så snart som ca. 1/4

til 1/2 av påleggingen av massen på bordenhet 224 er klar blir ventilene 314 som er tilkoblet oppsamlings-

rørene 300a åpnet (samtidig som utjevningsventil 318 blir stengt) for å forbinde rørene 300a til et lavtrykkssone. Trykket i dette tilfellet er trykket på lutoppsamlingstanken 342a. Dette fører til at trykket i kammer 296 i bordenheten synker for å skape et trykk-dif ferensiale mellom trykkbeholder 212 og det lavere trykket i kammer 296. Dette fører i sin tur til at vesken flyter fra massesuspensjon til kammer 296, og videre til oppsamlingsrørene 300a.

Så snart hele mengden av masse er tømmet ned på bordenhet '224, blir avvanning/vaskeplatene 228 umiddelbart senket slik at kontaktplate 322 kommer i kontakt med den øverste flaten av suspensjonen.

Som beskrevet vil trykkforskjellen mellom trykket i den innvendige beholderen over platen og det lavere trykket

under føre til at platen 322 blir presset ned på

massen. I tillegg vil gasstrykket virke gjennom åpningene 332. Dette fører til at luten som er i massen strømmer ut av massen og inn i kammer 296, og videre inn i rør 300a.

Vi tar nå for oss figur 23 for å illustrere

sekvensene og opperasjonene i utvanning- og vaskeprosessen. Den begynnende avvanningsprosessen er illustrert i figur 23 helt til venstre av figuren i Stasjon I og II. For å beskrive figur 24, er det en øvre linje 356 som representerer leget av det øverste laget av masselaget 358a på slutten av avvannings-operasjonen. Massen før avvanning er illustrerert i 358 i Stasjon I. Nivå 360 representerer den nederste flaten i det avvannende massematten 358a som ligger på transportbånd 234. Slikledes vil området over linje 356 representere veske eller massesupensjon over dette nivået, mens området under linje 360 er det området hvor vesken som er fjernet fra massen befinner seg.

Man kan se i Stasjon I helt til venstre av figur 23

at blandingen 358 (med luten bestående av 97,5$ til 98,5$ av blandingen) ligger ganske mye høyere enn nivå 356. Mens trykkforskjellen fås til stand og etter at trykket fra kontaktplaten er anvendt, vil denne vesken bevege seg ut av masseblandingen. Den utskilte luten vises i

362. Svartluten er ført fra rørene 300a ved hjelp av rørene 348a til luttank 342a (se fig.22)

Når dette begynnende avvaskingssteget (vist i Stasjon

I) nettopp er avsluttet (som vist i Stasjon II fig. 23) vil kanal 232a rotere 90 grader for å helle vaskevesken i kanal 232a på kontaktplate 322 (som vist i 364 Stasjon III i fig. 23). Vi ser at dette vaskemiddelet i kanal 232a kommer fra tank 342b (se fig.22). Da trykkdifferansen mellom beholder 212 og kammer 296 opprettholdes, vil vaskevesken som vist i 364 begynne å bevege seg inn i massematten og starte en f ortrengningsvaskesyklus.

La oss nå ta en pause for å analysere innholdet av massematten og andre faktorer samt kort analysere noen av emnene vi har tatt for oss ovenfor med

henvisning til figur 22.

La oss anta, for enkelthets skyld, at konsistensen

på massematten etter avvanning er 25%, slik at massematten inneholdet 75% veske og 25% masse. Massematten som indikeres i 358a (som er massematten straks etter avvanning i Stasjon II) er bare 1/4 masse og 3/4 veske. Vesken på dette tidspunktet er den opprinnelige svartluten. Vi ser at området mellom nivå 356 og 360 er avmerket med to adskillelseslinjer, som definerer tre like økninger i den avvannede massematten. Tilføringen av vaskevesken 364 fra tank 342b er i dette spesielle eksemplet fire enheter som vist i Stasjon III. På samme tid er det, som antydet ovenfor, fire volumetriske enheter i massematten 358a, som er tre enheter sortlut og en enhet masse.

I Stasjon IV har vaskevesken 364 beveget seg ned

og inn i massematten. Vi ser at en blandingsone er utviklet i 366, hvor noe av vaskevesken blander seg med noe av svartluten. (Ca. 1/2 enhet av de totalt fire tilførte vaskeveskeenhetene)

Når de fire enhetene av vaskeveske 364 har gått inn i massematten som vist i Stasjon V i figur 24 kan

vi se at den siste delen av svartluten 362 i blandingssonen 366 har gått gjennom massematten til område 366a under massematten, og at vaskevesken 364 helt trenger Inn i massematten. I løpet av denne tiden vil blandingen i 366a og den siste delen av svartlut vist i 362a havne inn i luttank 342a.

På dette punkt må man merke seg at den blandede satsen av vesken i 366a som er havnet inn i luttankene består av en enhet opprinnelig svartlut og en enhet vaskeveske 364. Denne ene enheten av vaskeveske er noe spedd ut i luttank 342a som et resultat av tre vaskeprosesser, hvorav nummer en ble beskrevet ovenfor.

Noe som vil fremkomme lenger frem i beskrivelsen er at denne ene andelen av utspedende veske blir erstattet med en enhet av friskt vann. Samtidig er det en enhet av masse som blir fortrengningsvasket. Dette gir en fortynnelsesfaktor på 1, det vil si en del rent vann på en del tremasse som blir fortrengningsvasket.

Vi fortsetter med beskrivelsen av prosessesen.,Når prosessen har nådd stadiet som kan sees i Stasjon V

og den oppblandede veskeporsjonen 366a blitt transportert gjennom massamatten stenger ventilene 314 som leder fra rørene 300a. De to ventilene 314

som er forbundet til rørene 300b åpnes. På dette tidspunktet roterer kanal 232b 90 grader og de neste fire enheter av vaskeveske 368 fra filtrattank 342b tømmes på kontaktplaten 322. Vesken som nå fjernes fra massen går mot samletank 342b. (I fig. 24 er dette kalt Filtrattank nr.1) Grunnen til dette er at filtratet fra tank 342b motstrømssirkuleres slik at den blir brukt som vaskeveske i 364 for den første vaskeprosessen. Timingen i denne operasjonen, av ventilene 314 for å forandre flyten fra å gå til luttank 342a til filtrattank 342b, avhenger av hvor rask svartluten strømmer fra lavtrykkskammer 296 til røren 300a. Når den siste

andel av svartlut forlater massematten 358a, vil det fremdeles være noe svartlut i lavtrykkammeret 296

som ønskelig skulle ha gått til røren 300a. Når dette er gjort, vil ventilene 214 manøvreres for å styre ytterligere fløden til røren 300b og videre til filtrat-

tank 342b.

Når den andre vaskeprosessen går videre fra Stasjon VI til VIII, kan man se at ytterligere fire enheter av vaskevesken 368 har tilførts massematten mens de gjenstående tre enheter av den første vaskeveske 364 inne i massematten og en enhet av den andre vaskevesken 368 er blitt fjernet ut av massen og inn i oppsamlingstank 342b. 364a indikerer den fjernede andre vaskevesken, og blandingen er indikert med 370a. Ingen av disse enheter av 364a har blitt ført inn i svartluttank 342a. Så snart Stasjon VIII er klar vil ventilene 314 som leder fra rør 300b stenges, og de to ventilene 314 som har forbindelse med rør 300c være åpne. Den tredje kanalen 232c er vridd slik at man kan tømme rent vann på kontaktplaten 322, dette vaskevannet har fått betegnelsen 372. Vi kan se av figur 24 at dette vaskevannet kommer fra ferskvannstilførsel 350d.

Som nevnt tidligere vil operasjonen for å få ventilene 314 til å forandre flyten fra rør 300a til 300b være avhengig av hvor rask den andre vaskevesken 364a renner fra lavtrykkskammer 296. Når ventilene 314 er blitt manøvrert på denne måte, ledes fjerner vesken som fjernets ut av massen til oppsamlingstank 342c (kalt Filtrattank nr 2).

Den tredje vaskeprosessen som er illustrert i Stasjon IX til Stasjon XI begynner med at fire enheter av den tredje vaskevesken 372 tømmes på kontaktplaten 322,

og førs v.h.a trykk inn i massematten. De resterende tre enheter av den andre vaskevesken 368 som er inne i massen og en enhet av den tredje vaskevesken 372 trekkes ut av massen og inn til oppsamlingstank 342c. Denne tredje vaskeprosessen fortsetter til de fire enhetene av ferskvann 372 har gått helt inn i massematten 358, og blandesonen 374 sammen med den siste porsjonen

av vann 368 har gått helt gjennom massematten.

Nå lukkes ventilene 314 som er forbundet med rørene 300a. På dette punktet åpnes ventil 318 for å utjevne trykket

i kammeret 296 og i trykkbeholder 212, slik at det ikke lenger er noen trykkforskjell.

Samtidig er avvanningsprosessen og de tre vaskeprosessene fullført, og massematten 358 er klart til å bli fjernet fra prosessområdet 216 og ut av trykkbeholder 212.

Dersom mer en tre vaskeprosesser skulle være i bruk

må apparatet 210 modifiseres.

F.eks for hver vaskesyklus som man øker med vil det være en tillegs filtrattank 342 i dette motstrøms resirkuleringssystem. Andre modifiseringer kan også gjøres. F.eks at man kun benytter to kanaler 232 (eller muligens to sett av to kanaler 232). Så etter at en kanal 232 tømmer vaskevesken, kan det fylles med vaskeveske fra en annen filtrattank 342. To av kanalene 232 kan bli brukt samtidig for å starte en vaskeprosess, med to kanaler plassert på motsatte sider inne i trykkbeholder 212. Alternativt kan man bruke annen måte å få frem veske istedet for kanal 232.

For å oppsummere hele prosessen som er beskrevet ovenfor (se fig 23) er det klart at det vaskevannet som er oppsamlet i Filtrattank 1. inneholder

en stor del forurensing, og det som er i Filtrattank 2. inneholder mindre forurensing, og at ferskvannet inneholder åpenbart minst mengde av forurensing. Analyser vil vise at denne prosessen som fortsetter

med sats etter sats med masse som blir behandlet vil oppnå en ballansepunkt. Mer nøyaktig, renheten av vesken i Filtrat 1 og 2 tankene 342b og 342c vil være noenlunde konstant. Grunnen til dette er at fullføring av hver serie av de tre vaskeprosessene, fører til at en del av ferskvann har blitt tilført til filtrattank 342c, og en del fra filtrattank 2 er blitt sendt forover til filtrattank 1. Grunnen til dette er at vesken fra hver

blandesone er sendt forover i systemet mot svartluts-tanken og inndampingsanlegget.

Det neste trinnet er å fjerne den behandlede massematten 358 fra bearbeidingsområdet 218 og til et sted utenfor hovedtrykksbeholder 212. For å klare dette, må først innlukkingsramme 226 og avvannings-/vaskingsplaten heves. Bandet 234 kjøres fremover for å føre den behandlede massematten 258 til utmatningsstedet 240.

Som vi ser av figur 24, 25 og 26 vil uttømmingsanlegget 240 bestå en styringsplate 380 som har to sideplater 382 som sammen med det underliggende båndet 234, bilder inngang 384 som har en høydedimensjon som er noe større enn tykkelsen av den behandlede massematten 358. Plate 380 skrår svakt nedover slik at gangen 386 som leder fra innløp 384 og som er avgrenset av platene 380 og 382 og den øverste delen av bånd 234 minker i tykkelse fremover. Effekten av dette er at massematten blir klemt moderat sammen i gangen 386 mens det fortsetter videre.

Gjennom å transportere massen inn i gang 386 oppnås at borterste enden av gang 386 så godt som helt stenges slik at lite av gassen (luft eller damp) inne i beholder 12 passerer gjennom gang 386. Bakre del av gang 386 leder til en uttømningsgang 390 som har et stort sett konstant tverrsnitt. Denne gangseksjon leder til et uttømningskammer begrenset ved hjelp av et uttømmings-hus 392. Dette uttømmingshuset har i hovedsaken konisk utforming. Den har på høyre side 394 et mindre tverrsnitt som øker noe på andre siden av den motsatte side av beholder 212, hvor den har et større tverrsnitt 395.

Ved utsiippsområdet er det en utslippsventil 396.

Det er en trykksatt gasslinje 398 som fører til høyre enden av 394, og denne linje 398 er forbundet gjennom ventil 400 til en bend 402 som igjen fører inn i trykkbeholder 212 ved 404. Der er en sjaber 406 som har en fremkant 408 som fjerner massematten fra båndet 234. Denne sjaber avgrenser den lavere delen av den tidligere nevnte gang 390.

Under drift når avvanning- og vaskeprosessen er ferdig, beveger båndet 234 seg for å flytte den fremre kanten av massematten gjennom inngang 384 og videre inn i gang 386. Når massematten er forflyttet så langt at den nesten stenger gang 386, vil ventil 396 åpnes. Dette reduserer trykket i uttømningshuset 392 til atmosfærisk. Dette fører til en økning av bevegelsen hos massematten mot uttømningshus 392. Mens massematten tømmes fra gang 390 og inn i hus 392, kan ventil 400 åpnes for å late høytrykksgass fra beholder 212 gå inn i inntag 404, gjennom ventil 400 og inn i hus 392. Dette for å hjelpe å blåse massen utover fra hus 392 og gjennom ventil 396.

Når massematten er tømt ut vil ventil 400 og 396 stenges.

Videre forklaring av transportbånd 234 er gjort med henvisning til figur 28. Man kan se at bånd 234 har to kantrimsdeler 406 og to tverrgående remser 408 som er uperforert til stor del slik som båndet som er vist i figur 9. Disse remser 406 og 408 er forbundet med de lavere delene på rammen 226 for å lage en forsegling.

Et annet sett av remser 406 og 408 finnes også på

den delen av båndet som i tegning 29 er vist på den nederste delen. Så etter at den avvannede og vaskede massen er skilt fra den øverste del av båndet 234, vil den lavere delen bevege seg for å bli den øverste delen av båndet. Denne vil så starte med en andre avvannings-og vaskeopperasjon.

Som vi tidligere har nevnt er et av de attraktive målene ved oppfinnelsen at hele prosessen blir gjort inne i trykkbeholder 212, slik at det blir praktisk å arbeide med mye høyere trykkforskjell i massematten. Dette fører til en rekke fordeler:

- Gjennom at vi bruker større trykkforskjell

over massesuspensjonen og senere over

massematten,

vil prosesstiden bli redusert betraktelig.

Følgende er vist gjennom eksperiment:

Dersom man under avvanningsopperasjonen tar en

masse på mellom 1,5 til 2, 5% konsentrasjon på bord 224 i behandlingssonen 218 til en dybde på ca. 6 tommer, og trykkforskjell på ca. 100 PSI er brukes, og kontaktplaten 332 presser mot massesuspensjon vil avvanningen bli ferdig så

hurtig som på cirka 8 sek.

- I tillegg kan vaskeopperasjonen bli utført

raskere. For en avvannet massematte på ca. 1/2

tommes tykkelse med en konsistens på

omkring 20%, og med vaskevesken på plate 322 vil tiden fra det trykkforskjell er oppnåd til tiden for at en vaskeprosess er fullført være 1 til 3

sek.

- Gjennom det relativt høye trykket i kammer 212

kan man øke temperaturen for avvanning og vasking. Fordelen med dette er at viskositeten på

svartluten synker i takt med at temperaturen stiger. Luten flyter lettere gjennom massematten,

og både avvanningen og vaskingen kan gjøres lettere. I tillegg mener man at jo høyere temperaturen er på vaskevannet, jo høyere er effektiviteten på vaskeopperasjonen.

- Når man opperer med et høyt trykk i beholder 212 (eller 12 i første utførelsen) kan man spare energi som blir

benyttet i hele massebehandlingen. Før massen kommer i kontakt med utstyret i denne oppfinnelsen er den i en trykkoker hvor den blir behandlet ved høye temperaturer og høyt trykk. Dersom denne massen blir transportert til en avvanning- og vaske-

apparat hvor trykk og tempraturer er lavere vil mye av energien i massen gå tapt. Dette skjer stort sett i form av at den høye temperaturen i vannet forsvinner ut som damp. På en annen side, dersom massen blir flyttet fra trykkokeren og man samtidig opprettholder det høye trykket og temperaturen til trykkbeholder 212 vil mindre mengde energi gå tapt.

Etter avvanning og vasking vil svartluten vanligvis bli levert til en inndampingsavdeling. Vanligvis i disse operasjonene er det nødvendig å fordampe svartluten til en høyere konsentrasjon slik at man kan brenne den i gjenvinningskjelen for å gjennvinne kjemikalier.

Anngående driftstrykk og temperaturer som vanligvis benyttes i tidligere kommersiell praktisk avvanning og/eller vasking i denne industrien er de ikke høyere enn 10 PSI. I denne oppfinnelsen blir trykkforskjellen høyere enn 10 PSI. Fordelaktige resultater kan nåes til en viss grad med denne oppfinnelse med trykket i beholder 212 så høyt som for eksempel 20 eller 50 PSI. Mer fordelaktig vil i beholder 12 eller 212 være trykk på minst 100 til 150 PSI. Det er anntatt at trykk på 300 eller helt opp til 500 PSI kan nyttes. Dette er kanskje mer ønskelig da massen og fjernet veske allerede har en ganske høy temperatur og høyt trykk. Slik kan massen gå inn i apparatene i oppfinnelsen uten at man taper energi.

Vi vil nå summere hele opperasjonen av denne fjerde utførelsen: Innledende vil beholder 212 ha et trykk på over atmosfærisk nivå. Gassen inne i beholder 212 består av luft, damp eller en kombinasjon av disse. Temperaturen inne i beholder 212 er opprettholdt på et nivå over omgivende temperatur, dette avhenger tildels av driftstrykk og andre faktorer. Massesuspensjonen blir ført gjennom rørinnløp 244 til innløpskasse 220 til denne er fylt til et akseptabelt nivå (f.eks til nivå 248 som vist her). Rammen 226 blir senket ned på bordenhet 224 og platesammenstillingen 228 forblir i løfteposisjon. Så vil ventilene 271 i fordelingsrørsystemet utløpsdeler 272 åpnes for å la massen i innløpskasse 220 flyte gjennom fordelingsrør 222 og gjennom utløp 274. Den renner så på øvre delen på transportbånd 234, som befinner seg innenfor inneslutningsrammen 226. Masseblandingen har vanligvis en konsistens på 1,5 til 2.5 prosent og med den konsistensen vil den lett flyte over bordenheten for å lage et jevnt lag med masse innenfor innslutningsrammen 226.

Mens massesuspensjonen flyter ned på bordenhet 224, og så snart massesuspensjonen har fått en passende dybde slik at avvanningsprosessen kan begynne (vanligvis ca 1-2 tommer dypt), vil ventil 314 som leder fra røren 300a åpnes for å senke trykket i det variable trykkammeret 296 i platesammenstillingen 288. Samtidig vil utjevningsventil 18 lukke. Denne trykkforskjellen fører til at vesken (f.eks svartlut) i massesuspensjonen begynner å strømme gjennom transportbånd 234 og gjennom åpningene 298 i plate 290, og videre til kammer 296. Herfra flyter vesken gjennom åpningene 304 som leder inn til rørene 300a. Disse rørene leder svartluten til tank 342a. Vanligvis vil trykket i denne tanken være atmosfærisk og avhenger av veskenivået i tanken som igjen avhenger av høyden på trykkforskjellkammer 296, hvorpå trykkforskjellen over massematten vil være nær trykkforskjellen mellom trykkbeholder 212 og atmosfærisk. Dette kan variere noe avhengig av omstendighetene.

Så snart den første mengden av massesuspensjonen er ført gjennom åpningene 274 og inn i behandlingssone 218 så vil kontaktplate 322 senkes ned på den øverste flaten av massesuspensjonen. Gasstrykket over plate 322 trykker på platen for å skape press mot massesuspensjonen og hjelpe til i avvanningen. Samtidig vil gasstrykket trykke gjennom åpningene 332 direkte mot massen. Denne trykkforskjell opprettholdes til ønsket mengde av svartlut er fjernet fra massen for å utforme massematten. Avvanningen vil vanligvis være klar når konsistensen på massematten har nådd et nivå på mellom 15 til 35$.

Det er ønskelig at konsistensen er så høy som mulig.

Så snart avvanningen er ferdig vil kanal 232a tippes slik at den første mengden av filtrat 1 vaskeveske helles på den øverste flaten 334 på kontaktplate 322. Vaskevesken flyter gjennom plateåpningene 332 og inn i massematten for å vaske slik at den gjenværende svartluten i massematten forsvinner ut og inn i trykkforskjellskammer 296. Nå vil ventil 314 som kommer fra røren 300a være stengt og ventil 314 som leder til røren 300b være åpne for å motta vaskeveske. Vaskeprosessen fortsetter som tidligere beskrevet.

Når den siste vaskeprosessen er ferdig heves både innelukkingsramme 226 og kontaktplate 322, og ventilene 314 blir lukket samt utjevningsventil 318 åpnes for

å høye trykket i kammer 296 til det samme nivå som i beholder 212. Når trykket er utjevnet er vekten av massematten den eneste vekten som hviler på den øvre delen av transportbånd 234. Transportbåndet vil nå startes og massen transporteres til uttømningsystemet 240. Uttømningsutstyret opererer som beskrevet tidligere.

Det er selvfølgelig mange modifikasjoner som kan gjøres

uten å avvike fra hovedpoengene med oppfinnelsen.

For eksempel mens bordenhet 224 er utstyrt med et endeløst transportbånd 234 for å transportere massen fra sone 218 kan man benytte andre metoder for denne operasjonen. For eksempel kan også etter at innlukningsramme 226 og plateanordning 228 er hevet og trykket i det variable trykkammer 296 er utjevnet i beholder 212 en skopelignende lem eller arm beveges over overflaten av bordenhet 224 for å fjerne massematten som man har fått. Andre teknikker kan også brukes. Man kan også ha flere operasjonsstasjoner eller soner. Man antar også at andre operasjoner kan utføres i operasjonssone 218 i tillegg til avvanning og vasking. Videre må man forstå at de oven angivne modifikasjoner

er kun eksempel og at også andre modifikasjoner kan gjøres uten å avvike fra foreliggende oppfinnelses grunnideer.

Claims

1. Fremgangsmåte for å gjennomføre væskefortrengning i tremasse, der massen er avsatt på en perforert bæreflate (42,290) som et massesjikt (358), en trykkforskjell påsettes over bæreflaten (42,290) for å skape en trykkforskjell over massesjiktet (358) for å fortrenge væske fra massesjiktet (358), og masseskiktet (54,358a) fjernes fra bæreflaten,karakterisert ved: a. massen føres som en massevelling under trykk inn i et kammer (74) ved overatmosfærisk trykk, og på en behandlingsflate (18,218) på en perforert bæreflateinnretning (42,290) på en bordenhet (29,227) plassert i trykkammeret (74) for å danne et massesjikt (358) på bæreflaten (42,290), hvilken bordenhet (29,227) avgrenser et trykkforskjell-kammer (44,296) plassert under den perforerte flate (42,290) og som forløper under behandlingsflaten (18,218); b. en trykkforskjell skapes over massesjiktet (358) mens massesjiktet (358) er stasjonært på behandlingsflaten (18,218) ved å skape i trykkforskjellkammeret (42,290) et trykk lavere enn trykket i trykkammeret (74), for å bevirke væskefortrengning fra massesjiktet (358); c. skape et øket trykknivå i trykkforskjell-kammeret (44,296) i forhold til det overatmosfæriske trykk i trykkammeret (74) etter væskefortrengningen for å redusere trykkforskjellen over massesjiktet (54,358a); d. fjerne massesjiktet (54,358a) fra behandlingsflaten (18,218) og fra trykkammeret (74), mens det overatmosfæriske trykk vedlikeholdes i trykkammeret.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at trykkforskjellen over massesjiktet (358) pådras for å avvanne massesjiktet, hvoretter en skyllevæske (342) rettes under trykk inn i trykkkammeret (74) og mot massesjiktet (54,358a), hvor trykkforskjellen bevirker at skyllevæsken (342) strømmer inn i massesjiktet (54,358a) for ytterligere å fortrenge væske i massesjiktet (54,358a).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det høyere trykknivå i trykkforskjell-kammeret (54) skapes ved å heve trykknivået i trykkforskjellkammeret (44,296) til et nivå i hovedsak likt med det overatmosfæriske trykk i trykkammeret.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisertved at det høyere trykknivå i trykkforskjellkammeret (74) skapes ved å åpne trykkforskjellkammeret (44,296) mot trykkammeret (74) for dermed hovedsakelig å utligne trykket mellom trykkammeret (74) og trykkforskjell-kammeret (44,296).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisertved at det nedre trykknivå i trykkforskjell-kammeret (44,296) skapes ved å åpne trykkforskjellkammeret (44,296) til en nedre trykkflate som ligger utenfor trykkammeret (74) og lukke trykkforskjellkammeret (44,296) til trykkammeret (74).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det overatmosfæriske trykkammer (74) er avgrenset av en trykktank (12,212) og har en vegg som omslutter trykkammeret (74), og trykket i trykkforskjellkammeret (44,296) økes ved å åpne trykkforskjellkammeret (44,296) til trykkammeret (74) dannet av trykktanken (12,212), og trykket i trykkforskjellkammeret (44,296) reduseres ved å åpne trykkforskjellkammeret (44,296) til et lavere trykkområde utenfor trykktanken (12,212), mens trykkforskjellkammeret (44,296) isoleres fra trykkammeret (74) dannet av trykktanken .

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at den omfatter trinnet av å avgrense behandlingsområdet (18,218) ved å posisjonere en omsluttende rammeinnretning (48,226) på den perforerte bæreflate (42,290) og bevege vellingen (358) til et sted inne i rammen (48,226).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisertved at den videre omfatter bevegelse av minst en andel av den omsluttende rammeinnretning (48,226) i forhold til bæreflaten (42,290) for å åpne behandlingsområdet (18,218) og tillate uttak av sjiktet (54,358c) etter væskefortrengning.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisertved at det er anordnet en porøs, eller gjennomhullet, transportbelteinnretning (30,234) som forløper langs behandlingsområdet (18,218) og plassert i helhet i trykkammeret (74), og uttak av laget (54,358a) fra behandlingsområdet (18,218) utføres ved å bevege transportbeltet (30,234) etter at minst endel av rammeinnretningen (48,226) har blitt forflyttet til å åpne behandlingsområdet (18,218).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisertved at laget (54,358) fjernes fra transportbeltet (30,234 ) og inn i en avgrensende passasje (286), og at den avgrensende passasje (286) blir bevirket til å være i kommunikasjon med et lavtrykksområde utenfor trykkammeret (12,212) for å bevirke at sjiktet (54,358a) blir beveget gjennom passasjen (286) i hovedsakelig forseglet forhold for å vedlikeholde trykket i trykkammeret (74).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisertved at den omfatter posisjonering av en kontaktplateinn- retning (228,322) på vellingen (358) ved prosessområdet (218) og bevirke kontaktplaten (228,322) til å presse nedad mot vellingen (358) for å øke væskeuttaket.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at den omfatter posisjonering av en kontaktplate (228,322) på vellingen (358) ved behandlingsområdet (218) og bevirke at kontaktplaten (228,322) presser nedad mot vellingen (358) for å øke væskeuttaket.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12,karakterisertved at kontaktplaten (228,322) har åpninger (332) i seg som fører fra over kontaktplaten (228,322) til behandlingsområdet (218), der fremgangsmåten omfatter å lede en skyllevæske (342) inn i trykkammeret (74) og på kontaktplaten (228,222) hvor skyllevæsken (342) passerer gjennom kontaktplatens åpning (332) for å passere inn i sjiktet (358a) for å bevirke væskefortrengning i sjiktet (54,358a).

14 . Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisertved at skyllevæsken (342) inneholder et behandlings-middel, og at skyllevæsken (342) transporterer behandlings-middelet inn i sjiktet (358a).

15 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at et antall vellingspartier (54,358) beveges inn i trykkammeret (78) sekvensmessig, hvor det første av vellings-partiene (54,358) er avsatt som et sjikt (358) på behand-1ingsflaten (18,218), som har væsken fjernet fra seg ved å skape nevnte trykkforskjell, og deretter fjernes som et lag (54,358a) fra behandlingsflaten (18,358a) og fra trykkammeret (74), hvoretter et andre vellingsparti (358) beveges inn i trykkammeret (74), væsken fjernes fra dette og fjernes fra behandlingsflaten (18,218) og fra kammeret (74), hvor ytterligere påfølgende vellingspartier (358) som har de ovenfor trinn repetert, der fremgangsmåten videre kjennetegnes ved at det overatmosfæriske trykk vedlikeholdes gjennom tidsperioder under hvilke hver av vellingsdelene (358) er i trykkammeret og også under perioder mellom hvilke vellingsdelene er tilstede i trykkammeret.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisertved at bordenheten (29,227) med trykkforskjellkammeret (44,276) er plassert i helhet i trykkammeret (74), idet fjerningen av sjiktet (54,358a) fra behandlingsflaten (18,218) blir utført ved uttaksinnretninger (30,234) plassert i helhet i trykkammeret (74).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16,karakterisertved at det første, andre og tredje parti av skyllevæsken (342) blir innført i trykkammeret (74), og deretter avsatt på massesjiktet (54,358a), for å fortrenge et første væskeparti (342) og første og andre væskepartier (342) fra nevnte lag respektivt, hvilket andre fortrengte væskeparti (342) .blir beveget til et oppsamlingsområde og innført i trykkammeret (74) og over på et påfølgende sjikt (54,358a) av materialet på behandlingsflaten (318) under en påfølgende sekvens for å avsette en annen vellingdel (358) i trykkammeret og på behandlingsflaten (318) for væskeuttak og bevegelse av skyllevæsken gjennom materialsjiktet.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisertved at den første, andre og tredje del av skyllevæske (342) blir innført i trykkammeret (74) og frekvensmessig avsatt på massesjiktet (54,358a), for å fortrenge første, andre og tredje fortrengte væskepartier (342) fra nevnte sjikt (54,358a) respektivt, hvilken tredje fortrengte væskedel (342) beveges til et oppsaml ingsområde og innføres i trykkammeret (74) og på et påfølgende massesjikt (54,358a) på behandlingsområdet (318) under en påfølgende sekvens av å avsette nok en vellingsdel (358) i trykkammeret (74) og på behandlingsflaten (218) for væskeuttak og bevegelse av fortrengt væske gjennom massesjiktet (54,358a).

19 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at trykkforskjellen er minst så stor som omlag ti PSI.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at trykkforskjellen er minst så stor som omlag hundre PSI.

21. Anordning for å gjennomføre væskefortrengning i tremasse, der anordningen omfatter en perforert bæreflateinnretning (42,290) for å oppta en massevelling på denne, massevelling-mateinnretninger (22,64,78,220,222) for å avsette massevellingen på den perforerte bæreflate (42,290), innretninger (42-43,290-292) som danner et trykkforskjellkammer (44,296) under den perforerte bæreflate (42,290), innretninger (228,314) for å skape en trykkforskjell over den perforerte bæreflate og uttaksinnretning (30,234) for å fjerne massen fra bæreflaten,karakterisert ved: a) en trykktank (12,212) som danner et trykkammer (74) med innretninger (21,221) for å trykksette trykkammeret (74) til et overatmosfærisk trykknivå på minst ti PSI over det atmosfæriske trykk; b) nevnte mateinnretninger (22,64,78,220,222) er innrettet til å lede en del av massevellingen under trykk inn i kammeret (74) over på en behandlingsflate (18,218) på bæreflateinnretningen (42,290) som et sjikt som er stasjonært på behandlingsflaten (18,218); c) en bordenhet (29,227) som innbefatter den perforerte bæreflateinnretning (42,290) og innretninger (42-43, 290-292) som avgrenser et trykkforskjellkammer (44,296), hvilken bordenhet (29,227) er innrettet med den perforerte flate som er utsatt for det overatmosfæriske trykk i trykktanken (12,212); d) trykkforskjellinnretninger (125,300-320) for å skape en høyere trykkforskjell mellom trykkforskjellkammeret (44,296) og trykkammeret (74) hvor massevellingen er stasjonær på den perforerte bæreflateinnretning (42,290) for å bevirke væskefortrengning fra tremassen inn i trykkforskjellkammeret (44,296), og etter fortrengning for å redusere trykkforskjellen ; e) nevnte uttaksinnretning (30,112,158,234,240) er innrettet til å bevege massen fra behandlingsflaten (18,218) og fra trykkammeret (74) etter at trykkforskjellen er redusert; f) anordningen (10,210) er innrettet til å vedlikeholde det overatmosfæriske trykk i trykkammeret (74) under en hel periode når massevellingen er ledet inn i trykkammeret (74), under væskefortrengningen og under uttak av tremassen fra behandlingsarealet (18,218) og fra trykktanken (12,212) etter væskefortrengning.

22. Anordning ifølge krav 21,karakterisertved at trykkammeret (74) forløper både over og under bordenheten (29,227).

23. Anordning ifølge krav 22,karakterisertved at bordanordningen (29,27) omfatter en bordenhet (26,224) som har en øvre perforert plate (42,290) med åpning (114,298) i seg og en nedre plate (43,292) som danner trykkforskjellkammere (44,296).

24. Anordning ifølge krav 21,karakterisertved at bordenheten (29,227) er plassert i helhet i trykkammeret (74).

25. Anordning ifølge krav 22,karakterisertved at anordningen omfatter holdeinnretninger (48,226) for å holde på vellingen i behandlingsområdet (18,218).

26. Anordning ifølge krav 25,karakterisertved at holdeinnretningen omfatter en omsluttende rammeinnretning (48,226) som forløper rundt behandlingsområdet (118,218) for å holde massevellingen i behandlingsflaten (18,218), og minst et parti av den omlukkende ramme (48,226) er bevegelig mellom en første stilling nær den perforerte bæreflate (42,290) for slik å holde på sjiktet, og en andre stilling der minst et parti av den omsluttende ramme (42,290) ligger i avstand fra den første stilling, hvilken enhet omfatter videre en rammeaktiviserende innretning (52) for å bevege minst rammepartiet (42,290) mellom den første og andre stilling.

27. Anordning ifølge krav 22,karakterisertved at uttaksinnretnlngen omfatter en transportbelteinnretning (30,234) som forløper under behandlingsflaten (18,218).

28. Anordning ifølge krav 27,karakterisertved at transportbeltet er plassert i helhet inne i trykkammeret.

29. Anordning ifølge krav 22,karakterisertved at det er i trykkammeret (74) en kontaktplate (228, 232) som er bevegelig fra en øvre stilling over behandlingsflaten (218) nedad til en kontaktposisjon hvor kontaktplaten (228,322) trykker mot massevellingen for å øke væskeuttaket.

30. Anordning ifølge krav 29,karakterisertved at kontaktplaten (228,322) har en åpning (332) i seg som fører ovenfra kontaktplaten til behandlingsflaten, hvilken anordning videre omfatter skyllevæske-inngangsinn-retninger (230) for å lede en skyllevæske inn i trykkammeret og på kontaktplaten (228,322) der skyllevæsken passerer gjennom kontaktplatens åpning (332) for å passere inn i skiktet.

31. Anordning ifølge krav 30,karakterisertved at kontaktplatens åpning (332) omfatter et antall kontaktplate-gjennomgående åpninger (232) plassert i avstand over kontaktplaten (228,322), hvilken kontaktplate har en nedre kontaktflate utformet med et antall fordypninger (326) dannet av skrånende fordypningsvegger (327) som heller nedad og divergerer fra kontaktplatens åpninger (332).

32. Anordning ifølge krav 21,karakterisertved at uttaksinnretningene omfatter masseutslippsinn-retninger (240) for å fjerne massen som et sjikt fra behandlingsarealet (218), hvilken masseutslippsinnretning omfatter en passasje (386) med et innløp (384) for opptak av sjiktet fra et transportbelte (224), hvilken utslippskanal (386) er dimensjonert og utformet til å motta sjiktet i hovedsakelig forseglet forhold i passasjen (386), og fører til et lavtrykkssted utenfor trykkammeret, hvilken ut- slippsinnretning videre omfatter styrende utslippsventil (396) gjennom hvilken massen tømmes ut til lavtrykksstedet.

33. Anordning ifølge krav 22,karakterisertved at behandlingsområdet (218) er innrettet til å utføre både avvanning og skylling, og det er skyllevæske-innløpsinn-retninger (230) som avgir skyllevæske mot sjiktet i behandlingsområdet (218).

34. Anordning ifølge krav 23,karakterisertved at trykkforskjellinnretningen (125,300-320) omfatter rørinnretninger (38,126,300) som forbinder til trykkforskjellkammeret (44,296), utligningsventil (142,218) anordnet til valgvis å sammenknytte trykkforskjellkammeret til trykkammeret (74), trykkreduksjonsventil (128,318) som forbinder rørinnretningen til et lavtrykksområde for å skape et lavtrykksnivå i trykkforskjellkammeret (44,296), minst et rør (130,316) av rørinnretningen (38,126,300) er rettet til et væskeoppsamlingssted, og en resirkuleringsledning (350) leder væske som resirkulert væske fra væskeoppsamlingsstedet tilbake til trykktanken (212) hvor resirkulert væske kan brukes som skyllevæske for nevnte sjikt.

35. Anordning ifølge krav 21,karakterisertved at anordningen har to behandlingsarealpartier, nemlig et første avvannende parti (18) og et andre skylleparti (20), hvilken anordning videre omfatter rammeomsluttende innretninger omfattende en første mattedannende lukkeseksjon (48) og en andre skyllende lukkeseksjon (50), hvilken mattedannende omsluttende seksjon (48) danner avvannings-partiet (18) og den andre skylleseksjon (50) danner skylle-partiet (20).

36 . Anordning ifølge krav 21,karakterisertved at trykkforskjell innretningen (125,300-320) er innrettet til å skape en trykkforskjell mellom trykkammeret (74) og trykkforskjellkammeret (44,296) større enn omlag ti PSI.

37. Anordning ifølge krav 36,karakterisertved at trykkforskjellinnretningen (125,300-320) er innrettet til å skape en trykkforksjell mellom trykkammeret og trykkforskjellkammeret minst så stor som omlag hundre PSI.