NO301348B1 - Boreverktöy - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører boreverktøy med en hoveddel som mottar slagkraft fra en hammer og dreiemoment fra en borestreng eller fra en borkronemotor, hvilken hoveddels bunnflate har et antall akselhuller som er sideforskjøvet fra hoveddelens senter og med like vinkelintervaller i en omkretsretning, blokkaksler som står i inngrep med akselhullene på en fritt, dreibar måte, og blokker som har innleirede skjær i sine fremre endeflater og er anordnet i de førende endedeler av blokkakslene, der blokkenes bueformede deler danner tilsammen stort sett en sirkelform hvorved, når hoveddelen dreies i en boreretning, dreier blokkene som en følge av motstand ved boring mot borehullets bunndel, og de bueformede deler forskyves en forutbestemt borelengde mot den andre siden av hoveddelens ytre omkretsflate.

Boreverktøyet kan brukes ved boring av jord og sand, som for eksempel boring av brønner eller hull for fundamenterings-peler og lignende.

En type boreverktøy for boring av jord og sand som er tidligere kjent har en styrekrone ved den forreste enden av en borestreng og ved hjelp av styrekronen blir bunnflaten i hullet boret ut og diameteren til det borede hull ble utvidet ved hjelp av en eksentrisk opprømmer anbragt ved den øvre del av styrekronen og ved å benytte den utvidede del av det borede hull ble borerøret matet fremover. Ved denne type boreverktøy ble imidlertid en del av omkretsen av det borede hull boret på nytt ved hjelp av den eksentriske opprømmer, og det dannet seg da et eksentrisk hull slik at en ulempe var at det borede hull kunne avbøyes.

Senere utviklede boreverktøy, så som det som er beskrevet i japansk patentansøkning nr. Sho 63-11789, var formålet var å løse nettopp dette problem.

Som vist på fig. 1 til 3, har dette boreverktøy en hoveddel 2 som mottar slagkraften fra en hammer (ikke vist på tegningen) og dreiemoment fra en borestreng 1. To aksellmll 2a og 2b er utformet i bunnflaten og disse er i punktsymmetri i forhold til sentrum for hoveddelen 2 og blokkakseler 3a og 3b er innsatt i disse akselhull 2a og 2b på en fritt dreibar og fast anbragt måte. Ved de forreste endedeler av disse blokkakseler 3a og 3b finnes det blokker 5a og 5b som har omtrent samme diameter som hoveddelen 2, og disse har stort sett halvsirkulær form og har i sine forreste endeflater innleiret en rekke skjær 4 med rette kantflater 6a og 6b som står overfor hverandre. Når denne nevnte hoveddel 2 roterer i boreretningen, vil stillingene til de nevnte blokkakseler 3a og 3b bli slik at en ende av hver av de nevnte blokker 5a og 5b stikker ut forbi den ytre omkrets av hoveddelen 2 et stykke som er bestemt på forhånd for boringen og på dette tidspunkt vil de rette kantflater 6a og 6b på blokkene være forskjøvet fra sentrum av hoveddelen 2 slik at de er i berøring med hverandre.

Når hoveddelen 2 dreies i boreretningen X ved hjelp av hammerringen 1 på boreverktøyet, dreier blokkene 5a og 5b seg om blokkakselene 3a og 3b mens de påvirkes av motstanden mot boring der en ende av de rette kantflater 6a og 6b på blokkene 5a og 5b stikker forbi den ytre omkretsflate på hoveddelen 2 et på forhånd bestemt stykke slik at en del av de rette kantflater 6a og 6b kommer i berøring med hverandre og stanser dreiingen av blokkene 5a og 5b, og i denne tilstanden påvirkes blokkene 5a og 5b av rotasjonskraften som utøves av hoveddelen 2, jord blir boret ut ved hjelp av skjærene 4 og fremmatning i bakken foregår ved hjelp av slagkraften fra hammeren.

På dette tidspunkt vil jord og sand og lignende som bores ut være skilt fra den forreste ende av boreverktøyet ved blåsing av trykkluft og blir drevet vekk samtidig med at hammerstempelet i hammersyl inderen 1 faller, og utblåsningen foregår fra lufthull 8a og 8b som finnes i bunnflaten av hoveddelen 2, og deretter blir jord, sand og lignende ført til det indre av borestrengen 9 gjennom utløpsspor 9a og blir sluttlig kastet ut oppad.

Med boreverktøyet som er vist på fig. 2, blir jord boret ut ved hjelp av en del av blokkene 5a og 5b som stikker ut forbi den ytre omkretsflate på hoveddelen 2 (i det følgende kalt det ytre omløpende blad A). Disse ytre omløpende blader A finnes bare ved to punkter som ligger i en avstand fra hverandare på 180° og utenfor den ytre omkretsflate av hoveddelen 2. Dette boreverktøy er langt bedre enn det boreverktøy for eksentriske hull som er omhandlet ovenfor, men verktøyet er ikke i stand til å utføre en balansert utboring slik at for eksempel når det gjelder utboring av lag med ulik kvalitet, er det fremdeles fare for at det hull som dannes blir avbøyet.

Videre vil, som vist på fig. 2, når en motkraft C under boring parallelt med de rette kantflater 6a og 6b virker på blokkene 5a og 5b fra den indre omløpende flate av det borede hull vil friksjonen mellom de rette kantflater 6a og 6b være omtrent ubetydelig slik at nesten all motkraft C fra borearbeidet vil virke på blokkakselen 3a (3b) gjennom blokkene og en stor belastning virker da på blokkakselen 3a (3b).

Videre har man en passende klaring mellom akselhullene 2a og 2b og blokkakselene 3a og 3b slik at blokkakselene kan dreie seg. Når den ovennevnte motkraft C fra borearbeidet virker på blokkene 5a og 5b, vil det imidlertid oppstå klapring i blokkene 5a og 5b langs de rette kantflater 6a og 6b i overensstemmelse med størrelsen på klaringen, og da det er umulig å holde fast blokkene på denne måte vil levetiden for redskapet bli forkortet og virkningsgraden for borearbeidet synker.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det til-veiebragt et boreverktøy av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes ved at minst tre akselhuller er anordnet i hoveddelens bunnflate, at blokkene er stort sett vifteformet og innrettet slik at blokkenes venstre og høyre sideflate står rett overfor hverandre, at den kryssende del mellom blokkenes sideflate og buedeler stikker forbi nevnte ytre omkretsflate med nevnte forutbestemte borelengde, og at de innbyrdes posisjoner av blokkakslene i forhold til blokkene er slik bestemt at begge sideflater på hver blokk kommer i kontakt med sideflatene på inntilliggende blokk i dette øyeblikk.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene, der

fig. 1 til 3 viser et eksempel på et vanlig boreverktøy der fig. 1 er et snitt gjennom redskapet og fig. 2 og 3

viser redskapets blokker sett nedenfra,

fig. 4 til 7 viser en første foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen der fig. 4 er et delvis snitt gjennom hoveddelen med blokkene på plass, fig. 5 viser blokkene sett nedenfra når boring ikke utføres,

fig. 6 viser blokkene sett nedenfra under boring og fig. 7 viser et snitt gjennom hoveddelene av

boreverktøyet på boretidspunktet.

fig. 4 til 6 viser en første foretrukket utførelse av boreverktøyet i henhold til foreliggende oppfinnelse. De deler som er forskjellige i boreverktøyet som er vist på disse figurer og verktøyet som er vist på fig. 1 til 3 ligger i oppbygningen av hoveddelen og blokkene slik at bare disse deler vil bli forklart og henvisninger til resten av konstruksjonen er utelatt på tegninger og i beskrivelsen.

På tegningene er hoveddelen betegnet med henvisningstallet 2. Akselhull 2a, 2b og 2c er utformet i hoveddelens 2 bunnflate på en slik måte at disse hull er forskjøvet fra dens sentrum og står i like vinkler fra hverandre i omkretsretningen (med vinkler på 120°).

Blokkakselene 3a, 3b og 3c sitter i akselhull 2a, 2b og 2c på en fritt dreibar, men fast anbragt måte. Den faste anbring-else av blokkakselene 3a, 3b og 3c oppnås for eksempel ved innsetting av en opphengningsstift fra et sidehull (ikke vist på tegningen) i hoveddelen med blokkakselene 3a, 3b og 3c innført i hullene 2a, 2b og 2c og ved å føre opphengnings-stiften til et ringformet spor 10 på utsiden av blokkakselen.

Videre angir henvisningstallene lia, 11b og lic blokker som finnes ved de forreste ender av blokkakselene 3a, 3b og 3c og som står i rett vinkel på disse aksler. Det er hensiktsmes-sig å utføre blokkene lia, 11b og lic i ett stykke med blokkakselene 3a, 3b og 3c eller å utforme dem adskilt fra hverandre for så å sette dem sammen ved hjelp av bolter eller lignende. Blokkene lia, 11b og lic har identisk oppbygning og står som en vifte sett fra bunnflaten slik at radius for vifteformene blir stort sett svarende til radius for hoveddelen 2. De venstre og høyre sidekantflater 12a og 12b på blokkene lia, 11b og lic står overfor hverandre og videre er buedelene 12c på blokkene slik plassert at de sammen danner stort sett en sirkulær form. Venstre og høyre sidekantf later 12a og 12b på blokkene lia, 11b og lic har forskjellige lengder og vinkelene som dannes av sidekant-flatene 12a og 12b er 120°.

De forreste endeflater (bunnflatene) av blokkene lia, 11b og lic omfatter plane flater Illa, 111b og 111c som er anbragt på siden av blokkakselene 3a, 3b og 3c og i rett vinkel på disse akseler, med første skråflater 13c som heller nedad fra den bueformede rygglinje på de plane flater Illa, 111b og 111c i retning mot omkretsen av hoveddelen 2 og andre hellende flater 14a, 14b og 14c som heller nedad fra den bueformede rygglinje på utsiden av de første hellende flater 13a, 13b og 13c i retning mot den utvendige omkretsflate for delen 2. Videre finnes det et trinn 112 mellom de første hellende flater 13a, 13b og 13c og de andre hellende flater 14a, 14b og 14c. På denne måte blir det ved hjelp av trinnet 112 mulig å opprettholde avstanden mellom skjærene 4 som er innleiret i de første hellende flater 13a, 13b og 13c og de andre hellende flater 14a, 14b og 14c slik at det blir mulig å innleire en del skjær 4 for derved å forbedre borearbeidet .

Når hoveddelen 2 roterer i boreretningen og etterhvert som arbeidet skrider fram i rotasjonsretningen, vil videre de hellende flater 15a, 15b og 15c som gradvis heller i retning mot bunnkantsiden i hoveddelens 2 aksialretning, bli dannet ved endepartiene av sidekantflåtene 12a på de blokker som stikker utenfor den utvendige omkretsflate av hoveddelen 2. Et antall skjær 4 som er spesielt herdet er innleiret i de forreste endeflater av blokkene 13a, 13b og 13c, i flatene 14a, 14b og 14c samt flatene 15a, 15b og 15c og de skrå flater og står vinkelrett på de forskjellige flater.

De innbyrdes stillinger av blokkakselene 3a, 3b og 3c i forhold til blokkene lia, 11b og lic er stilt slik at på det tidspunkt da hoveddelen 2 roterer i boreretningen, kan blokkene lia, 11b og lic dreie seg som et resultat av boremotstanden ved bunndelen av det utborede hull, idet den kryssende del av en av sidekantflåtene på blokken 12a og den buede del 12c stikker forbi den utvendig omløpende flate på hoveddelen 2 med en på forhånd bestemt størrelse som er avpasset borearbeidet, og på dette tidspunkt vil sidekant-flatene 12b og 12a på hver blokk være i kontakt med sidekantflåtene 12a og 12b på naboblokkene.

Videre er de utvendige omkretser av blokkene lia, 11b og lic utført med buer som har forskjellige radier.

Dette betyr at de utvendige omkretser av blokkene lia, 11b og lic, som vist på fig. 6, har to buer Sl og S2 og en krumning S3 som jevnt forbinder buene Sl og S2. Buene Sl og S2 har samme sentrum og radius for buen Sl er valgt større enn radius for buen S2. Når den ovenfor beskrevne bue Sl roterer i boreretningen for hoveddelen 2, vil videre denne bue komme i stilling på den utstikkende side av den ytre omløpende flate av hoveddelen 2, mens buen S2 blir stående slik at den ikke stikker ut fra den utvendige omløpende flate av hoveddelen 2.

Mange skjær 4 er innleiret i den forreste endeflate av blokkene lia, 11b og lic, men radius for den ytre omkrets av den del av blokkene lia, 11b og lic som stikker ut er større enn radius for den ytre omkrets av den del som ikke stikker ut slik at det blir mulig å innleire et antall skjær på den utstikkende sidedel. Man ser da at når hoveddelen 2 roterer i boreretningen, vil det arbeid som utføres av den utstikkende del av blokkene lia, 11b og lic være stort, men et antall skjær 4 er innleiret i denne del slik at det blir mulig å forhindre nedsliping av de skjær 4 som er innleiret i den utstikkende del før slitasje oppstår på skjærene 4 som er innleiret i den ikke utstikkende del, og dermed er det mulig å forlenge boreverktøyets levetid.

Et luftutblåsningshull 17 som strekker seg i aksialretningen er utformet i sentrum av hoveddelen 2. Dette luftutblåsningshull 17 er åpent ved endeflaten i bunnen av hoveddelen 2, og når hammerstempelet faller, blir luft som da komprime-res drevet ut fra denne åpning. I hoveddelen 2 er det videre sidehull 19 som strekker seg radialt utad og er forbundet med den forreste endedel av luftutblåsningshullet 17 som er plassert slik at det ligger mellom lufthullene 2a, 2b og 2c med mellomrom på 120° . I nærheten av de ytre endedeler av sidehullene 19 er disse hull forbundet med lufthullene 20 som strekker seg i akseretningen mot den forreste endeside av hoveddelen 2 og ved åpningsdelen av lufthullene 20 som ender i dens bunnflate der spor 21 er utformet med gradvis økende bredde i radiell retning utad.

De ytre ender av sporene 21 er forbundet med utløpsspor 23 for borekaks og disse spor er tildannet ved den ytre omløpende overflate av hoveddelen 2 og mellom den og utsiden av borerøret 9. Utmatningsporet 23 for borekaks er utført i ett ved den ytre omkrets av hoveddelen 2 og er formet med buer mellom fremspring 22a som benyttes til sentrering, noe som opprettholder en tilstand der den ytre omkrets av delen 2 har et sentrum som faller sammen med borerøret 9. Utløps-sporene 23 for borekaks og fremspringene 22a er plassert avvekslende i omkretsretningen mellom hoveddelen 2 og borerøret 9. Bredden på sporet 23 for utføring av borekaks er valgt innenfor et fast område slik at bare borekaks som har mindre enn en på forhånd bestemt størrelse, kan passere gjennom og til utløpssporet 23 for denne masse samt inn i borerøret 9 og slik at dette ikke tilstoppes og blir ubrukelig.

Videre er forbindelseshull 24 som er tilsluttet bunnflaten av akselhullene 2a, 2b og 2c utformet i den forreste ende av luftutløpshullene 17 i hoveddelen 2. Luftrom 25 dannes mellom bunnflaten av blokkakselene 3a, 3b og 3c og akselhullene 2a, 2b og 2c der luftrømmene 25 står i forbindelse med bunnflaten av blokkene gjennom passasje 26 som fører gjennom den sentrale del av blokkakselene 3a, 3b og 3c og passasje 27 som fører vertikalt gjennom blokkene lia, 11b og lic. Sporene 28 som er utformet langs bunnflaten av blokkene strekker seg fra åpningene til passasjene 27 i bunnflaten av blokkene lia, 11b og lic i retning utad.

I det følgende vil virkemåten for boreverktøyet som er utført som forklart ovenfor, bli omhandlet.

Når en hammersyl inder 1 mottar drivkraft og dreies i en retning X, vil hoveddelen 2, blokkakselene og blokkene rotere samlet i samme retning.

Når hammerstempelet som er anbragt i hammersylinderen 1 trer i virksomhet og utøver en nedadrettet slagkraft på hoveddelen 2, vil videre blokkene lia, 11b og lic bli drevet inn i jorden og skjærene 4 borer ut jord og sand ved hjelp av rotasjonskraft.

Når hammersyl inderen 1, hoveddelen 2 og blokkene lia, 11b og lic roterer i boreretningen, vil blokkene lia, 11b og lic dreie seg om blokkakselene 12a, 12b og 12c som et resultat av motstanden mot boringen og en kryssende del av sidekantf laten 12a og buedelen 12c av blokkene lia, 11b og lic stikker utenfor den utvendig omløpende flate på delen 2, og denne del tjener som det ytre omløpende blad Å. Når blokkene lia, 11b og lic roterer, vil videre sidekantf låtene 12a og 12b på hver blokk komme i berøring med sidekantflåtene 12b og 12a på naboblokkene og denne stilling virker som en sperre-stilling slik at ytterligere dreiing av blokkene blir under kontroll. I denne tilstand får blokkene lia, 11b og lic dreiemoment fra hoveddelen 2 og borer ut jord ved hjelp av de ytre omløpende blader A og lignende.

Her finnes det tre blokker slik at det dannes tre ytre omløpende blader A, hvert svarende til en blokk, og videre er disse ytre omløpende blader A anbragt med like mellomrom i omkretsretningen. Som et resultat blir det mulig å utføre en balansert boring slik at for eksempel bøyning av det borede hull er lite sannsynlig selv i jord med ujevn kvalitet.

Dessuten er, på boretidspunktet, de venstre og høyre sidekantf later 12a og 12b på blokkene lia, 11b og lic i kontakt med sideflatene 12b og 12a på naboblokkene og blokkakselene 3a, 3b og 3c som står fast på blokkene kommer i anlegg med og bæres av akselhullene 2a, 2b og 2c slik at blokkene lia, 11b og lic bæres i tre punkter. Dermed vil feste av blokkene lia, 11b og lic få stor styrke og boring kan utføres uten at det oppstår skrangling.

Videre vil, på boretidspunktet, som vist på fig. 6, når en boremotkraft C som er parallell med en sidekantflate 12a, virke på en blokk lia fra den innvendig omløpende flate i borehullet, denne motkraft C virker på blokkakselen 3a som er i ett med blokken og i tillegg virke på en annen blokk 11b gjennom sidekantf låtene 12b og 12a som er i anlegg med hverandre. På denne måte vil selv når en parallell kraft virker på en sidekantflate 12a av en blokk, denne kraft bli fordelt til blokkakselen 3a og en annen blokk 11b slik at belastningen som virker på en blokkaksel 3a blir tilsvarende mindre. Det er derfor mulig å redusere belastningen på en blokk 3a (3b, 3c) slik at man oppnår den fordel at diameteren på blokkakselene kan gjøres mindre.

Når stempelet i hammersylinderen 1 faller, vil luften som er trykket sammen av hammerstempelet strømme inn i tilførsels-hullet 17 og blåse mot bunnflatene av blokkene lia, 11b og lic gjennom luftrommene 25 som er utformet mellom akselhullene og blokkakselene samt passasjene 26 og 27 og borekaks blir dermed fjernet fra blokkene. Deretter vil borekaksen som er blitt fjernet fra blokkene, bevege seg sammen med trykkgass fra utblåsningshullet 23 for borekaks og inn i borerøret 9 og blir dermed drevet ut i retning oppad. En del av trykkluften som mates inn ved lufttilførselshullet 17 blåses mot utblåsningshullet 23 for borekaks, og dette hull står ved den ytre omkrets av hoveddelen 2, og videre gjennom sidehullene 19 og de vertikale hull 20. Sammen med trykk-luftstrømmen føres også utboret masse inn i området ved utblåsningshullet 23 for denne masse slik at utboret masse føres jevnt ut.

Videre vil på boretidspunktet, som vist på fig. 7, en kraft F som er satt sammen av motkraften ved rotasjon og motkraften fra slaget som er perpendikulært på den førstnevnte kraften, virke skrått i forhold til den vertikale akse på skjærene 4 som er innleiret i de skrå flater 15a, 15b og 15c. Disse skjær 4 er imidlertid innleiret i skrå flater 15a, 15b og 15c for å stå stort sett rettvinklet på flatene slik at den ovenfor nevnte sammensatte kraft Fl virker i rett vinkel på skjærene 4 og dermed er det mulig å hindre at skjærene 4 blir skadet eller slått løs.

Etter at boringen er ferdig, dreies hammersyl inderen i en retning motsatt rotasjonsretningen under boring, men på dette tidspunkt svinger blokkene lia, 11b og lic også i en retning motsatt retningen under boringen, og som vist på fig. 2, får de bueformede deler 12c som ligger ved den ytre omkrets av blokkene, en stilling som tilsvarer bunnflaten på hoveddelen 2 eller er inne i denne stilling. Da det er mulig å føre verktøyet langs innsiden av borerøret 9 ved å gå fram på denne måte, er det mulig å ta opp boreverktøyet ved å heise opp hammersylinderen 1.

Videre er utblåsningssporene 23 for borekaks og fremspringene 22a som er til sentrering, utført på en enhetlig måte langs den utvendige omkrets av hoveddelen 2, og de står avvekslende i omkretsretningen mellom delen 2 og borerøret 9 som står på den annen side slik at det er mulig å anbringe det nødvendige antall utblåsningspassasjer for føring av borekaks inn i borerøret 9 langs den utvendige omkrets av hoveddelen 2 slik at utføringen av borekaks kan foregå på en forbedret måte.

Til sammenligning med det eksempelet hvori fremspringene 22a for sentrering av hoveddelen og sporene 23 for utføring av borekaks er plassert forskjøvet i lengderetningen for hoveddelen 2 og for eksempel i sammenligning med det forhold der fremspringene for sentrering av hoveddelen er anbragt ved dens bunnflate og et ringformet spor for borekaks finnes ved dens forreste ende, blir klapringen i hoveddelen 2 under boring redusert og inneslutningen av utboret masse mellom hoveddelen 2 og borerøret 9 blir motvirket.

Dessuten vil sammenlignet med det ovenfor beskrevne eksempel der fremspringene 22A for sentrering av hoveddelen 2 og utmatningssporene 23 for borekaks, står forskjøvet i lengderetningen av hoveddelen 2, kan dens lengde reduseres og den samlede konstruksjon kan utføres mer kompakt.

I det ovenfor beskrevne foretrukne utførelseseksempel gjelder forklaringen en utførelse der tre blokker 11A, 11B og 11C er bygget inn. Dette er imidlertid ikke noen begrensning, og foreliggende oppfinnelse kan også anvendes på boreverktøy med fire eller flere blokker.

Videre er det i den foregående beskrivelse av utførelseseks-empelet i de venstre og høyre flater 12a og 12b på blokkene lia, 11b og lic utført flate. Oppfinnelsen er imidlertid heller ikke begrenset til dette, og det er en mulig løsning å utforme sidekantf låtene 12a og 12b som buer som går over i hverandre.

Videre har man i det første foretrukne eksempelet som er beskrevet, enten en konstruksjon der blokkene og blokkakselene er utført i ett stykke, eller en konstruksjon der blokkene og blokkakselene er fremstilt adskilt og deretter satt sammen.

I det følgende vil det bli beskrevet et eksempel der blokkene og blokkakselene er laget adskilt og deretter satt sammen.

Fig. 8 og 9 viser en andre utførelsesform. På disse figurer henviser tallet 40 til en borkrone. Borkronen 40 omfatter hovedsakelig en blokk 42 og en blokkaksel 43 som er løsbart festet til blokken 42.

Den nevnte blokk 42 er en plate som er stort sett halvsirkel-formet, når den betraktes fra den plane side og på oversiden er en del skjær 4, omfattende spesielt herdede biter, innleiret. Videre er det utformet et skruehull 44 som strekker seg fra oversiden av blokken 42 til dens underside. Den nevnte blokkaksel 43 har derimot en sylindrisk form og i dens forreste flate er det innleiret skjær 4. Videre er det på utsiden av blokkakselens 43 forreste ende utformet en hanngjenge 45 som er skrudd inn i det nevnte skruehull 44 og på utsiden av skruens nedre ende finnes et spor 46 der det stikker inn en pinne som skal hindre blokkakselen i å komme ut av hoveddelen 2 og sporet ligger i blokkakselens omkretsretning.

Den nevnte borekrone 40 fremkommer ved innsetting av blokk-akselen 43 i skruehullet 44 i blokken 42 og ved innskruing av hannskruen 45 på utsiden av den øvre ende.

Dette boreverktøy har en borekrone 40 med en blokk-konstruksjon omfattende blokken 42 og blokkakselen 43 som er løsbart skrudd inn i blokken 42 slik at når hodet 40 fremstilles, er det mulig å fremstille blokken 42 og blokkakselen 43 adskilt fra hverandre. Dermed er de vanlige vanskeligheter som oppstår ved enhetlig utforming av borekronen 40 unngått, slik at produksjonsomkostningene for boreverktøyet kan holdes nede.

En tredje foretrukket utførelsesform er vist på fig. 10. Denne figur gjengir en modifikasjon av utførelsen av det annet foretrukne utførelseseksempel, idet blokkakselen 53 er føyet sammen med blokken 52 ved presspasning.

Man ser her at det i dette eksempel ikke er noe behov for skruegjenger på blokkakselen 54 og i blokken 52 slik tilfellet var i det foregående eksempel, slik at man oppnår den fordel at fremstillingen av blokken 52 og blokkakselen 54 forenkles.

Et fjerde foretrukket utførelseseksempel er vist på fig. 11. Dette eksempel er vist på tegningen og er en modifikasjon av konstruksjonen for det tredje foretrukne eksempelet. I blokken 62 på fig. 11 finnes det et konisk hull 64 som gradvis øker i diameter i retning mot den forreste endeflate. En konisk del 68 som kommer i berøring med det koniske hull 64 er utformet ved den øvre ende av blokkakselen 66.

En fordel som oppnås ved denne utførelse sammenlignet med det tredje eksempel, er at nøyaktigheten og styrken ved sammen-føyningen mellom blokkakselen 66 og blokken 62 forbedres.

Fig. 12 viser en femte utførelsesform som er en modifikasjon av utførelsen i det tredje foretrukne eksempel.

Ved den forreste endeflate av blokken 72 finnes et hull 74 som har sirkulær form og en dybde som er en tredjedel av blokken 72. I bunnflaten av dette hull 74 finnes et hull 76 som har en åpning i bunnflaten av blokken 72 koaksialt med hull 74 og har mindre diameter enn hull 74.

På den annen side har blokkakselen 78 som settes sammen med blokken 72 en aksial del 82 som er sylindrisk og i bunnenden er det på utsiden formet et spor 80 med en hodedel 84 utført som den forreste del av det aksiale stykket 82 og har en større diameter enn dette.

Blokken 72 festes ved innføring av den aksiale del 82 på blokkakselen 78 i hullet 74, og med inngrepsdelen 84 på blokk-akselen 78 i hullet 74 i blokken 72.

Ved denne utførelsesform av boreverktøyet blir blokken 72 understøttet mellom hodedelen 84 på blokkakselen 78 og bunnflaten på den nevnte hoveddel 2 slik at man får fordelen av at det ikke finnes noen skruegjenge mellom hodedelen 82 på blokkakselen 78 og hullet 74 i blokken 72 som i det annet foretrukne utførelseseksempel, og det blir heller ikke nødvendig med noen presspasning som i det tredje foretrukne eksempelet.

Fig. 13 viser et sjette eksempel. Her har boreverktøyet på samme måte som i det forrige eksempel en blokk 92 og en blokkaksel 93.

Blokkakselen 93 har på utsiden ved bunnenden en hanngjenge 94 og blokkakselen er en aksial del 96 som blir innført fritt glidbart i hullet 95 ved blokken 92 og en hodedel 97 som er formet ved dén forreste enden av den aksiale del 96. Den har større diameter enn den aksiale del 96 og glir fritt i hullet 74 i blokken 92.

Sammensetning foregår ved innføring av den aksiale del 96 av blokkakselen 93 i hullet 95 i blokken 92 og ved å føre hodedelen 97 av blokkakselen 93 i hullet 74 i blokken 92. Videre er den aksiale del 96 festet ved innskruing av hann-gjengen 94 på den aksiale del 96 i det gjengede hull 99 i bunnflaten av hoveddelen 2, og når denne roterer i boreretningen, vil blokken 92 dreie seg om blokkakselen 93 og stikke ut fra den utvendige omkrets av hoveddelen 2 et stykke som er bestemt på forhånd.

I dette eksempel er blokkakselen 93 festet ved at den skrus inn i hoveddelen 2, og også her får man den fordel at det ikke oppstår noen klapring mellom blokkakselen 93 og blokken 92.

Fig. 14 viser et syvende foretrukket eksempel. I det boreverktøy som tegningen viser, er det utformet et hull 101 ved bunnendeflaten av blokken 100, og hullet rekker ikke fram til dets forreste endeflate. Den forreste endedel av en sylindrisk blokkaksel 103 som er utformet ved utsiden av den nedre ende med en hanngjenge 102, blir innført i hullet 101, mens det ved denne forreste ende er utformet et spor 104 i omkretsretningen og en pinne 105 er innsatt i dette sporet fra et pinnehull i blokken 100, og blokkakselen er dermed forbundet med blokken, idet pinnen 105 hindrer blokkakselen 3 i å bli trukket ut, og blokken 100 er dermed dreibar om blokkakselen 103.

I boreverktøyet i dette eksempel blir blokkakselen 103 ikke frilagt ved den forreste endeflate av blokken 100, og man oppnår derved at slitasje som skyldes kontakt med utboret masse unngås. 1 boreverktøyet ifølge det andre og syvende eksempel ovenfor er blokkene og blokkakselene utført som adskilte deler. Ved nøyaktig sammensetning av materialene disse delene består av, er det mulig å øke redskapets pålitelighet.

Det følgende er eksempler på de egenskaper som kreves for blokkene. (1) De skal ikke slites ned hurtig som følge av kontakt med steinlag i jorden (slitestyrke). (2) Da det er nødvendig å utforme et antall hull for innføring av skjærene, må de kunne maskineres ved fremstillingen (tillate maskinering).

I motsetning til dette kommer blokkakselene sjeldent i kontakt med stein, slik at en lav slitestyrke kan tillates. Videre er blokkakselene utført med en enkel form sammenlignet med blokkene slik at dårlig maskinering også kan tillates. Da blokkakselene imidlertid stadig blir deformert under boringen, er en høy utmattningsstyrke nødvendig. Således må blokkene, for å ha den ideelle slitestyrke, lages av materialer som er herdet og utglødet og for å øke utmatt-ningsstyrken i blokkakselene, er det fordelaktig å benytte overflateherdede materialer som bare er herdet i overflaten ved oppkulling eller lignende.

For eksempel kan blokkene være laget av stål som inneholder nikkel, krom og molybden og har høyt karboninnhold, og som deretter herdes og glødes ut, mens blokkakselene lages av stål som inneholder nikkel, krom og molybden, og har et lavt karboninnhold, men blir oppkullet under fremstillingen.

Claims (11)

1. Boreverktøy med en hoveddel (2) som mottar slagkraft fra en hammer og dreiemoment fra en borestreng (1) eller fra en borkronemotor, hvilken hoveddels bunnflate har et antall akselhuller (2a,2b,2c) som er sideforskjøvet fra hoveddelens (2) senter og med like vinkelintervaller i en omkretsretning, blokkaksler (3a,3b,3c) som står i inngrep med akselhullene (2a,2b,2c) på en fritt, dreibar måte, og blokker (lia, 11b,lic) som har innleirede skjær (4) i sine fremre endeflater og er anordnet i de førende endedeler av blokkakslene (3a,3b,3c), der blokkenes (lia,11b,lic ) bueformede deler (12c) danner tilsammen stort sett en sirkelform hvorved, når hoveddelen (2) dreies i en boreretning, dreier blokkene (lia,11b,lic) som en følge av motstand ved boring mot borehullets bunndel, og de bueformede deler (12c) forskyves en forutbestemt borelengde mot den andre siden av hoveddelens ytre omkretsflate, karakterisert ved at minst tre akselhuller (2a,2b,2c) er anordnet i hoveddelens (2) bunnflate, at blokkene (lia,11b,lic) er stort sett vifteformet og innrettet slik at blokkenes venstre og høyre sideflater (12a,12b) står rett overfor hverandre, at den kryssende del mellom blokkenes sideflater (12a) og buedeler (12c) stikker forbi nevnte ytre omkretsflate med nevnte forutbestemte borelengde, og at de innbyrdes posisjoner av blokkakslene (3a,3b,3c) i forhold til blokkene (lia,11b,lic ) er slik bestemt at begge sideflater (12a,12b) på hver blokk kommer i kontakt med sideflatene (12a,12b) på inntilliggende blokk i dette øyeblikk.

2. Boreverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at utføringsspor (23) for borekaks og fremspring (22a) beregnet for sentrering er anordnet i ett stykke på en utvendig omkrets av hoveddelen (2) og står alternerende i en omkretsretning mellom hoveddelen (2) og et borerør (9) på dens utside.

3. Boreverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at et luf tutslipphull (17) som forløper i en aksialretning er utformet i senter av hoveddelen (2) med føringshuller (26,27) som har åpninger i den fremre endeflate av blokkakslene (3a,3b,3c), akselhullenes (2a,2b,2c) dybde er innstilt slik at de er større enn blokkakslenes (3a,3b,3c) lengde, og forbindelsesrør (24) som forbinder luftutslippshullet (17) og akselhullene (2a,2b,2c) er utformet i hoveddelen (2).

4 . Boreverktøy ifølge krav 3, karakterisert ved at spor (28) er tildannet i en førende endeflate av blokkene (lia,11b,11c) og fører fra kantene av åpningene for passasjehullene (26,27) til utføringssporene (23) for utboret masse.

5. Boreverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at luf tutslippshullet (17) som forløper i en aksialretning er utformet i senter av hoveddelen (2), at luftutslippshullet (17) er forbundet via sidehullene (19) til lufthullene (20) som når og har åpninger i en bunnflate av hoveddelen (2), og utføringssporene (23) for borekaks er utformet i en ytre omkretsflate av hoveddelen (2) og spor (21) som forbinder utføringssporene (23) for borekaks med lufthullene (20).

6. Boreverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at ved ett krysningspunkt mellom sideflatene og den førende endeflate av blokkene (lia,11b,lic) er skråflater (15a,15b,15c ) anordnet som heller i forhold til disse flater, og en del av skjærene (4) er innleiret i skråflåtene (15a,15b,15c) på en vertikal måte i forhold til de hellende flater (15a,15b,15c).

7. Boreverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at de ytre omkretser av blokkene (lia,11b,lic) er dannet av buer (S1.S2) som har forskjellige radier, og når hoveddelen (2) dreier i boreretningen blir en radius av en ytre omkrets av blokkene (lia,11b,lic) på en side som stikker ut forbi den ytre omkretsflate av hoveddelen (2) innstilt slik at den er større enn en radius av en ytre omkrets av blokkene (lia,11b,lic) på en side som ikke stikker frem.

8. Boreverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at blokkakslene (3a,3b,3c) og blokkene (lia,11b,lic ) er forbundet på en innbyrdes, løsbar måte.

9. Boreverktøy ifølge krav 8, karakterisert ved at blokkakslene (3a,3b,3c) og blokkene (lia,11b,lic ) omfatter forskjellige materialer.

10. Boreverktøy ifølge krav 8, karakterisert ved at en utmattingsstyrke i blokkakslene (3a,3b,3c) er satt til å være større enn en utmattingsstyrke i blokkene (lia,11b,lic).

11. Boreverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at de førende endeflater av blokkene (lia,11b,lic ) er anordnet med nivåflater (Illa, 111b, 111c) som er plassert på en blokkaksel-side, og står vinkelrett på blokkakslene (3a,3b,3c), første skråflater (13a,13b,13c) som heller nedad fra bueformede rygglinjer for nivåflatene (Illa,111b,111c) i en retning av en ytre omkretsside av hoveddelen (2), og andre skråflater (14a,14b,14b) som heller nedad fra de ytre sidebuede rygglinjer av de første skråflater i retningen av den ytre omkretsside av hoveddelen (2), og et trinn (112) er anordnet mellom den første og andre skråflate.