NO300395B1 - Forankringsspiker - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en spiker til forankring av en gjenstand til et underlag av et sånt hardt materiale som betong, hvor spikeren har et hode og et skaft for innslåing i et hull som er boret på forhånd i underlaget og som har mindre tverrsnittsmål enn skaftets største tverrsnittsmål.

Der er kjent slike forankringsspiker som anvender et element som ekspanderer ved innslåing av spikeren. Disse er imidlertid ufordelaktige, dels ved den ekstra detalj utover selve spikeren, dels ved at hullet som er boret på forhånd vanligvis må ha en nøye bestemt dybde for at tilfredsstillende ekspandering og forankring skal oppnås.

Eksempler på kjente forankringsspikrer, som imidlertid ikke krever en forutbestemt dybde på hullet som er boret på forhånd, er vist i DE-A1-33 45 331 og GB-A-855640. Hos disse kjente spikrer har skaftet én eller flere gjennomgående slisser som rager i skaftets lengde-retning fra spikerens spiss. Derved dannes det minst to ben som kan være ført litt fra hverandre av et fjærende element som er anbrakt i slissen. Ved innslåing av disse kjente spikrer i hullet som er boret på forhånd vil benene bli presset sammen, eventuelt mot virkning av det mellom-liggende fjærende element. Etter innslåingen utøver benene en trykkraft mot veggene i hullet som er boret på forhånd som følge av fjærvirkning av selve benene og eventuelt forsterket av fjaerelementets virkning, men denne trykkraft blir relativt liten, slik at de kjente spikrer oppviser dårlig motstand mot uttrekking.

Som et alternativ er det utviklet forankringsspiker som er utformet i ett stykke og hvis skaft er bueformet med et større tverrsnittsmål enn hullet som er boret på forhånd, slik at det fremtvinges en formendring av skaftet ved innslåing av spikeren i hullet som er boret på forhånd.

Et eksempel på denne sistnevnte forankringsspiker er vist i US-A-4 828 445. Her består skaftet av et fjærende materiale, og det er bueformet, slik at skaftet ved innslåingen i hullet som er boret på forhånd og deretter ved fjærvirkning mot hullets vegger forsøker å motstå uttrekking av spikeren ut av hullet. Hullet og skaftet har rund tverrsnittsform med stort sett samme diameter. Som følge av bueformen har denne spiker en tendens til å bøyes ved innslåingen, noe som kan umuliggjøre fullføring av innslåingen helt. En uttrekkingskraft som virker på den inn-slåtte spiker streber etter å rette ut bueformen, noe som reduserer friksjonen mellom spikerskaftet og hullets vegger, slik at det kreves en forholdsvis liten kraft for uttrekking av spikeren. Denne spiker har dessuten et begrenset antall punkter, nærmere bestemt buetoppene, hvor skaftet har friksjonskontakt med hullets vegger, noe som også bidrar til at en relativt liten kraft kreves for uttrekking av spikeren ut av hullet.

Et ytterligere eksempel på en forankringsspiker er vist i DE-A1-34 01 032. Denne spiker er en modifisering av spikeren ifølge DE-A1-33 45 331 ved at det fjærende element er integrert med selve spikerskaftet. Fjærelementet utgjøres imidlertid av et begrenset antall tverrstag eller knaster, slik at skaftets ben bare punktvis pålegges til-bakefjæringskrefter for å frembringe trykket mot hullets vegger. Også i dette tilfellet blir derfor trykkraften mot hullets vegger relativt begrenset. Spikeren er dessuten meget komplisert av form og praktisk vanskelig å fremstille .

Et første formål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe forankringsspiker som består av et eneste element, gir høy motstand mot uttrekking og er lett å fremstille.

Et andre formål med oppfinnelsen er å frembringe en slik utforming av spikeren at motstanden mot uttrekking på enkel måte kan varieres for tilpasning til f.eks. for-skjellige underlagsmaterialer.

Disse formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en forankringsspiker for betong og lignende materiale, hvor spikeren har et hode og et skaft for innslåing i et hull som er boret på forhånd og som har mindre tverrsnittsmål enn skaftets største tverrsnittsmål, og denne forankringsspiker er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at skaftet langs i det minste et parti nærmest den motstående ende i forhold til hodet er utvidet ved at et langsgående spor er utformet der før herding av spikeren, slik at dette partiet er stort sett U-formet i tverrsnitt.

Sporet dannes hensiktsmessig ved pressforming, og dets bunn kan være stort sett V-formet i tverrsnitt. Det er videre hensiktsmessig avsmalnende i sine ender for å unngå at det opptrer bruddlinjer.

Partiet er videre ved pressformingen utvidet på slik måte at det har større bredde enn diameteren på resten av skaftet, det som derved fortrinnsvis er rundt. For anvendelse i betong kan partiets bredde være i det minste ca.

3 0% større enn diameteren på resten av skaftet.

Partiets lengde kan dessuten varieres for tilpasning til ønsket motstand mot uttrekking og til hardheten i hullets vegger.

Ved fremstilling av en forankringsspiker ifølge oppfinnelsen går man ut fra et konvensjonelt spikeremne med et hode og et passende rundt skaft. Det utvidete parti fremstilles i en formpresse hvor den ene formdel er plan eller har U-form og den andre formdel har V-form, i det minste i sitt fremre parti. Etter formpressingen herdes forankringsspikeren.

Det innsees at forankringsspikeren ifølge oppfinnelsen er særlig enkel å fremstille. Som følge av U-formen på det utvidete parti kan det dessuten oppnås svært høye trykkrefter mellom dette parti og hullets vegger etter innslåing av spikeren. Ved variasjon av sporets lengde kan disse trykkrefter dessuten reguleres slik at det oppnås en god balanse mellom nødvendig kraft for innslåing av spikeren og ønsket motstand mot uttrekking av spikeren.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etter-følgende under henvisning til den medfølgende tegning, hvor : Fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelsesform av forankringsspikeren ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et tverrsnitt etter linjen II-II i fig.

Forankringsspikeren som er vist på tegningen har et hode 1 og et rundt skaft 2. I den motstående ende av forankringsspikeren i forhold til hodet 1, dvs. ved spikerens spiss 3, finnes det vulster som danner et utvidet parti 4. Dette parti 4 er stort sett U-formet i tverrsnitt og er dannet ved formpressing ved hjelp av et kileformet press-verktøy og plant eller U-formet underlag, slik at det dannes et i bunnen V-formet spor med stort sett parallelle sidevegger over bunnen i partiets 4 lengde. Sporet 5 er avsmalnende i sine ender 6, 7 for å hindre dannelse av bruddlinjer.

Ved formpressingen av sporet 5, som rager ned til omtrent sentrum av skaftet 2 vil det U-formede parti 4 oppnå en større bredde enn diameteren på den øvrige del av skaftet 2.

For å lette innslåingen av forankringsspikeren i et hull som er boret på forhånd og som har stort sett samme diameter som eller noe større diameter enn skaftet 2 utenfor partiet 4, f.eks. 10% større diameter, er partiet 4 anordnet i en viss avstand fra spissen 3.

Ved innslåing av forankringsspikeren i f.eks. et hull som er boret på forhånd i et betongunderlag vil partiet 4 bli trykket sammen, og dette i det minste på en slik måte at sporets 5 bredde blir mindre. Etter innslåingen vil det utvidete parti 4 virke som en meget stiv f jaer, hvorved partiet utøver en meget høy trykkraft på hullets vegger.

Ved hjelp av spikeren ifølge oppfinnelsen oppnås det dermed en meget høy motstand mot uttrekking av spikeren, og denne motstand kan på enkel måte varieres ved å variere sporets 5 lengde.

Sporets tverrsnittsform kan forandres og gjøres helt V-formet eller avrundet i bunnen. Hodets 1 form kan selv-følgelig også tilpasses til tilsiktet anvendelse. Sporet kan også, sett i tverrsnitt, avsmalne kontinuerlig fra midten mot hver ende, noe som gir en myk form på vulstene, noe som kan lette innslåingen.

Claims (8)

1. Forankringsspiker for betong og lignende materiale, hvor spikeren har et hode (1) og et skaft (2) for innslåing i et hull som er boret på forhånd og som har mindre tverrsnittsmål enn skaftets største tverrsnittsmål, karakterisert ved at skaftet (2) langs i det minste et parti (4) nærmest den motstående ende (3) i forhold til hodet (1) er utvidet ved at et langsgående spor (5) er utformet der før herding av spikeren, slik at dette parti (4) er stort sett U-formet i tverrsnitt.

2 . Forankringsspiker i samsvar med krav 1, karakterisert ved at sporets (5) bunn er stort sett V-formet i tverrsnitt.

3. Forankringsspiker i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at sporet (5) er avsmalnende i sine ender (6,7).

4. Forankringsspiker i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at partiet (4) har større bredde enn diameteren til resten av skaftet (2).

5 . Forankringsspiker i samsvar med 4, karakterisert ved at bredden er minst ca. 30% større enn diameteren til resten av skaftet (2).

6. Forankringsspiker i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at partiets (4) lengde er tilpasset til ønsket motstand mot uttrekking og hardheten i hullets vegger.

7. Forankringsspiker i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at partiet (4) befinner seg i avstand fra den i forhold til hodet (1) motstående ende (3) av skaftet (2).

8. Forankringsspiker i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at sporet (5) rager omtrent til sentrum av skaftet (2).