NO20221259A1 - - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en lukket merdkonstruksjon, der merdkonstruksjonen omfatter en flytekrage som flyter i en vannoverflate og en lukket merd med en avsmalnende nedre del, der den lukkede merden er utstyrt med en tett duk i form av en dukpose, samt vanninnløp og vannutløp for gjennomstrømning av vann. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for styring av hydrostatiske trykkforskjeller mellom volumet innenfor og utenfor en lukket merdkonstruksjon.

Oppfinnelsens bakgrunn

Lukkete og semilukkete merdkonstruksjoner i dag designes med store flytekrager, gjerne av betong, stål eller aluminium og med stor oppdrift tilgjengelig da man stort sett kun henter vann ifra et dypt vannivå.

I dagens løsninger fylles vanligvis vann ifra dypere vannlag i merden. Vann hentes fra et vannlag dypere enn der man normalt finner uønskede elementer som lus og luselarver.

God avfallshåndtering i en lukket eller semilukket merd krever at avfallet kan synke ned mot bunnen av merden uten å bli sugd ut av merden igjennom hovedutløpene for vann. Når avfallstoffene treffer bunnen av merden kreves det at merdens bunn er tilstrekkelig skråstilt i forhold til horisontal slik at oppsamlet avfall kan falle videre, skli av seg selv, ned mot et eller flere avløp/utløp hvor avfallet typisk blir sugd ut og opp til overflaten for videre prosessering. Forskjellig typer av avfall trenger forskjellig vinkel mot horisontal for å rase nedover av seg selv, , dette kalles gjerne hvilevinkel. Dersom merdmaterialet er av stivt material er det nok å designe bunnen med denne vinkelen og avfallet vil av seg selv falle/skli ned mot avløpet. Dersom merden er laget av et fleksibelt materiale ala en dukpose vil formen på dukposen i hovedsak bestemmes av det hydrostatiske trykket utenfor og innenfor posen.

Dersom trykkforskjellen, Pi-Po, er negativ for en viss vanndybde betyr det at en slik pose ikke kan bli eller er oppblåst ved slike vanndyp. Det som da skjer er at posens bunn kollapser eller flater ut og trekker seg oppover til et lavere vannlag slik at trykkforskjellen utliknes og er null ved dybden der vekten av merden med innhold balanseres av oppdriften. I et slikt tilfelle vil ikke avfall på bunnen av merden rase av seg selv ned mot et eller flere avløp for avfall, men det vil samle seg opp og ikke begynne å rase før vinkelen på avfallshaugen tilsvarer hvilevinkelen på avfallet. Siden merden kan være mange titalls meter i diameter vil høyden på oppsamlet avfall bli betraktelig med dertil uønskede konsekvenser for fisken og systemet som helhet. Mengde oppsamlet avfall transportert til overflaten for videre prosessering blir meget lav. Avfallet kan samle seg opp i betraktelige mengder og bli en sikkerhets kritisk faktor for fiskevelferd og mekanisk funksjonalitet av merden.

For dagens merder som bruker eksempelvis en slik dukpose er dette sjeldent et problem da dagens design tar vann ifra et dypt nivå, gjerne under selve bunnen av det som teoretisk er bunnen av dukposen når den er fult oppblåst. Deretter opereres det med en viss ønsket overhøyde i merden (overhøyde=vannivå inne i merden – vannivået utenfor merden). Denne overhøyden justerer man i dag ved å strupe/åpne på ventiler eller spjeld plassert i utløpene. Man må strupe på åpningene slik at man får en overhøyde, hvis ikke får man en underhøyde. En underhøyde betyr at vannivået inne i posen er lavere enn vann nivået utenfor. Dette er tilsvarende ikke en ønskelig operasjonsmodus. I et slikt tilfelle vil posen i de øvre lag kollapse innover og redusere tilgjengelig volum for fisken i merden. Ved å operere med en overhøyde vil posen være oppblåst også ved vannoverflaten og vannlagene nedenfor.

Alternativt kan merden fylles kun med vann ifra de øvre vannlag som er lettere enn vannet i de nedre vannlag. Siden dette vannet har en lavere tetthet enn vannet hentet fra en dypere vannsone økes overhøyden automatisk for å opprettholde likevekt mellom mengde vann tilført og mengde vann transportert ut av merden. Videre må man strupe ytterligere på utløpene og øke overhøyden ytterligere for å opprettholde en tilsvarende oppblåst dukpose i merden lavere sone. Typisk konsekvens er at posen da blir meget oppblåst i de øvre vannlag noe som trekker bunnen av posen oppover og dermed automatisk reduserer vinkelen på bunnen av posen med tilhørende mulighet for redusert fjerning av avfall. Denne måten å operere merden på har en ytterligere svakhet da man må sørge for lusefritt vann på hele mengden vann som pumpes inn i merden siden det kun hentes vann fra øvre lag. Den totale overhøyden (forskjell på nivå innenfor og utenfor) kan også bli for stor for små flytekrager.

Formål med foreliggende oppfinnelse

Det er et formål å frembringe en merdkonstruksjon og en fremgangsmåte for å løse de nevnte operasjonelle utfordringene. Dette gjøres ved å forandre på hvordan vann tilføres merden.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnås kontroll av det hydrostatiske trykkprofilet innenfor hele merdens volum og med det formål å kunne justere på hydrostatiske trykkforskjeller mellom volumet innenfor og utenfor merden.

Oppfinnelsen bruker aktivt vann ifra flere vanndybder. Der vann tas fra lavere vannlag vil vannet kunne filtreres for uønskede elementer som luselarver o.l. før det transporteres til merden. Det er gjerne to eller flere vanntilførsler til merden. Hver vanntilførsel har den egenskap at vann kan bli hentet fra forskjellige vanndybder før videre transport til merden.

For å sikre at merden er oppblåst i den typiske nedre seksjonen der den trenger å være oppblåst pga. transport av avfallsstoffer og uspist pellets til egnet utløp for slikt materiale så tilføres vann separert og dedikert til denne seksjonen. Den nedre seksjon er normalt typisk den koniske eller ellipsoide delen som ligger under den sylindriske delen av dukposen. Dukposen kan være vanntett eller ha en viss åpning i hele eller deler av sitt areal. Vannet som tilføres denne seksjonen kan gjerne kalles for tungt vann eller vann med høyere massetetthet enn det som ellers tilføres merden igjennom de normale hovedinnløpene for vann. Vannet som tilføres merden normalt igjennom hovedinnløpene for vann kan gjerne kalles lettere vann, dvs. vann med lavere tetthet enn det som tilføres nedre seksjon.

Ifølge oppfinnelsen tilføres tungt vann på en slik måte at dette vannet ikke blander seg eller kommer i kontakt med det lettere vannet før det kommer frem til merdens lavere seksjon. Når dette gjøres riktig vil det tunge vannet fylle opp merdens lavere seksjon, lavere volum. Det tunge vannet vil til slutt oppta hele volumet av den nedre seksjonen helt opp til nivået der et eller flere vannutløp vil være plassert for hovedvann ut av merden. Nivået av tungt vann eller mengden av tungt vann vil ikke overstige dette/disse hovedvannutløpene i normal drift da disse åpningene da er åpne. Man kan velge å kontinuerlig tilføre tungt vann og nivået av tungt vann vil da være konstant under drift tilsvarende laveste åpne vannutløp hvor det tunge vannet vil renne ut. Eller man kun tilføre tungt vann opp til et viss nivå under hovedløpet/ utløpene dersom man ikke skulle trenge så mye tungt vann. Dersom man ikke vil ha det tunge vannet ut sammen med hovedvannet ut kan man ha en egen dedikert åpning for tungt vann ut som er på et nivå under eller tilsvarende nivået for hovedvann ut.

Tungt vann kan fremskaffes på mange måter, men nærmeste kilde for slikt vann er gjerne fra en sone rett utenfor merdens nedre seksjon, typisk fra vanndybder som ligger under der vann hentes og tilbringes merden igjennom hovedinnløpene/ hovedinnløpet.

Tungt vann kan tilføres merdens lavere volum enten direkte inn i dette lavere volum eller via for eksempel et rør/slange fra et høyere nivå for eksempel helt ifra vannoverflaten eller høyere. Et slikt rør eller slange eller egen kanal i dukposen vil kunne føre vannet ned til det lavere volum uten at det blandes med hovedvannet.

Problemet med underhøyde tas i dagens kjente design teknologi, hånd om av at man kan stenge deler av hovedutløpene/utløpet slik at motstanden for hovedvann ut øker. Når denne motstanden øker vil vannivået i merden stige slik at når man struper nok så vil man tilslutt oppnå en overhøyde. Overhøyde er noe man som sagt må ha for i dag å sikre en oppblåst dukpose i merdens øvre seksjon. Oppfinnelsen trenger ikke bruke slike ventiler for å justere vannivået i merden. Isteden brukes det en eller flere vanntilførsler for hovedvann som henter vann ifra forskjellige vanndybder og tilbringer dette til merden og inn i merden, enten som ett hovedinnløp eller igjennom flere innløp. Mengden vann som merden trenger mht. fiskevelferd er gitt, men oppfinnelsen blander vann ifra to eller flere dybder slik at en spesiell ønsket blandingstetthet på vannet oppnås. Det er vesentlig at blandingstettheten ikke er høyere enn den for tungt vann som er dedikert merdens lavere seksjon. Vann med denne ønskede tettheten kan enten bli ferdig blandet før det transporteres inn i merden eller man kan tilføre vannet ifra forskjellige dybder direkte inn i merden igjennom forskjellige innløp og la vannet fra de forskjellige innløpene bli blandet i merdens typiske øvre seksjon.

Trenger man et høyere vann nivå vil man kunne øke mengden av lettere vann. Når vannets tetthet i merden synker vil vannet trenge et høyere vannivå for å overkomme motstanden mot å strømme ut av merden.

Det er ønskelig ifølge oppfinnelsen å kunne bruke eksisterende flytekrager som de er i dag i størst mulig grad. Det kan installeres en duk i form av en dukpose med tilnærmet nøytral oppdrift i drift rundt en eksisterende not med tilhørende flytekrage. En fleksibel flytekrage er tenkt og siden det kan sørges for tilnærmet nøytral oppdrift vil duken kunne henges på eksisterende flytekrage, men i noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å legge en tilleggs flytekrage rundt den eksisterende.

Pumper som leverer vann og eventuelt henter vann ifra en merd trenger ikke ligge direkte koblet til merden. De kan for eksempel ligge et stykke unna i et pumpeog/eller filterbasseng som kan levere vann til en eller flere merder.

Oppsummering av oppfinnelsen

Ifølge oppfinnelsen frembringes en merdkonstruksjon der merden utrustes med flere vanninntak og vannutløp som kan hente vann fra flere forskjellige vanndybder og vanninntak med og uten filter fra brakkvanslag i øvre del av vannsøylen rundt merden, dvs. i vannet rundt merden, samt eventuelt vannivåer imellom dypvann og brakkvannsnivå. Dette for å sikre tilgjengelighet av vann med forskjellig tetthet og at dette vannet kan transporters til merden som en blanding eller individuelt til en eller flere soner i merdens vertikale vannsøyle. Dette for å få full fleksibilitet under drift av det hydrostatiske trykkprofilet i merdens vertikale vannsøyle. En slik fleksibilitet er nødvendig for å unngå ufordelaktige trykkprofiler som gir stort krav til flytekragens oppdriftskapasitet samt operasjonelle utfordringer med merdens geometriske fasong under drift som videre ødelegger for avfallsoppsamling og dens transport ut av merden samt en stor fare for reduksjon av fisken tilgjengelige vannvolum når dukposen kollapser innover.

Helt lik hydrostatisk trykkprofil i vertikal retning inne i merden vs. profilet utenfor fordrer bruk av pumper i flere vertikale lag av dukposen/merden for transport av vann ut. Vannet som pumpes inn ved for eksempel 5 m kan suges også ut på nesten tilsvarende nivå. Det vil imidlertid ikke være nødvendig å oppnå helt lik profil på de hydrostatiske trykkprofilene når merden består av et fleksibelt materiale som en dukpose. Dersom merden er laget av et stivt materiale kan det noen ganger være hensiktsmessig å oppnå noe slikt for å redusere de materielle spenningene i konstruksjonen oppstått pga. trykkforskjellene innenfor vs. utenfor materialet.

Den ønskede verdien på hovedvannets tetthet kan bestemmes ut ifra hva man vil oppnå. Eksempelvis kan det ønskes et viss positivt overtrykk på dukposen på ett eller flere bestemte steder i merdens hovedseksjon, eller man kan eksempelvis gå for minimalt med oppdriftskrav for flytekragen og styre vannets tetthet inne i merden (tilført vanns blandingstetthet) mot tilsvarende gjennomsnittstetthet utenfor merden over høyden fra vannoverflaten til hovedutløp, dvs. få de to tetthetene noenlunde like. Når tettheten av disse er noenlunde like vil oppdriften ca. tilsvare vekten av vannet inne i posen og til sammen resultere i kun minimalt med oppdrift nødvendig for flytekrage designet. Det siste alternativet vil som oftest gi minst oppdriftskrav av de to alternativene nødvendig for flytekragen, men samtidig også minst overtrykk i posen og i et slikt tilfelle kan en ekstern forankring av dukposen være fordelaktig.

Det første eksempelet over kan igjen deles i to alternativer, der det første alternativet er ved injeksjon av hovedvann på ca. samme vannivå. I dette tilfellet blir blandings tettheten av vannet inne i merden nær konstant over den vertikale avstanden ned mot utløpet. I et andre alternativ kan man velge å ha transportere vannet inn til merdens hovedvolum i forskjellige nivåer. I dette tilfelle vil man kunne oppnå også en profil for tettheten av vannet inne i merden. Dette kan vær ønskelig dersom man ønsker et spesielt profil på trykkforskjellen mellom vannet inne og utenfor merden over den vertikale dybden mellom innløp og hovedutløp.

For hovedutførelsen av oppfinnelsen, som for eksempel i de to første eksemplene over blandes vannet som skal inn i merden enten utenfor merden eller inne i merdens øvre vannlag, typisk mellom 0 og 10 m, men kan være dypere avhengig av hvordan innløpene designes og hva man ønsker av strømningsprofil inne i merden. Man har da ett eller flere innløp i merdens øvre volum og ett eller flere hovedutløp på et dypere nivå i merden. I et slikt tilfelle vil man typisk se at alle innløpene er plassert på ca. samme nivå i merden. Det samme gjelder utløpene.

I et ytterligere eksempel kan man tilføre vann til merdens hovedvolum i forskjellige nivåer som nevnt i det andre alternativet over, men i tillegg tillate et design hvor vann kan transporteres ut av merdens hovedvolum også fra forskjellige dybder. I et slikt tilfelle kan man oppnå nesten full kontroll på det hydrostatiske trykket inne i merden for hele hovedvolumets høyde. Hvor vannet som hentes fra de forskjellige nivåene skal transporteres til vil bestemme nødvendig drivkraft for transport. Det kan i noen tilfeller være nok med en hydrostatisk overhøyde eller kanskje en pumpe må hjelpe til i andre tilfeller.

Overnevnte formål oppnås med en fremgangsmåte og merdkonstruksjon som angitt i respektive selvstendige patentkrav.

Ifølge et første aspekt ved oppfinnelsen frembringes en fremgangsmåte for styring av trykkforskjeller i en lukket eller semilukket merdkonstruksjon, der merdkonstruksjonen omfatter en flytekrage som flyter i en vannoverflate og en lukket merd med en avsmalnende nedre del, der den lukkede merden er utstyrt med en tett duk i form av en dukpose, samt vanninnløp og vannutløp for gjennomstrømning av vann. Fremgangsmåten omfatter trinnene:

å forsyne merden med vann i et vannvolum i merdens hoveddel gjennom minst ett vanninnløp plassert i merdens hoveddel, idet vann hentes fra ulike vanndyp utenfor merden, og

å forsyne et vannvolum i merdens avsmalnende nedre del gjennom minst ett separat vanninnløp, der vann hentes fra omliggende eller dypere vanndyp utenfor merdens avsmalnende nedre del, idet vannet som tilføres vannvolumet i den avsmalnende nedre delen er tyngre enn vannet som tilføres vannvolumet i merdens hoveddel.

Ifølge et andre aspekt ved oppfinnelsen frembringes en lukket eller semilukket merdkonstruksjon, der merdkonstruksjonen omfatter en flytekrage som flyter i en vannoverflate og en lukket merd med en avsmalnende nedre del, der den lukkede merden er utstyrt med en tett duk i form av en dukpose, samt vanninnløp og vannutløp for gjennomstrømning av vann. Merden omfatter minst ett vanninnløp plassert i en hoveddel av merden for forsyning av vann i et vannvolum i nevnte hoveddel av merden, idet vann hentes fra ulike vanndyp utenfor merden, og merdens avsmalnende nedre del omfatter et separat vannløp for forsyning av vann til et vannvolum i nevnte avsmalnende nedre del, idet vann blir hentet fra omliggende eller dypere vanndyp utenfor den avsmalnende nedre delen, og at vannet som tilføres vannvolumet i den avsmalnende nedre delen er tyngre enn vannet som tilføres vannvolumet i merdens hoveddel.

Alternative utførelser er gitt i de uselvstendige patentkravene.

Beskrivelse av figurer

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen skal i det etterfølgende omtales mer detaljert med henvisning til de medfølgende figurene, hvori:

Figur 1-3 viser en merdkonstruksjon ifølge oppfinnelsen med vanninnløp og vannutløp.

Figur 4-8 viser ulike tenkte konfigurasjoner av merdkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen.

Figur 9-11 viser ulike konfigurasjoner av sugeledning og pumpe til bruk i merdkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen.

Figur 12-13 viser et ventilsystem til bruk i vannutløp på merdkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen.

Figur 14 viser et styringssystem med målere for å styre vannstrøm i merdkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen.

Figur 15 viser et skvalpeskjørt til bruk på merdkonstruksjon ifølge oppfinnelsen.

Figur 16 viser eksempler på alternative plasseringer av en sugeledning som benyttes i merdkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen.

Figur 17 viser en variant av fylling av en merdkonstruksjon ifølge oppfinnelsen

Beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen

Figur 1-3 viser illustrativt en merdkonstruksjon 10 ifølge oppfinnelsen med vanninnløp 20 og vannutløp 22 i merden 12. Merden 12 omfatter på kjent vis en lukket duk i form av en dukpose 18 som omslutter en not 19 som rommer fisken. Merden 12 har videre en nedre avsmalnende nedre del 12a med eksempelvis konisk eller ellipsoidisk form. Den nedre avsmalnende delen 12a kan likeledes på kjent måte løpe fra området der eventuelt en bunnringen er plassert og ned til et utløp med en dødfisk- og slamoppsamler, hvorfra det kan løpe en avfallslange til overflaten.

Merdens 12 hoveddel, dvs. den øvre delen vist med sirkulær sylindrerisk form i figurene, vil normalt avgrense et hoved vannvolum. Den nedre avsmalnende delen 12a til merden vil avgrense et nedre vannvolum eller vannlag/sone. Når det uttrykkes at vanninnløpene 20 og vannutløpende 22 forsyner og henter vann fra nevnte vannvolumer eller vannsoner er ikke vannvolumene begrenset til å være nøyaktig avgrenset av overgangen mellom nevnte hoveddel av merden 12 og den nedre avsmalnende delen 12a av merden 12, idet vannvolumene kan strekke seg noen meter over eller under nevnte overgang. Eksempelvis kan det oppfattes at vannvolumet i den nedre avsmalnende delen 12a strekker seg fra bunnen av merden og opp til laveste åpne vannutløp 22.

Som vist hentes vann inn via flere vanninnløp 20 plassert vertikalt i merden 12, slik at det sørges for at vannet som transporteres inn i merden 12 totalt har en vekt som tilstreber å utlikne vektforskjellen på vannet innenfor og det fortrengte vannet utenfor. Merden 12 har to eller flere vannvolumer. Figur 1-3 viser eksempelvis to vannvolumer, mens figur 17 viser eksempel på tre vannvolumer. Man kan velge å utlikne vektforskjellen mellom vekten totalt av vann i merden 12 og vekten av det totale fortrengte vannvolum eller kun enkelte av sonene. Avhengig av lokalitetens design betingelser kan man velge en klar positiv vektdifferanse i vannvolumet i merdens nedre avsmalnende del 12a men nøytral for vannvolumet eller vannvolumene over.

Vekten på vannet i vannvolumet inne i merdens 12 hoveddel kan holdes så lik som mulig med vekten av vannet som fortrenges på utsiden av merden 12 eller med en liten overvekt innvendig.

Utslipp av vann gjøres via vannutløpene 22. Disse kan tilsvarende være plassert vertikalt i merden 12, men kan også plasseres på annen måte. Det kan benyttes ett eller flere vannutløp 22. Det er for så vidt ikke vesentlig hvor vannutløpene 22 fysisk er plassert i merden, da det er mer viktig hvor i merden 12 vannet slippes inn og ut. Som figurene viser kan selve merdgjennomtrengningen være på samme nivå som vanninnløpene 20, slik som vist i figur 1. Imidlertid kan vannet tas ut fra et tilvarende nivå ved at det benyttes et indre rør i form av eksempelvis en utløpsledning 32 som slipper vannet ut igjennom merden 12 på et annet nivå, slik som vist i figur 2 og 3, men som henter vannet fra samme nivå som innløpene 20. Utløpet i bunnen av den nedre avsmalnende delen 12a kan også benyttes som utløp.

Det kan være ønskelig at vannet som slippes ut av merden 12 skal slippes ut på et nivå som er dypere enn fra de nivåer som vannet suges inn. Dette vil sørge for at ikke "brukt" vann fra vannutløpene 22, dvs. vann med lite oksygen etc., blir direkte resirkulert inn til merden 12 igjen. Dette kan løses med at utløpsledningen(e) 32 løper nedover til et nivå under vanninnløpene 20 som i figur 2, eller for saks skyld oppover som vist i figur 3 for så å bli rutet ut av merden før transport nedover som vist i figur 2.

Figur 4-8 viser illustrativt ulike konfigurasjoner av merdkonstruksjonen 10 ifølge oppfinnelsen, og der det er en egen vannforsyning til merdens 12 nedre koniske del 12a. Det kan i den anledning benyttes en ekstra inntaksledning 21 og/eller avgrening/grenrør som sikrer ønsket hydrostatisk trykkforskjell mellom volumet i den nedre avsmalnende delen 12a av dukposen 18 og det sett for vannsøylen utenfor merden. Null forskjell eller svak positiv forskjell er ønsket.. Figur 4 og 5 viser at den ekstra inntaksledningen 21 er utstyrt med en egen og separat sugeledning 24 med pumpe 26 som forsyner vann via innløpet 20. Inntaksledningen 21 kan gå gjennom dukposen 18 og inn i merden 12 i en øvre del og løpe ned til den nedre avsmalnende delen 12a, eller alternativ kan inntaksledningen 21 gå direkte gjennom dukposen 18 i den nedre avsmalnende delen 12a.

Alternativt til en egen og separat inntaksledning 21, slik som vist i figur 6 og 7, hvis det hentes vann i fra et egnet dyp i forhold til bunnen av den nedre konisk delen 12a, kan der være mulig å splitte tilførsel fra dette dypet og tilføre en del av vannet direkte til den nedre avsmalnende delen 12a av merden 12 via en inntaksledning 21 i form av et grenrør. Resterende vann går til "hoved" vanninnløpet 20 til merden. Dersom det ikke sørges for vann med høy tetthet i den nedre avsmalnende delen 12a av merden 12 må det istedenfor sørges for å ha en større overhøyde i merden 12 for å få tilsvarende utposing av duken 18 i den nedre avsmalnende delen 12a. Dersom man ikke sørger for høyt nok trykk i bunnen av dukposen 18 så kan den tiltenkte avsmalnende bunndelen flate ut og det vil vanskeligjøre oppsamling og fjerning av fôr og fekalier. Samt at dukposen 18 kan fortrenge nedre del av noten 19.

Figur 8 illustrerer en dedikert pumpe 26 som skal sørge for at bunnen av dukposen 18, dvs. den nedre avsmalnende delen 12a, er fylt med tungt vann. Pumpen 26 kan levere vann til den nedre avsmalnende delen 12a igjennom slange/rør fra innsiden eller ifra utsiden. Pumpen 26 vil normalt hente vann ifra et nivå under nivået for vann ut av merden 12, men det kan tenkes situasjoner hvor også dedikert vann kan hentes fra et høyere nivå. Et alternativ er å plassere pumpen 26 i nedre del av den avsmalnende delen 12a og til slamoppsamleren.

Figurene 4-8 viser kun ett hovedutløp 22 og er kun ment illustrativt, og flere vannutløp som forklart kan benyttes.

Merdkonstruksjonen 10 ifølge oppfinnelsen vil således prinsipielt være en kombinasjon av utførelsene vist i figurene 1-3 og utførelsene vist i figurene 4-8.

I noen tilfeller kan en ekstern forankring av dukposen 18 være fordelaktig. Dette kan gjøres ved merdens dukpose utrustes med et antall avstiverringer som omslutter dukveggen og festes i et fortøyningssystem, slik at dukposen ikke kan kollapse ved for lavt innvendig trykk. Ringen kan ligge integrert i dukposen eller utenfor dukposen koblet via tau, wire etc.

Man kan også tenke seg en mellomløsning hvor et langt luseskjørt er senket ned rundt nota. Luseskjørtet kan som over forankres til eksisterende rammefortøyning eller nytt system. Dette vil sørge for at skjørtet holdes på plass og ikke begynner for eksempel og bule innover inn i merden. De totale kreftene som overføres til rammefortøyning forblir som før men overføres igjennom mer enn en linje. I et slikt tilfelle kan fortsatt sonen med den nedre avsmalnende delen 12a med avfallsoppsamler være tilstede og ligge typisk nær bunnen at skjørtets nedre kant. Figur 9-11 viser eksempler på ulike konfigurasjoner av en sugeledning 24 og pumpe 26 til bruk i merdkonstruksjonen 10 ifølge oppfinnelsen. Pumpen 26 kan være innebygget i et filter- og pumpehus 60. Som det fremgår kan den lukkete merdkonstruksjon 10 omfatte en eller flere sugeledninger 24 som løper ned på en utside av dukposen 18 til merden 12 og som er utstyrt med pumpen 26, der nevnte sugeledning 24 omfatter en eller flere sugesoner 28 for innsug av vann.

Foretrukket design er at hver pumpe 26 i respektive sugeledninger 24 henter vann ifra et dedikert vanndyp, slik som vist i figur 10. Det gir best regulering av tettheten til vannet som tilføres merden 12 da kun pumpens 26 leveranse trengs å reguleres, eksempelvis ved frekvensstyring. Inntaket til sugeledningen 24 vil i mange tilfeller være perforert over en viss høyde for å redusere trykktap og er utstyrt med en sugesone 28 for inntak av vann.

En mer avansert regulering av vanninntak er vist i figurene 9 og 11, der det benyttes en pumpe 26 og en sugeledning 24 med flere sugesoner 28 som samtidig kan suge vann ifra flere vanndybder. Uten reguleringsventiler 30, som vist på figur 11, vil dette være vanskelig. En sugeledning 24 med flere sugesoner 28 med ventil 30 pr. inntak og som henter vann fra flere inntaksdybder vil i noen områder kunne være tilstrekkelig. Dvs. områder med få og små forskjeller i tettheten på vannet i vannsøylen. Da vil det være mulig manuelt å kunne stille inn to til flere ventiler på samme sugeledning 24 og la systemet operere fast. En tilsvarende løsning uten ventiler kan tenkes ved at sugeledningen 24 designes med flere sugesoner 28 som hver er forskjellig utformet slik at ønsket vannmengde suges ifra de forskjellige sonene, slik som vist i figur 9.

I merdkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen for styring av trykkforskjeller i merden 12 hentes vann særlig til merdens hoved vannvolum fra de øvre vannlag, eksempelvis på 0-10 m hvor det er lav tetthet på vannet, men også luselarver. Dette medfører at det må benyttes et filter. Det er viktig at filter har oppsamling av lus og larver da det ikke er lov til å slippe disse ut igjen.

Filter- og pumpehuset 60 er utstyrt med et filter. Filteret kan være plassert innvendig i et hulrom for strømmende vann i filter- og pumpehuset 60, og kan være i form av en filterduk. Vannet tvinges til å strømme gjennom filteret og videre til vanninnløpet 20. Filteret kan være plassert oppstrøms pumpen 26, men kan også plasseres nedstrøms.

Filteret kan videre utstyres med en roterende børste og avsug som skal rengjøre filteret med jevne mellom. Innløpet på filteret tvinger vannet utelukkende gjennom pumpen 26 som er festet nedstrøms filteret. Filter- og pumpehuset 60 kan videre være utstyrt med et lokk eller lignende for å muliggjøre utskifting av filteret. Filter- og pumpehuset 60 kan også ha åpninger for innsug av omliggende vann, der nevnte åpninger ligger oppstrøms filteret.

Filteret kan følgelig enkelt løftes opp på flytekragen eller på servicebåt gjennom lokket. På båten rengjøres filter lokalt eller det kan settes inn nytt filter og gammelt filter kan rengjøres eksternt. Alternativt spyles filteret rent mens det er på plass. Larver og lus samles opp lokalt i volumet/overflaten rundt filterets topp og bunn, eller alternativt suges opp og lagres eller transporteres til egnet sted.

Et annet eksempel er ved bruk av dukmateriale som for eksempel et luseskjørt. Dette plassers i egnet volum, f.eks. imellom to perforerte plater. Når filteret må renses eller byttes så tas filterduken ut og en ny filterduk settes inn. I noen tilfeller kan dette være kostnadsbesparende i forhold til et metallisk filter. Brukt filterduk kan destrueres eller renses på egnet base.

Figur 12 og 13 viser en utløpsventil 40 plassert på og i et vannutløp 22, og som er opphengt fra flytekragen 14 ved hjelp av tau 46 eller wire. Ventilen 40 kan styres normalt manuelt eller ved egen vinsj/utløsermekanisme 48 som holder utløpsventilen 40, slik som vist i figurene. Ved automatisk styring så kan det for eksempel være mulig automatisk å lukke ventilen 40 ved strømbrudd/pumpestopp. Eksempelvis kan en eller flere ventiler være dedikert til en pumpe og hvor ventilene 40 automatisk lukkes når den dedikerte pumpen stoppes. Figur 12 viser ventilen 40 opphengt fra flytekragen 14 og i normal operasjon. Vinsj/utløsermekanismen 48 settes i låst posisjon på flytekragen 14 slik at det er en fast ventilåpning. Ved eksempelvis pumpe stopp/feil eller annet så slippes tauet 46 ned eller det foretas en manuell senkning slik at ventilen 40 lukkes, slik som vist i figur 13.

Med en vinsjoperert ventil 40 kan bremsen løses ut på vinsjen og ventilen 40 lukkes automatisk ved at wire eller tau 46 senkes. I tilfellet manuelt opererte ventiler 40 kan en magnetventil som holder tauet 46 fast utløses i utløsermekanismen 48 slik at ventilen 40 lukkes. Ventilene 40 er designet ukomplisert hvor lukking og åpning kan skje med håndkraft hvis ønskelig. Det kan benyttes en slags slide ventil/giljotin ventil. Disse er enkle i bruk og design, og består typisk av en plate/skive 42 som beveges opp og ned innenfor en flensforbindelse 44. Ventilen er som sagt enkel og har som en av få svakheter at de sjelden tetter 100%. Operasjonsmetoden krever slakk i toleransene mellom flens 44 og skive/flate 42 for enkelt å kunne heve og senke skiven/platen 42. Dersom det kreves en bedre tetning av systemet er det alternativt mulig å bruke an kjegle eller kuleformet tetning.

Figur 14 viser et styringssystem for merdkonstruksjonen 10. Systemet omfatter eksempelvis flere salinitets og/eller massetetthet og/eller temperatur målere 5 installert på forskjellige vanndybder utenfor merden, samt en eller flere tilsvarende målere 5 installert på en eller flere av vanninnløpene 20 og vannutløpene 22. En prosesseringsenhet 1 koblet til en pumpefrekvenskontroller 2 vil basert på signalene ifra nevnte målere 5 dermed kunne styre pumpene 26 som sørger for vannstrømmen i vanninnløpene 20 og eventuelt vannutløpene 22 slik at ønsket tetthet og/eller salinitet og/eller temperatur oppnås på tilført vann.

Signalene fra pumpefrekvenskontrolleren 2 kan sendes gjennom en signallinje 3 som løper til respektive pumper 26 og setter ønsket frekvens og dermed pumpekapasitet.

Figur 15 viser et skvalpeskjørt til bruk på merdkonstruksjon 10 ifølge oppfinnelsen. Siden det ikke er ønskelig å lage flytekragen 14 større enn nødvendig kan det med designet ifølge oppfinnelsen oppstå at det ikke vil være mye fri tilgjengelig fribord. I vannoverflaten kan det være en rekke uønskede elementer som man ikke vil ha inn i merden 12. Det er som regel et hoppeskjørt 52 rundt flytekragen 14 som hindrer fisken i å hoppe ut av merden 12. Denne er naturlig nok festet typisk på indre del av flytekragen 14 eller den siden som er nærmest dukposen 18 og noten 19. Dette hoppeskjørtet hindrer ikke maneter, luselarver etc. i å skvalpe over med bølger. I forbindelse med en semilukket merd 12 hvor det benyttes dukpose 18 rundt noten 19 er det ønskelig å hindre bølgene i å transportere uønskede elementer inn i merden 12. Dette kan løses ved et oppadragende skvalpeskjørt 50 som går rundt flytekragen 14. Skvalpeskjørtet 50 kan være av fast materiale, ugjennomtrengelig eller det kan være laget av en duk som har vanngjennomstrømning, men med lysåpning som hindrer luselarver å komme igjennom.

Får å ikke komme i konflikt med operasjon av merden 12 monteres skvalpeskjørtet 50 fortrinnsvis på motsatt side av dagens hoppeskjørt 52. Dette vil også gjøre det lettere å arbeide på merdkonstruksjonen 10 ved større bølger som før ville slått inn over flytekragen 14. I værutsatte områder kan man forlenge skvalpeskjørtet 50 samt forsterke det til å gjelde stendere som man typisk har rundt på innsiden av flytekragen 14.

HMS relatert så vil dette betraktelig øke sikkerheten til de som arbeider på merden under dårlig vær. I de tilfeller den tette dukposen 18 også er montert eller festet på den indre delen av flytekragen 14 er det ikke nødvendig å ha skvalpeskjørtet 50 på den motsatte siden av flytekragen 14. I dette tilfellet kan skvalpeskjørtet 50 monteres sammen med det tradisjonelle hoppeskjørtet 52 på flytekragen 14 eller delen av flytekragen 14 nærmest dukposen 18 og noten 19.

Figur 16 viser eksempler på alternative plasseringer av en sugeledning 24 som benyttes i merdkonstruksjonen 10 ifølge oppfinnelsen. I enkelte tilfeller kan det være at det er mer hensiktsmessig å legge sugeledninger 24 fra dype nivåer internt i dukposen 18 for å reduser overførte krefter til flytekragen 14 og eventuelt filter- og pumpehuset 60. Til venstre løper sugeledningen 24 gjennom dukposen i den nedre avsmalnende delen 12a av merden 12 og opp og ut gjennom dukposen 18 i en øvre del av merden 12 og til pumpen 26 og eventuelt filteret før vannet ledes inn i dukposen 18 igjen. Tilfellet til høyre viser samme situasjon, men nå er også pumpen 26 lokalisert innenfor dukposens 18 vannvolum og slik at vannet tilføres direkte fra pumpen 26.

Figur 17 viser eksempel på en merdkonstruksjon 10 med flere vannlag. I dag må man stadig utføre diverse behandlinger av fisken mot AGD og lus. Eksempler er behandling med ferskvann eller vann med lav salinitet. Selv brakkvann har vist seg å ha en positiv effekt. Behandlingen er kostbar og relativ stressende for fisken. Ofte trenges fisken og pumpes opp i en brønnbåt for behandling før den pumpes ut igjen til merden. Det kan derfor være ønskelig å kunne behandle fisken i merden.

Som nevnt vil man under normal operasjon ha to vannlag eller vannvolumer i merden 12. Det nedre vannvolumet i merdens nedre avsmalnende del 12a omfatter tungt vann som har en tetthet som er høyere enn det som er i merdens 12 hoved vannvolum. Hoved vannvolumet eller vannlaget strekker seg normalt helt opp til toppen av merden 12, slik som forklart tidligere. Massetettheten til vannet i sonen 12b kontrolleres som forklart slik at tetthetsforskjellen mellom denne og gjennomsnittstettheten i den korresponderende vertikale vannsøylen utenfor blir som ønsket. Ønskelig vil som regel være at den er lik eller litt under gjennomsnittstettheten utenfor. Dette sikrer null eller positiv overhøyde og overtrykk i merden øvre lag.

Under visse forhold kan det være ønskelig å introdusere et tredje vannvolum eller vannlag 12c, som illustrert i figur 17, som har en meget lav tetthet relativt sett i forhold til de resterende vannlagene, dvs. vannvolumet i den nedre avsmalnende delen 12a og hoved vannvolumet vist som 12b i merden 12. Typisk kan vannlaget 12c fylles med brakkvann eller ferskvann. I tilfelle brakkvann som noen ganger kan hentes frittliggende utenfor merden kan dette laget kun ha en tykkelse på for eksempel 1 m. Man kan selv bestemme hvor dypt man vil ha dette vannlaget internt i merden 12. Dybden på brakkvann internt i merden kan kontrolleres til å bli for eksempel 5 m. Når ønsket dybde av vannlaget i 12c er valgt så kan massetettheten til vannet som tilføres hoved vannvolumet 12b kontrolleres på samme måte som før. Videre kan transporten av vann til sonen som utgjøres av hoved vannvolumet 12b kontrolleres slik at tetthetsforskjellen mellom den gjennomsnittlige tettheten sett i den vertikale høyden av hoved vannvolumet 12b og den nedre delen 12a internt i merden 12 og gjennomsnittstettheten i den korresponderende vertikale vannsøylen utenfor blir som ønsket.

Avhengig av massetettheten til vannet utenfor merden 12 kan det velges hvordan vannet i det øvre vannlaget 12c skal forlate merden 12. Vannet kan enten transporteres ut av merden 12 i et eget utløp som ligger i sonen som utgjøres av det øvre vannlaget 12c eller man tillate seg at det blandes med vannet som tilføres sonen i hoved vannvolumet 12b. Et tredje alternativ er å la det være stasjonært. Dvs. man fyller opp til ønsket høyde på det øvre vannlaget 12c og lar det være slik for den tiden man behøver. I et slikt tilfelle vil man samtidig måtte tilføre vannet oksygen. I tilfellet hvor det øvre vannlaget 12c er fylt opp med ferskvann vil man trolig også transportere dette vannet ut av sonen som utgjøres av det øvre vannlaget 12c separat slik at det kan brukes pånytt i en annen merd. Man kan da transportere det via en pumpe direkte til ny merd eller via et nærliggende vannbasseng eller brønnbåt.

Det finnes i dag ferskvannsbasseng i forskjellige størrelser som skal hjelpe til med å ha nok ferskvann tilgjengelig ved et anlegg. Brønnbåten kan da hente vann ifra dette bassenget før den kjører til en merd for behandling av fisken. Man kan spare mye tid i forhold til det at båten skal kjøre til en ferskvannskilde på land. Men dette forandrer ikke på den prosessen fisken må gjennomgå.

Et basseng med vann, ferskvannsbasseng eller brakkvannsbasseng, kan være plassert i nærheten av merden. Bassenget vil som i dag kunne bli fylt ved bruk av brønnbåt eller kilde ifra land. Imidlertid kan det være mulig å fylle et slik basseng med brakkvann også. Brakkvann er tilstede under snøsmelting eller ved store nedbørsmengder. Brakkvannet kan ha en variabel dybde men sjelden er den mange meter tykk, 1-5 m er kanskje normalt. Pumper kan benyttes til å fylle bassenget når brakkvann er tilstede. Selv om tykkelsen på brakkvannet bare er 1 m kan det brukes pumper å fylle opp et basseng på 20 m høyde.

Claims (26)

Patentkrav

1. Fremgangsmåte for styring av trykkforskjeller i en lukket eller semilukket merdkonstruksjon (10), der merdkonstruksjonen (10) omfatter en flytekrage (14) som flyter i en vannoverflate (16) og en lukket merd (12) med en avsmalnende nedre del (12a), der den lukkede merden (12) er utstyrt med en tett duk i form av en dukpose (18), samt vanninnløp (20) og vannutløp (22) for gjennomstrømning av vann, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinnene:

å forsyne merden (12) med vann i et vannvolum i merdens (12) hoveddel gjennom minst ett vanninnløp (20) plassert i merdens (12) hoveddel, idet vann hentes fra ulike vanndyp utenfor merden (12), og

å forsyne et vannvolum i merdens (12) avsmalnende nedre del (12a) gjennom minst ett separat vanninnløp (20), der vann hentes fra omliggende eller dypere vanndyp utenfor merdens (12) avsmalnende nedre del (12a), idet vannet som tilføres vannvolumet i den avsmalnende nedre delen (12a) er tyngre enn vannet som tilføres vannvolumet i merdens (12) hoveddel.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvori fremgangsmåten omfatter at vekten på vannet i vannvolumet inne i merdens (12) hoveddel holdes så lik som mulig med vekten av vannet som fortrenges på utsiden av merden (12) eller med en liten overvekt innvendig.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvori fremgangsmåten omfatter å forsyne merden (12) med vann med forskjellig tetthet i ulike vannivåer i vannvolumet i merdens (12) hoveddel gjennom flere vanninnløp (20) som plasseres vertikalt i merden (12), idet vann hentes fra ulike vanndyp utenfor merden (12).

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, hvori fremgangsmåten omfatter å slippe ut vann fra merden (12) gjennom flere vannutløp (22) som plasseres vertikalt i merden og som hver slipper ut vann fra merden (12) fra tilsvarende vannivåer i merden (12) som vanninnløpene (20) forsyner vann til merden (12).

5 Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, hvori fremgangsmåten omfatter å slippe ut vann fra merden (12) gjennom flere vannutløp (22) som plasseres vertikalt i merden og som hver slipper ut vann fra merden (12) fra respektive vannivåer inne i merden (12) til omliggende vanndyp på ulike vannivåer utenfor merden (12).

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5, hvori fremgangsmåten omfatter å slippe ut vannet på et dypere vannivå gjennom en utløpsledning (32) koblet til respektive vannutløp (22), der vann hentes i merden (12) fra samme vannivå som et vanninnløp (20) på korresponderende vannivå.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvori nevnte vanninnløp (20) forbindes med en sugeledning (24) som løper ned langs utsiden av merden (12) og som er utstyrt med en pumpe (26) for forsyning av vann til merden (12), der nevnte sugeledning (24) utstyres med en eller flere sugesoner (28) for innsug av vann fra ulike vanndyp.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvori tettheten og/eller saliniteten til vannet som tilføres merden (12) justeres automatisk, idet flere salinitets og/eller massetetthet og/eller temperatur målere (5) installeres på forskjellige vanndybder utenfor merden (12), og at en eller flere tilsvarende målere (5) installeres på en eller flere av vanninnløpene (20) og vannutløpene (22), hvori en prosesseringsenhet (1,2) basert på signalene ifra nevnte målere (5) styrer nevnte pumper (26) på vanninnløpene (20) og vannutløpene (22) slik at ønsket tetthet og/eller salinitet og/eller temperatur oppnås på tilført vann.

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvori merden (12) tilføres brakkvann eller ferskvann i et øvre vannlag (12c) overliggende vannvolumet i merdens (12) hoveddel, der tettheten til vannet som tilføres det øvre vannlaget (12c) holdes lavere enn gjennomsnittlig tetthet til vannvolumet i merdens (12) hoveddel.

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 9, hvori brakkvannet eller ferskvannet hentes fra et basseng med vann.

11. Lukket eller semilukket merdkonstruksjon (10), der merdkonstruksjonen (10) omfatter en flytekrage (14) som flyter i en vannoverflate (16) og en lukket (12) merd med en avsmalnende nedre del (12a), der den lukkede merden (12) er utstyrt med en tett duk i form av en dukpose (18), samt vanninnløp (20) og vannutløp (22) for gjennomstrømning av vann, karakterisert ved

at merden (12) omfatter minst ett vanninnløp (20) plassert i en hoveddel av merden (12) for forsyning av vann i et vannvolum i nevnte hoveddel av merden (12), idet vann hentes fra ulike vanndyp utenfor merden, og

at merdens (12) avsmalnende nedre del (12a) omfatter et separat vannløp (20) for forsyning av vann til et vannvolum i nevnte avsmalnende nedre del (12a), der vann blir hentet fra omliggende eller lavere vanndyp utenfor den avsmalnende nedre delen (12a), idet vannet som blir tilført vannvolumet i den avsmalnende nedre delen (12a) er tyngre enn vannet som tilføres vannvolumet i merdens (12) hoveddel.

12. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 11, hvori merden (12) omfatter flere vanninnløp (20) plassert i ulike vertikale nivåer i merden (12) for forsyning av vann i forskjellig vannivåer i merden (12).

13. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 11, omfattende minst ett vannutløp (22) for utslipp vann fra et tilsvarende vannivå i merden (12) som vannivået utenfor merden (12) vannet blir hentet fra.

14. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 12, omfattende flere vannutløp (22) plassert i ulike vertikale nivåer i merden (12) og som slipper ut vann fra tilsvarende vannivåer i merden (12) som vanninnløpene (20) forsyner vann inn i merden (12).

15. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 13, hvori ett eller flere av nevnte vannutløp (22) er utstyrt med en utløpsledning (32) som henter vann i merden (12) fra samme vannivå som et vanninnløp (20) på korresponderende vannivå, og der utløpsledningen (32) slipper ut vannet på et dypere vannivå.

16. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 11, hvori nevnte vanninnløp (20) som er plassert i merdens (12) avsmalnende nedre del (12a) er en inntaksledning (21) koblet til et vanninnløp (20) som forsyner vann til vannvolumet i merdens (12) hoveddel.

17. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 11, hvori nevnte vanninnløp (20) som er plassert i merdens (12) avsmalnende nedre del (12a) er en inntaksledning (21) koblet til en separat sugeledning (24) utstyrt med en pumpe (26).

18. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 11, omfattende en eller flere sugeledninger (24) som løper ned på en utside av merden (12) og som er utstyrt med en pumpe (26), der nevnte sugeledning (24) omfatter en eller flere sugesoner (28) for innsug av vann til nevnte vanninnløp (20).

19. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 18, hvori hver sugesone (28) er utstyrt med ventiler (30) for regulering av innsug av vann.

20. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 18, hvori hver sugesone (28) er utstyrt med slisser eller perforeringer med ulikt mønster for regulering av innsug av vann.

21. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 13, hvori nevnte vannutløp (22) er utstyrt med ventiler (40) innrettet for å regulere vannstrømmen ut av merden (12).

22. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 21, hvori nevnte vannutløps (22) ventil er en giljotin-ventil (40) opphengt i tau (46) fra flytekragen (14) og som er koblet til en utløsermekanisme (48) på flytekragen (14).

23. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 11, hvori merden (12) omfatter flere salinitets og/eller massetetthet og/eller temperatur målere (5) installert på forskjellige vanndybder utenfor merden (12), samt en eller flere tilsvarende målere (5) installert på en eller flere av vanninnløpene (20) og vannutløpene (22), hvori en prosesseringsenhet (1,2) basert på signalene ifra nevnte målere (5) er innrettet til å styre pumper (26) på vanninnløpene (20) og vannutløpene (22) slik at ønsket tetthet og/eller salinitet og/eller temperatur oppnås på tilført vann.

24. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 11, hvori flytekragen (14) til merden (12) omfatter et oppadragende skvalpeskjørt (50).

25. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 18, hvori sugeledningen (24) omfatter et filter- og pumpehus (60) med et filter for filtrering av strømmende vann i filter- og pumpehuset (60).

26. Lukket merdkonstruksjon (10) i samsvar med krav 25, hvori pumpen (26) er plassert oppstrøms filteret slik at vannet tvinger til å strømme gjennom filteret og videre ut gjennom en åpning i filter- og pumpehuset (60) til nevnte vanninnløp (20).