NO20170758A1 - Sammenstilling av dør og dørkarm med redusert risiko for klemskader. - Google Patents

Abstract

Sammenstilling av dør (51) og dørkarm idet døren (51) ved en første vertikal kant, heretter betegnet bakkant (52) er hengslet til en første side av dørkarmen, heretter kalt dørkarmens hengselside (11) med dørhengsler (41) oppe og nede. Dørkarmens hengselside (11) er utformet med et hulrom (12), mens en medbringer (31) er fast festet til dørhengslene (41) oppe og nede, idet medbringeren (31): har en utboring (36) dreibart festet til medbringerhengsler (16) med vertikal dreiningsakse på dørkarmens hengselside (11), har en dimensjon tilpasset å bli opptatt i nevnte hulrom (12) i dørkarmens hengselside (11) når døren (51) er lukket, har en krumning med en konveks, ytre flate (35) som har form av en del av en sylinderflate av en vertikal, imaginær sylinder (310), samt at utboringen (36) er slik posisjonert at den danner en senterakse i den nevnte imaginære sylinder (310) og at denne senteraksen ligger utenfor hulrommet (12).

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sammenstilling av dør og dørkarm som gir redusert fare for klemskade på fingre etc., som angitt i ingressen til patentkrav 1.

Bakgrunn

I kontorbygg, forretningsbygg og industrilokaler, men ikke minst i private boliger oppstår det ofte fingerskader ved at fingre kommer i klem i bakkant av en dør som blir lukket, det være seg om lukkingen skjer tilsiktet eller ikke tilsiktet. Spesielt er barn utsatt for å fingre i klem i forbindelse med lek. Ofte er den som lukker er dør som bare er delvis åpen, ikke oppmerksom på at det på motsatt side av døren befinner seg noen som kan få fingre i klem.

Det er foreslått et antall tiltak for å råde bot på ovennevnte problemer, med mekaniske midler og/ eller elektroniske midler. Elektroniske midler er gjerne hyppigst foreslått i tilknytning til bildører, i mindre grad til dører i hus og boliger.

Blant mekaniske midler som er foreslått, vises det spesielt til US patentsøknad nr.2012/0227327, som omfatter et system som kan sammenlignes med spiralryggen på en kladdebok. Systemet kan være vel fungerende dersom spiralene eller viklingene plasseres tilstrekkelig tett, men virker sårbart for slitasje og ytre påvirkninger og er ikke spesielt tiltalende estetisk.

I KR 2016-0087107 er det beskrevet en løsning for en dør med dørkarm hvor døren på hengselsiden er forsynt med en krum enhet (adapter) som dreibart passer inn i en krum medbringer som i sin tur dreibart kan svinge inn i og ut av en hul dørkarm, og derved redusere risiko for klemskader i bakkant av døren når den lukkes. Døren kan svinges opp inntil ca.135 grader, men treffer da veggen med en kant av døren, hvilket representerer en klemfare ved åpning av døren samt skade på vegg og dør. Videre er det ikke ved denne løsningen plass til list som dekker dørkarmen, hvilket er vanlig i private boliger.

Formål

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en dør, i kombinasjon med tilpasset dørkarm, som gir redusert eller tilnærmet eliminert fare for fingerskader ved dørens bakkant under lukking, det være seg om lukkingen skjer tilsiktet eller utilsiktet, for eksempel som følge av vind, om den skjer hurtig eller langsomt.

Det er videre et formål å tilveiebringe en dør, i kombinasjon med tilpasset dørkarm, som gir mulighet for å åpnes mer enn 90 garder, med redusert fare for fingerskader også når døren åpnes mer enn 90 grader.

Det er videre et formål å oppnå ovennevnte med enkle midler, midler som ikke er utsatt for særlig slitasje eller påvirkning og som gir en estetisk fullverdig løsning for så vel private boliger, hoteller, kontorbygg etc.

Det er endelig et formål å oppnå det ovenfor nevnte ved bruk av midler som er estetisk tiltalende, fortrinnsvis at døren og dørkarmen visuelt fremtrer i hovedsak som konvensjonelle.

Foreliggende oppfinnelse

De ovenfor nevnte formål er oppnådd gjennom sammenstillingen av dør og dørkarm ifølge foreliggende oppfinnelsen som angitt i patentkrav 1.

Foretrukne utførelsesformer fremgår av de uselvstendige patentkrav.

Som det fremgår av beskrivelse og figurer er det ingen steder ved dørens bakkant hvor fingre kan få adkomst til områder som lukkes når døren lukkes og derved komme i klem. Det betyr ikke at det er umulig å klemme fingre i en slik dør, nærmere bestemt ved dørens forkant, men dette representerer et mindre problem av flere grunner, dels fordi skadene sjelden blir så store som ved dørens bakkant grunnet det store moment som der oppstår tett inntil dørhengslene, dels fordi det er lettere å se en person ved dørens forkant sammenlignet med ved dørens bakkant når den som lukker selv befinner seg på motsatt side.

Faren for forngerskader er derfor vesentlig redusert sammenlignet med hva tilfellet er ved konvensjonelle dører.

Løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse er estetisk fullverdig og omfatter ikke deler som er mye utsatt for slitasje, ulikt for eksempel løsningen ifølge US patentsøknad nr.2012/0227327 som ikke kan sies å være en fullverdig estetisk løsning og som dessuten nødvendigvis må være utsatt for betydelig slitasje. Videre gir den bedre åpning og mindre risiko for skade enn den konstruksjon som er vist i KR 2016-0087107.

I det følgende er «dørkarm» og «dørkarmens hengselside» brukt noe omvekslende. Det skal forstås at den funksjonalitet som omtales i denne publikasjon i relasjon til dørkarmen, alltid gjelder den vertikale hengselsiden av dørkarmen i den utstrekning denne er forskjellig fra motstående karmside eller horisontale karmdeler.

Løsningen i henhold til foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å åpne en dør som nyttiggjør seg oppfinnelsen med mer enn 90 grader og om ønskelig inntil 180 grader. Samtidig muliggjør konstruksjonen ifølge foreliggende oppfinnelse plassering av list som dekker dørkarm, hvilket er naturlig å benytte for dører beregnet til bruk i private boliger.

En medbringer som typisk løper i hele dørens høyde, dekker åpningen inn til det område hvor fingre ellers lett kunne komme i klem når døren igjen lukkes. Medbringer er festet til øvre og nedre dørhengsel og svinger i takt med dette, og har på den siden som er synlig ut mot rommet en flate som utgjør et segment av en sylinder som effektivt tetter inntil dørkarm så vel som inntil dør i enhver åpnet stilling av døren.

Nærmere om oppfinnelsen

I det følgende skal oppfinnelsen forklares nærmere gjennom eksemplifiserende utførelsesformer illustrert på vedlagte figurer, hvor

Figur 1a viser generelt foreliggende dør og dørkarm.

Figurene 1b-c viser en del av en dørkarm 10 ifølge en første utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, og da spesifikt hengselsiden 11 av en dørkarm 10.

Figurene 2a-b viser en dørbladadapter i henhold til en første utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Figurene 3-b viser en medbringer for en dør i henhold til en første utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Figurene 4a-b viser et dørhengsel egnet til bruk ved hengsling av en dør i henhold til en første utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Figur 5a viser en sammenstilling av de ovenfor nevnte komponenter i en posisjon hvor døren ifølge foreliggende oppfinnelse er lukket

Figur 5b viser en sammenstilling av de ovenfor nevnte komponenter i en posisjon hvor døren ifølge foreliggende oppfinnelse er åpnet 90 grader.

Figur 5c viser en sammenstilling av de ovenfor nevnte komponenter i en posisjon hvor døren ifølge foreliggende oppfinnelse er åpnet 180 grader

Figurene 6a-b viser et snitt av en dørkarm ifølge en andre utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Figur 7 viser et snitt av en dørbladadapter ifølge den andre utførelsesform av foreliggende oppfinnelse

Figur 8 viser et snitt av en medbringer for en dør i henhold til nevnte andre utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Figur 9 viser et snitt av et dørhengsel egnet til bruk med detaljene ifølge figurene 6-8.

Figur 10a viser en sammenstilling av komponentene vist i figurene 6-9 i en posisjon hvor døren ifølge foreliggende oppfinnelse er lukket.

Figur 10b viser en sammenstilling av komponentene vist i figurene 6-9 i en posisjon hvor døren ifølge foreliggende oppfinnelse er åpnet 90 grader.

Figur 10c viser en sammenstilling av komponentene vist i figurene 6-9 i en posisjon hvor døren ifølge foreliggende oppfinnelse er åpnet omtrent 180 grader.

Figurene 11 a-c viser detaljer av en tredje utførelsesform av oppfinnelsen.

Figurene 12a-d viser sammenstilling av detaljer fra utførelsesformen vist i figurene 11a-c..

Figur 1a viser generelt en dør 51, 151, 251 i en dørkarm 10, 100, 200 idet dørkarmen har en hengsel side 11, 111, 211 til hvilken dørens bakkant 52, 152, 252 er hengslet.

Figur 1b viser et snitt av en dørkarm 11 (hengselsiden av karmen) i henhold til en første utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Den vertikale dørkarm på motstående side kan ha en enklere profil, da det ikke er påkrevd med tilsvarende funksjonalitet til karmen på den siden.

Dørkarmens 11 hengselside oppviser et hulrom 12 som strekker seg i dørkarmens høyde og som er åpent og som i en utførelsesform omfatter en skillevegg med en konkav krummet flate 13 inn mot hulrommet 12. Dørkarmen oppviser også et hulrom 14 som er innelukket og som ikke har noen teknisk funksjon utover å bidra til å gi dørkarmen dens ønsket form og dimensjon. En liten flens 15 rager ut fra det åpne hulrom 12 i forlengelse av den krumme flaten 13.

Figur 1c viser i perspektiv dørkarmen 11 og viser også at den er påført to medbringerhengsler 16, ett oppe og ett nede, hvis funksjon er å dreibart holde en medbringer som vil bli beskrevet nedenfor. Slik det fremgår av figur 1c er medbringerhengslet 16 anordnet eksternt i forhold til hulrommet 12 av dørkarmen og dimensjoneringen, formen og den eksakte plasseringen av medbringerhengslet vil i noen grad påvirke egenskapene, slik det er redegjort nærmere for i det følgende.

Figur 2a viser et snitt av en dørbladadapter 21 i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Når en slik benyttes, festes den til bakkanten av et dørblad for å gi dørbladet ønsket form inn mot dørkarmens hengselside. Med bakkant av et dørblad menes den kant av dørbladet som vender inn mot dørkarmen hvor døren blir hengslet. Dørbladadapteren har en utboring 22 egnet for dreibart å bli festet til et dørhengsel som nedenfor beskrevet. Etter montering utgjør utboringen 22 en rotasjonsakse rundt hvilken døren kan bli dreiet ved åpning og lukking. En del 25 av dørbladadapteren 21 er konvekst krummet i dørbladadapterens fulle lengde.

Figur 2b viser dørbladadapteren i perspektiv. Den har typisk samme vertikale utstrekning som dørens høyde.

Figur 3a viser et snitt av en medbringer 31 ifølge foreliggende oppfinnelse. Funksjonen til denne er primært å muliggjøre en åpning av døren mer enn 90 grader med bibehold av sikkerhetsfunksjonen innebygget mot fingerskade. Medbringeren har en konveks ytre flate 35 som gjerne kan ha samme krumning som den indre krummede flate 13 i dørkarmen. Den har videre utboringer 33 og 34 egnet til å festes til dørhengsel som beskrevet nedenfor. Endelig har den i et flensformet parti en utboring 36 egnet for dreibar festing til dørkarmen ved dens medbringerhengsler 16. Etter montering utgjør utboringen 36 en rotasjonsakse rundt hvilken medbringeren 31 kan bli dreiet i forhold til dørkarmen 11, i det minste når døren åpnes mer enn 90 grader og når den lukkes fra slik åpning. Det mest karakteristiske ved medbringeren er plasseringen av utboringen 36 i forhold til den krumme flaten 35. Den krumme flate 35 har form av et segment av en sylinderflate som kan sies å utgjøre en del av en, imaginær sylinder og utboringen 36 er slik posisjonert at den danner en senterakse i den nevnte imaginære sylinder.

Figur 3b viser medbringeren 31 i perspektiv.

Figur 4a viser et toppriss av et dørhengsel 41 som det vil være ett av ved dørens topp og ett av ved dørens bunn, feste til så vel dørens dørbladadapter 21 som til medbringeren 31. Dørhengslet 41 har tre hull, 42, 43 og 44. Hullet 42 vil etter montering være festet konsentrisk medutboringen 22 i dørbladadapteren, typiske ved hjelp av en felles vertikal bolt gjennom hullet 42 og delvis penetrerende utboringen 22, slik at dørbladadapteren og dermed døren kan dreie i forhold til dørhengslet og dermed i forhold til dørkarmen, på i og for seg konvensjonell måte. Utboringen 22 og hullet 42 er derfor, i montert stilling, i fellesskap omtalt som en (rotasjons)akse 22, 42.

Hullet 43 i dørhengslet vil ved montering ved innrettet konsentrisk med utboringen 33 i medbringeren 31 og hullet 44 vil tilsvarende være innrettet konsentrisk med utboringen 34 i medbringeren 31. Dørhengsel 41 og medbringer 31 er med skruer eller lignende fast festet til hverandre ved disse punkter ved dørens øvre og nedre kant.

Figur 4b viser et sideriss av dørhengslet 41 med hullene 42, 43 og 44 illustrert med stiplede linjer.

Figur 5a viser en sammenstilling av alle de ovenfor nevnte komponenter av den omtalte første utførelsesform av oppfinnelsen i en tilstand der døren 51 er lukket. Illustrasjonen er ved dørens øvre hengslingspunkt. Dørhengslet 41er vist som delvis transparent for ikke fullstendig å skjule medbringeren 31 som ligger bakenfor (nedenfor). Som tidligere forklart er festehull 43 innrettet etter og festet til utboring 33, festehull 44 er innrettet etter og festet til utboring 34 mens medbringerhengsel 16 og utboring 36 tilsvarende er anordnet konsentrisk med hverandre og dreibart festet til hverandre. Hull 42 er innrettet etter utboring 22 og disse er dreibart festet til hverandre.

Figur 5a illustrerer også det forhold at plasseringen av utboringen 36 er slik valgt at den utgjør en senterakse i en imaginær sylinder 310 som defineres av krumningen 35 på medbringeren 31. Endelig viser figur 5a at rotasjonsaksen 36 for medbringer 31 om medbringerhengsel 16 er utvendig i forhold til dørkarmen 11 og mer spesifikt i forhold til dørkarmens hulrom 12.

Betydningen av dette er omtalt nedenfor.

I figur 5b er døren vist åpen 90 grader fra lukket stilling gjennom dreining om aksen vist ved 22, 42. Øvrige deler av sammenstillingen er som i figur 5a. En pil i figur 5b viser det punkt hvor det normalt kan oppstå klemfare for fingre. På grunn av samvirkende krumning av dørbladadapter og dørkarm, inkludert flenspartiet 15 av dørkarmen, er det ikke plass til noen finger mellom dør og dørkarm uansett dørens posisjon ved denne åpning inntil 90 grader i forhold til lukket dør.

I figur 5c er døren fra figurene 5a og 5b vist åpnet tilnærmet 180 grader. Dette har skjedd fra stillingen vist i figur 5b, ved en dreining også i forbindelsen mellom medbringerens 31 utboring 36 og medbringerhengsel 16, i tillegg til den dreining som allerede hadde funnet sted mellom dør 51 og dørhengsel 41 (vist i figur 5b). Ved dreiningen om medbringerhengslet 16, blir medbringeren 31 og dermed dørhengslet 41 trukket i det minste delvis ut fra hulrommet 12 i dørkarmen, hvor de befinner seg når døren er lukket. Som det igjen vises med (vertikale) piler, er det ingen plass for fingre inn til soner hvor de kan komme i klem når døren igjen lukkes.

Figur 5c viser videre at det bibeholdes en avstand a1mellom dørkarm 11 og døren også når døren er åpnet 180 grader, noe som skyldes plasseringen av rotasjonspunktet 36 for medbringeren eksternt i forhold til hulrommet 12 av dørkarmen. Mens det er vist en beskjeden avstand a1i figur 5c, kan denne enkelte gjøres større gjennom en justert plassering eller dimensjonering av medbringerhengslet 16, og en tilsvarende tilpasning av medbringeren 31, slik at rotasjonsaksen 36 kommer lengre vekk fra karmen. Dette kan ha betydning for sikkerhet, men også for mulighet til å sette på list som delvis dekker karmen uten at listen kommer i konflikt med døren når den svinges helt opp helt til 180 grader.

Mens det ovenfor er beskrevet slik at første 90 graders åpning av døren utelukkende finner sted ved dreining om aksen ved 22, 42 og ytterligere åpning utelukkende ved dreining om aksen ved 36, er det fullt mulig og innenfor rammen av oppfinnelsen at det skjer en begynnende dreining om aksen ved 36 allerede før døren er åpnet 90 grader og faktisk også at første del av åpningsbevegelsen skjer utelukkende ved aksen ved 36 og i så fall at ytterligere åpning skjer ved etterfølgende dreining om aksen ved 22, 42. Med ulike midler kan dette styres dersom man så ønsker, for eksempel ved å benytte en regulert dreinings-friksjon i aksen ved 22, 42 som er lavere enn tilsvarende for aksen ved 36 eller vice versa. Det kan også benyttes fjærbelastning eller lignende som gjør at siste del av åpningen vil være tregere enn første, for eksempel økende motstand eller treghet fra for eksempel 135 grader sammenlignet med motstanden frem til denne åpningsvinkel. Dette er imidlertid ikke av betydning i forhold til oppfinnelsens generelle funksjonalitet og derfor ikke beskrevet nærmere her. Det er naturligvis heller ingen forutsetning ved foreliggende oppfinnelse av døren skal kunne åpnes helt til 180 grader; det er imidlertid et poeng å vise at en dør ifølge foreliggende oppfinnelse kan åpnes mer enn 90 grader og til og med vesentlig mer, uten at man avkall på den iboende grad av sikkerhet som er innebygget.

Det skal i det følgende vises til en utførelsesform som avviker noe fra den ovenfor nevnte, men hvor det generelle prinsippet og de iboende egenskaper er de samme.

Figur 6a viser således et tverrsnitt av en dørkarms hengselside 111 som er åpen inn til et hulrom 112 (skravert). Denne dørkarmen har kun ett stort åpent hulrom, ikke i tillegg et lukket hulrom. Videre har den en utover ragende flens 115, det vil vi en flens som strekker seg i retning vekk fra hulrommet 112 og en sideveis ragende stoppflens 117 fra flensen 115, ragende inn over passasjen inn til hulrommet 112. Figur 6a viser også utboringer 118 for feste av karmen – de vertikale deler av karmen – mot karmens horisontale overdel og tilsvarende mot karmens horisontale nedre del eller terskel.

Figur 6b viser det samme som figur 6a, men viser i tillegg hvor på karmprofilen, medbringerhengsel116 for dørhengslet blir festet. Profilflaten for medbringerhengslet er skrå av estetiske årsaker; den trenger ikke være skrå. For øvrig viser figur 6b at medbringerhengslet 116 er slik plassert at rotasjonspunktet for medbringeren ligger godt utenfor hulrommet av karmen 111

Figur 7 viser et snitt av en dørbladadapter 121 som tjener samme formål som dørbladadapter 21 vist på figurene 2a-b. en omfatter en boring 122 og en konveks ytre flate 125 som imidlertid bare strekker seg over omtrent halvparten av den flate som vender vekk fra dørbladet når dørbladadapteren er montert på et dørblad. Funksjonelt er dette likeverdig med den tidligere viste løsning. På samme måte som for dørbladadapteren 21 vist i figur 2, har dørbladadapter 121 en utstrekning som typisk svarer til høyden av den dør den skal monteres på.

Figur 8 viser et snitt av en medbringer 131. Den har utboringer 133 og 134 beregnet for å bli festet til et dørhengsel ved hjelp av egnet festeinnretning, så som en skrue, samt en utboring 136 egnet til dreibart å bli festet til medbringerhengslet 116 på dørkarmen. Medbringeren 131 har en konveks flate 135 tilsvarende flaten 35 på medbringer 31. Medbringeren 131 har dessuten, ved den ende som er innrettet til å befinne seg lengst inne i hulrommet 112 av dørkarmen, en sideveis ragende stopper 137 som i samvirket med stoppflensen 117 er innrettet til å fungere som en dørstopper, slik at medbringeren 131 ikke kan bli trukket helt ut hulrommet 112. Stopperen 137 er typisk myk og fjærende slik at den enkelt kan skyves til side, for eksempel med en skrutrekker, for å frigjøre medbringeren 131 fra karmen, slik det er illustrert i figur 8. For dette formål er det anordnet små hull i medbringeren, som eventuelt kan være tettet med plastplugger eller lignende. Stopperen 137 er typisk ikke en del av medbringeren, men en separat del, gjerne av metall, med begrenset vertikal utstrekning montert på medbringeren, for eksempel i tilknytning til en utboring, så som utboring 134. Å ha mulighet til å skyve til side stopperen 137 er viktig i forbindelse, med montering, demontering, reparasjoner etc., men har selvsagt intet med den daglige betjening av døren å gjøre.

Dørbladadapter 121 og medbringer 131 har, i likhet med de tilsvarende 21 resp.31, typisk en utstrekning som tilsvarer høyden på en dør. Alle disse komponenter som har ens tverrsnitt langs sin lengde (eller høyde), kan fremstilles ved ekstrudering, selv om dette ikke er noen forutsetning. Materialer kan typisk være syntetiske materialer, komposittmaterialer eller lettmetaller.

Dørkarmen er typisk utført i aluminium, men kan også være utført i andre materialer.

Figur 9 viser et dørhengsel 141 prinsipielt likt dørhengsel 41 vist i figur 4 og det vises til forklaringen med referanse til figur 4 med hensyn til dørhengslets 141 funksjonalitet.

Figur 10a viser i et toppriss en sammenstilling av komponentene vist i figurene 6-9 sammen med en del av en dør 151, med døren i lukket stilling. Dørhengslet 141 er vist delvis transparent for ikke fullstendig å skjule delene bakenfor (nedenfor). Dørhengslet 141er fast festet til medbringer 131 ved punktene vist ved 133, 143 og 134, 144. Videre er dørhengslet 141 med sitt hull 142 dreibart festet til dørbladadapteren 121 i utboringen 122 i det som er betegnet som en rotasjonsakse 122, 142. Medbringeren 131 er dreibart festet til medbringerhengslet 116 på karmen 111 rundt en akse definert av utboringen 136.

I figur 10b er døren fra figur 10a vist åpnet omtrent 90 grader gjennom en dreining om aksen definert av utboringen 136. Pilen illustrerer at det potensielt farlige punkt for klemskader, ikke gir rom for en finger, da krumningen av medbringeren 131, dens konvekse flate 135, kun gir en helt minimal passasje mellom medbringer 131 og dørkarmens hengselside 111 i alle posisjoner av førstnevnte, sikret ved at aksen 136 ligger som en senterakse i en imaginær sylinder 310 som den krumme flaten 135 av medbringeren utgjør et segment av. Figur 10b viser videre hvordan bevegelsen av medbringeren stanses når stopperen 137 på medbringeren kommer i kontakt med flensen 117 på dørkarmen.

I figur 10c er døren fra figurene 10a og 10b vist åpnet omtrent 180 grader gjennom en dreining på omtrent 90 grader om aksen ved 122, 142, i tillegg til dreiningen vist i figur 10b. Tilsvarende som i figur 5c fremgår det at det er avstand a2mellom dør og dørkarm også når døren er åpnet hele 180 grader.

For utførelsesformen i henhold til figurene 10a-c gjelder, på samme måte som bemerket i tilknytning til figurene 5b og at5catdet ikke er viktig om dreining skjer først eller sist i de to respektive dreiningsakser, eller samtidig/ overlappende om begge dreiningsakser. Det er i så måte ikke noen grunnleggende forskjell mellom utførelsesformen vist i figurene 1-5 sammenlignet med den vist i figurene 6-10.

Figur 11a viser en dørkarm 211 med et hulrom 212 (skravert) ifølge nok en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Igjen er karmen uformet for å hengsle en medbringer i et punkt eksternt i forhold til det innelukkede hulrom av 212 av dørkarmen. Karmen 211 har en langsgående, gjerne gjennomgående, utboring 219 for hengsling av dør og medbringer. Karmen har en sideveis ragende flens 217, ragende inn over passasjen inn til hulrommet 212, med samme funksjon som flens 117 vist i figur 6a, nemlig å stanse bevegelsen av en medbringer. En forskjell fra de tidligere viste varianter er at selve karmen 211 har en utboring som bestemmer hvor en rotasjonsakse skal ligge.

Figur 11b viser en sammenstilling av en medbringer 231 og et medbringerhengsel 216, sistnevnte med en utboring 236 av tilsvarende tverrsnitt som utboringen 219 i dørkarmen. Ved en «fremre» ende har medbringeren en innoverrettet kant 2311 innrettet til å samvirke med en til døren festet dørbladadapter. Medbringeren har en form som gjør at den avgrenser et åpent hulrom 2312 egnet til å motta en tilpasset dørbladadapter. Medbringer 231 har en krum flate 235 som utgjør en del av en sylinderflate, også omtalt som en delsylindrisk flate. Endelig viser fig.11b en liten utragende stoppflens 237 egnet til å komme til anlegg mot flensen 217 på dørkarmen 111 når døren åpnes til eller nær 180 grader.

Figur 11c viser en sammenstilling av et dørhengsel 241 og en dørbladadapter 221. Ved en «bakre» ende har dørbladadapteren 221 en utoverrettet kant 2211 innrettet til å samvirke med kanten 2311 på medbringeren 231 når døren åpnes mer enn 90 grader. Dørhengslet 241 har minst ett, mer typisk to, festeøre(r) med utboringer 2411 av tilsvarende tverrsnitt som utboringene 219 og 236. Dørbladadapter 221 har en krum ytre flate 225 med form som en del av en sylinderflate med samme eller tilnærmet samme krumning som flaten 235 på medbringeren.

Figur 12a viser sammenstilt detaljene fra figurene 11a – 11c samt del av en dør 251 med en bakkant 252, når døren er lukket. Inne i hulrommet 212 i karmen befinner seg både medbringeren 231 og innenfor denne dørbladadapteren 221. En forskjell mellom denne utførelsesformen og de foregående er at dørhengslet 241 og medbringerhengslet 216 har felles rotasjonsakse, idet utboringene 219, 236 og 2411 i montert tilstand er aksielt sammenfallende. De har til felles at rotasjonsaksen er anordnet eksternt i forhold til hulrommet 212 definert av dørkarmen og at dette gir mulighet for 180 graders åpning av døren, sågar med klaring som gir økt sikkerhet og mulighet for plassering av list som i det minste delvis dekker dørkarmen.

Figur 12b viser samme som figur 12a, men med døren åpnet 90 grader. I den viste stilling har dørhengslet 241 dreiet 90 grader om sein rotasjonsakse, mens medbringerhengslet 216 er i samme posisjon som i figur 12a. Dørbladadapteren 221 er dermed trukket ut fra hulrommet i dørkarmen mens medbringeren 231 fortsatt er inne karmen. Det er imidlertid ikke av betydning for funksjonen av døra om medbringerhengslet 216 begynner å svinge ut før dørhengslet 241 har dreiet 90 grader. Som vist i figur 12b har den utoverrettede kanten 2211 på dørbladadapteren kommet til anlegg mot den innoverrettede kanten 2311 på medbringeren. En videre åpning av døra fra posisjonen vist i figur 12b vil dermed føre til at medbringeren også trekkes ut av hulrommet i karmen.

Figur 12c viser en åpning av døra til 180 grader. Her er også medbringeren blitt trukket ut av karmen og medbringerhengslet har rotert 90 grader. Som det fremgår av figur 12c er det selv ved 180 graders åpning av døra en åpen avstand a3mellom dør og dørkarm, noe som bidrar til økt sikkerhet i form av redusert klemfare og mulighet til å plassere list som delvis dekker dørkarmen.

Figur 12d viser i perspektiv et utsnitt av to «vegger» av en dørkarm 211 i henhold til utførelsesformen vist i figurene 11 og 12. Figuren illustrer det forhold at det hvor som helst i karmens høyde kan tas ut (skjæres ut) felter hvor det er ønskelig å plassere dørhengsler 241 og medbringerhengsler 216. Det kan spesielt ha betydning for tyngre dører at det enkelt kan plasseres inn flere enn to hengsler på døren.

Videre viser figur 12d skjematisk et dørhengsel 241 med to ører med utboringer 2411 i avstand fa hverandre samt to medbringerhengsler 216 som det begge er plass til mellom de to ører av dørhengslet. Dørhengslet oppviser typisk minst to hull 2412 for feste til dør, samt en oppadragende flens 2413 med hull 2414 gjennom hvilket en skrue kan festes til en dørbladadapter 221.

Med utførelsesformen vist i figurene 11 og 12 forholder det seg slik at det typisk finnes ett dørhengsel nær øvre ende av døren, ett dørhengsel nær nedre ende av døren, og eventuelt ett eller flere dørhengsler mellom øvre og nedre dørhengsel.

Alle omtalte utførelsesformer beskriver en sammenstilling av dør (51) og dørkarm (10, 100, 200) idet døren (51, 151, 251) ved en første vertikal kant, heretter betegnet bakkant (52, 152, 252) er hengslet til en første side av dørkarmen, heretter kalt dørkarmens hengselside (11, 111, 211) med dørhengsler (41, 141, 241) oppe og nede, samt at dørkarmens hengselside (11, 111, 211) er utformet med et hulrom (12, 112, 212), og at en medbringer (31, 131, 231) er fast festet til dørhengslene (41, 141, 241) oppe og nede, idet medbringeren (31, 131, 231) har en utboring (36, 136, 236) dreibart festet til medbringerhengsler (16, 116, 216) med vertikal dreiningsakse på dørkarmens hengselside (11, 111, 211), har en dimensjon tilpasset å bli opptatt i hulrommet (12, 112, 212) i dørkarmens hengselside (11, 111, 211) når døren (51, 151,251) er lukket, har en krumning med en konveks, ytre flate (35, 135, 235) som har form av et segment av en sylinderflate som utgjør en del av en vertikal, imaginær sylinder (310), idet utboringen (36, 136) er slik posisjonert at den danner en senterakse i den nevnte imaginære sylinder (310). Ytterligere kjennetegn er som nevnt at utboringen (36, 136, 236) er slik posisjonert at den danner en senterakse i en imaginære sylinder (310) samt at nevnte senterakse ligger utenfor hulrommet (12, 112, 212).

Det skal forstås at eksemplene ovenfor er nettopp eksempler. Således kan det gjøres modifikasjoner i forhold til disse innenfor rammen av oppfinnelsen definert ved patentkravene.

For eksempel kan dørbladadapteren 21, 121 utelates i sin helhet dersom et dørblad i seg selv utformes med profil og festeanordning som funksjonelt samvirker med karm og dørhengsel som beskrevet.

Medbringerhengslet 16 er fast til dørkarmens hengselside 11 og tillater døren å dreie i forhold til karmens hengselside ved at medbringeren 31, som er festet til døren, er dreibart festet om den vertikale akse som medbringerhengslet definerer.

Dørhengslet er fast festet til døren og tillater døren å dreie i forhold til karmens hengselside ved en dreining av dørhengslet om dets hull 42, som er konsentrisk lagret med utboringen 22 ved dørens bakkant. Utboringen 22 kan være en utboring i selve dørbladet ved dets bakkant, eller en utboring i en dørbladadapter 21 festet til dørens bakkant som ovenfor beskrevet.

Rotasjonsaksene definert av 22, 42 og 16, 36 er innbyrdes parallelle og ligger nær hverandre, men er ikke sammenfallende med hverandre.