NO302418B1 - Basisk, vandig limblanding, fremstilling av isolasjonsprodukter ved bruk av limblandingen samt anvendelse av limblandingen for fremstilling av isolasjonsproduktene - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en basisk, vandig limblanding for isolasjonsmineralfibre.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av isolasjonsprodukter på basis av diskontinuerlige mineralfibre under anvendelse av en slik limblanding.

Til slutt angår oppfinnelsen anvendelsen av limblandinger av denne type for fremstilling av fortrinnsvis hvite isolasjonsprodukter på basis av diskontinuerlige mineralfibre.

Mineralfiberbaserte isolasjonsprodukter oppnås fra fibre oppnådd ved forskjellige metoder. Spesielt skal nevnes den tidligere kjente teknikk med sentrifugaltrekking der det smeltede materiale innføres i en sentrifuge omfattende et antall små munninger og så kastes under sentrifugalkraftens påvirkning mot den perifere vegg av sentrifugen, slipper unna fra denne gjennom munningene og antar form av filamenter. Ved utslippet fra sentrifugen blir disse filamenter trukket og transportert mot en mottageranordning ved hjelp av en gasstrøm med høy hastighet og temperatur. For å sikre en ansamling av fibrene seg imellom for å oppnå en isola-sjonsmatte blir fibrene behandlet med en blanding, kalt en limblanding, som inneholder en termoherdbar harpiks. Matten av behandlede fibre blir så underkastet en varmebehandling i en ovn for å polymerisere harpiksen og å oppnå et produkt for isolasjonsformål med de ønskede egenskaper som elastisitet, dimensjonsstabilitet, motstand mot strekk, gjenopptak av tykkelse efter sammenpressing samt homogen farve.

Generelt omfatter limblandingene en termoherdbar harpiks. Imidlertid vil limblandinger som kun inneholder en termoherdbar harpiks gi produkter som ikke vil være homogen av farve, ville være mere kostbar og ville gjøre produksjonspro-sessen mere forurensende. Derfor benyttes det vanligvis limblandinger som omfatter en vandig blanding av harpiks og som virker som hovedbindemiddel samt limadditiver som gir sluttproduktet de ønskede egenskaper som tilfredsstiller de begrensninger som ligger på fremgangsmåten for fremstilling av produktet (påføring, polymerisering). Generelt består harpiksen av fenolplast (fenolformaldehyd) harpikser eller aminoplast (melaminformaldehyd) harpikser. Behandling av fibrene med limblandingen kan gjennomføres på forskjellige måter. For eksempel er det mulig først å samle fibrene på en mottageranordning slik som en transportør, presse dem til en matte og så dynke dem i en vandig oppløsning inneholdende fenolplast- eller aminoplastharpikser eller blandinger av disse. Imidlertid må vann fjernes. Efterfølgende varmebehandling som tjener til å fjerne vannet og å polymerisere harpiksen, resulterer i ytterligere energiomkostninger.

Derfor er det fordelaktig å behandle fibrene når de kommer ut fra trekkingsutstyret ved besprøytning med et vandig limblanding. Vannet blir så partielt fordampet og den efterfølgende varmebehandling tjener i det vesentlige til å sikre sluttørking og polymerisering av harpiksen og forming av matten av bundne fibre.

For slik behandling med spraying er det nødvendig å benytte en limblanding som lett kan sprøytes på fibrene. For å oppnå dette må den vesentlige bestanddel i limblandingen, det vil si den termoherdende harpiks, ikke bare gi god stabilitet med tiden men også en høy kapasitet for fortynning med vann. Denne høye fortynnbarhet gir også harpiksen en egnet geldannelsestid for å unngå for hurtig polymerisering og for å tillate homogen fordeling over fibrene og derfor en mere enhetlig liming av fibrene. Vannfortynnbarheten for en vandig harpiksoppløsning tilsvarer volumet deionisert vann som ved en gitt temperatur kan settes til en volumenhet av denne oppløsning før det inntrer permanent blakning.

For å oppnå limblandinger som lett kan sprøytes inn i mineralfibre har man tenkt på å benytte harpikser av melamin-urea-formaldehydtypen som stammer fra en kondensasjonsreak sjon i et basisk medium mellom formaldehyd, urea og så melamin i nærvær av en polyol med en funksjonalitet på minst lik 3. Disse harpikser er stabile over tid og har en fortynnbarhet på minst lik 1000$. Limblandingene som inneholder disse harpikser kan lett sprøytes på mineralfibre, har en egnet geldannelsestid og gjør det mulig å forme isolasjonsprodukter som har god motstandsevne mot varme og som har hvit farve.

Selv om disse limblandinger gjør det mulig'å oppnå isolerende produkter som har forbedrende egenskaper har de fremdeles visse mangler. Fremfor alt inneholder de en spesiell harpiks (melamin-urea-formaldehyd fremstilt i nærvær av polyol) hvis fremstilling er mere kostbar enn den til andre harpikser av samme type. Videre blir fibrene efter trekking og behandling med limblandingen samlet på en mottageranordning der de danner en matte som kan vise en limkarakter som forringer ønsket svelling av matten før varmebehandling før polymerisering av harpiksen. Denne utilstrekkelige presvelling før polymerisering (pregeldannelse) gjør det ikke mulig å oppnå et produkt som gir en god gjenopptagelse av tykkelsen efter den kompresjon som er nødvendig for økonomisk lagring og transport av produkter. Videre er målet å oppnå produkter med forbedrede mekaniske egenskaper, spesielt uttrykt ved strekkstyrke.

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er en limblanding som ikke lider under de ovenfor nevnte mangler og som gjør det mulig å oppnå et isolerende produkt med forbedrede egenskaper.

I henhold til dette angår oppfinnelsen en basisk, vandig limblanding for isolasjonsmineralfibre, omfattende på den ene side en termoherdbar harpiks og på den annen en eller flere limkomponenter inkludert urea, og denne limblanding karakteriseres ved at den omfatter en supplementær limkomponent på basis av en polymetylolforbindelse med en funksjonalitet på minst lik 3 tilsvarende formelen

R-C (CH2OH)3eller R-C(CH2OH)2-CH2-0-CH2-(CH2OH)2-C-R' der R og R' er like eller forskjellige og betyr en alifatisk hydrokarbonrest, eventuelt med en hydroksylgruppe.

Fortrinnsvis velges polyolen fra den gruppe som dannes av pentaeritritol, dipentaeritritol, trimetylolpropan og ditrimetylolpropan.

Harpikser som kan benyttes i limblandingene ifølge oppfinnelsen kan være en hvilken som helst egnet termoherdende harpiks, spesielt fenolharpikser, eventuelt modifisert med urea, og aminoplastharpikser, eventuelt modifiseret med urea, eller blandinger av disse.

Harpiksene som fortrinnsvis benyttes ifølge oppfinnelsen er harpikser av melaminureaformaldehydtypen med en høy vannfortynnbarhet.

Harpikser med dette karakteristiske trekk er for eksempel de ovenfor nevnte som stammer fra en kondensasjonsreaksjon i basisk medium mellom formaldehyd, urea og så melamin, i nærvær av en polyol med en funksjonalitet på minst lik 3, slik som beskrevet ovenfor (harpiksen vil i beskrivelsen kalles "harpiks A"). Egnede harpikser er de der molforholdet F:M og U:M for antallet formaldehyd F og urea i forhold til antallet mol melamin er for F:M (0,5 U:M + 1,5) til (3 U:M + 3) og for U:M lik 0,5 til 5.

I disse harpikser er polyolen til stede i en mengde på 0,2 til 2 mol og fortrinnsvis 0,25 til 0,5 mol/mol melamin. For å fremstille disse harpikser er det for eksempel mulig i et første trinn og ved ca. 40" C å føre sammen en vandig oppløsning av formaldehyd og polyolen og så tilsette en basisk katalysator slik som NaOH. Derefter blir urea tilsatt for å gi en mellomharpiks hvorefter reaksjonsblandingens temperatur heves til ca. 80°C og hvorefter dette ytterligere basisk katalysator tilsettes fulgt av melamin. Temperaturen holdes ved ca. 80°C for å fortsette kondensasjonsreaksjonen med melamin mens man bibeholder en så og si uendelig fortynnbarhet med vann. Det resulterende produkt avkjøles så til ca. 30° C og hvis nødvendig blir pH verdien i blandingen justert til en verdi på ca. 9. Harpiksene som oppnås er stabile når de lagres og har en vannfortynnbarhet på minst lik 1.000SÉ.

Andre harpikser som kan benyttes for å gjennomføre oppfinnelsen er formaldehyd-melamin-ureaharpikser (senere i beskrivelsen kalt "harpiks B"), fremstilt uten polyol. Disse harpikser kan ha det samme molforhold F:M og U:M som tidligere men fremstilles ved en annen metode. En av metodene består i å innføre en vandig formaldehydoppløsning til en reaktor til ca. 40°C, i å tilsette en basisk katalysator som NaOH og så innføre melamin; fortrinnsvis er initialmolforholdet F:M 2,5 - 3,5.

Derefter heves temperaturen til ca. 70°C. NaOH kan innføres og så urea. Temperaturene økes slik at den når ca. 80° C og den holdes på dette nivå for å fullføre reaksjonen hvorefter blandingen avkjøles og pH verdien justeres til ca. 9. Harpiksen har en vannfortynnbarhet på minst lik 1000$.

Limblandingen ifølge oppfinnelsen kan inneholde andre konvensjonelle bestanddeler.

For eksempel kan det inneholde termoherdende fenolharpikser av resoltypen som er kjente som midler for hurtigpolymeriser-ing ved høy temperatur uten opptreden av uønskede for-gelingsfenomener.

Generelt inneholder limblandingen urea som spesielt tjener til å redusere nivået av fri formaldehyd og som også virker som bindemiddel.

Limblandingene kan også inneholde ett eller et antall konvensjonelle 1imhjelpestoffer. Disse er for eksempel olje som virker som mykner og et støvpreventiv, noe som unngår at mineralfibrene flyr bort i støvform; ammoniakk for å unngå harpiksforgeldannelse i fiberdannelsessonen; en katalysator for å polymerisere harpiksen i ovnen, generelt ammoniumsulfat; silan som virker som brodannelsesmiddel mellom harpiksen og fibrene og sikrer bedre oppførsel efter aldring av produktene som inneholder det. Limblandingene kan også hvis nødvendig inneholde farvestoffer, fyllstoffer og andre kjemikalier som silikon for derved å gjøre produktene vannavstøtende.

Visse komponenter andre enn harpiksen behøver ikke å benyttes for å tilpasse limingen til et spesielt produksjonsoppsett eller for å oppnå spesifikke egenskaper. Der limblandingene for eksempel må påføres på produkter som gir god motstandsevne mot brann behøver olje ikke benyttes.

Limblandingene er vandige blandinger som inneholder 1 til 25 og fortrinnsvis minst 10% tørrekstrakt.

Limblandingene ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis pr. 100 vektdeler tørrstoff 70 til 90 deler harpiks, 10 til 30 deler urea og 3 til 15 deler polyol.

Forskjellige deler limadditiver kan tilsettes til blandingene ifølge oppfinnelsen. Pr. 100 vektdeler tørrharpiks, urea og polyol er de mengder som er involvert: - 0 til 20 og vanligvis 6 til 15 deler olje; - 0 til 20 og fortrinnsvis 3 til 12 deler 20$ ammoniakk;

- 0 til 5 og fortrinnsvis 1 til 3 deler ammoniumsulfat; og

- 0 til 2 og fortrinnsvis 0,1 til 0,8 deler silan.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også en fremgangsmåte for fremstilling av isolasjonsprodukter på basis av diskontinuerlige mineralfibre, omfattende å tildanne fibrene, og behandle dem med en limblanding inneholdene en termoherdbar harpiks og å underkaste de således behandlede fibre en varmebehandling for å polymerisere harpiksen, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man behandler fibrene med en limblanding av den ovenfor beskrevne art.

For å danne disse filamenter er det for eksempel mulig å benytte den metode som tidligere er beskrevet der smeltet materiale innføres i en sentrifuge og trekkes ved utløpet av sentrifugen ved hjelp av en gasstrøm med høy hastighet og temperatur.

Til slutt angår oppfinnelsen anvendelsen av limblandinger av den ovenfor beskrevne type for fremstilling av isolasjonsprodukter, fortrinnsvis hvite isolasjonsprodukter på basis av diskontinuerlige mineralfibre.

Disse produkter kan ha en hvilken som helst farve i henhold til den tilsiktede efterfølgende bruk, i dette tilfelle inneholder limblandingen ett eller flere egnede farvestoffer. Da de isolerende produkter som er behandlet med limblanding ifølge oppfinnelsens ikke inneholder fenolisk harpiks eller farvestoff, er de hvite og spesielt eftertraktet fordi de kan benyttes på forskjellige områder, for eksempel kan de benyttes som isolasjonsplater for tak, disse produkter består i å anordne en plate av limte fibre, en folie av glassfibre og et vanlig sjikt hvitmaling som gir produktet det endelige estetiske utseende.

Produktene som behandles med limblandingene ifølge oppfinnelsen har også god motstandsevne mot varme, noe som gjør dem brukbare for varmeisolasjon av rørledninger ment å transpor-tere fluider ved temperaturer opp til 400°C.

For bedre å forstå virkningene av limblandingen ifølge oppfinnelsen på de oppnådde ferdige produkter er visse karakteristiske trekk ved glassfibermatter impregnert med limblandinger eventuelt inneholdende den tidligere beskrevne polyol, studert. Tallrike parametre er involvert i egen-skapene for fibermatter for isolasjonsformål.

Spesielt skal man påpeke fiberfinheten, nivået av bindemiddel som en prosentandel av den totale vekt av de limte fibre, farven, strekkstyrken, gjenopptak av tykkelse efter en gitt kompresjon samt densiteten.

Fiberf inhetene bedømmes ved en såkalt mikronaer måling definert av standard ASTMD-1448-78. Mikronærverdien bestemmes som følger: en prøve av produktet, vanligvis 5 g, anbringes i et innelukke gjennom hvilket det føres en gasstrøm som er avgitt under spesifikke betingelser, spesielt trygge, idet fibrene som underkastes denne strøm utgjør en hindring som har en tendens til å begrense passasjen av gassen. Målingen av gasstrømmen angis på en gradert strømningsmåler. Det er disse verdier som defineres for standardbetingelene som defineres. Jo finere fibrene er for en og samme vektprøve, jo lavere er strømningshastigheten. Mikronæren er gitt i F/5

G.

Motstandsevnen mot strekk eller strekkstyrken måles i henhold til ASTM-standard C-681-76. I henhold til denne standard blir ringer med spesifikke dimensjoner skåret ut fra fibermatten. Ringene anbringes på to sylindriske strekk-bjelker. De underkastes økende krefter. Den kraft som utøves for å gi brudd måles. For å oppnå sammenlignbare resultater blir den utøvende kraft relatert til vekten av prøvene. Resultatene er angitt i gf/g. Generelt blir strekkstyrken målt efter produksjon av fibermatten og efter aldring. Denne sistnevnte simuleres ved å underkaste prøven påvirkning av trykkdamp i 30 minutter i en autoklav ved 107°C.

Måling av gjenopptak av tykkelsen, RE, gjennomføres i henhold til DIN standard 18165. I ovnen der polymeriseringen av harpiksen skjer blir mineralfibermatten anordnet mellom to formingsdeler som på matten gir den en gitt tykkelse som er større enn den nominelle tykkelse eller den minimale tykkelse som er garantert til brukeren. Ved utløpet fra ovnen blir matten komprimert i et gitt tidsrom, for eksempel ned til 1/7 av den nominelle tykkelse. Tykkelsen som gjenvinnes efter ekspansjon måles. Målingen gjennomføres uten rysting av fibermatten. Disse målinger uttrykkes som en prosentandel av den nominelle tykkelse.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen.

Eksempel 1

En vandig limblanding omfattende 2% tørrstoff fremstilles ved å blande et vandig preparat av formaldehyd-melamin-ureaharpiks, harpiks B, urea og pentaerytritol som polyol. Harpiksen er en harpiks B oppnådd som antydet tidligere i det for-holdende F:M og U:M er 2,9 henholdsvis 2,1 og den totale mengde av basisk katalysator, natriumhydroksyd innført i flere satser, utgjør 1$ av melaminmassen.

Disse bestanddeler benyttes i andeler som på vektdeler tørrstoff er 74 deler harpiks, 13 deler urea og 13 deler pentaerytritol.

Denne vandige blanding sprøytes på glassfibrene som oppnås ved den metode som er kjent som sentrifugetrekking før de når mottageranordningen. Vannet i blandingen blir for den største del fordampet på grunn av den høye temperatur. De behandlede fibre danner en matte på mottageren. Denne skjæres til plater som måler 550 mm<2>. Disse underkastes varmebehandling i en ovn ved 200°C i ca. 4 minutter for å polymerisere harpiksen. Produktet som oppnås har hvit farve. Dette underkastes en strekkstyrkeprøve som angitt tidligere efter fremstilling og efter aldring i en autoklav. Strekkstyrkemålingene såvel som densitetsmålingene, bindemiddelnivået og fiberfinheten er angitt i tabell 1.

Den betydelige forskjell mellom verdiene for strekkstyrke efter fremstilling og efter aldring skyldes det faktum at limblandingen ikke inneholder silan, en forbindelse som er kjent å ha gode egenskaper efter aldring i fuktige betingelser for å øke virkningen av aldring i autoklaven.

Eksempel 2

Man arbeider på samme måte som i eksempel 1 men limblandingen inneholder ikke polyol.

Resultatet av strekkstyrkemålingene er gitt i tabell 1. Ser man på de resultater som oppnås i de to prøver vil man merke seg at produktet som behandles med en limblanding ifølge oppfinnelsen, det vil si ikke inneholder polyol (eksempel 1) har en forbedret strekkstyrke efter fremstilling og efter aldring i autoklav.

Eksempel 3

En vandig limblanding inneholdende 10% tørrstoff fremstilles ut fra 80 deler formaldehyd-melamin-ureaharpiks (harpiks B beskrevet i eksempel 1), 10 deler urea og 20 deler pentaerytritol. Disse mengder er uttrykt som vektdeler tørrstoff.

Blandingen inneholder videre pr. 100 deler tørrharpiks og urea, 0,5 deler av en silan som aminosilan "A 1100" av kommersiell type, og 6 deler mineralolje "Mulrex 91".

Den vandige limblanding sprøytes på glassfibrene som tidligere beskrevet. Fibermatten som oppnås underkastes varmebehandling ved 200°C i en tunnelovn for kontinuerlig polymerisering av harpiksen. Det oppnås et hvitt produkt. Matten underkastes så strekkstyrkeprøve efter forming og efter simulert aldring i fuktige betingelser. Matten underkastes også tykkelsesgjenopptaksprøver. Kompre-sjonsnivået er 7:1. Målingene av gjenopptak av tykkelse gjennomføres efter 24 timer og efter 3 måneders kompresjon. Resultatene av målingene såvel som densitet, bindemiddelnivå, fiberfinhet er angitt i tabell 2.

Eksempel 4

Man benytter samme prosedyre som i eksempel 3 men limblandingen inneholder i vektdeler tørrstoff 85 deler harpiks B, 10 deler urea og 5 deler pentaerytritol.

Resultatene av disse målinger er angitt i tabell 2.

Studerer man resultatene i tabell 2 ser man at når man sammenligner to limblandinger ifølge oppfinnelsen, nemlig eksemplene 3 og 4, som inneholder den samme harpiks B, gjør blandingen som inneholder en større mengde polyol, nemlig eksempel 3, det mulig å oppnå produkter som gir bedre strekkstyrke og tykkelsesgjenvinning.

Eksempel 5

Man benytter samme prosedyre som i eksempel 3 men som harpiks benyttes en formaldehyd-urea-melaminharpiks, harpiks A, fremstilt som angitt tidligere, i nærvær av polyol (0,54 mol pentaerytritol/mol melamin idet molforholdene F:M er lik 6,5 og U:M er lik 2, og natriumhydroksyd, 32,2 mol/mol melamin).

Limblandingen inneholder i vektdeler tørrstoff 76,2 deler harpiks A, 19 deler urea og 4,8 deler pentaerytritol. Fiberfinheten er 2,9 F/5 g. Det oppnådde produkt har hvit farve, har en densitet på 6 kg/m<3>, et bindemiddelnivå på 5, 2%. Efter fremstilling er strekkstyrken 170 gf/g, efter aldring i en autoklav er den 85 gf/g.

Eksempel 6

Man benytter samme prosedyre som i eksempel 5 men limblandingen inneholder, uttrykt i vektdeler tørrstoff, 80 deler harpiks A, 20 deler urea og ingen pentaerytritol. Fiberfinheten er 2,9 F/5 g. Produktet som oppnås har hvit farve, har en densitet på 6 kg/m<3>og inneholder 5# bindemiddel. Strekkstyrke efter geldannelse og efter aldring i autoklav er 166 henholdsvis 170 gf/g.

Ved å sammenligne resultatene fra eksemplene 5 og 6 ser man at limblandingen i eksempel 5 som inneholder polyol gjør det mulig å produsere et produkt med bedre strekkstyrke enn det som er behandlet med limblandingen ifølge eksempel 6 som ikke inneholder polyol.

Claims (16)

1. Basisk vandig limblanding for isolasjonsmineralfibre, omfattende på den ene side en termoherdbar harpiks og på den annen en eller flere 1imkomponenter inkludert urea,karakterisert vedat den omfatter en supplementær limkomponent på basis av en polymetylolforbindelse med en funksjonalitet på minst lik 3 tilsvarende formelen R-C (CH20H)3eller R-C(CH20H)2-CH2-0-CH2-(CH20H)2-C-R' der R og R' er like eller forskjellige og betyr en alifatisk hydrokarbonrest, eventuelt med en hydroksylgruppe.

2. Limblanding ifølge krav 1,karakterisertved at den termoherdende harpiks er en eventuelt ureamodifisert fenolharpiks.

3. Limblanding ifølge krav 1,karakterisertved at den termoherdende harpiks er en aminoplast-harpiks.

4. Limblanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat polyolen er valgt blant gruppen pentaerytritol, dipentaerytritol, trimetylolpropan og ditrimetylolpropan.

5. Limblanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat polyolen anvendes i en mengde på 3 til 15 vektdeler/100 vektdeler tørrstoff av harpiks, urea og polyol.

6. Limblanding ifølge krav 3,karakterisertved at harpiksen er oppnådd ved kondensasjonsreaksjon i basisk medium av formaldehyd, urea og melamin i nærvær av polyol med en funksjonalitet på minst 3.

7 . Limblanding ifølge krav 6,karakterisertved at polyolen som går inn i fremstillingen av harpiksen er av typen R-C (CH20H)3eller dennes dimere form R-C (CH2OH)2- CH2-0-CH2-(CH20H)2-C-R der R og R' er like eller forskjellige og hver betyr en alifatisk hydrokarbonrest som eventuelt bærer en hydroksylgruppe.

8. Limblanding ifølge et hvilket som helst av kravene 6 eller 7,karakterisert vedat, polyolen er valgt blant pentaerytritol, dipentaerytritol, trimetylolpropan og ditrimetylolpropan.

9. Limblanding ifølge krav 3,karakterisertved at harpiksen er oppnådd ved kondenasjonsomsetning i basisk medium av formaldehyd, melamin også urea, i fravær av polyol.

10. Limblanding ifølge et hvilket som helst av kravene 6 til 9,karakterisert vedat, i de termoherdbare harpikser, molforholdet F:M og U:M mellom antallet mol formaldehyd (F) og urea (U) til antallet mol melamin (M) for F:M er (0,5 U:M + 1,5) til (3 U:M + 3), og, for U:M er 0,5 til 5.

11. Limblanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 10,karakterisert vedat den, i vektdeler på tørrstoffbasis, inneholder 70 til 90 deler harpiks og 10 til 30 deler urea og 3 til 15 deler polyol.

12. Limblanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 11,karakterisert vedat det inneholder ett eller flere limadditiver valgt blant gruppen olje, ammoniakk, en polymeriseringskatalysator for harpiksen og silan.

13. Limblanding ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12,karakterisert vedat det i tillegg inneholder minst et farvestoff.

14 . Limblanding ifølge et hvilket som helst av kravene 3 til 13,karakterisert vedat den i tillegg inneholder en eventuelt ureamodifisert fenol harpiks.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av isolasjonsprodukter på basis av diskontinuerlige mineralfibre, omfattende å tildanne fibrene, og behandle dem med en limblanding inneholdene en termoherdbar harpiks og å underkaste de således behandlede fibre en varmebehandling for å polymerisere harpiksen,karakterisert vedat man behandler fibrene med en limblanding i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 14.

16. Anvendelse av en basisk, vandig limblanding omfattende på den ene side en termoherdbar harpiks og på den annen side en eller flere limkomponenter inkludert urea, og omfattende en supplementær limkomponent på basis av en polymetylolforbindelse med en funksjonalitet på minst lik 3 tilsvarende formelen R-C (CH20H)3eller R-C(CH2<O>H)2-CH2-0-CH2-(CH2OH)2-C-R' der R og R' er like eller forskjellige og betyr en alifatisk hydrokarbonrest, eventuelt med en hydroksylgruppe, for impregnering av fibre ved fremstilling av fortrinnsvis hvite isolasjonsprodukter på basis av diskontinuerlige mineralfibre.