NO20210582A1

NO20210582A1 - Omflettet tau for pelagiske tråler

Info

Publication number: NO20210582A1
Application number: NO20210582A
Authority: NO
Inventors: Sherif Safwat
Original assignee: Hampidjan Hf
Priority date: 2011-12-27
Filing date: 2021-05-10
Publication date: 2014-08-15
Also published as: NZ627069A; DK201970226A1; NO20140869A1; ES2702523T3; NO345823B1; US20140373704A1; IS050088A; PT2798120T; DK201370461A; RU2014131063A; DK2798120T3; EP2798120A1; DK179746B1; WO2013121446A1; EP2798120B1; US9464382B2; RU2621595C2; LT2798120T

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt det tekniske området tau og mer spesielt tau som anvendes ved dannelse av pelagiske garn til pelagiske tråler, hvor slike tau er dannet fra en styrkeelementkjerne omgitt av en flettet mantel, hvor den flettede mantelen er dannet av flere kordeler og én av kordelene har betydelig større diameter enn de andre kordelene slik at den danner en sekvens av buede partier i stand til å gi løft og/eller redusere vannmotstand når slikt tau påvirkes av vannstrømning rundt tauet i en posisjon som svarer til en posisjon som inntas av tau som anvendes ved dannelse av pelagiske trålgarn i pelagiske tråler. Slike tau er kjent som "spiraltau".

Bakgrunn og kjent teknikk

Pelagiske tråler inkluderer tråler som anvendes for å fange Alaska-sei, blågunnar, lodde, sild, makrell, laksesild, hoki, lysing og andre fiskearter. I pelagiske tråler er de pelagiske garnene dannet hovedsakelig av tau. Pelagiske garn i en pelagisk trål er garn med en maskestørrelse som er tre meter (3 m) og større. Et hovedproblem i den pelagiske trålfiskebransjen og den pelagiske trålnett-tilvirkningsindustrien er høye driftskostnader som begrenser lønnsomheten. Priskonkurransen er hard og dyre tau av høy kvalitet, så som tau som brukes ved klatring, på seilbåter og til seismiske formål, for å nevne noen, er således ikke praktisk mulige å anvende for å danne de pelagiske garnene i pelagiske tråler siden de pelagiske garnene hele tiden blir skadet og skiftet ut, og krever utskiftning også når de ikke er skadet ettersom de er laget så tynne og lette som mulig for å minimere vannmotstand og samtidig drivstofforbruk, og således jobber under høye laster i forhold til bruddgrenser og derfor ryker nokså raskt. Av denne grunn er ikke dyrere omflettede (herunder "overflettede") tau, til forskjell fra flettede mantlede tråder som anvendes i småmasket netting med en maskestørrelse på for eksempel mindre enn seks hundre millimeter (600 mm), foretrukket for å danne det pelagiske garnet i pelagiske tråler. Ganske visst, hele verdens pelagiske trålindustri sett under ett, er det et faktum at det er mot tendensen innen bransjen å designe og danne de pelagiske garnene i pelagiske tråler av omflettet tau.

Som følge av den harde priskonkurransen er i dag de pelagiske garnene i det store flertall pelagiske tråler dannet av umantlede flettede eller tvunnede tråder. Disse er billige å tilvirke, billige å skifte ut og lette å spleise. Det er viktig at tauene er lette å spleise ettersom spleising har blitt den fremherskende måten å tilknytte garnet i fremparten av pelagiske tråler ettersom det er mye sterkere enn knyting og også gir mye lavere vannmotstand enn knyting, noe som muliggjør både betydelig reduserte tilvirkningskostnader og redusert vannmotstand og samtidig redusert drivstofforbruk. Vanskeligheten med å spleise omflettede tau, og spesielt med å spleise stramt omflettet tau, så som spiraltau, er en annen grunn til at omflettet tau har mistet popularitet blant tilvirkere og sluttbrukere av pelagiske tråler.

Ett av hovedproblemene forårsaket av det faktum at omflettede tau ikke er særlig populære for å danne den pelagiske garnandelen i pelagiske tråler er at den lettest håndterbare og også foretrukne varianten av selvspredende maskede tråler anvender en omfletning i den selvspredende taukonstruksjonen, og det er selvspredende tråler som har den minste miljøpåvirkningen av alle pelagiske trålkonstruksjoner. Det er derfor viktig å øke markedets etterspørsel etter selvspredende tråler for å øke bruken av pelagiske tråler med liten miljøpåvirkning. Til syvende og sist er det fangst per enhet innsats som er det viktigste for kundene. Dersom slike nye selvspredende taukonstruksjoner skal få aksept hos fiskerne, må derfor nyere og bedre selvspredende taukonstruksjoner for selvspredende tråler forbedre en eller annen faktor hvis forbedring øker fangsten per enhet innsats. Likeledes, dersom en skal øke markedets etterspørsel etter slike selvspredende tråler, som er den typen pelagiske tråler som har minst miljøpåvirkning av alle typer pelagiske tråler, må slike selvspredende tråler øke fangsten per enhet innsats.

Den viktigste faktoren for å øke fangsten per enhet innsats for pelagiske tråler på taunivå er å redusere vannmotstanden til et tau ved innfallsvinkler aktuelle for de pelagiske garnandelene av pelagiske tråler, og således vannmotstanden til en pelagisk trål. Enda viktigere er det å både redusere vannmotstanden og samtidig også enten opprettholde løfteevnen og/eller øke løfteevnen sammenliknet med den som i dag fremvises av de selvspredende trålutførelsene som har lavest vannmotstand. Den reduserte vannmotstanden reduserer samtidig drivstofforbruket og kan også øke trålåpningen, mens tilstrekkelig løft holder trålen åpen langs dens lengde under svinger og sidestrømmer og med det lar sjøpattedyr unnslippe og forebygger bifangst av sjøpattedyr. I tillegg til å hindre bifangst av sjøpattedyr, innebærer det at de selvspredende trålene er i stand til å holde åpne sin lengdedimensjon under svinger og sidestrømmer at fisk som drives inn i og langs lengden til trålen ikke siles gjennom nettet og avskjelles og tapes, og dermed dør av avskjelling og samtidig ikke telles med i fangstkvoten, men i stedet korrekt drives inn i oppsamlingsposen og telles med i fangstkvoten. Det at fisk som drepes av trålen telles med i fangstkvoten er avgjørende for å opprettholde sunne fiskerier og for å bevare matkilden for marine pattedyr og sjøfugler. Videre fører både den lavere vannmotstanden til og de tilstrekkelige løftekreftene på selvspredende tråler uavhengig eller sammen til økt fangst per enhet innsats, og fører således til økt aksept hos og etterspørsel fra kunder, noe som gjør at de selvspredende trålene blir brukt, med deres fordelaktige miljøegenskaper, i stedet for å bruke alternative tråltyper som ikke besitter de fordelaktige miljøpåvirkningsegenskapene til selvspredende tråler.

Spiraltau, som definert over og som også vil bli definert nærmere her, anvendes i selvspredende pelagiske tråler kjent som "spiraltråler", som tilvirkes og selges av Hampidjan HF på Island. Den opprinnelige idéen om slike spiraltau er inneholdt i den nå publiserte internasjonale PCT-publikasjonen WO/ 1998/046070, internasjonal søknad PCT/US1998/007848 (se figur 29), og en senere idé om slike spiraltau er også inneholdt i den nå publiserte internasjonale PCT-publikasjonen WO 03/081989 A2, internasjonal søknad PCT/US03/10114 (se figur 6). Spiraltau, og "spiraltrålene" som tilvirkes av Hampidjan HF på Island, har fått rykte på seg for å fremvise mye høyere vannmotstand enn moderne tauverk som anvendes for å danne andre pelagiske trålgarn, og spesielt ikke-selvspredende pelagiske trålgarn i den nyeste teknikken i dag. Den økte vannmotstanden resulterer samtidig i mindre trålåpninger, redusert tauehastighet og økt drivstofforbruk ved gitte tauhastigheter. Av denne grunn har ikke bruk av spiraltau for å danne selvspredende tråler så som spiraltråler oppnådd generell aksept blant fiskende entiteter, til tross for det faktum at de besitter andre fordelaktige egenskaper, så som å hindre bifangst av sjøpattedyr som ellers ville bli fanget i ikkeselvspredende tråler når bakenden av disse ikke-selvspredende trålene faller sammen, og også bedret evne til selektiv fisking ettersom trålene ikke faller sammen, blant andre fordeler. Det er et problem at spiraltauene også er den foretrukne formen for et selvspredende tau for å danne en selvspredende pelagisk trål siden de er den mest pålitelige utførelsen av selvspredende tau anvendelig for å danne en selvspredende pelagisk trål, mens andre utførelsesformer har mistet popularitet og ikke lenger er i bruk.

I tillegg til de sterkt fordelaktige miljøfaktorene til pelagiske tråler dannet med spiraltau, er det andre tilfeller der pelagiske tråler dannet av spiraltau er meget nyttige. Disse inkluderer anvendelser med lav trålhastighet, og anvendelser med brå svinging på store dyp med mye utspill, ettersom i disse tilfellene selvspredningsegenskapene til selvspredende tråler hindrer at trålene faller sammen, og med det ikke bare vil hindre bifangst av sjøpattedyr og bedre selektiv fisking, men også opprettholde trålfiske etter de valgte artene en større andel av tiden. Under slike arbeidsforhold er det derfor fordelaktig for det endelige "fangst per enhet innsats"-regnskapet å anvende selv de allerede kjente og dyrere selvspredende trålene med høyere vannmotstand laget med spiraltauet. Imidlertid er ikke disse forholdene regelen, men heller unntaket, og i slike tilfeller er ikke det høyere drivstofforbruket til disse trålene foretrukket, men snarere tolerert, og det er fortsatt slik at reduksjon av vannmotstand og samtidig senkning av drivstofforbruk er en meget viktig faktor for å øke kundenes etterspørsel etter slike miljøvennlige tråler.

I et forsøk på å løse problemer som hefter ved kjente spiraltau viser den internasjonale søknaden PCT/EP2010/060663, med internasjonalt publikasjonsnummer WO 2011/009924 A2, og den internasjonale søknaden PCT/EP2010/060670, med internasjonalt publikasjonsnummer WO 2011/009929 A2, ytterligere utførelser av spiraltau hvor disse utførelsene er utførelser med redusert vannmotstand. Som angitt i disse referansene er disse utførelsene også dyrere å produsere enn tidligere utførelser av spiraltau. Som følge av dette har ikke disse utførelsene blitt tatt i bruk. En innser derfor umiddelbart at det er viktig ikke bare å redusere vannmotstanden til spiraltau, men også å redusere tilvirkningskostnadene for et spiraltau med redusert vannmotstand. Videre, siden kostnaden til et spiraltau i alminnelighet sees i forhold til styrken som oppnås fra et spiraltau for en gitt tilvirkningskostnad for dette spiraltauet, innser en også umiddelbart at det er viktig både å redusere vannmotstanden til et spiraltau og redusere tilvirkningskostnaden for et spiraltau med redusert vannmotstand for at den kommersielle midtvanns og/eller pelagiske trålfiskebransjen raskere skal ta i bruk det miljøvennlige spiraltauet og således la fiskeriene, fisken og ressursene så vel som fiskerne, sjøpattedyrene og sjøfuglene hvis levedyktighet avhenger av disse fiskene og ressursene, dra nytte av den reduserte bifangsten og det reduserte forbruket av fossilt drivstoff knyttet til bruk av et spiraltau med redusert vannmotstand ved dannelse av midtvanns og/eller pelagiske tråler.

En innser således umiddelbart at det foreligger et lenge følt behov for tilveiebringelse av et alternativt tau som reduserer vannmotstand sammenliknet med kjente spiraltaukonstruksjoner samtidig som det også opprettholder de positive trekkene og tilhørende fordelene med kjente spiraltaukonstruksjoner, for å redusere vannmotstanden til pelagiske tråler, mens positive fordeler bevares, for igjen å skape preferanse blant fiskende entiteter for å anvende de selvspredende trålene med liten miljøpåvirkning som også i stor grad øker sikkerheten for sjøpattedyr og muliggjør mer selektiv fisking, samtidig som de reduserer drivstofforbruket per enhet fanget fisk.

En innser således også umiddelbart at det foreligger et lenge følt behov for tilveiebringelse av et tau som har redusert vannmotstand og reduserte tilvirkningskostnader, sammenliknet med kjente spiraltaukonstruksjoner, for å redusere vannmotstanden og prisen på pelagiske tråler laget med slike spiraltau.

Videre innser en således også umiddelbart at det foreligger et lenge følt behov for tilveiebringelse av et tau som har redusert vannmotstand sammenliknet med kjente spiraltau, for å redusere tilvirkningskostnadene for tråler laget med slike tau med redusert vannmotstand, og også for i det minste å opprettholde mengden løft som slike billigere tau med redusert vannmotstand er i stand til å generere mens de befinner seg i en vannstrøm, og mer foretrukket å øke mengden løft slike tau er i stand til å generere mens de befinner seg i en vannstrøm, for å redusere vannmotstanden og kostnaden til pelagiske tråler laget med slike tau samtidig som de miljømessig overlegne egenskapene til slike tråler bedres.

For nærmere å beskrive et spiraltau: et spiraltau er en type "omflettet" tau, et "omflettet" tau er også kjent her og innen bransjen som "overflettet" tau. Dekket eller mantelen dannes av en flettet mantel som igjen dannes av kordeler. Det som skiller et spiraltau fra en hvilken som helst annen type tett omflettet tau anvendelig for å danne pelagiske garn i pelagiske tråler er at i et spiraltau, én av kordelene som danner den flettede mantelen er betydelig større enn de andre kordelene som danner den flettede mantelen. Det siste innen teknikken og tendensen i industrien med tilvirkning av spiraltau for den kommersielle pelagiske trålnettindustrien er å danne den flettede mantelen, inkludert den spiralomviklede kordelen, hvor den spiralomviklede kordelen enten er:

(a) én av et totalt antall kordeler som danner den flettede mantelen, hvor: (i) det totale antallet kordeler som danner den flettede mantelen fortrinnsvis er et partall; og (ii) den spiralomviklede kordelen følger samme bane rundt og om utsiden av styrkeelementkjernen som alle andre kordeler som danner den flettede mantelen; og

(b) den spiralomviklede kordelen følger samme bane rundt og om utsiden av styrkeelementkjernen som alle andre kordeler som danner den flettede mantelen (dvs. har samme stigningsvinkel (pick angle) og/eller samme flettevinkel og/eller samme slagningsvinkel (lay angle) og/eller samme stigning som andre kordeler som danner den flettede mantelen), og noen alternative utførelser av denne utførelsesformen inkluderer at den spiralomviklede kordelen ikke er innlemmet i den flettede mantelen, men er tilsluttet og/eller på annen måte dannet på den utvendige overflaten av den flettede mantelen, for eksempel ved ekstrudering.

Det vil således igjen umiddelbart forstås at både den nysets teknikken i dag og den nåværende tendensen i industrien lærer en å danne et spiraltau hvor banen som en spiralomviklet kordel følger langs og rundt utsiden av styrkeelementkjernen og/eller rundt og om den utvendige delen av spiraltauet er den samme som banen som følges av enkeltkordeler som danner resten av den flettede mantelen som er dannet rundt utsiden av styrkeelementkjernen.

Én fordel med kjente utførelser av spiraltau er at alle kordeler som danner den flettede mantelen er like tett bundet til styrkeelementkjernen og til hverandre, noe som resulterer i en veldig tettflettet, omhyllende flettet mantel som tett binder den innkapslede styrkeelementkjernen, og med det resulterer i et maksimalt stivt omflettet tau, som er målet for industrien som anvender omflettinger rundt styrkeelementkjerner. Nærmere bestemt er målet for industrien å oppnå et maksimalt stivt tau til bruk i pelagiske trålmasker ved dannelse av en omfletning rundt en styrkeelementkjerne, og som følge av dette dannes omfletningen så tett som mulig, ettersom jo tettere omfletningen er, jo stivere blir det resulterende tauet. En forstår således umiddelbart at den nyeste teknikken og tendensen i bransjen er å sørge for at alle kordeler som danner en flettet mantel rundt en styrkeelementkjerne er like tett bundet til styrkeelementkjernen, og at ingen av kordelene som danner omfletningen kan trekkes vekk fra kjernen med fingrene av en person med normal styrke når tauet er bøyd eller når det ikke er bøyd. Dette oppnås både ved å gjøre strekken i de flettede kordelene så stram som mulig under omfletningsprosessen samtidig som at omfletningen også dannes på en slik måte og med en slik utførelse at alle kordeler som danner omfletningen har samme stigning, og alle er likt vevet inn i flettekonstruksjonen i den omflettede mantelen som omgir styrkeelementkjernen.

Det vil således igjen forstås at både den nyeste teknikken i dag og den foreliggende tendensen i bransjen lærer en å danne et spiraltau hvor en spiralomviklet kordel innlemmet i spiraltauet har samme stigning som andre kordeler som danner den flettede mantelen i spiraltauet.

Sammenfatning

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et tau i samsvar med den foreliggende beskrivelsen som er anvendelig for å danne pelagiske garn i pelagiske tråler og som utviser mindre vannmotstand når det er påvirket av vannstrømning ved trålgarn-innfallsvinkler enn kjente spiraltau, samt prosesser for tilvirkning og bruk av slike.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et tau i samsvar med den foreliggende beskrivelsen som er anvendelig for å danne pelagiske garn i pelagiske tråler og som er sterkere enn kjente spiraltauutførelser, samt prosesser for tilvirkning og bruk av slike.

Nok et annet formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et tau i samsvar med den foreliggende beskrivelsen som er anvendelig for å danne pelagiske garn i pelagiske tråler og som utviser mindre vannmotstand når de er påvirket av vannstrømning ved trålgarn-innfallsvinkler enn kjente spiraltau samtidig som de også er billigere å tilvirke.

Nok et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et tau i samsvar med den foreliggende beskrivelsen som er anvendelig for å danne pelagiske garn i pelagiske tråler, som er sterkere med en gitt mengde materiale, utviser lavere vannmotstand og er i stand til å fremvise samme eller bedre løft når de er påvirket av vannstrømning ved trålgarn-innfallsvinkler, samtidig som de også er billigere å tilvirke sammenliknet med kjente spiraltauutførelser.

Det beskrives en utførelse av et tau med lav vannmotstand og forbedret styrke ifølge foreliggende oppfinnelse som oppnår de angitte formål med foreliggende oppfinnelse, samt prosesser for tilvirkning av slike. Mest generelt omfatter utførelsen av tauet med lav vannmotstand og forbedret styrke ifølge foreliggende oppfinnelse en kordel 36 anordnet og innlemmet i tauet 35 slik at det løper i spiral rundt tauet 35, der den spiralomviklede kordelen 36 har større diameter enn kordeler 397 som danner den flettede mantelen, og hvor den spiralomviklede kordelen 36 fremviser større stigning sammenliknet med en stigning som fremvises av kordelene 397 som danner den flettede mantelen rundt styrkeelementkjernen 37.

For formålene med foreliggende oppfinnelse betyr betegnelsen "stigning" mengden fremdrift for én omdreining av én kordel viklet rundt én eller flere andre kordeler (eller rundt styrkeelementet 37) sett i lengderetningen. Mengden fremdrift for den spiralomviklede kordelen 36 for én omdreining rundt resten av tauet 35 og/eller rundt styrkeelementkjernen 37, sett i lengderetningen, er således større enn mengden fremdrift som fremvises av en kordel 397 for én omdreining rundt resten av tauet 35 og/eller rundt styrkeelementkjernen 37, sett i lengderetningen. Følgelig, og uttrykt på en annen måte, har den spiralomviklede kordelen mindre lineær lengde per enhet lengde av tauet 35 sammenliknet med den lineære lengden som fremvises av kordelene 397 per enhet lengde av tauet 35.

I andre utførelsesformer nevnes at den spiralomviklede kordelen fremviser en flettevinkel som er en vinkel som er spissere enn en flettevinkel som fremvises av andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen i tauet ifølge foreliggende oppfinnelse. For formålene med foreliggende oppfinnelse er betegnelsen "flettevinkel" definert som vinkelen som flettede garn og/eller kordeler danner i forhold til lengdeaksen til tauet 35. Flettevinkelen til kordelene 397 og flettevinkelen til den spiralomviklede kordelen 36 beskrives under henvisning til figur 1 som følger: en tenkt rett stiplet linje 401 er parallell med lengdeaksen til tauet 35; en tenkt rett stiplet linje 403 er parallell med lengdeaksen til kordelene 397; og en tenkt rett stiplet linje 404 er parallell med lengdeaksen til den spiralomviklede kordelen 36. Flettevinkelen til kordelene 397 er betegnet med henvisningstall 407 (dvs. vinkelen alfa) og defineres av den spissere vinkelen dannet i skjæringen mellom den tenkte rette, stiplede linjen 403 og den tenkte rette, stiplede linjen 401. Flettevinkelen til den spiralomviklede kordelen 36 er betegnet med henvisningstall 406 (dvs. vinkelen beta) og defineres av den spissere vinkelen dannet i skjæringen mellom den tenkte rette, stiplede linjen 404 og den tenkte rette, stiplede linjen 401.

I den på det nåværende tidspunkt foretrukne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse er flettevinkelen til den spiralomviklede kordelen 36 mindre enn flettevinkelen til kordelene 397 som danner den flettede mantelen.

Med andre ord fremviser den spiralomviklede kordelen en flettevinkel som er forskjellig fra en flettevinkel som fremvises av flertallet, og fortrinnsvis av alle, kordelene 397 som danner den flettede mantelen 398 som er dannet rundt styrkeelementet i tauet ifølge foreliggende oppfinnelse 35. Nærmere bestemt velges flettevinkelen til den spiralomviklede kordelen 36 slik at den spiralomviklede kordelen har mindre lineær lengde per enhet lengde av tauet 35 sammenliknet med den lineære lengden per enhet lengde av tauet 35 som fremvises av kordelene 397 som danner den flettede mantelen 398. Slike utførelser av tau ifølge foreliggende oppfinnelse som de beskrives her går i motsatt retning av den nyeste teknikken og mot tendensen i bransjen.

I en mest foretrukket utførelsesform er spiralkordelen ført under andre kordeler som danner den flettede mantelen med en hyppighet som er lavere enn en hyppighet med hvilken andre kordeler som danner den flettede mantelen er ført under hverandre. Nærmere bestemt er den spiralomviklede kordelen vevet inn i den flettede mantelen mindre ofte per enhet avstand langs lengdedimensjonen til tauet ifølge foreliggende oppfinnelse enn andre kordeler som danner den flettede mantelen. I alternative utførelsesformer er imidlertid den spiralomviklede kordelen ikke vevet inn i den flettede mantelen, men er tilknyttet resten av tauet, for eksempel med bruk av et vedheftingsmiddel for å feste en forhåndsdannet kordel til utsiden av den flettede mantelen, eller gjennom bruk av en ekstruderingsprosess som samtidig danner den spiralomviklede kordelen mens den også gjør at deler av den spiralomviklede kordelen bindes til den flettede mantelen og/eller injiseres og innføres inn i og innenfor den flettede mantelen og også inn i styrkeelementkjernen for å bevirke både vedhengning og mekanisk tilknytning av den ekstruderte spiralomviklede kordelen til resten av tauet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Videre beskrives en utførelse av et tau ifølge foreliggende oppfinnelse og en prosess for tilvirkning av denne som har høyere styrke enn kjente utførelser av spiraltau. Mest generelt innbefatter en slik utførelse av et tau ifølge foreliggende oppfinnelse en spiralomviklet kordel innlemmet inn i kordelene som danner den flettede mantelen, hvor denne spiralomviklede kordelen både har større diameter enn andre kordeler som danner den flettede mantelen; er ført under andre kordeler som danner den flettede mantelen et lavere antall ganger per enhet avstand langs lendedimensjonen til tauet ifølge foreliggende oppfinnelse, dvs. er ført under andre kordeler som danner den flettede mantelen med lavere hyppighet enn andre kordeler som danner den flettede mantelen er ført under hverandre; er bundet til styrkeelementet inneholdt i den flettede mantelen av andre kordeler som danner den flettede mantelen og med en lavere bindingshyppighet enn andre kordeler som danner den flettede mantelen er (dvs. at den spiralomviklede kordelen er bundet til styrkeelementet og til resten av den flettede mantelen av andre kordeler som danner den flettede mantelen og med færre gjennomføringer under en annen kordel som danner den flettede mantelen per enhet avstand langs lengdedimensjonen til tauet ifølge foreliggende oppfinnelse sammenliknet med antallet gjennomføringer anvendt for å binde andre kordeler som danner den flettede mantelen til den flettede mantelen). Den spiralomviklede kordelen kan ha en annen elastisitet, for eksempel lavere elastisitet og/eller høyere elastisitet enn andre kordeler som danner den flettede mantelen, med lavere elastisitet foretrukket på det nåværende tidspunkt. I én utførelsesform er den spiralomviklede kordelen en flettet konstruksjon, og i en annen utførelsesform er den et monofilament av et materiale som inkluderer polyuretan eller liknende, og i nok en annen utførelsesform har den en tvunnet utførelse, hvor slagningsretningen til den tvunnede spiralomviklede kordelen svarer til slagningsretningen som de spiralomviklede kordelene danner rundt styrkeelementet og resten av den flettede mantelen.

Ved å besitte de ovennevnte trekk oppfyller tauet ifølge foreliggende oppfinnelse lenge følte behov i bransjen.

Disse og andre trekk, formål og fordeler vil trolig forstås eller sees av fagmannen etter lesning av den foreliggende beskrivelsen med støtte i de forskjellige ledsagende tegningene.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et planriss av et parti av et tau ifølge foreliggende oppfinnelse i samsvar med den foreliggende beskrivelsen.

Beste måte å realisere oppfinnelsen

Figur 1 illustrerer et tau ifølge foreliggende oppfinnelse i samsvar med den foreliggende beskrivelsen som er betegnet med det generelle henvisningstegn 35. Som kan sees i figur 1 innbefatter tauet ifølge foreliggende oppfinnelse 35 en flettet mantel 398 dannet rundt en styrkeelementkjerne 37. Den flettede mantelen 398 dannes av flere kordeler 397 og minst én spiralomviklet kordel 36. Den spiralomviklede kordelen 36 er fortrinnsvis innlemmet innenfor den flettede mantelen på måten og i mønsteret angitt over og som vises her, men kan også alternativt være lagt hovedsakelig rundt utsiden av den flettede mantelen 398 på måten og i mønsteret vist her, for eksempel når den spiralomviklede kordelen 36 dannes av en substans så som polyuretan og tilknyttet hovedsakelig til utsiden av den flettede mantelen 398.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den overraskende og uventede oppdagelse at et tau 35 ifølge foreliggende oppfinnelse som har lengre stigning for sin spiralomviklede kordel 36 sammenliknet med andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen 398, noe som går i motsatt retning av den nyeste teknikken og mot tendensen i bransjen, tilveiebringer et sterkt fordelaktig tau 35 for å danne den pelagiske garnandelen av pelagiske tråler ved å oppnå og oppfylle de ovenfor beskrevne lenge følte behovene i bransjen og oppnå formålene med foreliggende oppfinnelse. Resultatet av dannelse av pelagiske tråler med tauet ifølge foreliggende oppfinnelse velges fra en gruppe bestående av redusert drivstofforbruk, redusert vannmotstand på trålen, større trålmunnåpning, bedre effektivitet i pelagiske trålfiskeoperasjoner, reduserte tråltilvirkningskostnader og forbedret miljøpåvirkning fra havtrålfiskeoperasjoner. Tauet ifølge foreliggende oppfinnelse resulterer i seg selv i reduserte kostnader ved tilvirkning av tau med lav vannmotstand, redusert vannmotstand sammenliknet med kjente spiraltau, og tilstrekkelig løft til å forbedre trålåpning og effektiviteten til fiskeoperasjoner sammenliknet med kjente spiraltauutførelser samtidig som det opprettholder den forbedrede miljøpåvirkningen til selvspredende trålkonstruksjoner med spiraltau.

Utførelsen av tauet ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer at den spiralomviklede kordelen 36 har større stigning sammenliknet med en stigning som fremvises av andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen 398 som danner omfletningen rundt styrkeelementkjernen 37. I andre utførelsesformer fremviser den spiralomviklede kordelen en stigningsvinkel som er en vinkel som er spissere enn en flettevinkel som fremvises av andre kordeler som danner den flettede mantelen som danner tauet ifølge foreliggende oppfinnelse.

I en mest foretrukket utførelsesform er den spiralomviklede kordelen 36 ført under andre kordeler som danner den flettede mantelen 398 med en hyppighet som er lavere enn en hyppighet med hvilken andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen 398 er ført under hverandre. Nærmere bestemt er den spiralomviklede kordelen 36 vevet inn i den flettede mantelen mindre ofte per enhet avstand langs lengdedimensjonen til tauet 35 enn andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen 398. En konsekvens av denne oppbygningen for et tau ifølge foreliggende oppfinnelse er at den spiralomviklede kordelen er mindre tett bundet til resten av tauet og også er mindre tett bundet til styrkeelementkjernen enn andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen, noe som går i motsatt retning av den nyeste teknikken og mot tendensen i bransjen, som er å sørge for at alle kordeler som danner en flettet mantel rundt en styrkeelementkjerne er like tett bundet til styrkeelementkjernen, og at ingen del av kordelene som danner omfletningen kan trekkes vekk fra kjernen med fingrene av en person med normal styrke når tauet er bøyd eller når det ikke er bøyd.

Videre beskrives en utførelse av et tau 35 og en prosess for tilvirkning av dette som har høyere styrke enn kjente spiraltauutførelser. Mest generelt inkluderer en slik utførelse av et tau 35 ifølge foreliggende oppfinnelse en spiralomviklet kordel 36 innlemmet innenfor de andre kordelene 397 som danner denne flettede mantelen 398, hvor denne spiralomviklede kordelen 36 både har større diameter enn andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen 398; er ført under andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen 398 i spiralomviklede kordelbindinger 44 dannet av de andre kordelene 397 et lavere antall ganger per enhet avstand langs lengdedimensjonen til tauet 35, dvs. er ført under andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen i spiralomviklede kordelbindinger 44 med lavere hyppighet enn andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen 398 er ført under hverandre; er bundet til styrkeelementet inneholdt innenfor den flettede mantelen av andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen og med lavere bindingshyppighet enn andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen 398 (dvs. at den spiralomviklede kordelen 36 er koblet til styrkeelementet 37 og til resten av den flettede mantelen 398 av andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen og med færre gjennomføringer under en annen kordel 397 som danner den flettede mantelen per enhet avstand langs lengdedimensjonen til tauet 35 sammenliknet med antallet gjennomføringer anvendt for å binde til den flettede mantelen 398 andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen 398). Den spiralomviklede kordelen 36 kan ha en annen elastisitet, for eksempel en lavere elastisitet og/eller en høyere elastisitet enn andre kordeler som danner den flettede mantelen 398, med en lavere elastisitet foretrukket på det nåværende tidspunkt. I én utførelsesform er den spiralomviklede kordelen 36 en flettet utførelse, og i en annen utførelsesform er den et monofilament av et materiale innbefattende polyuretan eller liknende, og i nok en annen utførelsesform har den en tvunnet konstruksjon, hvor slagningsretningen til den tvunnede, spiralomviklede kordelen svarer til slagningsretningen som den spiralomviklede kordelen danner rundt styrkeelementet 37 og resten av den flettede mantelen 398.

Ved å besitte de ovennevnte trekk oppfyller tauet 35 ifølge foreliggende oppfinnelse lenge følte behov i bransjen.

Eksempler:

Eksemplene som følger beskriver for tiden foretrukne utførelsesformer av tauet 35 ifølge foreliggende oppfinnelse:

1. Forbedret tau (35) for tilvirkning av andeler av en trål, tauet innbefattende minst ett styrkeelement (37), i hvert fall en flettet mantel (398) som er dannet rundt og omgir styrkeelementet (37), og minst én kordel (36) anbragt i spiral rundt i hvert fall det minst ene styrkeelementet, der den flettede mantelen (398) innbefatter kordeler (397) som danner i hvert fall andeler av den flettede mantelen (398), kordelene (397) har en stigning og den spiralomviklede kordelen (36) har en stigning, tauet (35) kjennetegnet ved at stigningen til den spiralomviklede kordelen (36) er forskjellig fra stigningen til kordelene (397) som danner den flettede mantelen (398), hvorved i hvert fall tauets styrke økes.

2. Tau i samsvar med eksempel 1, hvor stigningen til den spiralomviklede kordelen (36) er minst fire prosent større enn stigningen til kordelene (397).

3. Tau i samsvar med eksempel 1, hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser minst fire prosent kortere lineær lengde per enhet lengde av tauet (35) sammenliknet med den lineære lengden som fremvises av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

4. Tau i samsvar med eksempel 1, hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser minst seks prosent kortere lineær lengde per enhet lengde av tauet (35) sammenliknet med den lineære lengden som fremvises av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

5. Tau i samsvar med eksempel 1, hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser minst åtte prosent kortere lineær lengde per enhet lengde av tauet (35) sammenliknet med den lineære lengden som fremvises av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

6. Tau i samsvar med eksempel 1, hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser minst ti prosent kortere lineær lengde per enhet lengde av tauet (35) sammenliknet med den lineære lengden som fremvises av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

7. Tau i samsvar med eksempel 1, hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser minst tolv prosent kortere lineær lengde per enhet lengde av tauet (35) sammenliknet med den lineære lengden som fremvises av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

8. Tau i samsvar med eksempel 1, hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser minst fjorten prosent kortere lineær lengde per enhet lengde av tauet (35) sammenliknet med den lineære lengden som fremvises av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

9. Tau i samsvar med eksempel 1, hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser minst atten prosent kortere lineær lengde per enhet lengde av tauet (35) sammenliknet med den lineære lengden som fremvises av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

10. Tau i samsvar med eksempel 1, hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser minst tjuefire prosent kortere lineær lengde per enhet lengde av tauet (35) sammenliknet med den lineære lengden som fremvises av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

11. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 10, hvor den spiralomviklede kordelen (36) er bundet til resten av tauet av spiralomviklede kordelbindinger (44), der antallet spiralomviklede kordelbindinger (44) per enhet avstand langs lengdedimensjonen til tauet (35) er et lavere antall bindinger enn det som skapes av andre bindinger (45) som knytter kordeler (397) som danner den flettede mantelen (398) til: den flettede mantelen (398) ; hverandre (dvs. til kordeler (397); og til styrkeelementet (37).

12. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 11, hvor tauet blir anvendt for tilvirkning av andeler av nett som danner i hvert fall en del av framparten av den pelagiske trålen.

13. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 11, hvor kordeler (397) fremviser en flettevinkel og hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser en flettevinkel, og hvor den spiralomviklede kordelen fremviser en flettevinkel som er forskjellig fra en flettevinkel som fremvises av flertallet av kordelene 397 som danner den flettede mantelen 398.

14. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 11, hvor kordeler (397) fremviser en flettevinkel og hvor den spiralomviklede kordelen (36) fremviser en flettevinkel, og hvor den spiralomviklede kordelen fremviser en flettevinkel som er spissere enn en flettevinkel som fremvises av flertallet av kordelene 397 som danner den flettede mantelen 398.

15. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 14, hvor den spiralomviklede kordelen er dannet av et monofilament og fremviser en tverrsnittsform valgt fra en gruppe bestående av: sirkulær, kvasisirkulær; oval; og kvasioval.

16. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 14, hvor den spiralomviklede kordelen (36) utgjør minst én fjortendedel, i volum, av det totale volumet til tauet (35).

17. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 14, hvor den spiralomviklede kordelen (36) utgjør minst én ellevtedel, i volum, av det totale volumet til tauet (35).

18. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 14, hvor den spiralomviklede kordelen (36) utgjør minst én åttendedel, i volum, av det totale volumet til tauet (35).

19. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 14, hvor den spiralomviklede kordelen (36) utgjør minst én sjettedel, i volum, av det totale volumet til tauet (35).

20. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 to 14, hvor den spiralomviklede kordelen (36) utgjør minst én femtedel, i volum, av det totale volumet til tauet (35).

21. Tau i samsvar med et hvilket som helst av eksemplene 1 til 20, hvor kordeler (397) som danner den flettede mantelen (398) fremviser en avflatet form.

Ideelt sett har ikke kordelene 397 sirkulære tverrsnitt, men er avflatede, så som et bånd, med minimal tykkelse og maksimal bredde. Høyde/bredde-forholdet til den avflatede kordelen 397 kan være fra 50:1 til 2:1, idet fra 2:1 til 12:1 nå er anvendt og minst 3:1, 4:1, 5:1, 6:1, 7:1 og 8:1 er foretrukket. Dette krever at hver kordel 397 selv er dannet av minst to, og opptil minst to hundre, lineære enkeltelementer (heretter "delkordeler") 901 som selv er enten fibre og/eller filamenter, eller er fletninger av fibere og/eller filamenter. Hver kordel 397 er nå fortrinnsvis dannet for eksempel av tre delkordeler for et tau ifølge foreliggende oppfinnelse med mindre diameter, opptil ti delkordeler for et tau ifølge foreliggende oppfinnelse med større diameter, idet minst to til tre delkordeler for tau ifølge foreliggende oppfinnelse med en diameter (her innbefattende "ekvivalent diameter") som er mindre enn ni mm for tiden er foretrukket, og minst tre til fem delkordeler for tau ifølge foreliggende oppfinnelse med en diameter større enn ni mm for tiden er foretrukket. Med "ekvivalent diameter" skal forstås diameteren et tau ville ha hatt dersom det var et tau med sirkulært tverrsnitt, målt under en strekkraft på omtrent ti kg, for eksempel ni til elleve kg strekk. Denne kan regnes ut ved å måle den volumetriske deformasjonen til et tau, og anvende denne på en sylindrisk form, for å bestemme sylinderens diameter.

Veggtykkelsen til den flettede mantelen 398 er fortrinnsvis mindre enn én millimeter, men kan være opptil to millimeter eller også mer.

Når styrkeelementet 37 velges som et flettet styrkeelement, er flettevinkelen til de andre kordelene 397 som danner den flettede mantelen 398 forskjellig fra og er fortrinnsvis større enn flettevinkelen til kordeler som danner det flettede styrkeelementet 37. Når styrkeelementet er et tvunnet styrkeelement, er stigningen til de andre kordelene 397 som danner den flettede mantelen forskjellig fra stigningen til kordelene som danner styrkeelementet 37.

I alle utførelsesformer er styrkeelementet 37 fortrinnsvis dannet av en substans som er mer elastisk enn en substans som hovedsakelig danner kordelene 397.

For å optimalisere den avflatede formen til hver slik kordel 397 er de flere enkeltdelkordelene 901 enten slått parallelt med hverandre eller er slått løst (dvs. tvunnet) om hverandre slik at de får, etter at de er flettet rundt styrkeelementkjernen 37, den avflatede båndliknende formen angitt over. For tiden er parallellslått den foretrukne utførelsesformen. Delkordelene selv kan enten være parallellslåtte eller tvunnede fletninger og dannet enten av ytterligere underordnede delkordeler eller av enkeltfilamenter og/eller -fibre.

Som vil være klart for fagmannen etter lesning av den foreliggende beskrivelsen bestemmes det eksakte antallet delkordeler 901 for å danne kordelene 397 som danner den flettede mantelen i et gitt tau i samsvar med foreliggende oppfinnelse av flere faktorer, som primært er:

a) diameteren til styrkeelementkjernen 37 som danner kjernen rundt hvilken den flettede mantelen dannes;

b) ønsket tykkelse for den flettede mantelen;

c) en ønsket stigningsvinkel og tilhørende prosjektert forlengelsesevne for den flettede mantelen;

d) ønsket styrke og elastisitet for den flettede mantelen i forhold til styrken og elastisiteten til styrkeelementkjernen 37 som danner kjernen; og

e) en valgt filament- og/eller fibertype for å danne kordelene og/eller delkordelene.

Eksperimentering med antallet bærere og antallet kordeler, for en gitt flettemaskin, hensyntatt i hvert fall faktorene over, vil sette fagmannen i stand til å avgjøre om delkordelene som danner kordelene 397 best slås parallelt med hverandre eller tvinnes løst, og i hvilken grad de skal tvinnes dersom de skal tvinnes, dvs. med hvilken stigning bør tvinnes.

For eksempel, for et tau ifølge foreliggende oppfinnelse med en diameter på omtrent ti til tolv millimeter med et minimalt kordelantall i samsvar med kjent teknikk, er hver kordel dannet av tre parallelle garn, og hvert av garnene inkluderer seks monofilamenter som er tvunnet nokså løst. Løsheten i tvinningen velges slik at monofilamentene i garnet kan bevege seg i forhold til hverandre slik at garnet kan danne en avflatet form når den flettede mantelen dannes. Monofilamentene kan ha sirkulært tverrsnitt eller kan ha en "sidestilt"-tverrsnittsform. Fagmannen kan begynne med denne formelen og, etter å ha lest informasjonen inneholdt i den foreliggende beskrivelsen, empirisk avlede en passende kordelkonstruksjon for bruk til å danne en hvilken som helst diameter for et hvilket som helst tau ifølge foreliggende oppfinnelse; det er vanlig praksis innen teknikken å empirisk avlede enhver taukonstruksjonsformel i tilpasning til et gitt produksjonsanleggs flettemaskiner, tvinnemaskiner, filamenttype, strekk som påføres på bærerkordeler, diametre og andre trekk ved komponentene, maskinene og fremgangsmåtene for å tilvirke et bestemt tau.

Ideelt sett er de delkordeler som pakker seg best, dvs. resulterer i minst mulig tomrom og fortrinnsvis ikke noe tomrom hverken mellom delkordelene eller mellom selve kordelene som danner den flettede mantelen, foretrukket for en gitt styrke. Forskjellige tradisjonelle delkordeler med asymmetriske tverrsnitt som også er tilstrekkelig sterke samtidig som de pakker seg bedre enn delkordeler med sirkulær tverrsnittform kan anvendes.

Ideelt sett har delkordelene som danner kordelene 397 som igjen danner den flettede mantelen 398 minst mulig og fortrinnsvis ikke noe tomrom mellom hverandre. For maksimal slitebestandighet og estetisk aksept hos sluttbrukere, er ideelt sett hver av kordelene 397 i kontakt med tilstøtende kordeler 397, slik at deler av styrkeelementkjernen 37 eller deler av det som måtte omgis av den flettede mantelen ikke kan sees av et friskt menneskeøke uten hjelpemidler.

For en utførelsesform med betydelig reduksjon av vannmotstand er i hvert fall noen diametre av tau ifølge foreliggende oppfinnelse, herunder diametre på omtrent seksten mm og atten mm, funnet å ha lavest vannmotstand når det er tomrom mellom tilstøtende kordeler som danner den flettede mantelen, slik at det som omgis av den flettede mantelen kan sees av et friskt menneskeøye uten hjelpemidler. I slike utførelsesformer er det fortsatt foretrukket at tauet ifølge foreliggende oppfinnelse har minst mulig, inkludert ikke noe tomrom mellom delkordeler som danner kordelene som danner den flettede mantelen.

For å bistå denne foretrukne oppbygningen av delkordelene og kordelene er en type monofilament kjent som et "sammenlimt" eller "sidestilt" monofilament, meget fordelaktig og for tiden foretrukket. Slike monofilamenter dannes ved å ekstrudere to monofilamenter med sirkulært tverrsnitt fra dyser som befinner seg veldig nær hverandre slik at de tilstøtende filamentene hefter til hverandre før de er helt tørre, slik at det dannes et monofilament med et tilnærmet åttetallsformet tverrsnitt.

Når slike "sidestilte" monofilamentkordeler ikke er tilgjengelige, er imidlertid delkordeler med sirkulær tverrsnittsform sterkt foretrukket.

Polyetylen og forskjellige former for polyetylen med høy tenasitet kan bli anvendt for å danne både den flettede mantelen og den spiralomviklede kordelen, og i anvendelser med lavere vannmotstand er hydrofobe substanser foretrukket fremfor hydrofile substanser for å danne den flettede mantelen og kordelene og delkordelene. I noen anvendelser, og spesielt i anvendelser med høy slitasje, er nylon, filamenter anvendt for å danne krafttau og andre hydrofile substanser anvendelige.

For å anvende tauet ifølge foreliggende oppfinnelse for å tilvirke en selvspredende trål med redusert vannmotstand er det nødvendig å:

(a) danne så mye av nettet i den pelagiske trålen som mulig, og spesielt så mye av det pelagiske nettet i trålen som mulig, av tauet ifølge foreliggende oppfinnelse; og

(b) plassere tauet ifølge foreliggende oppfinnelse på en slik måte at det har en bestemt orientering i forhold til utsiden av trålen og også i forhold til trålens lengdedimensjon. Nærmere bestemt blir tauet ifølge foreliggende oppfinnelse anvendt for å danne maskestenger og/eller maskestolper i en trål hvor tau 35 ifølge foreliggende oppfinnelse som har enten høyredreide eller venstredreide slagningsorienteringer for den spiralomviklede kordelen er valgt og posisjonert slik at, sett fra utsiden, i hvert fall toppen og sidene av trålen, og for en ren midtvannstrål som ikke skal være i kontakt med bunnen under fisking, sett fra alle sider av trålen, med maskestolpene og/eller maskestengene ved tiltenkte innfallsvinkler og tiltenkte prosentandeler maskeåpning, de buede partiene av denne andelen av hvert tau ifølge foreliggende oppfinnelse som er utenfor trålen er i stand til å generere løftvektorer som har større komponenter normalisert på trålens lengdedimensjon og rettet vekk fra innsiden av trålen sammenliknet med løftvektor-komponentene rettet mot trålens lengdeakse og i stand til å genereres av disse buede partiene som befinner seg på andeler av tauene ifølge foreliggende oppfinnelse inne i trålen. Med andre ord er de buede partiene på de andelene av tauene ifølge foreliggende oppfinnelse som befinner seg utenfor trålen mer parallelle med den tiltenkte innkommende vannstrømningsvektoren og/eller med den planlagte lengdedimensjonen til trålen enn de buede partiene av alle tau ifølge foreliggende oppfinnelse som befinner seg inne i trålen.

(c) En annen måte å beskrive slik orientering for tau ifølge foreliggende oppfinnelse som best kan anvendes for å danne en selvspredende trål med redusert vannmotstand er at, sett fra både en posisjon utenfor trålen og sett fra trålmunnen mot akterenden i trålen, de tauene 35 ifølge foreliggende oppfinnelse som har høyredreide slagningsretninger for sine spiralomviklede kordeler rundt legemet til hovedtauet ifølge foreliggende oppfinnelse har sine fremkanter som venstre side av hvert slikt tau ifølge foreliggende oppfinnelse, mens de tauene ifølge foreliggende oppfinnelse 35 som har venstredreide slagningsretninger for sine spiralomviklede kordeler rundt legemet til hovedtauet ifølge foreliggende oppfinnelse har sine fremkanter som høyre side av slike tau ifølge foreliggende oppfinnelse.

Andre anvendelser for tau ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer tilvirkning av pelagiske tråler med redusert vannmotstand og/eller andeler av pelagiske tråler med redusert vannmotstand, så som andeler med en maskestørrelse på fire meter eller mindre, hvor slagningsorienteringen og/eller orienteringen til de buede partiene av tauene ifølge foreliggende oppfinnelse ikke er styrt for å oppnå en selvspredende trål. Én måte å tilvirke en slik trål med redusert vannmotstand ifølge foreliggende oppfinnelse er å danne hele eller så mye mulig av det pelagiske nettet i en trål av tau 35 ifølge foreliggende oppfinnelse, hvor alle slike tau ifølge foreliggende oppfinnelse har samme slagningsretning for sin spiralomviklede kordel.

Spleising av utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse

For å minimere vannmotstand på pelagiske tråler dannet med tau ifølge foreliggende oppfinnelse er det best å danne slynger av tau ifølge foreliggende oppfinnelse og koble sammen disse for å danne det pelagiske nettet. Spesielt blir slike slynger anvendt for å danne maskestolpene og/eller maskestengene i det pelagiske nettet. En slynge er en lengde av et tau som har et øye i begge ender, selv om i noen tilfeller et øye kan være dannet i bare én ende. For å oppnå den minimerte vannmotstanden er det nødvendig å maksimere øyets styrke, og dette oppnås ved å danne et øye med en spleiset forbindelse hvor denne spleisede forbindelsen er dannet på en slik måte at mer av bruddstyrken til tauet ifølge foreliggende oppfinnelse bevares enn det som kan bevares med bruk av knuter hensiktsmessige for bruk i pelagiske tråler (dvs. knuter som ikke er så store at de resulterer i en trål med høy vannmotstand, eller i en trål som fort slites ut) . Med en "spleiset slynge", for formålene med foreliggende oppfinnelse, skal forstås en andel av et tau ifølge foreliggende oppfinnelse som har et spleiset øye i den ene eller begge av sine ender.

Industriell anvendelighet

Et tau ifølge foreliggende oppfinnelse og en slynge dannet av et tau ifølge foreliggende oppfinnelse tilvirket i prosessen beskrevet over er nyttig for å tilvirke selvspredende tråler, for å tilvirke ikke-selvspredende tråler med redusert vannmotstand og for å tilvirke selvspredende tråler med redusert vannmotstand og redusert støy, og også for å tilvirke tråler med redusert vannmotstand og redusert støy.

Tilvirkningsmetoder

For å tilvirke en foretrukket utførelsesform av tauet ifølge foreliggende oppfinnelse, og spesielt for å tilvirke den utførelsesformen av tauet ifølge foreliggende oppfinnelse hvor den spiralomviklede kordelen 36 er bundet til taulegemet ved at den er vevet inn i de andre kordelene 397 som danner den flettede mantelen, selv om de har en annen vevstruktur enn den anvendt for andre kordeler 397 som danner den flettede mantelen, er et nytt fletteapparat nødvendig:

Det nye fletteapparatet inkluderer et standard fletteapparat anvendelig for å tilvirke et standard omflettet og/eller overflettet tau som har en sentral styrkeelementkjerne, bortsett fra at det er en ytterligere planetbæreranordning som kretser rundt utsiden av den ordinære planetbæreranordningen. Den sekundære planetbæreranordningen er ideelt sett plassert lavere enn, dvs. under, den eller de ordinære planetbæreranordningene, for eksempel ved at det er festet til en bunnplate på flettemaskinen, og kan optimalt kretse rundt med en lavere hastighet enn den primære bæreranordningen. Virkningen av den lavere omkretsningshastigheten er å gjøre at en spole inneholdende tråden som skal danne den spiralomviklede kordelen 36 (dvs. spolen for den spiralomviklede kordelen) kretser med en lavere omdreiningsrate per enhet tid enn spoler som bærer tråd som skal danne kordeler 397 som anvendes for å danne den primære flettede mantelen. I tillegg er antallet ganger bærerapparatet fører spolen for spiralomviklingen under spoler med kordelene 397 som danner den primære flettede mantelen lavere sammenliknet med antallet ganger kordeler som danner den primære flettede mantelen føres under hverandre. Et resultat er at i det ferdig tilvirkede tauet ifølge foreliggende oppfinnelse, den spiralomviklede kordelen 36 fremviser lengre stigning enn kordelene 397 som danner den primære flettede mantelen, og er knyttet og således bundet til taulegemet 35, og til den flettede mantelen 398, mindre hyppig enn kordelene 397 som danner den primære flettede mantelen tilknyttet og således bundet til hverandre og til taulegemet.

Claims

Nye p a t e n t k r a v

1. Forbedret tau (35) for tilvirkning av andeler av en trål, tauet innbefattende minst ett styrkeelement (37), minst en flettet mantel (398) som er dannet rundt og omgir styrkeelementet (37), og minst én spiralomviklet kordel (36) hvor slik spiralomviklet kordel (36) er større i diameter enn andre kordeler (397) som danner i hvert fall andeler av den flettede mantelen (398), tauet (35) er k a r a k t e r i s e r t v e d at den spiralomviklede kordelen er en forhåndsdannet kordel som er klebet fast til utsiden av den flettede mantelen (398).

2. Tau ifølge krav 1, hvori mengden fremdrift av den spiralomviklede kordelen (36) er større enn mengden fremdrift av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

3. Tau ifølge krav 1 eller 2, hvor den spiralomviklede kordelen (36) er klebet fast til utsiden av mantelen (398) ved anvendelse av et klebemiddel.

4. Tau ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvor den spiralomviklede kordelen er et monofilament

5. Tau ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4 hvor den spiralomviklede kordelen er dannet av en substans som har en annen elastisitet enn en substans som i hovedsak danner kordelen (397) av den flettede mantelen.

6. Tau ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5 hvori hvor den spiralomviklede kordelen er dannet av en substans som er mer elastisk enn en substans som i hovedsak danner kordelen (397) av den flettede mantelen.

7. Fremgangsmåte for å danne et forbedret tau for tilvirkning av andeler av en trål, tauet innbefattende minst ett styrkeelement (37), minst en flettet mantel (398) som er dannet rundt og omgir styrkeelementet (37), og minst én spiralomviklet kordel (36) hvor slik spiralomviklet kordel (36) er større i diameter enn andre kordeler (397) som danner i hvert fall andeler av den flettede mantelen (398), fremgangsmåten omfatter trinnet med å forhåndsdanne den spiralviklede kordelen (36), etterfulgt av et trinn med tilknytning av den forhåndsdannede spiralviklede kordelen (36) til utsiden av den flettede mantelen mens det velges en mengde fremdrift for den spiralomviklede kordelen (36) i én omdreining rundt styrkeelementkjernen (37), sett i lengderetning.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, hvori hvor mengden fremdrift av den spiralomviklede kordelen (36) er større enn mengden fremdrift av kordelene (397) per enhet lengde av tauet (35).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8, som videre omfatter et trinn med anvendelse av et klebemiddel for å klebe den forhåndsdannende spiralomviklede kordelen (36) fast til utsiden av den flettede mantelen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7 til 9, som videre, for å danne den spiralomviklede kordelen, omfatter å velge en substans som har en annen elastisitet enn en substans som i hovedsak danner kordelen (397) av den flettede mantelen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, som videre, for å danne den spiralomviklede kordelen, omfatter å velge en substans som er mer elastisk enn en substans som i hovedsak danner kordelen (397) av den flettede mantelen.