NO20151209L

NO20151209L - Fremgangsmåter for fremstilling av forbindelser

Info

Publication number: NO20151209L
Application number: NO20151209A
Authority: NO
Inventors: Shanghui Hu; Carlos Alberto Martinez; Junhua Tao; William Eugene Tully; Patrick Gerard Thomas Kelleher; Yves Rene Dumond
Original assignee: Warner Lambert Co
Priority date: 2004-06-21
Filing date: 2015-09-17
Publication date: 2005-12-22
Also published as: ZA200609688B; TNSN06421A1

Abstract

Det beskrives framgangsmåter for framstilling av (S)-(+)-3-aminometyl-5-metyl-heksanoisk syre og strukturelt beslektede forbindelser.

Description

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører framgangsmåter for å fremstille forbindelser slik det er angitt i innledningen til krav 1 og 2. Fremgangsmåtene er spesielt nyttige for å framstille y-aminosyrer som oppviser bindingsaffinitet til den humane a.25 - kalsiumkanal subenhet, inkluderende pregabalin og beslektede forbindelser.

DISKUSJON

Pregabalin, (S)-(+)-3-aminometyl-5-metyl-hekasonisk syre er relatert til den endogene inhibitoriske neurotransmitter y-aminosmørsyre (GABA), som er involvert i reguleringen av neuronal aktivitet i hjernen. Pregabalin oppviser anti-anfall-aktivitet, som beskrevet i US patent nr. 5,563,175 av R. B. Silverman et al., og er tenkt å være nyttig for å behandle, blant andre tilstander, smerte, fysiologiske tilstander assosiert med psykomotor-stimulerende midler, inflammasjon, gastrointestinal skade, alkoholisme, insomnia og forskjellige psykiatriske forstyrrelser, inkludert mani og bipolar forstyrrelse. Se, respektivt, US patentnr 6,242,488 av L. Bueno et al., US patent 6,326,374 av L. Magnus & C. A. Segal, og US patent 6,001,876 av L. Singh; US patent 6,194,459 to H. C. Akunne et al.; US patent 6,329,429 to D. Schrier et al.; US patent 6,127,418 av L. Bueno et al.; US patent 6,426,368 to L. Bueno et al US patent 6,306,910 av L. Magnus & C. A. Segal; og US patentr 6,359,005 av A. C. Pande, som heri inkorporeres med henvisning i sin helhet for alle formål.

Pregabalin har blitt framstilt på forskjellige måter. Typisk, en racemisk blanding av 3-aminometyl-5-metyl-heksanoisk syre syntetiseres og deretter resolveres til dets fl-og S-enantiomerer. Slike framgangsmåter kan benytte et azid-mellomprodukt, et malonat-mellomprodukt, eller Hofm an-syntese. Se respektivt US patent 5,563,175 av R. B. Silverman et al.; US patent 6,046,353, 5,840,956, og 5,637,767 til

T. M. Grote et al.; og US patent 5,629,447 og 5,616,793 to B. K. Huckabee &

D. M. Sobieray, som alle heri inkorporeres med henvisning i sin helhet for alle formål. I hver av disse framgangsmåter omdannes racematet med en kiral syre (et resolverende middel) for å danne et par av diastereoisomeriske salter, som separeres med kjente teknikker så som fraksjonert krystallisasjon og kromatografi. Disse framgangsmåter involverer således betydelig prosessering i tillegg til framstil ling av racematet, som sammen med det resolverende middel, gir økte produksjons-kostnader. Imidlertid, de uønskede R-enantiomer kastes ofte siden den ikke kan resirkuleres effektivt, og reduserer dermed den effektive gjennomstrømning for prosessen med 50 %.

Pregabalin har også blitt syntetisert direkte ved anvendelse av kirale hjelpemidler, (4f?,5S)-4-metyl-5-fenyl-2-oksazolidinon. Se for eksempel US patenter 6,359,169, 6,028,214, 5,847,151, 5,710,304, 5,684,189, 5,608,090, og 5,599,973, alle til R. B. Silverman et al, som heri inkorporeres med referanse i sin helhet for alle formål. Selv om disse framgangsmåter tilveiebringer pregabalin i stor enantiomeriske renhet, er de mindre hensiktsmessige for storskala syntese på grunn av at de benytter forholdsvis kostnadsdyre reagenser (for eksempel det kirale hjelpemiddel) som er vanskelig å håndtere, og likeledes et spesial kryogenisk utstyr for å nå den nødvendige operasjonstemperatur, som kan være så lav som -78°C.

En nylig publisert US patentsøknad beskriver en framgangsmåte for å framstille pregabalin via asymmetrisk hydrogenering av en cyano-substituert olefin for å produsere en kiral cyano-forløper av (S)-3-aminometyl-5-metylheksanoisk syre. Se US patentsøknad nr 2003/0212290 A1 av Burk et al., publisert 13. november 2003, som heri inkorporeres med referanse i sin helhet for alle formål. Cyano-forløperen reduseres deretter for å gi pregabalin. Den asymmetriske hydrogenering benytter en kiral katalysator som utgjøres av en overgangsmetallbinding til en biofosfin-ligand så som (f?,f?)-Me-DUPHOS. Framgangsmåten resulterer i betydelig anriking av pregabalin over (f?)-3-(aminometyl)-5-metylheksanoisk syre.

Framgangsmåten beskrevet i US patent 2003/0212290 A1 representerer en kommersielt gjennomførbar framgangsmåte for framstilling av pregabalin, men ytterligere forbedringer vil være ønskelig av forskjellige grunner. For eksempel, fosfin-ligander, inkluderende liganden (R,R)-Me-DUPHOS, er ofte vanskelig å framstille på grunn av at de oppviser to kirale sentre, som gjør at de blir dyrere. Videre, asymmetrisk hydrogenering krever anvendelse av spesielt utstyr i stand til å håndtere H2, som også fordyrer reaksjonen.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer materialer og framgangsmåter for å framstille enantiomerisk anrikete y-aminosyrer (formel 1) så som pregabalin (formel 9).

I et aspekt vedrører foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for framstilling av en forbindelse av formel 1,

eller et farmasøytisk akseptabelt kompleks, salt, solvat eller hydrat derav,

R<1>og R<2>er forskjellige og er hver uavhengig valgt blant hydrogenatom, C1-12alkyl, C3-12sykloalkyl, og substituert C3-12sykloalkyl,

kjennetegnet ved at framgangsmåten omfatter:

(a) redusere en cyano-enhet av en forbindelse av formel 8,

eller et salt derav for å gi forbindelsen av formel 1, eller et salt derav, og (b) valgfritt omdanne forbindelsen av formel 1 eller et salt derav til et farmasøytisk akseptabelt kompleks, salt, solvat eller hydrat derav, hvor

R<1>og R<2>i formel 8 er som definert i formel 1, og

R5 i formel 8 er hydrogenatom, C1-12alkyl, C3.12sykloalkyl, eller aryl-Ci_6alkyl.

I et andre aspekt vedrører foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å fremstille en forbindelse av formel 9,

eller et farmasøytisk akseptabelt kompleks, salt, solvat eller hydrat derav,

kjennetegnet ved at framgangsmåten omfatter:

(a) redusere en cyano-enhet av en forbindelse av formel 16,

eller et salt derav, for å gi en forbindelse av formel 9 eller et salt derav; (b) valgfritt omdanne forbindelsen av formel 9 eller et salt derav til et farmasøytisk akseptabelt kompleks, salt, solvat eller hydrat; hvor forbindelsen av formel 16 er valgfritt framstilt ved dekarboksylering av en forbindelse av formel 11,

eller et salt derav; og

hvor R3 i formel 11 er C1-12alkyl, C3-12sykloalkyl, eller aryl-Ci-6alkyl, og R5 i formel 16 er hydrogenatom, C1-12alkyl, C3-12sykloalkyl, eller aryl-Ci-6alkyl.

Den foreliggende oppfinnelse inkluderer alle komplekser og salter, enten de er farmasøytisk akseptable eller ikke, solvater, hydrater og polymorfe former av de beskrevne forbindelser. Visse forbindelser kan inneholde en alkenyl eller syklisk gruppe slik at cis/ trans (eller ZIE) stereoisomerer er mulig, eller kan inneholde en keto- eller oksimgruppe slik at tautomerisme kan forekomme. I slike tilfeller inkluderer foreliggende oppfinnelse generelt alle ZIE- isomerer og tautomeriske former, en den er rene, vesentlig rene eller blandinger.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

Fig. 1 avbilder et skjema for framstilling av enantiomerisk anrikete y-aminosyrer (formel 1). Fig. 2 avbilder et skjema for framstilling av cyano-substituerte diestere (formel 4).

DETALJERT BESKRIVELSE

DEFINISJONER OG FORKORTELSER

Med mindre annet er angitt benytter beskrivelsen definisjonene gitt nedenfor. Noen av definisjonene av formlene kan inkludere en bindestrek ("-") for å indikere en binding mellom atomer eller et tilfestingspunkt til et navngitt eller ikke-navngitt atom eller gruppe av atomer. Andre definisjoner og formler kan inkludere et likhetstegn ("=") eller et identitetssymbol ("=') for å indikere en dobbeltbinding eller en trippebinding, respektivt. Visse former kan også inkludere én eller flere stjerner ("<*>") for å indikere stereogenisk (asymmetrisk eller kirale) sentre, selv om fravær av en stjerne ikke indikerer at forbindelsen mangler et stereosenter. Slike formler kan referere til racematet til individuelle enantiomerer eller til individuelle diastereomerer, som kan eller ikke trenger å være rene eller vesentlig rene. ;"Substituerte" grupper er de hvor én eller flere hydrogenatomer har blitt erstattet med én eller flere ikke-hydrogengrupper, gitt at valenskravene oppfylles, og at en kjemisk stabil forbindelse er resultatet av substitueringen. ;"Ca" eller "omtrentlig" idet de anvendes i forbindelse med en målbar numerisk verdi, refererer til den tiltenkte verdi av variabelen og til alle verdier av variabelen som er innenfor den eksperimentelle feil av den indikerte verdi, for eksempel innen 95 % konfidensintervall for gjennomsnittet eller innen ±10 prosent av den indikerte verdi, hvor den er størst. ;"Alkyl" refererer til en rettkjedete og forgrenet mettet hydrokarbongruppe, som generelt har et spesifisert antall karbonatomer (det vil si Ci^alkyl refererer til en alkylgruppe som er 1, 2, 3, 4, 5, eller 6 karbonatomer, og C1-12alkyl referer til en alkylgruppe som har 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, eller 12 karbonatomer). Eksempler på alkylgrupper inkluderer, uten begrensning, metyl, etyl, n-propyl,/'-propyl, n-butyl, s-butyl,/-butyl, f-butyl, pent-1-yl, pent-2-yl, pent-3-yl, 3-metylbut-1-yl, 3-metylbut-2-yl, 2-metylbut-2-yl, 2,2,2-trimetylet-1-yl, n-heksyl, og lignende. ;"Alkenyl" refererer til rettkjedete eller forgrenede hydrokarbongrupper som haren eller flere umettede karbon-karbon-bindinger, og som generelt har et spesifikt antall karbonatomer. Eksempler på alkenylgrupper inkluderer, uten begrensning, etenyl, 1-propen-1-yl, 1-propen-2-yl, 2-propen-1-yl, 1-buten-1-yl, 1-buten-2-yl, 3-buten-1-yl, 3-buten-2-yl, 2-buten-1-yl, 2-buten-2-yl, 2-metyl-1-propen-1-yl, 2-metyl-2-propen-1-yl, 1,3-butadien-1-yl, 1,3-butadien-2-yl, og lignende. ;"Alkynyl" refererer til rettkjedete eller forgrenede hydrokarbongrupper som har en eller flere trippel karbon-karbon-bindinger, og som generelt har et spesifikt antall karbonatomer. Eksempler på alkenylgrupper inkluderer, uten begrensning, etynyl, 1-propyn-1-yl, 2-propyn-1-yl, 1-butyn-1-yl, 3-butyn-1-yl, 3-butyn-2-yl, 2-butyn-1-yl, og lignende. ;"Alkanoyl" og "alkanoylamino" refererer, respektivt, til alkyl-C(O)- og alkyl-C(0)-NH-, hvor alkyl er definert ovenfor, og inkluderer generelt et spesifisert antall karbonatomer, inkluderende karbonylkarbonet. Eksempler på alkanoylgrupper inkluderer, uten begrensning, formyl, acetyl, propionyl, butyryl, pentanoyl, heksanoyl, og lignende. ;"Alkenoyl" og "alkynoyl" refererer, respektivt til alkenyl-C(O)- og alkynyl-C(O)-, hvor alkenyl og alkynyl er som definert ovenfor. Referanser til alkenoyl og alkynoyl inkluderer generelt et spesifisert antall karbonatomer, ekskluderende karbonylkarbonet. Eksempler på alkenoylgrupper inkluderer, uten begrensning, propenoyl, 2-metylpropenoyl, 2-butenoyl, 3-butenoyl, 2-metyl-2-butenoyl, 2-metyl-3-butenoyl, 3-metyl-3-butenoyl, 2-pentenoyl, 3-pentenoyl, 4-pentenoyl, og lignende. Eksempler på alkynoylgrupper inkluderer, uten begrensning, propynoyl, 2-butynoyl, 3-butynoyl, 2-pentynoyl, 3-pentynoyl, 4-pentynoyl, og lignende. ;"Alkoksy", "alkoksykarbonyl", og "alkoksykarbonylamino," refererer, respektivt, til alkyl-O-, alkenyl-O, og alkynyl-O; til alkyl-O-C(O)-, alkenyl-O-C(O)-, alkynyl-O-C(O)-; og til alkyl-0-C(0)-NH-, alkenyl-0-C(0)-NH-, og alkynyl-0-C(0)-NH-, hvor alkyl, alkenyl, og alkynyl er definert ovenfor. Eksempler på alkoksygrupper inkluderer, uten begrensning, metoksy, etoksy, n-propoksy, /-propoksy, n-butoksy, s-butoksy, t-butoksy, /7-pentoksy, s-pentoksy, og lignende. Eksempler på alkoksykarbonylgrupper inkluderer, uten begrensning, metoksy karbonyl, etoksykarbonyl, n-propoksy karbonyl, /-propoksykarbonyl, n-butoksykarbonyl, s-butoksykarbonyl, f-butoksykarbonyl, n-pentoksykarbonyl, s-pentoksylarbonyl, og lignende. ;"Alkylamino", "alkylaminokarbonyl", "dialkylaminokarbonyl", "alkylsulfonyl", "sulfonylaminoalkyl" og "alkylsulfonylaminokarbonyl" referererer, respektivt til alkyl-NH-, alkyl-NH-C(O)-, alkyl2-N-C(0)-, alkyl-S(02)-, HS(02)-NH-alkyl-, og alkyl-S(O)-NH-C(O)- hvor alkyl er som definert ovenfor. ;"Aminoalkyl" og "cyanoalkyl" refererer, respektivt, til NH2-alkyl og N=C-alky|, hvor alkyl er definert ovenfor. ;"Halo," "halogen" og "halogeno" kan anvendes om hverandre, og refererer til fluor, klor, brom og iod. ;"Haloalkyl", "haloalkenyl", "haloalkynyl", "haloalkanoyl", "haloalkenoyl", "halo-alkynoyl", "haloalkoksy" og "haloalkoksykarbonyl" refererer, respektivt, til alkyl, alkenyl, alkynyl, alkanoyl, alkenoyl, alkynoyl, alkoksy, og alkoksykarbonylgrupper substituert med ett eller flere halogenatomer, hvor alkyl, alkenyl, alkynyl, alkanoyl, alkenoyl, alkynoyl, alkoksy, og alkoksykarbonyl er som definert over. Eksempler på halooalkylgrupper inkluderer, uten begrensning, trifluorometyl, triklormetyl, penta-fluoretyl, pentakloretyl, og lignende. ;"Hydroksyalkyl" og "oksoalkyl" referer, respektivt til HO-alkyl og 0=alkyl, hvor alkyl er som definert ovenfor. Eksempler på hydroksyalkyl og oksoalkylgrupper inkluderer, rensning, hydroksymetyl, hydroksyetyl, 3-hydroksypropyl, oksometyl, oksoetyl, 3-oksopropyl, og lignende. ;"Sykloalkyl" refererer til mettet monosyklisk og bisyklisk hydrokarbonringer, generelt som har et spesifisert antall karbonatomer som utgjør ringen (dvs. C3-7sykloalkyl) refererer til en sykloalkylgruppe som har 3, 4, 5, 6 eller 7 karbonatomer som ringmedlemmer. Sykloalkylet kan være festet til en morgruppe eller til et substrat av ethvert ringatom, med mindre slik tilpasning vil ødelegge valenskravene. Likeledes, sykloalkylgruppene kan inkludere en eller flere ikke-hydrogensubstituenter med minst slik substituering vil ødelegge valenskravene. Nyttige substituenter inkluderer, uten begrensning, alkyl, alkenyl, alkynyl, haloalkyl, haloalkenyl, haloalkynyl, alkoksy, alkoksykarbonyl, alkanoyl, og halo, som definert ovenfor, og hydroksy, merkapto, nitro, og amino. ;Eksempler på monosyklisk sykloalkylgrupper inkluderer, uten begrensning, syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl og lignende. Eksempler på bisykliske sykloalkylgrupper inkluderer, uten begrensning, bisyklo[1.1.0]butyl, bisyklo[1.1.1]pentyl, bisyklo[2.1.0]pentyl, bisyklo[2.1.1]heksyl, bisyklo[3.1.0]heksyl, bisyklo [2.2.1 ]heptyl, bisyklo[3.2.0]heptyl, bisyklo[3.1.1]heptyl, bisyklo[4.1.0]heptyl, bisyklo[2.2.2]oktyl, bisyklo 3.2.1]oktyl, bisyklo[4.1.1]oktyl, bisyklo[3.3.0]oktyl, bisyklo [4.2.0]oktyl, bisyklo[3.3.1]nonyl, bisyklo[4.2.1]nonyl, bisyklo[4.3.0]nonyl, bisyklo [3.3.2]decyl, bisyklo[4.2.2]decyl, bisyklo[4.3.1]decyl, bisyklo[4.4.0]decyl, bisyklo [3.3.3]undecyl, bisyklo[4.3.2]undecyl, bisyklo[4.3.3]dodecyl, og lignende, som kan være festet til en morgruppe eller substrat ved en vilkårlig av ringatomene, med mindre slik tilfesting vil ødelegge valenskravene. ;"Sykloalkenyl" refererer monosykliske og bisykliske hydrogenkarbonringer som har en eller flere enn en umettet karbon-karbon-bindinger og som generelt har et spesifisert antall karbonatomer som utgjør ringen (dvs. C3.7sykloalkenyl referer til sykloalkenylgruppe som har 3, 4, 5, 6 eller 7 karbonatomer somTingmedlemmer). Sykloalkenylen kan være festet til en morgruppe eller til et substrat av et vilkårlig ringatom, med mindre slik tilfesting vil ødelegge valenskravene. Likeledes, syklo-alkenylgruppene kan inkludere en eller flere ikke-hydrogensubstituenter med mindre slik substitusjon vil ødelegge valenskravene. Nyttige substituenter inkluderer, uten begrensning, alkyl, alkenyl, alkynyl, haloalkyl, haloalkenyl, haloalkynyl, alkoksy, alkoksykarbonyl, alkanoyl, og halo, som definert ovenfor, og hydroksy, merkapto, nitro, og amino. ;"Sykloalkanoyl" og "sykloalkenoyl" refererer til sykloalkyl-C(O)- og sykloalkenyl-C(O)-, respektivt, hvor sykloalkyl og sykloalkenyl er som definert ovenfor. Referanser til sykloalkanoyl og sykloalkenoyl inkluderer generelt et spesifisert antall karbonatomer, ekskluderende karbonylkarbonet. Eksempler på sykloalkanoylgrupper inkluderer, uten begrensning, syklopropanoyl, syklobutanoyl, syklopentanoyl, sykloheksanoyl, sykloheptanoyl, 1-syklobutenoyl, 2-syklobutenoyl, 1-syklopentenoyl, 2-syklopentenoyl, 3-syklopentenoyl, 1-sykloheksenoyl, 2-sykloheksenoyl, 3-sykloheksenoyl, og lignende. ;"Sykloalkoksy" og "sykloalkoksykarbonyl" referer, respektivt, til sykloalkyl-O- og sykloalkenyl-0 og til sykloalkyl-O-C(O)- og sykloalkenyl-O-C(O)-, hvor sykloalkyl og sykloalkenyl er som definert ovenfor. Referanser til sykloalkoksy og sykloalkoksy- ;karbonyl inkluderer generelt et spesifisert antall karbonatomer, eksluderende karbonylkarbonet. Eksempler på sykloalkoksygrupper inkluderer, uten begrensning, syklopropoksy, syklobutoksy, syklopentoksy, sykloheksoksy, 1 -syklobutenoksy, 2-syklobutenokdy, 1-syklopentenoksy, 2-syklopentenoksy, 3-syklopentenoksy, 1-sykloheksenoksy, 2-sykloheksenoksy, 3-sykloheksenoksy, og lignende. Eksempler på sykloalkoksykarbonylgrupper inkluderer, uten begrensning, syklopropoksy-karbonyl, syklobutoksykarbonyl, syklopentoksykarbonyl, sykloheksoksy karbonyl, 1-syklobutenoksykarbonyl, 2-syklobutenoksykarbonyl, 1-syklopentenoksy karbonyl, 2-syklopentenoksykarbonyl, 3-syklopentenoksykarbonyl, 1 -sykloheksenoksykarbonyl, 2-sykloheksenoksykarbonyl, 3-sykloheksenoksykarbonyl, og lignende. ;"Aryl" og "arylen" refererer til monovalente og divalente aromatiske grupper, respektivt, inkluderende 5- og 6- leddete monosykliske aromatiske grupper som inneholder 0 til 4 heteroatomer uavhengig valgt blant nitrogen, oksygen og svovel. Eksempler på monosykliske arylgrupper inkluderer, uten begrensning, fenyl, pyrrolyl, furanyl, tiofeneyl, tiasolyl, isotiasolyl, imidasolyl, triasolyl, tetrasolyl, pyrasolyl, oksasolyl, isooksasolyl, pyridinyl, pyrasinyl, pyridasinyl, pyrimidinyl, og lignende. Aryl og arylengrupper inkluderer også bisykliske grupper, trisykliske grupper, etc, inkluderende fusjonerte 5- og 6-leddede ringer beskrevet ovenfor. Eksempler på multisykliske arylgrupper inkluderer, uten begrensning, naftyl, bifenyl, antrasenyl, pyrenyl, karbasolyl, bensoksasolyl, bensodioasolyl, bensotiasolyl, bensoimidasolyl, bensotiofeneyl, quinolinyl, isoquinolinyl, indolyl, bensofuranyl, purinyl, indolisinyl, og lignende. Aryl- og arylengruppene kan være festet til en målgruppe eller til et substrat i et vilkårlig ringatom, med mindre slik tilfesting vil ødelegge valenskravene. Likeledes, aryl- og arylengrupper kan inkludere en eller flere ikke-hydrogensubstituenter med mindre slik substitusjon vil ødelegge valenskravene. Nyttige substituenter inkluderer, uten begrensning, alkyl, alkenyl, alkynyl, haloalkyl, haloalkenyl, haloalkynyl, sykloalkyl, sykloalkenyl, alkoksy, sykloalkoksy, alkanoyl, sykloalkanoyl, sykloalkenoyl, alkoksykarbonyl, sykloalkoksykarbonyl, og halo, som definert ovenfor, og hydroksy, merkapto, nitro, amino, og alkylamino. ;"Heteroring" "heterosyklyl" refererer til mettet, partielt umettet eller umettet monosyklisk eller bisykliske ringer som har 5 til 7 eller fra 7 til 11 ringmedlemmer, respektivt. Disse grupper er ringmedlemmer som utgjøres av karbonatomer og fra 1 til 4 heteroatomer som er uavhengig nitrogen, oksygen eller svovel, og kan inkludere enhver bisyklisk gruppe hvor enhver av de ovenfor definert monosykliske heteroringer er fusjonert til en benzenring. Nitrogen- og svovelheteroatomer kan valgfritt være oksidert. Den heterosykliske ring kan være festet til en målgruppe eller til et substrat i et vilkårlig heteroatom eller karbonatom, med mindre slik tilfesting vil ødelegge valenskravene. Likeledes, enhver av karbonene eller nitrogenring-medlemmene kan inkludere en ikke-hydrogensubstituenter med mindre slik substitusjon vil ødelegge valenskravene. Nyttige substituenter inkluderer, uten begrensning, alkyl, alkenyl, alkynyl, haloalkyl, haloalkenyl, haloalkynyl, sykloalkyl, sykloalkenyl, alkoksy, sykloalkoksy, alkanoyl, sykloalkanoyl, sykloalkenoyl, alkoksykarbonyl, sykloalkoksykarbonyl, og halo, som definert ovenfor, og hydroksy, merkapto, nitro, amino, og alkylamino. ;Eksempler på heteroringer inkluderer, uten begrensning, akridinyl, asosinyl, benzimidazolyl, benzofuranyl, benzzotiofuranyl, besotiofenyl, benzzksazolyl, benztiazolyl, benztriazolyl, benztetrazolyl, benzisoksazolyl, benzisotiazolyl, benzimidazolinyl, karbazolyl, 4a/-/-karbasolyl, karbolinyl, kromanyl, kromenyl, sinnolinyl, dekahydroquinolinyl, 2H, 6H-1,5,2-ditiasinyl, dihydrofuro[2,3-bjtetrahydrofuran, furanyl, furazanyl, imidazolidinyl, imizolinyl, imidazolyl, 1A7-indasolyl, indolenyl, indolinyl, indolisinyl, indolyl, 3/-/-indolyl, isobensofuranyl, isokromanyl, isoindasolyl, isoindolinyl, isoindolyl, isoquinolinyl, isotiasolyl, isoksasolyl, morfolinyl, naftyridinyl, oktahydroisoquinolinyl, oksadiasolyl, 1,2,3-oksadiasolyl, 1,2,4-oksadiasolyl, 1,2,5-oksadiasolyl, 1,3,4-oksadiasolyl, oksasolidinyl, oksasolyl, oksasolidinyl, pyrimidinyl, fenantridinyl, fenantrolinyl, fenasinyl, fenotiasinyl, fenoksatiinyl, fenoksasinyl, ftalasinyl, piperasinyl, piperidinyl, fteridinyl, purinyl, pyranyl, pyrasinyl, pyrasolidinyl, pyrasolinyl, pyrasolyl, pyridasinyl, pyridooksasol, pyridoimidasol, pyridotiasol, pyridinyl, pyridyl, pyrimidinyl, pyrrolidinyl, pyrrolinyl, 2/-/-pyrrolyl, pyrrolyl, quinasolinyl, quinolinyl, 4/-/-quinolisinyl, quinoksalinyl, quinuklidinyl, tetrahydrofuranyl, tetrahydroisoquinolinyl, tetrahydroquinolinyl, 6H- 1,2,5-tiadiasinyl, 1,2,3-tiadiasolyl, 1,2,4-tiadiasolyl, 1,2,5-tiadiasolyl, 1,3,4-tiadiasolyl, tiantrenyl, thiasolyl, tienyl, tienotiasolyl, tienooksasolyl, tienoimidasolyl, tiofenyl, triasinyl, 1,2,3-triasolyl, 1,2,4-triasolyl, 1,2,5-triasolyl, 1,3,4-triasolyl, og xantenyl. ;"Heteroaryl" og "heteroarylen" refererer, respektivt til monovalente og divalente heteroringer eller heterosyklylgrupper, som definert ovenfor, som er aromatiske. Heteroaryl og heteroarylengruppene representerer en undergruppe av aryl- og arylengrupper, respektivt. ;"Arylalkyl" og "heteroarylalkyl" refererer, respektivt til aryl-alkyl og heteroaryl-alkyl, hvor aryl, heteroaryl, og alkyl er som definert ovenfor, Eksempler inkluderer, uten begrensning, benzyl, fluorenylmetyl, imidasol-2-yl-metyl, og lignende. ;"Arylalkanoyl", "heteroarylalkanoyl", "arylalkenoyl", "heteroarylalkenoyl", "arylalkynoyl" og "heteroarylalkynoyl" refererer, respektivt, til aryl-alkanoyl, heteroaryl-alkanoyl, aryl-alkenoyl, heteroaryl-alkenoyl, aryl-alkynoyl, and heteroarylalkynoyl, hvor aryl, heteroaryl, alkanoyl, alkenoyl, og alkynoyl er definert ovenfor. Eksempler inkluderer, uten begrensning, benzoyl, benzylkarbonyl, fluorenoyl, fluorenylmetylkarbonyl, imidasol-2-oyl, imidasol-2-yl-metylkarbonyl, fenyletenkarbonyl, 1-fenyletenkarbonyl, 1-fenyl-propenkarbonyl, 2-fenyl-propenkarbonyl, 3-fenyl-propenkarbonyl, imidasol-2-yl-etenkarbonyl, 1-(imidasol-2-yl)-etenkarbonyl, 1-(imidasol-2-yl)-propenkarbonyl, 2-(imidasol-2-yl)-propenkarbonyl, 3-(imidasol-2-yl)-propenkarbonyl, fenyletynkarbonyl, fenylpropynkarbonyl, (imidasol-2-yl)-etynkarbonyl, (imidasol-2-yl)-propynkarbonyl, og lignende. ;"Arylalkoksy" og "heteroarylalkoksy" refererer, respektivt, til aryl-alkoksy og heteroaryl-alkoksy, hvor aryl, heteroaryl, og alkoksy er som definert ovenfor. Eksempler inkluderer, uten begrensning, bensyloksy, fluorenylmetyloksy, imidasol-2-yl-metyloksy, og lignende. ;"Aryloksy" og "heteroaryloksy" refererer, respektivt til aryl-O- og heteroaryl-O-, hvor aryl og heteroaryl er definert ovenfor. Eksempler inkluder, uten begrensning, fenoksy, imidasol-2-yloksy, og lignende. ;"Aryloksykarbonyl", "heteroaryloksykarbonyl", "aryloksykarbonyl" og "heteroaryl-alkoksykarbonyl" refererer, respektivt, til aryloksy-C(O)-, heteroaryloksy-C(O)-, arylalkoksy-C(O)-, og heteroarylalkoksy-C(O)-, hvor aryloksy, heteroaryloksy, arylalkoksy, og heteroarylalkoksy er definert ovenfor. Eksempler inkluderer, uten begrensning, fenoksykarbonyl, imidasol-2-yloksykarbonyl, bensyloksykarbonyl, fluorenylmetyloksykarbonyl, imidasol-2-yl-metyloksykarbonyl, og lignende. ;"Avgangsgruppe" refererer til enhver gruppe som forlater et molekyl i løpet av en fragmentertngsprosess, inkluderende substitusjonsreaksjoner, elimineringsreaksjoner og addisjon-elimineringsreaksjoner. Avgangsgrupper kan være nukleofugale, hvor gruppen forlater med et par av elektroner som tidligere fungerte som bindingen mellom avgangsgruppen og molekylet, eller kan være elektrofugale, hvor gruppen som forlater ikke har dette elektronpar. Evnen til en nukleofugal avgangsgruppe til å forlate avhenger av dets basestyrke, hvor de sterkeste baser er de svakeste avgangsgrupper. Vanlige nukleofugale avgangsgrupper inkluderer nitrogen (for eksempel fra diasoniumsalter); sulfonater, inkluderende alkysulfonater (for eksempel mesylat, fluoroalkylsulfonater (for eksempel triflat, heksaflat, nonaflat, og tresylat), og arylsulfonater (for eksempel tosylat, brosylat, klosylat, og nosylat). Andre inkluderer karbonater, halidioner, karboksylationer, fenolationer og alkoksider. Noen sterke baser så som NH2" og OH" kan bli bedre avgangsgrupper med behandling med en syre. Vanlige elektrofugale avgangsgrupper inkluderer protonet, CO2, og metaller. ;"Enantiomerisk overskudd" eller "ee" er et mål, for en gitt prøve, for overskuddet av en enantiomer i forhold til en racemisk prøve av en kiral forbindelse og uttrykkes som en prosentandel. Enantiomerisk overskudd er definert som 100 x (er -1) / (er + 1), hvor "er" er forholdet av den mer forekomne enantiomer i forhold til en mindre fore-kommende enantiomer. ;"Diastereomerisk overskudd" eller "de" er et mål, for en gitt prøve for overskuddet av diastereomer over en prøve som har like mengder av diastereomerer og uttrykkes som en prosentandel. Diastereomerisk overskudd er definert som 100 x (dr -1) / (dr + 1), hvor "er" er forholdet av en mer hyppig diastereomer til en mindre hyppig diastereomer. ;"Stereoselektiv," "enantioselektive," "diastereoselektive," og varianter derav, referer til en gitt prosess (for eksempel esterhydrolyse, hydrogenering, hydroformulering,%-allyl palladiumkobling hydrosilatiering, hydrocyanering, olefin metatese, hydroacylering, allylaminisomerisering, etc.) som gir mer av en stereoisomer, enantiomer, eller diastereoisomer enn av den andre, respektivt. ;"Høyt nivå av stereoselektivitet"," "høyt nivå av enantioselektivitet", "høyt nivå av diastereoselektivitet" og varianter derav, refererer til en gitt prosess som gir produkter som har et overskudd av en stereoisomer, enantiomer, eller diastereoisomer, som omfatter minst ca 90 % av produktene. For et par av enantiomerer eller diastereomerer, vil et høyt nivå av enantioselektivitet eller diastereoselektivitet korrespondere til en ee eller de på minst ca 80 %. ;"Stereoisomerisk anriket," "enantiomerisk anriket," "diastereomerisk anriket," og varianter derav, referer, respektivt, til en prøve av forbindelsen som har mer av en stereoisomer, enantiomer eller diastereomer enn den andre. Graden av anrikning kan måles med % av totalt produkt, eller for et par av enantiomerer eller diastereomerer, med ee eller de. ;"I hovedsak ren stereoisomer," "i hovedsak ren enantiomer," "i hovedsak ren diastereomer," og varianter derav, referer, respektivt, til en prøve inneholdende en stereoisomer, enantiomer, eller diastereomer, som omfatter minst 95 % av prøven. For par av enantiomerer og diastereomerer, vil en betydelig ren enantiomer eller diastereomer korrespondere til prøven som har en ee eller de på ca 90 % eller mer. ;En "ren stereoisomer," "ren enantiomer," "rene diastereomer," og varianter derav, refererer, respektivt, til en prøve inneholdende en stereoisomer, enantiomer, eller diastereomer, som omfatter minst ca 99,5 % av prøven. For par av en enantiomerer og diastereomerer, vil en ren enantiomer eller ren diastereomer" korrespondere til prøver som har en ee eller de på 99 % eller mer. ;"Motsatt enantiomer" refererer til et molekyl som er i en ikke-superimposabelt speilbilde av et referansemolekyl, som kan oppnåes ved å invertere alle de av de stereogeniske sentre i referansemolekylet. For eksempel, dersom referansemolekylet har S absolutt stereokjemisk konfigurasjon, da har den motsatte enantiomer R absolutt stereokjemisk konfigurasjon. Likeledes, dersom referansemolekylet har S,S absolutte stereokjemisk konfigurasjon, da har den motsatte enantiomer R, R stereokjemisk konfigurasjon, og så videre. ;"Stereoisomerer" av en spesifisert forbindelse refererer til den motsatte enantiomer av forbindelsen og til enhver diastereoisomer eller geometriske isomerer ( ZIE) av forbindelsen. For eksempel, dersom den spesifiserte forbindelse har S, R, Z stereokjemisk konfigurasjon, vil dets stereoisomer inkludere dets motsatte enantiomer med R, S, Z konfigurasjon, dets diastereomerer har S,S,Z konfigurasjon og R, R, Z konfigurasjon, og det geometriske isomerer har S, R, E konfigurasjon, R, S, E konfigurasjon, S, S, E konfigurasjon, og R, R, E konfigurasjon. ;"Enantioselektiv verdi" eller "E" referer til forholdet mellom spesifisitetskonstanter for hver enantiomer av forbindelsen som undergår en kjemisk reaksjon eller omdanning og kan beregnes (for S-enantiomer) fra uttrykket. ; ; hvor Ks og KR er første ordens hastighetskonstanter for omdanningen av S- og R-enantiomerer, respektivt; Ksmog Krmer Michaelis konstanter for S- og R- ;enantiomerer, respektivt; x er den fraksjonene omdanning av substratet; eep og eeser enantiomerisk overskudd av produktet og substrat (reaktant), respektivt. ;"Lipase enhet" eller "LU" referer til mengden av enzym (ig) som frigjør 1 u.mol av titrerbar smørsyre/per min i det den settes i forbindelse med tributyrin og en emulsifiserer (gummi arabikum) ved 30°C og pH 7. ;"Solvat" referer til et molekylkompleks omfattende en beskrevet eller krevd forbindelse og en støkiometrisk eller ikke-støkiometrisk mengde av én eller flere oppløsningsmolekyler(foreksempel EtOH). ;"Hydrater" referer til et solvat omfattende en beskrevet eller krevd forbindelse og en støkiometrisk eller ikke-støkiometrisk mengde av vann. ;"Farmasøytisk akseptable komplekser, salter, solvater eller hydrater" referer til komplekser, syrer, baseaddisjonssalter, solvater eller hydrater i krevde og beskrevne forbindelser, som er innen rammen av medisinsk vurdering, egnet for anvendelse i kontakt med vev til pasienter uten unødig toksisitet, irritasjon, allergisk respons og lignende, i samsvar med en rimelig nytte/risiko-forhold, og effektiv for deres tiltenkte bruk. ;"Pre-katalysator" eller "katalysator-forløper" refererer til en forbindelse eller sett av forbindelser som omdannes til katalysator før anvendelse. ;"Behandling" referer til å reversere, lindre, inhibere prosessen av, eller hindre en forstyrrelsestilstand hvortil slike termer gjelder, eller forhindre en eller flere symptomer av slike forstyrrelser eller tilstander. ;"Behandling" referer til handlingen " å behandle" som definert umiddelbart ovenfor. ;Tabell 1 angir forkortelser som brukes i beskrivelsen. ; I noen av reaksjonsskjemaene og eksemplene nedenfor, kan visse forbindelser framstilles ved anvendelse av beskyttende grupper, som hindrer uønsket kjemisk reaksjon i ellers reaktive seter. Beskyttende grupper kan også anvendes for å forbedre løselighet eller på annen måte modifisere fysikalske egenskaper til forbindelsen. For en beskrivelse av strategi for beskyttende grupper, en beskrivelse av materialer og metoder for å installere og fjerne beskyttende grupper, og en sammenligning av nyttige beskyttende grupper for vanlige funksjonelle grupper, inkluderende aminer, karboksylsyrer, alkoholer, ketoner aldehyder og lignende, se T. W. Greene og P.G. Wuts, Protecting Groups in Organic Chemistry (1999) og P. Kocienski, Protective Groups (2000), som inkorporeres heri med henvisning i deres helhet for alle formål. ;I tillegg, noen av skjemaene og eksemplene nedenfor kan utelate detaljer i vanlige reaksjoner, inkluderende oksideringer, reduksjoner, og likeledes, som er kjent for fagkyndige personen innen fagfeltet organisk kjemi. Detaljene av slike reaksjoner kan fines i et antall avhandlinger, inkluderende Richard Larock, Comprehensive Organic Transformations (1999), og multi-volume serien editert av Michael B. Smith og andre, Compendium of Organic Synthetic Methods (1974-2003). Generelt, utgangsmateriale og reagenser kan oppnåes fra konvensjonelle kilder eller framstilles fra litteraturkilder. ;Generelt, de kjemiske omdanninger beskrevet i beskrivelsen kan utføres ved anvendelse av i hovedsak støkiometriske mengder av reaktanter, selv om visse reaksjoner kan ha nytte av å anvende et overskudd av en eller flere av reaktantene. Videre, mange av reaksjonene beskrevet i beskrivelsen, inkluderende den enantioselektive hydrolyse av den racemiske diester (formel 4) beskrevet i detalj nedenfor, kan utføres ved ca RT, men bestemte reaksjoner kan kreve anvendelse av høyere eller lavere temperaturer, avhengig av reaksjonskinetikk, utbytte og lignende. Videre, mange av de kjemiske omdanninger kan benytte én eller flere kompatible oppløsningsmidler, som kan påvirke reaksjonsraten av utbyttet. Avhengig av naturen til reaktantene, den ene eller flere oppløsningsmidler kan være polar protisk oppløsningsmidler, polare aprotiske oppøsningsmidler, ikke-polare oppløsnings-midler, eller enhver kombinasjon. Enhver referanse i beskrivelsen til et konsentrasjonsområde, er tem peratu rom rådet, etpH-område, et katalysator-lastingsområde, og så videre, enten man uttrykkelig bruker ordet "område" eller ikke, inkluderer de indikerte endepunkter. ;Det beskrives materialer og framgangsmåter for å framstille optisk aktiv y-aminosyrer (formel 1) inkluderende farmasøytisk akseptable salter, estere, amider eller prodrug derav. Forbindelsene av formel 1 inkluderer substituenter R<1>og R<2>, som er definert ovenfor. Nyttige forbindelser av formel 1 som involverer de hvor R<1>er hydrogenatom og R2 er C1-12alkyl, C3-12sykloalkyl, eller substituert C3-12sykloalkyl, eller de hvor R<2>er et hydrogenatom og R<1>er C1-12alkyl, C3-12sykloalkyl, eller substituert C3-12sykloalkyl. Spesielt nyttige forbindelser av formel 1 inkluderer de hvor R<1>er et hydrogenatom og R2 er C1-6alkyl eller C3-7sykloalkyl, eller de hvor R2 er et hydrogenatom og R<1>er C1-6alkyl eller C3.7sykloalkyl. Spesielt nyttige forbindelser av formel 1 inkluderer de hvor R<1>er et hydrogenatom og R<2>er C1-4alkyl, så som pregabalin (formel 9). ;Fig. 1 viser en prosess for framstilling av optisk aktive y-aminosyrer (formel 1). Prosessen inkluderer trinnene å kontakte eller kombinere en reaksjonsblanding, som omfattes av en cyano-substituert diester (formel 4) og vann, med et enzym for å gi en produktblanding som inkluderer en optisk aktiv dikarboksylisk syre monoester (formel 3) og en optisk aktiv diester (formel 5). Den cyano-substituerte diester (formel 4) har et stereogenisk senter, som angies med en stjerne ("<*>"), og som beskrevet nedenfor, kan framstilles i samsvar med et reaksjonsskjema vist i fig 2. Før man settes i forbindelse med enzymet, omfatter cyano-substituent diester (formel 4) typisk en racemisk (ekvimolar) blanding av diesteren av formel 5 og dets motsatte enantiomer. Substituenter R<1>, R<2>, og R<3>i formel 3, formel 4, og formel 5, og substituent R<4>i formel 4 og formel 5 er som definert ovenfor i forbindelse med formel 1. Generelt, med mindre annet er forskjellig angitt, idet en bestemt identifiserer (R<1>,

R<2>, R<3>, etc.) er definert for første gang i forbindelse med en formel, så vil den samme substituent identifiserer anvendt i påfølgende formler, ha den samme betydning som i den tidligere formel.

Enzymet (eller biokatalysatoren) kan være ethvert protein som, idet det har liten eller ingen effekt på forbindelsen av formel 5, vil katalysere hydrolysen av dets motsatte enantiomer for å gi dikarboksylisk syre monoestere (formel 3). Nyttige enzymer for enantioselektiv hydrolyse av forbindelsen av formel 4 til formel 3 kan således inkludere hydrolaser, inkluderende lipaser, visse proteaser og andre enantioselektive esteraser. Slike enzymer kan oppnåes fra en rekke naturlige kilder, inkluderende dyreorganer og mikroorganismer. Se for eksempel tabell 2 for en ikke-begrensende liste av kommersielt tilgjengelige hydrolaser.

Som vist i eksempelseksjonen, nyttige enzymer for den enantioselektive omdanning av den cyano-substituerte diester (formel 4 og formel 12) til den ønskede optiske aktive dikarboksyliske syremonoester (formel 3 og formel 11) inkluderer lipaser. Spesielt nyttige lipaser inkluderer enzymer avledet fra mikroorganismen termomyses lanuginosus, så som de som er tilgjengelige fra Novo-Nordisk A/S under varemerkenavnet LIPOLASE® (CAS no. 9001-62-1). LIPOLASE® enzymer er oppnådd ved neddykket fermentering av en aspergillus orysae mikroorganisme genetisk modifisert med DNA fra termomyses lanuginosus DSM 4109 som koder for aminosyresekvensen til lipasen. LIPOLASE® 100L og LIPOLASE® 100T er tilgjengelig som en væskeløsning og en granular løsning, respektivt. For hver halve nominelle aktivitet på 100 kLU/g. Andre former av LIPOLASE® inkluderer LIPOLASE® 50L, som har halvparten av aktiviteten av LIPOLASE® 100L, og LIPOZYME® 100L, som har den same aktivitet som LIPOLASE® 100L, men som er gradert for næringsstoffet.

Forskjellige screeningsteknikker kan anvendes for å identifisere egnede enzymer. For eksempel, et stort antall kommersielle tilgjengelige enzymer kan screenes ved anvendelse av høy gjennomstrømningsteknikker beskrevet i eksempelseksjonen nedenfor. Andre enzymer (eller mikrobielle kilder for enzymer) kan screenes ved anvendelse av anrikningsisomeringsteknikker. Slike teknikker involverer typisk anvendelse av karbon-begrensede eller nitrogen-begrensede media tilsatt anrikningssubstrat, som kan være det racemiske substrat (formel 4) eller en strukturelt lignende forbindelse. Potensielt nyttige mikroorgansimer utvelges for videre undersøkelse basert på deres evne til å vokse i media inneholdende anrikningssubstratet. Disse mikroorganismer evalueres deretter for deres evne til enantioselektivt å katalysere esterhydrolyse ved å sette suspensjonen i forbindelse med de mikrobielle celler med rasematisk substrat og teste for nærvær av det ønskede optiske aktive dikarbosyliske syre monoester (formel 3) ved anvendelse av analytiske metoder så som kiral HPLC, gassvæske kromatografi, LC/MS, og lignende.

Straks en mikroorganisme som har den nødvendige hydrolytiske aktivitet har blitt isolert, kan enzym-engineering benyttes for forbedre egenskapene til en enzymet det produserer. For eksempel, og uten begrensning, enzym-engineering kan anvendes for å øke utbytte og enantioselektiviteten av esterhydrolysen, for å gjøre temperaturen og pH-områdene bredere til enzymet, og for å forbedre enzymets toleranse mot organiske oppløsningsmidler. Nyttige enzymengineeringsteknikker inkluderer rasjonelle designmetoder, så som seterettet hydrogenese, og in vitro-rettet evolusjonsteknikker som benyttes suksessive runder med vilkårlig mutagenese, gene ekspresjon og høy gjennomstrømningsscreening for å opptimalisere ønskede egenskaper. Se for eksempel, K. M. Koeller & C.-H. Wong, "Enzymes for chemical synthesis," Nature 409:232-240 (11 Jan. 2001), og referanser angitt deri, og den komplette beskrivelse av disse er inkorporert heri med henvisning.

Enzymet kan være i form av hele mikrobielle celler, permeabiliserte mikrobielle ler, ekstraktet av mikrobielle celler, partielt rensede enzymer, rensede enzymer og lignende. Enzymet kan omfatte en dispersjon av partikler som har en gjennom-snittelig partikkelstørrelse, basert på volum, på mindre enn ca 0,1 mm (fin fordelt dispersjon) eller på ca 0,1 mm eller større (grov dispersjon). Grove enzym dispersjoner gir mulige prosesseringsfordeler over finfordelte dispersjoner. For eksempel, grove enzympartikler kan anvendes repeterende i batch-prosesser eller i semikontinuerlige eller kontinuerlige prosesser, og kan vanligvis (for eksempel ved filtrering) fra andre komponenter i bioomdanningen enklere enn finfordelte enzymer.

Nyttige grove enzymdispersjoner inkluderer kryssbindende enzymkrystaller (CLECer) og kryssbundne enzymaggregater (CLEAer) som hovedsaklig utgjøres av enzymer. Andre grove dispersjoner kan inkludere enzymer immobilisert på eller innen et uløselig støttemedium. Nyttige faststoff støttemedier inkluderer polymermatriser, kalsiumalginat, polyaktrylamid, EUPERGIT®, og andre polymeriske materialer, og likeledes uorganiske matriser så som CELITE®. Foren generell beskrivelse av CLECer og andre enzymimmobiliseringsteknikker, se U.S. patent 5,618,710 av M. A. Navia & N. L. St. Clair. Foren generell diskusjon av CLEAer, inkluderende framstilling og anvendelse, se U.S. patensøknad nr 2003/0149172 av L. Cao & J. Elzinga et al. Se også A. M. Anderson, Biocat. Biotransform, 16:181

(1998) og P. Lopez-Serrano et al., Biotechnol. Lett. 24:1379-83 (2002) for en diskusjon av applikasjon av CLEC og CLEA teknologi for en lipase. De fullstendige beskrivelser av ovenfor nevnte referanse inkorporeres heri med henvisning for alle formål.

Reaksjonsblandingen kan omfatte en enkeltfase eller kan omfatte multiple faser (for eksempel et to- eller tre-fasesystem). Således, for eksempel, den enantioselektive hydrolyse vist i fig. 1 kan foregå i en enkelt vandig fase, som inneholder enzymet, det opprinnelige racemiske substrat (formel 4), den uønskede optisk aktive diester (formel 5) og den ønskede optiske aktive dikarbosyliske syre monoester (formel 3). Alternativt, reaksjonsblandingen kan omfatte et multifasesystem som inkluderer en vandig fase i kontakt med en faststofffase (for eksempel enzym eller produkt), en vandig fase i kontakt med en organisk fase, eller en vandig fase i kontakt med en organisk fase og et faststofffase. For eksempel, den enantioselektive hydrolyse kan utføres i et to-fase system som utgjøres av en faststoff fase, som inneholder enzymet, og en vandig fase, som inneholder det opprinnelige racemiske substrat, den uønskede optisk aktive diester, og den ønskede optisk aktive dikarboksylisk syre monoester.

Alternativt, den enantioselektive hydrolyse kan utføres i et tre-fase system sammensatt av en faststoff fase, som inneholder enzymet, en organisk fase som innledningsvis inneholder det racemiske substrat (formel 4), og en vandig fase som innledningsvis inneholder en liten fraksjon av det racemiske substrat. Siden den ønskede optisk aktive dikarbosyliske syre monoester (formel 3) har en lavere pKa enn den ikke-reagerte optisk aktive diester (formel 5) og derfor oppviser større vandig løselighet, blir den organiske fase anriket med den ikke-reagerte diester, mens den vandige fase ble anriket med den ønskede dikarbosyliske syre monoester i det reaksjonen foregår.

Mengdene av det racemiske substrat (formel 4) og biokatalysatoren anvendt i den enantioselektive hydrolyse vil avhenge, blant andre, av forholdene mellom partikulært cyano-substituert diester og enzym. Generelt, imidlertid, reaksjonen kan benytte et substrat som har en innledende konsentrasjon på ca 0,1 M til ca 3,0 M, og i mange tilfeller har en innledende konsentrasjon på ca 1,5 M til ca 3,0 M. Ytterligere, reaksjonen kan generelt benytte en enzymlasting på ca 1 % til ca 10 %, og i mange tilfeller kan benytte en enzymlasting på ca 3 5 til ca 4 % (vol/vol).

Den enantioselektive hydrolyse kan utføres over et bredt spekter av temperaturer og pH. For eksempel, kan reaksjonen utføres ved en temperatur av fra ca 10°C til en temperatur på ca 50°C, men utføres typisk ved ca RT. Slike temperaturer muliggjør generelt fullstendig omdanning (for eksempel ca 42 % til ca 50 %) av racematet (formel 4) innen en rimelig tidsperiode (ca 21 til ca 241) uten deaktivering av enzymet. Ytterligere, den enantioselektive hydrolyse kan utføres ved en pH på ca 5 til en pH på ca 10, mer typisk ved en pH på ca 6 til en pH på ca 9, og ofte med en pH på ca 6,5 til en pH på ca 7,5.

I fravær av pH-regulering, vil reaksjonsblandingens pH bli redusert i det hydrolysen av substratet (formel 4) går på grunn av dannelse av den dikarbosyliske syre monoester (formel 3). For å kompensere for denne forandring kan hydrolysereaksjon kjøres med indre pH-kontroll (dvs. i nærvær av en egnet buffer) eller kan kjøres med ekstern pH-kontroll gjennom tilsetning av en base. Egnede buffere inkluderer kaliumfosfat, natriumfosfat, natriumacetat, ammoniumacetat, kalsiumacetat. BES, BICINE, HEPES, MES, MOPS, PIPES, TAPS, TES, TRICINE, Tris, TRIZMA®, eller andre buffere som har en pKa på ca 6 til en pKa på ca 9. Bufferkonsentrasjonen er generelt i området fra ca 5 mM til ca 1 mM, og typisk områder fra ca 50 mM til ca 200 mm. Egnede baser inkluderer vandige løsninger som utgjøres av KOH, NaOH, NH4OH, etc, som har konsentrasjoner i området fra ca 0.5 M til ca 15 M, og mer typisk i området fra ca 5 M til ca 10 M. Andre uorganiske tilsetningsstoffer så som kalsiumacetat kan også anvendes.

Etter eller under den enzymatiske omdanning av racematet (formel 4) kan den ønskede optiske aktive dikarbosyliske syre monoester (formel 3) isoleres fra produktblandingen ved anvendelse av standard teknikker. For eksempel, i tilfelle en enkel (vandig) fase batch-reaksjon, kan produktblandingen ekstraheres en eller flere ganger med en ikke-polar organisk oppløsningsmiddel, så som heksan eller heptan, som separerer den ønskede dikarbosyliske monoester (formel 2) og den ikke-reagerte diester (formel 5) i vandige og organiske faser, respektivt. Alternativt, i tilfelle en multi-fase reaksjon som benytter vandig og organiske faser anriket med den ønskede monoester (formel 3) og den ikke-reagerte diester (formel 5), respektivt, kan monoesteren og diesteren separeres batch-vis etter reaksjon, eller kan separeres semikontinuerlig eller kontinuerlig under den enantioselektive hydrolyse.

Som angitt i fig 1, det ikke-reagerte diester (formel 5) kan isoleres fra den organiske fase og racemiseres for å gi det racemiske substrat (formel 4). Det resulterende rasemat (formel 4) kan resirkuleres eller kombineres med ikke-omdannet racemisk substrat, som deretter undergår enzymatisk omdanning til formel 3 som beskrevet ovenfor. Resirkulering av ikke-reagert diester (formel 5) øker det totale utbytte for den enantioselektive hydrolyse over 50 %, og øker dermed atom-økonomien i framgangsmåten og senker kostnadene assosiert med deponering av uønskede enantiomerer.

Behandlingen av diesteren (formel 5) med en base som er tilstrekkelig sterk til å abstrahere et surt a-proton for malonatenheten resulterer generelt i inversjon av det stereogeniske senter og generering av det racemiske substrat. Nyttige baser inkluderer organiske baser så som alkoksider (f.eks natriumetoksid), lineære alifatiske aminer, og sykliske aminer, og uorganiske baser så som KOH, NaOH, NH4OH, og lignende. Reaksjonen utføres i et kompatibelt oppløsningsmiddel, inkluderende polart optiske oppløsningsmidler så som EtOH eller aprotiske polare oppløsningsmidler så som MTBE. Reaksjonstemperaturer over RT vil typisk forbedre utbyttet av racemiseringsprosessen.

Som vist i fig. 1, den i hovedsak enantio-rene dikarbosyliske syre monoester (formel 3) kan omdannes til en optisk aktiv y-aminosyre (formel 1) ved anvendelse av minst tre forskjellige metoder. I en metode hydrolyseres monoesteren (formel 3) i nærvær av en syrekatalysator eller en basekatalysator for å gi en optisk cyano-substituert dikarboksylisk syre (formel 6) eller korresponderende salt. Cyano-enheten av den resulterende dikarbosyliske syre (eller dets salt) reduseres for å gi en optisk aktiv y-amino dikarboksylisk syre (formel 7) eller et korresponderende salt, som deretter dekarboksyleres med behandling med en syre, med oppvarming, eller begge, for å gi den ønskede optisk aktive y-aminosyre (formel 1). Cyano-enheten kan reduseres via reaksjon med H2i nærvær av en katalytisk mengde av Raney nikkel, palladium, platina, og lignende, eller gjennom reaksjon med et reduserende middel så som iAIH4, BH3-Me2S, og lignende. Nyttige syrer for hydrolyse og dekarboksylerings-reaksjoner inkluderer mineralsyrer, så som HCIO4, Hl, H2SO4, HBr, HCI, og lignende. Nyttige basekatalysatorer for hydrolysereaksjonen inkluderer forskjellige alkalie og alkalie jordmetall hydroksider, og oksider, inkluderende LiOH, NaOH, KOH, og lignende.

I en annen framgangsmåte undergår dikarboksylisk syre monoester (formel 3) reduktiv syklering for å danne den optisk aktive syklisk 3-karboksy-pyrrolidin-2-one

(formel 2) som deretter behandles med en syre for å gi den ønskede enantiomerisk anrikede y-aminosyre (formel 1). Den reduktive ringdannelse kan utføres ved å reagere monoesteren (formel 3) med H2i nærvær av en katalytisk mengde av Raney nikkel, palladium, platina og lignende. En eller flere syrer kan anvendes for å hydrolysere og dekarboksylere den resulterende laktamsyre (formel 2) inkluderende mineralsyrer så som HCI04, Hl, H2SO4, HBr, og HCI, og organiske syrer så som HOAc, TFA, p-TSA, og lignende. Konsentrasjonen av syrene kan være i området fra ca 1N til ca 12 N, og mengden av syrene kan være i området fra ca 1 ek til ca 7 ek. Hydrolysen og dekarboksyleringsreaksjonene kan utføres ved en temperatur på ca RT eller høyere, eller ved en temperatur på ca 60°C eller høyere, eller ved en temperatur i området fra ca 60°C til ca 130°C.

I en tredje metode blir ester-enheten av den dikarboksyliske syre monoester (formel 3) først hydrolyser! for å gi den cyano-substituerte dikarbosyliske syre (formel 6 eller dets salt) som beskrevet ovenfor. Den resulterende dikarboksyliske syre (eller dets salt) dekarboksyleres deretter for å gi en optisk aktiv cyano-substituert karboksylisk syre eller dets salt (formel 8 hvor R<5>er et hydrogenatom, selv om R5 kan være C1-12alkyl, C3-12sykloalkyl, eller aryl-Ci-6alkyl som angitt nedenfor) De samme betingelser anvendes for å dekarboksylere laktamsyren (formel 2) eller y-amino dikarboksylisk syre (formel 7) kan anvendes. I stedet for først å hydrolysere esterenheten, kan dikarboksylisk syre monoesteren (formel 3) først dekarboksyleres direkte til en cyano-substituert monoester (formel 8) ved oppvarming av den vandige løsning av dikarboksylisk syre monoester (som et salt) til en temperatur av fra ca 50°C til refluks. Krapcho-betingelser (DMSO/ NaCI/vann) kan også anvendes. I begge tilfeller kan cyano-enheten av forbindelsen av formel 8 deretter reduseres for å gi den optisk aktive y-aminosyre (formel 1). I tillegg til Raney nikkel, kan et antall andre katalysatorer anvendes for å redusere cyano-enheten av forbindelsen av formel 3, 6 og 8. Disse inkluderer, uten begrensning, heterogene katalysatorer inneholdende fra ca 0,1 % til ca 20 %, og mer typisk fra ca 1 % til ca 5 %, basert på vekt, av overgangsmetaller så som Ni, Pd, Pt, Rh, Re, Ru, og Ir, inkluderende oksider og kombinasjoner derav, som typisk støttet på forskjellige materialer, inkluderende Al203, C, CaC03, SrC03, BaS04, MgO, Si02, Ti02, Zr02, og lignende. Mange av disse metaller, inkluderende Pd, kan dopes med et amin, et sulfid, eller et andre metall så som Pb, Cu, eller Zn. Nyttige katalysatorer inkluderer således palladiumkatalysatorer så som Pd/C, Pd/SrC03, Pd/Al203, Pd/MgO, Pd/CaC03, Pd/BaS04, PdO, Pd svart, PdCI2, og lignende, inneholdende fra ca 1 % til ca 5% Pd, basert på vekt. Andre nyttige katalysatorer inkluderer Rh/C, Ru/C, Re/C, Pt02, Rh/C, Ru02, og lignende.

Den katalytiske reduksjon av cyano-enheten utføres typisk i nærvær av en eller flere polare oppløsningsmidler, inkluderende uten begrensning, vann, alkoholer, etere, estere og syrer, så som MeOH, EtOH, IPA, THF, EtOAc, og HOAc. Reaksjonen kan utføres ved temperaturer i området fra ca 5°C til ca 100°C, og reaksjoner ved RT er mest vanlig. Generelt, substrat-til-katalysator-forholdet, kan være i området fra ca 1:1 til ca 1000:1, basert på vekt, og H2-trykk kan være i området fra atmosfærisk trykk, 0 psig, til ca 1500 psig. Mer typisk, substrat-til-katalysator-forholdene er i områdene fra ca 4:1 til ca 20:1, og H2- trykkområdet fra ca 25 psig til ca 150 psig.

Alle de foregående metoder kan anvendes for å omdanne den i hovedsak enantiomerene monoester (formel 3) til den optisk aktive y-aminosyre (formel 1), men hver gi visse fordeler i forhold til de andre. For eksempel, etter syreopparbeidelse av prosessen som benytter en reduktiv ringdannelse kan laktamsyren (formel 2) isoleres og renses ved å ekstrahere den over i et organisk oppløsnings-middel, mens den cyano-substituerte dikarboksyliske syre (formel 6) kan være mer vanskelig å isolere på grunn av dets til sammenligning høyere vandige løselighekt. Isolering av laktamsyren (formel 2) reduserer overføring av vannløselige urenheter til den finale produktblanding, og muliggjør høyere reaktantkonsentrasjoner (for eksempel ca 1 M til ca 2 M) under hydrolyse og dekarboksylering, og øker dermed prosessgjennomstrømningen. Videre, direkte dekarboksylering ved oppvarming av den vandige løsning av den dikarboksyliske syre monoester (formel 3) gir cyano-monoesteren (formel 8) i høy enantiomerisk renhet. Denne forbindelse kan separeres fra reaksjonsmedium ved ekstrahering i et organisk oppløsningsmiddel eller ved direkte faseseparasjon, som sikrer effektiv fjerning av uorganiske urenheter med vannfasen. Høy reaksjonsgjennomstrømning og det å unngå sterke syre-betingelser er to fordeler med denne løsning.

Fig. 2 illustrerer en framgangsmåte for å framstille cyano-substituerte diestere (formel 4), som kan fungere som substrater for den enzymatiske enantioselektive hydrolyse vist i fig. 1. Prosessen inkluderer en krysset aldolkondensasjon, som omfatter å omdanne et usymmetrisk keton eller et aldehyd (formel 17) med en malonisk syre diester (formel 18) i nærvær av en katalytisk mengde av en base for å gi en a,p-ikke-mettet malonisk syre diester/(formel 19), hvor R<1>,R<2>,R<3>, ogR<4>er som definert i forbindelse med formel 1. Denne type krysset aldolreaksjon er kjent som en knoevenagel kondensasjon, som er beskrevet i et antall litteraturoversikter. Se f.eks., B. K. Wilk, Tetrahedron 53:7097-7100 (1997) og referansene angitt deri, hvis fullstendige beskrivelser inkorporeres heri med referanser for alle formål.

Generelt, enhver base i stand til å generere et enolat ion fra malonisk syre diester (formel 18), kan anvendes, inkluderende sekundære aminer, så som di-n-propylamin, di-/-propylamin, pyrrolidin, etc, og deres salter. Reaksjonen kan inkludere en karboksylisk syre, så som HOAc, for å nøytralisere produktet for å minimere enolisering av det usymmetriske keton eller aldehyd (formel 17). Reaksjoner som involverer usymmetriske ketoner kan også benytte Lewis-syrer, så som titan tetraklorid, sinkklorid, sinkacetat, og lignende for å framme reaksjon. Reaksjonen kjøres typisk i et hydrokarbon oppløsningsmiddel under refluks betingelser. Nyttige oppløsningsmidler inkluder heksan, heptan, sykloheksan, toluen, metyl f-butyl eter, og lignende, med azeotropisk fjerning av vann.

I et påfølgende trinn, undergår en cyanokilde så som HCN, aceton cyanohydrin, et alkalimetall cyanid (NaCN, KCN, etc), eller et alkalisk jordmetall cyanid ( magnesium cyanid etc), konjugataddisjon til p-karboner av den a,p-umettede malkonisk syre diester (formel 19). Reaksjonen utføres typisk i en eller flere polare protisk oppløsningsmidler, inkluderende EtOH, MeOH, n-propanol, isopropanol, eller polar aprotiske oppløsningsmidler, så som DMSO, og lignende. Påfølgende syreopparbeidelse gir cyano-substituert diester (formel 4). For en applikasjon av framgangsmåten avbildet i fig. 2 for å framstille et pregabalin forløper (formel 2) Se US patent 5,637,767 to Grote et al., som heri inkorporeres med referanse i sin helhet for alle formål.

De ønskede (S)- eller (R)-enantiomerer av enhver forbindelse beskrevet heri, kan ytterligere anrikes gjennom klassisk resolusjon, kiral kromatografi, eller rekrystallisering. For eksempel, de optiske aktivey-aminosyrer (formel 1 eller formel 9) kan omdannes med en enantiomerisk ren forbindelse (for eksempel syre elle base) for å gi et par av diastereoisomerer, hver sammensatt av en enkelt enantiomer, som separeres via fraksjonen rekrystallisering eller kromatografi. Den ønskede enantiomer regenereres deretter fra den egnede diastereoisomer. Videre, den ønskede enantiomer kan videre ofte anrikes med rekrystallisering i et egnet oppløsningsmiddel, dersom den er tilgjengelig i tilstrekkelig mengde (foreksempel typisk ikke mye mindre enn ca 85 % ee, og i noen tilfeller ikke mye mindre enn ca 90 % ee).

Som beskrevet gjennom beskrivelsen, mange av de beskrevne forbindelser har stereoisomerer. Noen av disse forbindelser kan eksistere som enkle enantiomerer (enantio-rene forbindelser) eller blandinger av rene enantiomerer (anrikede eller racemiske prøver) som avhengig av det relative overskudd av en enantiomer i forhold til den andre i en prøve, kan oppvise optisk aktivitet. Slike stereoisomerer, som er ikke-superimposable speilbilder, oppviser en stereogenisk akse eller en eller flere stereogeniske sentre (dvs. kiralitet). Andre beskrevne forbindelser kan være stereoisomerer som ikke er speilbilder. Slike stereoisomerer, som er kjent som er diastereoisomerer, kan være kirale eller akirale (inneholder intet stereogenisk senter). De inkluderer molekyler inneholdende en alkynyl eller syklisk gruppe, så som cis/ trans (eller ZIE) stereoisomerer er mislig, eller molekyler inneholdende to eller flere stereogeniske sentre, hvor inversjon av et enkelt stereogenisk senter generer en korresponderende diastereoisomer. Med mindre annet er angitt eller på annen måte framgår tydelig (for eksempel gjennom anvendelse av stereobindinger, stereosenterbeskrivelser, etc.) inkluderer rammen av foreliggende oppfinnelse, generelt referanseforbindelsen og dets stereoisomerer, enten de er hver rene (for eksempel enantiomeren) eller blandinger (for eksempel enantiomerisk anrikede eller racemiske).

Mange av forbindelsene kan også inneholde en keto- eller oxim-gruppe, slik at tautomerisme kan oppstå. I slike tilfeller, inkluderer generelt den foreliggende oppfinnelse tautomeriske former, enten de er hver rene eller blandinger.

Mange av forbindelsene beskrevet i denne beskrivelsen, inkludert de som er representert med formel 1 og formel 9, er i stand til å danne farmasøytisk akseptable salter. Disse salter inkluderer, uten begrensning, syreaddisjonssalter (inkluderende diacidiske) og basesalter. Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter inkluderer ikke-toksiske salter avledet fra uorganiske syrer så som hydroklorid, nitrisk, fosforisk, sulforisk, hydrobromisk, hydroiodisk, hydrofluorisk, fosforisk og lignende, og likeledes ikke-toksiske salter avledet fra organiske syrer så som alifatiske mono- og dikarbosyliske syrer, fenyl-substituerte alkanoiske syrer, hydroksyalkanoiske syrer, alkandioske syrer, aromatiske syrer, alifatiske og aromatiske sulfoniske syrer, acider, etc. Slike salter inkluderer således sulfat, pyrosulfat, bisulfat, sulfit, bisulfit, nitrat, fosfat, monohydrogenfosfat, dihydrogenfosfat, metafosfat, pyrofosfat, klorid, bromid, iodid, acetat, trifluoroacetat, propionat, kaprylat, isobutyrat, oksalat, malonat, sukinat, suberat, sebakat, fumarat, maleat, mandelat, bensoat, klorobensoat, metylbensoat, dinitrobensoat, ftalat, bensensulfonat, toluenesulfonat, fenylacetat, sitrat, laktat, malat, tartrat, metanesulfonat, og lignende.

Farmasøytisk akseptable basesalter inkluderer ikke-toksiske salter avledet fra baser inkluderende metallkationer, så som alkali og alkalisk jordmetall kation, og likeledes aminer. Eksempler på egnede metallkationer inkluderer, uten begrensning, natrium-kationer, (Na<+>), katliumkationer (K<+>), magnesiumkationer (Mg<2+>), kalsiumkationer, (Ca<2+>), og lignende. Eksempler på egnede aminer inkluderer, uten begrensning, A/,A/'-dibensyletylendiamin, kloroprosain, kolin, dietanolamin, disykloheksylamin, etylendiamin, A/-metylglukamin, prokain, og f-butylamin. For en beskrivelse av nyttige syreaddisjon og bassalter, se S. M. Berge et al., "Pharmaceutical Salts," 66 J. of Pharm. Sei., 1-19 (1977); se også Stahl and Wermuth, Handbookof Pharmaceutical Salts: Properties, Selection, and Use (2002).

Man kan framstille et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt (eller basesalt) ved å sette en forbindelsesfri base (eller frie syrer) eller zwitterion i kontakt med en tilstrekkelig mengde av en ønsket syre (eller base) for å produsere et ikke-toksisk salt. Dersom saltet presipiteres fra løsning, kan det isoleres ved filtrering; ellers kan saltet gjenvinnes ved evaporering av oppløsningsmiddel. Man kan også generere den frie base (eller frie syre) ved å sette syreaddisjonssaltet i forbindelse med en base (eller med basesaltet med en syre). Selv om visse fysiske egenskaper fra den frie base (eller den frie syre) og dets respektive syreaddisjonssalt (eller basesalt) kan avvike, (for eksempel løselighet, krystallstruktur, hygroskopisitet, etc), er en forbindelses frie base og syreaddisjonssalt (eller dets frie syre og basesalt) ellers det samme for formål med denne beskrivelse.

Beskrevne og krevde forbindelser kan eksistere i både usolvatiserte og solvatiserte former, og som andre typer komplekser i tillegg til salter. Nyttige komplekser inkluderer klatrater eller forbindelse-vert-inklusjonskomplekser hvor forbindelsen og verten foreligger i støkiometriske eller ikke-støkiometriske mengder. Nyttige komplekser kan også inneholde to eller flere organiske, uorganiske eller organiske og uorganiske komponenter i støkiometrisk eller ikke-støkiometriske mengder. De resulterende komplekser kan ioniseres, partielt ioniseres, eller ikke-ioniseres. For en oversikt over slike komplekser, se J. K. Haleblian, J. Pharm. Sei. 64(8): 1269-88

(1975). Farmasøytisk akseptable solvater inkluderer også hydrater og solvater hvor krystalliseringsoppløsningsmiddel kan være isotopisk substituert, for eksempel, D20, d6-acetone, d6-DMSO, etc. Generelt, for formålet med denne beskrivelse, referanse til en usolvatisert form av en forbindelse inkluderer også det korresponderende solvat eller hydrerte form av forbindelsen.

De beskrevne forbindelser inkluderer også alle farmasøytisk akseptable isotopiske variasjoner, hvor minst ett atom er erstattet med et atom som har det samme atomnummer, men en atomisk masse som er forskjellig fra den atomiske masse som vanligvis finnes i naturen. Eksempler på isotoper egnet for inkludering i de beskrevne forbindelser inkluderer, uten begrensning, isotoper av hydrogen, så som<2>H og<3>H; isotoper av karbon, så som 13C og<14>C; isotoper av nitrogen, så som 15N; isotoper av oksygen, så som<17>0 og<18>0; isotoper av fosfor, så som31P and<32>P; isotoper av svovel, så som<35>S; isotoper av fluor, så som 18F; og isotoper av klor, så som<36>CI. Anvendelse av isotopiske variasjoner (for eksempel, deuterium,<2>H) kan gi visse terapeutiske fordeler resulterende fra større metabolsk stabilitet, for eksempel, øket in vovo halveringstid eller reduserte doseringskrav. Videre, visse isotopvariasjoner av de beskrevne forbindelser kan inkorporere en radioaktiv isotop, (for eksempel tritium, 3H, eller<14>C), som kan være nyttig i medikament og/eller substrat vevsfordelingsstudier.

EKSEMPLER

De følgende eksempler er tiltenkt å være illustrerende og ikke-begrensende, og representerer spesifikke utførelser av foreliggende oppfinnelse.

GENERELLE MATERIALER OG METODER

Enzymscreening ble utført ved anvendelse av en 96 brønnsplate som er beskrevet i D. Yazbeck et al., Synth. Catal. 345:524-32 (2003), og den fullstendige beskrivelse av denne inkorporeres heri med henvisning for alle formål. Alle enzymer anvendt for screeningsplaten, (se tabell 2) var tilgjengelig fra kommersielle enzymleverandører inkluderende Amano (Nagoya, Japan), Roche (Basel, Switzerland), Novo Nordisk (Bagsvaerd, Denmark), Altus Biologics Inc. (Cambridge, MA), Biocatalytics (Pasadena, CA), Toyobo (Osaka, Japan), Sigma-Aldrich (St. Louis, MO) and Fluka (Buchs, Switzerland). Screeningsreaksjonene ble utført i en Eppendorf Thermomixer-R (VWR). Påfølgende enzymatiske resolusjoner i større skala benyttet LIPOLASE® 100L og LIPOLASE®100T, som er tilgjengelig fra Novo-Nordisk A/S (CAS nr. 9001-62-1).

NUKLEÆR MAGNETISK RESONANS

Tre hundre MHz<1>H NMR og 75 MHz<13>C NMR spektra ble opptatt på en BRUKER 300 UltraShield™ utsyrt med en 5 mm auto omkoblingsbar PHQNP probe. Spektra ble generelt opptatt nær RT, og standard autolock, autoshim og autogain rutiner ble benyttet. Prøvene ble vanligvis spunnet ved 20 Hz for 1D eksperimentet.<1>H NMR spektra ble opptatt ved anvendelse av 30-graders tipvinkelpulser, 1.0 s resirkuleringsforsinkelse og 16 scans ved en resolusjon på 0.25 Hz/point. Opptaksvinduet var typisk 8000 Hz fra +18 til -2 ppm (Reference TMS at 0 ppm) og prosessering var med 0.3 Hz linjebredding. Typiske akvisasjonstider var 5-10 s. Regulære<13>C NMR spektra ble opptatt ved anvendelse av 30-graders tipvinkelpulser, 2.0 s resirkulerings forsinkelse og 2048 scan med en resolusjon på 1 Hz/point. Spektral bredde var typisk 25 KHz fra +235 til -15 ppm (Referanse TMS ved 0 ppm). Proton dekopling ble applisert kontinuerlig og 1 Hz linjebredding ble applisert under prosessering. Typiske opptakstider bar 102 min.

MASSESPEKTROMETRI

Massespektrometri ble utført på et HEWLETT PACKARD 1100MSD ved anvendelse av HP Chemstation Plus programvare. LCen ble utstyrt med en agilent 1100 kvartærnært LC system og en Agilent væskebehandler som et autosampel. Data ble opptatt under elektronspray ionisering med ACN/vann (inneholdende 0.1% maursyre) som oppløsningsmiddel (10 % ACN til 90 %, 7 min). Temperaturer: probe var 350 °C, kilde var 150 °C. Coron-uttømming var 3000 V for positivt ion og 3000 V for negativt ion.

HØYYTELSES VÆSKEKROMATOGRAFI

Høyytelses væskekromatografi (HPLC) ble utført på en serie 1100 AGILENT TECHNOLOGIES instrument utstyrt med et Agilent 220 HPLC autosampler, kvarternær pumper og en UV-detektor. LC var PC-kontrollert ved anvendelse av HP Chemstation Plus programvare. Normalfase kiral HPLC ble utført ved anvendelse av kirale HPLC-kolonner tilgjengelig fra Chiral Technologies (Exton, PA) and Phenomenex (Torrance, CA).

GASS KROMATOGRAFI

Gasskromatografi (GC) ble utført ved en agilent 6890N network GC system utstyrt med en FID-detektormed elektrometer, en 7683 Series split/splitless kapillær injektor, et rullebrett som monitorererfire eksterne hendelser, og et inboard printer/plotter. Enantiomerisk overskudd av diester (formel 13, R<3>=R<4>=Et) og monoester (formel 11, R<3>=Et) ble utført ved anvendelse av CHIRALDEX G-TA kolonne (30 m x 0,25 mm), med helium bærergass, og ved 135°C. Under slike betingelser dekomponer monoesteren til S-3-cyano-5-metyl-heksanoisk syre etylester, og ee ble bestemt basert på dekomponeringsproduktet. De kirale GC kolonner som ble anvendt i analysen var tilgjengelig fra Astec, Inc (Whippany, NJ).

EKSEMPEL 1: Enzymscreening via enzymatisk hydrolyse av (R/S)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-hekasonisk syre etylester (formel 20) for å gi (3S)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre (formel 21).

Ensymscreening ble utført ved anvendelse av et screeningskitt sammensatt av individuelle enzymer deponert i separate brønner i en 96 brønnsplate som ble framstilt på forhånd i samsvar med en framgangsmåte beskrevet i D. Yazbeck et al., Synth. Catal. 345:524-32 (2003). Hver av brønnene hadde et tomt volum på 0,3 ml, (grunn brønnplate). En brønn i 96 brønnsplaten inneholdt kun fosfatbuffer (10 u.L, 0,1 M, pH 7.2), og en andre brønn inneholdt kun ACN (10 u.L), og hver av de resterende brønner inneholdt en av de 94 enzymer angitt i tabell 2 (10 ul, 100 mg/mil). Før anvendelse ble screeningskittet fjernet fra lagring ved -80°C og enzymene ble tillatt å tines ved RT i 5 min. Kaliumfosfatbuffer (85 ul, 0,1 M, pH 7,2) ble dispensert i hver brønn ved anvendelse av en multikanal pipette. Konsentrert substrat (formel 20, 5ul) ble deretter tilsatt til hver brønn via en multikanal pipette og de 96 reaksjonsblandinger ble inkubert ved 30°C og 750 rpm. Reaksjonene ble stoppet og prøvetatt etter 241 ved å overføre hver av reaksjonsblandingene til separate brønner i en 96 brønnsplate. Hver av brønnene hadde et tomt volum på 2 mil (dyp brønnsplate) og inneholdt EtOAc (1 mil) og HCI (1N, 100 ul_). Komponentene i hver brønn ble blandet med aspirering av brønninnhildet med en pipette. Den andre plate ble sentrifugert og 100 DL av organisk supernatant ble overført fra hver brønn til separate brønner i en tredje 96 brønnsplate (grunn plate). Brønner i den tredje plate ble deretter forseglet ved anvendelse av en penetrerbar mattedeksel. Straks brønnene var forseglet ble den tredje plate overført til et GC system for bestemmelse av optisk renhet (ee).

Tabell 3 lister enzym, varmerkenavn, leverandør og E-verdi for noen av enzymene som ble screenet. For et gitt enzym, ble E-verdien tolket som den relative reaktivitet av et par av enantiomerer (substrater). E-verdiene listet i tabell 3 ble beregnet for HPLC-data (fraksjonen omdanning, x, og ee) ved anvendelse av et dataprogram benevnt Ee2, som er tilgjengelig fra University of Graz. Generelt, enzym-oppvisende S-selektivitet og en E-verdi på mer enn 35 er egnet for oppskalering.

EKSEMPEL 2. Enzymatisk resolusjon av (R/S)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 20) for å gi (3S)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre kaliumsalt (formel 23) og (R)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 22)

En reaktor (392 I) utstyrt med overliggende omrøring ble fylt med kaliumfosfatbuffer (292,2 I, 10 mM, pH 8,0) og LIPOLASE® 100L, type EX (3,9 I). Blandingen ble omrørt ved 800 RPM i 1 min og KOH (2 M) ble tilsatt for å justere pH til 8,0. (R/S)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 20, 100 kg) ble tilsatt, og den resulterende blanding ble titrert med NaOH aq (50 %) under hydrolyse for å opprettholde en pH på 8,0. Graden av reaksjonen ble monitorer! med HPLC

(Ci8kolonne, 4,6 mm x 150 mm, deteksjon ved 200 nm). Når man hadde nådd en omdanning på ca 40-45 % (f.eks. etter ca 24 t) ble reaksjonsblandingen overført til en separasjonstrakt. Den vandige blanding ble ekstrahert med heptan (205 I). EtOH (absolutt) ble tilsatt (opp til ca 5 % vol/vol) for å ødelegge en lett emulsjon som hadde blitt dannet, og de vandige og organiske sjikt ble separert. Ekstraheringstrinnene ble repetert to ganger, og det vandige sjikt inneholdende(3S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre kaliumsalt (formel 23) kan ytterligere konsentreres under vakuum (f.eks 25 til 50 % av dets opprinnelige volum). De organiske sjikt inneholdende (R)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 22) ble kombinert, tørket og konsentrert. Den resulterende dietylester ble deretter racemisert i samsvar med eksempel 6. MS m/z [M+H]<+>227.<1>H NMR (300 MHz, D20): 5 2,35 (dd, 6H), 2.70 (t, 3H), 2,85 (m, 1H), 2,99 (m, 1H), 3,25 (m, 1H), 4,75 (m, 1H), 5,60 (q, 2H).<13>C NMR (75 ppm, D20) 5 0172,19, 171,48, 122,85, 62,70, 59,49, 40,59, 31,83, 27,91, 23,94, 21,74, 14,77.

EKSEMPEL 3. Enzymatisk resolusjon av ( R/ S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 20) for å gi (3S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre kaliumsalt (formel 23 og (R) 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 22).

En reaktor (3,92 I) utstyrt med overliggende omrøring fylles med kalsiumacetatbuffer (1,47 I, 100 mM, pH 7,0) og ( R/ S)- 3-Cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 20,1 kg). Blandingen omrøres ved 1100 RPM i 5 min og KOH (5 M) tilsettes for å justere pH til 7,0. LIPOLASE® 100L, type EX (75 ml) tilsettes og den resulterende blanding titreres med KOH (5 M) under hydrolyse for å opprettholde en pH på 7,0. Graden av reaksjon monitoreres med HPLC (Ciskolonne,

4,6 mm x 150 mm, deteksjon ved 200 nm). Når man nådde en omdanning på ca 42 % til 45 % (f.eks. etter ca 20-251) ble reaksjonsblandingen overført til en separasjonstrakt. Den vandige blanding ekstraheres med heksan (100 % vol/vol). EtOH (absolutt) tilsettes (opp til ca 5 % vol/vol) for å ødelegge en liten emulsjon som var blitt dannet, og den vandige og organiske sjikt separeres. Ekstraheringstrinnene repeteres to ganger for å oppnå et vandig sjikt inneholdende (3S)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester kaliumsalt (formel 23) som kan

anvendes i påfølgende omdanninger uten isolasjon. De organiske sjikt inneholdende (R)-3-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 11) kombineres, tørkes og konsentreres. Den resulterende dimetylester blir deretter racemisert i samsvar med eksempel 6.

EKSEMPEL 4. Framstilling av (S)-4-isobutyl-2-okso-pyrrolidin-3-karbosylisk syre (formel 10) fra (3S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre kaliumsalt (formel 23).

Et kar ble fylt med en vandig løsning inneholdende (3S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre kaliumsalt (formel 23, 411 I fra eksempel 2). Raney nikkel (50 % aq løsning, Sigma-Aldrich) ble tilsatt til blandingen, og hydrogengass ble introdusert i karet i løpet av en 20 t periode for å opprettholde et trykk på 50 psig i rommet i væskebeholderen gjennom reaksjonen. Hydrogeneringsreaksjonen ble monitorert med optak av H2og HPLC-analyse (Ciskolonne, 4,6 mm x 150 mm, deteksjon ved 200 nm) av karinnholdet. Etter reaksjonen ble den vandige blanding filtrert for å fjerne Raney Ni katalysator. pH i den konsentrerte løsning ble justert til

3,0 ved anvendelse av 37 % HCI (ca 14 I). Den resulterende løsning ble ekstrahert tre ganger med EtOAc (50 % vol/vol). De kombinerte organiske sjikt ble konsentrert under vakuum og ga (S)- 4-isobutyl-2-okso-pyrrolidin-3-karbosylisk syre (formel 10). MS m/z [M+H]<+>186,1130.<13>C NMR (75 ppm, CDCI3) 5 □175,67, 172,23, 54,09, 47,62, 43,69, 37,22, 26,31, 23,34, 22,54. Utbytte 40-42 %; 97 % ee.

EKSEMPEL 5. Framstilling av pregabalin (formel 9) fra (S)- 4-isobutyl-2-okso-pyrrolidin-3-karbosylisk syre (formel 10).

Et reaksjonskar (60 I) ble fylt med (S)- 4-isobutyl-2-okso-pyrrolidin-3-karbosylisk syre (formel 10), HCI (36-38 %, 30 I), og vann (29 I). HOAc (1 I) ble tilsatt til løsningen og den resulterende oppstramming ble behandlet i 36-381 ved 80°C og i ytterligere 61 ved 110°C. Graden av reaksjon ble monitorert med HPLC (Ci8kolonne 4,6 mm x 150 mm, deteksjon ved 200 nm). Vann og overskudd av HCI ble evaporert for å gi en olje, som ble vasket med MTBE (2x15 L). Vann ble tilsatt til oljen og blandingen ble omrørt inntil løsningen hadde klarnet. pH i løsningen ble justert til 5,2-5,5 ved anvendelse av KOH (ca 6 kg), som resulterte i presipitering av pregabalin. Blandingen ble oppvarmet til 80°C og deretter avkjølt til 4°C. Etter 10 t, ble krystallinsk pregabalin filtrert og vasket med IPA (12 I). Filtratet ble konsentrert under vakuum for å gi en restolje. Vann (7,5 I) og EtOH (5,0 I) ble tilsatt til restoljen og den resulterende blanding ble oppvarmet til 80°C og deretter avkjølt til 4°C. Etter 10 t ble en andre mengde pregabalinkrystaller filtrert og vasket med IPA (1 I). De kombinerte pregabalin krystaller ble tørket i vakuumovn ved 45°C i 241. MS m/z [M+H]<+>160,1340. 1H NMR (300 MHz, D20): 5 2,97 (dd, J = 5, 4, 12,9 Hz, 1H), 2,89 (dd, J = 6, 6, 12,9 Hz, 1H), 2,05-2,34 (m, 2H), 1,50-1,70 (sept, J = 6,9Hz, 1H), 1,17 (t, J = 7,0 Hz, 2H), 0,85 (dd, J = 2,2, 6,6 Hz, 6H).<13>C NMR (75 ppm, D20) 5 □ 181,54, 44,32, 41,28, 32,20, 24,94, 22,55, 22,09. Utbytte 80-85 %; ee > 99,5 %.

EKSEMPEL 6. Framstilling av(R/S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 20) via racemisering av ( R)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 22)

En reaktor ble fylt med ( R)- 3- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 22, 49,5 kg) og EtOH (250 I). Natriumetoksid (21 % vekt/vekt i EtOH, 79,0 I, 1,1 ek) ble tilsatt til blandingen, som ble oppvarmet til 80°C i 201. Etter fullføring av reaksjonen ble blandingen tillatt å avkjøles til RT og ble nøytralisert med tilsetning av HOAc (12.2 I). Etter evaporering av EtOH, ble MTBE (150 I) tilsatt til blandingen, og den resulterende løsning ble filtrert og evaporert for å gi ( R/ S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 20) i kvantitativt utbytte.

EKSEMPEL 7. Framstilling av (S)-3- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 24) fra (3S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 21)

En 50 ml rundbunnet flaske ble fylt med (3S)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 21, 3,138 g, 13,79 mmol), NaCI (927 mg, 1,15 ek), deionisert vann (477 uL, 1,92 ek) og DMSO (9,5 ml). Den resulterende blanding ble oppvarmet til 88°C og opprettholdt ved denne temperatur i 17 t. En prøve ble tatt fra LC og LC/MS analyse, som viste nærvær av utgangsmaterialet (formel 21) og produktene (formel 245 og formel 25). Temperaturen av blandingen ble deretter økt til 135°C og det ble tillatt å reagere i ytterligere 3,51. En andre prøve ble tatt for LC og LC/MS analyse, som viste fravær av utgangsmaterialet (formel 21) og viste, i tillegg til de ønskede produkter (formel 24 og formel 25), nærvær av ikke-identifiserte biprodukter. (S)-3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 24): 97,4 % ee etter 88°C; 97,5 % ee etter 135°C.

EKSEMPEL 8. Bestemmelse av optisk renhet (ee) av (S)- 4-isobutyl-2-okso-pyrrolidin-3-karbosylisk syre (formel 10).

Den optiske renhet av (S)- 4-isobutyl-2-okso-pyrrolidin-3-karbosylisk syre (formel 10) ble bestemt via en derivatiseringsmetode. En prøve av (S)- 4-isobutyl-2-okso-pyrrolidin-3-karbosylisk syre ble esterifisert med EtOH i nærvær av en katalytisk mengde av tørr HCI i dioksan ved 70°C. Den resulterende laktamester ble analysert ved HPLC (CHIRALPAK AD-H, 4,6 mm x 250 mm) ved anvendelse av en mobil fase av heksan og EtOH (95:5), med en strømningsrate på 1,0 ml/min, injeksjonsvolum på 10u.L, kolonnetemperatur på 35°C, og deteksjon ved 200 nm.

EKSEMPEL 9. Bestemmelse av optisk renhet (ee) av pregabalin (formel 9).

Den optiske renhet av pregabalin ble analysert via en derivatiseringsmetode. En prøve av pregabalin ble derivatisert med Marfey's reagent (1-fluoro-2-4-dinitrofenyl-5-L-alaninamid) og deretter analysert med HPLC (LUNA Cis(2) kolonne,

0,46mm x 150 mm, 3u.m) ved anvendelse av en mobil vase av vandig NaP04

(20 nM, pH 2,0) og ACN (90:10 i 10 min, 10:90 i 3 min, 90:10 i 5 min), en strømningsrate på 1,2 ml/min et injeksjonsvolum på 10 uL, kolonnetemperatur på 35°C, og deteksjon ved 200 nm.

EKSEMPEL 10. Enzymatisk resolusjon av ( R/ S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 20) for å gi (3S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester natriumsalt (formel 23) og ( R)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 22)

En reaktor (16000 I) utstyrt med overhengende omrøring fylles med kalsiumacetat (254 kg), deionisert vann (1892,7 kg) og LIPOZYME® TL 100 I (næringsgradert LPOLASE®, 983,7 kg). Etter komplett blanding ble (R/S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 20, 9000 kg, 85 % renhetsanalyse) fylt i og blandingen ble omrørt i 24 t. NaOH (2068 kg av en 30 % løsning) tilsettes under reaksjonstiden for å opprettholde pH ved 7,0. Graden av reaksjon monitoreres med HPLC (Ciskolonne 4,6 mm x 150 mm, deteksjon ved 200 nm) Når man nådde en omdanning på ca 42 % til 45 % (f. eks etter ca 20-251) stoppet titratoren og omrøringen. Den organiske fase separeres umiddelbart, og den vandige fase vaskes to ganger med toluen (780 kg). Det vandige sjikt inneholdende (3S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester natriumsalt (formel 23) anvendes i påfølgende transformasjoner (eksempel 11) uten isolering. De organiske sjikt inneholdende(R)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 22) kombineres og konsentreres. 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester. Den resulterende dietylester racemiseres deretter i samsvar med eksempel 6.

EKSEMPEL 11. Framstilling av (S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 24) fra (3S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre natriumsalt (formel 23)

En reaktor (16000 I) utstyrt med overhengende røring fylles med en final vandig løsning fra eksempel 10 (9698,6 I, inneholdende (3S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre natriumsalt (formel 23), NaCI (630 kg) og toluen (900 I). Blandingen omrøres i 2 t under reflukserende betingelser (75-85°C). Omrøringen stoppes; den organiske fase separeres umiddelbart, og den vandige fase vaskes to ganger med toluen (900 I). De organiske sjikt, som inneholder (S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 24) kombineres og konsentreres. Etylesteren (formel 24) hydrolyseres deretter i samsvar med eksempel 12.

EKSEMPEL 12. Framstilling av (S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre kaliumsalt (formel 26) fra (S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 24).

En reaktor (12000 I) utstyrt med overhengende omrøring fylles med (S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre etylester (formel 24, 2196 I fra eksempel 11). KOH (1795,2 kg, 45 % løsning, vekt/vekt) og H20 (693,9 kg) tilsettes til reaksjonsblandingen med kraftig omrøring. Temperaturen opprettholdes ved 25°C. Etter 4 t overføres reaksjonsblandingen til et hydrogeneringskar (eksempel 13) uten ytterligere opparbeidelse.

EKSEMPEL 13. Framstilling av pregabalin (formel 9) fra (S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre kaliumsalt (formel 26).

En hydrogenator (12000 I) fylles med vann (942,1 I) og med reaksjonsblandingen fra eksempel 12, som inneholder (S)- 3-cyano-2-etoksykarbonyl-5-metyl-heksanoisk syre kaliumsalt (formel 26, 4122,9 I). En Raney nikkelsuspensjon (219,6 kg, 50 % vekt/vekt i H2O) tilsettes. Hydrogeneringen utføres under 50 psig ved 35°C. Etter 61 filtreres Raney nikkel av og det resulterende filtrat overføres til en reaktor, (16000 I) for krystallisering. Etter tilsetning av H20 (1098 I), justeres pH i løsningen til 7,0-7,5 ved anvendelse av HOAc (864,7 kg). Det resulterende presipitat filtreres og vaskes en gang med H20 (549 I) og to ganger med IPA (2586 I hver gang). Faststoffet rekrystalliseres med IPA (12296 I) og H20 (6148 I). Blandingen oppvarmes til 70°C og avkjøles deretter til 4°C. Etter 5-101 filtreres det krystallinske faststoff, vaskes med IPA (5724 L), og tørkes i vakuumovn ved 45°C i 241 for å gi pregabalin som et hvitt krystallinsk faststoff (1431 kg, 30,0 % totalt utbytte, 99,5 % renhet og 99,75 % ee).

Det skal forståes, som anvendt i denne spesifikasjon og de medfølgende patentkrav, entallsformene så som "en", "et", og "den", "det", kan referere til et enkelt objekt eller til et flertall av objekter med mindre sammenhengen klart indikerer noe annet. Således, for eksempel, henvisning til et materiale inneholdende "en forbindelse" kan inkludere en enkelt forbindelse eller to eller flere forbindelser. Det skal forståes at beskrivelsen ovenfor er tiltenkt å være illustrerende og ikke begrensende. Mange utførelser vil være åpenbare for fagkyndige ved lesing av beskrivelsen. Derfor, rammen av oppfinnelsen skal bestemmes med henvisning til de medfølgende patentkrav og inkluderer ekvivalenter av slike utførelser. Beskrivelsene av alle artikler og referanser, inkluderende patenter, patentsøknader og publikasjoner, inkorporeres heri med henvisning i deres helhet for alle formål.

Claims

1. Framgangsmåte for framstilling av en forbindelse av formel 1,

eller et farmasøytisk akseptabelt kompleks, salt, solvat eller hydrat derav, R <1> og R2 er forskjellige og er hver uavhengig valgt blant hydrogenatom, C1 -12 alkyl, C3 -12 sykloalkyl, og substituert C3 .12 sykloalkyl, karakterisert ved at framgangsmåten omfatter:(a) redusere en cyano-enhet av en forbindelse av formel 8,

eller et salt derav for å gi forbindelsen av formel 1, eller et salt derav, og (b) valgfritt omdanne forbindelsen av formel 1 eller et salt derav til et farmasøytisk akseptabelt kompleks, salt, solvat eller hydrat derav, hvor R<1> og R2 i formel 8 er som definert i formel 1, og R <5> i formel 8 er hydrogenatom, C1 -12 alkyl, C3 .12 sykloalkyl, eller aryl-Ci^ alkyl.

2. Framgangsmåte for framstilling av en forbindelse av formel 9,

eller et farmasøytisk akseptabelt kompleks, salt, solvat eller hydrat derav, karakterisert ved at framgangsmåten omfatter:(a) redusere en cyano-enhet av en forbindelse av formel 16,

eller et salt derav; og hvor R <3> i formel 11 er C1-12 alkyl, C3-12 sykloalkyl, eller aryl-Ci-6 alkyl, og R <5> i formel 16 er hydrogenatom, C1-12 alkyl, C3-12 sykloalkyl, eller aryl-Ci-6 alkyl.