NO20160476L

NO20160476L - Fremgangsmåte og system for å behandle borekaks

Info

Publication number: NO20160476L
Application number: NO20160476A
Authority: NO
Inventors: Kenneth Wayne Seyffert; George Alexander Burnett; James Michael Mcintosh; David Wood; William Christian Herben; Colin Crabb
Original assignee: Varco Int
Priority date: 2004-06-22
Filing date: 2016-03-21
Publication date: 2007-03-07
Also published as: CA2571665A1; EP2037079A1; EP1766181A1; GB0619084D0; CA2637231C; EA013299B1; EP1766181B1; EA200801599A1; NO20065950L; GB0801728D0; GB2443363A; NO338234B1; NO338221B1; BRPI0511406A; EA013456B1; EA200700090A1; BRPI0511406B1; ATE527432T1; GB2428720A8; BR122017014864B1

Abstract

Det beskrives en fremgangsmåte for å behandle borekaks, hvor fremgangsmåten omfatter det å hente borekaks fra minst én av et vibrasjonssikteapparat, en hydrosyklon, en sentrifuge eller borekakstørke (801, 907), å måle fuktighetsinnholdet i borekaksen for å finne en fuktighetsverdi, hvor fremgangsmåten er karakterisert ved å sammenligne fuktighetsverdien med en på forhånd bestemt terskelverdi og transportere borekaksen langs en vei for tørr borekaks dersom fuktighetsverdien ligger under den på forhånd bestemte terskelverdi, eller transportere borekaksen langs en vei for våt borekaks dersom fuktighetsverdien er høyere enn terskelverdien.

Description

FREMGANGSMÅTE OG SYSTEM FOR Å BEHANDLE BOREKAKS

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et system for å behandle borekaks, og spesielt, men ikke utelukkende for å transportere våt borekaks som produseres ved utforming av en olje- eller gassbrønn, eller å tørke våt borekaks før borekaksen transporteres over en betydelig avstand, og deretter transportere den tørre borekaks.

Ved boring av et borehull for en olje- eller gassbrønn anordnes en borkrone i enden av en borestreng, og denne roteres så for å bore borehullet. Et borefluid kjent som "boreslam", pumpes gjennom borestrengen til borkronen for å smøre borkronen. Boreslammet brukes også for å føre borekaksen som produseres av borkronen, og andre faste bestanddeler til overflaten gjennom et ringrom som dannes mellom borestrengen og borehullet. Boreslammet inneholder kostbare, syntetiske, oljebaserte smøremidler, og det er derfor vanlig å gjenvinne og gjenbruke det brukte boreslam, men dette kre-ver at de faste bestanddeler fjernes fra boreslammet. Dette oppnås gjennom å behandle borefluidet. Den første delen av prosessen er å skille ut de faste bestanddeler fra det med faste bestanddeler mettede borefluid. Dette oppnås i det minste delvis ved bruk av en vibrasjonsseparator, så som de i US 5 265 730, WO 96/33792 og WO 98/16328 beskrevne vibrasjonssikteapparater. Prosessutstyr for videre bearbeiding, som for eksempel sentrifuger og hydrosykloner, kan brukes for å rense slammet for faste bestanddeler. De faste bestanddeler er dekket av forurensende stoffer og reststoffer.

De faste bestanddeler som kommer ut av denne prosessen, i dette skrift kalt "borekaks", behandles for å fjerne i det alt vesentlige alle reststoffer og forurensende stoffer fra de faste bestanddeler. Faststoffene kan så avhendes i et deponi eller ved å dumpe det i sjøen i det området de faste bestanddeler kom fra. Alternativt kan faststoffet brukes som materiale i bygg- og anleggsindustrien eller til andre industrian-vendelser. De faste bestanddeler behandles vanligvis på land, ved hjelp av fremgangsmåter som de som beskrives i f.eks. nærværende søkeres korresponderende PCT-søknad, publikasjon nr. WO 03/062591. Dette prosessutstyret kan være anbrakt i nærheten av en olje- eller gassplattform. Alternativt kan prosessutstyret være plassert på land, langt vekk fra en havbasert oljeplattform eller fjernt fra en landbasert rigg. De faste bestanddeler må derfor transporteres fra utløpet av vibrasjonssikteapparatene, sentrifugene og hydrosyklonene, og til utstyret som skal behandle de faste bestanddeler. I enkelte tidligere kjente systemer lastes oljeholdig borekaks over i far-tøyer, containere eller borekakskasser som løftes ombord på forsyningsskip. Dette kan alternativt delvis utføres ved bruk av en renne hvor det er anordnet en drevet trans-portskrue som transporterer det våte faststoffet til lagringstanker. Et slikt system beskrives i nærværende søkeres korresponderende PCT-søknad, publikasjon nr. WO 03/021074. Borekaks kan etter behandling i et vibrasjonssikteapparat inneholde ca.

10 til 20 vekt% fuktighet (olje, vann).

I dag er det ofte ønskelig og/eller et lovfestet krav at gjenvunnet borekaks skal transporteres til et behandlingsanlegg på land for å fjerne det alt vesentlige av all olje og alle forurensende stoffer, slik at borekaksen kan avhendes eller brukes på en miljø-vennlig og trygg måte. Miljøorganer rundt om i hele verden er i ferd med å nærme en "nullutslipps"-politikk når det gjelder offshoreplattformer. Det er vanlig at boringen på en offshoreoljeplattform foregår kontinuerlig, og borekaks lagres på plattformene til den kan transporteres vekk ved hjelp av såkalte forsyningsskip, som henter den oljeholdige borekaksen og transporterer den til et annet sted for videre behandling. Det eksisterer et behov for effektiv lagring av oljeholdig borekaks på plattformen, og også et behov for effektiv lagring av borekaksen ombord på forsyningsskip. Faststoffene kan være tilsatt et fluid som for eksempel vann, slik at det dannes en slurry. Slurryen kan pumpes over i skip, lastebiler, containere eller sekker for transport til behand-lingsstedet. Alternativt eller i tillegg kan det våte faststoff fra lagringstankene transporteres gjennom rør ved bruk av trykkgass, som beskrevet i PCT-publikasjon nr. WO 00/76889.

Tidligere publikasjoner beskriver ulike fremgangsmåter for transport av tørre faststoffer med lav slurrytetthet og lav partikkeltetthet, og ikke-kontinuerlig transport av vått materiale med høy slurrytetthet og høy partikkeltetthet, ved bruk av kontinuerlig positivt pneumatisk trykk. Mange lavtetthets-slurryer vil typisk ha partikler som er blandet med luft, med en egenvekt på mindre enn 1,0. Tidligere publikasjoner beskriver ulike fremgangsmåter som anvender sugetransport av faste bestanddeler med høy partikkeltetthet og lav partikkeltetthet.

Altså håndteres problemet med å transportere, bufre og lagre materiale med lav slurrytetthet og høy partikkeltetthet, og spesielt, men ikke utelukkende borekaks fra olje-felter og andre oljeholdige/våte avfallsstoffer, ved å bruke et kontinuerlig, positivt

pneumatisk trykk.

WO 00/76889 beskriver et system hvor borekaks transporteres i form av en ikke-frittstrømmende masse, hvor systemet omfatter en trykktank med et utløpsparti formet som en konisk trakt, hvor konusvinkelen er tilstrekkelig til å bevirke en masse-strøm. Borekaksen lagres på en plattform og ombord i et forsyningsskip i ISO-dimensjonerte lagringstanker med et konisk formet traktutløp, slik at de ISO-dimensjonerte tanker kan tømmes fra plattformen til skip og fra skip til havn. Disse ISO-tanker er meget høye, og mengden borekaks som oppbevares i disse, er begrenset på grunn av de nedre konvergerende deler av tankene.

Tysk patent nr. DE 40 10 676 beskriver et apparat for transport av kloakkslam eller betong. Apparatet omfatter en trykktank med en innløpsåpning og en skruetranspor-tør under. Det er skovler som fungerer som røreverk og tvangsfyller skruetransportø-ren gjennom en åpning i trykktanken. Skruetransportøren beveger kloakkslammet eller betongen inn i en dyse hvor det anvendes trykkluft for å bevege kloakkslammet eller betongen i en uavbrutt strøm gjennom et rør.

Britisk patent nr. GB-A-2 330 600 beskriver et system for transport av borekaks fra en plattform til land. Systemet omfatter de trinn hvor den oljeholdige borekaks blandes med et slam for å danne en slurry; slurryen lagres i oppholdstanker på plattformen; og deretter pumpes slurryen til oppholdstanker på et skip for transport til land.

WO 03/021074 beskriver blant annet et apparat for transport av faste avfallsstoffer, hvor apparatet omfatter en oppstrøms tilførselsanordning for avfallsstoffer; en mateinnretning som transporterer avfallstoffer fra avfallstilførselsanordningen og til en trykklufttransportør, hvilken trykklufttransportør omfatter et rør hvor avfallsstoffene overføres fra mateinnretningen til en nedstrøms avfallsoppsamler, og hvor nevnte rør er knyttet til minst én blokkeringsføler og en elektronisk databehandlingsinnretning som behandler utdata fra blokkeringsføleren.

WO 82/03066 beskriver en fremgangsmåte for å avblokkere en transportør for mate-rialer i partikkelform, omfattende det å føre luft inn i røret på flere, med mellomrom plasserte steder for å redusere lengden av blokkeringsmaterialet.

EP-A-0 224 353, Skinner, Atlandtic Richfield Company, beskriver en fremgangsmåte og et apparat for å behandle brønnborefluider som omfatter borekaks, ved å benytte

en indirekte tørker. Fremgangsmåten og apparatet korresponderer til innledningen av krav 1 og krav 14. Apparatet omfatter en indirekte tørker som har et utløp for å slippe tørket faststoff ut i en kanal som har en avlederventil for avledning av tørket faststoff

gjennom et forgreiningsrør. Forgreiningsrøret leder til et forbrenningskam-mer/oksidant og videre til en faststoff/gass-separator av sentrifugal- eller syklonty-pen, og det ytterligere tørkede faststoffet slippes ut gjennom kanalen via en luftsluse-ventil. Avlederventilen leder i det minste en del av det tørkede faststoffet inn i forgreiningskanalen for å blandes med borefluid som omfatter borekaks som kommer inn i tørkeren for å kontrollere fuktighetsinnholdet til inngangsstrømmen for å redusere kakedannelse av faststoff i tørkeren.

I dette dokumentet beskrives et apparat for selektiv oppbevaring av borekaksmateriale, fortrinnsvis under prosessen med å transportere borekaks, omfattende en tank med en første åpning hvorigjennom borekaksmateriale kan føres inn i tanken, og en andre åpning hvorigjennom borekaksmateriale kan føres ut av tanken, kjennetegnet ved at apparatet videre omfatter en bevegelsesinnretning, idet bevegelsesi nn ret-ningen omfatter et bevegelseselement i tanken, som kan beveges nær den andre åpning for å gjøre det lettere for borekaksmaterialet å strømme inn i den andre åpning. Bevegelsesinnretningen er fortrinnsvis en mekanisk bevegelsesinnretning.

Apparatet omfatter fortrinnsvis videre en kasse for mottak av borekaksmateriale som strømmer gjennom den andre åpning, idet kassen håret borekaksutløp som koples til en transportkanal. Kassen kan være et hvilket som helst rom som borekaksen kan falle eller skyves ned i på veien inn i transportkanalen. Kassen kan utgjøre en del av transportkanalen. Transportkanalen kan være et stivt rør eller en fleksibel slange, fortrinnsvis med en diameter på mellom 50 og 200 mm, mer fortrinnsvis 100 til 150 mm, og aller helst ca. 125 mm i diameter.

Det er en fordel dersom apparatet videre omfatter et trykkgassinnløp hvor det kan anvendes trykkgass mot borekaksen for å underlette borekaksens bevegelse gjennom borekaksutløpet. Trykkgassi nn løpet ligger fortrinnsvis på linje med borekaksutløpet. Gassen er fortrinnsvis luft eller en inertgass som for eksempel nitrogen. Det er en fordel dersom det er et innløp for utlignende trykkluft i tanken, for å gi et utjevningstrykk som forhindrer at borekaks blåses tilbake fra kassen og inn i tanken under tømming. Utjevn i ngstrykket er helst lik trykket i kassen, men utjevn i ngstrykket kan være litt lavere eller høyere enn trykken i kassen.

Tanken er fortrinnsvis en trykktank. Det er en fordel dersom trykktanken er blitt trykkprøvet for å tåle et arbeidstrykk på minst 2 bar, mer fortrinnsvis minst 4 bar og aller helst minst 7 bar. Apparatet omfatter fortrinnsvis videre en lufteventil som forhindrer at tanken blir overbelasted av trykket i tanken.

En transportkanal holdes i alt vesentlig full og gjør det dermed mulig å opprettholde en jevn tilførsel eller doseringsrate. Transportkanalen kan i enkelte aspekter tilføres

borekaks i slike doser at transportkanalen er full, slik at borekaksen beveger seg langs transportkanalen som én lang slamplugg. Alternativt kan borekaksen danne en flerhet av plugger langs transportkanalen, atskilt av lommer av pneumatisk fluid. Dette styres gjennom den hastighet som borekaksen slippes eller skyves inn i transportkanalen ved, kjent som doseringsrate eller doseringsmengde. Doseringsraten dikteres blant annet av borekaksens konsistens, hvilket pneumatisk trykk som anvendes mot borekaksen, og transportkanalens diameter, slik at man oppnår en på forhånd bestemt transportrate. I en foretrukket utførelse transporteres en mengde på tretti tonn borekaks pr. time fra lagringstanken, gjennom transportkanalen og videre til et mottaks-sted.

Borekaksen som lagres i lagringstanken, kan være tørr eller våt. Våt borekaks inneholder vann og/eller olje. Våt borekaks kan være frittstrømmende, ikke-frittstrømmende eller deigaktig. Borekaksen er ofte våt etter å ha vært igjennom behandling i et vibrasjonssikteapparat. Borekaksen kan tørkes ved hjelp av en virveltør-ke, som beskrevet i dette skrift, for å frembringe i alt vesentlig tørr borekaks som i enkelte aspekter kan være frittstrømmende, faste bestanddeler som følger de new-tonske flytlover.

Det er en fordel dersom bevegelsesinnretningen videre omfatter en drivinnretning som er koplet til bevegelseselementet for å bevege bevegelseselementet. Den andre åpning har fortrinnsvis en lengde, og bevegelseselementet omfatter et langstrakt element med en lengde som fortrinnsvis i alt vesentlig er lik eller større enn lengden av den andre åpning. Det er en fordel dersom det langstrakte element har en kant som er formet slik at den underletter bevegelse av borekaksmateriale til den andre åpning. Det langstrakte element har fortrinnsvis en forkant som er skråskåret for å gjøre det lettere for det langstrakte element å bevege seg under en haug av borekaks, og en bakkant som er utformet slik at den fanger opp borekaks for å bevege denne mot den andre åpning, altså står bakkanten fortrinnsvis i rett vinkel på det langstrakte ele-ments bevegelsesretning, den kan være trappeformet og/eller være konkav, har med fordel en skuffekant for å skuffe borekaks inn i åpningen, og er aller helst en skyveramme.

Den andre åpning har fortrinnsvis en bredde, og bevegelseselementet kan beveges frem og tilbake over bredden. Det er en fordel dersom bevegelseselementet omfatter en ramme med en styreaksel som er festet til et minst ett buet ytre omkretsparti. Be vegelseselementet omfatter fortrinnsvis en ramme med et ytre omkretsparti som i all hovedsak er øyeformet. Det kan alternativt brukes en tannstang med drev eller en roterende skive med en arm som er plassert på omkretsen av denne for å gjøre en dreiebevegelse om til en frem-og-tilbakegående bevegelse, på samme måte som en veivaksel i en bilmotor. Et slikt skyveelement kan brukes i mange forskjellig tanker, herunder, men ikke begrenset til en massestrømtrakt, en kjernestrømtrakt, en flat-bunnet trakt, en såkalt "chisel plane" type gjennomstrømningstank, eller en konisk tank.

Bevegelsesinnretningen omfatter fortrinnsvis eller omfatter fortrinnsvis også et vribor. Vriboret kan utgjøre en del av en skruetransportør, og kan være en hvilken som helst type skrue som beveger borekaks. Vriboret er fortrinnsvis plassert under den andre åpning. Vriboret er fortrinnsvis plassert i en renne. Rennen kan ha et deksel for å forhindre inntrengning av borekaks i rennen når innretningen er ute av bruk over lengre tid. Dekselet kan eventuelt beveges med bevegelseselementet. Dekselet kan være perforert eller uperforert. Kassen befinner seg fortrinnsvis ved borets utløpsende. Det er en fordel dersom innretningen videre omfatter en motor som roterer boret. Det er en fordel dersom innretningen videre omfatter fingre som kan være knivlignende, plassert i enden av boret, for å gjøre det lettere å løsne borekaksen fra boret og gjerne gjøre det lettere å bryte opp klumper av borekaks. Vriboret omfatter fortrinnsvis minst ett blad med konstant stigning. Boret kan med fordel eller som et alternativ omfatte minst ett blad med variabel stigning.

Det er en fordel dersom apparatet i henhold til det som er beskrevet over, videre omfatter et deksel som velges brukt for å dekke den andre åpning. Dekselet dekker fortrinnsvis den andre åpning pneumatisk. Det er en fordel dersom dekselet er laget av en sikt, slik at det er mulig for gass å strømme gjennom. Dekselet er fortrinnsvis koplet til bevegelsesinnretningen og beveger seg med denne.

Apparatet omfatter fortrinnsvis videre en midtre spindel og en flerhet av fingre eller buster som strekker seg ut fra denne. Spindelen kan fortrinnsvis beveges med en ventil som befinner seg i den første åpning, for på selektivt vis å slippe borekaks inn i tanken. Tanken har fortrinnsvis en i alt vesentlig plan innvendig bunn. Tankbunnen kan være plan og/eller hovedsakelig horisontal. Ved at man i enkelte utførelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse brukeren ikke-konisk trakt eller tank, kan man forhindre og redusere brodannelser sammenlignet med den brodannelse som kan forekomme i enkelte koniske tanker. I ett aspekt er skyveelementet/-ene i alt vesentlig flatt/flate, slik at de kan skyves over en flat bunn. I enkelte aspekter er skyveelemen tet stivt. Den flate bunnen er fortrinnsvis sirkelformet og har en diameter på mellom 1,5 og 4 meter, og har i én bestemt utførelse en diameter på 2,7 meter. Den flate bunnen eller den nedre del av tanken kan være forsynt med en flerhet av små luftehuller som slipper trykkluft gjennom for å tilføre borekaksen luft, slik at det er lettere å transportere borekaksen gjennom den andre åpning eller ned i en renne dersom det eksisterer en slik.

Det er en fordel dersom tanken har minst én i alt vesentlig vertikal vegg. Tanken har fortrinnsvis en kuppelformet topp. Det er en fordel dersom tanken i alt vesentlig er sylindrisk med en i alt vesentlig sirkelformet bunn, hvor den andre åpning går gjennom den i alt vesentlig sirkelformede bunn.

Det er en fordel dersom det i den første åpning er anordnet en ventil som styrer inn-strømningen av borekaks. Ventilen kan være av den type som beskrives i GB-A-1 539 079 eller US-A-3 586 383.

Den første åpning har fortrinnsvis en tilbakeslagsventil som hindrer borekaks i å strømme ut gjennom den første åpning.

Det er en fordel dersom tanken har to sider som skrår mot hverandre. Tanken kan være av en hvilken som helst hensiktsmessig type; kileformet, flatestrøm (plane-flow), meiselformet (chiseL), pyramide, kvadratisk eller annen.

Tanken har fortrinnsvis et konisk traktparti. Det koniske traktparti har med fordel en konusvinkel og danner en nedre del av tanken, og konusvinkelen ligger under den kritiske verdi som er nødvendig for å oppnå en massestrøm av borekaksmateriale.

Det er en fordel dersom tanken har en kapasitet på mellom 0,15 kubikkmeter og én kubikkmeter, slik at apparatet fortrinnsvis ikke brukes til å oppbevare borekaks, men brukes til kontinuerlig transport av borekaks. Apparatet kan være så lite som 0,05 og 0,2 kubikkmeter.

Tanken har fortrinnsvis en kapasitet på minst tre kubikkmeter, slik den fortrinnsvis brukes til å oppbevare borekaks, enten på en plattform eller på en lekter, båt, lastebil, tog eller i et lagringsområde på land. Tanken er gjerne på mellom ti og 30 kubikkmeter, og aller helst på mellom 12 og 16 kubikkmeter.

Det er en fordel dersom apparatet videre omfatter en fuktighetsmåler som måler fuktighetsinnholdet i borekaksen. Apparatet omfatter fortrinnsvis videre en trakt, hvor fuktighetsmåleren er plassert i trakten. Det er en fordel dersom fuktighetsmåleren befinner seg i tanken. Apparatet omfatter fortrinnsvis videre en styringsenhet som samler inn data fra fuktighetsmåleren, og en anordning som avleder borekaksen som en reaksjon på dataene. Anordningen omfatter fortrinnsvis en avlederventil som avleder borekaksen. Det er en fordel dersom anordningen omfatter en skruetransportør, fortrinnsvis med en motor som driver skruetransportøren, og som etter valg kan rote-re transportøren med og mot urviseren for å reversere bo re ka kst ran sporten fra en første retning til en andre, motsatt retning.

Apparatet omfatter fortrinnsvis videre en lagringstank for oppbevaring av tørr borekaks. Det er en fordel dersom apparatet videre omfatter en lagringstank for oppbevaring av våt borekaks. Det er fordel dersom lagringstanken for oppbevaring av tørr borekaks er den innvendige bulktanken på en borerigg. Lagringstanken for oppbevaring av tørr borekaks er fortrinnsvis det innvendige lasterom i et skip eller en lekter. Lagringstanken for oppbevaring av tørr borekaks er fortrinnsvis ytterligere et apparat iføl-ge oppfinnelsen. Det er en fordel dersom lagringstanken i henhold til den foreliggende oppfinnelse mates ved bruk av en blåsetank. Alternativt kan det som et tillegg til eller i stedet for blåsetank(er) brukes en pumpe, for eksempel en fortrengningspumpe eller en sementpumpe (eller -pumper), til å bevege borekaksen, for eksempel fra vibrasjonssikteapparater eller en renne eller en virveltørker til lagringstankene. Gulvarealet og total tilgjengelig plass rundt vibrasjonssikteapparater er ofte begrenset, og lagringstankene eller containerne som skal romme borekaksen, plasseres derfor ofte forholdsvis langt fra sikteapparatene, gjerne flere titalls eller hundretalls meter.

Apparatet er fortrinnsvis rammemontert.

Det beskrives også en fremgangsmåte for å transportere borekaks, hvor fremgangsmåten omfatter de trinn hvor en transportør fylles med borekaks og det anvendes et overtrykk for å bevege borekaksen langs denne, kjennetegnet ved at det trinn hvor transportøren fylles, utføres ved hjelp av en mekanisk bevegelses- eller transportinnretning. Borekaksen kan være en frittstrømmende masse eller en ikke frittstrømmen-de masse, tørre klumper, tørre, frittstrømmende partikler, fuktige, en slurry eller i en annen form.

Transportøren er fortrinnsvis forsynt med et trykkgassinnløp, idet fremgangsmåten omfatter det trinn hvor det tilføres trykkgass gjennom trykkgassinnløpet for å gjøre det lettere å bevege borekaksen gjennom transportøren. Det er en fordel dersom den mekaniske transportinnretning omfatter et vribor, hvor boret roteres for å fylle transportøren med borekaks. Boret befinner seg fortrinnsvis i en trykktank, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor trykktanken fylles med borekaks, hvorpå boret roteres for å fylle transportøren med borekaks fra trykktanken. Fortrinnsvis også et trinn hvor trykktanken settes under trykk for å hindre at borekaks går tilbake i trykktanken fra boret eller transportøren.

Det er en fordel dersom trykktanken har en innløpsåpning og en ventil som er plassert i innløpet, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor ventilen aktiveres for selektivt å slippe borekaks inn i trykktanken.

Trykktanken har fortrinnsvis en innløpsåpning og en tilbakeslagsventil plassert i innlø-pet, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor borekaksen slippes inn i trykktanken, idet gass undertrykk og borekaks hindres i å strømme ut gjennom tilba-keslagsventilen.

Fremgangsmåten gjennomføres fortrinnsvis på et skip eller på en boreplattform off-shore.

Det er en fordel dersom alle borekaksbevegelsesinnretninger står i styrende forbindelse med et styreapparat, idet fremgangsmåten innbefatter det å styre borekaksbeve-gelsesinnretningen ved hjelp av styreapparatet.

Det beskrives også en fremgangsmåte for å oppbevare borekaks i en lagringstank og å la denne strømme ut derfra og inn i en trykksatt transportør, idet fremgangsmåten omfatter det trinn hvor borekaksen fylles på en lagringstank, og fremgangsmåten videre omfatter de trinn hvor en mekanisk bevegelsesinnretning aktiveres for å bevege borekaksen mot en åpning i lagringstanken for å underlette utstrømning av borekaks. Lagringstanken er fortrinnsvis satt under trykk, helst ved hjelp av en trykkgass.

Det er en fordel dersom lagringstanken har en i alt vesentlig flat bunn, hvor åpningen befinner seg i den i alt vesentlig flate bunn. Den mekaniske bevegelsesinnretning omfatter fortrinnsvis en kontaktarm, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor kontaktarmen beveges for å bevege i det minste noe av borekaksen mot åpningen. Kontaktarmen utgjør fortrinnsvis en del av en ramme, idet fremgangsmåten omfatter det trinn hvor rammen beveges for å bevege i det minste noe av borekaksen mot åpningen. Kontaktarmen omfatter fortrinnsvis fingre eller buster/stive hår som beveger i det minste noe av borekaksen mot åpningen. Det er en fordel dersom den mekaniske bevegelsesinnretning videre omfatter et stempel og sylinder, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor stempelet og sylinderen aktiveres for å bevege kontaktarmen. Stempelet og sylinderen kan aktiveres ved hjelp av en hydraulikktilførsel eller trykklufttilførsel.

Tidligere kjente fremgangsmåter gjør bruk av en borekakstørke som sammen med et trykkluftsystem for transport av borekaks reduserer avfallsmengder og væskeinnhold og gjør at man trenger mindre lagringsvolum. Transport- og avhendingskostnadene blir også mindre. Som følge av at tørket borekaks tenderer mot å være en ledende fase (lead phase) når det brukes et overtrykkluftsystem for transport, er det i enkelte aspekter viktig å reagere raskest mulig på enhver forandring i produksjonen fra tør-ken. Det er kjent at det er vanskelig å transportere et produkt når det ikke har en jevn konsistens. Det å ha en lagringstank med en blanding av tørket borekaks og våt borekaks kan gjøre det nødvendig å ha et transportsystem som veksler mellom for-skjellige strømningsformer, mellom sammenhengende og ikke-sammenhengende strømning. Strømningsregimet for borekaks i et rør passer ikke for slike vekslinger, ettersom våt borekaks tenderer mot tungfase med enten skjærstrømning eller plugg-strømning/stempelstrømning, hvorved borekakspluggene oppfører seg som et pulse-rende lag som forflytter seg jevnt/ujevnt, og som kan fylle hele rørets tverrsnitt; og tørket borekaks tenderer mot suspensjonsstrømning. Overføringshastigheten må reduseres betraktelig dersom denne "blanding" av strømningsformer blir nødvendig. Det er ikke ønskelig å redusere overføringshastigheten når et fartøy befinner seg side om side med en plattform og tar ombord en last. For å få størst mulig overføringshastig-het er det en fordel dersom man opprettholder en jevn borekakskonsistens i lagringstanken.

Strømmen av borekaks ut av en tørke med en sikt kan forandres radikalt dersom sikten stoppes til og dermed ikke slipper væske gjennom, noe som fører til en våt ut-strøm. Det er kjent at dette til tider kan skje når en forandring i formasjonen det bo-res gjennom fører til en forandring i størrelsen på partiklene som produseres ved borkronen.

I enkelte systemer i henhold til den foreliggende oppfinnelse brukes det en fuktighetsmåler for kontinuerlig overvåkning av tørkestrømmen. Fuktighetsmåleren kan ba-sere seg på prinsippet om nær infrarød stråling (NIR), hvor det er kjent at flere mole-kylforbindelser absorberer infrarødt lys ved spesifikke bølgelengder. Vanlige forbindelser er O-H i vann, C-H i organiske forbindelser og oljer, og N-H i proteiner. Lysabsorpsjonsnivået ved disse spesifikke bølgelengder er proporsjonalt med mengden av bestanddelen i prøvematerialet. Infrarøde filtre i instrumentfølerne genererer en serie lysimpulser, og én av disse impulser velges slik at den er ved den spesifikke absorpsjonsbølgelengde for den bestanddel som skal måles, mens de andre impulser velges slik at de bestemmer materialets refleksjonsegenskaper. Lysimpulsene belyser den målte prøve, idet det reflekterte lys samles og fokuseres på en detektor, og elekt- riske signaler fra detektoren omarbeides til et forholdstall for å gi en verdi som er proporsjonal med konsentrasjonen av bestanddelen - dette kan være i prosent eller andre tekniske enheter, og dermed kan innholdet av vann og oljebasert slam overvåkes. Denne teknologien er veldefinert og gir stor nøyaktighet og rask respons, slik at man lettere kan ha online måling og styring av tørkeprosessen.

Alternative fremgangsmåter i henhold til den foreliggende oppfinnelse når det gjelder å få frem en "fuktighetsverdi", innbefatter det å sende produktet gjennom et åpent gitter og måle det resulterende trykkfall. En økning i trykkfall tyder på at produktet blir hengende fast i gitteret, sannsynligvis på grunn av at "fuktighetsverdien" er blitt høyere. Instrumenter basert på dielektrisitetskonstant eller vibrasjonsfølsomme instrumenter kan også brukes til å følge med på forandringer i konsistens.

Bruk av informasjon kan redusere "sammenblandingen" av borekaks i lagringstanken til et minimum. I ett aspekt brukes en egen lagringstank dersom en ønskeverdi for "fuktighet" overstiges. I ett slikt system fylles en rekke lagringstanker med borekaks som haren tilfredsstillende konsistens og oljeinnhold; dersom ønskeverdien for fuktighet overstiges, avledes strømmen til en "våt" lagringstank, og en alarm utløses for at operatøren skal kunne løse situasjonen. I et annet system i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil en skruetransportør som brukes for å mate transportsystemet etter tørken, umiddelbart kunne reverseres for å mate til en egen "våt" tank. I et annet system i henhold til den foreliggende oppfinnelse brukes det to tørker som er utstyrt med sikter med forskjellig maskevidde. Dersom én tørke stoppes til eller svikter og fører til at det strømmer ut "våt" borekaks, kan borekaksen omdirigeres ved å aktivere en hensiktsmessig ventil under matetransportøren til tørken, slik at den alternative tørke tas i bruk. I et annet system i henhold til den foreliggende oppfinnelse reduseres totalhøyden gjennom bruk av skruetransportører.

Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å behandle borekaks, idet fremgangsmåten omfatter det å hente borekaks fra minst én av et vibrasjonssikteapparat, en hydrosyklon, en sentrifuge eller borekakstørke; å måle fuktighetsinnholdet i borekaksen for å få en fuktighetsverdi; å sammenligne fuktighetsverdien med en på forhånd bestemt terskelverdi; og transportere borekaksen langs en vei for tørr borekaks dersom fuktighetsverdien ligger under den på forhånd bestemte terskelverdi, eller transportere borekaksen langs en vei for våt borekaks dersom fuktighetsverdien er høyere enn terskelverdien.

Veien for tørr borekaks omfatter fortrinnsvis en mateinnretning og en trykkluftdrevet transportør, idet fremgangsmåten videre omfatter de trinn hvor borekaks mates inn i mateinnretningen, som mater borekaks inn i trykklufttransportøren. Det er en fordel dersom trykklufttransportøren er en overtrykkstransportør. Overtrykket benyttes til å skyve borekaksen gjennom transportøren. Altså bør trykket bak borekaksen helst være høyere enn trykket foran borekaksen, slik at borekaksen beveges gjennom transportøren. Transportøren kan bestå av et stivt rør eller en fleksibel slange. Trykk-lufttransportøren fører fortrinnsvis til en lagringstank, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor borekaksen transporteres gjennom trykklufttransportøren til lagringstanken. Lagringstanken er fortrinnsvis av den type som beskrives og kreves i dette skrift. Det er en fordel dersom trykklufttransportøren fører til en bulktank på en olje- eller gassplattform, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor borekaksen transporteres gjennom trykklufttransportøren til bulktankene. Trykklufttransportø-ren fører fortrinnsvis til et lasterom på et skip, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor borekaksen transporteres gjennom trykklufttransportøren til lasterommet. Lasterommet kan være trykktett og ha en egen overtrykkstransportørinnretning som kan fjerne borekaks fra lasterommet, eller det er ikke trykktett, og det benyttes en frittstående blåsetan kinn retn ing ifølge oppfinnelsen, som beskrevet i dette skrift, eller en vakuuminnretning som den som produseres og selges av The Fuller Company (nå kalt FL Smidth), som suger borekaksen ut av lasterommet og overfører den til andre transportmidler i havnen, for eksempel beholdere eller lagringstanker på tog, lektere eller lastebiler. Det trinn hvor man måler fuktighetsinnholdet i borekaksen, utføres fortrinnsvis ved hjelp av en fuktighetsmåler som er plassert i mateinnretningen. Det er en fordel dersom mateinnretningen omfatter en trakt og en trykktank, idet det trinn hvor man måler fuktighetsinnholdet i borekaksen, utføres med en fuktighetsmåler som er plassert i trakten.

Veien for våt borekaks omfatter fortrinnsvis en mateinnretning og en trykkluftdrevet transportør, idet fremgangsmåten videre omfatter de trinn hvor borekaks mates inn i mateinnretningen, som mater borekaks inn i trykklufttransportøren. Det er en fordel dersom trykklufttransportøren er en overtrykkstransportør. Overtrykket benyttes til å skyve borekaksen gjennom transportøren. Altså bør trykket bak borekaksen helst være høyere enn trykket foran borekaksen, slik at borekaksen beveges gjennom transportøren. Transportøren kan bestå av et stivt rør eller en fleksibel slange. Trykk-lufttransportøren fører fortrinnsvis til en lagringstank, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor borekaksen transporteres gjennom trykklufttransportøren til lagringstanken. Lagringstanken er fortrinnsvis av den type som beskrives og kreves i dette skrift. Det er en fordel dersom trykklufttransportøren fører til en borekakstørke for videre tørking, for eksempel en virveltørke eller en tørke av den type som beskrives i GB-A-2 297 702. Den tørrere borekaks sendes i fremgangsmåten deretter for trinnsvis tilbake for å få målt fuktigheten. Det er en fordel dersom det, i de tilfeller hvor det brukes en sikt i bo re kaks tø r ken, brukes en annen maskevidde enn de som brukes i det apparat borekaksen kommer fra, dvs. vibrasjonssikteapparat, hydrosyklon, sentrifuge eller borekakstørke, i tilfelle det høye fuktighetsinnhold i borekaksen er forårsaket av grensekorntilstopping. Det trinn hvor man måler fuktighetsinnholdet i borekaksen, utføres fortrinnsvis ved hjelp av en fuktighetsmåler som er plassert i mateinnretningen. Det er en fordel dersom mateinnretningen omfatter en trakt og en trykktank, idet det trinn hvor man måler fuktighetsinnholdet i borekaksen, utføres med en fuktighetsmåler som er plassert i trakten.

Det er en fordel dersom borekaksen fra den minst ene av et vibrasjonssikteapparat, en hydrosyklon, en sentrifuge eller en borekakstørke mates inn i en mateinnretning, hvorpå fuktighetsinnholdet i borekaksen måles ved hjelp av en i denne plassert fuktighetsmåler for å få en fuktighetsverdi, mateinnretningen mater borekaksen inn i en trykklufttransportør, transportøren inneholderen avlederventil, idet fremgangsmåten omfatter videre de trinn hvor borekaksen via avlederventilen ledes til en vei for tørr borekaks dersom fuktighetsverdien ligger under den på forhånd bestemte terskelverdi, eller borekaksen ledes til en vei for våt borekaks dersom fuktighetsverdien er høyere enn terskelverdien.

Under den minst ene av et vibrasjonssikteapparat, en hydrosyklon, en sentrifuge eller en borekakstørke er det fortrinnsvis plassert en skruetransportør som mottar borekaksen, idet skruetransportøren omfatter en drivanordning som er slik at skruetranspor-tøren kan reverseres for å føre borekaksen i én retning til veien for tørr borekaks og i en andre retning til veien for våt borekaks.

Det er en fordel dersom den på forhånd bestemte terskelverdi er et fuktighetsinnhold på én prosent, tre prosent eller fem prosent. Fuktighetsinnholdet inkluderer vanninn-hold og oljeinnhold. Forholdet mellom olje og vann på borekaks varierer sterkt, men ligger ofte i området halvparten vann og halvparten olje.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et apparat for å utføre ovennevnte fremgangsmåte. Apparatet omfatter fortrinnsvis en fuktighetsmåler og en anordning som kan sende borekaksen langs en vei for tørr borekaks eller en vei for våt borekaks. Det er en fordel dersom apparatet videre omfatter en styringsenhet som henter inn data fra fuktighetsmåleren og sammenligner dataene med en på forhånd bestemt verdi og aktiverer anordningen ifølge dataene.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for å transportere borekaks, idet fremgangsmåten omfatter de trinn hvor en kanal fylles med borekaks, det anvendes et overtrykk mot borekaksen for å skyve borekaksen gjennom kanalen, kjennetegnet ved at overtrykket kommer gjennom innløp som er anbrakt med mellomrom langs kanalen, slik at borekaksens bevegelse gjennom denne underlettes.

Lufttrykket i kanalen måles fortrinnsvis med mellomrom langs kanalen, trykkmålingene rapporteres til en styringsenhet, og styringsenheten styrer anvendelsen av luft-trykk gjennom nevnte med mellomrom anbrakte innløp langs kanalen. Det er en fordel dersom styringsenheten slår hvert av de med mellomrom anbrakte innløp av eller på som en reaksjon på trykkmålingene. Fortrinnsvis er trykket inn gjennom hvert påføl-gende innløp lavere enn i det foregående innløp. Det er en fordel dersom det går rør til de med mellomrom anbrakte innløp langs kanalen, hvor rørene omfatter tilbakeslags-ventiler som hindrer borekaks i å trenge inn i innløpene.

Trykket til hvert av de med mellomrom anbrakte innløp er fortrinnsvis variabelt, idet trykket til disse varieres i henhold til det pneumatiske trykk i kanalen, målt med jevne mellomrom.

Det er en fordel dersom trykket til hvert av de med mellomrom anbrakte innløp er fast. For eksempel kan trykket være 4 bar ved det første innløp, 3,5 bar ved det andre innløp, 3 bar ved det tredje innløp, 2,5 bar ved det fjerde innløp, 2 bar ved det femte innløp og 1,5 bar ved det sjette innløp. Innløpene kan være anbrakt med faste mellomrom langs kanalen, for eksempel hver 25. meter. Avstanden kan reduseres til for eksempel hver tiende meter der hvor det forekommer en bøy i kanalen. Innløpet kan plasseres i kanalens vinkelstykke.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en mateinnretning for å fylle borekaks i en overtrykk-skanal, omfattende en trykktank, et innløp, en ventil som på selektivt vis slipper borekaks inn i trykktanken, og et utløp som fører til en kanal, hvor utløpet omfatter en rørbøy under trykktanken, kjennetegnet ved at rørbøyen har et innløp for trykkluft hvor det tilføres et overtrykk som skyver borekaksen gjennom denne. Innløpet er fortrinnsvis ført i en horisontal retning, helst på linje med kanalen. Det er fortrinnsvis plassert ytterligere en ventil mellom trykktanken og utløpet. Det er en fordel dersom utløpet løper sammen gjennom rørbøyen, for eksempel at et utløp med et sirkelformet tverrsnitt løper sammen fra en diameter på 150 mm til en diameter på 125 mm.

For å gi en bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse vil det nå gjennom eksempel henvises til de medfølgende tegninger, hvor:

Fig. IA viser en lagringstank i henhold til den foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra og langs linje I-l på figur IB; Fig. IB er et tverrsnitt av lagringstanken på figur IA, sett fra siden; Fig. 1C viser en annen utførelse av en lagringstank i henhold til den foreliggende oppfinnelse, sett fra samme vinkel som figur IA; Fig. ID er plantegning ovenfra av en alternativ del for lagringstanken som vises på figur IA; Fig. 2 er en prinsippskisse som viser apparatet ifølge oppfinnelsen i drift; Fig. 3 er et skjematisk tverrsnitt som viser en tidligere kjent matetank som brukes i apparatet som vises på figur 2; Fig. 3A er et tverrsnitt av en matetank i henhold til den foreliggende oppfinnelse sett fra siden, hvilken tank kan brukes i stedet for matetanken som vises brukt i apparatet på figur 2; Fig. 3B er et enderiss og fig. 3C er et sideriss av matetanken som vises på figur 3 A; Fig. 4 er et skjematisk sideriss av en matetank i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 5A er et tverrsnitt, gjort langs linje VA-VA, av en rammedel som vises på figur IA; Fig. 5B til 5D er alternative former for tverrsnittet av rammedelen for lagringstanken på figur IA; Fig. 6 er en prinsippskisse av et lagringstankarrangement i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 7A og 7B er snittperspektiver av ytterligere en utførelse av en lagringstank i henhold til den foreliggende oppfinnelse sett ovenfra, hvor det vises trinn i bruken av denne; Fig. 7C er et snittperspektiv av ytterligere en utførelse av en lagringstank i henhold til den foreliggende oppfinnelse sett ovenfra; Fig. 7D er et tverrsnitt av lagringstanken på figur 7C sett fra siden, uten borekaks i; Fig. 7E er et tverrsnitt av lagringstanken på figur 7A sett fra siden, med borekaks i; Fig. 8A er et skjematisk sideriss av et apparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 8B viser en del av apparatet på figur 8A sett ovenfra; Fig. 9A er en prinsippskisse av en mateinnretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 9B er et enderiss av en del av mateinnretningen på figur 9A;

Fig. 9C er et sideriss av en del av mateinnretningen på figur 9A; og

Fig. 10 til 15 er prinsippskisser som viser apparater i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Idet det henvises til figurer IA og IB, har en lagringstank 1 i henhold til den foreliggende oppfinnelse en i alt vesentlig sylindrisk trykktank 2 med et sirkelformet tverrsnitt, en i alt vesentlig sirkelformet, flat bunn 3 og en kuppelformet topp 4. Den flate bunn 3 og den kuppelformede topp kan være utformet i ett stykke med eller sveiset til trykktankens 2 vegg.

Trykktanken 2 kan være utført i stål av den type som defineres av British Standard 1501 224-49B, og kan være konstruert for å tåle et driftstrykk på mellom én og 20 bar, og i ett bestemt aspekt syv bar. Den kuppelformede topp 4 har eventuelt et inn-løp 5 med en dertil festet tilførselsledning 6, som i ett bestemt aspekt har en diameter på 52 mm (to tommer), for å tilføre trykkgass som for eksempel luft og/eller nitrogen og/eller en annen inertgass, som anvendes mot toppen av borekaksen DC i tanken. Den kuppelformede topp 4 er også forsynt med et borekaksinnløp 7 som er forsynt med en ventil 8, for eksempel en sluseventil eller en fulløps (full bore) kuleventil, som kan være manuell eller fjernstyrt, for eksempel ved hjelp av en trinnmotor. Alternativt kan borekaksen føres inn gjennom innløpet 7 ved hjelp av et hvilket som helst kjent system, for eksempel, men ikke begrenset til, et transportørsystem.

Borekaksinnløpet 7 har i ett bestemt aspekt en innvendig diameter på 125 mm (fem tommer). Den flate bunnen 3 har en åpning 9. Åpningen 9 kan ha en hvilken som helst hensiktsmessig form, sett ovenfra, og er, som vist, som regel rektangulær. Et rør 10 har en åpning som passer sammen med og er festet rundt omkretsen av åpningen 9 i den flate bunn 3, slik at det dannes en trykktett lukking. Røret 10 kan være sveiset til eller på annen måte utformet med den flate bunn 3. Røret 10 rommer eventuelt et vribor, som i ett aspekt er en skruetransportør 11 som er dreibart montert i røret 10 og drives ved hjelp av en hydraulisk motor 12 med variabelt turtall.

Motoren 12 kan alternativt være elektrisk, bensindrevet, pneumatisk eller drives på annen måte. Skruetransportøren 11 haren aksel 13 og et spiral- eller skrueformet

blad 14. Det skrueformede blad 14 har i ett aspekt en diameter på mellom 150 mm og 600 mm (seks og 24 tommer), og i ett bestemt aspekt har det en diameter på mellom 350 mm og 400 mm (14 og 16 tommer). Akselen 13 har en første ende som er koplet til den hydrauliske motor 12 med variabelt turtall, og en andre ende som er dreibart anordnet i et lager 15 i en endevegg 16 i røret 10. Røret 10 strekker seg forbi ytterkanten av den flate bunn 3. Det skrueformede blad 14 løper i hovedsak over hele den flate bunns 3 diameter og strekker seg inn i en del av røret 10 som strekker seg forbi ytterkanten av den flate bunn 3, hvorpå bladet ender. I enkelte aspekter hvor det ikke finnes noen borinnretning eller noen transportør 11, brukes overtrykksgass i tanken til å føre materialet i tanken til utløpsåpningen.

Fire, seks eller flere radialt utstikkende fingre 17 (to vist) som strekker seg ut fra akselen 13 (eller kan være forbundet med innsiden av røret 10), er anbrakt med avstand til enden av det skrueformede blad 14. Den del av røret 10 som stikker ut forbi ytterkanten av den flate bunn 3, har en utløpskasse 18 med et nedre kammer 18a, hvor det er anordnet et trykkgassinnløp 19 under enden av det skrueformede blad 14. Ut-løpskassen 18 smalner av fra en øverste del som har en bredde som i alt vesentlig er lik rørets 10 diameter, til en mindre bredde som i alt vesentlig er lik diameteren av et utløp 20. Lufttilførselsi nn løpet 19 leder inn i det nedre kammer 18a i utløpskassen 18 og ligger på linje med et borekaksutløp 20. Borekaksutløpet 20 har i ett bestemt aspekt en innvendig diameter på 125 mm (fem tommer) og er festet til en bore-ka kst rans portør (ikke vist) med samme eller lignende innvendig diameter, hvor dette kan være en fleksibel slange eller et stivt rør.

Inni trykktanken 2 er det på den flate bunn 3 anbrakt en skyveramme 21 omkring åpning 9. Skyverammen 21 kan ha en hvilken som helst ønsket form, sett ovenfra, som bidrar til å bevege borekaks mot åpningen 9. I ett vist aspekt har rammen 21 to symmetriske, buede deler 22 og 23 som lager en øyeform som er anordnet på fire armer 24 som er forbundet med en midtre del 25. Krumningen i de to symmetriske, buede deler er litt mindre enn krumningen langs ytterkanten av den flate bunn 3. Utvendige kanter 27 av de to symmetriske, buede deler 22 og 23 og av de fire armer 24 er i ett aspekt skråskåret, mens innvendige kanter 28 (se figur 5A) som vender mot åpningen 9, befinner seg i rett vinkel på den flate bunns 3 plan. De buede deler 22, 23 har en flat underside 29. Skråskjæringsvinkelen er i enkelte aspekter mellom 45 og 20 grader i forhold til den flate underside 29. Dette kan tydelig sees på figur 5A. Det ligger innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse at en ramme eller en del er av en slik størrelse og er konfigurert slik at den kan bevege seg over åpningen 9 med en hvilken som helst form, for eksempel, men ikke begrenset til en del 102 som vist på figur 1C, eller en hovedsakelig sirkelformet ramme, som vist ved ramme 21a på figur ID. Åpningen 9 kan ha en hvilken som helst ønsket form med en hvilken som helst ønsket bredde og lengde; og kan, som vist, ha omtrent samme bredde som borinnretningen som er plassert under åpningen (eller borinnretningen kan være litt bredere enn åpningen).

En hydraulisk betjent stempel-og-sylindersammenstilling 26 er i én ende forbundet med veggen eller den flate bunn 3 i trykktanken 2, og i sin andre ende med skyverammen 21, for å få skyverammen 21 til å bevege seg frem og tilbake over den flate bunn 3 innenfor trykktankens 2 grenser, som vist ved hjelp av pilen. Alternativt kan noe av rammens bevegelsesinnretning være plassert utenfor tanken.

De buede deler 22 og 23 kan ha ulike profiler for at de skal kunne gli under borekaksen DC når de beveger seg vekk fra åpningen 9, og fungere som en rake eller en skuffe som skuffer, graver eller beveger borekaksen inn i utløpsåpningen 9. I ett aspekt holdes rommet rundt transportøren 11 i røret 10 i alt vesentlig fullt, slik at man kan opprettholde en jevn doseringsrate, avhengig av transportørens 11 omdreiningshastighet, under transporten av borekaks fra lagringstanken.

Figur 5A til 5D viser en eksempelvis, men ikke eneste mulige liste over alternativer for de buede deler 22, 23. Figur 5b viser en buet del 22 (del 23 er tilsvarende) med en skråskåret forside 31 og en konkav bakside 32. Figur 5C viser en buet del 22 (eller 23) med en skråskåret forside 32 og en avtrappet bakside 33 med en skulder 34. Figur 5D viser den buede del 22 (eller 23) med en avtrappet forside 35 og en noe vink-let bakside 36, slik at det ved bruk dannes en spiss vinkel mellom den vinklede bakside 36 og den flate bunn 3.

Lagringstanken 1 er i ett aspekt festet til en ikke vist skliramme (skid) for å gjøre det enklere å transportere lagringstanken 1 på lastebiler, forsyningsskip, jernbanevogner, og på plattformer på land og til havs. Sklirammen kan også omfatte en ramme som omgir lagringstanken 1, og som kan være av en standard ISO-størrelse for å gjøre den enklere å transportere på skip, tog og lastebiler som er utstyrt med fester med ISO-avstander. Lagringstankens 1 høyde montert på sklirammen er i ett aspekt 3,26 meter, lengden av sklirammen er 3,95 meter og bredden er 2,9 meter. Det bør be-merkes at tankens høyde er meget liten sammenlignet med det innvendige volum.

På trykktanken 2 er det plassert en trykkavlastningsventil 8a som er satt til mellom 10% og 20% over normalt driftstrykk, som fortrinnsvis er syv bar. Det kan eventuelt også være en uttakbar og/eller bevegelig luke 8b i trykktankens 2 vegg som gir ad-gang for inspeksjon, ettersyn og vedlikehold.

Figur 1C viser en lagringstank tilsvarende lagringstank 1, bortsett fra at denne i stedet foren skyveramme 21 haren rakeinnretning 100 og tilhørende bevegelsesinnretning. Like henvisningstall angir like deler. Ra kei nn retn i ngen 100 (eller skyverammen 21 etc.) kan brukes med en hvilken som helst tank eller beholder som beskrives i dette skrift. Rakeinnretningen 100 har en del 102 på et skaft 104 som beveges frem og tilbake over åpningen 9 ved hjelp av bevegelsesinnretning 110. Et drivverk 112 (for eksempel en hvilken som helst hensiktsmessig motor, eller frem- og tilbakegående me-kanisme som for eksempel, men ikke begrenset til, en stempel-/sylindersammenstilling som den på figur IA) beveger skaftet 104 frem og tilbake for å bevege delen 102 over åpningen 9, slik at borekaksen lettere beveger seg ned i åpningen 9. Eventuelt kan en vibrasjonsmekanisme 114 utenfor tanken 2 vibrere skaftet 104 for å vibrere delen 102 og/eller fremkalle vibrasjoner i borekaksen gjennom tanken 2. Det kan eventuelt være anordnet en vibrasjonsmekanisme 106 på skaftet 104 inne i tanken 2 for å vibrere skaftet 104 og delen 102, slik at borekaksen lettere beveger seg. Eventuelt kan en vibrasjonsmekanisme 108 på delen 102 fremme bevegelse i borekaksen.

Idet det henvises til figur 2, kommer det våt borekaks fra en rekke vibrasjonssikteapparater 50 på en boreplattform.

Den siktede, våte borekaks faller fra siktene i vibrasjonssikteapparatene 50 og ned i en renne 48. Den våte borekaks beveges langsetter rennen 48 ved bruk av en skrue-transportør eller et transportbånd, eller faller rett ned i en trakt. Våt borekaks føres eventuelt inn i en tørke (ikke vist), som for eksempel en virveltørke eller en tørke av den type som beskrives i GB-A-2 297 702, for å fjerne en vesentlig mengde fuktighet. Dette beskrives nærmere i korresponderende PCT-publikasjon nr. WO2004/083597 (PCT-søknad nr. PCT/GB2004/000762) og i korresponderende amerikansk søknad med løpenummer US 10/764 825, innlevert av nærværende søker. Under enkelte for hold reduseres fuktighetsinn holdets i borekaksen til mellom én og fem vektprosent, og under andre forhold ned til én vektprosent. "Våt" borekaks har typisk et oljeinnhold på fem prosent eller mer, og "tørr" borekaks har et oljeinnhold på mindre enn fem prosent.

Den våte eller tørre borekaksen faller rett ned i en trakt 51 i en blåsetank 52, vist nærmere på figur 3. Blåsetanken 52 kan være av den type som beskrives i GB-A-

1 564 311, hvis beskrivelse innlemmes fullt ut i dette skrift for alle formål. En ventil 53, som kan være av den type som beskrives i GB-A-1 539 079, er anbrakt mellom trakten 51 og en liten trykktank 54 som i ett aspekt har en kapasitet på ca. 0,3 kubikkmeter, skjønt kapasiteten i andre aspekter ligger på mellom 0,1 og én kubikkmeter; eller større eller mindre. Størrelsen på den lille trykktank er i enkelte utførelser avhengig av hvor mye plass som er tilgjengelig nær vibrasjonssikteapparatene, og/eller antallet sykluser som er nødvendige for å få overført materialet ved for eksempel en rate på 30 tonn pr. time. Den lille trykktank 54 har et parti 55 med form av en avkortet kjegle. Et luftinnløp 56 er anordnet i en øvre del av en vegg i trykktanken 54, og et sylindrisk parti 57 med sirkelformet tverrsnitt er anordnet mellom ventilen 53 og veggen i partiet 55, hvilket etterlater en liten ringspalte 58 hvor trykkluft kan strømme fra luftinnløpet 56 og inn i partiet 55 med form av en avkortet kjegle. Dette aspekt beskrives også i US-A-3 586 383, i William Trythalls navn. Det er anordnet ytterligere en ventil 59 (som er valgfri) ved utløpsenden av partiet 55, mellom den lille trykktank og en tilførselsledning 60. Den ytterligere ventil 59 kan være av samme type som ventil 53. Tilførselsledningen 60 kan være en fleksibel slange eller et stivt rør, og har i ett aspekt en innvendig diameter på 125 mm (fem tommer). I én utførel-se kan den ytterligere ventil 59 utelates. I ett aspekt går ventilen 53 og den ytterligere ventil 59 i sykluser som i all vesentlighet er faseforskjøvet, slik at ventilen 53 er åpen for at den lille trykktank 54 skal kunne fylles med borekaks som beveger seg ved naturlig fall fra trakten 51, mens ventilen 59 er stengt for å hindre at borekaks strømmer inn i tilførselsledningen 60. Ventilen 53 stenges, slik at en ladning borekaks er fanget i den lille trykktank 54. Den ytterligere ventil 59 åpnes. I ett aspekt strømmer luft ved et trykk på mellom én og åtte bar inn i den lille trykktank gjennom spalte 58 og setter toppen av borekaksladningen under et overtrykk, slik at en ladning borekaks kan skyves ut i tilførselsledning 60. Den ytterligere ventil 59 kan åpnes med en liten forsinkelse, slik at trykket kan bygge seg opp i den lille trykktank 54 før ventilen åpnes. Partiet 55 med form av en avkortet kjegle kan stå på skrå for å bevirke en massestrøm, hvilket er velkjent innenfor tidligere kjent teknikk, for eksempel som beskrevet i publikasjon US-A-3 604 758. Alter nativt kan den innvendige vegg i delen som har form av en avkortet kjegle, være kledd med et friksjonsreduserende materiale, som for eksempel plast, glassfiber, PTFE eller en maling eller lakk. Partiet 55 kan alternativt være utformet som meisel, pyramide, kile, overgang eller med kvadratisk åpning. Så å si hele ladningen strømmer ut i tilførselsledningen, og deretter gjentas syklusen. Det kan forekomme mange sykluser pr. minutt. Tilførselsledningen 60 fører til innløpet 7 til lagringstanken 1, som er plassert på offshoreplattformen 49 eller nær riggen dersom det dreier seg om en landbasert rigg, for eksempel innenfor 100-300 meter, skjønt den kan plasseres opp til mange kilometer (for eksempel tre eller flere) unna.

Ved bruk luftes lagringstanken 1 ut til atmosfæren, enten ved bruk av en ventil eller ved å kople lufttilførselsledningen 6 fra luftinnløpet 5. Borekaksladninger strømmer inn i lagringstanken 1 gjennom tilførselsledningen 60 fra blåsetanken 52, og fyller gradvis lagringstanken 1. Lagringstanken 1 kan i ett aspekt ta opp til 12 kubikkmeter borekaks, men kan i andre aspekter være av en slik størrelse av den kan ta mellom fem og 20 kubikkmeter. Når lagringstanken 1 er full eller nesten full, åpnes en ventil (ikke vist) i tilførselsledningen for å avlede borekaksladningene til en annen lagringstank 61. Alternativt kan tilførselsledningen koples fra borekaksinnløpet 7 og koples til bore-kaksinnløpet på en annen lagringstank 61. Det kan være anordnet flere lagringstanker som danner en rekke 62 lagringstanker.

På et praktisk tidspunkt når forsyningsskipet eller kjøretøyet som skal transportere borekaksen, befinner seg i nærheten av raden av lagringstanker 62, for eksempel når et forsyningsskip 64 er fortøyd til eller mindre enn tre - fire hundre meter fra offshoreplattformen, koples én ende av en fleksibel slange 63 til én av lagringstankene 1, 61. Den andre ende av den fleksible slange 63 er koplet til minst én lagringstank 65 i en rad 66 av lagringstanker ombord på forsyningsskipet 64. Lagringstanken 65 er i ett aspekt av den type som beskrives under henvisning til figur IA til ID. Den fleksible slange 63 kan være utstyrt med flottørmansjetter (flotation collars) 67 for å hindre at den synker ned i sjøen.

Luft som leveres fra en ikke vist kompressor ved ca. syv bar, og i et annet aspekt fire bar, tilføres gjennom lufttilførselsslange 6, og inn gjennom luftinnløpet 5 til et rom over borekaksoverflaten i trykktanken 2. Den hydrauliske motor 12 med variabelt turtall aktiveres for å drive skruetransportøren 11. Luft ved for eksempel ca. syv bar eller litt mindre, tilføres gjennom et luftinnløp 19 i utløpskassen 18. Samme eller et litt lavere trykk i det nedre kammer 18a i utløpskassen 18, sammenlignet med trykket som utøves over borekaksen, forhindrer at borekaks skyves bakover av skruetransportøren 11 og tilbake i trykktanken 2. Den hydrauliske stempel-og-sylindersammenstilling 26 aktiveres slik at den skyver skyverammen 21 frem og tilbake for lettere å få borekaksen til å bevege seg inn i åpning 9. De skråskårne kanter på siden av skyverammens deler 22, 23, 24 sørger for at skyverammens deler ved bevegelse vekk fra åpningen 9 glir under borekaksen; og ved bevegelse mot åpningen 9 trekker flatene på motsatt side, som enten står i rett vinkel eller har en skuffeform, borekaksen mot åpningen 9. Borekaksen beveger seg gjennom åpningen 9 og inn i skruetransportøren 11, som transporterer borekaksen videre mot det nedre kammer 18a i utløpskassen 18. Mot enden av skruetransportøren kan det være anordnet et dobbeltspiralblad som gjør det lettere å bryte opp borekaksen. Det kan også være anordnet fingre 17 som lettere bryter opp borekaksen, som så faller ned i utløpskassen 18 og drives frem gjennom åpningen 20, inn i den fleksible slange 63, og inn i lagringstank 65 på forsyningsskipet 64.

Forsyningsskipet transporterer så de fylte lagringstanker 66 til land. Lagringstankene kan løftes av forsyningsskipet 64 og plasseres på jernbanevogner, lastebiler med planvogner eller rett i prosessanlegget. Alternativt kan borekaksen slippes ut på samme måte som den som ovenfor beskrives for overflytting av borekaks fra en offshoreplattform til forsyningsskipet 64.

Figur 4 viser en alternativ matetank 70, som kan brukes i stedet for blåsetanken 52 som er vist på figur 3A. Tanken 70 har et borekaksinnløp 71 som fører fra en trakt eller annen beholder (ikke vist) inn i en trykktank 72 gjennom en påfyllingsventil 73. Den nedre ende av trykktanken 72 er forsynt med et parti 74 med form av en avkortet kjegle, som fører til en utløpsåpning 75. Utløpsåpningen haren utløpsventil 76 som selektivt åpner og stenger åpningen 75. Utløpsventilen 76 og påfyllingsventilen 73 står i et fast forhold til hverandre via et stempel 77 som strekker seg fra utløpsventilen 76 gjennom påfyllingsventilen 73 og til en arbeidssylinder 78. Stempelet 77 kan aktiveres pneumatisk, hydraulisk eller ved bruk av en trinnmotor for å åpne og stenge påfyllingsventilen 73 og utløpsventilen 76, som er ordnet slik at de i all vesentlighet fungerer på en usynkronisert (faseforskjøvet) måte. Det er i toppen av den lille trykktank 72 anordnet et luftinnløp 81 hvor luft tilføres under trykk, for eksempel ca. syv bar, skjønt den kan tilføres ved et trykk på mellom én og ti bar. Det er anordnet luftehuller

79 i veggen på parti 74, slik at borekaks forhindres fra å klebe seg til veggen, og for å forhindre brodannelser i borekaksen rundt utløpsåpningen. Radialt fra stempelet 77 i den lille trykktank 72 strekker det seg fingre eller stive hår/børster 80 som beveges opp og ned sammen med ventilene for å børste vekk eventuell borekaks som sitter fast på veggen eller har dannet en bro om utløpsåpningen (med unntak av de stive

hår 80 er tanken 70 lik en tidligere kjent tank).

Ved bruk går påfyllingsventilen 73 og utløpsventilen 76 i sykluser som i all vesentlighet ikke er synkrone, slik at påfyllingsventilen 73 står åpen for at den lille trykktank 72 skal kunne fylles med borekaks som beveger seg ved naturlig fall fra trakten 51, mens utløpsventilen 75 er stengt for å hindre at borekaks går inn i tilførselsledningen 60. Påfyllingsventilen 73 stenges, slik at en borekaksladning er fanget i den lille trykktank 72. Utløpsventilen 76 åpnes ved aktivering av stempelet 77, hvilket stenger påfyllingsventilen 73. Luft ved et trykk på for eksempel mellom én og åtte bar strømmer inn i den lille trykktank 72 og utøver et overtrykk mot toppen av borekaksladningen for å skyve en ladning borekaks ut i tilførselsledningen 60. Med en forholdsvis liten trykktank kan ventilene gå gjennom flere sykluser i løpet av et minutt. Med en trykktank på 0,3 kubikkmeter vil ventilene gå gjennom én eller to sykluser pr. minutt eller annet hvert minutt. Tilførselsledningen 60 fører (som på figur 2) til innløpet 7 til lagringstanken 1, som er plassert på offshoreplattformen 49 eller i nærheten av riggen dersom et dreier seg om en landbasert rigg, for eksempel mindre enn 300 meter un-na, skjønt den kan være opp til tre-fire kilometer unna. Nødvendig utlufting besørges via en ventilasjonsledning 82.

Denne typen matetank 70 ble produsert av Klockner-Becroit og vises og beskrives på side 290-291 i læreboken "Pneumatic Conveying of Solids - a theoretical and practical approach", av Klinzing og Marcus, utgitt i 1997.

Figur 6 viser et system 150 som bringer forbedringer i systemer og apparater som beskrives i dette skrift, og også i systemer som beskrives i amerikansk patent 6 702 539, utstedt 9. mars 2004, britisk patentsøknad nr. 9913909, innlevert 16. juni 1999; amerikansk patentsøknad 10/018 124, innlevert som søknad PCT/GB00/02158 14. juni 2000, og europeisk patent EP 1 187 783 Bl, publisert 24. september 2003.

Borekaks strømmer gjennom et rør 157 og inn i beholdere 151. Hver beholder 151 har et nedre, konusformet parti 155 med en nedre åpning 158. Nærliggende hver åpning 158 befinner det seg en innretning 160 (som er lik en hvilken som helst innretning eller et hvilket som helst system som beskrives i dette skrift, og som underletter bevegelse av borekaks fra en tank eller en beholder, for eksempel, men ikke begrenset til den innretning som beskrives på figur IA til ID, for eksempel med en bevegelig ramme 21 og/eller et bevegelig element 102 og tilhørende bevegelsesmekanismer). Innretningene 160 beveger borekaks inn i et rør 159 (for eksempel som røret 19, amerikansk patent 6 702 539) hvorfra borekaksen kan føres inn i en hvilken som helst hensiktsmessig tank eller beholder for transport, som for eksempel lagringstanker 1

eller beholderne 31 som er vist i US-A-6 702 539. Beholderne 31 i nevnte US-A-

6 702 539 kan ha innretninger som innretning 160 for å underlette borekaksens bevegelse.

Man kan eventuelt føre trykkgass (for eksempel luft og/eller nitrogen eller en annen inertgass) inn i tankene 151 samtidig med eller etterat borekaks har strømmet inn i tankene 151 gjennom ledning 157. Trykkgass kan eventuelt føres inn i tankene 151 gjennom en ledning 161 og anvendes mot og/eller over borekaksen, som tidligere beskrevet og/eller omtalt for en hvilken som helst utførelse som beskrives i dette skrift. Eventuelt anvendes trykkgass mot innretningene 160 gjennom ledninger 162, som beskrevet ovenfor i systemet på figur IA. Det kan eventuelt anvendes trykkgass innvendig i ledning 159 med én eller flere innretninger 163 for å underlette strøm-ningen av borekaksmateriale gjennom ledningen 159. Hver av innretningene 160 kan eventuelt ha et bevegelseselement (foreksempel lik ramme 21 eller element 102) som gjør det lettere å bevege borekaks ut av tankene 151.

Figur 3A til 3C viser en mateinnretning 470 for tilførsel av borekaks (for eksempel fra vibrasjonssikteapparater eller tørker til lagringstanker), som har en trykktank 472 med en ikke-konisk nedre del 474 som har to skrånende sider 475. I enkelte aspekter har trykktanken en kapasitet på mellom 0,15 kubikkmeter og én kubikkmeter, og i ett bestemt aspekt 0,33 kubikkmeter. Borekaks strømmer inn i trykktanken 472 fra en overliggende innløpstrakt 476 gjennom en åpning 477. En innløpsventil 478 (for eksempel en kuppelventil (dome valve)) styrer på selektivt vis innstrømningen av borekaks i trykktanken 472, og leverer i ett aspekt en på forhånd bestemt ladning borekaks, i ett aspekt for eksempel 0,15 kubikkmeter til én kubikkmeter, og i ett bestemt aspekt 0,3 kubikkmeter.

Eventuelt kan et bevegelseselement 482 (for eksempel lik ovennevnte bevegelseselement 102 eller ramme 21) beveges ved hjelp av en bevegelsesinnretning 484 (vist skjematisk; for eksempel en hvilken som helst bevegelsesinnretning som beskrives i dette skrift) for å gjøre det lettere å bevege borekaks til og gjennom åpningen 479 og ut av tanken. Det kan eventuelt benyttes en vri bori nn retn ing 480 (for eksempel som en hvilken som helst vri bori nn retn ing som beskrives i dette skrift, og i ett aspekt lik transportøren 11, figur IA) med tanken 472.

Figur 7A, 7B og 7E viser en lagringstank 200 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvilken tank har en trykktank 202 (for eksempel lik lagringstanken 2, figur IA) med en kuppelformet topp 204, en i alt vesentlig sylindrisk vegg 206 og en bunn 208. Borekaks 220 mates inn i tanken 202 via et innløp 210 hvor strømmen styres ved hjelp av en ventil 212. Ventil 212 kan ganske enkelt være en tilbakeslagsventil av klafftypen, som slipper borekaks inn i trykktanken 202, men ikke slipper borekaks eller trykkluft ut av trykktanken 202. Eventuelt kan trykkgass føres inn gjennom et gassinnløp 214.

En ramme 230 (for eksempel tilsvarende rammen 21, figur IA) skyves over bunnen 208. Rammen 230 innbefatter et massivt stengeelement 232, men dette kan være perforert eller laget av et siktmateriale. Stengeelementet 232 vil på selektivt vis stenge en åpning 234 i bunnen 208, hvor denne åpning befinner seg over en skrue-transportør 236 (lik transportøren 11, figur IA) som er dreibart montert i et rør 240.

Som vist på figur 7A, vil stengeelementet 232 stanse, hemme eller redusere strøm-men til skruetransportøren 236 når bevegelsesinnretning 250 befinner seg i helt tilba-ketrukket stilling. Denne stengte stilling inntas når lagringstanken 200 inneholder borekaks som skal lagres, for å hindre at borekaks blir liggende i skruetransportørrøret

240. Dersom borekaks blir liggende for lenge i skruetransportøren 236, er det en risi-ko for at borekaksen kan sette seg og hemme eller hindre rotasjon av skruetransport-øren når tanken skal tømmes for borekaks. Denne stengte stilling inntas også når lagringstanken 200 er tom, for å hindre at borekaks faller ned i skruetransportøren 236 og blir presset sammen i skruetransportøren 236. Som vist på figur 7B, er rammen blitt flyttet ved hjelp av bevegelsesinnretning 250 (lik en hvilken som helst bevegelsesinnretning som beskrives i dette skrift), og åpningen 234 er ikke lenger stengt, og mottar materiale som strømmer ned fra tanken 202. Strømningen av borekaks fra tanken 202 til en borekaksutløpsende 242 av røret 240 underlettes ved hjelp av skruetransportør 236.

Som vist ved hjelp av piler 263 på figur 7E, kan transportøren 236 kjøres i revers for å sirkulere borekaks i tanken 202, slik at man får en jevnere borekaksmasse. Pilene 264 angir rotasjon av skruetransportøren 236 i den retning som gjør at borekaks beveger seg fra tanken 202.

Røret 240 kan eventuelt ha en skrå endeplate 247 som gjør at borekaksen lettere beveger seg mot transportøren 236, og for å underlette borekaksens bevegelse inn i og

inni tanken 202 når transportøren kjøres i revers. Røret 240 kan eventuelt ha en nær utløpsenden anbrakt skrå endeplate 248 som presser materiale ned i et utløpskammer 245 og ut av røret 240. Det kan eventuelt tilføres trykkgass i et innløp 243 for å akselerere borekaksens bevegelse fra utløpskammeret og ut av rørets 240 utløpsende 242.

Som vist på figur 7C og 7D, har en lagringstank 500 en trykktank 502 (for eksempel lik lagringstanken 2, figur IA) med en kuppelformet topp 504, en i alt vesentlig sylindrisk sidevegg 506 og en bunn 508, og omfatter videre en flerhet av luftedyser 561 gjennom en bunn 508, gjennom hvilke dyser det injiseres trykkgass i en tank 502 (i enkelte aspekter oppover og/eller nedover i transportøren 536). Trykkgasstilførselen til dysene 561 kan være den samme som til innløpet 514, eller det kan brukes en egen trykkgasstilførsel. Figur 7C og 7D viser ikke innløpene for luft og borekaks. Trykkfluidet gjennom dysene 561 kan være ved det samme eller et høyere trykk enn det trykk som brukes til å transportere borekaksen. Borekaksen tilføres luft ved å anvende et trykkfluid gjennom dyser 561. Dette er viktig når det lagres tørr borekaks i trykktanken 502. Den tørre borekaksen tilføres luft og beveges ut gjennom skrue-transportøren 536. Når borekaksen tilføres luft, oppfører den seg mer som en fluid, og dermed blir transporten av borekaksen mer forutsigbar. Det kan også gjøre det lettere å fjerne blokkeringer i transportøren, og kan også brukes til å spyle/rense skruetrans-portøren 536 på et hvilket som helst passende tidspunkt, for eksempel når lagringstanken 500 er tom. Lagringstanken 500 kan eventuelt innbefatte en flerhet av luftedyser 562 som rager inn i røret 540 og tilfører røret 540 trykkgass for å akselerere borekaksens bevegelse, for å hindre at borekaks komprimeres og det oppstår uhånd-terlige pluggdannelser. I ett bestemt aspekt er det en flerhet av luftedyser langs hele rørets 540 lengde. Når stengeelementet 532 befinner seg i stengt stilling, vil luft trenge seg forbi kantene av stengeelementet 532 (og, dersom det er perforert, gjennom eventuelle perforeringer i dette) og gjennomlufte borekaksen som beveger seg forbi rammen 530.

En skyveramme (for eksempel lik rammen 230, figur 7A) for håndtering av våt borekaks, tørr borekaks eller borekaks som bærer med seg fuktighet, gjør det mulig å regulere utløpsraten (fra utløpsenden 242) ved å regulere mengden materiale som strømmer inn i transportøren 236. Det å tilføre borekaks luft, for eksempel borekaks som er tørket ved hjelp av en tørke, underletter borekaksens bevegelse ved å få borekaksen til å oppføre seg mer som et fluid, og gjør bo re ka kst ran sporten mer forutsigbar.

Figur 8A viser et apparat 600 i henhold til den foreliggende oppfinnelse for oppbevaring og transport av borekaks [som kan være våt, tørr eller bærer med seg fuktighet (damp)], hvor apparatet eventuelt har en virveltørke 610, mateinnretning 620 og et transportsystem 650. Virveltørken 610 leverer borekaks til mateinnretningen 620. Mateinnretningen 620 har en trykktank 622 som leverer borekaks til transportøren 632. Matesystemet 620 kan i enkelte aspekter være lik innretningen som er vist på figur 3B eller 4, eller lik en hvilken som helst blåsetank eller lagringstank som beskri-

ves i dette skrift.

Idet det henvises til figur 8A, tilføres trykkgass som skal underlette borekakstranspor-ten, fra en trykkgasstilførsel 602 gjennom en ledning 627, til en matetank 622, som er identisk med mateinnretningen 470 som er vist på figur 3A til 3C. Trykkgass fra ledning 627 strømmer i en ledning 612 (hvor strømmen reguleres ved hjelp av en ventil 615) til en utløpskasse 624. En liten mengde trykkgass anvendes mot toppen av trykktanken 622 gjennom ventil 616 for å hindre at borekaks blåses tilbake i trykktanken 622 fra en mateskrue i bunnen av trykktanken 622, hvilken mateskrue fører borekaks til utløpskassen 624. Borekaks som kommer ut av utløpskassen 624, drives ved hjelp av trykkgassen inn i og gjennom transportøren 632, hvorfra borekaksen strømmer til videre prosessutstyr (for eksempel en ny virveltørke) eller til en lagringstank som lagringstanken 1 som vises på figur IA, eller til en tidligere kjent borekaks-kasse plassert på en plattform, på land eller ombord på et skip.

En flerhet av trykkovervåkere 640 er plassert med mellomrom langs transportøren 632, og alle innbefatter en trykkmåler og står i forbindelse med et styringssystem, for eksempel et programmerbart logisk styringssystem (PLS) 680. En flerhet av gassin-jeksjonsinnretninger 690 er anbrakt med mellomrom langs transportøren 632, og inji-serer på selektivt vis trykkgass i transportøren 632 under styring av PLS-enheten 680. Innretningene 690 tilføres gass gjennom en ledning 613. En ventil 614 regulerer strømmen i ledning 613. Ventiler 614, 615, 616 står i forbindelse med og styres ved hjelp av PLS-enheten 680. Den motordrevne mateskrue i apparat 600 står i forbindelse med og styres ved hjelp av PLS-enheten 680.

Hver innretning 690 innbefatter en tilbakeslagsventil 691 som luft strømmer gjennom og inn i en transportør 632, hvor tilbakeslagsventilene 691 hindrer borekaks i å strømme inn i og blokkere pneumatisk ledning 613; en styrbar ventil 692 som på selektivt vis regulerer strømmen av fluid inn i transportøren 632; og en reguleringsventil 693 som på selektivt vis slipper trykkfluid gjennom og inn i transportøren 632 når trykkforskjellen mellom ledningen 613 og trykket ved punkt 640 er mindre enn en på forhånd bestemt forskjell, slik at trykkfallet gjennom transportøren holdes konstant.

Overvåknings- og reguleringssystemet gir maksimal gjennomstrømning på en sikker måte, dvs. at man unngår tilstopping og at faste stoffer skyves inn i en transportør på en ukontrollert måte. Bruken av innretninger 690 og 640 sørger i ett aspekt for at borekaksen "strømmer fritt" og beveger seg i transportøren 632. Trykket overvåkes på strategiske punkter langs hele dennes lengde. De observerte trykk opprettholdes ved å forandre matehastigheten for borekaksen og/eller hjelpeluftstrømmen for jevn (og i enkelte aspekter valgfri) ytelse. For å redusere det samlede trykkfall over transportø-rens 632 lengde til et minimum reguleres lengden og/eller tettheten i en transportør 632 som befinner seg i tungfasestrømningsmodus (dense phase), hvorved hele transportørens tverrsnitt er fylt.

Jo tettere en plugg er, jo høyere er friksjonen ved veggen, og følgelig kreves det høy-ere trykk for å drive pluggen ned gjennom transportøren 632. I tillegg er forholdet mellom plugglengde og det trykk som kreves for å drive en plugg fremover, eksponen-tielt, dvs. at det trykk som kreves for å drive frem en serie plugger som er atskilt ved hjelp av "puter" av luft, er mye mindre enn det som kreves for å drive frem en enkelt plugg med en lengde som tilsvarer summen av plugglengdene i serien av plugger.

Mateinnretningen 620 mater tilmålte plugger av borekaks inn i transportøren 632, hvilke plugger har en størrelse som bestemmes ut fra skruen eller vriborets utvendige diameter, akselstørrelse og stigning. Matehastigheten er direkte proporsjonal med skruens omdreiningshastighet. Lokal tilførsel av luft i transport/utløpskammer sørger for at borekaksen "strømmer fritt", og skruens hastighetsregulerings/stopp/start-funksjon, som styres ved hjelp av PLS-enheten 680, gir nøyaktig styring med plugg-dannelsen. Denne reguleringen er basert på trykkregimet i transportøren 632, som er sterkt avhengig av strømningsformen.

I ett aspekt brukes det nominelle settpunkter i transportøren 632 når det gjelder mak-simalt trykkfall over transportøren 632, hvor ett settes til en lav verdi for fortynnet fase, for eksempel to bar, som brukes til tørket borekaks, og det andre, høyere, til ikke-tørket borekaks, for eksempel fire bar. I ett bestemt aspekt beveger borekaksen seg i tungfase gjennom transportøren ved ca. 10 m/s; og i tynn eller fortynnet fase beveger borekaksen seg gjennom transportøren ved ca. 30 m/s. PLS-enheten 680 øker skruehastigheten til den hastighet som er nødvendig for å mate transportøren

632 på en slik måte at trykkfallet holdes på et bestemt nivå mellom enhetene 690. For eksempel; med fire enheter 690 plassert med lik innbyrdes avstand langsetter lengden av en rett transportør 632, mates transportøren 632 med en tilmålt mengde borekaks fra materen 620. Lufttilførselen 602 aktiveres, og borekakspluggen beveger seg langs transportøren. Starttrykket settes for eksempel til fire bar, og det forventes at trykket i enden av transportøren vil ligge litt over atmosfærisk når pluggen når enden. Enhetene 690 regulerer trykket i ledningen slik at det er et forholdsvis konstant trykkfall mellom enhetene 690. Trykkfallet er for eksempel 0,5 bar mellom hver enhet, slik at trykket etter den første enhet 690 reguleres til 3,5 bar, etter den andre enhet til 3,0 bar, etter den tredje enhet til 2,5 bar, og etter den fjerde enhet til 2 bar, slik at tryk-

ket i enden av transportøren 632 forventes å være ca. 1,5 bar, og man vet med en rimelig grad av sikkerhet at pluggen vil komme ut av enden av transportøren og gå inn i en lagringstank. Dersom trykkfallet ligger innenfor en viss prosent, for eksempel 30%, og i ett aspekt 15%, og i ett bestemt aspekt 10% av det forventede, vil regula-toren åpne ledningen 613 og slippe trykkluft som reguleres ved hjelp av regulator 693, inn i transportøren ved riktig trykk.

Det gjøres bruk av en standard "PID-sløyfe" (Proportional-Integral-Differential), slik at dersom trykkfallet går over det ønskede settpunkt, vil mateskruens hastighet reduseres eller stanses i samsvar med dette. Tilbakemelding fra trykkovervåkerne 640 langs transportøren, strategisk plassert litt oppstrøms rørbøyer/vertikale stigninger eller andre områder hvor man vet det oppstår turbulens i kanalen, brukes til å aktivere hjelpeluftventiler i innretningen 690 dersom dette blir nødvendig. En hjelpeluftventil er plassert på et turbulenspunkt nedstrøms en trykkovervåker, og dersom trykket ved overvåkeren faller under en bestemt prosentverdi i forhold til føleren som befinner seg rett oppstrøms denne, for eksempel 80%, vil luft bli tilført direkte fra kilde 602 via omløpsledning 613, som løper langs hele kanalens lengde, og inn i tilhørende hjelpe-punkt. Trykkinnstillingen for hjelpeluften settes for eksempel til 90% av trykkverdien ved den overvåker 640 som befinner seg rett oppstrøms, og dersom man når dette trykket, vil hjelpeluft også sendes til neste injeksjonspunkt rett nedstrøms, og så videre. Hver av ventilene 691 kan føre gass til en tilhørende gassinjeksjonsdyse 699 (se for eksempel figur 8B).

Figur 9A til 9C viser en mateinnretning 700 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, lik mateinnretningen 470 som vises på figur 3B, og som videre omfatter en trakt 720 med en vibrasjonsmotor 725 som vibrerer buffertraktdelen 721, og ytterligere en luft-injektor 722 og en modifisert utløpskasse 753. Et styringssystem 701 står i forbindelse med følere i traktdelen 721 og trykktankdelen 740. Trakten 720 omfatter buffertrakten 721; en valgfri vibrasjonsmotor 722 som vibrerer buffertrakten 721 og innholdet i denne; et ekspansjonsledd 722; og en ventil 723 i en utløpsåpning 724, som regulerer strømmen av borekaks fra trakten 721 til lagringstanksystemet 740. Transportinnret-ningen 700 brukes for eksempel til å transportere borekaks fra vibrasjonssikteapparater til lagringstanker, og i ett bestemt aspekt har trykktanken 740 en lagringskapasitet på kun ca. 0,3 kubikkmeter.

Trykktankdelen 740 kan være som trykktankene på figur IA, 3B-D, 7A og 8A. Trykktankdelen 740 har en tank 742 som mottar borekaks gjennom et innløp 743. En lufteventil 744 vil på selektivt vis lufte ut tanken 742 og en avlastningsventil 475 vil på selektivt vis trykkavlaste tanken 742 på et på forhånd innstilt nivå. En transportør 750 transporterer borekaks fra tanken 742 til en utløpskasse 751, og borekaksen strøm-mer ut i en utløpsende 752 av et rør 753 for å strømme inn i en kanal (ikke vist; for eksempel som kanalen 632, figur 8A). Et motor-/tannhjulsystem 760 roterer transportøren 750.

Trykkgass fra en kilde 770 leveres i en ledning 771 til et innløp 772 på utløpskassen 753; i en ledning 773 til et innløp 774 på utløpsenden 752 av utløpskassen 753; i en ledning 775 til et innløp 776 på utløpskassen 751; og i en ledning 777 til et innløp 778 på trykktanken 742. Innløpet 778 kan ha en meget liten diameter, ettersom dette kun skal utligne trykket i tanken 742 med trykket i kassen 751 eller i utløpsenden 752. Hver av ledningene har en tilbakeslagsventil 779. Trakten 721 kan eventuelt være anbrakt på isolasjonsfester eller vibrasjonsfaste fester 782.

Alle driftskomponentene i transportapparatet 700 står i forbindelse (se stiplet linje) med en styringsenhet 701 (for eksempel som styringsenheten 680, figur 8A).

Hver av ledningene 771, 773, 777 har en av-på-ventil for strømningsregulering, hen-holdsvis 771a, 773a, 777a (for eksempel lik ventiler 692); en trykkregulator, hen-holdsvis 771b, 773b, 777b (lik trykkenheter 690; trykket stilles manuelt eller ved hjelp av styringssystemet, idet innstillingstrykket i realiteten bestemmer det høyeste arbeidstrykket i systemet, for eksempel to bar for tørr borekaks eller fire bar for våt borekaks fra vibrasjonssikteapparatene); og strømningsreguleringsventiler, henholds-vis 771c, 773c, 777c, som regulerer trykkendringshastigheten (kan for eksempel være nåleventiler, strupeskiver eller lignende innretninger).

Via ledning 777 føres gass til tanken 742 ved et trykk som er lik trykket i gassen som føres til utløpskassen 753 i ledning 771, og i gassen som føres til utløpskassen 751 i ledning 773, slik at trykkfallet over transportøren (mateskruen) 750 blir minimalt. Matehastigheten for borekaks fra systemet 700 bestemmes derfor av transportørens 750 omdreiningshastighet. I ett aspekt føres gass inn nedstrøms en utløpsventil 752a i ledningen 773. Med utløpsventilen 752a stengt kan tanken 742 luftes ut til atmosfæren, hvilket gjør det mulig å fylle tanken 742 på nytt mens borekaks transporteres nedstrøms utløpsenden 752.

Styringssystemet som er vist på figur 9A til 9C, kan benyttes for enhver mateinnretning eller lagringstank som beskrives i dette skrift.

Figur 10 viser et system 800 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, med en bore-kakstørke 801 som tørker borekaks, for eksempel en virveltørke eller en borekakstør- ke av den type som beskrives i GB-A-2 297 702. Virveltørken 801 kan plasseres og få tilførsel umiddelbart under utløpsenden av et vibrasjonssikteapparat (ikke vist) eller i enden av en renne (ikke vist) som får tilførsel fra en flerhet av vibrasjonssikteapparater (ikke vist). Borekaksen som skal tørkes, tørkes imidlertid i borekakstørken 801 en bestemt tid eller innenfor et begrenset tidsintervall. Dersom borekaksen er meget våt, for eksempel fordi vibrasjonssikteapparatene er blitt utsatt for "grensepartikkeltilstop-ping", hvor en stor mengde borefluid vil vaske over vibrasjonssikteapparatet og inn i borekakstørken sammen med borekaksen, vil altså all eller deler av borekaksen ikke være tørr nok til transport med trykktanken, eller den vil kreve ytterligere tørking, viderebehandling eller lagring og transport i eller fra en spesiell lagringstank. Således vil et transportsystem 802 med vribor 803, 804 som drives ved hjelp av et motor-/tannhjulsystem 805, på selektivt vis levere borekaks til en lagringstank 810 eller til en trykksatt mateinnretning 820, på grunnlag av målinger utført ved hjelp av en fuk-tighetsføler 821 (eller følere). Ikke-fuktig borekaks går til den trykksatte mateinnretning 820; dersom det oppdages "våt" borekaks, vil vriborene reverseres og borekaksen føres til lagringstank 810 (som kan være lik lagringstank 1). En føler (eller følere) 821 avleser fuktighetsinnholdet i borekaksen. Dersom føleren 821 avleser "våt" borekaks (for eksempel med et fuktighetsinnhold på én, tre eller fem prosent), reverseres vriboret og borekaksen føres til lagringstanken 810 for "våt" borekaks; og dersom

borekaksen er tørr (for eksempel mindre enn fem prosent fuktighet eller oljeinnhold), settes vriboret i fremoverbevegelse og borekaksen leveres til den trykksatte mateinnretning 820, som blåser borekaksen til kasse 825 for tørr borekaks, som kan være lik borekakslagringstanken 1. I ett bestemt arrangement vil borekaksen etter at den er blitt transportert til lagringstanken 810, kunne transporteres til kassen 825 fortørr borekaks. Eventuelt kan føleren 821 ha en beskyttende skjerm 821a for komponenter utenfor en trakt og en beskyttende skjerm 821b for komponenter 821c inni en trakt (hvilket gjelder enhver fuktighetsføler eller følerinnretning i et hvilket som helst system som beskrives i dette skrift). En slik skjerm 821b beskytter følerkomponenter 821c mot borekaks som faller nedover i en trakt. Det kan brukes flere følere 821 anbrakt med mellomrom rundt trakten 822 (hvilket gjelder et hvilket som helst system i henhold til den foreliggende oppfinnelse med følerinnretninger). I enkelte aspekter er slike følere virkningsfulle med en borekaksmengde som er minst 2,5 cm (én tomme) tykk og har et areal på minst 20 til 26 kvadratcentimeter (tre til fire kvadrattommer). Slike følere kan gi kontinuerlige avlesninger for en mer nøyaktig anvendelse i et styringssystem 829 som styrer kommunikasjonen med komponenter i systemet 800, som angitt ved hjelp av stiplede linjer.

Styringssystemet 829 kan svitsje borekaksstrømmen fra system 825 (for eksempel for tilstrekkelig tørr borekaks) og til system 810 (for eksempel for relativt våt borekaks). I ethvert system som beskrives i dette skrift, kan en første lagringsinnretning eller en "tørr" lagringsinnretning være en lagringstank, lasterommet i et skip, eller et lasterom eller reservoar ombord på en plattform eller i ett eller flere plattformben. En slik lagringsinnretning kan uansett form og i henhold til den foreliggende oppfinnelse ha et overtrykksystem og et bunntilførselssystem for luft, slik at borekaksmaterialet kan tilføres luft nedenfra (for eksempel gjennom en perforert bunnplate eller -element), hvilket gir et materiale i fortynnet fase, som er enklere å transportere. I ett bestemt aspekt er fuktighetsfølerne som modellene MCT 300, MCT 600 og MCT 101-T fra Process Sensors Corporation, Milford, Massachusetts, USA. Som for enhver trykksatt tank i et hvilket som helst system i dette skrift, kan en borekakstank 820a i systemet 800 ha et volum på mellom 0,05 m<3>og 0,2 m<3>. Figur 11 viser et system 830 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvor en transportør 831 som drives ved hjelp av et motor/tannhjulsystem 832, mater borekaks inn i to virveltørker 833. Borekaks som behandles i virveltørkene 833, mates inn i en trakt 835 i et matesystem 836 (lik system 820, figur 10) ved hjelp av et transportsystem 834. Én av virveltørkene 833 har en sikt som stoppes til dersom borekakspartiklene haren "grensestørrelse" ("grensestørrelse" betyr at borekakspartiklene som produseres under boring, har en størrelsesfordeling lik størrelsesfordelingen til siktenes mas-keåpninger i vibrasjonssikteapparatet; grensekorn kan bli sittende fast i siktens åp-ninger og stoppe til sikten), og da vil våt borekaks strømme ut av virveltørken. Dette legger en føler 831 merke til, og den sender et signal til den andre virveltørke, som så koples inn, og som har en sikt med en annen maskevidde enn den første virveltørke og dermed kan håndtere denne partikkelstørrelsen. Systemet 836 produserer behandlet borekaks som strømmer ut i en kanal 837. Figur 12 viser et system 850 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, tilsvarende systemet på figur 11, med et transportsystem 851 drevet ved hjelp av et motor/tannhjulsystem 852, som transporterer borekaks fra vibrasjonssikteapparater, hydrosykloner og/eller sentrifuger til virveltørker 853 som i sin tur leverer tørket borekaks til en mateinnretning 856 (lik mateinnretningen 836) via en fallrenne 845, hvor mateinnretningen mater borekaksen inn i en utløpskanal 857. Under virveltørkene 853 er det trakter 854 som mater mateinnretningen 856. Figur 13 viser et system 900 i henhold til den foreliggende oppfinnelse for en boreplattform R, hvor borekaksen (for eksempel fra vibrasjonssikteapparater, sentrifuger) strømmer til en mateinnretning 906 (lik mateinnretning 820, 836, 856) med en virvel- tørke 907. Mateinnretningen 906 behandler borekaksen og mater den inn i en lagringstank (som kan være av den type som er vist på figur IA, 1C eller 7A). Dersom avles-ningen fra fuktighetsføleren i mateinnretningen 906 viser at borekaksen er tørr, sender en styringsenhet (ikke vist) strømmen av borekaks fra mateinnretningen 906 enten til det innvendige bulklager910 i plattformen R, eller til et innvendig lasterom 911 i forsyningsskipet B (dersom et forsyningsskip er tilgjengelig). Dersom avlesning-en fra fuktighetsføleren viser at borekaksen er våt, sender styringsenheten strømmen av borekaks til lagringstank 1 for våt borekaks på plattformen R eller ombord i skipet B. Bulklagerenhetene som er bygget inn i plattformen R, og det innvendige lasterom i forsyningsskipet B kan håndtere tørt bulkmateriale, men ikke vått bulkmateriale. Ved å vurdere hvor tørr borekaksen er, er det altså mulig å sende borekaksen til lagring i de innvendige bulklagerenheter 910 som er bygget inn i plattformen R, eller i det innvendige lasterom 911 i forsyningsskipet B. Den våte borekaksen kan fylles på og lagres i en lagringstank av den type som er vist på figur 1, eller behandles på nytt i en borekakstørke som for eksempel en virveltørke eller en borekakstørke av den typen som beskrives i WO 2004/000762 og GB-A-2 297 702, og deretter måles fuktigheten på nytt. Figur 14 viser et system 920 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvor vibrasjonssikteapparater 921 mater borekaksmateriale ut på en skruetransportør eller et transportbånd 922, som fører materialet til en virveltørke 923 som leverer tørket materiale til en trykksatt mateskrueinnretning 924 (lik mateskrueinnretningen som er vist på figur 8A, 9A og 10 til 12). Materiale som bearbeides gjennom den trykksatte mateskrueinnretning 924, strømmer ut og føres videre i ledning 925. Fluid som gjenvinnes fra virveltørken 923, strømmer i en ledning 926 til en lagertank 927, hvorfra det ved hjelp av en pumpe 928 pumpes til en sentrifuge 930 via en ledning 929. Faste bestanddeler fra sentrifugen 930 føres vekk i en ledning 931 for avhending, og væske pumpes inn i en ledning 932 til en lagertank 933. En pumpe 934 pumper væske fra lagertanken 933, enten i en ledning 939 til et slamretursystem 935 (med en ventil 936 stengt og en ventil 938 åpen); eller tilbake til virveltørken 923 i en ledning 937 (med ventil 936 åpen og ventil 938 stengt). Figur 15 viser et system 950 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvor en trykksatt mateskrueinnretning 952 på selektivt vis mater borekaksmateriale til en lagringstank 953 for tørket borekaksmateriale eller til en "våt" lagringstank 954. En fuktighetsmåler 955 plassert i trakten 968, avleser fuktighetsinnholdet i borekaksmaterialet, og styringsenhet 960, som står i forbindelse med fuktighetsmåleren 955, styrer en avlederventil 956 på en slik måte et tilstrekkelig tørr borekaks går til lagringstanken

953 med strømning til det "våte" tanksystem 954 stengt; og våt borekaks går til det "våte" tanksystem 954 med strømning til lagringstanken 953 stengt. Eventuelt kan hver lagringstank 953 ha sin egen tilhørende avlederventil 957, slik at strømmen til hver kasse på selektivt vis styres ved hjelp av styringsenheten 960.

I enkelte aspekter er den trykksatte mateskrueinnretning 952 lik innretningen på figur 8A; den våte lagringstank 954 er lik den våte lagringstank på figur 10; og lagringstankene 953 er lik lagringstankene på figur IB, 3B og 10. Styringsenheten 960 styrer motorene til hver av transportørene i systemet 950.

I hvert av systemene på figur 10 til 15 er det et hensiktsmessig styringssystem som styrer de ulike komponenter og står i forbindelse med fuktighetsfølerne, ventilene, transportørene og motorene.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører således også en fremgangsmåte for å transportere borekaks fra en offshoreplattform som befinner seg i vannet, til et skip som ligger på vannet ved siden av nevnte offshoreplattform, hvor nevnte borekaks er mettet med borefluid, og hvor fremgangsmåten innbefatter det å mate borekaks fra et borearbeid til en borekaksbehandler, hvor borekaksbehandleren omfatter en roterende ringsikte-innretning; å behandle borekaksen med borekaksbehandleren og frembringe behandlet borekaks og sekundærmateriale, hvor sekundærmaterialet innbefatter borekaks og borefluid, og hvor den behandlede borekaks innbefatter boreslam; å mate den behandlede borekaks fra borekaksbehandleren til en overtrykksblåsetankinnretning, idet overtrykksblåsetankinnretningen har en tank som mottar den behandlede borekaks fra borekaksbehandleren; å mate sekundærmaterialet fra borekaksbehandleren til en se-kundærinnretning; og å tilføre trykkluft til tanken i overtrykksblåsetankinnretningen for å drive borekaks ut av tanken og drive borekaksen frem til en tertiærinnretning. I ett bestemt aspekt er sekundærinnretningen en dekantersentrifugeinnretning (decan-ting centrifuge), idet fremgangsmåten videre omfatter det å behandle sekundærmaterialet med dekantersentrifugeinnretningen og frembringe et sekundært borefluid og sekundær borekaks. I ett aspekt blir borekaksen, før den føres fra borekaksbehandleren til blåsetankinnretningen, matet inn i en knusevalseinnretning for å bryte opp borekaksagglomerater, og deretter føres den fra knusevalseinnretningen til overtrykksblåsetankinnretningen.

I ett aspekt, og i fremgangsmåter hvor sekundærinnretningen er en dekantersentrifugeinnretning, innbefatter fremgangsmåtene det å behandle sekundærmaterialet med sentrifugeinnretningen og frembringe sekundært borefluid og sekundær borekaks, å resirkulere nevnte sekundære borefluid for gjenbruk under et borearbeid, å føre nevn te sekundære borekaks til en knusevalseinnretning for å bryte opp agglomerater av nevnte sekundære borekaks, å føre sekundær borekaks fra knusevalseinnretningen til overtrykksblåsetankinnretningen; og/eller nevnte borekaks mates inn i en knusevalseinnretning før den føres fra borekaksbehandleren til overtrykksblåsetankinnretningen, for å bryte opp borekaksagglomerater, og deretter føres nevnte borekaks fra knusevalseinnretningen til overtrykksblåsetankinnretningen.

Oppfinnelsen vedrører således også en fremgangsmåte for å transportere borekaksmateriale, hvor borekaksmaterialet innbefatter borekaks og borefluid, idet fremgangsmåten innbefatter det å mate borekaksmaterialet inn i et borekaksbehandlings-apparat, hvor borekaksbehandlingsapparatet omfatteren roterende ringsiktinnretning, å behandle borekaksmaterialet med bo re ka ksap pa ratet og frembringe behandlet borekaks og sekundærmateriale, hvor sekundærmaterialet innbefatter borekaks og borefluid, idet nevnte behandlede borekaks innbefatter borefluid, å transportere behandlet borekaks fra borekaksbehandlingsapparatet til en strømningsrørinnretning ved hjelp av trykkfluid, å anvende luft under overtrykk mot strømningsrørinnretningen for å bevirke kontinuerlig bevegelse av behandlet borekaks gjennom denne, å kontinuerlig bevege borekaksen ved hjelp av trykkluften, til en separasjonsinnretning; og å utføre en kontinuerlig separasjon av behandlet borekaks og luft ved hjelp av separasjonsinn-retningen.

Oppfinnelsen vedrører således også et system for å transportere borekaks, hvor systemet har en transportinnretning for transport av borekaks, et borekaksbehandlings-apparat som behandler borekaksen som skal mates inn i en tankinnretning, hvor borekaksbehandlingsapparatet innbefatter en roterende ringsiktinnretning, en tankinnretning som mottar borekaks fra borekaksbehandlingsapparatet, en strøm-ningsrørinnretning som mottar borekaks fra tankinnretningen, en trykkfluidinnretning som setter trykkluft mot borekaksen og kontinuerlig beveger borekaksen gjennom strømningsrørinnretningen til en separasjonsinnretning, og en separasjonsinnretning som kontinuerlig mottar borekaks gjennom strømningsrørinnretningen, idet separa-sjonsinnretningen skiller borekaks fra luft.

Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for å transportere en masse, hvor massen innbefatter borekaks som er mettet med fluid, idet fremgangsmåten innbefatter det å mate massen inn i en borekaksbehandler, hvor borekaksbehandleren omfatter en roterende ringsiktinnretning; å redusere vekten av nevnte masse med borekaksbehandleren ved å fjerne fluid fra massen, idet borekaksbehandleren frembringer et produsert materiale som innbefatter borekaks og fluid; å føre det produserte mate riale fra borekaksbehandleren inn i en tank; å anvende en trykkgass mot tanken for å få det produserte materiale til å strømme ut av tanken, idet tanken innbefatter en konisk traktdel som, i det minste under utstrømning av produsert materiale, danner den nedre del av tanken, og konusvinkelen er mindre enn en kritisk verdi som er nød-vendig for å bevirke massestrømning av det produserte materiale.

Oppfinnelsen vedrører således systemer og fremgangsmåter for å transportere materiale som har en lav slurrytetthet (for eksempel med en egenvekt på mellom 2,3 og 4,0, og i ett aspekt ca. 2,7 eller mindre) og en høy partikkeltetthet (for eksempel 2 Ibs/gal (ca. 240 kg/m<3>) - 4 Ibs/gal (ca. 480 kg/m<3>)), ved hjelp av et pneumatisk fluid ved overtrykk, for eksempel luft eller damp. I andre aspekter har borekaksen som skal behandles, for eksempel fra vibrasjonssikteapparater, en egenvekt på 1,8 (1800 kg/m<3>; 15 Ibs/gal), og enkelte typer borekaks med høy tetthet har en egenvekt på 2,5 (21 Ibs/gal (ca. 2520 kg/m<3>)). I ett bestemt aspekt er materialet en slurry som innbefatter borekaks fra et brønnhull, brønnboringsfluider, boreslam, vann, olje og/eller emulsjoner, hvor borekaksen utgjør ulike vektprosenter av slurryen. "Slurrytetthet" sikter til materiale fra en brønn i en luftstrøm, og "partikkeltetthet" sikter til materialet før det går inn i en luftstrøm.

I enkelte aspekter sørger systemer og fremgangsmåter for en kontinuerlig eller nær kontinuerlig transport av materiale.

Systemer med lagringsfasiliteter for faststoffer som skal transporteres, og innretninger for å blande tunge fastoffer som skal transporteres, med et pneumatisk fluid, for eksempel, men ikke begrenset til luft eller damp ved overtrykk, dvs. over atmosfære-trykk. I ett aspekt reduseres faststoffenes bevegelseshastighet ved for eksempel å bruke en separatorinnretning, og deretter samles faststoffene opp i en oppsamlings-innretning (foreksempel tanker, kasser, lagringsbeholdere). I enkelte aspekter brukes det selvtømmende tanker som har et overtrykkssystem for tømming av faststoffer. Slike tanker kan ha systemer som måler mengden faststoffer i tankene og gir en angi-velse av denne mengde.

I ett aspekt vil apparatet redusere tettheten til en materialslurry. Et slikt apparat innbefatter en retardasjons/separasjonsinnretning.

Claims

1. Fremgangsmåte for å behandle borekaks, hvor fremgangsmåten omfatter det å hente borekaks fra minst én av et vibrasjonssikteapparat, en hydrosyklon, en sentrifuge eller borekakstørke (801, 907), å måle fuktighetsinnholdet i borekaksen for å finne en fuktighetsverdi, hvor fremgangsmåten er karakterisert ved å sammenligne fuktighetsverdien med en på forhånd bestemt terskelverdi og transportere borekaksen langs en vei for tørr borekaks dersom fuktighetsverdien ligger under den på forhånd bestemte terskelverdi, eller transportere borekaksen langs en vei for våt borekaks dersom fuktighetsverdien er høyere enn terskelverdien.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor veien for tørr borekaks omfatter en mateinnretning (820, 906, 952) og en trykklufttransportør, idet fremgangsmåten videre omfatter de trinn hvor mateinnretningen (820, 906, 952) fylles med borekaks, hvilken mateinnretning (820, 906, 952) mater borekaks inn i trykklufttransportøren.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, hvor trykklufttransportøren er en over-trykkstransportør.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 2 eller 3, hvor trykklufttransportøren fører til én av: et lagringsfartøy (1, 810, 953, 954), en bulktank på en olje- eller gassplattform (910) og et lasterom i en forsyningsbåt (911), idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor borekaksen transporteres gjennom trykklufttransportøren til én av lagringsfartøyet (1, 810, 953, 954), bulktankene på en olje- eller gassplattform (910) og lasterommet i en forsyningsbåt (911).

5. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av krav 2 til 4, hvor trinnet hvor man måler fuktighetsinnholdet i borekaksen, utføres ved hjelp av en fuktighetsmåler (821, 955) som er plassert i mateinnretningen (820, 952).

6. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av krav 2 til 5, hvor mateinnretningen (820, 952) omfatter en trakt (822, 968) og en trykktank (820a), idet trinnet hvor man måler fuktighetsinnholdet i borekaksen, utfø-res med en fuktighetsmåler (821, 955) som er plassert i trakten (822, 968).

7. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av krav 1 til 6, hvor veien for våt borekaks omfatter en mateinnretning og en trykklufttransportør, idet fremgangsmåten videre omfatter de trinn hvor borekaksen fylles i mateinnretningen, og hvor mateinnretningen mater trykklufttransportøren med borekaks.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, hvor trykklufttransportøren er en over-trykkstransportør.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 7 eller 8, hvor trykklufttransportøren fører til en lagringstank, idet fremgangsmåten videre omfatter det trinn hvor borekaksen transporteres gjennom trykklufttransportøren til lagringstanken.

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 7 eller 8, hvor trykklufttransportøren fører til en borekakstørke for videre tørking.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, hvor borekaksen fra den minst ene av et vibrasjonssikteapparat, en hydrosyklon, en sentrifuge eller en bore-kakstørke (907) mates inn i en mateinnretning (952), hvorpå fuktighetsinnholdet i borekaksen måles ved hjelp av en i denne plassert fuktighetsmåler (955) for å finne en fuktighetsverdi, mateinnretningen (952) mater borekaksen inn i en trykklufttransportør, hvor transportøren inneholderen avlederventil (956, 957), idet fremgangsmåten videre omfatter de trinn hvor borekaksen, dersom fuktighetsverdien ligger under den på forhånd bestemte terskelverdi, via avlederventilen (956, 957) ledes til veien for tørr borekaks, eller borekaksen ledes til veien for våt borekaks dersom fuktighetsverdien er høyere enn terskelverdien.

12. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av krav 1 til 11, hvor det under den minst ene av et vibrasjonssikteapparat, en hydrosyklon, en sentrifuge eller en borekakstørke (801) er plassert en skruetransportør (802) som mottar borekaksen, idet skruetransportøren (802) omfatter en drivanordning (805) som er slik at skruetransportøren kan reverseres for å føre borekaksen i én retning til veien for tørr borekaks og i en andre retning til veien for våt borekaks.

13. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av krav 1 til 12, hvor den på forhånd bestemte terskelverdi er et fuktighetsinnhold på én av: 5%, 3% og 1%.

14. Et system for å behandle borekaks, hvor systemet omfatter: - minst én av: et vibrasjonssikteapparat; en hydrosyklon; en sentrifuge; og en borekakstørke (907); idet systemet videre omfatter et mateapparat (906, 952) for å mate borekaks mottatt fra minst én av: et vibrasjonssikteapparat; en hydrosyklon; en sentrifuge; og en borekakstørke (907), inn i en trykkluft-transportør, karakterisert ved at systemet videre omfatter en tørr trykklufttransportørvei, en våt trykklufttransportørvei og omdirigeringsmidler (956, 957) for å lede borekakset inn i nevnte tørre trykklufttransportørvei eller nevnte våte trykklufttransportørvei, en fuktighetsmåler (955) for å måle fuktighetsinnhold i borekakset, hvor nevnte fuktighetsmåler måler fuktighetsinnholdet i borekakset for å innhente en fuktighetsverdi, en styringsenhet (960) for å innhente nevnte fuktighetsverdi fra fuktighetsmåleren (955) og sammenlikne fuktighetsverdien med en på forhånd bestemt terskelverdi og aktivere nevnte omdirigeringsmidler i forhold til nevnte fuktighetsverdi og transportere borekakset inn i nevnte tørre trykklufttransportør-vei dersom fuktighetsverdien er under den på forhånd bestemte terskelverdien eller inn i nevnte våte trykklufttransportørvei dersom fuktighetsverdien er over den på forhånd bestemte terskelverdien.

15. System i henhold til krav 14, hvori nevnte omdirigeringsmidler omfatter en avlederventil (956, 957).

16. System for behandling av borekaks, hvor systemet omfatter: - minst én av: et vibrasjonssikteapparat; en hydrosyklon; en sentrifuge; og en borekakstørke (801); - en våt vei som omfatter en lagringstank (810); - en tørr vei som omfatter et trykksatt mateapparat (820) for å blåse borekakset til en beholder (825) for tørt kaks; - en skruemater (802) for å lede borekakset mottatt fra minst én av: et vibrasjonssikteapparat; en hydrosyklon; en sentrifuge; og en borekakstørke (801), inn i selektivt en lagringstank (810) på nevnte våte vei eller til nevnte trykksatte mateapparat (820) på nevnte tørre vei; - en fuktighetsmåler (821) for å måle fuktighetsinnhold i borekakset, hvor nevnte fuktighetsmåler måler fuktighetsinnholdet i borekakset for å innhente en fuktighetsverdi; og - et styringssystem (829) for å innhente nevnte fuktighetsverdi fra fuktighetsmåleren (821) og sammenlikne nevnte fuktighetsverdi med en på forhånd bestemt terskelverdi og aktivere nevnte skruemater (802) i henhold til nevnte fuktighetsverdi, hvor nevnte skruemater drives for å bevege bore kaks til nevnte trykksatte mateapparat (820) dersom fuktighetsverdien er under den forhåndsbestemte terskelverdien eller nevnte skruemater reverseres for å bevege borekaks til nevnte lagringstank (810) på nevnte våte vei dersom fuktighetsverdien er over den på forhånd bestemte terskelverdien.